NO176521B - Skummet varmeisolasjonsmateriale - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et skummet varmeisolasjonsmateriale fremstilt ved blanding røring og skumming av en forblandingskomponent bestående av en polyeter, et skumstabiliserende middel, en katalysator, vann, et fluorkarbon- eller klorfluorkarbonesemiddel, en isocyanatkomponent bestående av et organisk polyisocyanat og et karbondioksid-gassadsorberingsmiddel så som en zeolitt. Dette varmeisolasjonsmaterialet kan anvendes i kjøleskap, frysere o.l.

I de senere årene har det vært nødvendig å forbedre varmeiso-leringsegenskapene til skummete varmeisolasjonsmaterialer ved å redusere deres varmeledningsevne med hensyn på energi-sparing. Det er også meget viktig å redusere mengden av floner (betyr fluorkarbon eller klorfluorkarbon) anvendt som et skumdannende middel for derved å bidra med forbedring av miljøproblemene forårsaket av floner såsom ødeleggelse av ozonlaget, økning av atmosfærisk temperatur på jorden osv.

På grunn av dette er forskjellige forbedringer forsøkt ved produksjon av rigide uretanskummidler som typiske skumdannede varmeisolasjonsmaterialer, forskjellige forbedringer med hensyn på utgangsmaterialene så som polyol og organisk polyisocyanat, samt assisterende råmaterialer så som skumstabiliserende midler, katalysator og skummiddel. For å redusere varmeledningsevnen til rigid uretanskum, er det viktighet å forbedre gassvarmeledningsevnen til en gasskompo-nent i skum, og det har blitt betraktet å være spesielt effektivt å anvende triklorfluormetan (nedenfor betegnet R-11) som et skumdannende middel, og fylle boblene til skummet med R-ll-gass. For derimot å redusere mengden av anvendte floner med hensyn på miljøforurensningsproblemer forårsaket av floner osv., er det også mulig å erstatte det skumdannende midlet delvis med karbondioksid dannet ved reaksjon av et organisk polyisocyanat og vann. I en slik konstruksjon forblir karbondioksidet i skummet til det skumdannede varmeisolasjonsmaterialet, og varmeisoleringsevnen til det skumdannede varmeisolasjonsmaterialet blir redusert.

Som et forsøk på å løse dette problemet, var en fremgangsmåte for fjerning av urene gasskomponenter ved anvendelse av et absorberingsmiddel foreslått i japansk patentsøknad Kokai (Laid-Open) nr. 57-49628. Det karakteristiske trekket til denne fremgangsmåten omfatter på forhånd blanding av et adsorberingsmiddel bestående av en zeolitt o.l. inn i råmaterialer, fjerning av dannet karbondioksid ved skumming ved adsorpsjon på adsorberingsmidlet, og som resultat fylling av skummene med en flongass og derved forbedre varmeiso-leringsegenskapene.

Nå blir en mekanisme for rensningsprosessen til en flongass i skum foreslått i ovennevnte japanske patentsøknad Kokai (Laid-Open) nr. 57-49628 betraktet som følger. Adsorberingsmidlet bestående av en zeolitt og lignende, adsorberer vann selektivt og fortrinnsvis før det adsorberer karbondioksid, og dermed blir vann øyeblikkelig adsorbert av adsorberingsmidlet ved tidspunkt for blanding av utgangsmaterialene, og dannelsen av karbondioksid blir forhindret i reaksjonen av vann med et isocyanat hvorved karbondioksidgassen hoved-sakelig blir dannet. Selv om et organisk polyisocyanat, der en zeolitt på forhånd er blitt tilsatt, blir blandet med én gang med en vanninneholdende polyolkomponent for skumdanning, er vannet allerede blitt adsorbert av zeolitten når skummingen skal begynne, slik at skummingen foregår på samme måte som i den skumdannende prosessen til en flon alene. Til tross for at en karbodiimidreaksjon foregår for å danne en liten mengde karbondioksid ved polymerisasjonsprosessen i løpet av skumdannelsen, blir en slik gass lett adsorbert og som et resultat blir gassen i skummet renset og en god varmeiso-1erende evne oppnås.

Ifølge janpansk patentsøknad Kokai (Laid-Open) nr. 57-49628, blir hovedårsaken til C02~dannelse eliminert ved dehydrering og den lille mengden CO2 som blir dannet ved en karbodiimidreaksjon blir også fjernet, hvorved gassen i skum kan bli renset inn i en flongass og varmeisoleringsevnen kan bli forbedret. Fra å anvende karbondioksid som en skumdannende gass, eksisterer det et problem som omfatter at mengden av karbondioksid som ble dannet var begrenset til det som ble forårsaket av en karbodimidreaksjon og var så liten i mengde at mengden av en flongass som ble anvendt ikke kunne føre til store besparelser. Fremgangsmåten til japansk patentsøknad Kokai (Laid-Open) nr. 57-49628 kunne med andre ord ikke samtidig tilfredsstille de to kravene som omfatter anvendelse av karbondioksid som en skumdannende gass og rensing av gassen i skummet inn i en flongass, eller de to problemene med å redusere forbruket av floner for å løse flonproblemet og realisering av en høy varmeisolasjon. Det er derfor et viktig problem å utvikle en teknikk for dette.

En hensikt ifølge oppfinnelsen er å oppnå både reduksjon i forbruk av floner og å forbedre varmeledningsevnen ved å utsette et karbondioksid-adsorberingsmiddel for en hydrofob behandling og anvende det ved dannelse av et skumdannet varmeisolasjonsmateriale.

Ovennevnte hensikt ifølge oppfinnelsen kan bli oppnådd ved følgende konstruksjon. Et karbondioksid-adsorberingsmiddel så som en zeolitt el.l. blir utsatt for en overflatebehandling for å gjøre den hydrofob. Ved å anvende dette karbondioksidadsorberingsmidlet, blir karbondioksidet dannet ved reaksjon av et organisk polyisocyanat og vann nyttbart som et skumdannende materiale ved tidspunkt for skumming, og mengden av anvendt flonskumdannende middel kan dermed bli redusert. Etter skumdannelse blir karbondioksidet adsorbert ut.

Foreliggende oppfinnelse vedrører skummet varmeisolasjonsmateriale som er kjennetegnet ved at karbondioksid-gass-adsorbsjonmidlets overflate er blitt behandlet for å gjøre den hydrofobisk slik at den ikke absorberer vann. Utførelsesformer ifølge oppfinnelsen vil bli beskrevet nedenfor.

Tabell 1 illustrerer en utgangsmaterial-formulering i et eksempel ifølge foreliggende oppfinnelse.

Polyeter A er en aromatisk amintype polyeter med et hydrok-syltall på 460 mg KOH/g; skumstabiliserende middel A er F-335 fra Shin-Etsu Kagaku K.K.; katalysator A er Kaolizer nr. 1 fra Kao K.K. ; og skummidlet består av rent vann og Flon-11. Nødvendig mengder (deler) av utgangsmaterialene blir blandet sammen for å danne en forblandet komponent.

Derimot består en isocyanatkomponent av et organisk polyisocyanat A, som er rå MDI med en aminekvivalent på 135, og en hydrofob zeolitt. Som hydrofob zeolitt ble et tentativt produkt fremstilt ved tilsetning av 3 vektdeler av en silanforbindelse (KBM-3103C, fra Shin-Etsu Kagaku K.K.) til 100 vektdeler syntetisk zeolitt 5A (pulvertype) fra Toso K.K. og røring og homogenisering av blandingen for å gjøre overflaten til nevnte zeolitt oleofilisk.

Denne zeolitten ble anvendt som et karbondioksid-adsorberingsmiddel. Forutbestemte mengde (deler) av forblandingskomponenten og isocyanatkomponenten fremstilt på denne måten ble blandet for å danne et skumdannet varmeisolasjonsmateriale. Tabell 1 illustrerer reaktivitet, tetthet og varmeledningsevne til varmeisolasjonsmateriale, og sammensetningen til den skumdannende gassen.

Som sammenlignende eksempler er et tilfelle der det ikke ble tilsatt hydrofob zeolitt og et tilfelle der en konvensjonell zeolitt (syntetisk zeolitt 5A, pulvertype, fremstilt av Toso K.K.) også vist i tabell 1 (sammenlignende eksempler A og B).

Det ble vist at det skummete varmeisolasjonsmaterialet ifølge foreliggende oppfinnelse nesten ikke inneholder karbondioksid i skummet, og skummet blir fylt med flongass, slik at det utviser en god varmeisoleringsevne og kan redusere mengden av anvendt flongass. Dette tyder på at på grunn av at den hydrofobe zeolitten er inert overfor den vannabsorberende reaksjonen, forstyrrer den ikke reaksjonen mellom organisk polyisocyanat og vann, og dannet karbondioksid blir anvendt som en skumdannende gass og deretter blir karbondioksidet innbefattet i skummet adsorbert av zeolitten. Til tross for at den molekylære tilstanden til den hydrofobe zeolitten er ukjent, blir den hydrofile overflaten til

zeolitten omformet til en oleofil overflate som er inert overfor vannet i utgangsmaterialene på grunn av kombinasjonen av silylgruppe og hydroksylgrupper tilstede på overflaten, og som et resultat derav forblir zeolitten inert overfor vann i det minste i løpet av tidsperioden som er nødvendig for reaksjonen mellom vann og et organisk polyisocyanat og, på samme tid med hensyn på adsorpsjon av karbondioksid, har zeolitten en nesten tilfredsstillende yteevne til tross for at adsorpsjonsraten er lav.

Karbondioksidet dannet ved reaksjonen mellom vann og et isocyanat kan dermed effektivt bli anvendt som en skumdannende gass, og tettheten til det skumdannede materialet kan bli redusert til den forutbestemte verdien selv om mengden av anvendt flon er liten. På grunn av at karbondioksidet i skummet blir adsorbert av den hydrofobe zeolitten med tiden, blir karbondioksidet til slutt eliminert og gassen i skummene blir renset til flongass. Som et resultat blir varmeledningsevnen til gassen forbedret, og varmeledningsevnen til det skumdannede varmeisoleringsmaterialet blir også tilfredsstillende. For at tetthetene i sammenlignende eksempler blir de samme som de i eksempelet, er omtrent 38 til 40 deler nødvendig. Dersom 25 deler blir regnet med i eksempelet, er det forståelig at reduksjon med 35 til 40$ ble oppnådd. Som ovenfor kan det skumdannede varmeisolasjonsmaterialet ifølge foreliggende oppfinnelse redusere mengden av anvendt Flon-11 som er ansett som hovedårsaken til miljø-problemene så som ødeleggelse av ozonlaget osv., og på samme tid kan det bidra til å spare energi på grunn av dets gode varmeisoleringsevne. M.a.o. kan det skumdannede varmeisolasjonsmaterialet ifølge denne oppfinnelsen samtidig oppnå hensiktene nevnt ovenfor.

I sammenligningseksemplet der det ikke er blitt tilsatt hydrofob zeolitt eksisterer det en stor mengde av karbondioksid som skumdannende gass, og på grunn av dette er varmeledningsevnen ikke god. I et annet sammenligningseksempel der en zeolitt er tilsatt, blir vann adsorbert øyeblikkelig, slik at karbondioksid ikke blir dannet og tettheten til det skumdannede materialet er høyt og mengden av flongass som blir anvendt for å oppnå skumming i samme volum ventes å være høyt. I dette tilfellet blir reduksjon i mengden av anvendt f lon ikke oppnådd, til tross for at varmeledningsevnen er tilfredsstillende på grunn av at gassen i skummet blir renset til en flongass.

Nedenfor vil et annet eksempel bli illustrert i lys av tabell 2.

Dette eksemplet var forskjellig fra det første eksemplet på grunn av at isocyanatkomponenten var forskjellig. Denne isocyanatkomponenten bestod av organisk polyisocyanat, bestående av rå MDI som har en aminekvivalent på 135 og en hydrofob zeolitt. Den hydrofobe zeolitten var et tentativt produkt fremstilt ved tilsetning av 2 vektdeler polysiloksan-silikonolje KF-99 (fremstilt av Shin-Etsu Kagaku K.K.) til 100 vektdeler syntetisk zeolitt 5A (pulvertype, fremstilt av Toso K.K.), røring og homogenisering av blandingen med varming ved 80° C i 30 minutter, og deretter tilsetning av 2 vektdeler av en aktiv silylgruppe-inneholdende silanforbindelse KBM-3103C (fremstilt av Shin-Etsu Kagaku K.K.), og røring og homogenisering av den resulterende blandingen med oppvarming med 80°C i 30 minutter for å danne en silikonfilm på overflaten av zeolitten.

Forutbestemte mengder (deler) av forblandingskomponenten og isocyanatkomponenten fremstilt på denne måten, ble blandet for å oppnå et skumdannet varmeisolasjonsmateriale. Tabell 2 illustrerer reaktivitet, tetthet og varmeledningsevnen til det skumdannede varmeisolasjonsmaterialet og sammensetningen til skumdanningsgassen. Likeledes er et sammenl igningseksempel der det ikke var anvendt hydrofobisk zeolitt og et tilfelle der en konvensjonell zeolitt (syntetisk zeolitt 5A, fremstilt av Toso K.K.) ble tilsatt, også vist i tabell 2 (sammenligningseksemplene A og B).

Som ovenfor er det blitt vist at det skumdannede varmeisolasjonsmaterialet ifølge foreliggende oppfinnelse nesten ikke inneholder karbondioksid i skummet, og skummene blir fylt med en flongass, slik at det eksisterer en god varmeisoleringsevne og mengden av anvendt flongass kan reduseres. Dette tyder på at på grunn av at den hydrofobe zeolitten er inert overfor vannadsorberingsreaksjonen, så forstyrrer den ikke reaksjonen mellom et organisk polyisocyanat og vann, og dannet karbondioksid blir anvendt som en skumgass og deretter blir karbondioksid innbefattet i skummet adsorbert av zeolitten. Til tross for at den molekylære tilstanden til den hydrofobe zeolitten er ukjent, blir en silikonharpiksfilm dannet på overflaten av zeolittpulveret og virker som et barrierelag for å adsorbere gass, og videre blir området hvor silikonharpiksfilmen er lokalt brutt opp og OH-gruppe eksponert, har hydrofilisiteten til overflatelaget blitt borte på grunn av kjemisk binding mellom OE-gruppe og en silanforbindelse. Zeolitten forblir dermed inert overfor

vann, idet minste i løpet av tidsperioden som er nødvendig

- for reaksjon mellom vann og et isocyanat (omtrent 10 sekunder) og på samme tid, med hensyn på adsorpsjon av karbondioksid, har zeolitten en nesten tilfredsstillende yteevne til tross for at adsorpsjonsraten er lav. Som et resultat kan karbondioksid dannet ved reaksjonen mellom vann og et isocyanat effektivt bli anvendt som en skumgass, og tettheten til det skumdannede materialet kan bli redusert til en forutbestemt verdi selv om mengden av anvendt f lon er liten. Videre, på grunn av at karbondioksidet i skum blir adsorbert av den hydrofobiske zeolitten i løpet av tiden, blir karbondioksidet til slutt eliminert og gassen i skummet blir renset til en flongass. Som et resultat blir varme-

ledningsevnen til gassen forbedret, og varmeledningsevnen til det skumdannede varmeisolasjonsmaterialet blir også tilfredsstillende .

Som ovenfor kan det skumdannede varmeisolasjonsmaterialet ifølge denne oppfinnelsen redusere mengden av anvendt Flon-11 ansett som en hovedårsak til miljøproblemene så som ødeleggelse av ozonlaget osv. og på samme tid kan det bidra til å spare energi på grunn av dets gode varmeisolasjonevne. M.a.o. kan det skumdannede varmeisolasjonsmaterialet ifølge foreliggende oppfinnelse oppnå begge hensiktene samtidig.

I sammenligningseksemplene, i tilfelle sammenligningseksempel A der ingen hydrofob zeolitt er tilsatt, er varmeledningsevnen ikke god på grunn av eksistensen av store mengder karbondioksid som skumgass. I det tilfelle hvor en zeolitt er tilsatt, blir vannet øyeblikkelig adsorbert ut og karbondioksid blir dermed ikke dannet, slik at tettheten var høy, og det var ventet at mengden av f lon som er nødvendig for å skumme opp det samme volumet er større. I dette tilfellet blir reduksjon i mengden av flon som blir anvendt ikke oppnådd, til tross for at varmeledningsevnen er tilfredsstillende på grunn av at gassen i skummet blir renset til en flongass.

En annen utførelsesform vil nå bli illustrert ved hjelp av tabell 3. Isocyanatkomponenten bestod av organisk polyisocyanat A bestående av rå MDI med en aminekvivalent på 135 og en hydrofob zeolitt. Den hydrofobe zeolitten var et tentativt produkt fremstilt ved tilsetning av 3 vektdeler silikon KF-99 (fremstilt av Shin-Etsu Kagaku K.K.) til 100 vektdeler syntetisk zeolitt 5A (pulvertype, fremstilt av Toso K.K.) og røring og homogenisering av blandingen med varming ved 100°C for å danne en silikonfilm på overflaten av zeolitten.

Forutbestemte mengder (deler) av forblandingskomponenten og isocyanatkomponenten fremstilt på denne måten, ble blandet for å oppnå et skumdannet varmeisolasjonsmateriale. Tabell 3 illustrerer reaktivitet, tetthet og varmeledningsevne til det skumdannede varmeisolasjonsmaterialet og sammensetningen til skumgassen.

Som sammenligningseksempler er et tilfelle der ingen hydrofob zeolitt ble tilsatt og et tilfelle der en konvensjonell zeolitt (syntetisk zeolitt 5A, fremstilt av Toso K.K.) ble tilsatt vist i tabell 3 (sammenligningseksempel A og B). Som ovenfor er det blitt vist at det skumdannede varmeisolasjonsmaterialet ifølge denne oppfinnelsen nesten ikke inneholder karbondioksid i skummet, og skummet blir fylt med en flongass, slik at det utviser god varmeisoleringsevne og kan redusere mengden av anvendt flongass. Dette viser at, på grunn av at den hydrofobe zeolitten er inert overfor vannabsorberingsreaksjonen, den ikke forstyrrer reaksjonen mellom et organisk polyisocyanat og vann og dannet karbondioksid blir anvendt som en skumgass og deretter blir karbondioksidet innbefattet i skummet, adsorbert av zeolitten. Til tross for at den molekylære tilstanden til den hydrofobe zeolitten er ukjent, blir en silikonharpiksfilm dannet på overflaten av zeolittpulveret og virker som et barrierelag for å adsorbere gass, og som et resultat forblir zeolitten inert, i det minste i løpet av tidsperioden som er nødvendig for reaksjon mellom vann og et isocyanat (omtrent 10 sekunder) og, med hensyn på adsorpsjon av karbondioksid, utviser zeolitten en nesten tilfredsstillende yteevne til tross for at adsorpsjonsraten er lav. Karbondioksid dannet ved reaksjon mellom vann og et isocyanat, kan dermed effektivt bli anvendt som en skumgass og tettheten til materialet kan bli redusert til en forutbestemt verdi til tross for at mengden av anvendt flon er liten. På grunn av at karbondioksidet i skum blir adsorbert av den hydrofobe

zeolitten i løpet av tiden, blir karbondioksidet til slutt eliminert og gassen i skummet blir renset til en flongass.

Som et resultat blir varmeledningsevnen til gassen forbedret, og varmeledninsevnen til det skumdannede varmeisolasjonsmaterialet blir også tilfredsstillende.

Som ovenfor kan det skumdannede varmeisolasjonsmaterialet ifølge foreliggende oppfinnelse redusere mengden av Flon-11 anvendt, som er ansett som en hovedårsak til miljøproblemene så som ødeleggelse av ozonlaget osv., og på samme tid kan det bidra til energibesparelser på grunn av dets gode varmeisoleringsevne. Med andre ord kan det skumdannede varmeisoleringsmaterialet ifølge oppfinnelsen oppnå begge hensiktene nevnt ovenfor samtidig.

I sammenlignende eksempler, dersom ingen hydrofob zeolitt blir tilsatt, er en stor mengde karbondioksid tilstede som skumgass, og varmeledningsevnen er ikke god. Dersom zeolitt blir tilsatt, blir vann øyeblikkelig adsorbert ut, slik at karbondioksid ikke blir dannet, og tettheten er høy og mengden av anvendt f lon som er nødvendig for å oppnå en skumming opp til samme volumet er ventet å være høyere. I dette tilfellet blir reduksjon i mengde av flon anvendt ikke oppnådd, til tross for at varmeledningsevnen er tilfredsstillende på grunn av at gassen i skummet blir renset til en flongass.

Det fjerde eksemplet vil bli illustrert med referanse til tabell 4.

Polyeter Å var en aromatisk amintype polyeter med hydroksyl-tall på 460 mg KOH/g; skumstabiliserende middel A var F-335 fremstilt av Shin-Etsu Kagaku K.K.; katalysator A var Kaolizer nr. 1, fremstilt av Kao K.K.; og skumdannende middel bestod av rent vann og Flon CFC-11. Som et metallhydroksid der overflaten er blitt behandlet med silikon, ble et tentativt produkt fremstilt ved tilsetning av 3 vektdeler silikon KF-99 (fremstilt av Shin-Etsu Kagaku K.K.) til 100 vektdeler av et pulverformig kalsiumhydroksid og røring og homogenisering av blandingen med oppvarming med 100°C for å danne en silikonfilm på overflaten av kalsiumhydroksidet anvendt. Forutbestemte mengder (deler) av utgangsmaterialene ble blandet for å danne en forblandingskomponent.

Derimot er isocyanatkomponenten organisk polyisocyanat A bestående av rå MDI med en aminekvivalent på 135.

Forutbestemte mengder (deler) av forblandingskomponenten og isocyanatkomponenten fremstilt på denne måten, ble blandet sammen for å oppnå et skumdannet varmeisolasjonsmateriale. Tabell 4 illustrerer reaktivitet, tetthet, varmeledningsevne og sammensetning til gassen.

Som sammenligningseksempler er et tilfelle der kalsiumhydroksid overflatebehandlet med silikon ikke er tilsatt vist, og et tilfelle der kalsiumhydroksid som ikke er overflatebehandlet med silikon tilsatt likeledes vist i tabell 4. Som ovenfor er det blitt vist at varmeisolasjonsmaterialet ifølge denne oppfinnelsen nesten ikke inneholder karbondioksid i skummene, og skummene blir fylt med en flongass, slik at det viser god varmeledningsevne og kan redusere mengden av anvendt flongass. Dette viser at, på grunn av at kalsiumhydroksid overflatebehandlet med silikon forårsaker ingen vannabsorberende reaksjon, så forstyrrer den ikke reaksjonen mellom et organisk polyisocyanat og vann og dannet karbondioksid blir anvendt som en skumgass og deretter blir karbondioksidet innbefattet i skummene adsorbert av av kalsiumhydroksid. På grunn av silikonharpiksfilmen dannet på overflaten av kalsiumhydroksidpulveret, mister kalsiumhydroksidet dets katalytiske virkning ved uretanreaksjonen slik at det ikke reagerer med karbondioksid i det minste i fremgangsmåten der vann reagerer med et isocyanat og skumdannelse oppstår (omtrent 10 sekunder), og kalsiumhydroksidet reagerer sakte med karbondioksidet og adsorberer det etter dannelse av skummet.

Kalsiumhydroksidet har en nesten tilfredsstillende yteevne, til tross for at dets adsorbsjonsrate er lav.

Karbondioksidet dannet ved reaksjon mellom vann og et isocyanat, kan dermed effektivt bli anvendt som en skumgass,

og tettheten til det skummede materialet kan bli redusert til - en forutbestemt verdi selv dersom flon bare blir anvendt i en liten mengde.

På grunn av at karbondioksidet tilstede i skummet blir adsorbert av kalsiumhydroksidet, blir karbondioksidet eliminert og gassen i skummet blir renset til en flongass. Som et resultat blir varmeledningsevnen til gassen forbedret og varmeledningsevnen til det skumdannede varmeisolasjonsmaterialet når også en tilfredsstillende verdi.

Som ovenfor kan det skumdannede varmeisolasjonsmaterialet ifølge foreliggende oppfinnelse redusere mengden av anvendt

Flon-11 som er ansett som en hovedårsak til miljøproblemene så som ødeleggelse av ozonlaget osv., og på samme tid kan det bidra med energibesparelse på grunn av dets gode varmeisoleringsevne. M.a.o. kan det skumdannede varmeisolasjonsmaterialet ifølge foreliggende oppfinnelse samtidig oppnå begge hensiktene nevnt ovenfor.

I sammenligningseksemplene, i det tilfelle der kalsiumhydroksid overflatebehandlet med silikon ikke blir tilsatt, eksisterer en stor mengde karbondioksid som gas i skummene, og på grunn av dette er varmeledningsevnen ikke god. Kalsiumhydroksid som ikke er overflatebehandlet med silikon er ufordelaktig på grunn av at det har en katalytisk virkning på uretanreaksjonen, slik at uretanreaksjonen ble meget aksellerert, og er dermed upraktisk på grunn av ujevnheten til cellene osv.

Industriell anvendbarhet

Som det fremgår fra beskrivelsen ifølge foreliggende oppfinnelse, blir karbondioksidgassen som blir dannet ved reaksjon mellom vann og et polyisocyanat, effektivt anvendt som en skumgass på grunn av anvendelse av et karbondioksid-adsorberingsmiddel der overflaten er gjort hydrofob, og dermed kan mengden av flonskumdannende middel anvendt bli redusert. På samme tid kan dannet karbondioksid og gjen-værende i skummet bli adsorbert ut med adsorberingsmidlet i løpet av tiden. Som et resultat blir varmeledningsevnen til gassen i skummet redusert og varmeledningsevnen til det skumdannede varmeisolasjonsmaterialet blir forbedret, og et skumdannet varmeisolasjonsmateriale som har en god varmeisoleringsevne kan bli tilveiebragt. Varmeisolasjonsmateriale ifølge foreliggende oppfinnelse kan lett bli anvendt som et skumdannet varmeisolasjonsmateriale i kjøleskap, frysere o.l.

Claims (3)

1. Skummet varmeisolasjonsmateriale fremstilt ved blanding, røring og skumming av en forblandingskomponent bestående av en polyeter, et skumstabiliserende middel, en katalysator, vann, et fluorkarbon- eller klorfluorkarbonesemiddel, en isocyanatkomponent bestående av et organisk polyisocyanat og et karbondioksid-gassadsorberingsmiddel så som en zeolitt, karakterisert ved at karbondioksid-gassadsorbsjonmidlets overflate er blitt behandlet for å gjøre den hydrofobisk slik at den ikke absorberer vann.

2. Skumdannet varmeisolasjonsmateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte zeolitt er en hydrofob zeolitt, fremstilt ved behandling av overflaten til en zeolitt med en silanforbindelse som har en reaktiv silylgruppe.

3. Skumdannet varmeisolasjonsmateriale ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at zeolittens overflate er blitt behandlet for å gjøre den hydrofob gjennom dannelse av en polymerisert film av polysiloksan, og omsetning av denne med en silanforbindelse som har en aktiv silylgruppe.