NO177920B - Koblingsstykke for elektrisk kabel - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et koblingsstykke for isolerte ledere, såsom kabler, spesielt for elektriske telekabler, i henhold til innledningen av krav 1.

Koblingsstykker av denne nevnte art omfatter typisk skjæreklem-mer som trenger gjennom isolasjonen og med minst én passasje.

Videre er det anordnet egnede festeorganer som holder kabelen i stilling og hindrer fjerning av kabelen fra passasjen hvis det vanligvis festede deksel fjernes. I tilfelle kabelen tvinges ut av passasjen, oppstår den fare at den elektriske kontakt vil avbrytes. Spesielt for telekabler er det uønsket at overførin-gen av data avbrytes hvis det foretas arbeid på koblingsstyk-kene.

DE-PS 36 22 164 viser festeorganer for koblingstråder i et

koblingsstykke hvor sideveggene i en innføringssliss innbefatter fleksible mothaker slik at kabler med forskjellige diametre kan føres inn og sikres mot en utadrettet bevegelse. Med hensyn til festeformålene løses dette problem tilfredsstillende ved kjente festeorganer. Imidlertid muliggjør ikke de kjente festeorganer en belastningsnormalisering som normalt i tillegg kreves. Belastningsnormalisering betyr at en strekkraft på kabelen ikke øyeblikkelig overføres til kontaktområdet, men i stedet er et konstruksjonstrekk nødvendig for å opprettholde den elektriske kontakt ved å danne tilstrekkelig motstand mot at kabelen trekkes ut av koblingsstykket.

US-PS nr. 4 262 985 viser et koblingsstykke for kobling av ledninger hvor festeorganene og organer for belastningsnormalisering er dannet i et stykke med et hus av plastmateriale. Festeorganene er definert av en sliss med et inngangsparti som har en mindre bredde enn partiet nedenfor dette, slik at bevegelse av kabel ut av slissen blir hindret. Belastningsnor-maliseringsorganene er definert av tunger som strekker seg under en vinkel med hensyn til kabelens lengdeakse, idet tungene deformeres fjærende hvis kabelen settes inn. Det er en ulempe med det kjente koblingsstykke at de totale dimensjoner av koblingsstykket er relativt store på grunn av separate organer for henholdsvis feste- og belastningsnormaliseringsfor-mål. Det er videre en ulempe at belastningsnormaliseringsvirk-ningen minker med økende ledningsdiameter.

DE-PS nr. 24 56 977 og 26 37 378 viser også separate feste- og belastningsnormaliseringsorganer bestående av metall.

DE-PS nr. 24 46 67 0 viser en elektrisk koblingsklemme som er dannet i et stykke av platemetall. På nedsiden har klemmen to kontaktforlengelser hvormed den kan stikkes inn i åpningene på et kretskort. Første bøyde partier på klemmen danner kon-taktkanter som trenger gjennom isolasjonen og kommer i kontakt med lederen hvis kabelen presses inn i kontaktklemmen ovenfra. Andre bøyde partier danner en sliss hvis bredde øker mot det nedre område, slik at kabelen er sikret mot en utadrettet bevegelse fra slissen. Videre danner kantene på slissen hakk i isolasjonen slik at det samtidig oppnås en belastningsnormalisering.

De kjente kontaktklemmer er f.eks. ikke egnet i forbindelse med telekommunikasjonskoblingsstykker utført som moduler. En ytterligere ulempe er at med tråder av større diameter fås den fare at kantene av slissen skjærer inn i isolasjonen inn til lederen, slik at lederen uønsket kommer i inngrep. Gjen-nomskjæringen av isolasjonen reduserer og eliminerer dessuten belastningsnormaliseringen. Ved den kjente kontaktklemme, minker belastningsnormaliseringen med økende ledningsdiameter. Endelig kan den kjente klemme benyttes bare for et lite diameterområde.

Den foreliggende oppfinnelse skaffer en klemme for isolerte ledere, spesielt for elektrisk telekommunikasjon, hvor festeorganet for lederen ganske enkelt kombineres med en belastningsnormalisering, og er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av karakteristikken til krav 1.

Oppfinnelsen omfatter et hovedlegeme av plastmateriale støpt i ett stykke med én eller en rekke passasjer innrettet til å motta isolerte ledere. I koblingsstykket i henhold til oppfinnelsen er det dannet fleksible tunger på motsatte vegger. Tungene strekker seg i et plan tilnærmet perpendikulært med passasjens lengdeakse. Ved de frie ender av tungene er det dannet en relativt smal sliss, hvis smaleste parti befinner seg inntil den øvre side av passasjen og med en bredde mindre enn diameteren av den minste kabel som skal plasseres i koblingsstykket. Det nedre parti av slissen har større bredde, slik at en bevegelse av kabelen ut av passasjen hindres ved dette. Det er videre vesentlig ved oppfinnelsen at tungene er formet eller forbundet til veggene i passasjen slik at de blir ensrettet fjærende deformert mot en ende av passasjen og mot kontaktelementet i passasjen. Med andre Ord vender enden av tungene mot den frie ende av kabelen eller motsatt av uttrekkingsret-ningen slik at det oppnås en effektiv belastningsnormalisering.

Med de kjente koblingsstykker kan det skje at kablene beveger seg ut av passasjen straks dekselet til passasjen åpnes. Denne fare øker med økende kabeldiameter. Med koblingsstykket i henhold til oppfinnelsen øker imidlertid belastningsnormaliseringen med økende diameter, idet tungenes fleksibilitet er innrettet til å feste kablene innenfor et stort diameterområde. Avhengig av isolasjonsmaterialets elastisitet og styrke, trenger tungene mer eller mindre inn i isolasjonsmaterialet slik at kabelen blir effektivt sikret mot forskyvning ut av koblingsstykket. Deformasjonen av tungene og innleiringen i isolasjonen er slik at en skjæring inn i isolasjonen og således en eliminering av belastningsnormaliseringen unngås.

Som allerede nevnt, må det sikres at tungene deformeres på en forhåndsbestemt måte når kabelen presses inn i slissen. I den forbindelse sørger en utførelse av oppfinnelsen for at avbøyende overflater dannes på tungene like ved slissen, hvilket gjør at tungene kan deformeres fjærende av en kabel, slik at endene av tungene vender mot kabelenden inne i passasjen. Forskjellige modifikasjoner for de avbøyende overflater kan benyttes. I henhold til en utførelse av oppfinnelsen, kan de avbøyende overflater defineres ved skråkanter dannet på siden av tungene plassert overfor kabelenden. Skråkantene danner skrå overflater som konvergerer mot kabelenden. De sikrer at begge tunger avbøyes mot kabelenden .

I henhold til en ytterligere utførelse av oppfinnelsen øker bredden av slissen mellom tungene kontinuerlig mot bunnen av passasjen. I henhold til en ytterligere utførelse av oppfinnelsen, kan kantene av slissen innbefatte sagtannlignende fremspring hvormed en bevegelse av kabelen ut av slissen effektivt hindres.

Hvis mulig bør samtlige tunger avbøyes ved innsetting av en kabelsliss. En utførelse av oppfinnelsen sørger for at veggen av tungene som vender bort fra kabelenden går over i passasjens vegg over en radius, mens den motsatte vegg av tungene har en avlastningsrille like ved passasjens vegg. Med en slik hengsling av tungene til passasjeveggéne, kan tungene enkelt avbøyes ensrettet mot kabelenden når kabelen presses inn i slissen.

Inngangspartiet til slissen er traktlignende forstørret i en oppadvendt retning for å lette innføringen av kabelen.

Oppfinnelsen skal forklares mer detaljert med henvisning til den ledsagende tegning. Fig. 1 viser et perspektivriss av et koblingsstykke i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et tverrsnitt langs linjen 2-2 på fig. 1.

Fig. 3 viser det samme som fig. 2, innbefattet en innpresset kabel slik det også kan ses til høyre på fig. 1.

Fig. 4 viser fig. 2 sett forfra i retning av pilen 4.

Fig. 5 viser det samme som på fig. 4 med en modifikasjon.

Fig. 1 viser et hovedlegeme 10 av et koblingsstykke for elektriske telekabler. Hovedlegemet 10 er støpt i ett stykke av plastmateriale og formet som en modul. Det omfatter to tverrgående passasjer 11,12 som strekker seg parallelt med innbyrdes avstand gjennom bredden av hovedlegemet 10. Det skal forstås at hovedlegemet 10 kunne ha større lengde for å motta en rekke kabler. Videre kan det kombineres med et deksel som lukker passasjene 11,12 ovenfra. Dessuten kunne en rekke slike hovedlegemer 10 stables sammen slik at hvert overliggende hovedlegeme definerer et deksel for det underliggende. Koblingsstykker av den omtalte art er ålment kjent.

Kjente U-formede kontaktelementer 14 og 15 og kniver 16 og 17 av metall er anbragt i passasjene 11 og 12. En isolert leder eller kabel 20 blir innført i den høyre passasje 12 ovenfra med sin forende kappet av kniven 17, mens kontaktelementet 15 skjærer inn i isolasjonen på kabelen 20 og kommer i kontakt med lederen i kabelen 20 på en i og for seg kjent måte for å skaffe en elektrisk kontakt.

Tunger, henholdsvis 21,22 og 23,24 er dannet på veggene i passasjene 11,12 foran kontaktelementene 14,15. Slik det kan ses på fig. 1 og 2, har henholdsvis passasjene 11,12 fordyp-ninger 25,26 som er dannet i området for henholdsvis tungene 21,22 og 23,24, hvorved leddene til tungene har større avstand fra hverandre slik at de har en relativt stor lengde. I det følgende beskrives bare tungene 21,22, da tungene 23,24 er utformet identisk.

Tungene 21,22 går over i passasjeveggen med en radius 27,28 eller en radiusoverflate på siden som vender bort fra kontaktelementet 14. En rille 29,30 er dannet i tungene 21,22 like ved passasjeveggen på siden som vender mot kontaktelementet 14, slik at tykkelsen av tungene 21,22 blir redusert. En sliss 31 er dannet mellom de frie ender av tungene 21,22 og vider seg kontinuerlig ut fra topp til bunn, slik det fremgår av fig. 4. Den smaleste bredde av slissen 31 er slik at den er mindre enn diameteren av den minste kabel som kan føres inn i passasjen 11. Skrå overflater eller skråkanter 32,33 er dannet på siden av tungene 21,22 som vender bort fra.kontaktelementet 14. Skråkantene 32,33 får redusert bredde mot bunnen av passasjen, slik det fremgår av fig. 1. Slik det spesielt kan ses på fig. 4, er innløpspartiet til slissen 31 traktlignende og forstørret i sin oppadretning som vist ved 34.

På fig. 3 kan det ses en kabel 40 som omfatter en ledertråd 41 og en isolasjon 42 som er presset inn i passasjen 11. Skråkantene 32,33 på tungene 21,22 gjør at tungene deformeres mot en ende av passasjen 11 ved innføring av kabelen 40 fra over passasjen, og den frie ende av tungene 21,22 som kommer til inngrep med isolasjonen, gjør at denne deformeres og at det dannes hakk i isolasjonen som hindrer en uttrekking av kabelen 40 i retning av pilen F. En kraft på kabelen 20 i retning av pilen F gjør at tungene griper dypere i kabelisolasjonen. Kabelen 20 innenfor passasjen 12 deformerer tungene 23,24 på tilsvarende måte. Det kan ses på fig. 3 at tungene 21,22 helt avbøyes mot kontaktelementet på grunn av deres hengsling til veggene av passasjen. Det skal forstås at ved en tilsvarende form av tungene 21,22 eller en tilsvarende hardhet av isolasjonen 42 kunne tungene selv deformeres eller bøyes for å oppnå en belastningsnormalisering. Det kan dessuten innses at belastningsnormaliseringen øker med økende diameter av kabelen 40. Kabelen 40 er festet i passasjen ved at slissen 30 smalner oppad, slik at bevegelsen av kabelen oppad og ut av slissen også hindres.

Fig. 5 viser en modifikasjon av tungene 21,22. Tungene 21',22' på fig. 5 er støpt til veggene av passasjen i likhet med tungene 21,22. De danner en sliss 31'<1> ved sine frie ender og som trinnsvis øker ved 50 under et kontinuerlig innsnevrende inngangsparti 34'. Sagtannlignende kanter henholdsvis 51,52 slutter seg til trinnet 50 og danner en effektiv hindring mot bevegelse av kabelen ut av slissen.

Slik det fremgår av fig. 4 og 5, er henholdsvis tungene 20,21 og 21',22' frie til å bevege seg relativt til bunnen av fordyp-ningen 25,26 i passasjen 11,12, idet bunnen er henholdsvis betegnet med 60 og 60'.

Claims (8)

1. Koblingsstykke for en elektrisk kabel (20), spesielt for elektrisk telekommunikasjon, omfattende et hus av plastmateriale som innbefatter et hovedlegeme (10) og eventuelt et dekselparti, minst en langsgående passasje med en akse som er dannet i hovedlegemet og med et kontaktelement (14, 15) og fleksible festeelementer dannet i et stykke med hovedlegemet, idet festeelementene når kabelen føres inn i passasjen deformeres fjærende, for å holde kabelen mot en utadrettet bevegelse, karakterisert ved at festeelementene er fleksible tunger (21,22,23,24) dannet på motsatte vegger i passasjen (11,12) i et plan som er omtrent normalt på passasjens (11,12) nevnte akse, idet de frie, motsatte ender av tungene (21,22,23,24) danner en smal sliss (31,31') som har sitt smaleste parti like ved den øvre side av passasjen og en bredde som er mindre enn diameteren av den minste kabel som skal anbringes i koblingsstykket, at partiet og slissen (31,31') like ved bunnen av passasjen (11,12) har større bredde enn det øvre parti av slissen, og at formen av.tungene (21,22,23,24) og/eller deres forbindelse til veggene i passasjen er slik at endepartiene av tungene (21,22,23,24) deformeres fjærende mot en ende av passasjen og mot kontaktelementet i passasjen (11,12).

2. Koblingsstykke i henhold til krav 1, karakterisert ved at avbøyende overflater (32,33) er dannet på tungene (21,22,23,24) like ved slissen (31,31').

3. Koblingsstykke i henhold til krav 2, karakterisert ved at de avbøyende overflater er definert av skråkanter (32,33) som er dannet på siden av tungene (21,22) som vender bort fra kontaktelementet.

4. Koblingsstykke i henhold til et av kravene 1-3, karakterisert ved at slissen (31) kontinuerlig vider seg ut mot bunnen av passasjen (11,12).

5. Koblingsstykke i henhold til et av kravene 1-4, karakterisert ved at tungene (21,22,23,24) går sammen med veggen i passasjen over en radius (27,28) på sideflaten som vender bort fra kontaktelementet, mens det er dannet en hjelperille (29,30) i tungen like ved veggen av passasjen på siden av tungene som vender mot kontaktelementet.

6. Koblingsstykke i henhold til et av kravene 1-5, karakterisert ved at inngangspartiet til slissen (31) er dannet traktlignende mot den åpne side av passasjen.

7. Koblingsstykke i henhold til et av kravene 1-6, karakterisert ved at sagtannlignende fremspring (51,52) er dannet på enden av tungene som definerer kantene av slissen (31<1>).

8. Koblingsstykke i henhold til et av kravene 1-7, karakterisert ved at tungene (21,22,23,24, 21',22') i det minste delvis er frie til å bevege seg relativt til bunnen (60,60') av passasjen.