NO177777B - Innretning for bakgassdekning ved lysbuesveising - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en innretning for bakgassdekning ved lysbuesveising, hvor baksiden til en sveisesøm er isolert mot den atmosfæriske luft, idet innretningen innbefatter et dekkrom for opptak av en strømmende bakgass over sveisesømmens bakside, hvilket dekkrom har vegger som trykker mot et eller flere arbeidsstykker som skal sveises, og har tilføringsåpninger for bakgassen, hvilke vegger er tilknyttet minst et kammer som har en anordning som muliggjør forbindelse med en undertrykkilde, hvilket kammer har tetningsmidler som trykker mot flaten på det arbeidsstykke som skal sveises, og denne fremgangsmåten er kjennetegnet ved at hvert kammer og dekkrommet har felles tetningsmidler som danner en grense mellom kammeret og dekkrommet.

En slik bakgassinnretning er kjent fra blant annet DE patentskrift nr 881.561. Et kar anbringes over sveisefugen på strengsiden. Karet ligger med tetninger an mot sveiseemnets overflate, slik at det dannes et nesten lukket rom. Under sveising, og da spesielt TIG-sveising i ikke-jernmetaller og rustfritt stål, tilføres beskyttelsesgass, f.eks argon eller formiergass, til rommet under overtrykk, som derved for-trenger den atmosfæriske luften som er tilstede. Luften og beskyttelsesgassen forlater rommet gjennom sveisefugen og de utettheter som ellers måtte forefinnes.

Det fremgår ikke av ovennevnte patentskrift hvordan karet festes til sveisemnet. Fra annet hold er det kjent en teknikk av tilsvarende type, hvor man fester karet med fastspennings-tenger til sveisemnet. Detter er imidlertid ikke anvendbart når det dreier seg om rørender, som skal sveises sammen, eller når det gjelder større emner, såsom platedeler eller firkantede og sylindriske beholdere, idet man her ikke har noen frie kanter å gripe omkring. På grunn av materialenes magnetiske egenskaper kan det rent praktisk heller ikke anvendes magnetiske holdere for karet.

En annen måte for fastgjøring av beholderen til emnet er vist i DD-A-227366. Det benyttes der fjærer anordnet på en ramme for pressing av en beholder eller et kammer mot en sveisesøm. Beholderen er plassert i rammen og sugekopper benyttes for å holde rammen på plass. Beholderen er delt opp i flere seksjoner med gasstette hengsler derimellom, og en flat bladfjær strekker seg over samtlige seksjoner. Dette muliggjør at innretningen særlig kan anvendes ved sveising av lagertanker på stedet. Det er imidlertid et problem at når denne kjente innretning benyttes for sveising av omkrets-sømmer, vil det skje en vinkelendring mellom seksjonene slik at tetningen reduseres. Atmosfærisk gass vil derfor kunne trekkes inn i beholderavsnittene og forurense beskyttelsesgassen.

Alternativet ved sveising av rustfrie plater har hittil vært at strengsiden av sveisesømmen har blitt slipt for å fjerne det oksyderte laget. Sliping er en effektiv, men dyr fremgangsmåte, blant annet ved at det alltid vil være et krav på en viss finhet av den slipte overflaten. Videre er det ikke mulig med slipeverktøy å slipe effektivt i skarpe innvendige hjørner av f.eks beholdere.

Disse ulemper kan unngås når det gjelder rør med innvendig diameter opp til ca 500 mm ved å anvende en annen utførelses-form av kjent teknikk, og som er beskrevet i "Svejsning i rustfast stål med gasdækning på bagsiden", Palle Aastrup og Per Arp, Publikation fra Svejsecentralen, Glostrup, 1984. Her anvendes to tetningsskiver som er forbundet med en stang, for det i skivene er til- og bortførselsåpninger for beskyttelsesgass. Skivene er laget i et elastisk materiale, og sitter i spenn med rundtgående elastisk tetning innvending i røret. Skivene anbringes på begge sider av sveisestedet, og det derved avsperrede rom gjennomskylles av beskyttelsesgass.

Ved sveising av større rørdimensjoner blir utstyret kostbart å fremstille, upraktisk å anvende, og det kreves betydelige mengder "beskyttelsesgass ved prosessen. Det kan derfor anvendes et kammersegment, som også er beskrevet i sistnevnte publikasjon, og hver et buestykke av fugen kan bakgassdekkes. Kammersegmentet festes med en stang som strekker seg fra segmentet til rørets motsatte innvendige side. Det er imidlertid av hensyn til det lufttette anlegg mot røret nødvendig med et kammersegment med samme radius som det rørdiameter som skal bakgassdekkes.

Formålet med nærværende oppfinnelse er å tilveiebringe en innretning av den i innledningen angitte type, hvormed det er mulig å tilveiebringe bakgassdekning på større mer utstrakte sveisemner eller på en enklere måte enn det som er mulig med kjent teknikk. Andre formål er å angi en bakgassinnretning som tettsluttende kan fastgjøres til sveiseemner av vidt forskjellig form og av forskjellige materialer.

Ved nærværende oppfinnelse brukes det således undertrykk for å holde det gasstette rommets vegger i anlegg mot sveiseemnet, hvilket åpner mulighet for å bruke bakgass når det gjelder sveiseemner av stor utstrekning og uavhengighet av deres magnetiske egenskaper. Dessuten åpnes det mulighet for en rekke løsninger, som fremgår av underkravene, hvorved det oppnås fordeler som innebærer større teknisk anvendbarhet og fleksibilitet enn ved kjent teknikk.

Ved å utforme bakgassinnretningen, slik denne fremgår av krav 2 hvor to kamre, ett på hver side, strekker seg langs rommet for beskyttelsesgass, og hvor tetningen for hvert kammer er anbragt innenfor kammerveggene, hvis kanter er egnet til å styre emnene utfor kantene, er det mulig å anvende apparatet som fikstur under sveiseprosessen, idet kammerveggenes kanter styrer de plateemner som skal sveises sammen. Avhengig av innretningens utforming kan to plateformede emner styres til å sveises sammen under forskjellige vinkler.

Hvis innretningen utføres slik som omhandlet i krav 3, så kan man bakgassdekke en sveisesøm som f.eks strekker seg helt bort til en vegg, som forløper vinkelrett mot sveisesømmen. Dette gjelder spesielt for innvendige hjørner av kar og beholdere.

Det foretrekkes at innretningen består av et steg som er oppbygd av minst en første del som er innrettet til bruk som undertrykk-kammer, og en annen del som er innrettet til beskyttelsesgassgjennomstrømning, hvorved første og andre del er innbyrdes forbundet langs sidekanter som vender seg mot hverandre. Derved oppnår man et slags modulsystem med derav følgende fordeler med hensyn til fremstilling av forskjellige bakgassinnretninger ifølge oppfinnelsen samt lagerføring av enkeltdeler.

Når bakgassinnretningen utføres slik som omhandlet i krav 5, så kan den første og andre del inklusive den innbyrdes samling fremstilles av ekstruderte deler, idet samlingen skjer ved innskyving av den ytre sylinderflate i hulrommet. Ved denne samling kan det ved passende dimensjonering av slissen tilveiebringes mulighet for en viss vinkeldreining mellom den første og den andre del for tilpasning av bakgassinnretningen til anlegg mot ikke-plane overflater.

Ved foranstaltningene, som er omhandlet i krav 6, hvor det er den første del som er forsynt med et delsylinderisk hulrom langs hver av to av sine sidekanter, hvor hulrommenes slisser er rettet i forskjellige retninger, skapes det mulighet for å fremstille bakgassinnretninger til bruk ved i hvert fall to forskjellige vinkler mellom sveiseemnene, f,eks plan samling og rettvinklet samling mellom plane plater.

For å kunne anvende oppfinnelsen ved sveising av større emner med enkelt- eller dobbeltkrumme overflater, f.eks ved påsveising av endebunner til sylindriske tanker, kan innretningen utformes slik som beskrevet i krav 7.

Ifølge denne utførelsesform av oppfinnelsen kan innretningen utformes som et langt bånd med ett eller flere rom for beskyttelsesgass mellom vakuumkamre på undersiden, som kan settes fast på innsiden av kappen til en tank, og hvoretter man kan sveise fra yttersiden og samtidig oppnå bakgassdekning av sømmens strengside.

Bakgassinnretningen foretrekkes utført som omhandlet i krav 8, hvor rommet for beskyttelsesgjennomstrømming er forsynt med en diffusor som består av en eller flere diffusordeler, gjennom hvilke beskyttelsesgassen kan tvinges ved tilførsel av beskyttelsesgass til sveisestedet, hvilken diffusor i alt vesentlig strekker seg over hele innretningens lengde.

Et diffusorelement kan bestå av et porøst materialstykke, som strekker seg tvers over rommet for beskyttelsesgassgjennom-strømmingen. Materialstykket kan være stivt eller bøyelig, alt etter hvilken utgave av bakgassinnretningen elementet skal anvendes til.

Et annet diffusorelement til bruk i bakgassinnretningen kan bestå av en slange som er oppbygd av sprialviklede metallstrimler. Denne form er særlig egnet til den fleksible utgave av bakgassinnretningen.

Utførelseseksempler for oppfinnelsen skal i det følgende nærmere beskrives under henvisning til tegninger, hvor: Fig 1 viser en første utførelsesform for bakgassinnretningen ifølge oppfinnelsen sett nedenfra,

fig 2 viser det samme som fig 1, men sett ovenfra,

fig 3 viser et snitt etter linjen III-III i fig 2,

fig 4 viser et tverrsnitt gjennom en annen utførelsesform for bakgassinnretningen ifølge oppfinnelsen,

fig 5 viser en tredje utførelsesform for oppfinnelsen sett

i perspektiv,

fig 6 viser en del av en fjerde utførelsesform for

innretningen ifølge oppfinnelsen sett nedenfra, og fig 7 viser det samme som fig 6, men sett fra siden,

fig 8 viser en profil til bruk som hulromselement i

innretningen ifølge oppfinnelsen sett fra enden,

fig 9 viser en profil til bruk som sideelement i innretningen ifølge oppfinnelsen sett fra enden,

fig 10 viser et snitt gjennom en femte utførelsesform for

oppfinnelsen,

fig 11 viser et snitt gjennom en sjette utførelsesform for

oppfinnelsen,

fig 12 viser et hulromselement og et sideelement i samlet tilstand samt viser tillatte innbyrdes vinkelbeveg-elser,

fig 13 viser et snitt av en syvende utførelsesform av

innretningen ifølge oppfinnelsen sett i perspektiv,

fig 14 viser samme som fig 13, men sett nedenfra,

fig 15 viser et snitt etter linjen XV-XV i fig 14, og

fig 16 viser en åttende utførelsesform av oppfinnelsen

anbragt på sveiseemner og sett i snitt.

En utførelsesform for innretningen ifølge nærværende oppfinnelse, og som er beregnet til fastgjøring og bakgassdekning ved sammensveising av to plane plater, som innbyrdes befinner seg i en rett vinkel i forhold til hverandre, består av to trekantede endestykker 3, mellom hvilke det strekker seg tre parallelle platestykker 5, 7. Apparatet er forsynt med tetningslister 9 og 10, fortrinnsvis av silikongummi eller noe annet varmebestandig tetningsmateriale, og som dels begrenser to vakuumkamre 11 og 13 og dels rommet for bakgassdekning 15.

Tilførsel av beskyttelsesgass kan skje via en stuss 17, som leder gassen til et fordelingsrom 18. Fordelingsrommet 18 strekker seg over det meste av innretningens lengde, og har den side som vender mot rommet 15 utformet som en diffusor 19, som består av rustfritt sintermetall, dvs spon av rustfritt stål som er presset sammen til en sammenhengende porøs masse. Diffusoren 19 kan eventuelt også lages som et finmasket trådnett. Fordelingsrommets øvrige sider og endevegger er massive og ikke gjennomtrengelige for gass.

Atmosfærisk luft og beskyttelsesgass ledes ut fra rommet via åpninger 21, som utvendig munner ut i diffusorer 23. For å kunne skape undertrykk i kamrene 11 og 13 er det stusser 25 for tilslutning til en vakuumpumpe eller lignende.

Ved anvendelsen av apparatet legges to plateformede emner langs tetningen 9 slik at platene støter sammen ut for de trekantede endestykkers rette vinkel 27. De derved dannede kamrene 11 og 13 mellom apparatet og emnenes overside tømmes nå for luft via stussene 25. Herved fastholdes platene i sine stillinger, idet tetningene 9 trykkes flate, og de utdragende ender av emnene styrer mot kantene 29 av apparatet. Før sveisingen skylles rommet 15 med beskyttelsesgass, f.eks med 30 liter argon pr minutt i ettogethalvt til to minutter. Deretter sveises under bibeholdes av en mindre, men konstant gjennomstrømming i rommet av argon.

Det er åpenbart at det ifølge oppfinnelsen også kan anvendes andre beskyttelsesgrupper, f.eks formiergass (nitrogen basert på beskyttelsesgass).

I fig 4 sees en lignende bakgassinnretning i en annen utførelsesform for oppfinnelsen til sammensveising av i alt vesentlig plane plater ende mot ende, og hvor emnene begge ligger i samme plan, hvor plane parallelle platestykker 105, 107 strekker seg mellom endestykker 103. Borsett fra geometrien er oppbyggingen helt den samme som i den første utførelsesformen, dvs med tetninger 109, vakuumkamre 111 og 113, rom 115 for bakgassdekning, tilførselsstuss 117, fordelingskammer 118, diffusor 119 og sugestusser 125. I denne utførelsesformen tilføres beskyttelsesgassen også midt på oversiden, slik som vist i eksemplet, mens bortføringen kan skje gjennom åpninger 121 i endestykkene.

I en tredje utførelsesform, lik den som vist i fig 5, er bakgassinnretningen ifølge oppfinnelsen oppbygd i det vesentlige som den er vist i fig 4, men med unntakelse av et modifisert endestykke 204, hvor det i forlengelsen av tetningene 109 nærmest rommet 115 er anbragt tetninger 209 langs endestykket 204. Diffusoren 119 er her utført analogt med en del 219 i plan med eller parallelt med endestykket 204. En utløpsåpning 221 for luftartene er plassert i endestykket 204. Derved dannes et rom 215 for beskyttelses-gassgjennomstrømming i en rett vinkel på rommet 115, og man kan derved oppnå bakgassdekning helt opp til et innvendig rettvinklet hjørne, f.eks i en T-samling i en firkantet beholder. Andre utførelsesformer for bakgassinnretningen ifølge oppfinnelsen er selvfølgelig mulig, og da avhengig av den aktuelle platesamlings vinkler og platenes form.

Til bruk ved sveising av sirkulære sømmer, f.eks omkring rørstusser, kan bakgassinnretningen ifølge oppfinnelsen utformes som vist i fig 6 og 7. Et sirkulært rom 250 kan tilføres beskyttelsesgass via en stuss 252. To sirkulære, konsentrisk anbragte tetningslister 254 og 256 danner mellom seg et vakuumkammer 258. Luften i kammeret 258 kan suges ut via en stuss 260.

Ved utformingen av bakgassinnretningen ifølge oppfinnelsen og til bruk ved lineære sveisesømmer foretrekkes det å oppbygge innretningen av modulelementer som vist i fig 8 og 9. Et hulromselement som vist i fig 8 og et sideelement som vist i fig 9 fremstilles ved ekstrudering av f.eks en aluminium-legering og kan, som vist i det følgende, anvendes ved oppbyggingen av forskjellige bakgassinnretninger. Hulromselementet 301 har en hulning 310, to symmetriske anbragte slisser 311, og to symmetrisk anbragte konsolaktige, C-formede fremspring 312. Sideelementet 314 består av et plant kroppsstykke 320, som er forsynt med to par fliker 321, som har flere mot kroppstykket 320 rettede, sagtakkede fremspring 322. Kroppsstykket 320 har dessuten to konsolaktige, C-formede fremspring 323, som har innvendig diameter som tilsvarer fremspringenes 312 ytterdiameter. Det ene fremspringet 323 sitter på enden av en flens 324, og det andre fremspringet 323 sitter direkte på kroppsstykket 320 med C-et's åpning vendt skrått mot flensen 324.

TJtførelsesformen som er vist i fig 10 er en bakgassinnretning til bruk ved sveising av plater som står i rett vinkel på hverandre. Her er det et hulromselement 301 med sine fremspring 312, som er skutt inn i fremspringene 323 på to sideelementer 314. Med skruer 330 er elementene 301, 314 fastgjort til endeplater 331, hvorav bare den ene er vist i figuren. I de store fremspringene 323 er det ved endene anbrakt plastbøssinger 332 til fastholdelse av skruene 330. I slissene 311 er det innskutt et diffusorelement i form av en sintermetallplate 333, slik at hulrommet 310 avlukkes. En stuss 334 for tilførsel av beskyttelsesgass ved sveisingen er anbragt i endeplaten 331. Bortføring av gass kan skje gjennom en stuss med diffusor i den motsatte ikke viste endeplate. Mellom hvert par fliker 312 er det anbrakt en tetningslist 335 av temperaturbestandig materiale, som kan være silikongummi eller spesialgummi beregnet til temperaturer opp til 260" C. Tetningslisten 335 er ved endeplatene 331 ført rundt for dannelse av vakuumkamre 336, idet deler 337 av flikene 321 er bøyd ut for å tillate tetningsl istenes 335 rundt-føring. En stuss 339 tillater forbindelse av kammeret 336 med en vakuumkilde. Selve kantene 338 av endeplatene 331 kan som vist bare være glatte, idet kantene 338 i visse tilfeller kan slutte tett an mot eller i andre utførelsesformer være forsynt med tetningslister av leppetypen eller annen type, for å hindre inntregning av atmosfærisk luft. Tetning av kantene 338, kan ifølge nærværende oppfinnelse også utføres bare etter anbringelse av bakgassinnretningen mot sveiseemnene ved å anbringe en tapestrimmel mellom kanten 338 og sveiseemnet.

En ytterligere foretrukket utførelsesform for bakgassinnretningen ifølge oppfinnelsen til bruk ved samlinger, hvor sveiseemnene ligger i plan med hverandre eller danner en liten vinkel som avviker fra et plan, er vist i fig 11, hvor det andre fremspringet 323 ved enden av flensen 324 på sideelementet 314 er skjøvet sammen med fremspringet 312 på hulromselementet 301. Som vist i fig 12 er det ved utformingen av alle elementene 301 og 314 tilveiebragt en viss innbyrdes bevegelighet mellom elementene. Dette utnyttes ved denne utførelsesform, idet en endeplate 340 her er forsynt med flere hull 341, som tillater vinkelstilling av sideelementet 314 i forhold til hulromselementet 301 og tilsvarende forhold til det andre sideelementet 314. Derved kan det sammensveises plater, som tilsammen danner en liten vinkel i forhold til et plan, eller store sylindriske emner kan sammensveises langs sin sylinderakse, f.eks beholder-kappe. Som vist i fig 11 kan tilførsel av bakgass skje ved en stuss 342 ovenpå elementet 301.

Under visse omstendigheter, f.eks ved sveising av plater i forholdsvis store godstykkelser, kan det oppstå risiko for at tetningslistene 335 blir utsatt for for høye temperaturer. For å unngå dette kan bakgassinnretningene, som er vist i fig 10 og 11 forsynes med kobberskinner 350, som er antydet med punkterte linjer. Som vist i fig 10 kan skinnene holdes fast innbyrdes av tverrgående stenger 351 mellom skinnene 350. Som vist i fig 11 kan det anbringes et bladfjærelement 352 mellom skinnen 350 og sideelementets 314 kroppsstykke 320. Derved kan kobberskinnen 350 presses ned mot sveiseemnet, hvorved varmen fra sveisestedet kan opptas i kobberskinnen 350.

Ifølge en ytterligere modifikasjon av utførelsesformen, som er vist i fig 11, kan kroppsstykket 320 på sideelementet 314 forsynes med utluftingshuller 354, som er anbragt i nærheten av flensen 324 og mellom flikene 321 og fremspringet 323. Derved kan lommer av gjenværende atmosfærisk luft unngås. Hullene 354 er avdekket ved sintermetall og anbragt med regelmessige mellomrom i elementets 314 lengderetning.

En ytterligere utførelsesform for bakgassinnretningen ifølge oppfinnelsen, og som er beregnet til bruk ved bakgassdekning av sveisesømmer, som løper langs krumme flater, f.eks i tilfeller ved sammensveising av rørstykker eller beholder-kapper på tvers av kappens sylinderakse, foretrekkes utført slik som vist i fig 13-15. Ifølge denne utførelsesform er bakgassinnretningen 410 oppbygd av et kroppsstykke 402, som består av et forholdsvis tynt stålbånd eller stålplate, fortrinnsvis i rustfritt stål, hvori det er presset en rekke parallelle bølger 405. Etter forming av bølgene 405 er kroppstykket 403 deretter ved hjelp av en dor presset opp med en hvelving 407 på midten. Hvelvingen 407 forløper i hele innretningens lengde og på tvers av bølgene 405. Kroppsstykket 403 er forsynt med to endestykker 409 og 411 og med vakuumkamre 413, som er dannet av tetningslister 415. Vedhefting av listene 415 på kroppsstykket 403 er utført slik at det ikke oppstår huller under bølgene 405, og kan tilveiebringes ved å bruke en type silikongummi, som i flytende form kan anbringes mellom lister 415 og kroppsstykket 403, og hvoretter silikongummien herder til en elastisk masse. På kroppsstykket 403 er det over kamrene 413 anbragt tilslutninger 417 for bortsuging av luften i kamrene 413.

Tilførsel av beskyttelsesgass til innretningen 401 kan skje via en stuss 419 i endestykket 409 via ett eller flere diffusorelementer 421, 423. Elementet 421 består i en slange av sprialviklede metallstrimler, som tilsvarer de kjente armeringsslanger som f.eks elektriske kabler. En slik slange 421 er fleksibel og tillater samtidig beskyttelsesgass å unnslippe mellom viklingene. På grunn av trykktapet gjennom slangen 42 er beskyttelsesgassutstrømmingen til rommet under hvelvingen 407 størst i nærheten av stussen 419, hvorved det kan oppnås en slags skylleeffekt når hovedløpet for beskyttelsesgassen (og gjenværende atmosfærisk luft) befinner seg ved det andre endestykket 411, og det kan her henvises til nedenstående forklaring. For å supplere slangenes 421 spredereffekt foretrekkes det at et annet diffusorelement i form av et sintermetallnett 423 er utspent under slangen 421. Sintermetallnettet 423 er bøyelig og tillater samtidig langsom gjennomsiving av en luftart. Bortføring av beskyttelsesgass kan skje ved en diffusor 425 i det motsatte endestykket 411, eventuelt supplert med rørformede åpninger 427 gjennom silikonmassen under bølgetoppene 405 og mellom tetningslistene 415 og kroppsstykket 403. De sistnevnte åpninger foretrekkes fordelt med ca 30 cm mellomrom langs kroppsstykkets 403 sidekant.

En ytterligere utførelsesform til bruk ved bakgassinnretning til bruk ved krumme sveisesømmer sees i fig 16. Denne utførelsesform er i prinsippet den samme som den som er vist i fig 13-15, idet bare det ene kammer 413 er fjernet og kroppstykket 403 er ført ned til sveiseemnets 430 overflate. Denne utførelse er særlig egnet for påsveising av f.eks endebunner 430 til kapper 431 på beholdere. For å hindre forurensning med atmosfærisk luft omkring sveisestedet kan den nederste kanten av kroppsstykket 403, som ligger an mot emnet 430, være forsynt med en tetning 433.

Claims (10)

1. Innretning for bakgassdekning ved lysbuesveising, hvor baksiden til en sveisesøm er isolert mot den atmosfæriske luft, idet innretningen innbefatter et dekkrom (15) for opptak av en strømmende bakgass over sveisesømmens bakside, hvilket dekkrom har vegger (3,5,7) som trykker mot et eller flere arbeidsstykker som skal sveises, og har tilførings-åpninger (17) for bakgassen, hvilke vegger (3,5,7) er tilknyttet minst et kammer (11,13) som har en anordning (25) som muliggjør forbindelse med en undertrykkilde, hvilket kammer (11,13) har tetningsmidler (9) som trykker mot flaten på det arbeidsstykke som skal sveises, karakterisert ved at hvert kammer (11,13) og dekkrommet (15) har felles tetningsmidler (9), som danner en grense mellom kammeret (11,13) og dekkrommet (15).

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at det forefinnes to kamre (11,13), et på hver side langs dekkrommet (15) for bakgasstrømmen, og at tetningsmidlene (9) for hvert kammer (11,13) er anordnet på innsiden av veggene, idet veggene har kanter som strekker seg slik langs dekkrommet at de egner seg for styring av de mot kantene vendte arbeidsstykker.

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at dekkrommet (115) for bakgasstrømmen og kammeret eller kammerne (11,113), som er forsynt med tetningsmidler (109), har en felles anpresningsflate for de arbeidsstykker som skal sveises, at anpresningsf laten har en plan form, og at det i forbindelse med dekkrommet (115) ved dets ende foreligger et ytterligere dekkrom (215) for bakgasstrømmen, med adskilte tetningsmidler (209) som slutter seg til de førstnevnte tetningsmidler (109), idet det ytterligere dekkrom (215) med sine tetningsmidler (209) har en antryk-ningsflate som i hovedsaken strekker seg i vinkel i forhold til den første anpresningsflate.

4. Innretning ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at den innbefatter et steg, som innbefatter i det minste en første del (314) som virker som undertrykk-kammer (336), og en andre del (301) for beskyttelsesgasstrøm-men, og ved at de første og andre deler (314,301) er forbundne med hverandre ved mot hverandre vendte sidekanter.

5. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at den innbyrdes forbindelse mellom den første og den andre del (314,301) i steget innbefatter et delsylindrisk hulrom (323), forsynt med en sliss, og en delsylindrisk ytterflate (312) i hver del, med i hovedsaken samme sylinderdiameter, idet sylinderaksene til hulrommet (323) og ytterflaten (312) går parallelt med sidekantene.

6. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at den første del (314) har et delsylindrisk hulrom (323) langs sine to sidekanter, idet de ytre åpningene til slissene i hulrommene (323) er rettet i ulike retninger.

7. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at den innbefatter et langstrakt platestykke (403), forsynt med bølger (405) parallelt med hverandre på tvers av platestykkets lengderetning, og med en bue (407), som strekker seg i platestykkets (403) lengderetning, idet buen (407) strekker seg vekk fra den siden av innretningen som trykker mot arbeidsstykket som skal sveises, og dekkrommet for bakgass-strømmen er anordnet under buen (407), mens den ikke med buen forsynte del av platestykket er forsynt med et eller flere undertrykkamre (413), som er anordnet 1 innretningens lengde-akse, med innbyrdes forbindelse.

8. Innretning ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at dekkrommet (15) for bakgas st rømmen er forsynt med en diffusor, bestående av en eller flere diffusordeler (19,119,333,421,423) hvorigjennom bakgassen kan tvinges når den føres mot baksiden av sveisesømmen, hvilken diffusor i hovedsaken strekker seg over hele lengden av innretningen.

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at diffusordelene innbefatter et porøst element (19,119,333, 423), som er spent tvers over dekkrommet (15) hvorigjennom bakgassen strømmer.

10. Innretning ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at diffusordelen består av en slangelignende ledning (421) av i spiralform oppviklede metallstrimler.