NO177506B - Tildekningsanordning for en avlöpssjakt - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en tildekningsanordning for en

avløpssjakt, dannet av et hovedsakelig rektangulært gitter som kan anordnes svingbart i en hovedsakelig rektangulær ramme, om en akse langs en sidekant på gitteret, idet denne aksen faller sammen med en akse langs en av rammens sidekanter når gitteret er montert i rammen, og idet gitteret består av staver som

henger sammen via steg.

Oppfinnelsen angår nærmere bestemt en anordning som angitt ovenfor og som omfatter en sperreinnretning for det svingbare gitteret i rammen.

I slike anordninger kan gitteret være fullstendig sperret, for det første for å unngå utilsiktet åpning av avløpssjakten, og for det andre for å unngå hærverk ved at gitteret forsettlig fjernes fra rammen.

Fra FR 1.249.110 er det f.eks. kjent et. løsbart, svingbart og rektangulært gitter som har to sideveise, koaksiale tapper som muliggjør at gitteret kan svinge om en av sine sider, og disse tapper er ført inn i utsparinger dannet i rammen.

I denne anordning sikres sperring ved hjelp av en finger som er roterbart montert på gitteret, slik at dens stilling i forhold til rammen bestemmer lukningen av avløpssjakten.

Selv om denne anordning muliggjør en effektiv sperring av gitteret i rammen, slik at det unngås utilsiktet åpning av avløpssjakten, medfører den tre forskjellige ulemper.

For det første er det nødvendig å benytte en bevegelig hjelpedel, den roterbare finger, som foruten å øke fremstil-lingsomkostningene, har en tendens til å blokkeres, og således ikke muliggjøre sperring eller en senere opphevelse av sperringen.

For det andre muliggjør den ikke at det unngås forsettlig åpning foretatt av uvedkommende personer, ettersom det er tilstrekkelig med et enkelt verktøy for å bevege fingeren.

Dessuten, når gitteret er i åpen stilling og således er vertikalt, kan dette lukke seg uten videre, hvilket utgjør en fare for brukeren.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å løse de ovenfor nevnte problemer.

Anordningen i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved at gitteret langs sin svingeakse er inndelt i et midtre parti og to sidepartier som er elastisk forbundet med det midtre parti via steg som ikke befinner seg langs gitterets svingeakse og som danner torsjonsstaver, idet en ende av det midtre parti nær svingeaksen er beregnet til å komme til anlegg mot en flate på rammen for å utøve et moment som motsetter seg dreining av gitteret om svingeaksen.

I henhold til en utførelsesform ligger den midtre sonen mot en anleggsflens i rammen når gitteret ligger mot de tilhørende flater på rammen, og dette anlegg er slik at stegene som forbinder den midtre sonen med de to sidesoner er under torsjon og utøver et moment som når gitteret ligger mot rammen motsetter seg dreining av gitteret.

Særpregene og fordelene med oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse, under henvisning til de vedføyde tegninger, som viser ikke-begrensende eksempler.

Fig. 1 viser skjematisk et snitt gjennom en anordning for

tildekning av en avløpssjakt.

Fig. 2 viser rammen til anordningen i henhold til oppfin nelsen, sett ovenfra. Fig. 3 viser gitteret i anordningen i henhold til oppfin nelsen, sett ovenfra. Fig. 4 viser en detalj ved anordningen i henhold til

oppfinnelsen.

Fig. 5 viser en variant av anordningen i henhold til oppfinnelsen. Fig. 6 viser virkemåten til anordningen i henhold til

oppfinnelsen.

Anordningen i henhold til oppfinnelsen, slik den er vist i fig. 1, er dannet av en ramme 1 som er festet i jorden, f.eks. i en veibane, på den øvre enden av en avløpssjakt 2, samt et løsbart og svingbart gitter 3 som danner et lokk. Rammen 1 og gitteret 3 har hovedsakelig rektangulær form.

Rammen 1 har en vertikal, rektangulær krave 4, som langs omkretsen er utstyrt med en rundtgående flens 5 som tjener til fastgjøring av rammen, og langs innsiden har den en mindre flens 6 som danner anleggsflate for gitteret 3.

To innbyrdes motsatte sideflater 7, 8 på kraven 4 har, nær inntil en sideflate 9 på kraven 4 som er vinkelrett på de to flater 7, 8, en utsparing 10 med en akse X-X som er parallell med sideflaten 9, og de to utsparinger 10 i de innbyrdes motsatte sideflater 7, 8 er koaksiale.

Kraven 4 har en fjerde sideflate 11 som er motsatt av og parallell med sideflaten 9.

Hver utsparing 10 er dannet i kraven 4 på rammen over bæreflensen 6, omtrent høydemessig midtveis mellom flensen 6 og toppen av kraven 4.

Fortrinnsvis er avstanden mellom hver utsparing 10 og sideflaten 9 lik avstanden mellom hver utsparing 10 og bæreflensen 6.

Gitteret 3 er innrettet til å monteres i rammen 1. Nærmere bestemt er det beregnet til å anbringes innenfor kraven 4 og å ligge mot flensen 6.

Gitteret har således en hovedsakelig rektangulær form, idet to innbyrdes motsatte sider 12, 13 er beregnet til å ligge inntil sideflatene 7, 8 på kraven 4, en side 14 som er vinkelrett på disse to sider 12, 13 er beregnet til å ligge inntil sideflaten 9 i kraven 4, og en fjerde side 15 som er motsatt av siden 14 er beregnet til å ligge inntil flaten 11 på kraven 4.

De to sidene 12 og 13 til gitteret 3 er hver dannet av en sidestav 16, og en ende 161 av disse er, ved midten i høyderetningen og på en ytre sideflate, utstyrt med en tapp 17, som har en horisontal akse Y-Y når gitteret 3 er montert i rammen 1, sammenfallende med den horisontale aksen X-X til utsparingene 10 i kraven 4, og utsparingene 10 i rammen 1 er beregnet til innføring av tappene 17 på gitteret 3, slik at dette kan svinge om de sammenfallende aksene X-X og Y-Y.

Mellom de to sidestavene 16 består gitteret 3 av en rekke staver 18, som i det viste eksempel er parallelle, og hver stav 18 henger sammen med en nabostav ved hjelp av i det minste et steg 19.

Som det fremgår av fig. 3, er også hver sidestav 16 forbundet med den nærmeste stav 18, ved hjelp av i det minste et steg 19 .

Stavene 18 omfatter en øvre flate 20 som danner oversiden av gitteret 3, og en nedre flate 21 som er beregnet til å være i kontakt, med en ende 22, 23 av stavene 18, med anleggsflensen 6 i den sonen som befinner seg nær sideflatene 9 og 11 på kraven 4.

Som det fremgår av fig. 4, er gitteret 3 beregnet til å beveges ved dreining om aksen X-X til rammen 1, og sidestavene 16, med enden 161, og stavene 18, med enden 22, som er i umiddelbar nærhet av anleggsflensen 6 og sideflaten 9 på kraven 4, har en teoretisk sylinderflate S, med akse X-X og radius R rundt aksen X-X til rammen 1, slik at ethvert parti P av gitteret 3 som har et volum som ligger utenfor denne teoretiske flaten S, ved svingning av gitteret 3 om aksen X-X til rammen 1, enten kommer i kontakt med anleggsflensen 6, slik som vist, eller med kraven 4.

Som det fremgår av fig. 4 tilsvarer radien R den minste avstand mellom aksen X-X til utsparingene 10 og rammen 1.

Dersom partiet P til gitteret 3 er fullstendig stivt sammenføyd med resten av gitteret 3, kan svingningen ikke gjennomføres, slik at gitteret 3 er sperret mot rammen 1 ved hjelp av tappene 17 i utsparingene 10.

Gitteret 3 omfatter, langs aksen Y-Y, en midtre sone Zl og to sidesoner Z2, idet den midtre sonen Zl omfatter i det minste et parti P som befinner seg på siden 14 til gitteret 3, og som rager utenfor den teoretiske flaten S, mens den midtre sonen Zi er elastisk forbundet med sidesonene Z2 til gitteret 3 ved hjelp av steg 191 som ikke befinner seg langs aksen X-X og som utgjør torsjonsstaver, og gitteret 3 er i ett stykke og har tilstrekkelig naturlig elastisitet på grunn av materialet som danner gitteret 3, f.eks. kulegrafitt-støpejern.

Når således partiet P kommer i kontakt med rammen 1, vil den . midtre sonen Zl som understøtter partiet P være elastisk forbundet med resten av gitteret 3, og det dannes et moment som motvirker svingningen av gitteret 3.

Som det fremgår av fig. 6, når C er det punktet der flaten S tangerer rammen 1, F er dreieretningen ved åpningen av gitteret 3, berører et parti Pl av den midtre sonen Zl av gitteret 3 rammen 1 i et punkt Cl som befinner seg bakenfor punktet C i dreieretningen F og et parti P2 i den midtre sonen Zl til gitteret 3 berører rammen 1 i et punkt C2 som befinner seg foran punktet C i dreieretningen F, og det fremgår at et gitter 3 som har en profil av typen Pl kan dreie fritt inntil profilen Pl kommer i kontakt med rammen 1, mens for et gitter 3 som har en profil av typen P2 vil umiddelbart profilen P2 bevirke motstand mot dreining av gitteret 3 om aksen X-X.

For hver profil Pl, P2 foreligger det tre karakteristiske punkter M, Ml, M2, idet punktet M tilsvarer det punkt på profilen Pl eller P2 som er fjernest fra aksen X-X, og punktene Ml og M2 tilsvarer de to punkter der profilen Pl eller P2 skjærer flaten S.

Det vil fremgå at i det tilfelle at et gitter 3 er utstyrt med en profil P2 slik som vist i fig. 6, faller punktet M2 sammen med punktet C.

Et gitter 3 som omfatter en midtre sone Zl med en profil av typen P2 er vist i fig. 5.

I det følgende skal beskrives monteringen og virkemåten til anordningen i henhold til oppfinnelsen.

For å montere et gitter 3, som f.eks. har en profil Pl slik som vist i fig. 4 og 6, i rammen 1, gripes gitteret 3 i nivå med endene 161 til sidestavene 16.

Dette muliggjøres på grunn av at gitteret er inndelt i tre soner, idet den midtre sone Zl er elastisk forbundet med to sidesoner Z2, og den elastiske forbindelsen er ganske enkelt dannet av et steg.

Tappene 17 på gitteret 3 anbringes overfor åpningene 10 i rammen 1 og føres inn i disse.

Under denne operasjon er gitteret 3 vertikalt.

Når gitteret 3 er plassert vertikalt i rammen 1, dreies det om aksen X-X i rammen 1 inntil partiet P til den midtre sonen Zl kommer i kontakt med rammen 1, enten på nivå med anleggsflensen 6 eller på nivå med flaten 9 på kraven 4, på nivå med kontaktpunktet Ml som tilsvarer skjæringspunktet mellom kurven S og profilen til partiet P.

Deretter deformeres den midtre sonen Zl, ved torsjon i stegene 191 som danner forbindelse med sidesonene Z2, bort fra planet som bestemmes av de to sidesoner Z2, og danner således et moment som motsetter seg lukning av gitteret, idet partiet P skurer mot den flaten på rammen som det er i anlegg mot.

Gitteret 3 fortsetter sin dreining, dersom det utøves en tilstrekkelig kraft, og det oppstår et moment som motsetter seg dreiningen av gitteret 3, inntil kontaktpunktet mellom partiet P og rammen 1 tilsvarer punktet M som er definert ovenfor, tilsvarende det maksimale moment. Deretter avtar momentet frem til punktet M2. Deretter er det ikke lenger kontakt mellom partiet P i sonen Zl og rammen 1.

Ved åpning av gitteret 3 inntreffer det samme fenomen, denne gang frem til punktet M2.

Dreiningen av gitteret 3 skjer fritt inntil punktet M2 i den midtre sonen Zl kommer i kontakt med rammen 1. Deretter, og inntil kontaktpunktet Ml er nådd, dannes det et moment som motsetter seg dreiningen av gitteret 3 og som således motsetter seg åpning av gitteret 3.

I en annen utførelse av oppfinnelsen er gitteret 3 forspent. Når det ligger mot de tilhørende flater på rammen 1 har gitteret en midtre sone Zl som med sitt parti P trykker mot anleggsflensen 6, og dette trykk dannes ved at stegene 191 som forbinder den midtre sonen Zl med de to sidesoner Z2 er under torsjon og utøver et moment som allerede fra begynnelsen, når gitteret 3 ligger mot rammen 1, motsetter seg dreining av gitteret 3.

Anordningen for dannelse av en øvre tildekning på en avløps- sjakt i henhold til oppfinnelsen muliggjør således for det første en sperring av gitteret i rammen i lukket stilling, og muliggjør dessuten at det unngås utilsiktet lukning når gitteret er svinget til åpen stilling.

Claims (2)

1. Tildekningsanordning for en avløpssjakt, dannet av et hovedsakelig rektangulært gitter (3) som kan anordnes svingbart i en hovedsakelig rektangulær ramme (1), om en akse (Y-Y) langs en sidekant (14), idet denne aksen faller sammen med en akse (X-X) langs en av rammens sidekanter (9) når gitteret (3) er montert i rammen (1), og idet gitteret (3) består av staver (16, 18) som henger sammen via steg (19,

191) , karakterisert vedat gitteret (3) langs sin svingeakse (Y-Y) er inndelt i et midtre parti (Zl) og to sidepartier (Z2) som er elastisk forbundet med det midtre parti (Zl) via steg (191) som ikke befinner seg langs gitterets svingeakse (Y-Y) og som danner torsjonsstaver, idet en ende av det midtre parti (Zl) nær svingeaksen (Y-Y) er beregnet til å komme til anlegg mot en flate på rammen (1) for å utøve et moment som motsetter seg dreining av gitteret (3) om svingeaksen (Y-Y).

2. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat når gitteret (3) ligger mot de tilhørende flater på rammen (1) ligger den midtre sonen (Zl) mot en anleggsflens (6) i rammen (1), og dette anlegg er slik at stegene (191) som forbinder den midtre sonen (Zl) med de to sidesoner (Z2) er under torsjon og utøver et moment som når gitteret (3) ligger mot rammen (1) motsetter seg dreining av gitteret (3).