NO178727B

NO178727B - NMDA-antagonister

Info

Publication number: NO178727B
Application number: NO920784A
Authority: NO
Inventors: Michael Gavin Palfreyman; Ian Alexander Mcdonald; Francesco Gerald Salituro; Robert Schwarcz
Original assignee: Merrell Dow Pharma
Priority date: 1991-02-28
Filing date: 1992-02-27
Publication date: 1996-02-12
Also published as: HU9200658D0; ATE116969T1; DE69226447T2; DE69226447D1; IE920631A1; NO178727C; AU4497593A; FI920880A; IE80774B1; KR100237264B1; DE69201141T2; CA2061836C; CA2061836A1; NO920784D0; KR100261933B1; AU1114492A; NO920784L; JP3168566B2; GR3015130T3; ATE168989T1

Description

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot en ny klasse av eksitatoriske aminosyreantagonister som kan anvendes ved behandling av sykdomstilstander slik som epilepsi, angst, slag, og farmasøytiske eller diagnostiske preparater inneholdende disse eksitatoriske aminosyreantagonister. En ytterligere side ved foreliggende oppfinnelse er rettet mot opp-dagelsen av en ny anvendelse for en gruppe kjente 6-halo-tryptofan- og 4-halo-kynureninderivater.

Foreliggende oppfinnelse angår således nye kjemiske forbindelser som er kjennetegnet ved at de har formlene:

hvori X og Y hver uavhengig er representert ved en substituent valgt fra gruppen bestående av Cl, Br, F, eller et farmasøyt-isk akseptabelt salt derav.

Som anvendt i foreliggende beskrivelse:

a) angir uttrykket "halogen" et fluor-, klor- eller bromatom; b) angir uttrykket "farmasøytisk akseptable addisjonssalter"

enten et syreaddisjons- eller et basisk addisjonssalt.

Forbindelsene av formel Ia og Ib kan foreligge som enten farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter eller som farmasøytisk akseptable, basiske addisjonssalter. Disse forbindelser kan også foreligge som zwitterioner.

Uttrykket "farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter" er beregnet på å gjelde et hvilket som helst ikke-toksisk, organisk eller uorganisk syreaddisjonssalt av baseforbindelsene representert ved formel Ia og Ib eller hvilke som helst av dets mellomprodukter. Eksempler på uorganiske syrer som danner egnede salter, innbefatter saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre og fosforsyre, og sure metall-salter slik som natrium-monohydrogenorthofosfat, og kalium-hydrogensulfat. Eksempler på organiske syrer som danner egnede salter, innbefatter mono-, di- og tricarboxylsyrene. Eksempler på slike syrer er eddiksyre, glycolsyre, melkesyre, pyruvsyre, malonsyre, ravsyre, glutarsyre, fumarsyre, eple-syre, vinsyre, sitronsyre, ascorbinsyre, maleinsyre, hydroxy-maleinsyre, benzosyre, hydroxybenzosyre, fenyleddiksyre, kanelsyre, salicylsyre, 2-fenoxybenzosyre, p-toluensulfon-syre, og sulfonsyrer slik som methansulfonsyre og 2-hydroxy-ethansulfonsyre. Slike salter kan foreligge i enten en hydratisert eller hovedsakelig vannfri form. Generelt er syre-addisjonssaltene av disse forbindelser løselige i vann og forskjellige hydrofile, organiske løsningsmidler, og som i sammenligning med de frie baseformer generelt utviser høyere smeltepunkter.

Uttrykket "farmasøytisk akseptable, basiske addisjonssalter" er beregnet på å gjelde hvilke som helst ikke-toksiske, organiske eller uorganiske, basiske addisjonssalter av forbindelsene representert ved formel Ia, Ib, Ila, Ilb eller hvilke som helst av deres mellomprodukter. Eksempler på baser som danner egnede salter, innbefatter alkalimetall-eller jordalkalimetallhydroxyder slik som natrium-, kalium-, kalsium-r, magnesium- eller bariumhydroxyder; ammoniakk, og alifatiske, alicykliske eller aromatiske, organiske aminer slik som methylamin, dimethylamin, trimethylamin og picolin. Enten de mono- eller di-basiske salter kan dannes med disse forbindelser.

Alle forbindelsene av formel Ia og lb

inneholder et chiralt senter og kan således foreligge som

optiske isomerer. Enhver henvisning til disse forbindelser eller deres mellomprodukter skal betraktes som å referere til enten en racemisk blanding eller en individuell, optisk isomer. De spesifikke, optiske isomerer kan separeres og gjenvinnes ved teknikker som er velkjente innen faget, slik som kromatografi på chirale, stasjonære faser, eller oppløs-ning via chiral saltdannelse og etterfølgende separering ved selektiv krystallisering. Alternativ anvendelse av en spesi-fikk, optisk isomer som utgangsmateriale vil gi den tilsvarende isomer som sluttprodukt.

Forbindelsene av formel Ia er substituert ved 4- og 6-stillingene som indikert ved X- og Y-substituentene. X og Y kan være representert ved samme substituent eller ved forskjellige substituenter. Forbindelsene av formel Ib er substituert ved 4- og 6-stillingene som indikert ved X- og Y-substituentene. x og Y kan være representert ved samme substituenter eller forskjellige substituenter.

Forbindelsene av formel Ia kan fremstilles under anvendelse av teknikker og prosedyrer som er velkjente innen faget. En generell synteseprosedyre for fremstilling av disse forbindelser er angitt i reaksjonsskjerna A. I reaksjons-skjema A er alle substituenter med mindre annet er angitt, som tidligere definert.

Reaksjonsskjerna A tilveiebringer et generelt syntese-skjema for fremstilling av forbindelser av formel Ia.

I trinn a decarboxyleres den egnede 4,6-substituerte indol-2-carboxylsyre av struktur (1) under dannelse av den tilsvarende 4,6-substituerte indol av struktur (2).

Eksempelvis bringes den egnede 4,6-substituerte indol-2-carboxylsyre av struktur (1) i kontakt med en katalytisk mengde kobber. Reaktantene bringes typisk i kontakt i et egnet, organisk løsningsmiddel slik som kinolin. Reaktantene omrøres typisk sammen i et tidsrom som varierer fra 1 til 5 timer og ved et temperaturområde på fra 200 til 220°C. Den 4,6-substituerte indol av struktur (2) gjenvinnes fra reaksjonssonen ved ekstraktive metoder som er velkjente innen faget. Den kan renses ved silicagelkromatografi.

I trinn b alkyleres den egnede 4,6-substituerte indol av struktur (2) med ethyl-3-brom-2-hydroxyiminopropanoat (3) under dannelse av ethyl-2-(hydroxyimino)-3-(4,6-substituert-3-indolyl)propanoat av struktur (4).

Eksempelvis bringes den egnede 4,6-substituerte indol av struktur (2) i kontakt med en molarekvivalent ethyl-3-brom-2-hydroxyiminopropanoat (3) og et molart overskudd av en egnet base slik som kaliumcarbonat. Reaktantene bringes typisk i kontakt i et egnet, organisk løsningsmiddel slik som methylenklorid. Reaktantene omrøres typisk sammen ved romtemperatur i et tidsrom som varierer fra 10 til 50 timer. Ethyl-2-(hydroxyimino)-3-(4,6-substituert-3-indolyl)propan-oatet av struktur (4) gjenvinnes fra reaksjonssonen ved ekstraktive metoder som er velkjente innen faget. Det kan renses ved silicagelkromatografi.

I trinn c reduseres hydroxyiminofunksjonaliteten av det egnede ethyl-2-(hydroxyimino)-3-(4,6-substituert-3-indolyl)propanoat av struktur (4) under dannelse av den 4,6-substituerte tryptofanethylester av struktur (5).

Eksempelvis bringes det egnede ethyl-2-(hydroxy-imino ) -3- (4, 6-substituert-3-indolyl)propanoat av struktur (4) i kontakt med et molart overskudd av sink. Reaktantene bringes typisk i kontakt i et egnet, surt løsningsmiddel slik som eddiksyre. Reaktantene omrøres typisk sammen ved romtemperatur i et tidsrom varierende fra 10 til 100 timer. Den 4,6-substituerte tryptofanethylester av struktur (5) gjenvinnes fra reaksjonssonen ved ekstraktive metoder som er velkjente innen faget. Den kan renses ved silicagelkromatografi.

I trinn d fjernes ethylesterfunksjonaliteten av den egnede 4,6-substituerte tryptofanethylester av struktur (5) under dannelse av det tilsvarende 4,6-substituerte tryptofan av struktur (6).

For å lette rensingen av tryptofanet av struktur (6) beskyttes først aminofunksjonaliteten av den egnede 4,6-substituerte tryptofanethylester av struktur (5) som dens carbo-benzyloxyderivat.

Eksempelvis bringes den egnede 4,6-substituerte tryptofanethylester av struktur (5) i kontakt med en molarekvivalent benzylklorformiat og et svakt molart overskudd av triéthylamin. Reaktantene bringes typisk i kontakt i et egnet, organisk løsningsmiddel slik som methylenklorid. Reaktantene omrøres typisk sammen ved romtemperatur i et tidsrom varierende fra 5 til 24 timer. Den intermediære, 4,6-substituerte tryptofan-carbobenzyloxyethylester gjenvinnes fra reaksjonssonen ved ekstraktive metoder som er velkjente innen faget. Den kan renses ved silicagelkromatografi.

Ethylesterfunksjonaliteten av den egnede intermediære, 4,6-substituerte tryptofan-carbobenzyloxyethylester fjernes deretter under dannelse av den intermediære, 4,6-substituerte tryptofan-carbobenzyloxy.

Eksempelvis bringes den egnede intermediære, 4,6-substituerte tryptofan-carbobenzyloxyethylester i kontakt med et molart overskudd av en egnet base slik som lithiumhydroxyd. Reaktantene bringes typisk i kontakt i en egnet løsnings-middelblanding slik som tetrahydrofuran/vann. Reaktantene om-røres typisk sammen ved romtemperatur i et tidsrom varierende fra 1 til 5 timer. Den intermediære, 4,6-substituerte tryptofan-carbobenzyloxy gjenvinnes fra reaksjonssonen ved ekstraktive metoder som er velkjente innen faget. Den kan renses ved silicagelkromatografi.

Carbobenzyloxyfunksjonaliteten av det egnede intermediære, 4,6-substituerte tryptofan-carbobenzyloxycarbonyl fjernes deretter under dannelse av det 4,6-substituerte tryptofan av struktur (6).

Eksempelvis bringes den egnede intermediære, 4,6-substituerte tryptofan-carbobenzyloxy i kontakt med et molart overskudd av trimethylsilyljodid. Reaktantene bringes typisk i kontakt i et egnet, organisk løsningsmiddel slik som kloroform. Reaktantene omrøres typisk sammen ved romtemperatur i et tidsrom varierende fra 1 til 5 timer. Det 4,6-substituerte tryptofan av struktur (6) gjenvinnes fra reaksjonssonen ved ekstraktive metoder som er velkjente innen faget.

Utgangsmaterialer for anvendelse i reaksjonsskjerna A

er lett tilgjengelige for fagmannen. Eksempelvis er visse 4,6-substituerte indol-2-carboxylsyrer beskrevet i J. Med.

Chem. 33, 2944-46 (1990).

De etterfølgende eksempler representerer typiske synteser .som beskrevet i reaksjonsskjerna A. Som anvendt her, har de etterfølgende uttrykk de angitte betydninger: "g"

angir gram; "mmol" angir millimol; "ml" angir milliliter;

"kp" angir kokepunkt; "°C" angir grader Celsius; "mm Hg"

angir millimeter kvikksølv; angir mikroliter; "ug" angir mikrogram, og "ijlM" angir mikromolar.

Eksempel 1

DL- 4, 6- diklortryptofan

Trinn a: 4, 6- diklorindol

Oppløs 1,0 g (4,35 mmol) 4,6-diklorindol-2-carboxyl-syre i 25 ml kinolin. Tilsett 100 mg kobberpulver og oppvarm,

til 220°C i 3 timer. Hell den resulterende, sorte løsning i 300 ml kald, konsentrert saltsyre og ekstraher i 500 ml ethylether. Filtrer, vask med 2 x 200 ml IM saltsyre, 100 ml vann og tørk (MgSO*). Fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av en brun olje (0,76 g). Rens ved silicagelkromatografi

(17% ethylacetat/hexan) under dannelse av tittelforbindelsen som en ravfarget olje (0,66 g, 81%). - 1H NMR (CDCI3/TMS): 6,56-6,59 ppm (1H, m), 7,10-7,13 ppm (2H, m), 7,16-7,18 ppm (1H, m) . <I>3c NMR (CDCI3), ppm: 101,48, 110,16, 120,24, 125,77, 125,94, 126,54, 122,79, 106,54.

Trinn b: Ethyl- 2-( hydroxyimino)- 3-( 4, 6- diklor- 3- indolyl)-propanoat

Bland 5,90 g (31,72 mmol) 4,6-diklorindol, 1,81 g (47,6 mmol) kaliumcarbonat og 200 ml vannfritt methylenklorid. Omrør og tilsett en løsning av 7,00 g (33,31 mmol) ethyl-3-brom-2-hydroxyiminopropanoat i 75 ml methylenklorid. Omrør under en nitrogenatmosfære i 48 timer. Ta løsningen opp i 100 ml methylenklorid og vask med 300 ml vann, 200 ml mettet natriumhydrogencarbonat og 100 ml saltvann. Tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av et brunt, fast materiale. Rens ved silicagelkromatografi (1 til 3% aceton i kloroform) under dannelse av tittelforbindelsen som et gult, fast materiale (7,00 g, 99% basert på forbrukt utgangsmateriale). Omkrystalliser (diethylether/hexan) under dannelse av tittelforbindelsen som hvite krystaller (4,0 g, 56%); sm.p. 175-176°C.

1H NMR (DMS0-d6/TMS): 1,19 ppm (3H, t), 4,15 ppm (2H, q), 4,15 ppm (2H, s), 6,95 ppm (1H, s), 7,10 ppm (1H, d), 7,40 ppm (1H, d), 11,3 ppm (1H, bs), 12,35 (1H, s).

Anal. beregn, for C13H12CI2N2O3: C, 49,54; H, 3,84; N, 8,89;

Funnet: C, 49,30; H, 3,78; N, 8,62.

Trinn c: DL- 4, 6- diklortryptofan- ethylester

Oppløs 1,10 g (3,65 mmol) ethyl-2-(hydroxyimino)-3-(4,6-diklor-3-indolyl)propanoat i 200 ml eddiksyre og tilsett 1,25 g (19,2 mmol) aktivert sinkstøv. Omrør ved romtemperatur i 72 timer. Fordamp eddiksyren i vakuum under dannelse av en hvit olje. Ta den hvite olje opp i 200 ml ethylacetat og .behandle med 500 ml mettet natriumhydrogencarbonat. Filtrer det resulterende, hvite bunnfall og separer den organiske fase. Vask med 100 ml mettet natriumhydrogencarbonat og 100 ml saltvann. Tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av tittelforbindelsen som en ravfarget olje (1,02 g, 98%).

1H NMR (CDCI3/TMS): 1,25 pppm (3H, t), 1,9 ppm (2H, bs), 3,05 ppm (1H, m), 3,55 ppm (1H, m), 3,9 ppm (1H, m), 4,15 ppm (2H, q), 7,05 ppm (1H, s), 7,05 ppm (1H, d), 7,19 ppm (1H, d), 8,70 ppm (1H, bs).

Trinn d; DL- 4, 6- diklortryptofan

Bland 2,37 g (7,90 mmol) DL-4,6-diklortryptofan-ethylester og 100 ml pyridin. Tilsett 2,89 g (16,98 mmol) benzylklorformiat og omrør i 12 timer. Fortynn med ethylacetat, vask med 2 x 200 ml IM saltsyre og 2 x 200 ml saltvann. Tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av en gul olje (3,24 g). Rens ved omkrystallisering (hexan/ethylacetat) under dannelse av DL-4,6-diklortryptofan-benzyloxycarbonyl-ethylester som hvite nåler (2,37 g, 70%);

sm.p. 151-153°C.

1H NMR (CDCI3/TMS): 1,20 ppm (3H, t), 3,35 ppm (1H, m), 3,60 ppm (1H, dd), 4,15 ppm (2H, q), 4,75 ppm (1H, m), 5,00 ppm (2H, s), 5,35 ppm (1H, d), 7,00 ppm (1H, s), 7,13 ppm (1H,

d)/ 7,3 ppm (6H, m), 8,10 ppm (1H, bs).

Anal. beregn, for C21H20CI2N2O4: C, 57,94; H, 4,63; N, 6,44;

Funnet: C, 57,58; N, 4,33; N,6,35.

Bland 2,10 g (4,88 mmol) DL-4,6-diklortryptofan-

' benzyloxycarbonyl-ethylester i 100 ml 1:1 tetrahydro-furan/vann og tilsett 615 mg (14,6 mmol) lithiumhydroxydmonohydrat. Omrør ved romtemperatur i 2 timer. Hell over i

200 ml IM saltsyre og ekstraher med 200 ml ethylacetat. Tørk (MgSO.4) og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av DL-4,6-diklortryptofan-benzyloxycarbonyl som en ravfarget gummi (1,90 mg, 100%).

1H NMR (CDCI3/TMS): 3,35 ppm (1H, m), 3,65 ppm (1H, dd),

4,75 ppm (1H, m), 5,05 ppm (2H, s), 5,45 ppm (1H, s), 7,00 ppm (1H, s), 7,13 ppm (1H, d), 7,3 ppm (6H, m), 8,35 ppm (1H, bs).

Oppløs 1,99 g (4,88 mmol) DL-4,6-diklortryptofan-benzyloxycarbonyl i 100 ml kloroform og tilsett 4,88 g (24,4 mmol) trimethylsilyljodid. Omrør ved romtemperatur i 0,5 time, tilsett methanol og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av en fiolett olje. Ta opp residuet i 200 ml iso- . propanol inneholdende en liten mengde DL-dithiothreitol. Nøy-traliser den resulterende, lysegule løsning med 1,45 g (25 mmol) propylenoxyd under dannelse av et hvitt, fast materiale (1,15 g, 86%).

FTIR (KBr) cm-l: 3418 (NH), 3033 (C00H), 1616 (C=0), 1586-1479 (Aromatisk C=C). <1>H NMR (CDCI3/TFA/TMS): 3,25 ppm (1H, dd), 4,13 ppm (1H, dd), 4,8 ppm (1H, m), 7,15 ppm (1H, d), 7,2 ppm (1H, s), 7,35 ppm (1H, d), 8,5 ppm (1H, bs). 13c NMR (CDCI3/TFA) ppm: 27,2, 55,4, 106,5, 110,9, 121,7, 122,0, 125,5, 126,9, 129,5, 138,2, 170,25. MS (»/2): 273 (M+,. 100%), 255, 237, 227.

Anal. beregn, for CnH9Cl2N202«1/5H20: C, 47,92; H, 3,44; N, 10,16;

Funnet: C, 47,96; H, 3,84; N, 9,97.

Eksempel 2

DL- 4, 6- dibromtryptofan

Trinn a: 4, 6- dibromindol

Oppløs 1,39 g (4,35 mmol) 5,7-dibromindol-2-carboxylsyre i 25 ml kinolin. Tilsett 100 mg kobberpulver og oppvarm til 220°C i 3 timer. Hell den resulterende, sorte, løsning i 300 ml kald, konsentrert saltsyre og ekstraher i 500 ml ethylether. Filtrer, vask med 2 x 200 ml IM saltsyre, 100 ml vann og tørk (MgS04). Fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av tittelforbindelsen.

Trinn b: Ethyl- 2-( hydroxyimino)- 3-( 4, 6- dibrom- 3- indolyl)-propanoat

Bland 2,09g (7,58 mmol) 4,6-dibromindol, 1,57 g (11,4 mmol) kaliumcarbonat og 30 ml vannfritt methylenklorid. Omrør og tilsett en løsning av 1,59 g (7,58 mmol) ethyl-3-brom-2-hydroxyiminopropanoat i 20 ml methylenklorid. Omrør under en nitrogenatmosfære i 48 timer. Ta løsningen opp i ethylacetat og vask med 100 ml vann, 100 ml mettet natriumhydrogencarbonat og 100 ml saltvann. Tørk (MgSO*) og fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silicagelkromatografi under dannelse av tittelforbindelsen.

Trinn c: DL- 4, 6- dibromtryptofan- ethylester

Oppløs 1,47 g (3,65 mmol) ethyl-2-(hydroxyimino)-3-(4,6-dibrom-3-indolyl)propanoat i 200 ml eddiksyre og tilsett 1,25 g (19,2 mmol) aktivert sinkstøy. Omrør ved romtemperatur i 72 timer. Fordamp eddiksyren i vakuum og ta opp i 200 ml ethylacetat. Behandle med 500 ml mettet natriumhydrogencarbonat. Filtrer det resulterende, hvite bunnfall og separer den organiske fase. Vask med 100 ml mettet natriumhydrogencarbonat og 100 ml saltvann. Tørk (MgS04) og fordamp løs-ningsmidlet i vakuum under dannelse av tittelforbindelsen.

Trinn d: DL- 4, 6- dibromtryptofan

Bland 1,20 g (3,07 mmol) DL-4,6-dibromtryptofan-ethylester, 341 mg (3,38 mmol) triethylamin og 50 ml methylenklorid. Tilsett 692 mg (4,06 mmol) benzylklorformiat og omrør ' i 12 timer. Fortynn med methylenklorid, vask med 100 ml IM

saltsyre og 100 ml saltvann. Tørk (MgSO*) og fordamp løs-

ningsmidlet i vakuum og rens ved silicagelkromatografi under dannelse av DL-4,6-dibromtryptofan-benzyloxycarbonyl-ethylester.

Bland 440 mg (0,84 mmol) DL-4,6-dibromtryptofan-benzyloxycarbonyl-ethylester i 50 ml 1:1 tetrahydrofuran/vann og tilsett 106 mg (2,52 mmol) lithiumhydroxydmonohydrat. Omrør ved romtemperatur i 2 timer. Hell over i 150 ml IM saltsyre og ekstraher med 200 ml ethylacetat. Tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av DL-4,6-dibromtryptofan-benzyloxycarbonyl.

Oppløs 407 mg (0,82 mmol) DL-4,6-dibromtryptofan-benzyloxycarbonyl i 50 ml kloroform og tilsett 656 mg (3,28 mmol) trimethylsilyljodid. Omrør ved romtemperatur i 1,5 time og hell den resulterende, fiolette løsning over i 50 ml isopropanol inneholdende en liten mengde DL-dithiothreitol. Nøy-traliser med propylenoxyd under dannelse av et hvitt, halv-fast materiale. Ta denne blanding opp i 200 ml IM saltsyre, behandle med carbon og vask med methylenklorid. Fordamp vannet i vakuum. Oppløs det faste materiale i 50 ml methanol og nøy-traliser med propylenoxyd. Tilsett ethylether og filtrer under dannelse av tittelforbindelsen.

Forbindelsene av formel Ib kan fremstilles under anvendelse av teknikker og prosedyrer som er velkjente innen faget. En generell synteseprosedyre for fremstilling av disse forbindelser er angitt i reaksjonsskjerna B. I reaksjonsskjerna B er alle substituenter med mindre annet er angitt, som tidligere definert.

Reaksjonsskjerna B tilveiebringer et generelt syntese-skjerna for fremstilling av forbindelser av formel Ib.

I trinn a joderes det egnede 3,5-disubstituerte anilin av struktur (7) under dannelse av det tilsvarende 2-jod-3,5-disubstituert-anilin av struktur (8).

Eksempelvis bringes det egnede 3,5-disubstituerte anilin av struktur (7) i kontakt med en molarekvivalent av et egnet joderingsmiddel slik som N-jodsuccinimid. Reaktantene bringes typisk i kontakt i et egnet, surt, organisk løsnings-middel slik som eddiksyre/methylenklorid. Reaktantene omrøres typisk sammen ved romtemperatur i fravær av lys i et tidsrom varierende fra 5 til 24 timer. 2-jod-3,5-disubstituert-anilin av struktur (8) gjenvinnes fra reaksjonssonen ved ekstrak-. tive metoder som er velkjente innen faget. Det kan renses ved silicagelkromatografi.

Alternativt kan et egnet 2-jod-3,5-disubstituert-anilin av struktur (8) fremstilles fra et egnet 2,4-disubstituert-b-nitroanilin.

Først joderes et egnet 2,4-disubstituert-6-nitro-anilin som er kjent innen faget, slik som 50% svovelsyre,, natriumnitritt og kaliumjodid, under dannelse av det tilsvarende 2-j pd-3,5-disubstituert-nitrobenzen.

Deretter reduseres nitrofunksjonaliteten av et egnet 2-jod-3,5-disubstituert-nitrobenzen som er kjent innen faget, slik som tinn(II)klorid-dihydrat, under dannelse av det tilsvarende 2-jod-3,5-disubstituert-anilin av struktur (8).

I trinn b beskyttes det egnede 2-jod-3,5-disubstituert-anilin av struktur (8) under dannelse av det N-beskyttet-3,5-disubstituert-2-jodanilin av struktur (9). Valget og anvendelse av egnede, beskyttende grupper er velkjente for fagmannen og er beskrevet i "Protective Groups in Organic Synthesis", Théodora W. Greene, Wiley (1981).

I trinn c omdannes det egnede N-beskyttet-3,5-disubstituert-2-jodanilin av struktur (9) tii det tilsvarende N-beskyttet-3,5-disubstituert-2-(trimethylstannyl)anilin av struktur (10).

Eksempelvis bringes det egnede N-beskyttet-3,5-disubstituert-2-jodanilin av struktur (9) i kontakt med et molart overskudd av et egnet, stannylerende middel, slik som hexamethylditinn, et molart overskudd av en ikke-nukleofil base slik som N-methylmorfolin eller natriumhydrid, og en katalytisk mengde av et palladium(O)-reagens slik som tris(dibenzylidenaceton)dipalladium(0) eller Pd(CN)2Cl2. Reaktantene bringes typisk i kontakt i et egnet, organisk løs-ningsmiddel slik som toluen. Reaktantene omrøres typisk sammen i et tidsrom varierende fra 10 til 45 timer og ved et

temperaturområde på fra 40 til 80°C. Det N-beskyttet-3,5-disubstituert-2-(trimethylstannyl)anilin av struktur (10)

gjenvinnes fra reaksjonssonen og renses ved silicagelkromato-graf i .

I trinn d omsettes det egnede N-beskyttet-3,5-disubstituert-2-(trimethylstannyl)anilin av struktur (10) med ' (S)-3-(benzyloxycarbonyl)-5-oxo-4-oxazolidinacetylklorid (11)

under dannelse av det tilsvarende N-beskyttet-2-[l-oxo-2-[(S)-3-(benzyloxycarbonyl)-5-oxo-4-oxazoldin-2-yl]ethyl]-

3,5-disubstituert-anilin av struktur (12).

Eksempelvis bringes det egnede N-beskyttet-3,5-disubstituert-2-(trimethylstannyl)anilin av struktur (10) i kontakt med en molarekvivalent av (S)-3-(benzyloxycarbonyl)-5-oxo-4-oxazolidinacetylklorid (11). Reaktantene bringes typisk i kontakt i et egnet, organisk løsningsmiddel slik som toluen. Reaktantene omrøres typisk sammen i et tidsrom varierende fra 1 til 5 timer og ved et temperaturområde fra romtemperatur til 60°C. Det N-beskyttet-2-[l-oxo-2-[(S)-3-(benzyloxycarbonyl)-5-oxo-4-oxazoldin-2-yl]ethyl]-3,5-disubstituert-anilin av struktur (12) gjenvinnes fra reaksjonssonen og renses ved silicagelkromatografi.

I trinn e avbeskyttes det egnede N-beskyttet-2-[l-oxo-2-[(S)-3-(benzyloxycarbonyl)-5-oxo-4-oxazoldin-2-yl]-ethyl]-3,5-disubstituert-anilin av struktur (12) under dannelse av det 4,6-disubstituert-kymirenin av struktur (13).

Eksempelvis bringes det egnede N-beskyttet 2-[l-oxo-2-[(S)-3-(benzyloxycarbonyl)-5-oxo-4-oxazoldin-2-yl]ethyl]-3,5-disubstituert-anilin av struktur (12) i kontakt med et molart overskudd av trimethylsilyljodid. Reaktantene bringes typisk i kontakt i et egnet, organisk løsningsmiddel slik som kloroform. Reaktantene omrøres typisk sammen ved romtemperatur i et tidsrom varierende fra 1 til 5 timer. Det 4,6-disubstituert-kynurenin av struktur (13) gjenvinnes fra reaksjonssonen ved ekstraktive metoder som er velkjente innen faget.

Alternativt kan forbindelsene sekvensvis avbeskyttes med TFA for å fjerne Boc-gruppen, i NaOH for å avestre og TMSI for å fjerne CBZ-gruppen.

Utgangsmaterialer for anvendelse i reaksjonsskjerna B er lett tilgjengelige for fagmannen. Eksempelvis er (S)-3-(benzyloxycarbonyl)-5-oxo-4-oxazolidinacetylklorid (11) beskrevet i J. Org. Chem. 53, 6138-39 (1988).

De etterfølgende eksempler representerer typiske synteser som beskrevet i reaksjonsskjerna B.

Eksempel 3

L- 4, 6- diklorkynurenin

Trinn a: 2- jod- 3, 5- dikloranilin

Oppløs 10 g (61,5 mmol) 3,5-dikloranilin i 200 ml 1:1 eddiksyre/methylenklorid. Tilsett 16,9 g (61,5 mmol) N-jodsuccinimid som et fast materiale og omrør ved romtemperatur i fravær av lys i 8 timer. Hell løsningen over i 200 ml mettet natriumhydrogencarbonat og ekstraher i 100 ml methylenklorid. Vask med 200 ml mettet natriumhydrogencarbonat, tørk (MgSOÆ) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silica-gelkromatograf i under dannelse av tittelforbindelsen (8,1 g, 45%); sm.p. 61-63°C.

<1>H NMR (CDCI3) 4,4 ppm (2H, bs), 6,70 ppm (1H, d), 6,88 ppm (1H, d); 13C NMR (CDCI3) ppm: 85,77, 111,75, 118,47, 135,21, 139,78, 149,48.

Anal. beregn, for C6H4Cl2lN: C, 25,03; H, 1,40; N, 4,87; Funnet: C, 25,33; H, 1,36; N, 4,87.

Trinn b: N-( t- butoxycarbonyl)- 3, 5- diklor- 2- jodanilin

Bland 11,67 g (40,5 mmol) 2-jod-3,5-dikloranilin, 44 g (203 mmol) di-tert.-butyldicarbonat og en katalytisk

5 mengde av dimethylaminopyridin. Omrør i 4 timer ved romtemperatur, ta opp i 200 ml ethylacetat, vask med 200 ml IM saltsyre, 100 ml mettet natriumklorid og tørk (MgS0Æ). Fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silicagelkromatografi

under dannelse av N-(bis-t-butoxycarbonyl)-3,5-diklor-2-

3 jodanilin som et hvitt, fast materiale (17,4 g, 87%); sm.p. 131-132°C. <1>H NMR (CDCI3/TMS) 1,45 ppm (18H, S), 7,11 ppm (1H, d), 7,41 ppm (1H, d); 13C NMR (CDCI3) ppm: 27,87, 83,22, 103,18, 5 127,31, 128,07, 134,66, 140,08, 144,80, 149,63.

Anal. beregn, for C16H20CI2INO4: C, 39,37, H, 4,13; N, 2,87;

Funnet: C, 39,37; H, 4,20; N, 3,12.

Bland 17,39 g (35,64 mmol) N-(bis-t-butoxycarbonyl)-3,5-diklor-2-jodanilin, 6,4 g (46 mmol) kaliumcarbonat og. 200 ml ethanol. Oppvarm i 5 timer, hell over i 200 ml vann, ekstraher i 150 ml ethylacetat og tørk (MgSO*). Fordamp løs-ningsmidlet i vakuum og rens ved silicagelkromatografi (10:1 hexan/ethylacetat) under dannelse av tittelforbindelsen som et hvitt, krystallinsk, fast materiale (12,56 g, 91%); sm.p. 64-66°C.

1H NMR (CDCI3/TMS) 1,60 ppm (9H, S), 7,1 ppm (1H, bs), 7,19 ppm (1H, d), 8,12 ppm (1H, d).

Trinn c: N-( t- butoxycarbonyl)- 3, 5- diklor- 2-( trimethyl-stannyl) anilin

Bland natriumhydrid (413 mg av en 60% suspensjon i mineralolje, 10,32 mmol) og 5 ml l-methyl-2-pyrrolidinon. An-bring under en argonatmosfære og avkjøl til 0°C. Tilsett en løsning av 3,33 g (8,60 mmol) N-(t-butoxycarbonyl)-3,5-diklor-2-jodanilin i 50 ml l-methyl-2-pyrrolidinin. Omrør ved 0°C i 15 minutter, deretter i 30 minutter ved romtemperatur. Avkjøl til 0°C og tilsett 6,7 g (21 mmol) hexamethylditinn etterfulgt av 223 mg Pd(CN)2Cl2. Omrør i 5 minutter, fortynn den resulterende, sorte løsning med 100 ml diethylether og før gjennom et sjikt av celitt-filterhjelpestoff. Vask løs-ningen med 2 x 100 ml mettet natriumklorid, 100 ml vann og tørk (MgS04). Fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silicagelkromatografi (14:1 hexan/ethylacetat) under dannelse av tittelforbindelsen som et hvitt, krystallinsk, fast materiale (2,20 g, 60%).

1H NMR (CDCI3/TMS) 0,50 ppm (9H, s), 1,51 ppm (9H, s), 6,75 ppm (1H, bs), 7,05 ppm (1H, d), 7,70 ppm (1H, d).

Trinn d: N-( t- butoxycarbonyl)- 2-[ l- oxo- 2-[( S)- 3-( benzyloxycarbonyl)- 5- oxo- 4- oxazoldin- 2- yl] ethyl]- 3, 5- dikloranilin

Bland 1,85 g (6,21 mmol) (S)-3-(benzyloxycarbonyl)-5-oxo-4-oxazolidinacetylklorid, 4 g pulverformede 4A molekyl-siler og 50 ml toluen. Omrør under en argonatmosfære i 1 -time. Tilsett en løsning av 2,20 g (5,18 mmol) N-(t-butoxycarbonyl)-3,5-diklor-2-(trimethylstannyl)anilin i 50 ml toluen etterfulgt av 134 mg Pd(CN)2Cl2. Oppvarm til 80°C i 1,5 time, av-kjøl og rens direkte ved silicagelkromatografi (3:1 hexan/ethylacetat) under dannelse av tittelforbindelsen som en fargeløs olje (1,42 g, 53%).

1H NMR (CDCI3/TMS) 1,50 ppm (9H, s), 3,50 ppm (1H, dd), 3,8-4,1 ppm (1H, m), 4,5 ppm (1H, bs), 5,25 ppm (2H, dd), 5,35 ppm (1H, dd), 5,5-5,7 ppm (1H, bs), 7,05 ppm (1H, bs), 7,45 ppm (5H, s), 7,85 ppm (1H, d), 8,15 ppm (1H, d).

Trinn e: L- 4, 6- diklorkynurenin

Oppløs 700 mg (1,34 mmol) N-(t-butoxycarbonyl)-2-[1-oxo-2-[(S)-3-(benzyloxycarbonyl)-5-oxo-4-oxazoldin-2-yl]-ethyl]-3,5-dikloranilin i 50 ml methylenklorid og behandle med 20 ml trifluoreddiksyre. Omrør i 3 timer, hell over i 100 ml mettet natriumhydrogencarbonat og ekstraher i 100 ml methylenklorid. Vask med 100 ml mettet natriumhydrogencarbonat, 100 ml mettet natriumklorid og tørk (MgSO*). Fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silicagelkromatografi (3:1 hexan/ethylacetat) under dannelse av 2-[l-oxo-2-[(S)-3-(benzyloxycarbonyl)-5-oxo-4-oxazoldin-2-yl]ethyl]-3,5-dikloranilin som en lysegul olje (380 mg, 67%).

1H NMR (CDCI3/TMS) 3,60 ppm (1H, dd), 4,0-4,3 ppm (1H, m), 4,45 ppm (1H, bs), 4,9-5,3 ppm (2H, bs), 5,25 ppm (2H, dd), 5,45 ppm (1H, dd), 5,6 ppm (1H, bs), 6,55 ppm (1H, d), 6,70 ppm (1H, d), 7,45 ppm (5H, s).

Oppløs 380 mg (0,90 mmol) 2-[l-oxo-2-[(S)-3-(benzyloxycarbonyl )-5-oxo-4-oxazoldin-2-yl]ethyl]-3,5-dikloranilin i 10 ml methanol og behandle med 0,99 ml (0,99 mmol) IN natriumhydroxyd. Omrør i 6 timer, hell over i 100 ml IM saltsyre og ekstraher med 100 ml ethylacetat. Tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silicagelkromatografi (1 til 5% methanol i kloroform) under dannelse av N-(benzyloxycarbonyl)-L-4,6-diklorkynurenin som en gul olje (157 mg, 43%).

1H NMR (CDCI3/TMS) 3,65 ppm (2H, dd), 4,80 ppm (1H, m), 5,15 ppm (2H, dd), 5,9 ppm (1H, d), 6,0-6,2 ppm (2H, bs), 6,50

ppm (1H, d), 6,70 ppm (1H, d), 7,35 ppm (5H, s).

Oppløs 157 mg (0,43 mmol) N-(benzyloxycarbonyl)-L-4,6-diklorkynurenin i 30 ml kloroform og tilsett 426 mg (2,13 mmol) trimethylsilyljodid. Omrør under en argonatmosfære i 1 time, tilsett methanol og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Ta den resulterende, røde olje opp i 10 ml isopropanol inneholdende en spormengde av DL-dithiothreitol. Behandle den resulterende, lysegule løsning med 122 mg (2,13 mmol) propylenoxyd under dannelse av tittelforbindelsen som et gult, fast materiale. Vask med 500 ml diethylether og tørk ved 60°C under 1 mm Hg under dannelse av tittelforbindelsen (67 mg, 57%).

1H NMR (DMS0-d6/TMS) 2,90 ppm (1H, dd), 3,20 ppm (1H, dd), 4,85 ppm (1H, dd), 6,6 ppm (1H, d), 6,65 ppm (1H, d), 6,7

ppm (2H, s), 7,5-8,0 ppm (3H, bs); MS (FAB) m/e 277 (M+H, 100), 260 (5), 188 (15).

Eksempel 4

4- fluor- 6- brom- kynurenin

Trinn a: 2- jod- 3- brom- 5- fluoranilin

) Bland 15,6 g (0,1 mol) 4-fluor-2-nitroanilin i 400 ml vann og tilsett 1 kg 48% hydrobromsyre. Tilsett 16 g (0,1 mol) brom under omrøring og omrør i 1 time. Fortynn til 2 liter og avkjøl til 7°C. Filtrer, vask med vann og tørk under dannelse

av 4-fluor-2-brom-6-nitroanilin.

' Bland 15,5 g (66,0 mmol) 4-fluor-2-brom-6-nitro-anilin og 200 ml 50% svovelsyre og avkjøl til 0-5°C. Tilsett dråpevis en løsning av 6,0 g (86,4 mmol) natriumnitritt i 50

ml vann. Omrør i 30 minutter og tilsett 29 g (173 mmol) fast kaliumjodid. Ta produktet opp i 300 ml ethylacetat, vask jned 2 x 200 ml mettet natriumhydrogencarbonat, 2 x 200 ml mettet natriummetabisulfitt og 200 ml vann. Tørk (MgS04), fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silicagelkromatografi under dannelse av l-jod-2-nitro-4-fluor-6-brombenzen som et gult, krystallinsk, fast materiale (17,81 g, 76%); sm.p. 75-76°C.

1H NMR (CDCI3/TMS) 7,35 ppm (1H, dd), 7,65 ppm (1H, dd); 13c NMR (CDCI3) ppm: 111,23, 111,58, 122,98, 123,31, 133,82, 133,94.

Anal. beregn, for C6H2BrFIN02: C, 20,83; H, 0,58; N, 4,05; Funnet: C, 21,02; H, 0,74; N, 4,24.

Behandle 5,0 g (14,46 mmol) l-jod-2-nitro-4-fluor-6-brombenzen med 12 g (58 mmol) tinn(II)klorid-dihydrat i 150 ml tilbakeløpskokende ethanol. Omrør ved tilbakeløpstemp-eratur i 24 timer, hell over i en blanding av 200 ml ethylacetat og 500 ml mettet natriumhydrogencarbonat. Filtrer og vask filtratet med 200 ml mettet natriumhydrogencarbonat og 200 ml vann. Tørk (MgS0Æ), fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silicagelkromatografi under dannelse av tittelforbindelsen som et off-hvitt, fast materiale (3,45 g, 76%).

1H NMR (CDCI3/TMS) 4,5 ppm (2H, bs), 6,45 ppm (1H, dd), 7,85 ppm (1H, dd).

Trinn b: N-( t- butoxycarbonyl)- 3- brom- 5- fluor- 2- jodanilin

Bland 3,00 g (9,5 mmol) 2-jod-3-brom-5-fluoranilin, 4,15 g (19 mmol) di-tert.-butyldicarbonat og en katalytisk mengde av dimethylaminopyridin. Omrør i 4 timer ved romtemperatur, ta opp i ethylacetat, vask med IM saltsyre, mettet natriumklorid og tørk (MgS04). Fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silicagelkromatografi under dannelse av N-

(bis-t-butoxycarbonyl)-3-brom-5-fluor-2-jodanilin som et hvitt, fast materiale (4,36 g, 90%).

1H NMR (CDCI3/TMS) 1,45 ppm (18H, s), 6,95 ppm (1H, dd), . 7,40 ppm (1H, dd).

Bland 4,00 g (7,75 mmol) N-(bis-t-butoxycarbonyl)-3-brom-5-fluor-2-jodanilin, 10 mmol kaliumcarbonat og 50 ml

ethanol. Oppvarm i 5 timer, hell over i 50 ml vann, ekstraher i 40 ml ethylacetat og tørk (MgS04). Fordamp løsnings-midlet i vakuum og rens ved silicagelkromatografi under dannelse av tittelforbindelsen som et hvitt, krystallinsk, fast materiale (2,66 g, 83%).

1H NMR (CDCI3/TMS) 1,55 ppm (9H, s), 7,15 ppm (1H, dd), 7,20

ppm (1H, bs), 7,95 ppm (1H, dd).

Trinn c: N-( t- butoxycarbonyl)- 3- brom- 5- fluor- 2-( tri-methylstannyl) anilin

3 Bland natriumhydrid (317 mg av en 60% suspensjon i mineralolje, 7,9 mmol) og 5 ml l-methyl-2-pyrrolidinon. An-bring under en argonatmosfære og avkjøl til 0°C. Tilsett en løsning av 2,50 g (6,10 mmol) N-(t-butoxycarbonyl)-3-brom-5-fluor-2-jodanilin i 50 ml l-methyl-2-pyrrolidinon. Omrør ved 5 0°C i 15 minutter, deretter i 30 minutter ved romtemperatur. Avkjøl til 0°C og tilsett 9,8 g (30 mmol) hexamethylditinn etterfulgt av 223 mg Pd(CN)2Cl2. Omrør i 5 minutter, fortynn den resulterende, sorte løsning med 100 ml diethylether og

før gjennom et sjikt av celitt-filterhjelpestoff. Vask løs-0 ningen med 2 x 100 ml mettet natriumklorid, 100 ml vann og tørk (MgSO*). Fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silicagelkromatografi under dannelse av tittelforbindelsen som et hvitt, fast materiale (1,50 g, 54%).

■ 5 1H NMR (CDCI3/TMS) 0,50 ppm (9H, s), 1,50 ppm (9H, s), 6,80 ppm (1H, bs), 7,00 ppm (1H, dd), 7,65 ppm (1H, dd).

Trinn d: N-( t- butoxycarbonyl)- 2-[ l- oxo- 2-[( S)- 3-( benzyloxycarbonyl)- 5- oxo- 4- oxazoldin- 2- yi] ethyl]- 3- brom-.

5- fluoranilin

Bland 946 g (3,18 mmol) (S)-3-(benzyloxycarbonyl)-5-oxo-4-oxazolidinacetylklorid, 4 g pulverformede 4A molekyl-siler og 50 ml toluen. Omrør under en argonatmosfære i 1 time. Tilsett en løsning av 1,44 g (3,18 mmol) N-(t-butoxycarbonyl)-3-brom-5-fluor-2-(trimethylstannyl)anilin i 50 ml toluen etterfulgt av 134 mg Pd(CN)2Cl2. Oppvarm til 80°C i 1,5 time, avkjøl og rens direkte ved silicagelkromatografi (3:1 hexan/ethylacetat) under dannelse av tittelforbindelsen som et hvitt, krystallinsk, fast materiale (123 mg, 7%).

1H NMR (CDCI3/TMS) 1,55 ppm (9H, s), 3,45-4,25 ppm (2H, m), 4,45 ppm (1H, bs), 5,20 ppm (2H, m), 5,4-5,6 ppm (2H, m),

7,00 ppm (1H, m), 7,35-7,45 ppm (6H, bs), 7,90 ppm (1H, m).

Trinn e: L- 6- brom- 4- fluorkynurenin

Oppløs 1,34 mmol N-(t-butoxycarbonyl)-2-[l-oxo-2-[(S)-3-(benzyloxycarbonyl)-5-oxo-4-oxazdldin-2-yl]ethyl]-3-brom-5-fluoranilin i 50 ml methylenklorid og behandle med 20 ml trifluoreddiksyre. Omrør i 3 timer, hell over i 100 ml mettet natriumhydrogencarbonat og ekstraher i 100 ml methylenklorid. Vask med 100 ml mettet natriumhydrogencarbonat,

100 ml mettet natriumklorid og tørk (MgS04). Fordamp løsnings-midlet i vakuum og rens ved silicagelkromatografi (3:1 hexan/ethylacetat) under dannelse av 2-[l-oxo-2-[(S)-3-(benzyloxycarbonyl)-5-oxo-4-oxazoldin-2-yl]ethyl]-3-brom-5-fluoranilin.

Oppløs 0,90 mmol 2-[l-oxo-2-[(S)-3-(benzyloxycarbonyl )-5-oxo-4-oxazoldin-2-yl]ethyl]-3-brom-5-fluoranilin i 10 ml methanol og behandle med 0,99 ml (0,99 mmol) IN natriumhydroxyd. Omrør i 6 timer, hell over i 100 ml IN saltsyre og ekstraher med 100 ml ethylacetat. Tørk (MgSO*) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silicagelkromatografi (1 til 5% methanol i kloroform) under dannelse av N-(benzyloxycarbonyl )-L-6-brom-4-fluorkynurenin.

Oppløs 0,43 mmol N-(benzyloxycarbonyl)-L-6-brom-4-fluorkynurenin i 30 ml kloroform og tilsett 426 mg (2,13 mmol) trimethylsilyljodid. Omrør under en argonatmosfære i 1 time, tilsett methanol og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Ta det resulterende residuum opp i 10 ml isopropanol inneholdende en spormengde av DL-dithiothreitol. Behandle løsningen med 122 mg (2,13 mmol) propylenoxyd under dannelse av tittelforbindelsen.

En alternativ synteseprosedyre for fremstilling av forbindelser av formel Ib er vist i reaksjonsskjerna CI reaksjonsskjerna C er alle substituenter med mindre annet er angitt, som tidligere definert.

Reaksjonsskjerna C tilveiebringer en alternativ synteseprosedyre for fremstilling av forbindelser av formel Ib.

I trinn a beskyttes den egnede 4,6-substituerte tryptofan-ethylester av struktur (5) under dannelse av den 4,6-substituert-tryptofan-benzyloxycarbonyl-ethylester av struktur (14) som beskrevet tidligere i reaksjonsskjerna A, trinn d.

I trinn b spaltes den egnede 4,6-substituerte tryptofan-benzylcarbonyl-ethylester av struktur (14) oxydativt under dannelse av den N-(benzyloxycarbonyl)-3,5-disubstituert-kynurenin-ethylester av struktur (15).

Eksempelvis bringes den egnede 4,6-substituerte tryptofan-benzyloxycarbonyl-ethylester av struktur (14) i kontakt med et molart overskudd av et oxydasjonsmiddel slik som 4-t-butyl-jodylbenzen. Reaktantene bringes typisk i kontakt i et egnet, organisk løsningsmiddel slik som klorbenzen. Reaktantene omrøres typisk sammen i et tidsrom varierende fra 2 til 24 timer og ved et temperaturområde på fra romtemperatur til tilbakeløpstemperaturen. N-(benzyloxycarbonyl)-3,5-disubstituert-kynurenin-ethylester av struktur (15) gjenvinnes fra reaksjonssonen ved fordampning av løsningsmidlet. Den kan renses ved silicagelkromatografi.

Alternativt kan den egnede 4,6-disubstituerte tryptofan-benzylcarbonyl-ethylester av struktur (14) spaltes oxydativt med ozon som kjent innen faget, under dannelse av et intermediært N-(benzyloxycarbonyl)-3,5-disubstituert-N-formyl-kynurenin. N-formylfunksjonaliteten av det intermediære N-(benzyloxycarbonyl)-3,5-disubstituert-N-formyl-kynurenin fjernes deretter ved syrehydrolyse under dannelse av den tilsvarende N-(benzyloxycarbonyl)-3,5-disubstituert-kynurenin-ethylester av struktur (15).

I trinn c fjernes de beskyttende grupper av den egnede N-(benzyloxycarbonyl)-3,5-disubstituert-kynurenin-ethylester av struktur (15) under dannelse av det tilsvarende 3.5- disubstituert-kynurenin av struktur (13) som beskrevet tidligere i reaksjonsskjerna A, trinn d.

Utgangsmaterialer for anvendelse i reaksjonsskjerna. C er lett tilgjengelige for fagmannen. Eksempelvis er 4-t-butyl-jodylbenzen beskrevet i J. Chem. Soc, Chem. Commun. 18&7-88.

De etterfølgende eksempler representerer typiske synteser som beskrevet i reaksjonsskjerna C.

Eksempel 5

4. 6- dibromkynurenin

Trinn a: N-( benzyloxycarbonyl)- 4, 6- dibromtryptofan- ethylester

Bland 1,20 g (3,07 mmol) DL-4,6-dibromtryptofan-ethylester, 341 mg (3,38 mmol) triethylamin og 50 ml methylenklorid. Tilsett 692 mg (4,06 mmol) benzylklorformiat og omrør i 12 timer. Fortynn med methylenklorid, vask med 100 ml IM saltsyre og 100 ml saltvann. Tørk (MgSO*,) og fordamp løsnings-midlet i vakuum og rens ved silicagelkromatografi under dannelse av tittelforbindelsen.

Trinn b: N-( benzyloxycarbonyl)- 4, 6- dibromkynurenin- ethylester

Oppløs 1,05 g (2 mmol) N-(benzyloxycarbonyl)-4,6-dibromtryptofan-ethylester i 8 ml klorbenzen og bland med 876 g (3 mmol) 4-t-butyljodylbenzen. Kok under tilbakeløps-kjøling i 4 timer og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silicagelkromatografi under dannelse av tittelforbind-

elsen.

Trinn c: 4, 6- dibromkynurenin

Bland 444 mg (0,84 mmol) N-(benzyloxycarbonyl)-4,6-dibromkynurenin-ethylester i 50 ml 1:1 tetrahydrofuran/vann og tilsett 106 mg (2,52 mmol) lithiumhydroxydmonohydrat. Omrør ved romtemperatur i 2 timer. Hell over i 150 ml IM saltsyre og ekstraher med 200 ml ethylacetat. Tørk (MgSO*) og fordamp løsningsmidlet i" vakuum under dannelse av N-(benzyloxycarbonyl )-4,6-dibromkynurenin.

Oppløs 410 mg (0,82 mmol) N-(benzyloxycarbonyl)-4,6-dibromkynurenin i 50 ml kloroform og tilsett 656 mg (3,28 mmol) trimethylsilyljodid. Omrør ved romtemperatur i 1,5 time og hell den resulterende, fiolette løsning over i 50 ml isopropanol inneholdende en liten mengde av DL-dithiothreitol. Nøytraliser med propylenoxyd under dannelse av et hvitt, halv-fast materiale. Ta denne blanding opp i 200 ml IM saltsyre, behandle med carbon og vask med methylenklorid. Fordamp vannet i vakuum under dannelse av et hvitt, fast materiale. Oppløs det hvite, faste materiale i 50 ml methanol og nøytraliser med propylenoxyd. Tilsett ethylether og filtrer under dannelse av tittelforbindelsen.

Eksempel 6

4, 6- diklorkynurenin ( se eksempel 3)

Trinn b: N-( benzyloxycarbonyl)- 4, 6- diklorkynurenin- ethylester

Oppløs 1,90 g (4,42 mmol) DL-4,6-diklortryptofan-benzyloxycarbonyl-ethylester i 200 ml methanol, avkjøl til

-78°C og behandle med ozon inntil en blå farge observeres

(ca. 3-5 minutter). Spyl med nitrogengass og tilsett 10 ml dimethylsulfid. Fordamp løsningsmidlet i vakuum, ta opp i diethylether og vask med 2 x 150 ml vann og 200 ml saltvann.

Tørk (MgSCU) og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av N-(forayl)-2-[ethyl-4-oxo-2-(benzyloxycarbonylamino)- - butyrat-4-yl]-3/5-dikloranilin som en ravfarget olje (1,98 g, 96%).

1H NMR (CDCI3/TMS) 1,25 ppm (3H, t), 3,55 ppm (2H, d), 4,25 (2H, q), 5,80 ppm (1H, m), 5,15 ppm (2H, s), 5,80 ppm (1H,

bs), 7,19 ppm (1H, d), 7,35 ppm (5H, s), 8,30 ppm (1H, d),

8,40 ppm (1H, s), 8,75 ppm (1H, bs).

Oppløs 1,94 g (4,15 mmol) N-(formyl)-2-[ethyl-4-oxo-2-(benzyloxycarbonylamino)butyrat-4-yl]-3,5-dikloranilin i 200 ml methanol og behandle med 8,3 mmol 4N saltsyre/dioxan. Omrør i 1 time, hell over i 200 ml mettet natriumhydrogencarbonat og ekstraher i 150 ml ethylacetat. Tørk (MgSCU) og. fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av tittelforbindelsen som en gul olje (1,82 g, 100%).

1H NMR (CDCI3/TMS) 1,35 ppm (3H, t), 3,65 ppm (2H, dd), 4,25 ppm (2H, q), 4,70 ppm (1H, m), 5,15 ppm (4H, bs), 5,80 ppm

(1H, d), 6,55 ppm (1H, d), 6,70 ppm (1H, d), 7,35 ppm (5H,

s).

Trinn c; 4, 6- diklorkynurenin

Oppløs 1,82 g (4,14 mmol) N-(benzyloxycarbonyl)-4,6-diklorkynurenin-ethylester i 100 ml av en 1:1 blanding av tetrahydrofuran/vann. Behandle med 522 mg (12,4 mmol) lithiumhydroxyd-monohydrat og oppvarm til 70°C i 4 timer. Hell over i 100 ml IM saltsyre og ekstraher i 150 ml ethylacetat. Tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av N-(benzyloxycarbonyl)-4,6-diklorkynurenin som et gult skum (1,52 g, 89%).

1H NMR (CDCI3/TMS) 3,50-3,80 ppm (2H, dd), 4,80 ppm (1H, m), 5,15 ppm (2H, bs), 6,0 ppm (1H, d), 6,55 ppm (1H, d), 6,70

ppm (1H, d), 7,00 ppm (3H, bs), 7,35 ppm (5H, s).

Oppløs 1,52 g (3,70 mmol) N-(benzyloxycarbonyl)-4,6-diklorkynureriin i 100 ml kloroform og tilsett 3,7 g (18,5 mmol) trimethylsilyljodid. Omrør ved romtemperatur under én argonatmosfære i 1 time, tilsett methanol og fordamp løsnings-midlet i vakuum. Ta opp den resulterende, røde olje i 10 ml isopropanol inneholdende en liten mengde DL-dithiothreitol. Nøytraliser den resulterende, lysegule løsning med 1,0 g (18,5 mmol) propylenoxyd under dannelse av et gult, fast materiale. Vask med 500 ml diethylether og tørk ved 60°C under 1 mm Hg under dannelse av tittelforbindelsen (870 mg, 85%).,

1H NMR (DMS0-d6/TMS) 2,90 ppm (1H, dd), 3,15-3,25 ppm (1H,

ra), 3,85 ppm (1H, dd), 6,60 ppm (1H, d), 6,70 ppm (1H, d), 6,75 ppm (2H, s), 7,6-7,9 ppm (3H, bs); MS (FAB) m/e 277

(M+H, 100), 260 (15), 188 (55); HRMS (FAB) Beregn, for C10H11CI2N2O3: M+H 277,01467. Funnet: M+H 277,0160.

Som ovenfor angitt, antagoniserer forbindelsene

av formel Ia og Ib (heretter "forbindelsene") effektene som eksitatoriske aminosyrer har på NMDA-reseptorkomplekser. Denne antagonisteffekt kan demonstreres ved deres evne til å forhindre NMDA-stimulert, cyklisk GMP-akkumulering i neonatalt rotte-cerebellart vev. Denne test er basert på det fenomen at når prøver av neonatalt rotte-cerebellart vev eksponeres for agonisten, NMDA, er det en økning i cykliske GMP-nivåer innen dette vev. NMDA-antagonister inhiberer eller nedsetter denne stigning i cykliske GMP-nivåer. Denne test kan utføres ved metoder som er lik de ifølge Baron et al., J. Pharmacol. Exp. Ther., vol. 250, s. 162 (1989).

Forbindelsene utviser anti-konvulsive egenskaper og er anvendbare ved behandling av epilepsi. De er anvendbare ved behandling av grand mal-anfall, petit mal-anfall, psyko-motoriske anfall, autonome anfall, etc. Én metode å demons-trere deres anti-epileptiske egenskaper på er ved deres evne til å inhibere anfallene som forårsakes av administrering av kinolinsyre, en NMDA-agonist. Denne test kan utføres på følg-ende måte.

Én gruppe inneholdende 10 mus administreres 0,01 - 100 \ ig testforbindelse intracerebroventrikulært i et volum på 5 y. 1 saltvann. En andre kontrollgruppe inneholdende et likt antall mus, administreres et likt volum saltvann som kontroll. Ca. 5 minutter senere administreres begge grupper 7,7 (ig kinolinsyre intracerebroventrikulært i et volum på 5 \ il saltvann. Dyrene observeres i 15 minutter deretter med hensyn til tegn på klonisk-toniske anfall. Kontrollgruppen vil ha en statistisk høyere grad av klonisk-toniske anfall enn test-gruppen.

Forbindelsene er anvendbare for å forhindre eller minimere skaden som nervevev inneholdt innen CNS lider av ved eksponering overfor enten ischemiske, hypoksiske eller hypoglycemiske betingelser eller som resultatet av fysisk traume. Representative eksempler på slike betingelser innbefatter slag eller cerebrovaskulære ulykker, hyperinsulinemi, hjerte-stans, fysisk traume, drukninger, kvelning og neonatal, anoksisk traume. Forbindelsene skal administreres til pasienten innen 24 timer etter starten av den hypoksiske, ischemiske eller hypoglycemiske tilstand for at forbindelsene effek-tivt får minimere den CNS-skade som pasienten vil få.

Forbindelsene er også anvendbare ved behandling av neurodegenerative sykdommer slik som Huntingtons sykdom, Alzheimers sykdom, senil demens, glutaracidemi type I, Parkinsons sykdom, multi-infarkt demens og neuronal skade assosiert med ukontrollerte anfall. Administrering av disse forbindelser til en pasient som opplever en slik tilstand, vil tjene til enten å hindre pasienten i å oppleve ytterligere neurodegenering, eller vil nedsette graden hvorved neurode-generingen finner sted.

Som det vil være innlysende for fagmannen, vil forbindelsene ikke korrigere enhver CNS-skade som allerede har oppstått som et resultat av enten sykdom eller mangel på oxygen eller sukker. Som anvendt i foreliggende beskrivelse, angir uttrykket "behandle" forbindelsenes evne til å forhindre ytterligere skade eller forsinke graden ved hvilken enhver ytterligere skade finner sted.

Forbindelsene utviser en anxiolytisk effekt og er således anvendbare ved behandling av angst. Forbindelsene utviser også en analgesisk effekt og er anvendbare ved reguler-ing av smerte. Forbindelsene kan koadministreres med et narkotisk, analgesisk middel slik som morfin, demerol, etc. I tillegg til å nedsette dosen av det nødvendige narkotikum, nedsetter forbindelsene den grad hvortil pasientene utvikler toleranse overfor de farmakologiske effekter av disse narko-tiske midler. Det er også antatt at denne koadministrering vil medhjelpe til å forhindre pasienten i å bli tilvendt narkotikumet. Forbindelsene er også effektive ved behandling av migrene. De kan anvendes profylaktisk eller for å lindre symptomene assosiert med en migreneepisode.

For å utvise disse terapeutiske egenskaper må forbindelsene administreres i en mengde som er tilstrekkelig til å inhibere effekten som de eksitatoriske aminosyrer har på NMDA-reseptorkomplekset. Doseområdet ved hvilket disse forbindelser utviser denne antagonistiske effekt, kan variere vidt avhengig av den bestemte sykdom som behandles, streng-heten av pasientens sykdom, pasienten, den bestemte forbindelse som administreres, administreringsrute og nærvær av andre underliggende sykdomstilstander hos pasienten, etc. Typisk utviser forbindelsene sin terapeutiske effekt ved et dose-område fra ca. 0,1 mg/kg/dag til ca. 100 mg/kg/dag for hvilke som helst av de ovenfor angitte sykdommer eller tilstander. Gjentatt daglig administrering kan være ønskelig og vil variere i henhold til de ovenfor angitte tilstander.

Det er blitt funnet at probenecid vil potensiere den terapeutiske aktivitet av de eksitatoriske aminosyreantagonister ifølge oppfinnelsen. Således vil forbindelsene utvise sine terapeutiske effekter ved lavere doser og i lengre peri-oder hos pasienter som samtidig mottar probenecid. Mekanismen ved hvilken probenecid potensierer deres effekter, er ikke fullt ut forstått; det er imidlertid antatt at probenecid nedsetter graden hvorved forbindelsene fjernes fra sentral-nervesystemet, så vel som at det nedsetter utskillelseshastig-heten fra nyrene. Probenecid øker den effektive konsentrasjon av disse forbindelser i både CNS og i den systemiske sirkula-sjon.

Probenecid er kjent innen faget. Det er tilgjengelig kommersielt fra Merck Sharp and Dohme under varemerket "Benemid" og er også tilgjengelig fra en rekke andre kilder. Probenecid er et uricosurisk middel og anvendes ved behandling av gikt. Probenecid er et renalt, tubulart, transportblokker-ende middel og har vært anvendt for å øke plasmanivåer av penicillin. Farmakologien av probenecid er beskrevet i detalj i den 45. utgave av Physicians Desk-referansen på side 1379. Probenecid er for tiden tilgjengelig kommersielt som tabletter. Natriumsaltet av probenecid er lett vannløselig, og injiserbare doseringsformer kan fremstilles fra dette salt under anvendelse av teknikker som er velkjente innen faget.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan administreres samtidig med probenecid for å behandle hvilke som helst av de ovenfor beskrevne sykdommer eller tilstander. Mengden av probenecid som er nødvendig for å potensiere den terapeutiske effekt av forbindelsene, kan variere vidt avhengig av den bestemte forbindelse som administreres, pasienten og nærværet av andre underliggende sykdomstilstander hos pasienten, etc. Typisk kan probenecid administreres i en dose på fra 0,5 - 3 g/dag. Gjentatt daglig administrering kan være ønskelig og vil variere i henhold til de ovenfor beskrevne betingelser. Probenecid vil typisk bli administrert fra 2 til 4 ganger daglig.

Med samtidig administrering av probenecid kan doseområdet for de eksitatoriske aminosyreantagonister justeres lavere med en faktor på fra 2 til 10. Alternativt kan forbindelsene av formel I eller II administrres i samme doser-ingsområde for å oppnå en forøket effekt på grunn av at høyere terapeutiske konsentrasjoner erholdes.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan administreres ved et utall ruter. De er effektive hvis de administreres oralt. Forbindelsene kan også administreres parenteralt (dvs. subkutant, intravenøst, intramuskulært, intraperitonealt eller intratekalt).

Farmasøytiske preparater kan fremstilles under anvendelse av teknikker som er velkjente innen faget. Typisk blandes en antagonistisk mengde av forbindelsen med en farma-søytisk akseptabel bærer.

For oral administrering kan forbindelsene formuleres til faste eller væskeformige preparater slik som kapsler, piller, tabletter, pastiller, smelter, pulvere, suspensjoner eller emulsjoner. Faste enhetsdoseringsformer kan være kapsler av den vanlige gelatintype inneholdende f.eks. overflateaktive midler, smøremidler og inerte fyllstoffer slik som lactose, sucrose og maisstivelse, eller de kan være preparater med forlenget frigivelse.

I en annen utførelsesform kan forbindelsene tablett-eres med konvensjonelle tablettbaser slik som lactose, sucrose og maisstivelse i kombinasjon med bindemidler, slik som acacia, maisstivelse eller gelatin, oppbrytende midler slik som potetstivelse eller alginsyre, og et smøremiddel slik som stearinsyre eller magnesiumstearat. Væskeformige preparater fremstilles ved oppløsning av den aktive bestanddel i et vandig eller ikke-vandig, farmasøytisk akseptabelt løs-ningsmiddel som også kan inneholde suspenderingsmidler, søt-ningsmidler, smaksgivende midler og konserveringsmidler, noe som er kjent innen faget.

For parenteral administrering kan forbindelsene oppløses i en fysiologisk akseptabel, farmasøytisk bærer og administreres som enten en løsning eller en suspensjon. Eksempler på egnede, farmasøytiske bærere er vann, saltvann, dextroseløsninger, fructoseløsninger, ethanol eller olje av animalsk, vegetabilsk eller syntetisk opprinnelse. Den farma-søytiske bærer kan også inneholde konserveringsmidler, buffere, etc, hvilket er velkjent innen faget. Når forbindelsene skal administreres intratekalt, ka"n de også oppløses i cerebrospinalvæsken, noe som er velkjent innen faget.

Forbindelsene av formel Ia og Ib og probenecid kan administreres som to forskjellige farmasøytiske doseringsformer. For å øke pasientens komfort kan alternativt forbindelsene og probenecid sammensettes i en enkel farmasøytisk doseringsform. Disse farmasøytiske preparater kan fremstilles under anvendelse av teknikker som er kjent innen faget. Typisk blandes en antagonistisk mengde av forbindelsen av formel I og en effektiv mengde av probenecid med en farmasøytisk akseptabel bærer.

Som anvendt i foreliggende beskrivelse:

a) angir uttrykket "pasient" varmblodige dyr slik som f.eks. marsvin, mus, rotter, katter, kaniner, hunder, aper, sjimpanser og mennesker; b) angir uttrykket "behandle" forbindelsenes evne til enten å lindre eller nedsette forløpet av pasientens sykdom eller profylaktisk å forhindre dens tilsynekomst eller manifestasjon av dens symptomer; c) skal uttrykket "antagonisere effektene av eksitatoriske aminosyrer" og uttrykket "eksitatoriske aminosyreantagonister" angi forbindelsenes evne til å inhibere eller nedsette graden ved hvilken glutamat eller glycin fremkaller neurotransmisjon ved NMDA-reseptorkomplekset, og d) angir uttrykket "neurodegenering" en progressiv død og forsvinning av en populasjon av nerveceller som oppstår

på en måte som er karakteristisk for en bestemt sykdoms-tilstand og fører til hjernedød;

e) angir uttrykket "ledsagende administrering" administrering av probenecid ved et egnet tidspunkt slik at det vil

potensiere den antagonistiske effekt av forbindelsene av formel Ia og Ib. Dette kan bety samtidig administrering eller administrering ved egnede, men forskjellige tids-punkter. Etablering av en slik riktig doseringsplan vil være innlysende for fagmannen.

Forbindelsene kan også blandes med en hvilken som helst inert bærer og anvendes i laboratorieutprøvninger for å bestemme konsentrasjonen av forbindelsene i serum, urin, etc, av pasienten, noe som er kjent innen faget.

Neurodegenerative sykdommer er typisk assosiert med en dysfunksjon av NMDA-reseptorer. Således kan forbindelsene av formel I anvendes i diagnostiske prosedyrer for å hjelpe legene med diagnosen av neurodegenerative sykdommer. Forbindelsene kan merkes med avbildende midler som er kjent innen faget slik som isotopiske atomer, og administreres til en pasient for å bestemme hvorvidt pasienten utviser et nedsatt antall NMDA-reseptorer, og graden hvorved dette tap finner . sted.

Claims

1. Forbindelser, karakterisert ved at de har formlene: hvori X og Y hver uavhengig er representert ved en substituent valgt fra gruppen bestående av Cl, Br, F, eller et farmasøyt-isk akseptabelt salt derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at denne er hvor X og Y er som ovenfor angitt.

3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at denne er hvor X og Y er som ovenfor angitt.

4. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter en forbindelse ifølge krav 1 i blanding med en farmasøytisk akseptabel bærer.

5. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter et farma-søytisk preparat ifølge krav 4 i blanding med probenecid.