NO177811B - Fremgangsmåte for regulering av höyden fra bakken til en anordning av bomtypen for jordbruk eller hagebruk, samt en slik anordning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for regulering av høyden fra bakken til en anordning av bomtypen for jordbruk eller hagebruk, omfattende: anordning av høydeavfølende midler på i det minste ett sted på bommen, forårsaking av at de høydeavfølende midler danner høydesignaler, bruk av høydesig-nalene til å regulere høyden til bommen på i det minste ett sted, idet de høydeavfølende midler omfatter en føler som er montert på bommen for å danne kontakt med jordoverflaten og starte aktuatormidler for å regulere bomhøyden.

Dessuten angår oppfinnelsen en anordning av bomtypen for jordbruk eller hagebruk, omfattende høydeavfølende midler i det minste på ett sted på bommen, innrettet til å avgi høydesignaler for høyderegulering av bommen, hvilke midler omfatter en føler montert for å danne kontakt med jordoverflaten og å starte aktuatormidler for å regulere bom-høyden .

Den foreliggende oppfinnelse utgjør en videreutvikling av fremgangsmåten og anordningen som er beskrevet i en internas-jonal patentsøknad med publiseringsnummer WO92/00670, som tilsvarer norsk patentsøkned nr. 925030.

Norsk patentsøknad nr. 925030 beskriver regulering av bommens høyde og skråstilling, som utføres ved hjelp av følere på bommen som kommer i kontakt med jordoverflaten og bevirker at elektriske aktuatorer innstiller bommen.

Undersøkelser har vist at det trengs et effektivt system for regulering av bommens høyde og skråstilling. Det er ikke tilstrekkelig å basere regulering av bommens høyde og skråstilling på traktorens stilling. En grunn til dette er at traktorens stilling kan endres nesten momentant under bruk på marken, f.eks. når et traktorhjul faller ned i et hjulspor. Forslag om avføling av bommens høyde og skråstilling basert på kontaktløse systemer slik som radar eller infrarød eller ultrasonisk høydeavføling har vist seg ineffektive på grunn av variasjonene i driftsforhold bevirket av tilstedeværelsen av voksende avling mellom føleren og bakken. Det har vist seg umulig å utvikle noen effektiv høydeavføling basert på slike kontaktløse systemer.

Likeledes er følere for bakkekontakt slik som foreslått generelt i søknad nr. 925030 i praksis vanskelig å benytte, særlig for visse avlingsrader slik som poteter, idet det er vanskelig å se hvor en slik føler for bakkekontakt bør anbringes uten å bli innfiltret i avlingen (når avlingen har vokset utover et visst nivå) eller uten å forstyrre funksjonen til sprøytearmene beskrevet i søknad nr. 925030.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved anordning av føleren i form av en nedragende arm. montert på bommen slik at den rager ned fra denne og danner anlegg mot jordoverflaten, og anordning av signalmidler koblet til armen, montering av armen på bommen for bevegelse opp og ned av dens nedre ende ved vinkelbevegelse om en akse som rager generelt i lengderetningen av bommen, og forårsaking av at signalmidlene danner styresignaler for bomhøyden ved vinkelbevegelsen av armen.

Anordningen i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved at føleren er en nedragende arm montert på bommen for å danne anlegg mot bakken, med midler for å danne signaler påmontert, idet armen er montert for bevegelse opp og ned av den nedre ende ved vinkelbevegelse om en akse generelt i lengderetningen av bommen, og at midlene for å danne signaler er innrettet til å avgi styresignaler for bomhøyden ved vinkelbevegelse av armen.

Ved bruk av sprøytearmene eller en eller flere lignende armer er det dannet midler for avføling av høyden ved bakkekontakt, for direkte og pålitelig å bestemme høyden på bommen der armene befinner seg, for derved å eliminere uvissheten ved systemer for kontaktløs høydeavføling, og som utnytter fordelene ved systemene med nedtrengning i avlingen beskrevet i søknad nr. 925030, slik at føleren for bakkekontakt er i

stand til å arbeide pålitelig og effektivt.

Ved bruk av en sprøytearm er denne andre funksjonen med høydeavføling oppnådd på en hensiktsmessig og økonomisk gunstig måte uten på noen måte å forstyrre sprøytefunksjonen til armen.

Dersom det av en eller annen grunn foretrekkes ikke å benytte en arm både for sprøyting og høydeavføling, kan dette enkelt oppnås ved å anordne en ytterligere arm ved den ene av eller begge de ytre ender av bommen, for å utføre funksjonen med høydeavføling.

Det vil forstås at avføling av skråstillingen nødvendigvis innebærer bruken av to innbyrdes adskilte høydeavfølere på forskjellige steder av bommen, og en sammenligning av høyde-signalene for å bestemme skråstillingen.

En foretrukket utførelse omfatter også en kamanordning for regulering av armstillingen. Kamelementer som er i innbyrdes kontakt samvirker for fortrinnsvis å holde armene i en midtre stilling der hver arm generelt er i rett vinkel med lengde-aksen til bommen. I denne stillingen avføler hver arm høyden til bommen fra bakken rett under, målt i 90° med bommens lengdeakse. Dette trekket har betydning ved sprøyting i bakkeskråninger. Dersom armen kunne innta en vertikal stilling under slik bruk ville dette på en uheldig måte påvirke høydeavfølingen som armen bevirker, slik at det ville oppstå uoverensstemmelser ved høydereguleringen av bommen. Dette faktum skyldes i det minste delvis det faktum at avlinger av den typen som den foreliggende oppfinnelse angår, slik som poteter, har en tendens til å ha en målbar maksimal høyde på grunn av veksten som generelt danner rett vinkel med jordoverflaten i stedet for i en rent vertikal retning.

Arrangementet av kamelementene er slik at armen kan innta en sammenfoldet tilstand når selve bommen er i transportstilling, og den ovenfor nevnte arbeidstillingen under bruk. Dette kan oppnås automatisk som et resultat av dreiebevegelsen som skyldes vekten av armen som påvirker kamelementene. For dette formål er det valgt fjæranlegg for kamelementene slik at det virker en kraft som muliggjør at det dreiende momentet som skyldes vekten og som dannes når bommen foldes sammen er tilstrekkelig til å muliggjøre at armen svinger. Kamanordningen kan være utstyrt med kamelementer som også bestemmer, og søker å opprettholde, en transportstilling for armen.

Kamanordningen som benyttes for regulering av armstillingen er fjærpåvirket. Kammene kan være dannet av bølgeformede par av skiver som fjærpåvirkes til anlegg mot og er anordnet ko-aksialt i forhold til aksen for svingebevegelse av armene.

Armene som benyttes for sprøyting og/eller avføling av høyde og skråstilling kan ha en generell etterslepende stilling i forhold til bakken ved bevegelse i den normale retning forover under sprøyteoperasjoner. En slik etterslepende stilling er imidlertid ikke vesentlig for den korrekte virkemåten til armene. Det foretrekkes imidlertid en etterslepende stilling, og det er funnet at en slik stilling har en tendens til å bevirke visse problemer med hensyn til innfiltring av armene i avlingen, og ellers når bommen og armene av en eller annen grunn drives i den motsatte retningen av traktorkjøreren.

Det er følgelig et behov for midler for å minske dette problemet, og i henhold til oppfinnelsen er det kommet frem til en utførelse av anordningen, ved hvilken den andre armen er leddet mellom sine ender for å muliggjøre ettergivenhet ved bakoverbevegelse av bommen i forhold til bakken. Det vil forstås at denne utførelsen kan anvendes for armer uansett om de utfører en sprøyte- eller spredefunksjon eller avføling av høyde- eller skråstilling, eller bare en av disse funksjoner.

Ved å anordne midler for ettergivenhet i armkonstruksjonen er faren for skade på armene ved tilfeldig eller annen bevegelse bakover av sprøyteanordningen vesentlig minsket eller elimi-nert på en meget enkel måte. Ved å sørge for automatisk retur av armene til arbeidsstillingen ved hjelp av fjærer er det i tillegg til dette trekket oppnådd en automatisk tilbake-før ingsfunksjon.

Et problem i denne forbindelsen hair sammenheng med fremstil-lingstoleranser for bomkomponenter. I praksis oppstår problemer ved bruk av store bommer som et resultat av forholdsvis hurtige traktorbevegelser som f.eks. skyldes lokale ujevnheter i terrenget, f.eks. sluring av ett eller flere traktorhjul i dype hjulspor. En slik lokal faktor har liten eller ingen relevans for bomhøyden som helhet, men kan bevirke store rykkbelastninger på forbindelsen som forbinder traktoren med bommen.

Mere generelt er det et behov for et system for bomregulering slik at når bomhøyden og stillingen er korrekt valgt og innstilt oppnås opprettholdelse av høyden og stillingen på en effektiv måte og uten at dette i uakseptabel grad påvirkes av intermittente traktorbevegelser.

I en utførelse er en bom eller et bomparti svingelagret på traktoren og er forbundet med en reguleringsmekanisme som omfatter en aktuator. I denne utførelsen er aktuatoren en elektrisk aktuator, men hydraulisk eller pneumatiske eller andre ekvivalenter kan benyttes.

I en utførelse er reguleringsmekanismen forbundet med bommen via en fjæranordning, slik at bommen kan flyte eller bevege seg opp og ned i forhold til reguleringsmekanismen. Muligheten til innbyrdes bevegelse er oppnådd med en fjæranordning, og reguleringskreftene for bommen (som må overføres til bommen av reguleringsmekanismen for bommen) overføres til bommen fra reguleringsmekanismen via fjæranordningen. Med andre ord muliggjør fjæranordningen at bommen kan "flyte" i forhold til reguleringsmekanismen. Resultatet er, idet reguleringsmekanismen nødvendigvis må utføre hurtige bevegelser på grunn av humpete terreng som traktoren kjører over, at disse ikke overføres til bommen, og denne opprett-holder en hovedsakelig konstant stilling som i høy grad er upåvirket av plutselige traktorbevegelser. Dette er en stor fordel når det gjelder opprettholdelse av korrekt bomhøyde og stilling i forhold til bakken.

Fjæranordningen kan omfatte motsatt rettede fjærer som virker i motsatte retninger, og reguleringskrefter virker mellom fjærene. Belastningen på fjærene kan reguleres for å variere deres karakteristikker. En dempningsanordning kan være en anordning som påvirker bommen for å dempe bevegelsene av denne og således ytterligere øke dens evne til å motstå enhver tendens til å reagere på plutselige traktorbevegelser.

Utførelser av oppfinnelsen skal i det følgende beskrives ved hjelp av eksempler, under henvisning til de vedføyde teg-ninger . Fig. 1 viser en planprojeksjon av en traktor med sprøyte- utstyr som arbeider i avling med rader. Fig. 2 viser i større målestokk en enkelt arm i sprøyte-utstyret i fig. 1 som passerer mellom to avlingsrader under sprøyting. Fig. 3 viser en sideprojeksjon av en bom i sprøyteutstyret

i fig. 1, og med en arm vist under bommen.

Fig. 4 og 5 viser en alternativ utførelse av en bom og en arm,

vist med armen i sin normale arbeidsstilling og i utbøyd stilling. Fig. 6 viser en universalleddopplagring for armene i de foregående figurer, og antyder bevegelsesaksene, potensiometre som danner signaler av slik bevegelse, og en tilhørende styrekrets. Fig. 6A viser en enhet med en bølget kamskive og fjær til

bruk i enheten i fig. 6.

Fig. 7 viser retningen for armbevegelse for avføling av

skråretning og høyde.

Fig. 8 viser et frontoppriss av en arm montert under bommen, og antyder retningen for svingebevegelse for radfølging. Fig. 9 viser et oppriss sett bakfra av de indre ender av de to bompartier og en tilhørende regulerings- og heveforbindeIse. Fig. 10 viser skjematisk en del av anordningen i fig. 9. Fig. 11 og 12 viser detaljer ved en modifikasjon av anordningen vist i fig. 9 og 10.

Som vist i fig. 1 og 2 trekker en traktor 10 en sprøyteanord-ning 12 for å sprøyte en potetavling 14, i hvilken det er furer 16 mellom rygger i jord for avlingen. Traktoren kjører med hjulene 18 i disse furer.

Sprøyteanordningen 12 omfatter bompartier 2 0 og 21 som rager sideveis over avlingsradene. Montert på bompartiene er nedragende armer 22 som har sprøytedyser 23 i området ved de nedre ender, for å utføre sprøyting, slik som antydet ved 24 i fig. 1 og 2.

Som vist i fig. 2 er et forover ragende skilleelement 2 6 anordnet foran hver av armene 22, for å danne en bane gjennom bladene 28 i potetavlingen, for å muliggjøre at armene kan passere gjennom bladverket uten å bevirke skade. Sprøytedysen 23 som danner dusjen 24 befinner seg i korrekt stilling på armen 22 for å sprøyte undersiden av bladverket i et horison-talt og/eller vertikalt sprøytemønster slik som antydet ved 24. Fig. 3 viser et endeoppriss av bompartiet 20, med en alternativ utførelse av en arm 30 montert på en vogn 32, og med en sprøytedyse 34, generelt slik som beskrevet i søknad nr. 925030. Vognen 32 løper på baner eller skinner 36, 38 ved hjelp av hjul 40, 42. Hjulene drives av en elektromotor 44, f.eks. en trinnmotor. Kabeldrift kan være anordnet fra et direkte drevet hjul på vognen til de øvrige hjul.

Fig. 4 og 5 viser et ettergivende arrangement for armene.

Som vist i fig. 4 omfatter en utførelse av en arm 46 et generelt rett øvre parti 48 og et nedre parti 50 som har et rett parti 52 og et bakre buet parti 54 som rager noe oppover med den bakre enden 5 6.

Mellom det øvre og nedre partiet 48, 50 til armen 46 er en hengselanordning 58, innrettet til svingning i den retningen som er vist i fig. 5, og påvirket i lukkeretningen av en fjær 60.

I fig. 4 og 5 er den øvre enden av armen 46 på bompartiet 2 0 montert via en vogn (ikke vist), generelt på lignende måte som vist i fig. 3. Denne forenklingen er gjort for å forenkle i1lus tras j onen.

I fig. 4 og 5 er vist et universalledd 62, som skal beskrives nærmere i forbindelse med fig. 6-8. Inkludert i denne opplagringen skal det beskrives et arrangement for avføling av høyde og skråstilling. I fig. 4 og 5 er det vist en sektor 64 for opprinnelig bevegelse på 5° som inntreffer før et signal dannes for avføling av høyde og skråstilling.

Med henvisning til fig. 6, 6A, 7 og 8 tilsvarer fig. 7 fig. 4, og viser retningen B-B for bevegelse av armen 46 ved avføling av skråstilling og høyde. Denne vinkelbevegelse B-B er også vist i fig. 6 i forbindelse med universalleddet 62.

I fig. 6 er motsatte sider av bompartiet 20 vist ved 66 og 68. En tverraksel 70 definerer en akse 72 for vinkelbevegelse av armen 46 fra side til side ved radfølging. Et potensiometer 74 danner et signal som er proporsjonalt med graden av vinkelbevegelse A-A ved radfølging. Likeledes danner et potensiometer 7 6 et tilsvarende signal relatert til vinkelbevegelse om aksen 78 som et mål for avføling av skråstilling og høyde i retningen B-B. Disse signaler føres av ledninger 80, 82 til en komparator/styreenhet 84 som har utgangs-ledninger 86, 88 som styrer en elektrisk sylinder 90 og en vognmotor 44.

I fig. 6A er det vist en kamanordning som omfatter fjærpåvirkede, bølgede skiver 94, 96, for montering på tverrakselen 70, for å bestemme en foretrukket stilling for armen 46 i stillingen vist i fig. 8, men å tillate sideveis bevegelse ved radfølging i retningen A-A, og å tillate tilsvarende bevegelse i retningen A-A når bommen 20 foldes sammen for transport og armene svinger til en transportretning på grunn av sin egen vekt. Den midtre stillingen i fig. 8 opprettholdes som en foretrukket stilling av de fjærpåvirkede skivene.

Høydesignaler i retningen B-B muliggjør at styreenheten 84 kan aktivere sylinderen 90 tilsvarende, slik det skal forklares nærmere i det følgende. Signaler kommer fra to armer 46 som er i innbyrdes avstand på bompartiene 20, 21, og styreenheten sammenligner disse for å bestemme hvorvidt det trengs heving eller senking, og i så fall hvorvidt bommen krever lik bevegelse ved begge ender eller forskjellig bevegelse for skråstilling. Dersom det førstnevnte er tilfellet heves hele bommen med en parallellogramforbindelse (ikke vist) som rager mellom et kraftuttak montert på trekkarmene til traktoren 10 og som ved den bakre enden er forbundet med bompar tiene 20, 21. Dersom det kreves en skråstilling aktiveres sylinderen 90.

Når det gjelder radfølging, dersom armen 46 ikke er korrekt innrettet etter en avlingsrad, bevirker den sideveis rettede kraften vinkelbevegelse i retningen A-A av armen, og dette bevirker et signal til motoren 44 på vognen 32 om å bevege vognen i den retningen som bringer armen 46 tilbake til den midtre stillingen mellom avlingsradene.

Når det gjelder sprøyting kan sprøytedysene på armene sprøyte i den generelt sideveise retningen antydet med 24 i fig. 1 og 2. Det foretrekkes imidlertid å sprøyte i retningen S vist i fig. 2, dvs i retningen F for normal bevegelse forover av armene. Dette er funnet å minske virkningen av bevegelses-hastigheten forover på sprøyteeffektiviteten. Sprøytingen rettet forover og bakover utføres enten både i retning forover

og bakover eller bare i retning bakover.

Alternativt kan sprøyting utføres ved hjelp av en generator (ikke vist) med styrt dråpestørrelse, i hvilken en eller flere roterende konuser som har spor forløpende fra toppen av konusen drives elektrisk for å frembringe dråper som er betydelig mindre enn dem som dannes av konvensjonelle sprøyte-dyser slik som vist ved 23. De mikrodråper som således dannes kan lades elektrisk slik at de tiltrekkes av bladverket i avlingsmaterialet. Dråpedannelsen kan utføres inne i den rørformede delen av armen, ved hjelp av to eller flere dråpedannende konuser som er anordnet forholdsvis nær hver-andre. En luftstrømgenerator kan være montert i tilknytning til de dråpedannende konuser for å muliggjøre at en luftstrøm driver dråpene når de slipper ut.

Det vises til systemene for opplagring og regulering av bommen vist i fig. 9-12, som kan anvendes i hvilken som helst type anordning av bomtypen for landbruk eller hagebruk.

Som vist på tegningene er bompartiene 20, 21 montert på traktoren 10 via hovedhengsler 100, 102 som har akser rettet

forover og bakover. Hengslene er montert på en ramme 104 som befinner seg ved den bakre enden av parallellogramforbindelsen (ikke vist) som hele bomanordningen er montert på for vertikal bevegelse under styring fra traktoren. Et par elektriske aktuatorer 106, 108 virker mellom rammen 104 og svingarmer 110, 112 som er hengsellagret ved 114, 116, på de indre ender 118, 120 av bompartiene 20 og 21.

Svingarmene 110 og 112 har stoppeplater 122, 124 for anlegg mot endene 118, 120 etter en forutbestemt grad av dødgang.

Mellom de indre ender av svingarmene 110, 112 og rammen 104 virker en fjæranordning 12 6 og en hydraulisk demper 128.

Bompartiene 20, 21 har utragende anlegg 130, 132 som danner kontakt flate mot flate og friksjonskontakt, slik som vist i

fig. 9.

Fjæranordningen 12 6 er en kombinert strekk- og trykkfjæranord-ning med tilhørende demper, slik at momenter både med og mot urviserne som påvirker svingarmen 110 motvirkes fjærende, og hurtige bevegelser av svingarmen dempes. Det skal påpekes at den høyre bommen 21 bare har en hydraulisk demper 128 for å dempe bevegelse av svingarmen 112.

Vekten av bompartiene 20 og 21 opptas delvis av strekkfjærer 134 og 136.

I utførelsene i fig. 11 og 12 er deler som tilsvarer delene i fig. 9 og 10 gitt de samme henvisningstall. I denne ut-førelsen er fjæranordningen 126 i form av en dobbelt skrue-fjæranordning 138, med svingarmen 110 tilkoblet mellom fjærene 140, 142, og disse fjærer er regulerbart montert på en gjenget, langsgående stav 144, og muttere 146 er anordnet for å regulere fjærbelastningen.

Virkemåten skal beskrives i det følgende.

Bompartiene 20 og 21 heves for transport ved aktivering av aktuatorer 106, 108 i retningen for sammentrekning. Stoppeplatene 122, 124 kommer til anlegg mot endene 118, 120 av bompartiene, og direkte heving skjer om hengslene 100, 102 for transportformål. Når arbeidet skal gjenopptas forlenges aktuatorene 106 og 108 på nytt inntil stoppeplatene 122, 124 er ført bort fra bomendene 118, 120.

Før sprøytingen starter retningsinnstilles bommen i forhold til bakken ved forlengelse eller forkortning av aktuatoren 106. Kraften overføres til bompartiet 20 ved hjelp av fjæranordningen 126 og bevirker at bompartiet svinger. Denne reguleringen utføres manuelt inntil den ønskede retningsinn-stilling er oppnådd. En tilsvarende bevegelse overføres via anleggene 130, 132 til bompartiet 21, som likeledes retningsinnstilles .

Deretter kan sprøytingen starte. Signaler fra de høydeav-følende armene overføres til styreenheten 84, og sylinderen 90 (tilsvarer sylinderen 106) aktiveres for å opprettholde konstant bomhøyde og stilling. Vognen 32 beveges så langt det er nødvendig av motoren 44 for å holde armene midt mellom avlingsradene. Dersom signalene, fra to avfølende armer indikerer at bomhøyden bør økes eller minskes, utføres dette ved heving eller senking av parallellogramforbindelsen.

Under sprøyting vil traktorbevegelser, særlig hurtige bevegelser bevirket av terrenget, ikke kunne påvirke den forhåndsinnstilte konstante høyden og stillingen til bommen 20, 21. Høyden opprettholdes på grunn av den bevegelsesab-sorbende evnen til fjæranordningen 126 og dempevirkningen til anleggene 130, 132 og den hydrauliske demperen 128.

Blant andre modifikasjoner som kan gjøres i de ovenfor beskrevne utførelser, innen rammen av oppfinnelsen, skal nevne s følgende: 1. Bruken av et skovleelement på armene for å muliggjøre at disse kan avføle høyde fra toppen av den avling som skal

sprøytes.

2. Bruken av teleskopiske armer for tilpasning til forskjellige avlingshøyder. 3. Montering av anordningen for dannelse av dråper med kontrollert størrelse inne i rørkonstruksjonen til

armene.

4. Minskning av beholderstørrelsen for sprøytevæsken når det benyttes en anordning for kontrollert dråpestørrelse. Det samlede volumet av væske som kreves kan være så lite

som 1/20 av det som normalt kreves.

5. Bruken av en eller flere armer for hver kjørbar vogn på bommen. 6. Bruken av bommens monterings- og aktiveringsforbindelse for kjøretøy-hjuloppheng. 7. Bruken av armenes ledd og vogndriften samt kammenes beliggenhet i armer som ikke avføler høyde og skråstilling.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for regulering av høyden fra bakken til en anordning (12) av bomtypen for jordbruk eller hagebruk, omfattende: a) anordning av høydeavfølende midler (12, 30, 46) på i det minste ett sted på bommen (20, 21), b) forårsaking av at de høydeavfølende midler danner høydesignaler, c) bruk av høydesignalene til å regulere høyden til bommen på i det minste ett sted, d) idet de høydeavfølende midler omfatter en føler (22, 30, 46) som er montert på bommen (20, 21) for å danne kontakt med jordoverflaten og starte aktuatormidler (90, 106) for å regulere bomhøyden, karakterisert ved: e) anordning av føleren (22, 30, 46) i form av en nedragende arm (22, 30, 46) montert på bommen (20, 21) slik at den rager ned fra denne og danner anlegg mot jordoverflaten, og anordning av signalmidler (74, 76) koblet til armen (22, 30, 46), f) montering av armen (22, 30, 46) på bommen (20, 21) for bevegelse opp og ned av dens nedre ende ved vinkelbevegelse om en akse som rager generelt i lengderetningen av bommen (20, 21), og g) forårsaking av at signalmidlene (74, 76) danner styresignaler for bomhøyden ved vinkelbevegelsen av armen (22, 30, 46).

2. Anordning av bomtypen for jordbruk eller hagebruk, omfattende høydeavfølende midler (12, 30, 46) i det minste på ett sted på bommen (20, 21), innrettet til å avgi høydesignaler for høyderegulering av bommen, hvilke midler omfatter en føler (22, 30, 46) montert for å danne kontakt med jordoverflaten og å starte aktuatormidler (90, 106) for å regulere bomhøyden, karakterisert ved at føleren er en nedragende arm (22, 30, 46) montert på bommen (20, 21) for å danne anlegg mot bakken, med midler (74, 76) for å danne signaler påmontert, idet armen (22, 30, 46) er montert for bevegelse opp og ned av den nedre ende ved vinkelbevegelse om en akse generelt i lengderetningen av bommen (20, 21), og at midlene (74, 76) for å danne signaler er innrettet til å avgi styresignaler for bomhøyden ved vinkelbevegelse av armen (22, 30, 46).

3. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved en andre arm (46) og signalmidler (74, 76) for avføling av bommens høyde på et sted i avstand fra den første armen (22, 30), idet komparatormidler (84) kan aktiveres for å gi signal om aktivering av en skråstillingsmekanisme (106) for bommen (20, 21) ved detektering av en høydeforskjell.

4. Anordning som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at den andre armen (46) er montert på bommen (20, 21) for sideveis svingebevegelse om en generelt forover og bakover ragende akse (A-A) når armen (46) ikke er innrettet etter det midtre område mellom avlingens naborader under bruk, og at signalmidler (74) er koblet til armen for å gi signal om slik svingebevegelse for å muliggjøre at det iverksettes tiltak.

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at den andre armen (46) er montert på en motordrevet vognanordning (32) for bevegelse i lengderetningen av bommen (20, 21) og at signalet om svingebevegelse er beregnet til å bevirke aktivering av vognens drivanordning (44) i en slik retning at armen sentreres i forhold til avlingsradene.

6. Anordning som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert ved at en kamanordning (94, 96) virker mellom den andre armen (46) og dens opplagring (70) for å muliggjøre svingebevegelsen (A-A) om den generelt forover og bakover ragende aksen for radfølging og bevegelse til en transportstilling, på hver side av en foretrukket, midtre stilling.

7. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 4-6, karakterisert ved at den andre armen (46) er en sprøyte- eller sprederarm som ikke utfører noen høydeavfølende funksjon for bommen.

8. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 2 - 7, karakterisert ved at den andre armen (46) er leddet mellom sine ender for å muliggjøre ettergivenhet ved bakoverbevegelse av bommen (20, 21) i forhold til bakken.