NO178822B - Stabilisator for tohjulssykler - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en innretning eller et system som her skal kalles stabilisator, beregnet for anvendelse for tohjulssykler som drives frem av en syklists muskelkraft.

En syklist må ofte stanse og starte opp igjen i byområder på grunn av veikryss, saktegående trafikk, trafikk-korker, veiarbeider og andre hindringer. Stans og hindringer av denne art oppleves ofte for syklister, spesielt i byer og byområder, og faktisk kan det ikke sjelden oppstå tildels farlige situasjoner hvor syklisten må bråstoppe og kan miste balansen.

Under trafikkforhold av denne art må syklisten ved hver full stans sette ned det ene eller begge ben på bakken og i mange tilfeller også helt eller delvis gå av sykkelen. Det sier seg selv at hyppige stans på grunn av trafikken og andre forhold under en sykkeltur kan være til stor ulempe for syklisten, og det ligger også en potensiell fare ved hver slik stans, i og med eventuelt tap av balanse, utålmodig oppførsel som skyldes frustrasjon, irritasjon o.l., og særlig er det risiko for fare dersom trafikksituasjonen omfatter tyngre kjøretøyer.

Konstruksjonen av pedalutrustede tohjulssykler i forhold til syklistens størrelse samsvarer ikke alltid godt, og ofte finner man at syklister benytter sykler hvor ikke setet er regulert riktig i forhold til benlengden, hvorved syklisten enten blir sittende for lavt eller for høyt til å kunne gi effektivt pedaltrykk hhv kunne bli sittende på setet selv om sykkelen er i ro. (Syklene er faktisk slik konstruert at man for å kunne tråkke effektivt på pedalene må regulere setet så høyt at sykkelen må holdes temmelig skrått hvis man med det ene ben helt strukket skal stå på bakken. ) En syklist som må stoppe må følgelig ofte gå av setet og kanskje også sykkelen, og stige på igjen ved start.

Fra den kjente teknikk skal nevnes patentskriftene DE 174152, DE 1294249, NL 15374 og WO 84/00337. Disse patentskrifter viser forskjellige måter å utføre stabilisatorer på, spesielt beregnet for tohjulssykler, idet de tre første patentskrifter særlig gjelder vanlige sykler som drives frem av muskelkraft, Bens det siste patentskrift gjelder motorsykler. De forskjellige Løsninger går ut på å bruke en stabilisatorarm som har minst én frihetsgrad, stabilisatorelementer som er tilkoplet armen Dg/eller sykkelens bakhjul, og en mekanisme som kan bevege stabilisatorarmen og -elementene. Særlig bygger oppfinnelsens stabilisator videre på DE 174152, idet hensikten er å frembringe effektiv stabiliseringsvirkning uten at man som tidligere har måttet ty til temmelig kraftig dimensjonerte stabilisatorarmer og lignende elementer. Videreutviklingen av teknikkens stilling innebærer nå at syklisten ikke bare kan holde seg sittende på sykkelen under stans ved at stabilisatorelementene koples inn, men også bibeholder full styring med håndbetjeningsspakene og kan holde begge hender og styret under hele perioden fra sykkelen stanses og til det er aktuelt å sette den igang igjen. Oppfinnelsens stabilisator er særlig slik at når den er ført til sin helt nedsenkede stilling opptas sykkelens og syklistens samlede vekt av et sentralt montert element i form av en flensrulle og via hjul til bakken, og den kombinerte vekt kommer til å tjene som en motvekt mot horisontale krefter slik at det oppnås god stabilitet også under stopp-perioden. Virkningen er slik at det ikke kommer frem noen driftsmessig forstyrrende belastninger av sykkelrammen, dvs at sidebelastninger ikke behøver opptas av tynnveggede rør. Man vender seg altså ikke til løsningen med å bøte på dette ved å etablere kraftige skinner e.l., og stabilisatoren kan derfor holdes langt lettere, hvilket er viktig i forbindelse med moderne lettvektssykler og slanke rammer.

Med dette som utgangspunkt er det således et mål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en stabilisator for tohjulssykler og som er av den art som det fremgår av innlednin-gen av det etterfølgende patentkrav 1. En slik stabilisator er i form av et tilleggsutstyr for allerede eksisterende tohjulssykler, eller utstyret kan inngå som en del av en sykkel under produksjonen av denne.

Oppfinnelsens stabilisator for tohjulssykler er særlig kjennetegnet ved at stabilisatorelementene omfatter et aksialt sammentrykkbart hjulinngrepselement som er anordnet på tverrbolten, for inngrep med sykkelbakhjulet når stabilisatorarmen er i sin nedsenkede stilling.

Ytterligere særegenheter og fordeler med oppfinnelsens stabilisator vil fremgå av de underordnede patentkrav som følger etter krav 1, og av den nå følgende beskrivelse.

Et viktig trekk ved oppfinnelsen er at siden en stor del av syklistens vekt overføres via.kjøretøyets bakhjul til bakken, overføres også denne del av vekten til stabilisatoren. Dette betyr at armen som bærer stabilisatorelementene bare behøver oppta en mindre del av syklistens vekt og derfor kan være utført i lettere konstruksjon enn hvis hele vekten normalt skulle overføres til bakken via stabilisatorarmen, slik som har vært tilfelle med enkelte tidligere foreslåtte løsninger såsom den vist i patentskriftet DE 174152. Ifølge dette er det anordnet en svingbar arm på hver side av sykkelen, og armene strekker seg skrått ut fra sykkelrammen og bærer en tverrbolt på hvilken det er anordnet relativt fjrntliggende stabilisatorhjul. Ved overføring av vekten til kjøretøyets (dvs. sykkelens)hjul føres også vekten over til stabilisatorelementene nær bakken, slik at kreftene som fremkommer ved sideveis helling o.l. reduseres. Dette skjer altså, ifølge oppfinnelsens konstruksjon og gjør det mulig å bare benytte en enkelt arm i stedet for to slik som ifølge patentskriftet. Stabiliteten og stivheten av stabilisatoren forbedres ved at vekten overføres via en flensforsynt rulle, og sidekrefter kan også overføres mellom rullen og hjulet uten nevneverdig påkjenning av armen.

Fortrinnsvis er armen en fjærspent teleskoparm anordnet for å kunne dreies om bakhjulsakselen. Fjærspenningen kan fremkomme på en eller annen kjent måte ved deformasjon av et elastisk element såsom en solenoidfjær, en gassfjær eller ved å benytte ettergivende materiale i annen form. Alternativt kan armen være ikke-teleskopisk og montert eksentrisk i forhold til bakhjulsakselen, den omfatter da gjerne f jærorganer som gir den ønskede grad av sammentrykkbarhet. Stabilisatoren kan være slik at dens elementer går klar av hjulet i oppløftet tilstand, men hvor en gradvis nedsenkning til kontakt med hjulet finner sted når dette er ønsket, inntil en stor del av vekten av sykkel og syklist opptas av sykkelhjulet, tverrbolten og stabilisatorelementene.

Fortrinnsvis er det slik at når det element som er innrettet for inngrep med hjulets dekk er en flensrulle kan sideinnstillingen av flensene varieres for å passe til forskjellig dekkdimensjon. Alternativt kan forskjellige ruller være tilgjengelige for utskifting.

Fortrinnsvis er stabilisatorelementene hjul slik som ■.-tidligere nevnt, selv om også andre passende lavfriksjons-alternativer såsom ruller etc. kan komme til anvendelse.

Ut fra dette fremgår at en syklist kan sitte komfor-tabelt på setet i samtlige faser av nedbremsing, stans og oppstarting, selv om stansen har en viss varighet. Stabilisatoren hjelper også syklisten til å ha full balansekontroll mens styret holdes med begge hender og eventuelt håndbremsehåndtak betjenes, og samtidig kan begge føtter holdes på pedalene under samtlige faser. Siden hoveddelen av syklistens vekt opptas av sykkelbakhjulet og tverrbolten for å overføres til stabilisatorhjulene, behøver armen bare oppta relativt liten vekt og belastning. Imidlertid gir kombinasjonen av armen, bakhjulet og tverrbolten en kraftig enhet som i stor grad kan bidra til å opprettholde stabiliteten av sykkelen med syklist under nedbremsing og stans. Et lite stabiliseringsbidrag må imidlertid tilføres av syklisten selv, hvilket forøvrig alltid er tilfellet ved sykling eller bevegelse på et ettspors kjøre-tøy.

Syklisten kan altså senke ned enheten eller holderen innrettet for stabilisering når det forventes at en stans er uunngåelig, og derved oppnås bidrag til stabiliseringen og balansen ennå mens syklisten er i bevegelse fremover, idet holderen kan trekkes opp umiddelbart etterpå, når syklisten er i fart igjen. Begge stabilatorelementehe er i kontakt med bakken samtidig i den nedsenkede stilling av stabilisatoren.

Sykkelens bakhjul løftes opp og går klar av bakken når den sammehtrykkbare arm nærmer seg den nedsenkede stilling og når sykkelen fremdeles er i ferd med å stanse, da ved hjelp av forbremsen. Dette gir en rekke fordeler: 1. Det faktum at syklisten ved dette tidspunkt har full kontroll over situasjonen bidrar til øket sikkerhet både for syklisten selv og andre veifarende. 2. Det tillater at syklisten kan sette fra seg sykkelen med holderen låst i nedsenket stilling og gå av sykkelen helt når den står stille.

Hvis det videre er anordnet slik at sykkelens bakhjul kan dreies fritt når stabilisatorelementene er i ro oppnås ytterligere fordeler: 3. En syklist på en sykkel som har gir med forskjellige utvekslingsforhold kan da velge det gunstigste for start igjen, særlig i de tilfeller hvor en bråstopp har gjort det vanskelig å gire ned på forhånd, og denne finesse oppnås nettopp fordi

bakhjulet kan rotere fritt mens sykkelen står stille.

4. Ved å tråkke rundt i stasjonær tilstand med holderen senket og låst. metf bakhjulet oppløftet kan sykkelen benyttes innendørs eller utendørs som en trenings- eller ergometersykkel, i tilfeller hvor man foretrekker å sykle stasjonært fremfor i

fart.

En sykkel med utrustning ifølge oppfinnelsen kan frem-stilles komplett med denne utrustning, eller en ferdigprodusert sykkel kan etterpå utstyres med oppfinnelsen ved modifikasjon. Oppfinnelsen omfatter derfor de komponenter som trengs i kombinasjon for å utføre en slik modifikasjon.

Den totale bredde av stabilisatoren med hjul bør ikke overstige 250 mm når målingen foretas på tvers av sykkelens lengderetning, slik at når armen er i nedsenket stilling vil stabilisatorelementene på et noenlunde plant underlag gi tilstrekkelig stabil basis for at syklisten kan beholde balansen sittende på setet, selv om sykkelen står stille. Den'foretrukne bredde er mellom 175 og 225 mm.

Armen bør ha frihet til å svinge radialt med begrenset bevegelsesomfang over en del av bakhjulsbanen, fortrinnsvis med akkurat så mye klaring som trengs for formålet. Når armen er i oppløftet eller helt tilbaketrukket stilling bør avstanden mellom den nedre kant av stabilisatorelementene og bakken fortrinnsvis være omkring 150 mm eller mer, selv om armen om nødvendig må kunne holdes i en vilkårlig stilling mellom denne øverste og den hvor bakken berøres.

Fortrinnsvis danner armen i alle stillinger en vinkel med vertikalen når den låses i sin nedre stilling for å hjelpe til ved tilbaketrekkingen av stabilisatoren når den frigis. Tilbaketrekkingen hjelpes ytterligere ved å drive sykkelhjulet rundt for fremdrift, men det er imidlertid ønskelig at vinkelen bør være liten, fortrinnsvis innenfor området 5 - 10°, siden dette hjelper til å øke stabiliteten når armen er i den nederste stilling.

Stabilisatoren kan senkes ned for å komme i kontakt med bakken og løfte opp bakhjulet på en eller annen passende måte, f.eks. med en hydraulisk aktuator. Hvis imidlertid stabilisatoren er kombinert med og montert på en pedalsykkel kan nedsenkningsorganene omfatte en trommel eller skive som kan være anordnet eksentrisk og blir dreid rundt ved bakover-tråkk med pedalene, over trommelen eller skiven går da en bøyelig kjede eller wire som er festet til armen, fortrinnsvis til dennes tverrbolt. Trommelen eller skiven kan være opplagret på krankakselen mellom krankarmene og krankhuset, på motsatt side av sykkelen i forhold til krankhjulet eller -ene.

Trommelen eller skiven har fortrinnsvis et omkretsspor hvis radiale dybde i forhold til akselen varierer, og i sporet kan den bøyelige wire eller kjede være festet slik at den vikles på ved tilbakeføring ved hjelp av pedalene. Den andre ende av wiren eller kjeden kan være festet til en flens-krage på tverrbolten. Tilbaketråkkingen for å føre trommelen eller skiven bakover fører på denne måte til at wiren eller kjeden trekker stabilisatorens arm nedover fra sin oppløftede eller tilbaketrukne stilling inntil stabilisatorelementene får kontakt med bakken og tvinger bakhjulet opp fra denne.

For å sikre hurtig betjening både ved senkning og tilbaketrekking av armen med stabilisatorelementer er det et viktig trekk ved oppfinnelsen at stabilisatoren i helt nedsenket stilling holder armen i en liten, men vesentlig vinkel i fra vertikalen, slik at den ikke trekkes til helt vertikal stilling, hvorved det sikres at den bøyelige wire eller kjede hele tiden er under strekk, slik at hurtigst mulig reaksjon oppnås når denne frigis. Normalt vil en minste klaring for bakhjulet på sykkelen i den tilbaketrukne stilling av stabilisatoren være omkring 6 mm.

Trommelen eller skiven er fortrinnsvis anordnet nær krankakselen eller sykkelens drivkjede. Den kan være festet permanent til selve krankakselen, til krankhjulene eller til krankarmene og bør ha tilstrekkelig ytterdiameter til å gi optimal betjeningsreaksjon ved nedsenkning av armen ved tilbake tråkking, med en momentvirkning som reduserer det pedaltrykk som kreves av syklisten i det øyeblikk bakhjulet løftes opp fra bakken, men optimaliseringen blir naturligvis begrenset

av sykkelrammens dimensjoner.

Bredden eller tykkelsen av skiven for aktivering av stabilisatoren bør holdes så liten som mulig, men likevel må skiven være tilstrekkelig stiv og innrettet for å føre den bøyelige wire eller kjede pålitelig i sporet, en passende skivebredde kan være 9 mm, selv om denne bredde kan varieres for å tilpasse spesielle anvendelser. Normalt bør skiven være slik konstruert at den opptar minimal plass mellom krankarmene og krankhuset.

Den bøyelige wire eller kjede er fortrinnsvis festet

i enden av skivens omkretsspor der hvor sporet har største radius, og sporets dybde er vinkelmessig anordnet slik at wiren eller kjeden gradvis gir mindre momentarm ved tilbaketråkking ved at sporets radius minker,og på denne måte behøves ikke særlig øket pedaltrykk ved den kritiske fase når stabilisatorens stabilisatorelementer i form av hjelpehjulene får kontakt med bakken og tvinger sykkelens bakhjul opp fra denne mens sykkeldekket presses mot flensrulleri.

Fortrinnsvis er skivens nav eller kjerne stivt forbundet med krankakselen eller det innerste krankhjul, særlig på en slik måte at skiven bare kan beveges når syklisten tråkker bakover og altså kveiler opp wiren eller kjeden og fører stabilisatoren nedover.

Hoveddelen av skiven dreies derfor ikke rundt når syklisten tråkker forover, og dette kan oppnås ved å anordne et system av fjærspente paler mellom skivens nav og hoveddel;-slik at palene kan gli over passende profilerte tenner hvorved skiven virker som et frihjul. Palene faller på denne måte inn i en respektive tannutsparing når syklisten tråkker bakover.

Skivens hoveddel kan derfor bevege seg fritt fremover (innenfor de grenser som bestemmes av lengden av den bøyelige wire eller kjede) og vil følge krankakselens normale dreining under forovertråkkingen. Skiven løper da så langt frem at kjeden eller wiren vikles av og tillater at stabilisatoren heves til sin øverste, tilbaketrukne stilling. Et slikt fri-hjularrangement er den foretrukne form av et frikoblingssystem (med paler som krever aktivering av syklisten) og tillater momentan senkning av stabilisatoren. Dette kan det særlig være behov for når syklisten må bråstoppe. Bevegelsen kan ytterligere akselereres ved å utforme progressiviteten av oppviklingen på skiven med det for øyet, slik som forklart ovenfor.

Skiven er fortrinnsvis enten delvis eller hovedsakelig innesluttet av et fastmontert hus som på sin side fortrinnsvis er stivt forbundet med krankhuset og/eller et passende nær-liggende sted på rammen. Hensikten med huset rundt skiven er å beskytte denne slik at den kan holde den bøyelige wire eller kjede i sporet, og huset kan også gi festepunkter for den teleskoparm som er nevnt tidligere, dersom slik benyttes.

Som et hjelpemiddel for automatisk låsing av stabilisatoren i nedre stilling og med bakhjulet oppløftet fritt fra bakken, kan det være anordnet en fjærspent holdeinnretning med samme tykkelse eller bredde som skiven. Denne innretning kan monteres på det fastmonterte hus og kan være innrettet for inngrep med dertil anordnede hakk i skivens omkrets når stabilisatorens helt nedsenkede stilling inntas. Holdeinnretningen kan frigis ved hjelp av en wire og en spak som kan betjenes for hånd og er plassert på hensiktsmessig sted, hvorved man kan frigjøre skiven slik at stabilisatoren kan trekkes opp. En passende stopper som kan være anordnet på det faste hus eller alternativt være i form av en hylse på den bøyelige wire eller kjede kan bidra til inngrep i den helt nedsenkede stilling.

Holdeinnretningen er også fortrinnsvis innrettet for

å falle inn automatisk i et andre sett hakk i skivens omkrets når den bøyelige wire eller kjede er helt trukket ut og stabilisatoren har nådd sin øverste, tilbaketrukne stilling. Denne andre låsestilling gir hindring av noen tendens for skiven til å fortsette å vikle av wire eller kjede utover et ønsket stopp-punkt, og samtidig oppnås en viss nødvendig sammentrykking eller et nødvendig strekk i den eventuelt teleskopiske reaksjonsarm når stabilisatoren er i øvre stilling. Holdeinnretningen frigis automatisk fra denne andre stilling når skiven føres tilbake ved tilbaketråkking av syklisten.

En hel rekke hakk kan naturligvis også være anordnet.

For å tillate momentan tilbaketrekking av stabilisatoren når syklisten ønsker å sykle fremover etter en stans,

er det fortrinnsvis anordnet en mekanisk fjær eller en annen passende reaksjonsanordning, f.eks. en gassylinder. I en mulig

anordning kan en slik mekanisme innbefatte et omsjaltbart ledd som strekker seg mellom armen og et fast punkt på sykkelrammen, og fjæren er i så fall koblet til dette ledd. Oppfinnelsen i form av en stabilisator kan være i form av en holder med tilhørende elementer og med hjelpehjul som raskt kan føres ned til kontakt med bakken ennå mens sykkelen beveges fremover og er i ferd med å stanse, hvorved syklisten kan opprettholde balansen og ha full kontroll med begge hender på styret og bremsehåndtakene, sittende på setet og med begge føtter på pedalene.

Oppfinnelsen kan altså bidra til sikkerhet og mer hensiktsmessig sykling, særlig i forbindelse med stansing og oppstarting, og i det følgende skal settes opp en sekvens som redegjør for gangen: i) Betjening av bremsene, særlig holdes en hånd på bremse-håndtaket for forhjulet.

ii) Ved begrenset tråkk bakover på pedalen oppvikles en bøyelig wire eller kjede noe på en skive hvor wirens eller kjedens ende også er festet, idet skiven er festet til krankakselen og gjerne på motsatt side av krankhjulet eller -ene, og hvor wirens eller kjedens andre ende er festet til en holder som omfatter en tverrbolt montert på en arm som er syingbart festet til sykkelens ramme nær bakhjulsnavet, slik at wiren eller

kjeden strammes. Dette bevirker på sin side at de hjelpehjul som er anordnet på tverrbolten raskt føres ned til kontakt med bakken og videre slik at sykkelens bakhjul presses opp og får klaring fra denne. I denne stilling låses stabilisatoren med en passende fastmontert holdeinnretning.

iii) Når sykkelen skal sette igang igjen etter å ha stått stille trekkes stabilisatoren opp ved å betjene en spak som kan være anordnet nær et av sykkelstyrets håndtak, og denne betjening■åpner en holdeinnretning ved hjelp av snor- eller wiretrekk, hvilket på sin side gjør at skiven og derved stabilisatoren frigis. Stabilisatorens holder trekkes umiddelbart tilbake og opp, mens låseinnretningens elementer automatisk faller inn i hakk i skiveomkretsen slik a-h skiv<p>n

låses i bestemt stilling.

I enkelte mulige konstruksjoner kan sykler være ut-rustet med fritids/sports-tilbehør som tillater stillestående sykling innendørs, og sykler kan også utrustes med sykkel-støtte for frasetting, i enkelte tilfeller slik utført at syklisten lett kan gå av og stige på sykkelen når støtten er i bruk.

Oppfinnelsen kan i praksis utføres på forskjellig måte, og en sykkel som har en stabilisator i samsvar med oppfinnelsen skal nå beskrives ved hjelp av utførelseseksempler som også er illustrert i tegningene, hvor fig. 1 viser et skjematisk oppriss av den bakre del av en sykkel, men hvor en del av komponentene er fjernet for enkelhetens skyld, figuren viser imidlertid oppfinnelsens stabilisator i sin nedsenkete eller aktive stilling, fig. 2 viser i større målestokk stabilisatoren i øvre eller tilbaketrukket, inoperativ stilling, fig. 3 viser et utsnitt på tvers og i stor målestokk av sykkelens bakhjul og stabilisatoren, idet snittet er angitt med III-III på fig. 2, fig. 4 viser et utsnitt av en trommel eller skive som inngår i stabilisatoren, fig. 5 viser samme fra siden, indikert med V-V på fig. 4, og fig. 6 viser et tilsvarende snitt som det vist på fig. 3, nå av en modifisert stabilisatorkonstruksjon.

Fig. 1 viser altså den bakre del av en sykkel 10 hvis bakhjul 11 bare er indikert med en del av felgen, bakhjulsnavet 12 og dekket 13, og sykkelens 10 ramme har på sedvanlig måte to skråstag som danner den øvre bakgaffel 14, to horisontale stag som danner den nedre bakgaffel 15, og på fig. 4 vises videre sykkelens krankområde med en av krankarmene 17 og krankakselen 18. Disse komponenter er sammenkoplet på konven-sjonell måte. Den øvrige del av sykkelrammen og de fleste fremdriftskomponenter er tatt bort på figurene for å gjøre disse enklere. I det viste tilfelle er fremdriftskomponentene på motsatt side av rammen i henhold til fig. 1 og innbefatter på hjulnavet 12 et frikranshjul 19 (vist på fig. 3), i praksis inngår dette i en frikrans med flere hjul, hvert med forskjellig antall tenner for et tilsvarende forskjellig utvekslingsforhold.

I tillegg til de standardkomponenter som her er nevnt omfatter sykkelen en holder 21 som inngår som hoveddelen i oppfinnelsens stabilisator, en strammewire 22, en returfjær 23 og en skive 24. Holderen 21 omfatter en teleskoparm 25 hvis ene ende er svingbart festet til bakhjulsopphenget og hvis andre ende har en tverrbolt 2 6 i stiv forbindelse. To stabili-seringselementer i form av stabiliserings- eller hjelpehjul 27 er festet til tverrbolten for fri dreining i forhold til denne.

Som det fremgår av fig. 1 - 3 er teleskoparmen 25 festet bare til den ene side av bakhjulet, og derved unngås komplikasjoner med hensyn til girskiftmekanismen eller andre elementer. Selve festet skjer via en brakett 71 som på sin side er festet til rammen nær bakhjulsopphenget, dvs. nær det område hvor bakhjulsakselen er skrudd fast. Braketten 71 har en vertikal plate 72 med en åpning for opptak av bakhjulsakselen og er stivt festet til et par klemplater 73 som omslutter en av den nedre bakgaffels tilnærmet horisontale stag. Festet av braketten til rammen skjer så med mutterbolter 74.

Tverrbolten 26 fører også en rulle som her skal kalles flensrulle, idet den omfatter en sentral trommel 50 med ribbe-overflate, og sideplasserte flenser 52. Rullen kan fritt dreies og kommer til anvendelse når holderen 21 er ført ned til sin helt nedsenkede stilling. Rullen 51 opptar da hoveddelen av vekten av sykkelen med syklisten på, ved lukking av den teleskopiske arm 25, idet denne spiller en vesentlig rolle ved opptak av belastningen og ved å bidra til stabiliteten av sykkel med syklist når sykkelen ikke lenger har bevegelse fremover.

Når armen 25 er inoperativ, dvs. i sin fullt opptrukne stilling, vist på fig. 2, er den strukket ut og gir derved en klaring mellom flensrullen 51 og sykkelens bakhjulsdekk 13, f.eks. kan klaringen være 6 mm. Når så armen bringes til operativ stilling hvilket tilsvarer helt nedsenket posisjon (vist på fig. 1) lukkes armen ved teleskopisk virkning, og flensrullen 51 føres til full kontakt med bakhjulet 11 som samtidig løftes opp fra bakken og danner en klaring på f.eks.

25 mm med denne. Det faktum at flensrullen 51 kan rotere fritt gjør at denne i sluttfasen kan oppta belastningen samtidig som hjulet løftes opp, langt lettere, ennå mens sykkelen er i

bevegelse fremover.

Den totale bredde av de to stabiliserings- eller hjelpehjul 27 kan være omkring 200 mm. Dette anses å være det optimale for normal anvendelse, selv om man i praksis kunne føre hjelpehjulene noe mer fra hverandre for særlige anvendelser.

Det er underforstått at oppfinnelsens stabilisator er konstruert for å sørge for at hovedbelastningen kan opptas via bakhjulet.il, flensrullen 51 og således via de to hjelpehjul 27 til bakken, og at armen 25 bare har en sekundær rolle for kraftopptak.

Flensene 52 på rullen 51 holder stabilisatoren sentrert i den nedre stilling ved sin tilsluttende pasning rundt dekk-profilen. For å oppnå en slik tett pasning kan flensrullen 51 være lett utskiftbar, idet dens trommel kan være av forskjellig lengde, slik at flensene 52 vil passe til dekksidene på dekk med forskjellig dimensjon. Et alterntiv er at avstanden mellom flensene er innstillbar. Flensene gir sidestøtte til armen 25 og reduserer sidebelastning ved at stabilisatoren låses til bakhjulet 11 slik at de to støttehjul samvirker dersom sykkelen kommer til å veltes når stabilisatoren er i sin nedre stilling og med syklisten fremdeles på.

Den teleskopiske arm 25 omfatter et ytre rør 55 med sirkulært tverrsnitt og svingbart opphengt i sin øvre ende til braketten 71, og en indre hylse 5 6 som kan beveges teleskopisk i forhold til røret 55 og inne i dette. I sin nedre ende opptar hylsen en gaffel 57 som tverrbolten 26 er stivt forbundet med. Røret 55 har en fast krage 58 nederst og en trykkfjær 59 som omslutter den nedre del av hylsen 56, mellom kragen 58 og den øverste del av gaffelen 57. For å hindre at hylsen 56 dreies i røret 55 er det anordnet en stift 60 som rager ut fra hylsen og kan gli i et langsgående spor 61 i røret 55, dessuten reduseres på denne måte den utoverrettede bevegelse av hylsen 5 6 for å holde seg i røret. En andre trykkfjær (ikke vist) strekker seg mellom den øvre ende av hylsen 56 og en aksialt forskyvbar ansatsskive inne•i røret 55 og nær dettes øvre ende. Den aksiale stilling av skiven kan innstilles med en gjenget stift 62 for å oppta forspenningen av den andre trykkfjær og slik at det sørges for tilpasning til for-

skellig syklistvekt.

De to fritt dreibare hjelpehjul 27 på tverrbolten kan være bygget opp på forskjellig, men hensiktsmessig måte for å ha lett vekt, god styrke og være produksjonsvennlig og rimelig. I et utførelseseksempel kan hjulene ha 120 mm ytterdiameter og 20 mm bredde, men også andre dimensjoner kan være egnet, såvel som at hjulenes profil kan endres.

Det er også anordnet en sporforsynt skive 64 på tverrbolten 26, hensikten med denne skive er å gi festepunkt for strammewiren 22 og returfjæren 23. Skiven 64 er anordnet inne mot midten av tverrbolten 26 for å gi så jevn belastning som mulig ved heving og senkning av stabilisatoren. En forspenning som søker å bringe holderen 21 tilbake til sin passive stilling bevirkes av returfjæren 23 som er festet koaksialt utenpå en stang 81 og fast forbundet i øvre ende med platen 72. Fjæren har øverst en krage 82 som danner anlegg for den øverste fjærvinding, og på tilsvarende måte har fjæren en nedre krage 83 som gir anlegg for den nederste fjærvinding. Den nedre krage er festet til midtleddet 84 i en omsjalter med to armer 85, 86. Ytterenden av den ene arm 85 er svingbart festet til en brakett 87 som på sin side er festet til røret 55 som danner omslut-ningen av teleskoparmen 25, mens ytterenden av den andre arm

86 er svingbart festet til den nedre ende av en støtteskinne

88 som på sin side øverst er festet til og henger ned fra den vertikale plate 72. Den nedre ende av støtteskinnen har en her ikke vist føring for å føre strammewiren 22 pålitelig.

Den nedre ende av stangen 81 ender i en stopper 8 9 som hindrer omsjalteren i å strekkes helt ut med armene i 180° vinkel i forhold til hverandre, når stabilisatoren er i helt opptrukket stilling, slik som vist på fig. 2, men denne vinkel er nær 180°i denne stilling, slik at treghetskrefter som opp-trer når sykkelen kjører over en ujevn flate og kan få stabilisatoren til å vippe opp og ned, motstås. Stangen 81 har en midtstopper 90 som fastlegger den nedre eller operative stilling av stabilisatoren.

Strammewiren 22 er forbundet mellom den sporforsynte skive 64 og den tilsvarende skive 24 som er anordnet på den side av rammen som er nærmest på figurene, på krankakselen 18 og nær krankhuset.

Den sammensatte skive 24 er vist i nærmere detalj på fig. 4 og 5. Den er anordnet inne i et ytre hus 28 som er festet til sykkelrammen og omfatter to plater 29 med et mellomliggende kamelement 31 hvis overflate 32 har et spor som på grunn av omkretsens vinkelmessig varierende radius får forskjellig radial dybde inn mot skivens 24 sentrum.. Platene 2 9 er festet til en konsentrisk sentral ring 34. med flere fjærspente paler 35, på fig. 5 vist i antallet tre,selv om et langt større antall vil benyttes i praksis. Et nav 36 ligger inne i ringen 34 og er festet til krankakselen 18. Langs omkretsen av navet rager en rekke tenner ut med mellomliggende innhakk, for sperreinngrep med palene 35.

Platenes 2 9 omkrets har ett hakk 38 som en fjærspent holdeinnretning 41 i form av en pal kan falle inn i, idet denne pal er festet til huset 28 og kan betjenes av en utløsewire 42 som fører til en betjeningsspak (ikke vist) f.eks. plassert på sykkelstyret. Strammewiren 22 er festet på kamelementets omkrets 3 2 og er ført ut gjennom en ikke vist åpning i huset 28.

Betjeningen av oppløfte- og aktiveringsmekanismen hvor skiven 24 inngår skal nå gjennomgås: Når en sykkel sykles fremover på normal måte ved hjelp av pedalene er i utgangspunktet holderen 21 i oppløftet og tilbaketrukket stilling slik som vist på fig. 2, medteleskop-armen 25 strukket og rullen 51 holdt i avstand fra bakhjulets dekk 13. Krankakselen dreier rundt i retning mot urviserne (fig. 5) sammen med navet 36, hvorved palene 35 vil gli over tennene 37. Samtidig ligger holdeinnretningen 41 i form av palen inne i hakket 38 og hindrer skiven 24 i å dreies rundt.

Når sykkelen ønskes bremset ned for stans senkes holderen 21 til den stilling som er vist på fig. 1, hjelpehjulene 27 føres ned til berøring med bakken, flensrullen 51 får inngrep med bakhjulets dekk 13, og bakhjulet blir presset opp ca. 25 mm fra bakken ved at syklisten tråkker bakover på pedalene.

Når dette skjer dreies altså krankakselen i motsatt retning, nemlig med urvisernes retning i henhold til fig. 5, og samtidig føres navet 3 6 rundt i samme retning. Palene 35 faller inn i de respektive innhakk mellom tennene 3 7 og dreier skiven 24 rundt slik at palen 41 føres ut av hakket 38. Strammewiren 22 tillates ved denne dreining å vikles på kamelementets omkrets 32, hvorved holderen 21 føres nedover mot fjærkraften 23.

Strammewiren er festet i sporet 33 der hvor dettes radius er størst, og omkretsen 32 går slik at wiren (evt. kjeden) 22

vikles opp ved tilbaketråkkingen på pedalene. Siden sporets 3 3 radius i forhold til dreieaksen ved denne bevegelse gradvis av-tar oppnås en øket momentvirkning på holderen 21 via strammewiren 22, uten at syklisten behøver å presse stadig hardere.

bakover på pedalene. Ved det kritiske punkt hvor hjulene 27

får kontakt med bakken og opptar den samlede vekt av både syklist og sykkel, og i den senere fasen når bakhjulet løftes opp fra bakken er dybden av sporet 33 i forhold til omkretsen maksimal, dvs. radius fra dreieaksen og ut til sporet 33 er på minimum, og følgelig utøves størst moment med gitt pedalkraft.

Når holderen 21 er i laveste stilling kan syklisten stanse sykkelen uten å behøve å ta føttene vekk fra pedalene og uten å miste balansen. Holderen 21 holdes i laveste stilling ved at holdeinnretningen 41 på ny er ført til inngrep i hakket 38.

Når syklisten ønsker å gå av sykkelen heves på ny holderen 21, dette gjøres ved å frigi palen 41 ved å bruke ut-løsewiren 42. Palen svinges ut fra hakket 38, og fjæren 23 hever holderen 21. Resultatet av dette er at strammewiren 22 vikles av kamelementets omkrets 3 2 og dreier skiven 24 mot urviserens retning (i henhold til fig. 5) til palen 41 på ny faller inn i hakket 38, og dette innebærer at holderen 21 på ny er ført opp til sin tilbaketrukne, øverste stilling slik som i utgangspunktet.

Når stabilisatoren er i drift frembringer inngrepet mellom bakhjulsdekket og flensene 52 på flensrullen 51 en positiv overføring av hoveddelen av sykkelens og sykkelrytter-ens vekt via bakhjulet 11, flensrullen 51, tverrbolten 26 og støttehjulene 27 til bakken, mens flensene 52 sikrer sidebelastning ved mindre sidehelling av sykkelen, eller skjevheter i bakken vil kunne overføres mellom tverrbolten 26 og bakhjulet. Det rektangulære rammeverk som dannes av bakhjulet 11, bakhjulsnavet 12, teleskoparmen 25 og tverrbolten 26 vil være ganske stivt, og teleskoparmen vil ikke påkjennes utillatelig

mye, selv når sykkelen bikkes over.

En modifisert konstruksjon er vist på fig. 6, denne er i hoveddelene identisk med den allerede gjennomgåtte konstruksjon, men det er noen unntak. Det som er felles ved virkemåten for denne modifiserte konstruksjon og den allerede viste og beskrevne, vil ikke gjennomgås på ny. Forskjellen ligger i at en bøyelig kjede eller wire 22' er ført fra skiven 44 gjennom et rør (ikke vist) som er festet til sykkelrammen i fremre ende av den nedre.bakgaffel 15 og i planriss har form av en slak S for å føre kjeden eller wiren 22' til motsatt side av sykkelrammen i forhold til den side hvor skiven 24 er anordnet, dvs. til side av rammen hvor drivkjeden og krankhjulet eller -hjulene sitter. Kjeden eller wiren 22' er ført bakover og nedover fra rørets bakre ende, under den nedre føring av drivkjeden og på den side av bakhjulet 11' som ligger motsatt armen, og den er festet til tverrbolten 26' via en skive 64' på motsatt side av rullen 51' i forhold til en gaffel 57' som tverrbolten 26' er festet til teleskoparmen 25' med.

Når stabilisatoren er i sin nedsenkede, aktive stilling vil den påtrykte vekt søke å forskyve tverrbolten 26' bakover på grunn av at boltens akse ligger bak vertikalplanet gjennom dreieaksen for bakhjulet 11' og dettes nav 12'. Følgelig vil den bøyelige wire eller kjede 22' holdes spent når holdeinnretningen 41 i form av palen ligger i hakket 3 8

i den sammensatte skives 24 plate 29, og følgelig motstås også tverrboltens tendens til å føres bakover, hvorved gaffelen 57' i det minste delvis avlastes sammen med teleskoparmen 25' for dreiemomentet om dennes lengdeakse. Den modifiserte konstruksjon får følgelig noe større stivhet og blir noe mer stabil når sykkelen er i ro .

Selv om den sammensatte skive 24 i den modifiserte konstruksjon er anordnet på:motsatt side av sykkelen i forhold til krankhjulet eller -hjulene, og hvor det videre er anordnet et rør for å føre kjeden eller wiren 22' fra den ene side av sykkelen til den andre, kan det også være hensiktsmessig å anordne den sammensatte skive på samme side som krankhjulet eller -hjulene.

Claims (9)

1. Stabilisator for tohjulssykler omfattende: en stabilisatorarm (25) med minst én frihetsgrad, hvis ene ende er svingbart festet til eller nær sykkelens bakhjulaksel og kan sammentrykkes i aksial retning, og hvis andre ende er festet til en tverrbolt (26), stabilisatorelementer (27, 51, 64) anordnet på tverrbolten (26) og innrettet for inngrep med sykkelens bakhjul (11), og en innretning (22, 24) for å bevege stabilisatorarmen (25) mellom en oppløftet stilling hvor stabilisatorelementene (27, 51, 64)) går klar av bakken, og en nedsenket stilling hvor de hviler på bakken og i stedet løfter sykkelens bakhjul opp fra denne, KARAKTERISERT VED at stabilisatorelementene omfatter et aksialt sammentrykkbart hjulinngrepselement (51) som er anordnet på tverrbolten (26), for inngrep med sykkelbakhjulet (11) når stabilisatorarmen (25) er i sin nedsenkede stilling.

2. Stabilisator ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at stabilisatorelementene omfatter hjul (27) eller ruller i hver ende av tverrbolten (26).

3. Stabilisator ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at hjulinngrepselementet er en flensrulle (51) hvis omkretsflate er innrettet for inngrep med kjøreflaten på sykkelbakhjulets (11) dekk (13) og som har flenser (52) som samtidig blir liggende tett inntil dekkets sider.

4. Stabilisator ifølge ett av kravene 1-3, KARAKTERISERT VED at sykkelbakhj ulet (11) er dreibart selv om stabilisatorelementenes hjul (27) eller ruller er stillestående.

5. Stabilisator ifølge ett av kravene 1-4, KARAKTERISERT VED at stabilisatorarmen (25) er en fjærspent teleskoparm som delvis omslutter bakhjulets nav (12).

6. Stabilisator ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED en innretning (62) for å innstille teleskoparmens fjærspenning.

7. Stabilisator ifølge ett av kravene 1-6, KARAKTERISERT VED at flensrullen (51) er holdt i en avstand fra bakhjulet (11) i stabilisatorarmens opptrukkede stilling, for gradvis å bli ført til inngrep med hjulets dekk (13) under armens bevegelse mot sin nedsenkede stilling.

8. Stabilisator ifølge ett av kravene 1-7, KARAKTERISERT VED at stabilisatorelementenes (27, 51, 64) totale bredde ikke overstiger 250 mm.

9. Stabilisator ifølge ett av kravene 1-7, KARAKTERISERT VED at den totale bredde av stabilisatorelementene (27, 51, 64) ligger mellom 175 og 225 mm.