NO177923B - Forbedret hårkondisjoneringshampo - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en hårkondisjoneringssjampo med forbedrede hårkondisjoneringsegenskaper pga. innholdet av C6-, C8- og C10-alkylsulfat og/eller C6-, C8- o<g>/eller C10-alkyletoksysulfat. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen sjampoer for vasking og kondisjonering av menneskehår som forbedrer dets kjemmbarhet og håndterbarhet, sammenlignet med vanlige sjampoer eller sjampoer fremstilt med "konvensjonelle" anioniske detergenter.

Hårkondisjoneringssjampoer er velkjente på kosmetikk-fagområdet og er beskrevet i mange patenter og patentsøknader. Kationiske, overflateaktive midler som f.eks. kvaternære ammoniumsalter, er anvendt i hårskyllemidler og i sjampoer som kondisjoneringsmidler, slik som også forskjellige vannuløse-lige kondisjoneringsmidler, som f.eks. silikoner, voks, fett og oljer. Sjampoer er fremstilt i forskjellige former, inkludert faste former, gel-, krem- og væskeformer, og disse væskene er fremstilt som løsninger, emulsjoner, suspensjoner eller dispersjoner.

I en søknad på patent med tittelen hårkondisjoneringssjampo inneholdende langkjedet alkoholbestanddel, med nr. IR 4741A-4801/4 CIP som er innlevert på samme dag som foreliggende søknad, er det beskrevet sjampoer inneholdende lipofile sulfater og en langkjedet, mettet alkohol eller "derivat" derav, som et stabiliseringsmiddel, et middel som gir perleglans og et kondisjoneringsforbedrende middel. Foreliggende oppfinnelse forbedrer kondisjoneringen ytterligere ved slike og lignende sjampoer, hvilken forbedring ikke var selvsagt og ikke forutsigbar.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes således en hårkondisjoneringssjampo med forbedrede hårkondisjoneringsegenskaper pga. innholdet av C6-, C8- og C10-alkylsulfat og/eller C6-, C8- og/eller C10-alkyletoksysulfat, kjennetegnet ved at den omfatter 5-35 vekt% av en vannløselig anionisk detergent som inkluderer 0,5-25 vekt% (basert på sjampopreparatet) av et C6-, C8- og/eller C10-alkylsulfat og/eller et C6-, C8- og/eller C10-alkyletoksysulfat; 0,5-10 vekt% et vannuløselig hårkondisjoneringsmiddel valgt fra silikoner, polyetylener, parafiner, petrolatum, mikrokrystallinsk voks, C18.36(blandet)-fettsyrer og blandete triglyserider, stearylstearat, bivoks, kationiske kvaternære ammoniumsalter og blandinger derav; 0,5 til 10 % av en langkjedet, alkylholdig forbindelse som er en alkohol, en etoksylert alkohol, en syre eller en ester, inneholdende en hydrokarbonkjede med i gjennomsnitt 20 til 45 karbonatomer, eller en blanding av slike forbindelser; og et vandig medium, som kan inneholde hjelpemidler og andre bestanddeler i slike sjampoer.

En granskning av teknikkens stand har resultert i funnet av følgende US-patenter:

Av interesse er også brosjyren til Petrolite Corporation med tittelen Unilin™ Alcohols, med opphavsrett i 1985 og identifi-sert som SP-1040.

Selv om det som er funnet innen teknikkens stand beskriver kondisjoneringsmidler i sjampoer og bruk av lavere alkyletoksysulfater for å fjerne kvaternære ammoniumsalter og komplekser fra hår (US-patent 4 731 201) og av decylalkoksy-sulfater i flytende detergenter for å forbedre rensing (US-patent 4 024 078), beskrives det ikke i noen av referansene eller i noen kombinasjon derav, noe som ville føre til foreliggende oppfinnelse eller som ville føre til at man skulle vente å oppnå fordelene derav.

I et bredere aspekt av foreliggende oppfinnelse kan sjampoen foreligge i væske-, krem-, gel- eller pastaform og behøver bare omfatte den lipofile C6.10-( ekvivalent med C6-, C8-og/eller C10-)sulfatdetergenten, de vannuløselige hår-kondisjoneringsmidlene og stabilisatoren i et vandig medium. I noen slike former kan stabilisering som kan oppnås ved nærvær av en langkjedet, mettet, primær alkohol eller en annen egnet stabilisator, være unødvendig, men dens nærvær kan være ønskelig for å oppnå andre fordeler med slike forbindelser, inkludert perleglinsende effekt og forbedring i kondisjonering.

Når det anvendes kationiske, overflateaktive kondi-sjoner ingsmidler, kan de ansees å være sekundære kondisjoneringsmidler i kondisjoneringspreparatene ifølge oppfinnelsen. De er fortrinnsvis kvaternære ammoniumsalter, selv om andre overflateaktive, kationiske forbindelser med fiberkondisjoner-ende egenskaper også kan anvendes, i det minste delvis. Således kan kjente aminer, aminsalter, imidazoliniumsalter og betainer, og slike kationiske materialer som er beskrevet i US-patent 4 000 077, anvendes istedenfor minst noe av det kvaternære ammoniumsaltet, slik som også komplekser av kationiske og anioniske overflateaktive midler, slik det er beskrevet i US-patenter 4 786 422 og 4 888 119 og i US-patentsøknad S.N. 06 916 069.

De foretrukne kvaternære ammoniumsalter har formelen: R9, R10, R11, R12 N<+> X- hvor R<9> er lavere alkyl med 1 til 4 karbonatomer, R<10> og R<11> er høyere alkyler med 10 til 40 karbonatomer, R<12> er en slik høyere alkyl eller lavere alkyl, og X" er et saltdannende anion, som f.eks. halogenid, lavere alkosulfat eller lavere karboksylsyreradikal, f.eks. klorid, bromid, metosulfat, eto-sulfat, citrat eller acetat. Den lavere alkylgruppen vil fortrinnsvis ha 1 til 3 karbonatomer, mere foretrukket 1 eller 2 karbonatomer, og vil mest foretrukket i de fleste tilfellene være metyl, og den høyere alkylgruppen vil fortrinnsvis ha 10 til 22 karbonatomer, mere foretrukket 12 til 18 eller 20 karbonatomer og mest foretrukket 14 til 18 karbonatomer, f.eks. 16 eller 18 karbonatomer. Anionet er fortrinnsvis et halogen, som f.eks. klor, brom eller jod, idet klor og brom foretrekkes og klor er mest foretrukket.

Antallet lavere alkylgrupper på det kvaternære nitrogenatomet vil fortrinnsvis være 1 eller 2 og antallet høyere alkylgrupper vil vanligvis være 2 eller 3. Det er funnet ønskelig å ha minst 30 karbonatomer i det kvaternære ammoniumsaltet og fortrinnsvis minst 34. De mest foretrukne høyere alkyler er cetyl og stearyl og den mest foretrukne lavere alkyl er metyl. De mere foretrukne, kvaternære ammoniumhalogenidene omfatter tricetylmetylammoniumklorid og distearyldimetylammoniumklorid, men andre slike kvaternære ammoniumsalter kan anvendes, inkludert dicetyldimetylammonium-klorid og tristearylmetylammoniumklorid, tilsvarende bromider, aminer, aminsalter, betainer og komplekser i de tidligere nevnte US-patenter, som inntas her som referanse. Slike alternative, kationiske, overflateaktive midler og komplekser kan anvendes som minst en del av innholdet av det kationiske, overflateaktive midlet i preparatene ifølge oppfinnelsen. Det foretrekkes imidlertid å anvende et blandet distearyldimetylammoniumklorid og tricetylmetylammoniumklorid i et forhold i området på 0,3 til 3.

Blant de andre (primære) vannuløselige hår-kondisjoneringsmidlene omfatter de som er mer foretrukket organosilisiumforbindelser, som f.eks. dimetikonene og silikonene (spesielt aminosilikoner), polyetylener, parafiner, vaseliner, mikrokrystallinsk voks, <C>18.36(blandet)-fettsyrer og blandede triglyserider og stearylstearater. Organosilisiumfor-bindelsene og silikonene som kan anvendes, omfatter hvilke som helst av de som er hårkondisjoneringsmidler ment for bruk i kondisjoneringssjampoer, av hvilke forskjellige er beskrevet i de tidligere nevnte patenter og søknader. De er fortrinnsvis av en ikke-flyktig type. Det er funnet at aminosilikoner vanligvis er mer effektive kondisjoneringsmidler i preparatene ifølge oppfinnelsen enn konvensjonelle silikoner, og av aminosilikonene er de spesielle typene som er beskrevet her, enda bedre. Således foretrekkes det å anvende et aminosilikon med formelen

hvor R<1>, R<2>, R<3>, R5, R6 og R7 er alkylgrupper med 1 til 6 karbonatomer, og mest foretrukket med 1 karbonatom hver, R4 er

- R<8> - NH - CH2CH2 - NH2, R8 er alkylen med 3 til 6 karbonatomer og er mest foretrukket en isobutylgruppe, x er et gjennomsnittstall i området 1 til 10, mere foretrukket mindre enn 5 og mest foretrukket 1, hvilket tilsvarer en aminekvivalent i

området 4 000 til 60 000. x er fortrinnsvis i området 200 eller 300 til 10 000, mere foretrukket 500 til 10 000 og mest foretrukket 750 til 800 eller 850, f.eks. ca. 800, og y er i området 0 til 8, mere foretrukket mindre enn 3 og mest foretrukket ca. 1. Aminekvivalenten for et slikt aminosilikon er fortrinnsvis i området fra 5 000 til 50 000, mere foretrukket 10 000 til 40 000. For det spesielt foretrukne aminosilikonet som anvendes i de forsøk som er rapportert i foreliggende beskrivelse er molprosenten av amin ca. 0,125, polymeriserings-graden er ca. 800, x er 797, y er én, og molekylvekten er ca. 60 000 dalton. Fordi molekylvektene for høypolymerer noen ganger varierer, avhengig av den anvendte måleteknikken, fore-slås det at den primære referansen skal være til formelen for identifikasjon av de beskrevne aminosilikonene, istedenfor å stole primært på de angitte molekylvektene. Det beskrevne, foretrukne aminosilikonet er tilgjengelig fra Dow Corning Corporation, og identifiseres i arbeidseksemplene her som Dow Corning Aminosilicone A (søkerens identifikasjon).

I polyalkylener som kan anvendes som vannuløselige kondisjoneringsmidler i foreliggende preparater, er fortrinnsvis de med en molekylvekt i området fra 1 000 til 5 000, mer foretrukket 1 000 til 4 000 og enda mere foretrukket 2 000 til 2 500, f.eks. ca. 2 000. Oksyderte utgaver av disse poly-alkylenpolymerene kan også anvendes, som danner større hydrokarboner med terminale karboksylgrupper. Selv om alkylenene i disse polymerene vanligvis vil være etylen, er det innenfor oppfinnelsens ramme å anvende polymerer av hydrokarboner med 1 til 5 karbonatomer hver, fortrinnsvis 2 til 3 karbonatomer, i hvilke molekylvektområdet kan være fra 1 000 til 10 000, eller enda mer ved noen betingelser. Polymerene vil imidlertid vanligvis være av etylen og/eller propylen, og nesten alltid av etylen.

Parafiner som kan anvendes vil normalt ha kjedelengder på 20 til 50 karbonatomer, fortrinnsvis 20 til 40 karbonatomer, og isoparafiner kan ha kjedelengder i området fra 12 til 16 karbonatomer, fortrinnsvis 13 til 14 karbonatomer. Vaselinene er petroleumgeléer eller mineralgeléer som smelter i området fra 38 til 60 °C, og de mikrokrystallinske voksene har en gjennomsnittlig molekylvekt i området fra ca.

500 til 800 (som er ca. to ganger parafinenes). C18_36-f ettsyre-triglyserider er høyere triglyserider som er tilgjengelige fra Croda Chemical Corporation under varemerket Syncrowax (f.eks. HGL-C). Stearylstearat, som er representativt for anvendbare estere av både høyere fettalkoholer og høyere fettsyrer, er tilgjengelig fra Inolex Corporation, som Lexol SS. Disse og beslektede forbindelser som f.eks. andre høyere fettestere, kan også virke som stabilisatorer for sjampoen, og hindrer avsetning av bestanddeler og fasesepareringer.

Den langkjedede, primære alkoholen som etter ønske kan innblandes i preparatene ifølge oppfinnelsen, er fortrinnsvis en mettet forbindelse, hvor hydroksygruppen er terminalt plassert. En slik alkohol vil normalt oppnås fra en fordeling av homologe alkoholer og alle har typisk et jevnt antall karbonatomer, i gjennomsnitt 24 til 45 karbonatomer (på vekt-basis), fortrinnsvis 28 til 42 karbonatomer, mere foretrukket ca. 30 til 40 karbonatomer og mest foretrukket 30 til 40 karbonatomer. Når gjennomsnittsantallet karbonatomer i kjeden er mindre enn 24, avtar den ønskede effektiviteten av disse alkoholene i foreliggende blandinger, idet stabiliserings-, fiberkondisjonerings- og perleskinnende virkninger minskes, og når denne kjedelengden er større enn 45 karbonatomer, f.eks. med et gjennomsnitt på ca. 50 karbonatomer, er ikke disse alkoholene tilfredsstillende dispergerbare i de beskrevne preparatene. I tillegg til de nevnte langkjedede alkoholene, kan beslektede forbindelser som f.eks. tilsvarende alkoksylerte alkoholer, tilsvarende fettsyrer og langkjedede, mettede, primære alkoholestere, minst delvis anvendes. Etoksylerte alkoholer foretrekkes som de alkoksylerte alkoholene og vil normalt inneholde opp til 20 etoksygrupper pr. mol, som f.eks.

10 til 20, f.eks. ca. 13 eller 15. De foretrukne alkoholene vil imidlertid normalt bli anvendt alene eller i blanding med beslektede forbindelser fra "derivat"-gruppen, idet alkoholen utgjør hoveddelen av det endelige "alkohol pluss derivater"-innholdet. Eksempler på kommersielle materialer som kan anvendes i foreliggende preparater, er de som fremstilles av Petrolite Corporation og selges gjennom Petrolite Specialty Polymers Group under navnet Unilin™ Alcohols, slik det beskrives i den tekniske rapporten som det tidligere er

referert til i denne beskrivelsen. Disse alkoholene kan ut-gjøre 75 til 90 %, f.eks. 80 til 85 %, av det kommersielle produktet, idet resten er i det vesentlige alle mettede hydrokarboner med ekvivalente kjedelengder. I disse produktene er fordelingskurven for alkoholen i det vesentlige klokkeformet, idet ingen kjedelengde av alkoholen er mere enn 10 % av det totale innholdet derav, og hvor det tilsvarende hydrokarbon-innhold har en i det vesentlige flat fordelingskurve, hvor ca. 1 eller 2 % av hver av hydrokarbonene er til stede. Slike for-del ingskurver, slik som bar-diagrammer, er angitt i den tidligere nevnte Petrolite-rapporten. De tilstedeværende alkoholene (og tilsvarende hydrokarboner) vil normalt ha kjedelengder slik at minst 80 % ligger i området fra 20 til 54 karbonatomer, minst 80 % ligger i området på ca. 18 eller 20 til 44 karbonatomer for en alkohol med i gjennomsnitt ca. 30 karbonatomer og minst 80 % ligger i området fra ca. 28 eller 30 til 54 karbonatomer når alkoholen i gjennomsnitt har 40 karbonatomer. Eksempler på de langkjedede, primære alkoholene er Unilin-425-alkohol som i gjennomsnitt har 30 karbonatomer i kjeden, Unilin-550-alkohol som i gjennomsnitt har 40 karbonatomer i kjeden, og Unilin-350 som i gjennomsnitt har ca. 26 karbonatomer i kjeden. Et derivat, Unithox-550, er en etoksylert slik alkohol med et gjennomsnitt på 40 karbonatomer i alkylkjeden, etoksylert med opp til 20 etoksygrupper, f.eks. 13.

Den spesielle vannløselige, syntetiske, organiske, anioniske detergenten som er til stede i sjampoene ifølge oppfinnelsen, er et lipofilt sulfat, selv om lipofile sulfo-nater av lignende typer (hvor bare sulfatet er erstattet med sulfonat) noen ganger kan anvendes, idet miste delvis.

Det lipofile sulfatet i preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse, som overraskende forbedrer deres kondisjon-eringseffekt, kan enten være et alkylsulfat eller et alkoksylert alkylsulfat hvori alkylgruppen har 6 til 10 karbonatomer eller ca. 6 til 10 karbonatomer, og alkoksygruppen har 1 til 6 karbonatomer, fortrinnsvis 2 eller 3, og er mer foretrukket etoksy, idet 1 til 6 etoksygrupper er til stede i den alkoksylerte forbindelsen. Selv om rene forbindelser ville være ønskelige, har de ikke vært tilgjengelige til rimelige priser, slik at alkylsulfåtene og de alkoksylerte alkylsulfåtene normalt er blandinger av materialer med i gjennomsnitt 6 til 10 karbonatomer i fettalkylgruppen og fortrinnsvis i gjennomsnitt 2 eller 3 etoksygrupper pr. mol i de etoksylerte alkyl-sulf åtene. Selv om etoksylater med et bredt område (BRE) også er anvendbare, foretrekkes det å anvende etoksylater med et smalt område (NRE) og én grunn til denne preferanse er at de har en tendens til å gi sjampoer med høyere viskositeter, hvilket ofte er ønskelig. Alkylgruppefordelingen for alkyl-sulfatene og for de etoksylerte alkylsulfåtene vil ønskelig være slik at minst 80 % av de tilsvarende alkoholene ligger i området fra 6 til 12 karbonatomer, idet gjennomsnittet ligger i området fra 6 til 10 karbonatomer, men fordi mange av de startmaterialer som anvendes er naturlige materialer eller syntetiseres ved hjelp av fremgangsmåter som ikke resulterer i produkter med et smalt område av kjedelengder, kan også bredere fordelinger anvendes. Tilsvarende inkluderer etoksy-latene minst 80 % av den etoksylerte alkoholekvivalenten innenfor én etoksygruppe av den designerte, f.eks. 80 % av et 3 EtO-produkt vil ha 2 til 4 EtO.

Det saltdannende kationet i slike forbindelser er normalt alkalimetall, ammonium eller alkanolamin, idet natrium- og ammoniumsalter foretrekkes, spesielt natrium.

Selv om det foretrekkes at de anioniske detergentene som anvendes skal omfatte heksyl-, oktyl- og/eller decylgrup-per, ligger det også innenfor oppfinnelsens område å anvende andre anioniske detergenter sammen med de som er foretrukket. I slike andre anioniske detergenter vil den lipofile gruppen omfatte en høyere fettalkylgruppe med 12 til 18 eller 20 karbonatomer, som f.eks. sulfater og lavere alkoksysulfater, f.eks. natriumlaurylsulfat, natriumlauryldietoksysulfat, og tilsvarende ammonium- og trietanolaminsalter. Anvendbare er også C12_18-alkylparaf insulf onatene, olefinsulfonatene, tri-decylbenzensulfonatene og C12.16-acylmonoglyseridsulfåtene. Andre slike anioniske detergenter er beskrevet i McCutcheon' s Detergents and Emulsifiers, nordamerikansk utgave, publisert i 1984. Slike detergenter medvirker ofte til å gi sjampoene ifølge oppfinnelsen bedre rensekraft, noe som illustreres i eksemplene. I tillegg kan det være ønskelig å anvende amfo-tere, amfolytiske og zwitterioniske detergenter i disse preparatene og noen ganger relativt små mengder av ikke-ioniske detergenter, og disse er også beskrevet i nevnte publikasjon. Se også beskrivelsen av egnede detergenter i US-søknad

07/432 952, som det tidligere er referert til her.

For å fremstille preparatene ifølge oppfinnelsen oppløses og/eller suspenderes de forskjellige nødvendige bestanddelene i et vandig medium. Dette mediet kan omfatte forskjellige ikke-forstyrrende normale sjampopreparatbestand-deler som er kjent på fagområdet, men noen av disse skal spesielt nevnes her fordi de er spesielt ønskelige bestanddeler i preparatene ifølge oppfinnelsen og medvirker på en signifikant måte til deres ønskelige egenskaper. Høyere fett-alkanolamider har lenge vært kjent som skummidler og skumstabilisatorer. Slike forbindelser vil vanligvis ha 12 til 16 karbonatomer i acylgruppen, som er omsatt med et lavere (1 til 3 karbonatomer) mono- eller dialkanolamin. I blandingene ifølge oppfinnelsen anses de beste alkanolamidene å være laurinsyremonoetanolamid og kokosetanolamid. Andre kjente skumstabilisatorer og skummemidler kan imidlertid også helt eller delvis anvendes, som f.eks. betainene og beslektede materialer. Forskjellige gummier og andre fortykningsmateri-aler er også anvendbare i sjampopreparatene, men det er funnet at de beste av disse i foreliggende preparater er hydroksyet-ylcelluloser. Disse er tilgjengelige fra Aqualon Corporation under varemerket Natrosol, som f.eks. Natrosol 250 HHR og Natrosol 330 CS, som fortrinnsvis anvendes i blanding, idet innholdet av den førstnevnte er fra 2 til 5 ganger innholdet av den sistnevnte. Andre egnede gummier og fortykningsmidler kan også anvendes, som f.eks. hydroksypropyl-metylcellulose, metylcellulose, modifiserte stivelser og guargummi. En annen viktig bestanddel i foreliggende preparat er mineralolje, når polyetylen anvendes som hårkondisjoneringsmiddel. Mineraloljen anvendes for å solubilisere og som hjelp til å dispergere polyetylenet som, om det ikke er tilfredsstillende dispergert i preparatet, vil ha liten hårkondisjonerende effekt og en tendens til å avsette seg.

Andre bestanddeler i foreliggende preparater som kan anvendes, omfatter: etylenglykolmonostearat, etylenglykol-distearat og propylenglykoldistearat, som alle har perleglinsende egenskaper, viskositetsrecjuleringsmidler som f.eks. propylenglykol og natriumklorid, pH-rjusteringsmidler som f.eks. sitronsyre og citrater, sekvestreringsmidler som f.eks. EDTA, anti-frysemidler som fJeks. propylenglykol, løsningsmidler som f.eks. etanol og ^isopropanol, konserver-ingsmidler og antioksydanter som f.eks. Germaben II (Sutton Laboratories), anti-flassmidler som f.eks. sinkpyrition og Climbazole<*> (se US-patent 4 867 971), fargestoffer og parfyme. Vann som skal utgjøre det vandige mediet, men som kan være til

i

stede ikke bare i flytende preparate!r, men også i geléer, pastaer og kremer, er fortrinnsvis filtrert, bestrålt og av-ionisert vann med i det vesentlige null hårdhet, men det kan også være vann fra springen, selv om i det foretrekkes å holde hårdheten under 50 ppm, som kalsiumkarbonat. Annet vann fra springen med hårdheter så høye som 200 ppm, vil imidlertid noen ganger også være anvendbart, men vil vanligvis bli unn-gått.

Mengdene av de forskjellige bestanddelene som er til stede i de flytende kondisjonerings-! og sj ampopreparatene ifølge oppfinnelsen for å oppnå de beskrevne, ønskelige egenskapene, skal nå angis. Det kationiske kondisjoneringsmidlet foreligger, når det er til stede, i jen hårkondisjonerende

i

eller kondisjoneringssupplementerende mengde, som normalt vil være i området fra 0,1 eller 0,2 tii 10 % eller 0,1 eller 0,2 til 5 % av sjampoene ifølge oppfinnelsen, fortrinnsvis 0,2 til 3 % og mere foretrukket 0,3 til 0,7 eller til 2 %. Innholdet av vannuløselige kondisjoneringsmidler (i tillegg til det kationiske kondisjoneringsmidlet) vil være en hårkondisjonerende mengde eller en slik mengde som, alene eller sammen med det tilstedeværende kationiske kondisjoneringsmidlet, tjener tilfredsstillende til å kondisjonere håret samtidig med sjamponering, som normalt vil være i området fra 0,1 eller 0,2 til 10 %, fortrinnsvis 0,3 til 7 % og mére foretrukket 0,5 til 5 %. Den langkjedede, mettede, primære alkoholen og/eller "deri-vater" derav, vil når de er til stede normalt oppgå til 0,5 til 10 %, fortrinnsvis 0,5 til 4 % og mere foretrukket 1 til 3,5 %. Dersom et annet stabiliseringsmiddel anvendes isteden, som f.eks. en høyere ester, kan de samme områder gjelde. Inn-

holdet av vandig medium (som kan omfatte forskjellige hjelpemidler) vil normalt være i området fra 75 til 98 %, idet van-ninnholdet i en slik sjampo er 60 til 90 %, fortrinnsvis 65 til 85 % og mere foretrukket 65 til 80 %. Innholdet av vann og vandig medium kan imidlertid varieres, avhengig av mengdene av hjelpemidler som ønskelig er til stede i preparatet. Normalt vil forholdet mellom innholdet av langkjedet, mettet, primær alkohol og/eller "derivat" og kondisjoneringsmidler være i området fra 0,2 til 5, fortrinnsvis i området fra 0,3 til 3, idet forhold på 0,5 til 2 og ca. 1 er hhv. mer og mest foretrukket .

I sjampoene vil den totale mengde detergent, vanligvis anionisk detergent, normalt være i området fra 1 eller 2 til 35 %, fortrinnsvis 5 til 30 % og ofte mere foretrukket 5 til 20 eller 25 %, som f.eks. 10 til 20 %, f.eks. ca. 15 %. Denne detergent vil fortrinnsvis-være bare anioniske detergenter, og av vekten derav kan minst 20 %, fortrinnsvis minst 40 % og i noen tilfeller også så høyt som 70 % eller opp til 100 %, være av alkylgruppe (C6.10)-typen med lav molekylvekt som beskrevet tidligere, men selv så lite som 3 % er merkbar.

I én type av sjampo ifølge oppfinnelsen som omfatter lipofilt sulfat (anionisk detergent), kvaternært ammoniumsalt, vannuløselig hårkondisjoneringsmiddel og vann, vil det vanligvis være til stede 5 til 35 % av den anioniske detergenten, fortrinnsvis 5 til 20 eller 25 % som i noen blandinger kan omfatte 5 til 18 % fettalkoholsulfat, fortrinnsvis som dets natrium- eller ammoniumsalt, 1 til 10 % fettalkoholetersulfat, fortrinnsvis som dets natrium- eller ammoniumsalt, 0,2 til 2 % kvaternært ammoniumsalt (som noen ganger kan utelates), 0,5 til 5 % vannuløselig hårkondisjoneringsmiddel, 65 til 85 % vann og resten sjampohjelpemidler. Foretrukne områder er hhv.

10 til 15 %, 1 til 5 %, 0,3 til 1 %, 1 til 3,5 % og 65 til

80 %. Slike preparater kan også omfatte 0,2 til 2 % hydroksyetylcellulose, 2 til 5 % laurinsyremonoetanolamid og/eller kokosdietanolamid, 0,5 til 2 % mikrokrystallinsk voks og 0,5 til 1 eller 2 % vaselin. Når det beskrevne aminosilikonet er til stede, vil dets konsentrasjon være i området fra 0,5 til 10 % og mengden av langkjedet alkohol eller "derivat" vil ønskelig være i området 0,5 til 5 %.

Andre foretrukne typer av sammensetninger omfatter de samme mengder av anioniske detergenter (minst 5 % og fortrinnsvis minst 20 % derav er heksyl-, oktyl- eller decylholdige), langkjedet alkohol eller "derivat", kationisk kondisjoneringsmiddel, andre vannuløselige kondisjoneringsmidler, vann og sjampohjelpemidler som i den foregående sammensetning, men kan også omfatte som supplementerende kondis joner ingsmidler, 0,3 til 0,5 % C18.36(blandet)-syretriglyse-rid, fortrinnsvis 0,3 til 2 %, 0,5 til 3, som f.eks. 0,5 til 2 % mikrokrystallinsk voks og 0,5 til 3 %, f.eks. 0,5 til 1 % vaselin, og 0,1 til 3 %, som f.eks. 0,2 til 2 % høyere ester, som f.eks. stearylstearat. Istedenfor mikrokrystallinsk voks og vaselin kan det anvendes 0,5 til 1,5 % polyetylen (molekylvekt = 1 000 til 4 000) og 0,5 til 2 % mineralolje (molekylvekt = 300 til 800). Alle disse preparatene kan også omfatte 2 til 5 % laurinsyremonoetanolamid og 0,2 til 2 % hydroksyetylcellulose.

For geléer, pastaer, tykkere kremer og kakematerialer som omfattes av oppfinnelsen, vil de nødvendige, eventuelle hjelpebestanddelene normalt være i de samme områder av mengder som i de vandige preparatene, idet mengden vann ofte minskes, noen ganger til så lavt som 30 eller 40 %. Vannet kan også erstattes med opp til 50 % derav i noen spesielle tilfeller, men vanligvis med ikke mer enn 20 % av et annet løsnings-middel, f.eks. etanol eller isopropanol.

Selv om hårkondisjoneringspreparatene ifølge oppfinnelsen kan foreligge i de forskjellige nevnte fysiske formene, er de fortrinnsvis i væskeform som f.eks. en stabil suspensjon eller fuktighetskrem. Disse preparatene skal være kjemisk og fysisk stabile for å kunne aksepteres på markedet. De skal ikke ødelegges i uakseptabel grad ved lagring, og bestanddeler skal ikke avsette seg, eller faser separeres, under lagring. Nærværet av de nevnte langkjedede, primære alkoholene (av Unilin- eller Unithox-typene) forbedrer stabilitetene for preparatene ifølge oppfinnelsen, i tillegg til å gi dem et attraktivt, perleglinsende utseende og forbedret fiberkondisjonering. Disse sjampoene vil også ha ønskelige viskositeter, slik at de kan helles, og allikevel ikke være så tynne at de flyter ukontrollerbart. Det ønskede viskositetsområdet er ca. 1 000 til 15 000 centipoise ved romtemperatur (25 °C), fortrinnsvis 3 000 til 6 000 centipoise. Sjampoene ifølge oppfinnelsen er ikke-avsettende og ikke-separerende, og ødelegges ikke kjemisk ved lagring, slik det er fastslått ved akselererte aldringstester ved forhøyede temperaturer. De beskrevne sjampoenes stabilitet fremmes også ved innblanding i sjampoformelen av den langkjedede alkohol-ener "derivat"-bestanddelen, men kan også forbedres ved nærværet av andre stabilisatorer, som f.eks. de av acyltypen. Sjampoviskositeten kan forandre seg litt ved lagring, men denne forandringen kan planlegges og sammensetningen og fremstillingsprosessen kan fastlegges for å regulere viskositeten tilsvarende.

Den forbedrede hårkondisjoneringen som oppnås ved bruk av preparatene ifølge oppfinnelsen sammenlignet med kon-trollene fra hvilke de nevnte kondis joner ing smi dl ene og C6.10-alkylholdige anioniske detergentene er utelatt, er merkbare for brukerne av sjampoene og er målbar i standardtester som anvendes for å vurdere kondisjoneringen og dens bestanddeler, inkludert letthet ved våtkjemming, letthet ved tørrkjemming, håndterbarhet, retensjon av statisk ladning og "flagring". Den som anvender sjampoen vil bemerke at håret er lettere å kjemme etter sjamponering, i både våt og tørr tilstand, sammenlignet med kontrollhår som er vasket med en sjampo som ikke er ifølge oppfinnelsen (hvor den anioniske detergenten i form av en C6_10-alkylforbindelse mangler). Vitenskapelige tester beviser også at den kraft som behøves for å bevege en kam gjennom en standard hårlokk etter behandling (sjamponering) av håret med en sjampo ifølge oppfinnelsen, og skylling, er målbart mindre enn når hårlokken sjamponeres med en kontrollsjampo. Slike resultater bekreftes ved hjelp av paneltester, i hvilke mange erfarne testere som anvender både forsøks- og kontroll-produktene i blindprøver, vurderer dem når det gjelder slik letthet ved kjemming, håndterbarhet og statiske egenskaper og effekter på det sjamponerte håret.

Bruk av preparatene ifølge oppfinnelsen, inkludert sjampoen, behøver ikke være forskjellig fra normal bruk av hårkondisjoneringssjampoer og andre hårkondisjonerings-preparater. Kondisjoneringspreparatene kan anvendes ved romtemperatur eller ved noe forhøyet temperatur i normale mengder og kan etterlates på håret i forskjellige tids-perioder, avhengig av den ønskede grad av kondisjonering. Vanligvis vil kondisjoneringsmidlet og håret være ved en temperatur i området fra 15 til 50 °C, fortrinnsvis 20 til 40 °C, og kondisjoneringspreparatet vil være i kontakt med håret i fra 30 sekunder til 10 minutter, fortrinnsvis i 1 til 5 minutter. Den mengde sjampo som skal anvendes, vil normalt være i området fra 0,5 til 50 g, ofte 2 til 15 eller 20 g og oftest 5 eller 10 g pr. anvendelse. Sjampoen påføres på håret og anvendes for å vaske og kondisjonere det, hvoretter det skylles av med vann etter å ha vært på håret som et vandig skum i en tilstrekkelig tidsperiode, vanligvis 1 til 5 minutter, for å kondisjonere håret tilfredsstillende. Håret våtkjemmes så, tørkes som f.eks. ved blåsetørking, og tørr-kjemmes eller børstes til ønsket stil.

For å fremstille sjampoen ifølge oppfinnelsen, be-høver ingen komplekse fremgangsmåter følges, men for å oppnå best stabilitet, viskositet og utseende og størst kondisjoner-ingsaktivitet, vil det være ønskelig å danne en dispersjon av de vannløselige, anioniske detergentene og hjelpemidlene i vann ved en forhøyet temperatur, som f.eks. 70 til 95 °C, smelte sammen og/eller oppløse lipofilé materialer, som f.eks. kvaternært ammoniumsalt, hydrokarboner, inkludert polyetylen, mineralolje, mikrokrystallinsk voks, vaselin, parafin og iso-parafin, langkjedet alkohol og/eller "derivat", C18_36-fettsyrer og/eller -triglyserid og høyere fettestere, f.eks. stearylstearat, for å danne en smelte eller flytende blanding ved forhøyet temperatur, og sammenblande de to blandingene ved slike forhøyede temperatur, hvoretter oppvarmet silikon og/eller aminosilikon kan sammenblandes med den resulterende blandingen (det kan noen ganger også innblandes med lipo-filene), idet de forskjellige sammenblandingene finner sted slik at de deler som skal blandes har omtrent samme temperaturer. Det er noen ganger ønskelig at silikonet eller aminosilikonet innblandes etter hoved-forblandingen for å fremme bedre produktstabilitet. Når hjelpemidlene er til stede, kan de som er vannløselige og/eller -dispérgerbare blandes sammen med vannfasematerialene og de som ikke er vannløselige eller -dispergerbare i den vandige mediet kan blandes sammen med de lipofile materialene, som f.eks. hydrokarbonene, eller kan i noen tilfeller tilsettes til blandingen av de hydrofile og lipofile materialene enten før eller etter avkjøling til romtemperatur. Normalt vil parfyme tilsettes til de andre blandede bestanddelene etter avkjøling til romtemperatur, men silikonet og/eller aminosilikonet vil vanligvis bli tilsatt ved forhøyet temperatur og før denne avkjølingen. Parfymen tilsettes til det avkjølte preparatet for å unngå tap derav pga. fordamping av bestanddelene og for å hindre eventuell nedbrytning forårsaket av oppvarmingen. Når den fremgangsmåte som er beskrevet ikke følges, slik som når de forskjellige bestanddelene i preparatene blandes uavhengig, kan det oppstå mindre stabile produkter som kan skille seg ved lagring.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. Med mindre annet er angitt er alle deler angitt i vekt og alle temperaturer er i grader celsius i eksemplene, andre deler av beskrivelsen og i kravene.

Preparater fra eksempler 1-4 fremstilles ved hjelp av den fremgangsmåte som er beskrevet i beskrivelsen, idet blandingene av de hydrofile bestanddelene, separate blandinger av de lipofile bestanddelene og sammenblandinger derav, alle ut-føres ved forhøyet temperatur, f.eks. ca. 80 °C, fulgt av tilblandinger av eventuelle ikke-flyktige silikon- og/eller aminosilikonbestanddeler, når de anvendes, natriumklorid for å justere viskositeten, og natriumcitrat eller sitronsyre for å justere pH, når slike justeringsmidler anvendes. Til slutt tilblandes parfymen til den avkjølte, uparfymerte sjampoen ved romtemperatur (25 °C), ved hvilken temperatur sjampoen er perleglinsende, selv i nærvær av den langkjedede alkoholen eller "derivatet". I blandinger i de etterfølgende eksemplene vil disse og andre bestanddeler av sjampoene også være til stede.

Sjampopreparatene ifølge eksemplene 1-4 har attraktivt utseende, ønskelige viskositeter og pH-verdier i området 5 + 0,7, og er stabile ved lagring både ved normal og forhøyet temperaturer slik at det unngås separering ved lagring. Viktigere er det at de er utmerkede hårkondisjoneringssjampoer og er bedre enn kontrollsjampoer med identisk sammensetning, men hvor ammoniumdecylsulfat og natriumdecyldietoksysulfat er erstattet med hhv. ammoniumlaurylsulfat og natriumlauryldietoksysulfat. Når de decylholdige detergentene er erstattet med tilsvarende heksyl- og/eller oktylholdige detergenter, har de fremstilte sjampoene også de ønskelige egenskapene til decylblandingene.

Den parfyme som anvendes er én som identifiseres av Colgate-Palmolive Company som deres JCH-FLYA-007-C, New No. 3, revidert, og denne parfymen eller visse bestanddeler av denne, har en merkbar og ønskelig effekt på økning av sjampoens viskositet, enten et fortykningsmiddel, som f.eks. hydroksyetylcellulose, er til stede eller ikke. Parfymen supplemen-teres således fortykningsvirkningen til den decylholdige, anioniske detergenten, og hjelper til med å bringe viskositeten inn i området 3 000 til 6 000 centipoise ved romtemperatur (25 °C). Disse effektene oppnås også når parfymen innblandes i de andre blandingene i disse eksemplene.

De decylholdige, anioniske detergentene i blandingene i eksemplene 1-4 er av typen med bredt område av alkylgrupper eller den konvensjonelle typen, som er de normale detergentene i handelen (for slike produkter). Når det anvendes typer med smalt område, hvor 80 % eller mer av alkylgruppene, opptil 100 %, er innenfor området av 6 eller 8 til 12 karbonatomer og 80 % eller mer av dietoksy- og/eller trietoksygruppen er innenfor området av 1 etoksygruppe på hver side av den spesifiserte, f.eks. fra 2 til 4 etoksygrupper for trietoksy, oppnås imidlertid forbedret hårkondisjonering og sjampoene har en tendens til å være tykkere, hvilket er en ønskelig egen-skap.

I andre variasjoner av blandingene i disse eksemplene kan andre anioniske detergenter anvendes istedenfor ammonium-laurylsulfatet og natriumlauryldietoksysulfatet, som f.eks. natrium-C16-olefinsulfonat, natriumkokosmonoglyseridsulfat, natrium-C14-paraf insulf onat og natriumcetylsulfat. Alternativt kan ammonium-, trietanolamin- og kaliumsalter anvendes, og de oppnådde resultatene vil være idet vesentlige de samme som resultatene i de eksemplene der ammoniumlaurylsulfat og natriumlauryldietoksysulfat er til stede. Tilsvarende kan de saltdannende kationene anvendes istedenfor de decylholdige detergentene, og decylgruppen kan erstattes med heksyl og/eller oktyl eller blandinger av alle tre.

Sjampopreparatene i disse eksemplene fremstilles også ved den fremgangsmåte som er beskrevet i de foregående eksempler. De oppnådde sjampoene har tilfredsstillende utseende, viskositet og Ph-verdi, og er stabile ved lagring ved vanlig og forhøyet temperatur. De fremstilte sjampoene er bedre når det gjelder kondisjoneringseffekter, inkludert håndterbarhet, tørrkjemming og våtkjemming, sammenlignet med "kontroll"-blandinger i hvilke ammoniumdecylsulfat er erstattet med ammoniumlaurylsulfat, og natriumdecyletersulfat (2 EtO pr. mol) er erstattet med natriumlauryletersulfat (2 EtO pr. mol).

Sjampoene i disse eksemplene fremstilles på den måte som er angitt tidligere og testes ved hjelp av lignende prak-tiske og instrumentelle testeteknikker. Som et resultat av denne testingen, finnes det at de fremstilte sjampoene er stabile og meget effektive hårkondisjoneringssjampoer som ikke skiller seg ved testbetingelser med forhøyet temperatur-lagring, og som kondisjonerer håret bedre enn "kontroll"-sjampoer hvor ammoniumdecylsulfat er erstattet med ammoniumlaurylsulfat, og natriumdecyldietoksysulfat er erstattet med natriumlauryldietoksysulfat.

Sjampoene med de ovenstående sammensetningene fremstilles på den måte som er beskrevet tidligere, idet materialene i den første gruppen blandes sammen i det vandige mediet, materialene i den andre gruppen smeltes sammen og blandes sammen med den vandige blandingen, idet aminosilikonet tilblandes til denne blandingen, og den siste gruppe av hjelpemidler sammenblandes med den tidligere blandingen etter avkjøling derav til romtemperatur. De oppnådde produktene er alle perleglinsende fuktighetskremsjampoer med attraktivt utseende og ønskelig pH og viskositet i de områder som er angitt tidligere, og de kondisjonerer hår som er sjamponert med dem like godt som eller bedre enn de førende, kommersielle hårkondisjoneringssjampoene. Produktene er stabile ved lagring, slik det fremgår av lagringstester ved forhøyet temperatur.

Når rene, langkjedede lineære alkoholer med 30 og 36 karbonatomer anvendes istedenfor de langkjedede alkoholene i eksemplene med bredere fordelingsområde, kan det oppnås lignende resultater, idet sjampoene med slike sammensetninger har et perleglinsende, fuktighetskremlignende utseende med ønskelig viskositet og med utmerkede hårkondisjoneringsegenskaper. På tilsvarende måte oppnås akseptable produkter når andre ikke-flyktige silikoner og dimetikoner anvendes som erstatning for aminosilikon A, selv om kondisjoneringen vanligvis ikke er så god som den som oppnås når det anvendes like store mengder aminosilikon A. Når de tilsvarende heksyl-og oktylforbindelser anvendes istedenfor decylsulfatet og decyletoksysulfatet, oppnås det også forbedret kondisjonering av en idet vesentlige samme type som den med decylforbindelsene.

EKSEMPEL 14 EKSEMPL 15

Preparatet i eksempel 15 fremstilles på den måte

som er beskrevet tidligere, og er en tilfredsstillende kondisjoneringssjampo med kondisjoneringsegenskaper som er lik eller bedre enn førende, kommersielle kondisjoneringssjampoer. I preparatet i eksempel 15 er aminosilikonet hovedhårkondi-sjoneringsmidlet, idet den langkjedede, høyere alkoholen medvirker til denne kondisjoneringen, mens den på samme tid stabiliserer sjampoen og gjør den perleglinsende.

samme tid stabiliserer sjampoen og gjør den perleglinsende.

Eksempel 16

I de foregående eksemplene, hvor de foretrukne ammoniumdecylsulfat- og natriumdecyletoksysulfatblandingene anvendes i forbindelse med de beskrevne, vannuløselige kondisjoneringsmidlene og det kationiske, overflateaktive midlet, har det vært mulig å fremstille forbedrede hårkondisjonerings-preparater, som f.eks. sjampoer, som er like gode eller bedre når det gjelder kondisjoneringsegenskaper enn andre slike preparater som nå er på markedet. Lignende resultater kan oppnås når andre decylholdige og/eller tilsvarende heksyl- og oktylholdige sulfater og etoksysulfater anvendes istedenfor decylforbindelsene i eksemplene, som deres natrium-, ammonium-og trietanolaminsalter. Natriumdecyldietoksysulfatet kan også f.eks. erstattes med etoksysulfater hvor etoksygruppen har 1 eller 3 til 6 karbonatomer, fortrinnsvis 3, natrium er erstattet med ammonium eller trietanolamiri, og decylgruppen er erstattet med en heksyl- eller oktylgruppe. På lignende måte kan distearyldimetylammoniumklorid, når den foreligger, bli erstattet med andre kvaternære ammoniumsalter, som f.eks. tricetylmetylammoniumbromid eller -klorid, dilauryldimetyl-ammoniumklorid og noen ganger også med trimetylstearyl-ammoniumklorid eller de tilsvarende talgforbindelsene (i hvilke alkylgruppen er den som oppnås fra oksetalg). Variasjoner kan foretas i de nevnte vannuløselige hårkondisjoner-ingsmidlene, ved anvendelse av andre utførelsesformer av slike materialer innenfor den beskrivelse som er gitt i beskrivelsen, inkludert andre langkjedede, primære alkoholer og etoksylerte slike alkoholer med et gjennomsnitt på 24 til 45, fortrinnsvis 30 til 40, karbonatomer i ålkoholkjeden og tilsvarende estere og syrer, og aminosilikonet kan forandres til å ha forskjellige substituenter og molekylvekter innenfor den angitte formel, og noen ganger kan det også anvendes ikke-flyktige, dispergerbare silikoner og dimetikoner (som ikke inneholder noen aminogrupper) slik som de som er beskrevet og illustrert i US-patent 4 704 272. Forskjellige av de nevnte vannuløselige kondisjoneringsmidlene kan anvendes istedenfor og/eller tilsettes, og forskjellige hjelpemidler kan anvendes istedenfor og/eller tilsettes til de som finnes i de angitte blandingene. F.eks. kan laurinsyremonoetanolamidet eller kokosdietanolamidet erstattes med laurinsyre-myristinsyre-mono- eller dietanolamider eller isopropanolamider eller med tilsvarende lauryl- og kokosamider. EDTA kan innblandes, og de hydroksylerte etylcellulosene kan erstattes med hydroksy-propylmetylcelluloser, metylcellulose eller naturgummier, f.eks. guargummi.

Aminosilikonene kan erstattes med ikke-aminosilikoner og også dimetikoner, som f.eks. forbindelsene i US-patent 4 704 272, og de kationiske kondisjoneringsmidlene kan erstattes med andre egnede, beskrevne erstatninger eller ekviva-lenter. De preparater som fremstilles med slike forskjellige sammensetninger vil også være stabile og attraktivt perleskinnende sjampoer med ønsket pH-verdi og viskositet som har høy kvalitet med tilfredsstillende kondisjonering.

Mengdene av de forskjellige bestanddelene i de beskrevne preparatene i dette eksempel og i eksemplene 1-15 kan varieres med ±10 %, ±20 % og ±30 %, men allikevel holde seg innenfor de områdene som er nevnt i beskrivelsen, og det vil oppnås hårkondisjoneringssjampoer med forbedrede hårkondisjoneringsegenskaper. Når de "konvensjonelle" langkjedede, alkylholdige, anioniske detergentene i sjampoene som er beskrevet her, spesielt i arbeidseksemplene, modifiseres slik at de omfatter heksyl-, oktyl- og/eller decylholdige detergenter som erstatning for noen av de høyere alkylholdige, anioniske detergentene, oppnås det også bedre hårkondisjonerings-effekter.

Når de foreliggende sjampoene eller variasjonene av oppfinnelsen som er beskrevet, anvendes som hårkondisjoneringssjampoer ifølge de metoder som er beskrevet her, som omfatter påføring av dem på håret, nærvær av ytterligere vann fulgt av skylling, blir håret tilfredsstillende renset og kon-disjonert. Det kan lettere kjemmes når det er vått eller tørt, akkumulerer ikke skadelige statiske ladninger i den grad som oppstår med kontrollsjampoer og vil være lettere håndterbare og mykere å føle på enn hår som er sjamponert med slike kontroller.

Foreliggende oppfinnelse er i stor del en forbedring av den oppfinnelse som er beskrevet i en patentsøknad fra Patel and Robbins, med tittelen hårkondisjoneringssjampo inneholdende en langkjedet alkoholbestanddel, som er innlevert på samme dag som foreliggende søknad. De forskjellige sjampoer som er beskrevet der, kan derfor også forbedres ytterligere når det gjelder hårkondisjoneringsegenskaper ved å erstatte en del av enhver C12- og høyere lipofilholdig detergent med de tilsvarende eller andre heksyl-, oktyl- og/eller decylholdige detergentforbindelser.

De forskjellige patenter, patentsøknader og publika-sjoner som det tidligere er referert til i foreliggende beskrivelse, inntas herved som referanse.

Claims (7)

1. Hårkondisjoneringssjampo med forbedrede hårkondisjoneringsegenskaper pga. innholdet av C6-, C8- og C10-alkylsulfat og/eller C6-, C8- og/eller C10-alkyletoksysulfat, karakterisert ved at den omfatter 5-35 vekt% av en vannløselig anionisk detergent som inkluderer 0,5-25 vekt% (basert på sjampopreparatet) av et C6-, C8- og/eller C10-alkylsulfat og/eller et C6-, C8- og/eller C10-alkyletoksy-sulfat; 0,5-10 vekt% et vannuløselig hårkondisjoneringsmiddel valgt fra silikoner, polyetylener, parafiner, petrolatum, mikrokrystallinsk voks, C18.36(blandet)-fettsyrer og blandete triglyserider, stearylstearat, bivoks, kationiske kvaternære ammoniumsalter og blandinger derav; 0,5 til 10 % av en langkjedet, alkylholdig forbindelse som er én alkohol, en etoksylert alkohol, en syre eller en ester, inneholdende en hydrokarbonkjede med i gjennomsnitt 20 til 45 karbonatomer, eller en blanding av slike forbindelser; og et vandig medium, som kan inneholde hjelpemidler og andre bestanddeler i slike sjampoer.

2. Sjampo ifølge krav 1, karakterisert ved at kondisjoneringsmidlet inkluderer et kvaternært ammoniumsalt eller et aminsalt, minst ett annet vannuløselig kondisjoneringsmiddel er til stede i sjampoen, og prosent vann i preparatet er i området fra 60 til 90 %.

3. Sjampo ifølge krav 2, karakterisert ved at det kvaternære ammoniumsalt har formelen R<9>, R<10>, R<1>1, R12 N<+> X", hvor R<9> er en lavere alkylgruppe med 1 til 4 karbonatomer, R<10> og R11 er høyere alkylgrupper med 10 til 40 karbonatomer, R<12> er en slik lavere alkylgruppe eller en slik høyere alkylgruppe, og X" er et saltdannende ion, idet det vannuløselige kondisjoneringsmidlet omfatter et aminosilikon med formelen hvor R<1>, R<2>, R<3>, R<5> og R7 er alkylgrupper med 1 til 6 karbonatomer, R<4> er -R8 - NH - CH2CH2 - NH2, R<8> er en alkylengruppe med 3 til 6 karbonatomer, x er et gjennomsnittstall i området fra 100 til 10 000 og y er et gjennomsnittstall i området fra 0 til 10, som tilsvarer en aminekvivalent i området fra 4 000 til 60 000, og en langkjedet, alkylholdig forbindelse er til stede som er en langkjedet alkohol eller en langkjedet, lavere alkoksylert alkohol med et gjennomsnitt på ca. 30 til 40 karbonatomer i de langkjedede alkylgruppene derav, i hvilke slike alkylgrupper har et jevnt antall karbonatomer, og hvilke alkoholer har idet vesentlige klokkeformede fordelingskurver (vekt% mot kjedelengde).

4. Sjampo ifølge krav 3, karakterisert ved at det alkyl (C^-C,;)-etoksysulfat er et alkylpolyetoksysulfat med 1 til 6 etoksygrupper, at i formelen for det kvaternære ammoniumsalt er X klor og R10 og R<11> er alkylgrupper med 12 til 20 karbonatomer, og hvor sjampoen omfatter 0 til 20 % anionisk detergent som har en alkylkjede på mer enn 10 karbonatomer.

5. Sjampo ifølge krav 4, karakterisert ved at den omfatter 0,5 til 5 % av den langkjedete, alkylholdige alkohol og/eller alkoksylerte alkohol.

6. Sjampo ifølge krav 4, karakterisert ved at den omfatter 5 til 25 % anionisk detergent, av hvilken minst 1/4, på en total prepa-ratbasis, er C6-, C8- o<g>/eller C10-alkylsulfat, C6-, C8- og/eller C10-alkyletoksysulfat med 2 til 6 etoksygrupper pr. mol, eller en blanding derav; 0,3 til 2 % kvaternært ammoniumhalogenid, som er en blanding av distearyldimetylammoniumklorid og tricetylmetylammoniumklorid, i et forhold i området 0,3 til 3;

0,5 til 3 % mikrokrystallinsk voks; 0,5 til 3 % petrolatum;

0,2 til 2 % stearylstearat; 0,3 til 5 % C1B_36(blandet:)-syretri-glyserid; og 65 til 80 % vann.

7. Sjampo ifølge krav 6, karakterisert ved at den i tillegg omfatter 0,2 til 2 vekt% hydroksyetylcellulose og 2 til 5 vekt% laurinsyremonoetanolamid eller kokosdietanolamid.