NO176545B - Smaksgivende artikkel - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en artikkel for å levere et inhalerbart aromaholdig stoff til en bruker, hvor artikkelen omfatter et aromagenererende medium, en elektrisk oppvarmingsanordning for oppvarming av det aromagenererende medium og en elektrisk energikilde til drift av den elektriske varmeanordning.

Det er kjent å skaffe røkeartikler hvor en aromamasse av tobakk eller tobakkbasert materiale varmes opp uten forbrenning av tobakken, for å avgi tobakksaromastoffer uten å frembringe alle de normale produkter av tobakksforbrenning. For eksempel er det kjent å skaffe en røkeartikkel med en masse av tobakksbasert materiale og en brennbar varmekilde. En røker trekker luft gjennom eller rundt varmekilden, varmer den opp og oppvarmet luft passerer gjennom aromamassen og frigjør tobakksaroma-stof f er som trekkes inn i røkerens munn. Varmekildetemperaturen er avhengig av hvordan røkeren benytter artikkelen, slik av aromaavgivelsessraten varierer sterkt fra bruker til bruker og fra artikkel til artikkel for en bestemt bruker.

Artikler som frembringer smaken og inntrykket av røking ved elektrisk oppvarming av tobakk er også kjent. Imidlertid var i noen kjente elektrisk oppvarmede artikler temperaturen ikke konsistent fordi effekten til den elektriske strømkilde ikke var godt regulert, slik at avgivelsen av aromastoffer heller ikke var konsistent. I andre kjente elektrisk oppvarmede artikler befant strømkilden seg utenfor artikkelen og var uhensiktsmessig. - Som eksempel på røkeartikler hvor det benyttes elektrisk energi kan søknadsgjenstanden i henhold til EP søknad nr. 0358002 nevnes.

Samme søkers samtidig søkte US patentsøknad, løpenummer

444 746, inngitt 1. desember 1989, viser oppvarming, men ikke forbrenning, av diskrete satser av et aromagenererende medium for å frembringe en aerosol. Oppvarming av diskrete satser eliminerer ulmerøk. Oppvarming, men ikke forbrenning, av det aromagenererende medium eliminerer mange av de normale forbrenningsprodukter. Imidlertid er kontrollkretsen som er

nødvendig for å varme opp aromagenererende medier uten forbrenning ofte komplisert.

Den foreliggende oppfinnelse har til hensikt å frembringe en forbedret artikkel som ikke lider av de ovennevnte ulemper og som varmer opp det aromagenererende medium til forbrenning.

Denne hensikt oppnås i henhold til oppfinnelsen ved at det aromagenererende medium omfatter en rekke forhåndsutmålte satser, at den elektriske varmeanordning omfatter organer for individuell oppvarming av hver sats, og en kontrollanordning for å levere elektrisk energi til den elektriske varmeanordning for selektivt å varme opp satsene til forbrenning i en forhåndsbestemt sekvens, idet hver sats varmes opp bare en gang og hver sats når den er forbrent, leverer en forhåndsbestemt mengde aromaholdig stoff til brukeren.

En artikkel som anvender oppfinnelsen kan frembringe et konsistent avgivelse av aromastoff ved hvert drag.

Videre kan artikkelen konsistent for hvert drag nå sin driftstemperatur hurtig og forbrenne aromakilden, mens den samtidig minimerer energiforbruket. En foretrukket utførelse har den fordel at den er selvstendig. En artikkel som benytter oppfinnelsen har videre den fordel at den kan ha utseende til en vanlig sigarett uten å frembringe ulmerøk eller uten å bli varm mellom dragene.

Utførelser av oppfinnelsen skal nå beskrives som eksempel og med henvisning til den ledsagende tegning.

Fig. 1 viser et perspektivriss av en første utførelse av en

artikkel som benytter den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 viser delvis utspilt et perspektivriss av artikkelen

på fig. 1.

Fig. 3 viser et perspektivriss av en mer foretrukket, annen utførelse av en artikkel som benytter den foreliggende oppfinnelse. Fig. 4 viser et utspilt perspektivriss av artikkelen på fig. 3.

Fig. 5 viser et perspektivriss av en enda mer foretrukket

artikkel som benytter den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 6 viser et utspilt perspektivriss av artikkelen på fig. 5. Fig. 7A-7K viser perspektivriss av forskjellige utførelser av varmeelementer til bruk i utførelser av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 8A-8C viser en spesielt foretrukket utførelse av varmeelementer til bruk i utførelser av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 9 viser et skjematisk diagram av en foretrukket strømkilde til bruk i utførelser av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 10 viser et skjematisk diagram av en foretrukket utførelse av en kontrollkrets til bruk i utførelser av den foreliggende oppfinnelse.

Basisartikkelen som benytter den foreliggende oppfinnelse omfatter en elektrisk energikilde, et elektrisk varmeelement eller -elementer, elektriske eller elektroniske kontrollinnretninger for å lévere elektrisk energi fra den elektriske strømkilde til varmeelementer på en kontrollert måte og et aromagenererende medium i kontakt med eller påvirket av varmeelementet. Når varmeelementet varmer opp det aromagenererende medium til forbrenning, genereres aromaholdig stoff, dvs. en damp eller aerosol eller en blanding av disse inneholdende smakssatte damper eller aerosoler eller andre damp- eller aerosolkomponenter som avgis og kan trekkes inn av brukeren.

I beskrivelsen som følger, innbefatter hvert av ordene "generere" eller "avgi" når de benyttes alene, det andre og ordet "danne" når det benyttes i forbindelse med uttrykket "aromaholdig stoff", betyr å "generere eller avgi".

Det aromagenererende medium kan være ethvert materiale som når det varmes opp til forbrenning, avgir et aromaholdig stoff. Slike materialer kan omfatte tobakk, tobakkskondensater eller fraksjoner av disse (kondenserte komponenter av røken frembragt ved forbrenning av tobakk og som gir aromastoffer og muligvis nikotin) eller tobakksekstrakter eller fraksjoner av disse, avsatt på et inert substrat. Disse materialer genererer eller avgir aromaholdig stoff (som kan innbefatte nikotin) når de forbrennes og som kan trekkes inn av brukeren. Hvilket som helst av disse aromagenererende medier kan også omfatte et aerosoldannende materiale, såsom glyserol eller vann, slik at brukeren får inntrykk av å inhalere og blåse ut "røk" som i en vanlig sigarett. Et spesielt foretrukket materiale er en blanding som er beskrevet i den samtidig søkte og til samme søker tilhørende US patentsøknad med løpenummer 222 831, inngitt 22. juli 1988 og som det her skal henvises til i sin helhet. Den beskriver pelletisert tobakk inneholdende glyserol (som en aerosoldannende ingrediens) og kalsiumkarbonat (som fyllstoff). Som benyttet i den foreliggende oppfinnelse vil blandingen i stedet for å dannes til pelleter, bli avsatt som et belegg i forbindelse med., addisj onsmidler såsom sitruspektin, på et varmeelement eller et inert substrat i kontakt med varmeelementet.

Det aromagenererende medium er delt i individuelle satser som representerer et drag på artikkelen. Det er mulig å etterligne en vanlig sigarett ved å anordne et antall satser av aromagenererende medium likt et gjennomsnittlig antall drag pr. sigarett, f.eks. åtte til ti drag. Selv om artikkelen ikke minker i lengde i likhet med en vanlig sigarett når den benyttes, er det mulig å fremstille artikkelen med forskjellige lengder og forskjellig antall drag. Ved å anordne individuelle satser for hvert drag, reduseres den totale mengde av det aromagenererende medium som må anordnes, sammenlignet med en enkelt større sats som ville være elektrisk varmet opp eller gjenoppvarmet en gang for hvert av flere drag.

Partiet av en artikkel som benytter den foreliggende oppfinnelse og som inneholder varmeelementene og det aromagenererende medium er fortrinnsvis en utbyttbar, innpluggbar enhet, slik at når alle satsene er blitt varmet opp til forbrenning, kan den brukte, innpluggbare enhet kastes og en ny settes inn. Kontrollinnretningene og strømkilden vil beholdes.

En utførelse av artikkelen 10 i henhold til oppfinnelsen er vist på fig. 1 og 2. Artikkelen 10 omfatter et varmeelement/smaksstoff/munnstykkeseksjon 11 og en strømforsynings-og kontrollseksjon 12.

Seksjonen 11 omfatter en rekke varmeelementer 110 som hver på sin overflate har avsatt en viss mengde aromagenererende medium 111. Varmeelementkonfigurasjonen vist på fig. 2 er bare ment som en illustrasjon. Forskjellige mulige varmeelementkonfigurasjoner vil bli omtalt nedenfor. Fortrinnsvis er det et segment av filtermateriale 112 såsom vanlig celluloseacetat-eller polypropenfiltermateriale for sigaretter, muligvis i samband med papirkledte tobakkstavseksjoner, ved munnstykkeen-den av seksjonen 11, både av estetiske hensyn såvel som for å skaffe passende filtreringseffektivitet og trekkmotstand i systemet. I tillegg kan et munnstykke 113 etter valg være innbefattet.

Som vist på fig. 2, er det ti varmeelementer 110 i seksjonen 11. Det er også elleve kontaktstifter 114 som strekker seg fra seksjonen 11 på avstand fra dets munnstykkeende, en felles stift og ti stifter forbundet med individuelle varmeelementer 110 og som passer inn i elleve sokler 120 på seksjonen 12 for å skaffe elektrisk kontakt mellom varmeelementene 110 og strømkilden 121, hvis art vil bli omtalt mer detaljert nedenfor.

En riflet knapp 122 er anordnet ved den fjerne ende av seksjonen 12 for å tillate brukeren å velge et av varmeelementene 110. Knappen 122 kontrollerer en enpolet, tiposi-sjons rotasjonsbryter 123 forbundet med ledninger 124 til sokkeler 120. Indeksmerket 125 på knappen 122 og graderinger 126 på hoveddelen av seksjonen 12 hjelper brukeren å velge det neste varmeelement 110. For å benytte artikkelen 10, velger brukeren et varmeelement 110 ved hjelp av knappen 122 og presser den momentane trykknappbryter 127 for å slutte kretsen og levere energi til det valgte varmeelement 110 for å sette igang oppvarmingen. Det aromagenererende medium 11 som således varmes opp til forbrenning, kan frigjøre eller generere et aromaholdig stoff. Brukeren trekker inn det smaksholdige stoff sammen med luft trukket gjennom perforeringene 115 i det ytre hylster på seksjonen 11 eller 12, idet hylsteret kan være vanlig sigarettpapir eller tippapir. Luft kan også komme inn gjennom enden av seksjonen 12 motsatt fra munnstykket gjennom kanaler som kan være anordnet for dette formål og føre luften omkring strømkilden 121 og rundt de andre innvendige komponenter i seksjonen 12. Det er viktig at luften kommer inn i seksjonen 11 ved et punkt hvor den helt kan stryke over varmeelementene 110 for å føre den maksimale mengde av det aromaholdige stoff til brukerens munn.

Når alle ti satser i seksjonen 11 er blitt varmet opp til forbrenning, er seksjonen 11 brukt opp og kan plugges fra artikkelen 10 og en ny seksjon 11 kan plugges inn. Seksjonen 12 er tenkt som gjenbrukbar.

I artikkelen 10 er det mulig at brukeren vil velge et bestemt varmeelement 110 mer enn en gang og gi opphav til muligheten for å påny velge et tidligere forbrent aromagenererende medium, med mindre knappen 122 er utført slik at den bare kan dreies i en retning og bare en komplett omdreining. Men i dette tilfelle vil dens evne til å dreie måtte gjenopprettes når seksjonen 11 er skiftet ut, noe som er mekanisk vanskelig å oppnå. Følgelig omfatter en mer foretrukket utførelse 30 av en artikkel i henhold til den foreliggende oppfinnelse, vist på fig. 3 og 4, kontrollinnretninger som automatisk velger hvilken sats som skal varmes opp til forbrenning. Fordi det aromagenererende medium vil forbrennes, er komplekse kontrollinnretninger for styring av varigheten av oppvarmingen unødvendig.

Artikkelen 30 omfatter et varmeelement/smaksstoff/munnstykke-seksjon 11 identisk med seksjonen 11 i artikkelen 10. Imidlertid inneholder strømforsyningskontrollseksjonen 31 en elektro-nisk kontrollkrets 32 (beskrevet mer detaljert nedenfor) i stedet for den mekaniske bryter 123 i strømforsynings- og kontrollseksjonen 12 i artikkelen 10. Kontrollkretsen 32 velger som reaksjon på inntrykking av trykknappbryteren 127 en av satsene 111 som ikke tidligere er blitt brukt, og leverer strøm fra strømkilden 121 til det forbundne varmeelement 110. Kontrollkretsen 32 kan også begrense driften av varmeelementet til et forhåndsbestemt tidsrom. Etter at alle ti satser 111 er blitt benyttet, leverer ikke kretsen 32 lenger strøm til noe varmeelement før den brukte seksjon 11 er skiftet ut med en ny enhet. Etter valg kan kontrollkretsen 32 også sperre trykknappbryteren 127 i et forhåndsbestemt sperretidsrom etter hver inntrykking, slik at varmeelementene 110 ikke blir tilført strøm for raskt etter hverandre. Fordi varmeelementene 110 fortrinnsvis er en del av et utskiftbart varmeelement/aromastoff/munnstykkeseksjon 11, behøver det ikke å være i stand til å benyttes mer enn en gang.

Artikler som benytter den foreliggende oppfinnelse, minker ikke i lengde slik vanlige sigaretter gjør når de røkes, fordi bare det aromagenererende medium forbrenner. For derfor å gi en indikasjon for brukeren på hvor meget artikkelen 30 som er blitt benyttet eller som gjenstår å benyttes, er det fortrinnsvis anordnet visuelle indikatorer 33 som kan være en serie av ti lysemitterende dioder eller et stapeldiagram eller en indikator med styring av kretsen 32 for å vise enten hvor mange satser 111 som er blitt benyttet eller hvor mange som gjenstår. Tilsvarende er det ikke noe glødende karbon som i en vanlig sigarett for å angi overfor brukeren at artikkelen er i bruk. Etter valg kan det være anordnet en ytterligere lysemitterende diode 34 eller tilsvarende indikator, også under styring av kretsen 32, for å vise når et av varmeelementene 110 tilføres strøm. En ytterligere indikator eller indikatorer (ikke vist) kan også være anordnet for å vise at sperretidsrommet er i kraft eller at det er avsluttet.

I en foretrukket utførelse har ikke artikkelen en trykknappbryter 127, men reagerer på brukerens drag på artikkelen, tilsvarende en vanlig sigarett. Følgelig er artikkelen 50 vist på fig. 5 og 6 identisk med artikkelen 30, bortsett fra at seksjonen 52 mangler trykknappbryteren 127. Trykknappbryteren 127 er erstattet av en bryter 53 i seksjonen 52 og er følsom enten til trykkforandringer eller luftstrømforandringer, alt ettersom brukeren drar på artikkelen 50. Det er blitt funnet at når en silisiumsensor modell 163PC01D36 fremstilt av Micro-Switch division of Honeywell, Inc., Freeport, Illinois, benyttes i en utførelse av den foreliggende oppfinnelse, blir det passende varmeelement aktivert tilstrekkelig hurtig av en forandring i trykket når brukeren drar på artikkelen 50. I tillegg har strømningsdetekterende innretninger, såsom de som benytter hetetråd-anemometriprinsipper, med hell blitt vist å pådra det passende varmeelement 110 tilstrekkelig hurtig etter å ha detektert en forandring i luftstrømmen.

Et varmeelement benyttet i røkeartikler som anvender oppfinnelsen kan utføres med et "hetepunkt" som har en høyere elektrisk motstand enn andre partier av varmeelementet. Hetepunktet varmes hurtigere opp enn andre områder av varmeelementet og får det aromagenererende medium tilstøtende hetepunktet å starte forbrenning. Relativt lite energi må leveres til varmeelementet for å sette igang forbrenning. Etter at aromagenererende medium tilstøtende hetepunktet begynner å brenne, forplanter forbrenningen seg gjennom det omgivende aromagenererende medium. Forbrenningsforplantningen kan hjelpes ved å innbefatte et oksidasjonsmiddel i eller ved det aromagenererende medium (som omtalt nedenfor). Å utføre varmeelementer med hetepunkter reduserer mengden av energi som er nødvendig for å nå forbrenningstemperaturen og gir et middel til å modifisere forbrenningskarakteristikkene for en gitt kombinasjon varmeelement/aromagenererende medium.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen blir oksidasjonsmiddel tilsatt enten det aromagenererende medium, varmeelementet eller et sammensatt varmeelement/aromagenererende medium. Et oksidasjonsmiddel kan også plasseres like ved varmeelementet og det aromagenererende medium. Oksidasjonsmiddelet fremmer forbrenning. Det reduserer energien (og temperaturen) som er nødvendig for å oppnå forbrenning av det aromagenererende medium. Oksidasjonsmidler egnet til bruk i denne oppfinnelse må ikke være giftig når de forbrennes.

Den lineære gruppe av varmeelementer 110 vist på fig. 2, 4 og 6 er vist bare for å lette illustrasjonen og representerer ikke nødvendigvis den foretrukne utførelse av varmeelementer som skal benyttes i den foreliggende oppfinnelse. Mulige varmeelementer til bruk i den foreliggende oppfinnelse er beskrevet i den samtidig søkte og den samme søker tilhørende US patent-søknad med løpenr. 07/444,5 69 inngitt 1. desember 1989 og som det her skal henvises til i sin helhet. Et antall ytterligere mulige varmeelementkonfigurasjoner er vist på fig. 7A-7K. De forskjellige konfigurasjoner gjenspeiler både mekaniske betraktninger, f.eks. den letthet hvormed de fremstilles og materialbetraktninger, f.eks. virkningen av varmeelementmaterialet på sammensetningen av det aromaholdige stoff.

For eksempel kunne de lineære varmeelementer 110 vist på fig. 2, 4 og 6 være staver eller nett av rustfritt stål eller andre passende metaller eller keramikk, selv om det aromagenererende medium lettere vil feste seg til et nett.

Et foretrukket materiale til varmeelementer er grafitt. Grafittvarmeelementer, muligvis sammensatt med andre former av grafitt for å gi den ønskede elektriske motstand og derfor den ønskede oppvarming, er stabile og kan støpes, ekstruderes eller maskineres til mange former og festes med passende kontakter til strømkilden 121. For eksempel kan en sylindrisk grafittkonstruksjon 7 0 som vist på fig. 7A dannes med et antall innad rettede skovler 701 lik det ønskede antall drag. De innvendige overflater 702 på konstruksjonen 70 kan dekkes med det aromagenererende medium. Ved å forbinde en pol på strømkilden 121 med den ytre overflate 703 på konstruksjonen 70 og sekvensielt forbinde den annen pol til den innerste kant 704 på hver skovl 701, kan hver skovl 701 varmes opp til ønsket temperatur. Den innerste kant 704 på hver skovl 701 økes i tykkelse sammenlignet med hoveddelen av skovlen 701 for å gi øket styrke og skaffe en ledende vei for å forbedre jevnheten i den elektriske strøm og oppvarmingen over skovlen for å maksimere bruken av det tilgjengelige varmeelementoverflate-areal. Å dekke begge overflatene på hver skovl 701 med aromagenererende medium maksimerer også bruken av det tilgjengelige varmeelementareal og således varmeelementenergien. Konsentrasjon av det aromagenererende medium øker ytterligere mengden av det aromaholdige stoff som genereres eller avgis pr. enhet forbrukt elektrisk energi. Tilsvarende kan det være anordnet en grafittkonstruksjon 71 med funksjoner i likhet med konstruksjonen 70, bortsett fra at skovlene 711 stråler ut fra en sentral kjerne 713 som vist på fig. 7B. Det aromagenererende medium er avsatt på overflatene 712 mellom skovlene 711. Strøm kan påtrykkes mellom kjernen 713 og ytterkanten 714 på den passende skovl 711. Ytterkanten 714 til hver skovl har økt i tykkelse sammenlignet med hoveddelen av skovlen 711 for øket styrke og skaffer en ledende vei som omtalt ovenfor.

Hver av konstruksjonene 70 og 71 har åtte skovler 701, 711 som representerer åtte satser av aromagenererende medium som gir åtte drag. Konstruksjonen vist nedenfor vil gi ti drag.

Konstruksjonen 72 vist på fig. 7C er en hul sylinder av grafitt, delt av ni motsatte par av slisser 720, 721 i ti motsatte par av segmenter 722, 723. Det aromagenererende medium er lagt på den innvendige eller utvendige overflate 724 på sylinderen 72. Når en pol på strømkilden 121 er forbundet til hver av de motsatte segmenter 722, 723, genereres varme hovedsakelig bare i dette par og varmer det aromagenererende medium avsatt på dette par opp til forbrenning. Selv om alle ti par er forbundet langs midtlinjen 725, vil det høyst gå en lav strøm langs midtlinjen 725 utenfor paret som varmes opp. Det aromagenererende medium påført sylinderen 72 kan påføres i diskrete trinn som svarer til antallet varmeelementsegmenter (se f.eks. fig. 7G, 71 og 7J), og gir således et "forbren-ningsopphold" mellom hver av satsene for å forhindre uønsket forplantning av forbrenningen.

Konstruksjonen 7 3 vist på fig. 7D er en fast eller hul (ikke vist) sylinder av grafitt med ti spor 730 dannet på sin overflate og som skiller elleve land 731. Sporene 730 er dekket med aromagenererende medium 732. Ved å benytte strømkilden 121 over to tilstøtende land 731, varmes konstruksjonen 73 opp mellom de to landene 731 og forårsaker forbrenning av det aromagenererende medium 7 32 i det mellomliggende spor 7 30.

Konstruksjonen 74 vist på fig. 7E er en grafittring delt av to interfolierte grupper på ti slisser hver, idet en gruppe av slisser 740 strekker seg fra en side 741 på ringen og den andre gruppe av slisser 742 strekker seg fra den andre side 743 på ringen og danner ti uformede fingre 744 som er belagt på innsiden eller utsiden med aromagenererende medium 746 tilstøtende siden 741 og ti ubelagte bunnstykker 745 til-støtende siden 743, idet hvert bunnstykke 745 er forbundet med et ben hver på de to tilstøtende fingre 744, slik at det tilstøtende bunnstykke 745 står i kontakt med motsatte ender på en finger 744. Ved å benytte strøm fra kilden 721 over to tilstøtende bunnstykker 745 genereres varme hovedsakelig i den finger 744 som den har felles kontakt med, og varmer opp det aromagenererende medium på denne til forbrenning.

Konstruksjonen 7 5 vist på fig. 7F er lik konstruksjonen 74, bortsett fra at den bare har fem av hver av slissene 740 og 742, det aromagenererende medium 750 er begrenset til overlap-pingsbåndet av slissene 740 og 742 og danner således ti adskilte områder med tobakksbasert materiale 750 såvel som fem bunnstykker 751 og fem fingre 752. Bunnstykkene 751 og fingrene 752 er anordnet slik at når en pol på strømkilden 121 benyttes på et bunnstykke 751, kan to områder 750 varmes opp sekvensielt ved sekvensielt å benytte den andre pol av strømkilden 721 på hver av de to tilstøtende fingre 7 52. For å varme opp ytterligere områder 750 blir den annen pol på strømkilden 121 bare festet til den annen ende av fingrene 752 og den første (eller tredje) pol på strømkilden 121 festes til et annet bunnstykke 751 osv.

Konstruksjonen 7 6 vist på fig. 7G er lik konstruksjonen 72 vist på fig. 7C, bortsett fra at det er anordnet et forskyvbart varmeelement 760 for serielt å varme opp hvert par av motsatte segmenter 722, 723 ved ledning, konveksjon eller stråling etter hvert som den beveges i retning av pilen A. Etter valg kan konstruksjonen 7 03 beveges trinnvis gjennom en stasjonær varmeelementkrage 760. En variantkonstruksjon 77 vist på fig. 7H er en ekstrudert stav 770 (hul eller fast) fremstilt utelukkende av aromagenererende medium og komponenter for å tilføre mekanisk styrke forsynt med et forskyvbart varmeelement 771. Varmeelementet 771 er likt varmeelementet 7 60. Varmeelementet beveges i retning av pilen A enten manuelt av brukeren, eller automatisk ved hjelp av elektromagnetisk eller mekaniske midler (ikke vist) forbundet med brukerens pådrag av varmeelementer med trykknappen 127 eller en bryter aktivert enten av trykket eller luftstrømmen frembragt av brukeren under et drag. For eksempel kunne trykknappen 127 i tillegg til å slutte elektriske kontakter også komme til inngrep med en mekanisk sperrehake (ikke vist). Alternativt kunne slutningen av bryteren 127 eller alternative brytere (i tillegg til å skaffe strøm for varmeelementene), bevege en sperrehake som tillater en fjær festet til kragen 760 eller 771 å bevege kragen i en posisjon i retning av pilen A.

Det samme prinsipp kan benyttes på hver av de tre varmeelement-konstruksjoner vist på fig. 71, 7J og 7K. Konstruksjonen 78 på fig. 71 er et varmeledende substrat delt av slisser 780, 781 i strimler 7 82, 7 83. Tilførsel av varme til de breddegående strimlene definert av motsatte par av stimler 782, 783, gjør at varme strømmer hovedsakelig til de breddegående strimlene og varmer opp den seksjon av substratet 78 og forbrenner det aromagenererende medium 7 84 på denne. Varme leveres til strimmelen 7 82, 7 83 ved å føre substratet 78 gjennom et varmeelement 785. Bevegelsen av substratet 78 gjennom varmeelementet 7 85 i retning av pilen A kan opphøres på hvilke som helst av fremgangsmåtene angitt ovenfor for bevegelsen av kragene 7 60, 771. Varmeelementet kan kastes som en del av seksjonen 11 eller være permanent som en del av seksjonene 12, 31 eller 52, idet bare substratet 78 skiftes ut som en del av seksjonen 11.

Konstruksjonen 79 på fig. 7J er lik konstruksjonen 78, bortsett fra at substratet 79 er fremstilt av grafitt som tjener som sitt eget varmeelement, slik at varmeelementet 7 85 kan utelates og erstattes med elektriske kontakter (ikke vist) for å levere strøm over strimler 782, 783 på substratet 79.

Konstruksjonen 790 på fig. 7K har et inert substrat på hvilket linjer 792 og det aromagenererende medium, blandet med grafitt eller lignende materiale for å gjøre det ledende, er avsatt. Kontakter lik de benyttet med konstruksjonen 79 brukes for å levere strøm over linjene 792 som pga. sin ledningsevne danner sine egne varmeelementer i ett med det aromagenererende medium.

Fig. 8A-8C viser en særlig foretrukket utførelse av en varmeelementkonstruksjon 80 til bruk med den foreliggende oppfinnelse. Konstruksjonen 80 omfatter ti U-formede varmeelementer 81 forbundet med et sentralt nav 82. Fortrinnsvis er varmeelementene 81 fremstilt av grafitt. Navet 82 tjener som et kontaktpunkt for tilførsel av strøm til hvert varmeelement 81, mens ytterkanten 83 av hvert varmeelement 81 tjener som det annet kontaktpunkt for det respektive varmeelement. Navet 82 er forbundet med en kontakt og de ytre kanter 83 er forbundet med en serie av ti kontakter som aktiveres sekvensielt for sekvensielt å varme opp varmeelementer 81. Som benyttet heri innebærer "sekvensielt" ikke nødvendigvis noen romlig orden, bare at et eller annet individuelt element varmes opp etter et annet individuelt element.

Uansett konstruksjonen av varmeelementet, er den underlagt en rekke konstruksjonskriterier. For det første bør den elektriske motstand av varmeelementet være tilpasset spenningen av strømkilden 121 slik at den ønskede oppvarmningsrate oppnås. Samtidig må motstanden være stor sammenlignet med en indre motstand i strømkilden 121 for å unngå overdrevne tap pga. den innvendige motstand. For det annet må overflatearealet være tilstrekkelig til å tillate opplagring av det aromagenererende medium med korrekt ytelse av det aromagenererende medium for å tillate rask oppvarming og med det riktige areal for at forbrenningen skal kunne forplante seg. For det tredje må varmeledningsevnen, varmekapasiteten og varmeelementmassen være slik at varmen som genereres ledes effektivt til det aromagenererende medium, men ikke bort fra varmeelementet til omgivel-sene og slik at overflødig energi ikke er nødvendig for å varme opp varmeelementet selv.

Kontaktmotstanden mellom varmeelementmaterialet og kontaktene beholdes lav. Om nødvendig kan passende materialer som tantal settes sammen med eller påføres kontaktpunktene for å minske kontaktmotstanden. Materialet som tilsettes, bør være ikke reaktivt ved arbeidtemperaturene. Varmeelement/aromastoff/bunnstykkeseksjonen 11 vil fortrinnsvis inneholde varmeelementer som beskrevet ovenfor og dekket med aromagenererende medium, alle omviklet av et rør som kan fremstilles av tykt papir for å tillate det å settes inn av en forbruker i seksjoner 12, 31 eller 52.

Strømkilden 121 må fortrinnsvis være i stand til å levere tilstrekkelig energi til å forbrenne ti satser av aromagenererende medium, mens den samtidig passer hensiktsmessig inn i artikkelen. Imidlertid er energien som skal tilføres ikke det eneste kriterium, raten hvormed denne energi leveres, dvs. effekten, også er av betydning. For eksempel inneholder en vanlig alkalisk AAA-celle nok energi til å igangsette forbrenning av flere hundre satser av aromagenererende medium, men den er ikke utført for å levere den nødvendige energi med tilstrekkelig høy rate. På den annen side er oppladbare nikkelkadmium-(Ni-Cd-)batterier i stand til å levere meget større effekt ved utladning. En foretrukket strømkilde er fire N5 0-AAA CADNICA nikkel-kadmiumceller fremstilt av Sanyo Electric Company, Ltd. i Japan. Disse batteriene gir 1,2 volt hver og totalt 4,8 volt når de er forbundet i serie. De fire batteriene leverer til sammen ca. 264 milliwatt-timer, hvilket er tilstrekkelig til å drive minst én tidrags artikkel uten gjenoppladning. Naturligvis kan andre strømkilder såsom oppladbare litium-mangandioksid-batterier benyttes. Hvilken som helst av disse typer av batterier kan benyttes i strømkilden 121, men oppladbare batterier foretrekkes pga. hensynet til kostnad og fjerning forbundet med batterier som skal kastes. I tillegg, hvis det benyttes éngangsbatterier, må seksjonene 12, 31 eller 52 kunne åpnes for å skifte ut batteriet.

Hvis oppladbare batterier som foretrukket benyttes, må det være skaffet en måte for å lade dem opp igjen. En vanlig opplad-ningsenhet (ikke vist) hvor strøm fra et standard 120 volt vekselstrøms veggstøpsel eller andre kilder såsom et bil-elektrisk system eller en separat bærbar strømforsyning kan benyttes. Oppladningsraten og kontrollkretsene må være skreddersydd til det bestemte batterisystem for å gi optimal oppladning. Oppladningsenheten vil typisk ha en sokkel hvori artikkelen eller minst seksjonene 12, 31 eller 52 skal settes inn. Kontakter 128 på seksjonen 12, 31 eller 52 forbundet med strømkilden 121 ville komme i kontakt med tilsvarende kontakter i oppladningsenheten.

Energiinnholdet i et batteri i strømkilden 121 kan utnyttes mer fullstendig, uansett effekt- eller strømbegrensningen til batteriet, hvis det også er innbefattet en kondensator i strømkilden 121. Utladningen av kondensatoren kan benyttes til å drive varmeelementene 110. Kondensatorer er i stand til å lades ut mer hurtig enn batterier og kan lades mellom dragene og tillate batteriet å lade ut til kondensatoren med lavere rate enn den som ble benyttet til å drive varmeelementene 110 direkte. En idealisert skjematisk form av en strømkilde 121 med en kondensator er vist på fig. 9.

Kondensatoren 9 0 er en del av en seriell R-C krets 91 med en motstand 92, hvor kondensatoren 90 lades mellom dragene av batteriet 9 3 med en tidskonstant R-C, hvor R er resistansen til motstanden 92 og C kapasitansen til kondensatoren 90.

I en virkelig, ikke-ideell krets, ville resistansen R også innbefatte en innvendig resistans for batteriet 93 og impedan-sen til kondensatoren 3 såvel som motstanden av eventuelle ledninger eller andre ledere i kretsen 91. I denne utførelse virker en trykknappbryter (eller trykk- eller luftstrømfølsom innretning) 127 som en enpolet, dobbeltvirkende momentanbryter som normalt forbinder kondensatoren 90 til R-C kretsen 91 for ladning. Når kontakt frembringes ved nedtrykking av trykknappbryteren 127 (eller ved aktivering av de ovennevnte innretninger) , kan kondensatoren 90 frakobles ladekretsen 91 og kobles til utladning over varmeelementmotstanden 110.

Alternativt kunne strømkilden 121 innbefatte bare kondensatoren uten noe batteri. I en slik utførelse ville kontakter 128 måtte forbindes med en ytre strømkilde for å lade opp kondensatoren 90. Kondensatoren 90 ville i et slikt tilfelle dimensjoneres slik at det krevde oppladning etter hvert drag eller være i stand til å lades opp for et antall drag (f.eks. det samme som antallet satser av aromagenererende medium i artikkelen). Den ytre strømkilde kunne være en spesielt utført eller en annen artikkel (ikke vist) med strømkontakter som passer med kontaktene 128. Askebegeret selv kunne være batteridrevet eller inneholde en strømforsyning som forbindes til en 120 volts vekselstrøms veggsokkel. En annen type ytre strømkilde kunne være en sokkel anordnet på instrumentbrettet i en bil og forbindes med bilens elektriske system, i likhet med sigarett-tennerne som for tiden finnes i biler.

I en annen mulig utførelse ville energi kobles til artikkelen ved hjelp av magnetisk eller elektromagnetisk induksjon etterfulgt av passende likeretting og behandling forut for oppladning av kondensatoren. For eksempel kunne det spesielt utførte askebeger som omtalt ovenfor, inneholde passende kretser for å koble magnetisk eller elektromagnetisk energi til artikkelen.

Hvis det benyttes en kondensator i artikkelen, er den nød-vendige kapasitans bestemt av spenningen som står til rådighet for oppladning og den maksimale mengde energi som skal lagres. Hvis f.eks. spenningen som står til rådighet er 6 volt og mengden av energi som er nødvendig for et enkelt drag er 10 joule, så er den nødvendige kapasitans 0,5 6 farad. Kapasitansen som behøves, ville øke proporsjonalt hvis energien for flere drag skal lagres. Fortrinnsvis har kondensatoren også en meget lav innvendig motstand, slik at tidskonstanten for utladning i varmeelementet 110 bestemmes utelukkende av varmeelementets resistans og kapasitansen.

Den mest foretrukne utførelse av den foreliggende oppfinnelse omfatter kontrollkretsen 32 på fig. 10. Kontrollkretsen 32 oppfyller fortrinnsvis en rekke funksjoner. Den sekvenserer fortrinnsvis gjennom 10 (eller et annet antall) varmeelementer 110 for velge det neste tilgjengelige varmeelement 110 hver gang bryteren 127 sluttes. Den leverer fortrinnsvis strøm til det valgte varmeelement i et forhåndsbestemt tidsrom som er langt nok til å sette igang forbrenning av satsen av det aromagenererende medium. Den styrer fortrinnsvis indikatorene 33, 34 som viser hvor meget artikkelen som gjenstår eller har blitt brukt opp og når et av varmeelementene 110 er aktivt. I tillegg kan den også sperre bryteren 127 i et forhåndsbestemt tidsrom etter hvert pådrag for å gi tid til å lade opp kondensatoren 90, strømkilden 121 og å unngå utilsiktet forsyning av strøm til neste varmeelement 110.

En foretrukket utførelse av kontrollkretsen 32 er vist på fig. 10. På fig. 10 er alle punkter betegnet med pluss forbundet med den positive klemme på strømkilden 121 og alle punkter betegnet som jord forbundet med den negative klemme på strømkilden 121. Hvert varmeelement 110 er forbundet med V+ direkte og til jord gjennom respektiv felteffekttransistor (FET) 900. En bestemt FET 900 vil slås på under styringen av en standard CMOS BCD til desimal dekoder 901 av 4028-typen (via stiftene 3, 14, 2, 15,

1, 6, 7, 4). Dekoderen 901 er også forbundet (via stift 11) til den komplementære utgang på en CMOS-tidskrets 902 av 4047-typen (også via stift 11). Stiften 11 på dekoderen 901 er høy når utgangen fra tidskretsen 902 (stift 10) er lav. Alle utganger på dekoderen 901 forblir lave hvis en BCD-kode større eller lik 1001 gis til dens innganger. Følgelig kan en utgang fra dekoderen 901 bare være på under en positiv klokkepuls til CMOS-teller 903 av 4024-typen. Dekoderen 901 vil dekode standard BCD 4-bits kode fra telleren 903 til en av ti utganger. Dekoderen 901 er forbundet til forsyningsspenningen V+ (ved stift 16) og til jord (ved stift 8). Dekoderen 901 mottar BCD-inngang fra telleren 903 (ved stiftene 10, 13, 12).

Indikatorer 3 3 for aktivt varmeelement (lysemitterende dioder eller LED eller andre indikatorinnretninger) er forbundet til V+ over en multiplekser 904 av ADG508-typen (via stiftene 4, 5, 6, 7, 12, 11, 10, 9) levert av Analog Devices i Norwood, Massachusetts. LED 33 er forbundet i jord via 2 kn strømbegren-sende motstand 905. Multiplekseren 904 er forbundet til V+ (via stiftene 2, 13, 8) og til jord (via stiftene 14, 3). Multiplekseren 904 mottar BCD-inngang fra telleren 903 (via stiftene 1,

16, 15). Driften av multiplekseren 904 er lik den for dekoderen 901 ved at den mottar BCD-inndata fra telleren 903 og dekoder dem slik at en individuell utgang velges hvorigjennom V+ leveres, men i dette tilfelle til LED 33 fremfor til varmeelementene 110.

Telleren 903 er forbundet til V+ (via stift 14) og til jord (via stiftene 8, 7) og mottar en positiv klokkepuls fra tidskretsen 902 (via stift 1). Telleren 903 tilbakestilles til null via en positiv puls (over stift 2). BCD-utgang fås ved stiftene 12, 11, 9, 6. Hver gang klokkepulsen (mottatt ved stift 1) forandrer seg fra positiv til jord, teller telleren 903 én opp. Telleren 903 teller positive klokkepulser og omformer tellingen til BCD. Utgangen ved stiften 6 er forbundet til stift 6 på tidskretsen 902.

Tidskretsen 902 er en monostabil konfigurasjon og er forbundet med V+ (via stifter 4, 8, 14) og til jord (via stifter 5, 7, 12, 9) for negativ trigging (over stift 6). Negativ trigging nås ved å la stift 6 være positiv og deretter kort dra den til jord for å sette i gang tidsstyringssekvensen. Når den trigges, forandres komplementære utganger (via stiftene 10, 11) i et tidsrom som er avhengig av motstandsverdien R til motstanden 906, 2 megaohm (forbundet mellom stiftene 2, 3) og en kapasi-tansverdi C for kondensatoren 907, fortrinnsvis en mikrofarad (forbundet mellom stiftene 1, 3).

Dragaktuatoren 908 er kilden for den negative trigger ved stiften 6 i tidskretsen 902. Dragaktuatoren 908 har to strøminnganger for (for V+ og for jord) og en utgang. Utgangen driver porten på en MOSFET-bryter 909. Kilden i MOSFET-bryteren 909 er koblet til telleren 903 (ved stift 6). Dragaktuatoren 908 kan være en komponent til den silisiumbaserte trykkfølsomme sensor modell 163PC01D36 omtalt ovenfor eller en gasstrøm-ningstransduser såsom en wheatstonebro i halvlederversjon av et hetetrådanemometer.

Motstanden 910 har fortrinnsvis en verdi på 1 Mfl, mens motstanderne 911, 912, 913 har fortrinnsvis alle verdier på 100 kn. Kondensatorene 914, 915, 916 har fortrinnsvis alle verdier på 0,1 .

Forut for at brukeren tar det første drag, slås kontrollkretsene på i av/på-bryteren 917 eller en lignende innretning. Indikatoren LED 3 3 for aktivt varmeelement belyses for det første varmeelement 110. Tilsvarende velges varmeelement 1 av dekoderen 901 og venter på tenning. Telleren 903 tilbakestilles for å begynne telling. Tidskretsens 902 komplementære utgang ved stiften 10 befinner seg på lav (hvilket betyr klokken til telleren 903, stift 1) og er ved stift 11 høy (hvilket avholder varmeelementet fra å tennes via stiften 11 på dekoderen 901). Når brukeren tar et drag, forårsaker dragaktuatoren 908 en trigging av tidskrets 902. RC-tidskonstanten stilles ved siden av motstanden 910 og kondensatoren 913 slik at en puls med den ønskede varighet gis ut fra de komplementære utganger ved stiftene 10, 11 på tidskrets 902. Utgangen fra stiften 11 på tidskrets 902, forbundet til stiften 11 på dekoderen 901, går til lav og gjør at det første varmeelementet varmes opp. Utgangen ved stiften 10 på tidskrets 902 holder seg høy i tidsrommet innstilt av RC og blir deretter lav og får teller 903 til å telle en opp. Utgangen ved stiften 11 går tilbake til høy og opphever aktiveringen av varmeelementet. Da tellingen til telleren 903 er gått én opp, har LED for aktivt varmeelement belyst via multiplekser 904 rykket tilsvarende frem og det neste varmeelement som skal tennes i sekvens, er blitt valgt via dekoderen 901. Syklusen vil gjenta seg inntil det siste varmeelement er varmet opp. På det tidspunkt vil stiften 6 på teller 903 gå til høy og gjøre at tidskrets 902 ikke kan trigges. I et slikt tilfelle blir sekvensen for tenning av varmeelementer stoppet inntil kretsen er tilbakestilt ved å slå den av og deretter på igjen.

Selv om den ikke er implementert i kretsen 32 som vist på fig. 10, kan en sperrefunksjon som beskrevet ovenfor, anordnes. Et eksempel på en krets inneholdende en slik sperrefunksjon er beskrevet i det samtidige, til samme søker tilhørende US patentsøknad No. 07/444 818, inngitt 1. desember 1989 og som det her skal henvises til i sin helhet.

Det ses således at det tilveiebringes en aromagenererende artikkel som forbrenner det aromagenererende medium med elektrisk oppvarming for å frembringe et konsistent utslipp av aromaholdig stoff med hvert drag og som når forbrenningstemperaturen raskt, i seg selv er komplett og som kan ha utseendet til en vanlig sigarett.

Claims (16)

1. Artikkel (10) for å levere et innhalerbart aromaholdig stoff til en bruker, hvor artikkelen omfatter et aromagenererende medium (111), en elektrisk oppvarmingsanordning (110;

70-80) for oppvarming av det aromagenererende medium og en elektrisk energikilde (121) til drift av den elektriske varmeanordning, karakterisert ved at det aromagenererende medium omfatter en rekke forhåndsutmålte satser, at den elektriske varmeanordning omfatter organer for individuell oppvarming av hver sats, og en kontrollanordning (122, 123) for å levere elektrisk energi til den elektriske varmeanordning for selektivt å varme opp satsene til forbrenning i en forhåndsbestemt sekvens, idet hver sats varmes opp bare en gang og hver sats når den er forbrent, leverer en forhåndsbestemt mengde aromaholdig stoff til brukeren.

2. Artikkel i henhold til krav 1, karakterisert ved at den elektriske varmeanordning for oppvarming av hver sats omfatter en motstandsvarmeanordning (110) som står i kontakt med det aromagenererende medium.

3. Artikkel i henhold til'krav 2, karakterisert ved at motstandsvarmeanordnin-gen (110) er et nett av motstandstråd, og at det aromagenererende medium er anordnet på trådnettet.

4. Artikkel i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at den elektriske varmeanordning for oppvarming av hver sats av aromagenererende medium står i kontakt med et substrat (7 8, 79) hvorpå satsene er avsatt.

5. Artikkel i henhold til krav 4, karakterisert ved at den elektriske varmeanordning for oppvarming av hver sats omfatter en rekke varmeelementer (701, 711, 782, 783, 792) som svarer til antallet satser.

6. Artikkel i henhold til krav 4, karakterisert ved at den elektriske varmeanordning for oppvarming av hver sats omfatter et varmeelement (40), og en anordning (122) for å føre substratet skrittvis forbi varmeelementet.

7. Artikkel i henhold til krav 1, karakterisert ved at de forhåndsutmålte satser av aromagenererende medium enten er avsatt på et substrat og anordningen for oppvarming av hver sats er adskilt fra et substrat hvorpå satsene er avsatt, eller at de forhåndsutmålte satser av det aromagenererende medium omfatter et elektrisk ledende materiale med valgt resistans, slik at anordningen for individuell oppvarming av hver sats er i ett med det aromagenererende medium.

8. Artikkel i henhold til krav 7, karakterisert ved at anordningen for individuell oppvarming av hver av satsene omfatter et organ for å lede elektrisk energi fra den elektriske energikilde til det elektrisk ledende aromagenererende medium.

9. Artikkel i henhold til krav 8, karakterisert ved at anordningen for individuell oppvarming av hver av satsene omfatter en rekke lederanordninger svarende til antallet satser, idet hver lederanordning kontakterer en sats.

10. Artikkel i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at anordningen for oppvarming av hver sats omfatter en sylinderformet konstruksjon (7 0; 71) som inneholder grafitt og har en rekke skovler (701;

711) som strekker seg radielt, idet minst en overflate (702;

712) på hver skovl er belagt med det aromagenererende medium

(703; 713) slik at det på hver skovl befinner seg en sats, og at en av de aksiale og radiale kanter av hver skovl alle er felles forbundet til den elektriske energikilde og den andre

(704; 714) av de aksiale og radiale kanter er individuelt forbundet til den elektriske energikilde (121).

11. Artikkel i henhold til krav 10," karakterisert ved at anordningen for oppvarming av hver sats omfatter en sylinder (71) som inneholder grafitt og har en kontinuerlig sylindrisk ytre overflate (703), hvor skovlene (701) strekker seg innad fra denne til en respektive innvendige kant (704) og til et punkt like ved sylinderens akse, idet den ytre overflate omfatter den felles forbindelse til den elektriske energikilde og hvor den innvendige kant (704) omfatter den individuelle forbindelse til den elektriske energikilde.

12. Artikkel i henhold til et av kravene 1-9, karakterisert ved at anordningen for individuell oppvarming av hver sats omfatter en hul sylinder (72) som inneholder grafitt og er belagt med det aromagenererende medium, at sylinderen er delt av minst et par av motsatte partielt sirkumferensielle slisser (720, 721) i en rekke motsatte par av sirkumferensielle strimler (722, 723), idet hver strimmel i et motsatt par er koblet til en pol på den elektriske energikilde for å danne et ringlignende varme-elementsegment, slik at det aromagenererende medium på den innvendige side av hver av de ringlignende segmenter danner en av satsene.

13. Artikkel i henhold til et av kravene 1-9, karakterisert ved at anordningen for individuell oppvarming av hver av satsene omfatter en ring (74, 75) som inneholder grafitt og er delt i en første og annen interfoliert gruppe av slisser (740, 742) som strekker seg fra en respektive ende (741, 743) og mer enn halvveis til den motsatte ende og inn i en rekke bunnstykker (745, 751) som støter til en første ende og inn i fingre (744, 752) som støter til en annen ende, idet fingrene er dekket med det aromagenererende medium, og at individuelle satser av det aromagenererende medium varmes opp til forbrenning ved å tilføre strøm fra den elektriske energikilde til ett av bunnstykkene og en av fingrene eller til tilstøtende bunnstykker.

14. Artikkel i henhold til krav 13, karakterisert ved at satsene av det aromagenererende medium (746) er anbragt på ringen i et omkretsbånd i et område som overlappes av både de første og andre grupper av slisser, og at de individuelle satser av det aromagenererende medium varmes opp ved å tilføre strøm fra den elektriske energikilde til tilstøtende bunnstykker.

15. Artikkel i henhold til et av kravene 1-9, karakterisert ved at anordningen for oppvarming av hver av satsene omfatter et langstrakt ark (79) som inneholder grafitt og som er delt sideveis i motsatte par av strimler (782, 783), idet slissene strekker seg innad fra lengdekantene av arket, at det aromagenererende medium er avsatt på arket i et langsgående bånd adskilt fra lengdekan- m tene, og at individuelle satser av det aromagenererende medium varmes opp til forbrenning ved å tilføre strøm fra den elektriske energikilde til motsatte strimler.

16. Artikkel i henhold til et av kravene 1-9, karakterisert ved at anordningen for å varme opp hver av satsene omfatter en rekke U-formede skovler (81), idet hver skovl har to ben med ulik lengde og forbundet ved sine nære ender av et bunnstykke, at hver skovl er forbundet med et elektrisk ledende nav (82) ved den fjerne ende av sitt lengre ben for å orientere skovlene radialt med de lengre ben tilstøtende hverandre, at bunnstykkene strekke seg radielt utad og de kortere ben strekker seg parallelt til de lengre ben, men er adskilt radielt utad fra disse, og at skovlene er belagt med det aromagenererende medium, at individuelle satser av aromagenererende medium varmes opp til forbrenning ved å tilføre strøm fra den elektriske energikilde til navet og et respektive kortere ben.