NO20101682L - Gruppe B streptococcus antigener - Google Patents

Gruppe B streptococcus antigener

Info

Publication number
NO20101682L
NO20101682L NO20101682A NO20101682A NO20101682L NO 20101682 L NO20101682 L NO 20101682L NO 20101682 A NO20101682 A NO 20101682A NO 20101682 A NO20101682 A NO 20101682A NO 20101682 L NO20101682 L NO 20101682L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
seq
polynucleotide
stated
polypeptide
animal
Prior art date
Application number
NO20101682A
Other languages
English (en)
Inventor
Bernard Brodeur
Clement Rioux
Martine Boyer
Isabelle Charlebois
Josee Hamel
Dennis Martin
Original Assignee
Id Biomedical Corp Quebec
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Publication of NO20101682L publication Critical patent/NO20101682L/no
Application filed by Id Biomedical Corp Quebec filed Critical Id Biomedical Corp Quebec

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K14/00Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K14/00Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • C07K14/195Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from bacteria
    • C07K14/315Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from bacteria from Streptococcus (G), e.g. Enterococci
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/04Antibacterial agents
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00Drugs for immunological or allergic disorders
    • A61P37/02Immunomodulators
    • A61P37/04Immunostimulants
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Gastroenterology & Hepatology (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Communicable Diseases (AREA)
  • Oncology (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Micro-Organisms Or Cultivation Processes Thereof (AREA)
  • Measuring Or Testing Involving Enzymes Or Micro-Organisms (AREA)

Abstract

Gruppe B Streptococcus (GBS) proteiner og polynukleotider som koder for dem er beskrevet. Nevnte proteiner er antigene, og derfor nyttige vaksinekomponenter for profylaksen eller terapi av streptokokkusinfeksjon i dyr. Også beskrevet er rekombinante fremgangsmåter for å fremstille proteinantigenene, så vel som diagnostiseringsassay for å detektere streptokokkbakterieinfeksjon.

Description

Foreliggende oppfinnelse omhandler antigener, mer spesielt proteinantigener av gruppe B Streptokoccus (GBS) bakteriepalogen, som er nyttige som vaksinekomponenter for terapi og/eller profylakse.
Streptokoccus er gram (+) bakterier som er differensiert ved gruppespesifikke karbohydratantigener A via O som finnes på deres celleoverflate. Streptokoccusgrupper blir videre skilt ved typespesifikk kapselpolysakkarid antigener. Flere serumtyper har blitt identifisert for gruppen B Streptokoccus (GBS): Ia, Ib, II, III, IV, V, VI, VII og VIII. GBS inneholder også antigenproteiner kjent som «C-proteiner» (alfa, beta, gamma og delta) der noen av disse har blitt klonet.
Til tross for at GBS er en vanlig komponent i den normale human vaginale og kolonfloraen, har dette patogenet lenge vært kjent som en viktig årsak til neonatal sepsis og meningitt, sent-startet meningitt i nyfødte, post partum endometritt, så vel som mastitt i meieribuskap. Vordende mødre som blir eksponert for GBS har risiko for post partum infeksjon, og kan overføre infeksjonen til sitt barn når barnet passerer gjennom fødselskanalen. Selv om organismen er sensitiv for antibiotika, resulterer den høye angrepshastigheten og raske starten på sepsis i nyfødte, og meningitt i barn, i høy sykelighet og dødelighet.
For å finne en vaksine som kan beskytte individer fra GBS infeksjon, har forskere vendt seg mot de typespesifikke antigenene. Uheldigvis har disse polysakkaridene vist seg å være lite immunogene i mennesker, og er begrenset til den spesielle serumtypen som polysakkaridene opprinner fra. Videre utløser kapselpolysakkarid en T celle uavhengig respons, det vil si ingen IgG produksjon. Følgelig er kapselpolysakkaridantigener ikke passende som en vaksinekomponent for beskyttelse mot GBS infeksjon.
Andre har fokusert på C-protein betaantigenet som viser immunogene egenskaper i mus og kaninmodeller. Dette proteinet ble funnet å være upassende som en menneskelig vaksine som følge av sin uønskede egenskap ved å interagere med høy affinitet og på en ikke-immunogen måte med Fc regionen til human IgA. Det C-protein alfaantigenet er sjeldent i type III serumtyper i GBS, som er den serumtypen som er ansvarlig for de fleste GBS medierte tilstander, og er derfor til liten nytte som en vaksinekomponent.
Derfor gjenstår det et umøtt behov for GBS antigener som kan bli benyttet som vaksinekomponenter for profylaksen og/eller terapien ved GBS infeksjon.
I henhold til et aspekt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse et isolert polynukleotid som koder for et polypeptid som har minst 70 % identitet til et annet polypeptid, som omfatter en sekvens valgt fra gruppen som består av : SEKV. ID NR.: 2, SEKV. ID NR.: 3, SEKV. ID NR.: 4, SEKV. ID NR.: 5, SEKV. ID NR.: 6, SEKV. ID NR.: 8, SEKV. ID NR.: 9, SEKV. ID NR.: 10, SEKV. ID NR.: 11, SEKV. ID NR.: 12, SEKV. ID NR.: 14, SEKV. ID NR.: 15, SEKV. ID NR.: 16, SEKV. ID NR.: 17, SEKV. ID NR.: 18, SEKV. ID NR.: 19, SEKV. ID NR.: 20, SEKV. ID NR.: 21, SEKV. ID NR.: 23, SEKV. ID NR.: 24, SEKV. ID NR.: 25, SEKV. ID NR.: 26, SEKV. ID NR.: 28, SEKV. ID NR.: 29, SEKV. ID NR.: 30, SEKV. ID NR.: 31, SEKV. ID NR.: 33, SEKV. ID NR.: 34, SEKV. ID NR.: 35, SEKV. ID NR.: 36, SEKV. ID NR.: 38, SEKV. ID NR.: 39, SEKV. ID NR.: 40, SEKV. ID NR.: 41 og SEKV. ID NR.: 44 eller fragmenter, analoger eller derivater derav.
I andre aspekter tilveiebringes vektorer som omfatter polynukleotider i henhold til oppfinnelsen som er operabelt koblet til en ekspresjonskontrollregion, så vel som vertsceller transfektert med nevnte vektorer, og fremgangsmåter for å fremstille polypeptider som omfatter å dyrke nevnte vertsceller under forhold som er passende for ekspresjon.
I enda et annet aspekt, tilveiebringes nye polypeptider kodet av polynukleotider som angitt i foreliggende oppfinnelse.
KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE.
Figur la er DNA sekvensen til klon 1 (SEKV. ID NR.: 1) med korresponderende aminosyresekvenser for åpne leserammer;
figur lb er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 2;
figur lc er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 3;
figur ld er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 4;
figur le er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 5;
figur lf er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 6;
Figur 2a er DNA sekvensen til klon 2 (SEKV. ID NR.: 7) med korresponderende aminosyresekvenser for åpne leserammer;
figur 2b er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 8;
figur 2c er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 9;
figur 2d er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 10;
figur 2e er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 11;
figur 2f er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 12;
Figur 3a er DNA sekvensen til klon 3 (SEKV. ID NR.: 13) med korresponderende aminosyresekvenser for åpne leserammer;
figur 3b er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 14;
figur 3c er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 15;
figur 3d er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 16;
figur 3e er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 17;
figur 3f er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 18;
figur 3g er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 19;
figur 3h er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 20;
figur 3i er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 21;
Figur 4a er DNA sekvensen til klon 4 (SEKV. ID NR.: 22) med korresponderende aminosyresekvenser for åpne leserammer;
figur 4b er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 23;
figur 4c er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 24;
figur 4d er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 25;
figur 4e er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 26;
Figur 5a er DNA sekvensen til klon 5 (SEKV. ID NR.: 27) med korresponderende aminosyresekvenser for åpne leserammer;
figur 5b er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 28;
figur 5c er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 29;
figur 5d er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 30;
figur 5e er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 31;
Figur 6a er DNA sekvensen til klon 6 (SEKV. ID NR.: 32);
figur 6b er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 33;
figur 6c er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 34;
figur 6d er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 35;
figur 6e er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 36;
Figur 7a er DNA sekvensen til klon 7 (SEKV. ID NR.: 37);
figur 7b er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 38;
figur 7c er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 39;
figur 7d er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 40;
figur 7e er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 41; Figur 8 er DNA sekvensen til en del av klon 7 inkludert en signalsekvens (SEKV. ID NR.: 42); Figur 9 er DNA sekvensen til en del av klon 7 uten en signalsekvens (SEKV. ID. NR.: 43);
figur 9A er aminosyresekvensen SEKV. ID NR.: 44;
Figur 10 representerer distribusjonen av anti-GBS ELISA titer i serum fra CD-1 mus immunisert med rekombinant GBS protein som korresponderer til SEKV. ID NR.: 39.
Foreliggende oppfinnelse omhandler nye antigene polypeptider av gruppe B streptokokkus (GBS)karakterisert vedaminosyresekvensen valgt fra gruppen som består av: SEKV. ID NR.: 2, SEKV. ID NR.: 3, SEKV. ID NR.: 4, SEKV. ID NR.: 5, SEKV. ID NR.: 6, SEKV. ID NR.: 8, SEKV. ID NR.: 9, SEKV. ID NR.: 10, SEKV. ID NR.: 11, SEKV. ID NR.: 12, SEKV. ID NR.: 14, SEKV. ID NR.: 15, SEKV. ID NR.: 16, SEKV. ID NR.: 17, SEKV. ID NR.: 18, SEKV. ID NR.: 19, SEKV. ID NR.: 20, SEKV. ID NR.: 21, SEKV. ID NR.: 23, SEKV. ID NR.: 24, SEKV. ID NR.: 25, SEKV. ID NR.: 26, SEKV. ID NR.: 28, SEKV. ID NR.: 29, SEKV. ID NR.: 30, SEKV. ID NR.: 31, SEKV. ID NR.: 33, SEKV. ID NR.: 34, SEKV. ID NR.: 35, SEKV. ID NR.: 36, SEKV. ID NR.: 38, SEKV. ID NR.: 39, SEKV. ID NR.: 40, SEKV. ID NR.: 41 og SEKV. ID NR.: 44 eller fragmenter, analoger eller derivater derav.
En foretrukket utforming av oppfinnelsen inkluderer SEKV. ID NR.: 39 og SEKV. ID NR.: 44.
En videre foretrukket utforming av oppfinnelsen er SEKV. ID NR.: 39.
En videre foretrukket utforming av oppfinnelsen er SEKV. ID NR.: 44.
Som benyttet heri inkluderer «fragmenter», «derivater» eller «analoger» av polypeptidene i henhold til oppfinnelsen, de polypeptidene der en eller flere av aminosyrerestene er substituert med en konservert eller ikke-konservert aminosyrerest (fortrinnsvis konservert), og som kan være naturlig eller ikke-naturlig.
Begrepet «fragmenter», «derivater» eller «analoger» av polypeptider i henhold til den foreliggende oppfinnelsen inkluderer også polypeptider som er modifisert ved addisjon, delesjon, substitusjon av aminosyrer, gitt at polypeptidene beholder kapasiteten til å indusere en immunrespons.
Med begrepet «konservert aminosyre» menes en substitusjon av en eller flere aminosyrer for en annen, der den antigene determinanten (inkludert dens sekundære struktur og hydropatiske natur) til et gitt antigen er fullstendig eller delvis konservert til tross for substitusjonen.
For eksempel kan en eller flere aminosyrerester inni sekvensen være substituert av en annen aminosyre med en lignende polaritet, som virker som en funksjonell ekvivalent, og resulterer i en stille endring. Substituenter for en aminosyre inni sekvensen kan bli valgt fra andre medlemmer av klassen som aminosyren tilhører. For eksempel inkluderer de ikke-polare (hydrofobe) aminosyrene alanin, leucin, isoleucin, valin, prolin, fenylalanin, tryptofan og metionin. De polare nøytrale aminosyrene inkluderer glycin, serin, treonin, cystein, tyrosin, åspargin og glutamin. De positivt ladede (basiske) aminosyrene inkluderer argenin, lysin og histidin. De negativt ladede (sure) aminosyrene inkluderer aspartatsyre og glutamatsyre.
Fortrinnsvis vil derivater og analoger av polypeptider i henhold til foreliggende oppfinnelse ha omkring 70 % identitet med de sekvensene som er illustrert i figurene, eller fragmentene derav. Det vil si at 70 % av restene er de like. Mer fortrinnsvis har polypeptidene mer enn 95 % homologi. I en annen foretrukket utforming vil derivatene og analogene til polypeptidene i henhold til foreliggende oppfinnelse ha mindre enn omkring 20 aminosyrerestsubstitusjoner, modifikasjoner eller delesjoner, og mer fortrinnsvis mindre enn 10. Foretrukne substitusjoner er de som er kjent i faget som konserverte, det vil si de substituerte restene deler fysiske eller kjemiske egenskaper så som hydrofobisitet, størrelse, ladning eller funksjonelle grupper.
Videre kan det i de situasjonene der aminosyreregioner blir funnet å være polymorfe, være ønskelig å variere en eller flere spesielle aminosyrer for mer effektivt å etterligne de ulike epitopene til de forskjellige GBS stammene.
Også inkludert er polypeptider som har fusjonert derpå andre forbindelser som endrer polypeptidenes biologiske eller farmakologiske egenskaper, det vil si polyetylenglykol (PEG) for å øke halveringstiden; ledende (leader) eller sekretoriske aminosyresekvenser for å forenkle rensingen; prepro- og pro-sekvenser; og (poly) sakkarider.
Videre kan polypeptidene i den foreliggende oppfinnelsen bli modifisert ved terminal -NH2acylering (for eksempel ved acetylering eller
tioglykolsyreamidering, terminal karboksyamidering, for eksempel med ammoniakk eller metylamin) for å tilveiebringe stabilitet, økt hydrofobisitet for kobling eller binding til et støtte- eller annet molekyl.
Betraktet er også hetero- og homopolypeptidmultimerer og polypeptidfragmentene, analoger og derivater. Disse polymere formene inkluderer for eksempel et eller flere polypeptider som har blitt krysskoblet med krysskoblere så som avidin/biotin, gluteraldehyd eller dimetylsuperimidat. Slike polymere former inkluderer også polypeptider som inneholder to eller flere tandem eller inverterte tilstøtende sekvenser, dannet fra multicistroniske mRNA'er generert ved rekombinant DNA teknologi. Fortrinnsvis vil et fragment, analog eller derivat av et polypetid i henhold til den foreliggende oppfinnelsen inneholde minst en antigen region, det vil si minst en epitope.
For å oppnå dannelsen av antigene polymerer (det vil si syntetiske multimerer) må det benyttes polypeptider som har bishalogensubstituerte acetylgrupper, nitroarylhalider eller lignende, der reagensene er spesifikke for tiogrupper. Derfor kan koblingen mellom to merkaptogrupper på de forskjellige peptidene være en enkelbinding, eller kan bestå av en koblingsgruppe på minst to, vanligvis minst fire, og ikke mer enn 16, men vanligvis ikke mer enn 14, karbonatomer.
I en spesiell utforming inneholder polypeptidfragmenter, analoger og derivater i henhold til den foreliggende oppfinnelsen, ikke en metionin (Met) startaminosyre. Fortrinnsvis vil polypeptider ikke inkorporere en leder eller sekretorisk sekvens (signalsekvens). Signaldelen av et polypeptid i henhold til den foreliggende oppfinnelsen kan bli bestemt i henhold til etablerte molekylærbiologiske teknikker. Generelt kan polypeptidet av interesse bli isolert fra en GBS kultur og deretter sekvensert for å bestemme den innledende aminosyren til det modne proteinet, og derfor sekvensen til det modne polypeptidet.
I henhold til et annet aspekt tilveiebringes vaksinesammensetninger som omfatter et eller flere GBS polypeptider i henhold til oppfinnelsen, i en tilblanding med et farmasøytisk akseptabelt bærerfortynningsmiddel eller adjuvans.
Passende adjuvanser inkluderer oljer, det vil si Freund's komplette eller ukomplette adjuvans; salter, det vil si A1K(S04)2, AlNa(S04)2, A1NH4(S04)2, Al(OH)3, A1P04, silica, kaolin; saponinderivat; karbon polynukleotider, det vil si poly IC og poly AU, og også detoksifisert koleratoksin (CTB) og E. coli varmelabilt toksin for induksjon av slimhinneimmunitet. Foretrukne adjuvanser inkluderer QuilA™, Alhydrogel™ og Adjuphos™. Vaksiner i henhold til den foreliggende oppfinnelsen kan bli administrert parenteralt ved injeksjon, rask infusjon, nasofaryngeal absorpsjon, hudabsorpsjon eller munnhule eller oral.
Vaksinesammensetninger i henhold til den foreliggende oppfinnelsen blir benyttet for behandlingen eller profylakse av streptokokkinfeksjon og/eller sykdommer og symptomer mediert av streptokokkusinfeksjon, spesielt gruppe A Streptokoccus (pyogener), gruppe B Streptokoccus (GBS eller agalasitiae), dysgalasitiae, uberis, nokardia, så vel som Stafylokoccus aureus. Generell informasjon om Streptokoccus er tilgjengelig i Manual of Clinical Microbiology av P. R. Murray et al. (1995, 6. utgave, ASM Press, Washington, D.C). Mer spesielt gruppe B Streptokoccus, agalasitiae. I en spesiell utforming blir vaksiner administrert til personer med risiko for GBS infeksjon, så som gravide kvinner og nyfødte for sepsis, meningitt og lungebetennelse, så vel som immunkompromitterte personer så som de med diabetes, leversykdommer eller kreft. Vaksiner kan også ha veterinær anvendelse så som for behandlingen av mastitt i kveg, som er mediert av de ovennevnte bakteriene, så vel som E. coli.
Vaksinen i henhold til den foreliggende oppfinnelsen kan også bli benyttet i produksjonen av et medikament som benyttes til behandlingen eller profylaksen av streptokokkinfeksjon og/eller sykdommer og symptomer mediert av streptokokkinfeksjon, spesielt gruppe A Streptokoccus (pyogener), gruppe B Streptokoccus (GBS eller agalsitiae), dysgalasitiae, uberis, nokardia så vel som Stafylokoccus aureus. Mer spesielt gruppe B Streptokoccus, agalasitiae.
Vaksinesammensetninger er fortrinnsvis i enhetsdose form på omkring 0, 001 til 100 u,g/kg (antigen/kroppsvekt), og mer fortrinnsvis 0, 01 til 10 u-g/kg og mest fortrinnsvis 0, 1 til 1 u.g/kg, 1 til 3 ganger med et intervall på omkring 1 til 12 uker intervaller mellom immuniseringer, og mer fortrinnsvis 1 til 6 uker.
I henhold til et annet aspekt, tilveiebringes polynukleotider som koder for polypeptider fra gruppe B Streptokoccus (GBS)karakterisert vedaminosyresekvensen valgt fra gruppen som består av: SEKV. ID NR.: 2, SEKV. ID NR.: 3, SEKV. ID NR.: 4, SEKV. ID NR.: 5, SEKV. ID NR.: 6, SEKV. ID NR.: 8, SEKV. ID NR.: 9, SEKV. ID NR.: 10, SEKV. ID NR.: 11, SEKV. ID NR.: 12, SEKV. ID NR.: 14, SEKV. ID NR.: 15, SEKV. ID NR.: 16, SEKV. ID NR.: 17, SEKV. ID NR.: 18, SEKV. ID NR.: 19, SEKV. ID NR.: 20, SEKV. ID NR.: 21, SEKV. ID NR.: 23, SEKV. ID NR.: 24, SEKV. ID NR.: 25, SEKV. ID NR.: 26, SEKV. ID NR.: 28, SEKV. ID NR.: 29, SEKV. ID NR.: 30, SEKV. ID NR.: 31, SEKV. ID NR.: 33, SEKV. ID NR.: 34, SEKV. ID NR.: 35, SEKV. ID NR.: 36, SEKV. ID NR.: 38, SEKV. ID NR.: 39, SEKV. ID NR.: 40, SEKV. ID NR.: 41 og SEKV. ID NR.: 44 eller fragmenter, analoger eller derivater derav.
Foretrukne polynukleotider er de illustrert i figurer la (SEKV. ID NR.: 1), 2a (SEKV. ID NR.: 7), 3a (SEKV. ID NR.: 13), 4a (SEKV. ID NR.: 22), 5a (SEKV. ID NR.: 27), 6a (SEKV. ID NR.: 32), 7a (SEKV. ID NR.: 37), 8 (SEKV. ID NR.: 42) og 9 (SEKV. ID NR.: 43) som korresponderer til de åpne leserammene, som koder for polypeptider i henhold til oppfinnelsen.
Foretrukne polynukleotider er de illustrert i figurer la (SEKV. ID NR.: 1), 2a (SEKV. ID NR.: 7), 3a (SEKV. ID NR.: 13), 4a (SEKV. ID NR.: 22), 5a (SEKV. ID NR.: 27), 6a (SEKV. ID NR.: 32), 7a (SEKV. ID NR.: 37), 8 (SEKV. ID NR.: 42) og 9 (SEKV. ID NR.: 43) og fragmenter, analoger og derivater derav.
Mer foretrukne polynukleotider i henhold til oppfinnelsen er de illustrert i figurer 7 (SEKV. ID NR.: 37), 8 (SEKV. ID NR.: 42) og 9 (SEKV. ID NR.: 43).
Mest foretrukne polynukleotider i henhold til oppfinnelsen er de illustrert i figurer 8 (SEKV. ID NR.: 42) og 9 (SEKV. ID NR.: 43).
Det skal forstås at polynukleotidsekvensene illustrert i figurene kan bli endret med degenererte kodon, og fremdeles kode for polypeptidene i henhold til oppfinnelsen.
Som en følge av degenereringen av nukleotidkodende sekvenser kan andre polynukleotidsekvenser som koder for i det vesentlige de samme polypeptidene som i den foreliggende oppfinnelsen, bli benyttet i praktiseringen av den foreliggende oppfinnelsen. Disse inkluderer, men er ikke begrenset til, nukleotidsekvenser som er endret ved substitusjonen i forskjellige kodon som koder for de samme aminosyrerestene inni sekvensen, og som derved gir en stille forandring (silent change).
I henhold til dette tilveiebringer foreliggende oppfinnelse videre polynukleotider som hybrididserer til polynukleotidsekvensene heri over beskrevet (eller komplementsekvensene derav) som har 50 %, og fortrinnsvis minst 70 %, identitet mellom sekvenser. Mer fortrinnsvis er polynukleotider hybridiserbare under stringente forhold, det vil si har minst 95 % identitet og mest fortrinnsvis mer enn 97 % identitet.
Med i stand til å hybridisere under stringente forhold, menes sammenføying av et nukleotidsyremolekyl til minst en region på en annen nukleotidsyresekvens (enten som cDNA, mRNA eller genomisk DNA), eller til dens komplementære tråd under standard forhold, for eksempel høy temperatur og/eller lavt saltinnhold, som tenderer til å disfavorisere hybridisering av ikke-komplementære nukleotidsekvenser. En passende protokoll er beskrevet i Maniatis T. et al., Molecular cloning: A Laboratory Manual, Cold Springs Harbor Laboratory, 1982, som herved er inkorporert ved referanse.
I et videre aspekt kan polynukleotider som koder for polypeptider i henhold til foreliggende oppfinnelse, eller fragmenter, analoger eller derivater derav, bli benyttet i en DNA immuniseringsmetode. Det vil si de kan bli inkorporert inn i en vektor som er replikerbar og uttrykkbar ved injeksjon, og derved produserer det antigene polypeptidet in vivo. For eksempel kan polynukleotider bli inkorporert i en plasmidvektor under kontrollen av CMV promotoren som er funksjonell i eukarote celler. Fortrinnsvis blir vektoren injisert intramuskulært.
I henhold til et annet aspekt tilveiebringes en fremgangsmåte for å fremstille polypeptider i henhold til oppfinnelsen ved rekombinante teknikker, ved å uttrykke et polynukleotid som koder for nevnte polypeptid i en vertscelle, og å gjenvinne det uttrykte polypeptidproduktet. Alternativt kan polypeptidene produseres i henhold til etablerte syntetiske kjemiske teknikker, det vil si løsningsfase eller fastfasesyntese av oligopeptider som er ligert for å produsere fullengde polypeptidet (blokkligering).
For rekombinant fremstilling blir vertsceller transfektert med vektorer som koder for polypeptidet, og deretter dyrket i et næringsmedium modifisert på en passende måte for å aktivere promotorer, selektere for transformanter eller oppformere genene. Passende vektorer er de som er levedyktige og replikerbare i den valgte verten, og inkluderer kromosomale-, ikke-kromosomale- og syntetiske DNA sekvenser, for eksempel bakterieplasmider, fag DNA, baculovirus, gjærplasmider, vektorer avledet fra kombinasjoner av plasmider og fag DNA. Polypeptidsekvensen kan bli inkorporert i vektoren på det passende stedet ved å benytte restriksjonsenzymer slik at den blir operabelt koblet til en ekspresjonskontroll region som inneholder en promoter, ribosombindende sete (konsensusregion eller Shine-Dalgarno sekvens), og eventuelt en operator (kontrollelement). Man kan velge individuelle komponenter av ekspresjonskontroll regionen som er passende for en gitt vert, og vektor i henhold til etablerte molekylærbiologiske prinsipper (Sambrook et al. Molecular cloning: A Laboratory Manual, 2. utgave, Cold Spring Harbor, N.Y. 1989 inkorporert heri ved referanse). Passende promoterer inkluderer, men er ikke begrenset til, LTR eller SV40 promoter, E. coli lac, tac eller trp promotorer og fag lambda Pl promoteren. Vektorer vil fortrinnsvis inkorporere et startpunkt for replikasjon så vel som seleksjonsmarkører, det vil si ampicillin resistent gen. Passende bakterievektorer inkluderer pET, pQE70, pQE60, pQE-9, pbs, pDIO fagskript, psiX174, pblueskript SK, pbsks, pNH8A, pNH16a, pNH18A, pNH46A, ptrc99a, pKK223-3, pKK233-3, pDR540, pRIT5 og eukaryote vektorer pBlueBacIII, pWLNEO, pSV2CAT, pOG44, pXTl, pSG, pSVK3, pBPV, pMSG og pSVL. Vertsceller kan være bakterier, det vil si E. coli, Bacillus subtilis, Streptomyces; sopp, det vil si Aspergillus niger, Aspergillus nidulins; gjær, det vil si Saccharomyces eller eukaryot, det vil si CHO, COS.
Ved ekspresjon av polypeptidet i kultur blir cellene vanligvis høstet ved sentrifugering, deretter ødelagt ved fysiske eller kjemiske metoder (dersom det uttrykte polypeptidet ikke skilles ut i mediumet), og det resulterende råekstraktet oppbevart for å isolere polypeptidet av interesse. Rensing av polypeptidet fra dyrkningsmediumet eller lysatet kan oppnås ved etablerte teknikker avhengig av egenskapene til polypeptidet, det vil si ved å benytte ammoniumsulfat eller etanolutfelling, syreekstraksjon, anion eller kation utbyttekromatografi, fosfocellulosekromatografi, hydrofob interaksjonkromatografi, hydroksylapatitkromatografi og lektinkromatografi. Endelig rensing kan bli oppnådd ved å benytte HPLC.
Polypeptidet kan bli uttrykt med eller uten en leder - (leader) eller sekresjonssekvens. I det første tilfellet kan lederen bli fjernet ved å benytte post-translasjonell prosessering (se US 4,431,739; 4,425,437; og 4,338,397 inkorporert heri ved referanse), eller bli kjemisk fjernet etter rensing av det uttrykte polypeptidet.
I henhold til et videre aspekt kan GBS polypeptidene i henhold til den foreliggende oppfinnelsen bli benyttet i en diagnostisk test for streptokokkusinfeksjon, spesielt GBS infeksjon. Flere diagnostiske metoder er mulige, for eksempel å detektere streptokokkorganisme i en biologisk prøve, den følgende prosedyren kan være som følger: a) oppnå en biologisk prøve fra en pasient; b) å inkubere et antistoff eller fragment derav, reaktivt med et GBS polypeptid
i henhold til oppfinnelsen, med den biologiske prøven for å danne en
blanding; og
c) å detektere spesifikt bundet antistoff eller bundet fragment i blandingen som indikerer nærværet av streptokokker.
Alternativt kan en metode for deteksjonen av antistoff spesifikt mot et streptokokkantigen i en biologisk prøve som inneholder, eller antas å inneholde, nevnte antistoff bli utført som følger: a) å isolere en biologisk prøve fra en pasient; b) å inkubere et eller flere GBS polypeptider i henhold til oppfinnelsen, eller fragmenter derav, med den biologiske prøven for å danne en blanding; og c) å detektere spesifikt bundet antigen eller bundet fragment i blandingen som indikerer nærværet av antistoff spesifikt mot streptokokker.
En med kunnskaper i faget vil gjenkjenne at denne diagnostiske testen kan utføres på flere måter, inkludert en immunologisk test så som et enzymkoblet immunosorbent assay (ELISA), et radioimmunoassay eller et lateks agglutineringsassay, i det vesentlige for å bestemme hvorvidt antistoffer spesifikke for proteinet er til stede i en organisme.
DNA sekvensene som koder for polypeptider i henhold til oppfinnelsen kan også bli benyttet for å konstruere DNA prober for anvendelse til å detektere nærværet av streptokokker i en biologisk prøve som antas å inneholde slike bakterier. Deteksjonsmetoden for denne oppfinnelsen omfatter: a) å isolere den biologiske prøven fra en pasient; b) å inkubere en eller flere DNA prober som har en DNA sekvens som koder for et polypeptid i henhold til oppfinnelsen, eller fragmenter derav, med den
biologiske prøven for å danne en blanding; og
c) å detektere spesifikt bundet DNA probe i blandingen som indikerer nærværet av streptokokkbakterier.
DNA probene i den foreliggende oppfinnelsen kan også bli benyttet for å detektere sirkulerende streptokokker, det vil si GBS nukleinsyrer i en prøve, for eksempel ved å benytte en polymerase kjedereaksjon som en metode for å diagnostisere streptokokkinfeksjon. Proben kan være syntetisert ved å benytte tradisjonelle teknikker og kan bli immobilisert på en fast fase, eller kan bli merket med et detekterbart merke. En foretrukket DNA probe for denne applikasjonen er en oligomer som har en sekvens komplementær til minst omkring 6 tilstøtende nukleotider til GBS polypeptidene i henhold til oppfinnelsen.
En annen diagnostisk metode for deteksjonen av streptokokker i en pasient omfatter: a) å merke et antistoff som er reaktivt med et polypeptid i henhold til oppfinnelsen eller fragment derav med et detekterbart merke; b) å administrere det merkede antistoffet eller merkede fragmentet til pasienten; og c) å detektere spesifikt bundet merket antistoff eller merket fragment i pasienten, som indikerer nærværet av streptokokker.
Et ytterligere aspekt ved oppfinnelsen er anvendelsen av GBS polypeptidene i henhold til oppfinnelsen som immunogener for produksjonen av spesifikke antistoffer for diagnostiseringen og spesielt behandlingen av streptokokkusinfeksjon. Passende antistoffer kan bli bestemt ved å benytte passende screeningsmetoder, for eksempel ved å måle evnen til et spesielt antistoff til passivt å beskytte mot streptokokkinfeksjon i en testmodell. Et eksempel på en dyremodell er musemodellen beskrevet i eksemplene heri. Antistoffet kan være et helt antistoff eller et antigenbindende fragment derav, og kan generelt tilhøre enhver immunoglobulinklasse. Antistoffet eller fragmentet kan bli av dyreopprinnelse, spesifikt av pattedyropprinnelse og mer spesifikt av muse-, rotte-eller human opprinnelse. Det kan være et naturlig antistoff eller fragment derav, eller dersom ønsket, et rekombinant antistoff eller antistoff fragment. Begrepet rekombinant antistoff eller antistoff fragment betyr antistoff eller antistoff fragment som er produsert ved å benytte molekylærbiologiske teknikker. Antistoffet eller antistoff fragmentene kan være polyklonale, eller fortrinnsvis monoklonale. Det kan være spesifikt for et antall epitoper assosiert med GBS polypeptidene, men er fortrinnsvis spesifikt for ett.
EKSEMPEL 1 Musemodell for dødelig gruppe B streptokokk (GBS)
infeksjon
Musemodellen for GBS infeksjon er beskrevet i detalj i Lancefield et al (J Exp Med 142: 165-179, 1975). GBS stamme C388/90 (klinisk isolat oppnådd i 1990 fra cefalorasidinvæsken til en pasient som led av meningitt, Children's Hospital of Eastern Ontario, Ottawa, Canada) og NCS246 (National Center for Streptococcus, Provincial Laboratory of Public Health for Northern Alberta, Edmonton, Canada) ble serumtypet som henholdsvis type Ia/c og type II/R.
For å øke virulensen ble GBS stammene C388/90 (serumtype Ia/c) og NCS 246 (serumtype II/R) serielt passert gjennom mus som tidligere beskrevet (Lancefield et al, J Exp Med 142: 165-179, 1975). I korthet ble økningen av virulens monitorert ved å benytte intraperitoneal inokulasjon av seriefortynninger av en subkultur i Todd-Hewitt næringsmedium oppnådd fra enten blodet eller milten til infiserte mus. Etter den siste passasjen ble infiserte blodprøver benyttet for å inokulere Todd-Hewitt næringsmedium. Etter inkubering på 2 timer ved 37°C med 7 % CO2, ble glyserol tilsatt til kulturen til en sluttkonsentrasjon på 10 % (volum/volum). Kulturen ble deretter porsjonert og lagret ved -80°C for anvendelsen i GBS utfordringeksperimenter. Antallet cfu av GBS tilstede i disse frosne prøvene ble bestemt. Bakteriekonsentrasjonen som var nødvendig for å drepe 100 % (LD 100) av de 18 uker gamle musene ble bestemt å være 3, 5 X 10<5>og 1, 1 X 10<5>for henholdsvis GBS stamme C388/90 og NCS246, som korresponderte til en signifikant økning i virulens for begge stammene. LD100 opptegnet før passasjene for disse to stammene var høyere enn IO<9>cfu.
I en bakterieutfordring ble en nylig tint porsjon av en virulent GBS stamme tilpasset til den passende bakterekonsentrasjonen ved å benytte Todd-Hewitt næringsmedium, og 1 ml ble injisert intraperitonealt til hver hunn CD-1 mus. Musene benyttet for de passive beskyttelseseksperimentene var 6 til 8 uker gamle, mens de som ble benyttet for de aktive beskyttelseseksperimentene var omkring 18 uker gamle på utfordringstidspunktet. Alle inokulater ble verifisert ved kolonitellinger. Dyr ble observert for et hvert tegn på infeksjon fire ganger daglig i de første 48 timene etter utfordringen, og deretter daglig i de neste 12 dagene. Ved slutten av perioden ble blodprøver oppnådd fra de overlevende og frosset ved -20° C. Milten oppnådd fra hver mus som overlevde utfordringen ble dyrket for å identifisere mulig gjenværende GBS.
EKSEMPEL 2 Immunisering og beskyttelse i mus med formaldehyd-drepte
hele GBS celler
Formaldehyd-drepte GBS hele celler ble fremstilt i henhold til prosedyrene beskrevet i Lancefield et al. (J Exp Med 142: 165-179, 1975). I korthet ble en overnatt kultur på saueblod agarplater (Quelab Laboratories, Montreal, Canada) av en GBS stamme vasket to ganger i PBS buffer (fosfatbufret saltløsning, pH 7, 2), justert til omkring 3 X 10<9>cfu/ml og inkubert over natt i PBS som inneholdt 0, 3 %
(volum/volum) formaldehyd. Den drepte GBS suspensjonen ble vasket med PBS og holdt frosset ved -80°C.
Hunn CD-1 mus, 6 til 8 uker gamle (Charles River, St-Constant, Québec, Canada) ble injisert subkutant tre ganger med to ukers intervaller med 0, 1 ml av formaldehyd-drepte celler av GBS stamme C388/90 (~6 X IO<7>GBS), eller 0, 1 ml med PBS for kontrollgruppen. Dagen før immuniseringen ble Alhydrogel™
(Superfos Biosector, Fredrikssund, Danmark) i en sluttkonsentrasjon på 0. 14 mg eller 0, 21 mg av Al, tilsatt til disse prepareringene og inkubert over natt ved 4°C med røring. Serumprøver ble oppnådd fra hver mus før starten av immuniseringsprotokollen, og to uker etter den siste injeksjonen. Serum ble frosset ved -20°C.
Åtte mus i hver kontrollgruppe injisert med PBS og gruppen immunisert med formaldehyd-drepte hele celler GBS stamme C388/90 (Ia/c) ble utfordret med 1, 5 X IO<4>cfu av GBS stamme C388/90 (Ia/c) en uke etter den tredje injeksjonen. Alle musene som var immunisert med de formaldehyd-drepte GBS hele cellene overlevde den homologe utfordringen mens, innen 5 dager etter utfordringen, overlevde bare 4 av de 8 musene injisert med PBS infeksjonen. For å øke dødelighetshastigheten i kontrollgruppene, måtte bakteriesuspensjonen bli justert i henhold til alderen på musene på tidspunktet for bakterieutfordring. I påfølgende utfordringseksperimenter, når musene var eldre enn 15 uker, ble bakterieinokulatet øket til konsentrasjoner mellom 3, 0 X 105 og 2, 5 X IO<6>cfu.
I et annet eksperiment ble en gruppe på 12 mus som korresponderte til en kontrollgruppe injisert med PBS, mens en annen gruppe på 12 mus ble injisert med formaldehyd-drepte hele celler av GBS stamme C388/90 (Ia/c). Seks mus fra hver av disse to gruppene ble utfordret med 2, 1 X IO<6>cfu av GBS stammen C388/90 (Ia/c) (tabell 1). Som det første utfordringseksperimentet overlevde alle musene immunisert med GBS stammen C388/90 (Ia/c) den homologe utfordringen. Bare 2 av de 6 musene injisert med PBS overlevde infeksjonen.
De gjenværende 6 musene i begge gruppene ble deretter benyttet en uke senere for å verifisere hvorvidt denne antigene prepareringen kunne overføre kryssbeskyttelse mot stamme NCS246 (II/R) som gir en serologisk distinkt kapsel. Ingen av musene infisert med denne andre GBS stammen overlevde infeksjonen. Det siste resultatet tydet på at det meste av den beskyttende immune responsen indusert av formaldehyd-drepte stamme C388/90 er dirigert mot kapselpolysakkaridet, og at det kunne bli begrenset til stammer av den spesielle serumtypen. Disse resultatene indikerer tydelig at denne spesiell modellen for interaksjon kan bli effektivt benyttet for å studere beskyttelsen som overdras ved vaksinering.
EKSEMPEL 3 Immunisering av kanin med formaldehyd-drepte hele GBS
celler, og passiv beskyttelse i mus
En New Zealand kanin (2, 5 kg, Charles River, St-Constant, Québec, Canada) ble immunisert med formaldehyd-drepte celler av GBS stamme C388/90 (Ia/c) for å oppnå hyperimmunt serum. Denne kaninen ble injisert subkutant tre ganger med tre ukers intervaller med omkring 1,5 IO<9>cfu av formaldehyd-drepte hele celler av GBS stamme C388/90 (Ia/c). Freund's komplette adjuvans (Gibco BRL Life Technologies, Grand Island, New York) ble benyttet som adjuvans for den første immuniseringen, mens Freund's ufullstendige adjuvans (Gibco BRL) ble benyttet for de følgende to injeksjoner. Serumprøver ble oppnådd før starten på immuniseringsprotokollen og to uker etter den siste injeksjonen. Serumet ble frosset ved -20°C.
Evnen til dette spesielle kaninhyperimmuniserte serumet til passivt å beskytte mus mot en dødelig infeksjon med GBS ble også evaluert. Intraperitoneal injeksjon av mus med enten 15 eller 25 ul av hyperimmunt kaninserum 18 timer før utfordringen, beskyttet 4 av 5 mus (80 %) mot infeksjonen. Til sammenligning ble overlevelsesrater på mindre enn 20 % registrert for mus i kontrollgruppen injisert med PBS eller serum oppnådd fra en kanin immunisert med meningokokk ytre membranpreparering. Dette resultatet indikerer tydelig at immuniseringen av en annen dyreart med drepte GBS celler kan indusere produksjonen av antistoffer som passivt kan beskytte mus. Dette reagenset vil også bli benyttet for å karakterisere kloner.
EKSEMPEL 4 Rekombinant produksjon av His.Tag-GBS fusjonsprotein Den kodende regionen til et GBS gen ble opp formert ved PCR (DNA Thermal Cycler GeneAmp PCR system 2400 Perkin Eimer, San Jose, CA) fra det genomiske DNA'et til GBS stamme C388/90 (Ia/c), ved å benytte oligoer som inneholdt baseekstensjoner for addisjonen av restriksjonssetene til henholdsvis Bglll (AGATCT) og Hindlll (AAGCTT). PCR produktet ble renset fra agarosegel ved å benytte et Qiaex II gel ekstraksjonssett fra Qiagen (Chatsworth, CA), fordøyd med restriksjonsenzymer Bglll og Hindlll (Pharmacia Canada Inc. Baie d'Urfe, Canada) og ekstrahert med fenoLkloroform før etanolutfelling. pET-32b (+) vektoren (Novagen, Madison, WI) som inneholdt tioredoksin-His.Tag sekvensen ble fordøyd med restriksjonsenzymene Bglll og Hindlll, ekstrahert med fenol:kloroform, og deretter etanolutfelt. Det Bglll-Hindlll genomisk DNA fragmentet ble ligert til Bglll-Hindlll pET-32b (+) vektoren for å danne den kodende sekvensen for tioredoksin-His.Tag-GBS fusjonsproteinet, hvis gen var under kontroll av T7 promoteren. De ligerte produktene ble transformert inn i E. coli stamme XLI Blue MRF' (A(mcrA)183A(mcrCB-hsdSMR-mrr)173 endAl supE44thi-l recAl gyrA96 relAl lac [F'proAB lacI<q>ZAM15TnlO (Tet<r>)]<c>) (Stratagene, La Jolla, CA) i henhold til metoden til Simanis (Hanahan, D. DNA Cloning, 1985, D.M. Glover (red.), PP-109-135). Det rekombinante pET plasmidet ble renset ved å benytte et Qiagen sett (Qiagen, Chatsworth, CA), og nuklotidsekvensen til DNA innskuddet ble verifisert ved DNA sekvensering (Taq Dye Deoxy Terminator Cycle Sequencing kit, ABI, Foster City, CA). Det rekombinante pET plasmidet ble transformert ved elektroporering (Gene Pulser II apparat, BIO-RAD Labs, Mississauga, Canada) inn i E. coli stamme AD494 (DE3) (Aara leu7697 AlacX74 AphoA PvuII phoR AmalF3 F' [lac<+>(lacl<q>) pro] trxB: :Kan (DE3)) (Novagen, Madison, WI). I denne stammen med E. Coli er T7 promoteren, som kontrollerer ekspresjon av fusjonsproteinet, spesifikt gjenkjent av T7 RNA polymerasen (tilstede på X,DE3 profagen), hvis gen er under kontrollen av lac promoteren som er induserbar av isopropyl-P-D-tio-galaktopyranosid (IPTG).
Transformanten AD494 (DE3)/rpET ble dyrket ved 37°C med bevegelse ved 250 rpm i LB næringsmedium (pepton lOg/1, gjærekstrakt 5g/l NaCl 1 Og/l) som inneholdt 100 u.g med ampicillin (Sigma-Aldrich Canada Ltd., Oakville, Canada) pr. ml. inntil A6oonådde en verdi på 0, 6. For å indusere produksjonen av tioredoksin-His.Tag-GBS fusjonsproteinet ble cellene inkubert i ytterligere 2 timer i nærværet av IPTG ved en sluttkonsentrasjon på 1 mM. Bakteriecellene ble høstet ved sentrifugering.
Det rekombinante fusjonsproteinet produsert av AD494 (DE3)/rpET32 ved IPTG induksjon i 2 timer, ble delvis oppnådd som uløselige inklusjonslegemer som ble renset fra endogene E. coli proteiner ved isoleringen av uløselige aggregater (Gerlach, G.F. et al 1992, Infect. Immun. 60:892). Induserte celler fra en 500 ml kultur ble resuspendert i 20 ml med 25 % sukkrose-50 mM Tris-HCl buffer (pH 8, 0) og frosset ved -70°C. Lysering av celler i tint suspensjon ble oppnådd ved tilsetningen av 5 ml av en løsning av lysozym (10mg/ml) i 250 mM Tris-HCl buffer (pH 8, 0), etterfulgt av en inkubering på 10 til 15 minutter på is, og tilsetningen av 150 ml med detergentblanding (5 deler med 20 ml Tris-HCl buffer [pH 7, 4] -300 mM NaCl-2 % deoksykolinsyre-2 % Nonidet P-40 og 4 deler med 100 mM Tris-HCl buffer [pH 8] -50 mM EDTA-2 % Triton X-100), etterfulgt av 5 minutters inkubering på is. Ved sonikering ble proteinaggregater høstet ved sentrifugering i 30 min. ved 35 000 X g, og en prøve av den løselige cellulære fraksjonen ble beholdt. De aggregerte proteinene ble løst opp i 6M guanidin hydroklorid. Nærværet av fusjonsproteinet i både de løselige og uløselige fraksjonene ble vist ved Western Blot analyse ved å benytte serumet fra en mus injisert med formaldehyd-drepte celler av GBS stamme C388/90 (Ia/c) som overlevde en bakterieutfordring med den korresponderende GBS stammen. Rensingen av fusjonsproteinet fra den løselige fraksjonen med IPTG-indusert AD494 (DE3)/rpET ble gjort ved affinitetskromatografi basert på egenskapene til His.Tag sekvensen (6 påfølgende histidinrester) til å binde til divalente kationer (Ni ) immobiliert på His.Bind metall gelationharpiks (Novagen, Madison, WI). Rensingsmetoden benyttet er de beskrevet i pET systemmanualen, 6. utgave (Novagen, Madison, WI). I korthet ble cellene som var i en pellet oppnådd fra en 100 ml kultur som var indusert med IPTG, resuspendert i 4 ml med bindingsbuffer (5 mM imidazol-500 mM NaCl-20 mM Tris-HCl pH 7, 9), sonikert og spunnet ved 39 000 X g i 20 minutter for å fjerne rester. Supernatanten ble filtrert (0, 45 um porestørrelsemembran) og avsatt på en kolonne med His.Bind harpiks ekvilibrert i bindingsbuffer. Kolonnen ble deretter vasket med 10 kolonnevolumer av bindingsbuffer etterfulgt av 6 kolonnevolumer med vaskebuffer (20 mM imidazol-500 mM NaCl-20 mM Tris-HCl pH 7, 9). Tioredoksin-His.Tag-GBS fusjonsproteinet ble eluert med elveringsbuffer (IM imidazol-500 mM NaCl-20 mM Tris-HCl pH 7, 9). Fjerningen av saltet og imidazol fra prøven ble gjort ved dialyse mot 3 X 1 liter PBS ved 4°C.
Mengdene av fusjonsprotein oppnådd fra enten de løselige eller uløselige cytoplasmiske fraksjonene av E. coli ble estimert ved Coomassi farging av en natrium dodesylsulfat (SDS)-polyakrylamidgel med seriefortynninger av disse proteinene, og en bovin serumalbumin standard (Pierce Chemical Co. Rockford, 111.).
EKSEMPEL 5 Rekombinant produksjon av GBS protein under kontroll av
lambda Pl promoter
Den DNA kodende regionen til et GBS protein ble innskutt nedstrøms for promoteren X.Plinn i translasjonsvektoren pURV22. Dette plasmidet var avledet fra p629 (George et al, 1987, Bio/Technology 5 : 600) hvorfra den kodende regionen for en del av herpes simpleks virus type I (HSV-1) glykoproteinet (gD-1) ble fjernet, og det ampicillinresistente genet erstattet av en kanamycin kassett oppnådd fra plasmidvektoren pUC4K (Pharmacia Biotech Canada Inc., Baie D'Urfe, Canada). Vektoren inneholdt en kassett med det bakteriofag X cI857 temperatursensitive repressorgenet som den funksjonelle Pr promoteren hadde blitt fjernet fra. Inaktiveringen av cI857 repressoren ved temperaturøkning fra områdene mellom 30-37°C til 37-42°C resulterte i induksjonen av genet under kontrollen av X Pl. Translasjonen av genet ble kontrollert av ribosombindingssetet cro etterfulgt nedstrøms av et Bglll restriksjonssete (AGATCT) og ATG:
ACTAAGGAGGTTAGATCTATG.
Restriksjonsenzymer og T4 DNA ligase ble benyttet i henhold til produsentene (Pharmacia Biotech Canada Inc., Baie D'Urfe, Canada; og New England Biolabs
Ltd., Mississauga, Canada). Agarosegelelektroforese av DNA fragmenter ble utført som beskrevet av Sambrook et al. (Molecular cloning: A laboratory Manual, 1989, Cold Spring Harbor Laboratory Press, N.Y.). Kromosomalt DNA til GBS bakterien ble fremstilt i henhold til prosedyrer beskrevet i Jayarao et al (J. Clin. Microbiol., 1991, 29:2774). DNA oppformeringsreaksjoner ved polymerase kjedereaksjon (PCR) ble gjort ved å benytte DNA Thermal Cycler GeneAmp PCR system 2400 (Perkin Eimer, San Jose, CA). Plasmider benyttet for DNA sekvensering blir renset ved å benytte plasmidsett fra Qiagen (Chatsworth, CA). DNA fragmenter ble renset fra agarosegeler ved å benytte Qiaex II gelekstraksjonssett fra Qiagen (Chatsworth, CA). Plasmidtransformasjoner ble utført ved metoden beskrevet av Hanahan (DNA Cloning, Glover (red.) pp, 109-135, 1985). Sekvenseringen av genomiske DNA inskudd i plasmider ble gjort ved å benytte syntetiske oligonukleotider som var syntetisert ved
oligonukleotidsyntesemodell 394 (Perkin-Elmer Corp., Applied Biosystems Div.
(ABI), Foster City, CA). Sekvenseringsreaksjonene ble utført ved PCR ved å benytte Taq Dye Deoxy Terminator Cycle Sequencing settet (ABI, Foster City, CA), og DNA elektroforese ble utført på automatisert DNA sekvenserer 373A (ABI, Foster City, CA). Samlingen av DNA sekvensene ble gjort ved å benytte programmet Sequencer 3, 0 (Gene Godes Corporation, Ann Arbor, MI). Analyse av DNA sekvensene og deres foreslåtte polypeptider ble utført med programmet Gene Works versjon 2, 45 (Intelligenetics, Inc., Mountain View CA).
Den kodende regionen til GBS genet ble oppformert ved PCR fra GBS stamme C388/90 (Ia/c) genomisk DNA ved å benytte oligenukleotider som inneholdt baseekstensjoner for tilsetningen av restriksjonsseter, henholdsvis Bglll (AGATCT) og Xbal (TCTAGA). PCR produktet ble renset fra agarosegel ved å benytte et Qiaex II gelekstraksjonssett fra Qiagen (Chatsworth, CA), fordøyd med restriksjonsenzymene Bglll og Xbal og ekstrahert med fenol:kloroform før etanolpresipitering. pURV22 vektoren ble fordøyd med restriksjonsenzymene Bglll og Xbal, ekstrahert med fenoLkloroform, og etanolpresipitert. Det Bglll-Xbal genomiske DNA fragmentet ble ligert til Bglll-Xbal pURV22 vektoren, der GBS genet var under kontrollen av A.PL promoteren. De ligerte produktene ble transformert inn i E. coli stamme XLI Blue MRF' (A (mcrA)183A(mcrCB-hdsSMR-mrr)173 endAl supE44 thi-1 recAl gyrA96 relAl lac[F'proAB lacl<q>ZA Ml5 Tnl0(Tet<r>)]°) (Stratagene, La Jolla CA) i henhold til metodene beskrevet i Hanahan, supra. Transformanter som inneholdt plasmider med innskuddet ble identifisert ved analyse av lyserte celler som ble utsatt for elektroforese på agarosegel (Sambrook et al, supra). Det rekombinante pURV22 plasmidet ble renset ved å benytte et Qiagen sett (Qiagen, Chatsworth, CA), og nukletidsekvensen til DNA innskuddet ble verifisert ved DNA sekvensering. Transformanten XLI Blå MRF7rpURV22 ble dyrket ved 34°C med bevegelse ved 250 rpm i LB næringsmedium som inneholdt 50 u.g med kanamycin pr. ml., inntil A600nådde en verdi på 0, 6. For å indusere produksjonen av fusjonsproteinet ble cellene inkubert i ytterligere 4 timer ved 39°C. Bakteriecellene ble høstet ved sentrifugering, resuspendert i prøvebuffer, kokt i 10 minutter og oppbevart ved -20°C.
EKSEMPEL 6 Å subklone GBS proteingenen i CMV plasmid pCMV-GH
Den DNA kodende regionen til et GBS protein ble innskutt i fase nedstrøms for det humane veksthormon (hGH) genet som var under den transkripsjonen kontrollen av cytomegalovirus (CMV) promoteren i plasmidvektoren pCMV-GH (Tang et al, Nature, 1992, 356:152). CMV promoteren er ikke-funksjonell i E. coli celler, men aktiv ved adminstrering av plasmidet i eukaryote celler. Vektoren inkorporerte også det ampicillinresistente genet.
Den kodende regionen til genet ble oppformert ved PCR fra genomisk DNA til GBS stamme C388/90 (Ia/c) ved å benytte oligoene som inneholdt baseekstensjoner for addisjonen av restriksjonssetene Bglll (AGATCT) og Hindlll (AAGCTT). PCR produktet ble renset fra agarosegel ved å benytte et Qiaex II gelekstraksjonssett fra Qiagen (Chatsworth, CA), fordøyd med restriksjonsenzymene Bglll og Hind III, og ekstrahert med fenoLkloroform før etanolpresipitering. pCMV-GH vektoren (laboratoriet til Dr. Stephen A. Johnston, Avdeling for Biokjemi, Universitetet i Texas, Dallas, Texas) som inneholdt det humane veksthormonet for å danne fusjonsproteiner, ble fordøyd med restriksjonsenzymene BamHI og Hindlll, ekstrahert med fenol:kloroform, og etanolpresipitert. Det 1, 3-kb Bglll-Hindlll genomiske DNA fragmentet ble ligert til BamHI-Hindlll pCMV-GH vektoren for å danne hGH-GBS fusjonsproteinet under kontrollen av CMV promoteren. De ligerte produktene ble transformert inn i E. coli stamme DH5cc[<D80 lacZ AMI5 endAl recAl hsdR17 (<r>K"<m>K<+>) supE44 thi-1 X gyrA96 rel Al A(lacZYA-argF)U169] (Gibco BRL, Gaithersburg, MD) i henhold til metodene beskrevet av Hanahan, supra. Transformanter som inneholdt plasmider med innskuddet ble identifisert ved analyse av lyserte celler utsatt for elektroforese på agarosegel (Sambrook, J. et al. supra). Det rekombinante pCMV plasmidet ble renset ved å benytte et Qiagen sett (Qiagen, Chatsworth, CA), og nukleotidsekvensen til DNA innskuddet ble verifisert ved DNA sekvensering.
EKSEMPEL 7 Immunologisk aktivitet til GBS protein for GBS utfordring Fire grupper med 12 hunn CD-1 mus (Charles River, St-Constant, Québec, Canada) på 6 til 8 uker ble injisert subkutant tre ganger med tre ukers intervaller med 0, 1 ml av de følgende antigene prepareringene: formaldehyd-drepte celler av GBS stamme C388/90 (~6 X IO<7>cfu), 20 ug med tioredoksin-His.Tag-GBS fusjonsprotein oppnådd fra det uløselige (inklusjonslegemer), eller 20 ug av fusjonsproteinet, affinitetsrenset (nikkelkolonne), fra den løselige cytoplasmiske fraksjonen i E. coli, eller 20 ug med affinitetsrenset (nikkelkolonne) tioredoksin-His.Tag kontrollpolypeptid. 20 ug med QuilA™ (Cedarlane Laboratories Ltd., Hornby, Canada) ble tilsatt til hver antigene preparering som adjuvanser. Serumprøver ble oppnådd fra hver mus før immunisering (PB) og på dagene 20 (TB1), 41 (TB2) og 54 (TB3) under immuniseringsprotokollene. Serum ble frosset ved -20°C.
En økning av ELISA titer ble registrert etter hver injeksjon av fusjonsproteinet, og indikerer en god primærrespons og en økning (boost) av den spesifikke humorale immunresponsen etter hver av den andre og tredje administreringen. Ved slutten av immuniseringsperioden var målene for resiproke ELISA titer 456145 for gruppen immunisert med 20 ug med fusjonsprotein oppnådd fra inklusjonslegemer, sammenlignet med 290133 for gruppen med mus immunisert med proteinet fra løselig fraksjon i E. coli. Det siste resultatet tyder på at proteinet oppnådd fra inklusjonslegemer kan være mer immunogent enn det løselige proteinet. Analyse av museserum i ELISA ved å benytte affinitetsrenset tioredoksin-His.Tag for å belegge plater, viste at ubetydelige antistoff-titer dannes mot tioredoksin-His.Tag delen av fusjonsproteinet. Reaktiviteten til serumet fra mus injisert med det rekombinante fusjonsproteinet ble også testet med ELISA mot formaldehyd-drepte hele celler av GBS stamme C388/90. Antistoffene indusert ved immunisering med rekombinant fusjonsprotein gjenkjente også deres spesifikke epitoper på GBS celler, og indikerer at deres konformasjon er nær nok til det native streptokokkproteinet for å indusere kryssreaktive antistoffer.
For å verifisere hvorvidt immunresponsen indusert ved immunisering kunne beskytte mot GBS infeksjon, ble mus utfordret med 3, 5 X IO<5>cfu av GBS stamme C388/90 (Ia/c), og 1, 2 X IO5 cfu av stamme NSC246 (II/R), resultatene som er illustrert i henholdsvis tabell 3 og 4. Mus immunisert med kontroll tioredoksin-His.Tag peptid ble ikke beskyttet mot utfordring med noen GBS stamme, mens de immunisert med formaldehyd-drepte C388/90 hele celler bare tilveiebragte beskyttelse mot homolog utfordring. Tioredoksin-His.Tag-GBS fusjonsproteinet i henhold til oppfinnelsen beskyttet mus fra utfordring med begge GBS stammene. Blod og miltkultur fra disse musene viste ikke nærværet av noe GBS.
EKSEMPEL 8 Immunisering med rekombinant GBS protein overdrar
beskyttelse mot eksperimentell GBS infeksjon
Dette eksempelet illustrerer beskyttelsen av mus mot dødelig GBS infeksjon ved immunisering med det rekombinante proteinet som korresponderer til SEKV. ID NR.: 39.
Grupper på 10 hunn CD-1 mus (Charles River) ble immunisert subkutant tre ganger med tre ukers intervaller med 20 ug av rekombinant protein renset fra E. coli stamme BLR (Novagen), som hadde i seg den rekombinante pURV22 plasmidvektoren som inneholdt GBS genet som korresponderer til SEKV. ID NR.: 42, i nærvær av 20 ug av QuilA™ adjuvans (Cedarlane Laboratories Ltd, Hornby, Canada) eller, som kontroll, med QuilA™ adjuvans alene, i PBS. Blodprøver ble samlet fra den orbitale sinus på dag 1, 22 og 43 før hver immunisering, og 14 dager (dag 57) etter den tredje injeksjonen. En uke senere ble musene utfordret med omkring IO<4>til IO6 cfu av ulike virulente GBS stammer. Prøver av GBS utfordringsinokulatet ble platet på TSA/5 % saueblod agarplater for å bestemme cfu, og for å verifisere utfordringsdosen. Dødsfall ble registrert i en periode på 14 dager, og på dag 14 etter utfordringen, de overlevende musene ble ofret og blod og milt ble testet for nærværet av GBS organismer. Overlevelsesdataene er vist i tabell 5.
Preutfordringsserum ble analysert for nærværet av antistoffer reaktive med GBS ved standard immunoassay. ELISA og immunoblotanalyser indikerte at immunisering med rekombinant GBS protein produsert i E. coli utløste antistoffer reaktive med både rekombinant og nativt GBS protein. Antistoffrespons mot GBS er beskrevet i eksempel 9.
Alle hemokulturer fra overlevende mus var negative ved dag 14 etter utfordring. Miltkulturer fra overlevende mus var negative, bortsett fra noen få mus fra eksperiment MB-11
EKSEMPEL 9 Vaksinering med det rekombinante GBS proteinet utløser en
immunrespons mot GBS
Grupper på 10 hunn CD-1 mus ble immunisert subkutant med rekombinant GBS protein som korresponderer til SEKV. ID NR.: 39, som beskrevet i eksempel 8. For å vurdere antistoffresponsen til nativt GBS protein ble serum fra blodprøver, som var samlet før immunisering og 14 dager etter den tredje immuniseringen, testet for antistoff reaktivitet med GBS celler ved ELISA, ved å benytte plater belagt med formaldehyd-drepte GBS celler fra type III stamme NCS 954, type Ib stamme ATCC12401, type V stamme NCS 535 eller type VI stamme NCS 9842. Spesifisiteten til de produserte antistoffene for GBS protein ble bekreftet ved Western blot analyser av GBS celleektstrakter og rensede rekombinante antigener. Resultatene vist i figur 10 demonstrerer tydelig at dyr responderte kraftig mot rekombinant GBS protein benyttet som immunogener, med midlere resiproke antistofftiter varierende mellom 12000 og 128000 for serum samlet etter den tredje immuniseringen, avhengig av beleggingsantigenet. Alle preimmune serum var negative når de ble testet ved en fortynning på 1:100. GBS-reaktive antistoffer var detekterbare i serumet til hvert dyr etter en enkelt injeksjon med rekombinant GBS protein.
EKSEMPEL 10 Antigenkonservering av GBS proteinet i henhold til
foreliggende oppfinnelse
Monoklonale antistoffer (MAb'er) spesifikke for GBS proteinet i henhold til den foreliggende oppfinnelsen, ble benyttet for å demonstrere at dette overflateantigenet blir produsert av alle GBS, og at det også er antigenisk godt konservert.
En samling av 68 GBS isolater ble benyttet for å evaluere aktiviteten til de GBS-spesifikke MAb'ene. Disse stammene ble oppnådd fra National Center for Streptokoccus, Provincial Laboratory of Public Health i Nord Alberta, Canada; Centre Hospitalier Universitaire de Quebec, Pavillon CHUL, Quebec, Canada; American Type Culture Collection, USA; Laboratorie de Sante Publique du Quebec, Canada; og Avdeling for infeksjonssykdommer, Children's Hospital and Medical Center, Seattle, USA. Alle 8 MAb'er ble testet mot det følgende panel av stammer: 6 isolater av serumtype Ia eller Ia/c, 3 isolater av serumtype Ib, 4 isolater av serumtype II, 14 isolater av serumtype III, 2 isolater av serumtype IV, 2 isolater av serumtype V, 2 isolater av serumtype VI, 2 isolater av serumtype VII, 1 isolat av serumtype VIII, 10 isolater som ikke var serumtypet, og 3 bovine S. agalactiae
stammer. MAb 3A2 ble også reagert med ytterligere GBS: 9 isolater av serumtype Ia/c og 10 isolater av serumtype V. Stammene ble dyrket overnatt på blod
agarplater ved 37°C i en atmosfære på 5 % CO2. Kulturene ble lagret ved -70°C i hjerteinfusjonsnæringsmedium med 20 % (volum/volum) glyserol.
For å oppnå de GBS proteinspesifikke MAb'ene, ble mus immunisert tre ganger med tre ukers intervaller med 20 ug av renset rekombinant GBS protein ( SEKV. ID NR.: 44) i nærværet av 20 % QuilA™ adjuvans. Hybridomcellelinjer ble generert ved fusjon av miltceller gjenvunnet fra immuniserte mus med den ikke-utskillende SP2/0 myelomcellelinjen som beskrevet tidligere (Hamel, J. et al. 1987. J. Med. Microbiol. 23:163-170). Hybridklon supernatanter ble testet for spesifikk antistoffproduksjon ved ELISA, ved å benytte formaldehyd-inaktivert GBS og renset rekombinant GBS protein (SEKV. ID NR.: 39 eller 44) som beleggende antigen, som tidligere beskrevet (Hamel, J. et al. 1987. J. Med. Microbiol. 23:163-170). Spesifikke hybrider ble klonet ved begrensende fortynninger, ekspandert og frosset i flytende nitrogen. Produksjon av rekombinant GBS protein ble presentert i eksemplene 4 og 5. Renset rekombinant GBS protein eller formaldehyd-inaktivert GBS ble løst opp ved elektroforese ved å benytte det diskontinuerlige buffersystemet til Laemmli som rekommandert av produsenten, og deretter overført til nitrocellulosemembran for Western immunblotting som beskrevet tidligere (Martin et al. 1992. Infect. Immun. 60:2718-2725).
Western immunblottingseksperimenter indikerte tydelig at alle 8 MAb'ene gjenkjente et proteinbånd som korresponderte til det rensede rekombinante GBS proteinet (SEKV. ID NR.: 39). Disse MAb'ene reagerte også med et proteinbånd tilstede i et hvert GBS isolat testet til nå. Reaktiviteten til disse GBS-spesifikke MAb'ene er presentert i tabell 6. Hver MAb reagerte godt med alle 46 GBS. I tillegg gjenkjente disse MAb'ene også den 3 S. agalactiae stammen av bovin opprinnelse som var testet. MAb 3A2 gjenkjente også 19 GBS; 9 isolater av serumtype Ia/c og 10 av serumtype V. De andre MAb'ene ble ikke testet mot disse ytterligere stammene.
Disse resultatene demonstrerte at GBS proteinet (SEKV. ID NR.: 39) ble produsert av alle de 65 GBS, og de 3 S. agalactiae stammene av bovin opprinnelse som er testet til nå. Mer viktig demonstrerer disse resultatene tydelig at epitopene som gjenkjennes av disse 8 GBS-spesifikke MAb'ene var distribuert i utstrakt grad, og konservert blant GBS. Disse resultatene indikerer også at disse epitopene ikke var begrenset til serologisk relaterte isolater, siden representativer for alle kjente GBS serumtyper, inkludert den viktigste sykdomsfremkallende gruppen, ble testet.
I konklusjon demonstrerer dataene presentert i dette eksempelet tydelig at GBS proteinet i henhold til den foreliggende oppfinnelsen blir dannet av alle GBS, og at det antigenmessig sett er godt konservert.

Claims (48)

1. Isolert polyrmkleotid, karakterisert ved at det koder for et polypeptid som har minst 70 % identitet til et annet polypeptid, som har en sekvens valgt fra gruppen som består av: SEKV. ID NR.: 2, SEKV. ID NR.: 3, SEKV. ID NR.: 4, SEKV. ID NR.: 5, SEKV. ID NR.: 6, SEKV. ID NR.: 8, SEKV. ID NR.: 9, SEKV. ID NR.: 10, SEKV. ID NR.: 11, SEKV. ID NR.: 12, SEKV. ID NR.: 14, SEKV. ID NR.: 15, SEKV. ID NR.: 16, SEKV. ID NR.: 18, SEKV. ID NR.: 19, SEKV. ID NR.: 20, SEKV. ID NR.: 23, SEKV. ID NR.: 24, SEKV. ID NR.: 25, SEKV. ID NR.: 26, SEKV. ID NR.: 28, SEKV. ID NR.: 29, SEKV. ID NR.: 30, SEKV. ID NR.: 31, SEKV. ID NR.: 33, SEKV. ID NR.: 34, SEKV. ID NR.: 35, SEKV. ID NR.: 36, SEKV. ID NR.: 38, SEKV. ID NR.: 39, SEKV. ID NR.: 40, SEKV. ID NR.: 41 og SEKV. ID NR.: 44 eller fragmenter, analoger eller derivater derav.
2. Polynukleotid som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte polynukleotid koder for et polypeptid som har minst 95 % identitet til det andre polypeptidet.
3. Isolert polynukleotid, karakterisert ved at det at det koder for et polypeptid som er istand til å generere antistoffer som har bindingsspesifisitet til et polypeptid som har en sekvens valgt fra gruppen som består av: SEKV. ID NR.: 2, SEKV. ID NR.: 3, SEKV. ID NR.: 4, SEKV. ID NR.: 5, SEKV. ID NR.: 6, SEKV. ID NR.: 8, SEKV. ID NR.: 9, SEKV. ID NR.: 10, SEKV. ID NR.: 11, SEKV. ID NR.: 12, SEKV. ID NR.: 14, SEKV. ID NR.: 15, SEKV. ID NR.: 16, SEKV. ID NR.: 18, SEKV. ID NR.: 19, SEKV. ID NR.: 20, SEKV. ID NR.: 23, SEKV. ID NR.: 24, SEKV. ID NR.: 25, SEKV. ID NR.: 26, SEKV. ID NR.: 28, SEKV. ID NR.: 29, SEKV. ID NR.: 30, SEKV. ID NR.: 31, SEKV. ID NR.: 33, SEKV. ID NR.: 34, SEKV. ID NR.: 35, SEKV. ID NR.: 36, SEKV. ID NR.: 38, SEKV. ID NR.: 39, SEKV. ID NR.: 40, SEKV. ID NR.: 41 og SEKV. ID NR.: 44 eller fragmenter, analoger eller derivater derav.
4. Isolert polynukleotid, karakterisert ved at det er komplementært til polynukleotidet som angitt i krav 1.
5. Isolert polynukleotid, karakterisert ved at det er komplementært til polynukleotidet som angitt i krav 3.
6. Polynukleotid som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte polynukleotid er DNA.
7. Polynukleotid som angitt i krav 3, karakterisert ved at nevnte polynukleotid er DNA.
8. Polynukleotid som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte polynukleotid er RNA.
9. Polynukleotid som angitt i krav 3, karakterisert ved at nevnte polynukleotid er DNA.
10. Polynukleotid, karakterisert ved at det hybridiserer under stringente forhold til et annet polynukleotid som har en sekvens valgt fra gruppen som består av: SEKV. ID NR.: 1, SEKV. ID NR.: 2, SEKV. ID NR.: 7, SEKV. ID NR.: 13, SEKN ID NR.: 22, SEKV. ID NR.: 27, SEKV. ID NR.: 32, SEKV. ID NR.: 37, SEKV. II NR.: 42 og SEKV. ID NR.: 43 eller fragmenter, analoger eller derivater derav.
11. Polynukleotid, karakterisert ved at det hybridiserer under stringente forhold til et annet polynukleotid som har en sekvens valgt fra gruppen som består av: SEKV. ID NR.: 37, SEKV. ID NR.: 42 og SEKV. ID NR.: 43.
12. Polynukleotid som angitt i krav 11, karakterisert ved at det hybridiserer under stringente forhold til et annet polynukleotid som har sekvensen SEKV. ID NR.: 37.
13. Polynukleotid som angitt i krav 11, karakterisert ved at det hybridiserer under stringente forhold til et annet polynukleotid som har sekvensen SEKV. ID NR.: 42.
14. Polynukleotid som angitt i krav 11, karakterisert ved at det hybridiserer under stringente forhold til et annet polynukleotid som har sekvensen SEKV. ID NR.: 43.
15. Polynukleotid som angitt i krav 10, karakterisert ved at nevnte polynukleotid har minst 95 % komplementaritet til det andre polynukleotidet.
16. Polynukleotid som angitt i krav 11, karakterisert ved at nevnte polynukleotid har minst 95 % komplementaritet til det andre polynukleotidet.
17. Vektor som inneholder polynukleotidet som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte polynukleotid er operabelt koblet til en ekspresjonskontrollregion.
18. Vektor som inneholder polynukleotidet som angitt i krav 3, karakterisert ved at nevnte polynukleotid er operabelt koblet til en ekspresjonskontrollregion.
19. Vertscelle, karakterisert ved at den er transfektert med vektoren som angitt i krav 17.
20. Vertscelle, karakterisert ved at den er transfektert med vektoren som angitt i krav 18.
21. Fremgangsmåte for å fremstille et polypetid, karakterisert ved at den omfatter å dyrke en vertscelle som angitt i krav 19 under forhold som er passende for ekspresjon av nevnte polypeptid.
22. Fremgangsmåte for å fremstille et polypetid, karakterisert ved at den omfatter å dyrke en vertscelle som angitt i krav 20 under forhold som er passende for ekspresjon av nevnte polypeptid.
23. Isolert polypeptid, karakterisert ved at det har minst 70 % identitet til et annet polypeptid som har en sekvens valgt fra gruppen som består av: SEKV. ID NR.: 2, SEKV. ID NR.: 3, SEKV. ID NR.: 4, SEKV. ID NR.: 5, SEKV. ID NR.: 6, SEKV. ID NR.: 8, SEKV. ID NR.: 9, SEKV. ID NR.: 10, SEKV. ID NR.: 11, SEKV. ID NR.: 12, SEKV. ID NR.: 14, SEKV. ID NR.: 15, SEKV. ID NR.: 16, SEKV. ID NR.: 18, SEKV. ID NR.: 19, SEKV. ID NR.: 20, SEKV. ID NR.: 23, SEKV. ID NR.: 24, SEKV. ID NR.: 25, SEKV. ID NR.: 26, SEKV. ID NR.: 28, SEKV. ID NR.: 29, SEKV. ID NR.: 30, SEKV. ID NR.: 31, SEKV. ID NR.: 33, SEKV. ID NR.: 34, SEKV. ID NR.: 35, SEKV. ID NR.: 36, SEKV. ID NR.: 38, SEKV. ID NR.: 39, SEKV. ID NR.: 40, SEKV. ID NR.: 41 og SEKV. ID NR.: 44 eller fragmenter, analoger eller derivater derav.
24. Isolert polypeptid som angitt i krav 23, karakterisert ved at det har en sekvens i samsvar med SEKV. ID NR.: 39.
25. Isolert polypeptid som angitt i krav 23, karakterisert ved at det har en sekvens i samsvar med SEKV. ID NR.: 44.
26. Isolert, polypeptid, karakterisert ved at det er istand til å generere antistoffer som har bindingsspesifisitet for et annet polypeptid som har en sekvens valgt fra gruppen som består av: SEKV. ID NR.: 2, SEKV. ID NR.: 3, SEKV. ID NR.: 4, SEKV. ID NR.: 5, SEKV. ID NR.: 6, SEKV. ID NR.: 8, SEKV. ID NR.: 9, SEKV. ID NR.: 10, SEKV. ID NR.: 11, SEKV. ID NR.: 12, SEKV. ID NR.: 14, SEKV. ID NR.: 15, SEKV. ID NR.: 16, SEKV. ID NR.: 18, SEKV. ID NR.: 19, SEKV. ID NR.: 20, SEKV. ID NR.: 23, SEKV. ID NR.: 24, SEKV. ID NR.: 25, SEKV. ID NR.: 26, SEKV. ID NR.: 28, SEKV. ID NR.: 29, SEKV. ID NR.: 30, SEKV. ID NR.: 31, SEKV. ID NR.: 33, SEKV. ID NR.: 34, SEKV. ID NR.: 35, SEKV. ID NR.: 36, SEKV. ID NR.: 38, SEKV. ID NR.: 39, SEKV. ID NR.: 40, SEKV. ID NR.: 41 og SEKV. ID NR.: 44 eller fragmenter, analoger eller derivater derav.
27. Isolert polypetid som angitt i krav 26, karakterisert ved at det har en sekvens i samsvar med SEKV. ID NR.: 39.
28. Isolert polypeptid som angitt i krav 25, karakterisert ved at det har en sekvens i samsvar med SEKV. ID NR.: 44.
29. Isolert polypeptid, karakterisert ved at det har en aminosyresekvens valgt fra gruppen som består av: SEKV. ID NR.: 2, SEKV. ID NR.: 3, SEKV. ID NR.: 4, SEKV. ID NR.: 5, SEKV. ID NR.: 6, SEKV. ID NR.: 8, SEKV. ID NR.: 9, SEKV. ID NR.: 10, SEKV. ID NR.: 11, SEKV. ID NR.: 12, SEKV. ID NR.: 14, SEKV. ID NR.: 15, SEKV. ID NR.: 16, SEKV. ID NR.: 18, SEKV. ID NR.: 19, SEKV. ID NR.: 20, SEKV. ID NR.: 23, SEKV. ID NR.: 24, SEKV. ID NR.: 25, SEKV. ID NR.: 26, SEKV. ID NR.: 28, SEKV. ID NR.: 29, SEKV. ID NR.: 30, SEKV. ID NR.: 31, SEKV. ID NR.: 33, SEKV. ID NR.: 34, SEKV. ID NR.: 35, SEKV. ID NR.: 36, SEKV. ID NR.: 38, SEKV. ID NR.: 39, SEKV. ID NR.: 40 og SEKV. ID NR.: 41 eller fragmenter, analoger eller derivater derav.
30. Isolert polypeptid som angitt i krav 29, karakterisert ved at det har en aminosyresekvens i samsvar med SEKV. ID NR.: 39.
31. Isolert polypeptid, karakterisert ved at det har en aminosyresekvens i samsvar med SEKV. ID NR.: 44.
32. Isolert polypeptid som angitt i et hvilket som helst av kravene 29 til 31, karakterisert ved at den N-terminale Met resten er fjernet.
33. Isolert polypeptid som angitt i et hvilket som helst av kravene 29 til 30, karakterisert ved at den sekretoriske aminosyresekvensen er fjernet.
34. Vaksinesammensetning, karakterisert ved at den omfatter et polypeptid som angitt i et hvilket som helst av kravene 23 til 31, og en farmasøytisk akseptabel bærer, fortynningsmiddel eller adjuvans.
35. Vaksinesammensetning, karakterisert ved at den omfatter et polypeptid som angitt i krav 32 og en farmasøytisk akseptabel bærer, fortynningsmiddel eller adjuvans.
36. Vaksinesammensetning, karakterisert ved at den omfatter et polypeptid som angitt i krav 33 og en farmasøytisk akseptabel bærer, fortynningsmiddel eller adjuvans.
37. Fremgangsmåte for terapeutisk eller profylaktisk behandling av streptokokkbakterieinfeksjon i et dyr som er følsomt for streptokokkinfeksjon, karakterisert ved at den omfatter å administrere til nevnte dyr en terapeutisk eller profylaktisk mengde av en sammensetning som angitt i krav 34.
38. Fremgangsmåte for terapeutisk eller profylaktisk behandling av streptokokkbakterieinfeksjon i et dyr som er følsomt for streptokokkinfeksjon, karakterisert ved at den omfatter å administrere til nevnte dyr en terapeutisk eller profylaktisk mengde av en sammensetning som angitt i krav 35.
39. Fremgangsmåte for terapeutisk eller profylaktisk behandling av streptokokkbakterieinfeksjon i et dyr som er følsomt for streptokokkinfeksjon, karakterisert ved at den omfatter å administrere til nevnte dyr en terapeutisk eller profylaktisk mengde av en sammensetning som angitt i krav 36.
40. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 37 til 39, karakterisert ved at nevnte dyr er et kveg.
41. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 37 til 39, karakterisert ved at nevnte dyr er et menneske.
42. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 37 til 39, karakterisert ved at nevnte baktereinfeksjon er valgt fra gruppen som består av gruppe A Streptokoccus og gruppe B Streptokoccus.
43. Fremgangsmåte som angitt i krav 42, karakterisert ved at nevnte bakterieinfeksjon er gruppe B Streptokoccus.
44. Anvendelse av en vaksinesammensetning som angitt i krav 34 for den terapeutiske eller profylaktiske behandlingen av streptokokkbakterieinfeksjon i et dyr som er følsomt for eller infisert med streptokokkinfeksjon, som omfatter å administrere til nevnte dyr en terpeutisk eller profylaktisk mengde av sammensetningen.
45. Anvendelse av en vaksinesammensetning som angitt i et hvilket som helst av kravene 35 til 36, for den terapeutiske eller profylaktiske behandlingen av streptokokkbakterieinfeksjon i et dyr som er følsomt for eller infisert med streptokokkinfeksjon, som omfatter å administrere til nevnte dyr en terpeutisk eller profylaktisk mengde av sammensetningen.
46. Anvendelse av en vaksinesammensetning som angitt i et hvilket som helst av kravene 23 til 31 for produksjonen av en vaksine for den terapeutiske eller profylaktiske behandlingen av en streptokokkbakterieinfeksjon i et dyr som er følsomt for streptokokkinfeksjon, som omfatter å administrere til nevnte dyr en terpeutisk eller profylaktisk mengde av sammensetningen.
47. Anvendelse av en vaksinesammensetning som angitt i krav 32 for produksjonen av en vaksine for den terapeutiske eller profylaktiske behandlingen av streptokokkbakterieinfeksjon i et dyr som er følsomt for streptokokkinfeksjon, som omfatter å administrere til nevnte dyr en terpeutisk eller profylaktisk mengde av sammensetningen.
48. Anvendelse av en vaksinesammensetning som angitt i krav 33 for produksjonen av en vaksine for den terapeutiske eller profylaktiske behandlingen av streptokokkbakterieinfeksjon i et dyr som er følsomt for streptokokkinfeksjon, som omfatter å administrere til nevnte dyr en terpeutisk eller profylaktisk mengde av sammensetningen.
NO20101682A 1998-02-20 2010-11-30 Gruppe B streptococcus antigener NO20101682L (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US7542598P 1998-02-20 1998-02-20
PCT/CA1999/000114 WO1999042588A2 (en) 1998-02-20 1999-02-17 Group b streptococcus antigens

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO20101682L true NO20101682L (no) 2000-10-19

Family

ID=22125658

Family Applications (2)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20004161A NO330491B1 (no) 1998-02-20 2000-08-18 Rekombinant polynukleotid som koder for et polypeptid, eller antigent fragment derav, som indusere en immunrespons som er spesifikk for gruppe B streptococcus, vektor omfattende polynukleotidet, vertscelle transfektert med vektoren, fremgangsmate for fremstilling av polypeptidet, isolert polypeptid, vaksinesammensetning som omfatter polypeptidet,anvendelse av polypeptid ifolge oppfinnelsen for fremstilling av en vaksinesammensetning, isolert antistoff, eller antigenbindende fragment derav, som spesifikt binder til polypeptidet, fremgangsmate for pavisning av gruppe B Streptococcus i en biologisk prove, fremgangsmate for pavisning av et antistoff som spesifikt binder til polypeptidet.
NO20101682A NO20101682L (no) 1998-02-20 2010-11-30 Gruppe B streptococcus antigener

Family Applications Before (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20004161A NO330491B1 (no) 1998-02-20 2000-08-18 Rekombinant polynukleotid som koder for et polypeptid, eller antigent fragment derav, som indusere en immunrespons som er spesifikk for gruppe B streptococcus, vektor omfattende polynukleotidet, vertscelle transfektert med vektoren, fremgangsmate for fremstilling av polypeptidet, isolert polypeptid, vaksinesammensetning som omfatter polypeptidet,anvendelse av polypeptid ifolge oppfinnelsen for fremstilling av en vaksinesammensetning, isolert antistoff, eller antigenbindende fragment derav, som spesifikt binder til polypeptidet, fremgangsmate for pavisning av gruppe B Streptococcus i en biologisk prove, fremgangsmate for pavisning av et antistoff som spesifikt binder til polypeptidet.

Country Status (22)

Country Link
US (4) US20030031682A1 (no)
EP (3) EP1757697A3 (no)
JP (2) JP4637350B2 (no)
KR (1) KR100771148B1 (no)
CN (2) CN1268745C (no)
AP (1) AP2000001886A0 (no)
AT (1) ATE347600T1 (no)
AU (1) AU2505999A (no)
CA (1) CA2321106C (no)
CZ (1) CZ301056B6 (no)
DE (1) DE69934299T2 (no)
EA (1) EA200000860A1 (no)
ES (2) ES2540281T3 (no)
HU (1) HU228497B1 (no)
ID (1) ID27482A (no)
IL (3) IL137921A0 (no)
NO (2) NO330491B1 (no)
NZ (1) NZ529854A (no)
OA (1) OA11686A (no)
TR (1) TR200002437T2 (no)
WO (1) WO1999042588A2 (no)
ZA (1) ZA991325B (no)

Families Citing this family (30)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
KR100771148B1 (ko) 1998-02-20 2007-10-29 아이디 바이오메디칼 코포레이션 그룹 b 스트렙토코커스 항원
CA2337102A1 (en) * 1998-07-27 2000-02-10 Richard William Falla Le Page Nucleic acids and proteins from group b streptococcus
US7098182B2 (en) 1998-07-27 2006-08-29 Microbial Technics Limited Nucleic acids and proteins from group B streptococcus
US6890539B2 (en) 1998-12-22 2005-05-10 Microscience, Ltd. Genes and proteins, and their use
GB0105922D0 (en) * 2001-03-09 2001-04-25 Microscience Ltd Genes and proteins, and their use
WO2000037646A2 (en) 1998-12-22 2000-06-29 Microscience Limited Group b streptococcus proteins, and their use
US7128918B1 (en) 1998-12-23 2006-10-31 Id Biomedical Corporation Streptococcus antigens
WO2001014421A1 (en) * 1999-08-25 2001-03-01 Medimmune, Inc. Homologs of a pneumococcal protein and fragments for vaccines
US6833356B1 (en) 1999-08-25 2004-12-21 Medimmune, Inc. Pneumococcal protein homologs and fragments for vaccines
ES2273861T3 (es) * 2000-06-12 2007-05-16 University Of Saskatchewan Inmunizacion de ganado vacuno lechero con proteina gapc frente a infecciones por streptococcus.
US6833134B2 (en) 2000-06-12 2004-12-21 University Of Saskacthewan Immunization of dairy cattle with GapC protein against Streptococcus infection
EP1734050A3 (en) * 2000-06-12 2012-12-05 University Of Saskatchewan Immunization of dairy cattle with GapC protein against streptococcus infection
US6866855B2 (en) 2000-06-12 2005-03-15 University Of Saskatchewan Immunization of dairy cattle with GapC protein against Streptococcus infection
DK1294771T3 (da) 2000-06-12 2008-12-15 Univ Saskatchewan Kimært GapC-protein fra Streptococcus og anvendelse deraf til vaccinering og diagnosticering
JP4102186B2 (ja) * 2000-10-13 2008-06-18 アイディー バイオメディカル コーポレイション グループbストレプトコッカスのbvh−a2及びbvh−a3抗原
EP2189473A3 (en) 2000-10-27 2010-08-11 Novartis Vaccines and Diagnostics S.r.l. Nucleic and proteins from streptococcus groups A & B
AU2002216863B8 (en) * 2000-12-21 2008-03-20 Id Biomedical Corporation Streptococcus pyogenes antigens and corresponding DNA fragments
FR2824074A1 (fr) * 2001-04-26 2002-10-31 Pasteur Institut Sequence du genome streptococcus agalactiae, application au developpement de vaccins, d'outils de diagnostic, et a l'identification de cibles therapeutiques
ATE543906T1 (de) * 2002-02-11 2012-02-15 Id Biomedical Corp Antigen von streptococcus aus der b-gruppe
GB0210128D0 (en) * 2002-05-02 2002-06-12 Chiron Spa Nucleic acids and proteins from streptococcus groups A & B
US7709009B2 (en) 2003-07-31 2010-05-04 Novartis Vaccines And Diagnostics, Srl Immunogenic compositions for streptococcus pyogenes
US8945589B2 (en) 2003-09-15 2015-02-03 Novartis Vaccines And Diagnostics, Srl Immunogenic compositions for Streptococcus agalactiae
JP2008508320A (ja) 2004-07-29 2008-03-21 カイロン コーポレイション Streptococcusagalactiaeのようなグラム陽性細菌に対する免疫原性組成物
WO2006042027A2 (en) 2004-10-08 2006-04-20 Novartis Vaccines And Diagnostics Inc. Immunogenic and therapeutic compositions for streptococcus pyogenes
WO2006086330A2 (en) * 2005-02-08 2006-08-17 Id Biomedical Corporation Of Quebec C.O.B. As Glaxosmithkline Biologicals North America Pharmaceutical compositions
GB0605247D0 (en) * 2006-03-15 2006-04-26 Chiron Srl Compositions and methods for immunisation
JP5653215B2 (ja) 2007-09-12 2015-01-14 ノバルティス アーゲー Gas57変異体抗原およびgas57抗体
KR20160114196A (ko) 2007-12-21 2016-10-04 노파르티스 아게 스트렙토라이신 o의 돌연변이 형태
CN102304185A (zh) * 2011-09-02 2012-01-04 黑龙江八一农垦大学 预防奶牛乳房炎的融合蛋白sip-trap及制备方法和应用
EP2949340A1 (en) * 2014-05-30 2015-12-02 IDT Biologika GmbH Vaccine composition against Streptococcus suis infection

Family Cites Families (19)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4425437A (en) 1979-11-05 1984-01-10 Genentech, Inc. Microbial polypeptide expression vehicle
US4431739A (en) 1979-11-05 1984-02-14 Genentech, Inc. Transformant bacterial culture capable of expressing heterologous protein
US5302386A (en) 1986-04-16 1994-04-12 Brigham And Women's Hospital, Inc. Bacterial antigens, antibodies, vaccines and methods of manufacture
US5472696A (en) 1988-02-26 1995-12-05 Univ. Of Florida Research Foundation, Inc. Antigen of group B streptococci
US5648241A (en) 1989-09-15 1997-07-15 The General Hospital Corporation Conjugate vaccine against group B streptococcus
US5679768A (en) 1991-02-15 1997-10-21 Uab Research Foundation Epitopic regions of pneumococcal surface protein A
US5225331A (en) 1991-04-25 1993-07-06 National Research Council Of Canada Immunoassay for detecting group b streptococcus
SI0656014T1 (en) 1993-03-19 2003-12-31 Gunnar Lindahl Protein rib, a cell surface protein that confers immunity to many strains of the group b streptococcus; process for purification of the protein, reagent kit and pharmaceutical composition
US5595740A (en) 1994-05-16 1997-01-21 University Of Florida Cloning of non-IgA FC binding forms of the group B streptococcal beta antigens
CA2180261C (en) * 1994-11-01 2003-03-18 Aruto Yoshida Peptide sequence that forms mucin sugar chain and technique for modifying protein to be linked with mucin sugar chain
DE69739981D1 (de) * 1996-10-31 2010-10-14 Human Genome Sciences Inc Streptococcus pneumoniae-Antigene und Impfstoffe
KR100771148B1 (ko) * 1998-02-20 2007-10-29 아이디 바이오메디칼 코포레이션 그룹 b 스트렙토코커스 항원
US6248329B1 (en) * 1998-06-01 2001-06-19 Ramaswamy Chandrashekar Parasitic helminth cuticlin nucleic acid molecules and uses thereof
CA2337102A1 (en) 1998-07-27 2000-02-10 Richard William Falla Le Page Nucleic acids and proteins from group b streptococcus
US6582706B1 (en) 1998-12-21 2003-06-24 Medimmune, Inc. Vaccine compositions comprising Streptococcus pneumoniae polypeptides having selected structural MOTIFS
CA2356836C (en) 1998-12-23 2011-09-13 Shire Biochem Inc. Novel streptococcus antigens
US7128918B1 (en) * 1998-12-23 2006-10-31 Id Biomedical Corporation Streptococcus antigens
GB9921125D0 (en) 1999-09-07 1999-11-10 Microbial Technics Limited Proteins
ATE543906T1 (de) 2002-02-11 2012-02-15 Id Biomedical Corp Antigen von streptococcus aus der b-gruppe

Also Published As

Publication number Publication date
CN1944652A (zh) 2007-04-11
EP2280072A2 (en) 2011-02-02
EP1757697A3 (en) 2007-05-30
NZ529854A (en) 2005-08-26
HUP0102304A3 (en) 2008-03-28
WO1999042588A3 (en) 2000-03-23
JP4637350B2 (ja) 2011-02-23
IL137921A0 (en) 2001-10-31
AP2000001886A0 (en) 2000-09-30
US20030228323A1 (en) 2003-12-11
EA200000860A1 (ru) 2001-10-22
EP2280072A3 (en) 2012-06-06
EP1757697A2 (en) 2007-02-28
TR200002437T2 (tr) 2000-11-21
AU2505999A (en) 1999-09-06
DE69934299T2 (de) 2007-07-05
ID27482A (id) 2001-04-12
IL137921A (en) 2008-06-05
HU228497B1 (en) 2013-03-28
ATE347600T1 (de) 2006-12-15
NO330491B1 (no) 2011-05-02
ZA991325B (en) 1999-08-20
IL190018A0 (en) 2008-08-07
DE69934299D1 (de) 2007-01-18
US8226953B2 (en) 2012-07-24
WO1999042588A2 (en) 1999-08-26
KR20010034518A (ko) 2001-04-25
CN1297482A (zh) 2001-05-30
NO20004161L (no) 2000-10-19
CA2321106A1 (en) 1999-08-26
JP2009242403A (ja) 2009-10-22
CA2321106C (en) 2013-07-23
US7914794B2 (en) 2011-03-29
JP2002507396A (ja) 2002-03-12
US8580262B2 (en) 2013-11-12
CZ20003054A3 (cs) 2001-03-14
US20030031682A1 (en) 2003-02-13
ES2278436T3 (es) 2007-08-01
OA11686A (en) 2005-01-12
ES2540281T3 (es) 2015-07-09
EP1054971B1 (en) 2006-12-06
HUP0102304A1 (hu) 2001-10-28
NO20004161D0 (no) 2000-08-18
EP1054971A2 (en) 2000-11-29
US20130095498A1 (en) 2013-04-18
IL190018A (en) 2011-07-31
US20110182923A1 (en) 2011-07-28
CZ301056B6 (cs) 2009-10-29
KR100771148B1 (ko) 2007-10-29
CN1268745C (zh) 2006-08-09
EP2280072B1 (en) 2015-03-25

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO20101682L (no) Gruppe B streptococcus antigener
EP2261358B1 (en) Novel streptococcus antigen
EP2281891A2 (en) Streptococcus antigens
AU2001270381A1 (en) Streptococcus antigens
US7074415B2 (en) Streptococcus antigens
AU2007200130B2 (en) Group B Streptococcus Antigens
AU2007202175B2 (en) Group B Streptococcus Antigens
EP1950302B1 (en) Streptococcus antigens
CA2424433A1 (en) Bvh-a2 and bvh-a3 antigens of group b streptococcus
MXPA00008111A (en) Group b streptococcus antigens
AU2007207883A1 (en) Streptococcus antigens

Legal Events

Date Code Title Description
FC2A Withdrawal, rejection or dismissal of laid open patent application