NO176261B - Utvendig fikseringsanordning med styrbar dempning - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse gjelder området traumatologi og ortopedi og har mer presist som sitt formål en utvendig benfikserings-anordning som anvender stifter som er innført i benet.

Med "traumatologi" må forstås kirurgi ved ulykker eller øyeblikkelig hjelp og med "ortopedi" korreksjon av sterke deformasjoner eller deformasjoner som er resultatet av en ikke-korrekt posisjonert bensammenføyning.

Over en periode på mange år er det blitt utviklet et antall anordninger som tillater forlengelse eller sammentrykking av ben uten hensyn til om det er et brudd eller en kortikal feil til stede.

Oppfinnelsen angår utvendige fikserings-anordninger som er forbundet med sett av stifter som innføres i benet og som tillater langsgående forflytning av settet -av stifter i forhold til benet samtidig som deres vinkelposisjoner opprettholdes.

I denne beskrivelse refereres til et benbrudd, men det er åpenbart at benet også kan være gjennomskåret med for eksempel det formål å foreta en ortopedisk forlengelse. Det kan også være et ben som ikke er brutt eller gjennomskåret, men hvis lengde det er ønskelig å variere ved sammentrykking eller forlengelse, slik det gjøres i tilfellet med unge pasienter.

I samsvar med den teknikk som har vært kjent i mange år blir pinnene forbundet med en ytre fikseringsstang som er anordnet hovedsakelig parallelt med det frakturerte benet. Hvert sett av pinner som er innført i et ben-fragment blir grepet i en holder som kan være orientert i forhold til fikserings-stangen, og som er festet til en dertil egnet feste-innretning som fastgjør det til stangen. For å kunne oppnå den ønskede kompresjon eller forlengelse under sammenføyningen av benet, er det mulig enten å forflytte en av feste-anordningene langs stangen eller å anvende en teleskopisk stang.

Det er også kjent ved sammenføyning av ben at det er fordelaktig å tillate en liten resiproserende bevegelse, kjent som biokompresjon, hvilket gjør det mulig for de naturlige kreftene til musklene og den fastholdte eller opplagrede be-lastning å virke på frakturen for derved å stimulere benveksten.

I for eksempel US patent 4,502 473 er det beskrevet en utvendig fikseringsanordning som har to stiftsett innført i benet og er fastgjort til festeanordninger idet en av festeanordningene kan beveges langs en fikserings-stang som er anordnet parallelt med benet. Et elastisk element er anordnet i delen som forbinder de to festeanordningene og besørger kompresjon av frakturen over en begrenset bane. I tillegg kan denne fikseringsanordningen være utstyrt med pneumatiske eller mekaniske innretninger som gjør det mulig å oppnå en passiv stimulering.

Fransk patent 2 517 195 (= US 4 488 542 og NO-B 149 831) viser en anordning for korreksjon og reduksjon av benfragmenter, som omfatter en stiv stang hvis lengde er justerbar og på hvilken det er fastgjort to holdere for stifter som er innført i benfragmentene. I en variant oppnås den langsgående forskyvningen ved hjelp av en teleskopisk bevegelse mellom to polygonale rør, hvorav det ene er fast med en skrue og den andre med en mutter. Et glidestyre-element er innskutt mellom disse to teleskopiske elementene for å forhindre enhver slakk eller spill for å tillate friksjonsløs glidning av det ene elementet i forhold til det andre.

Fra internasjonal publikasjon WO-A-^ 88/02618 er kjent en utvendig f ikseringsanordning som består av stiftholdere som er direkte koplet på to parallelle stenger. Disse holderne presses sammen ved hjelp av en hovedsakelig konstant kraft, som kan økes midlertidig utover den konstante verdien ved hjelp av en pneumatisk anordning. Denne kjente fikserings-anordningen er imidlertid ikke egnet til å følge "biokompri-meringsbevegelser", bare for å holde en konstant kraft og eventuelt øke denne midlertidlig.

Fra EP-A-l 2 56 984 er kjent en biokompresjons-anordning som beskriver rullelageranordninger, dvs. kulelager eller nålelager, anbrakt mellom de teleskopiske elementene i en utvendig fikseringsanordning. Konstruksjonen er nokså komplisert, og det foreligger et behov for å konstruere en enklere type fikseringsanordning.

Fra WO-A-l 87/0713 4 er kjent teleskopiske staver for plassering under huden, i en anvendelse beregnet på ryggrads-strekking. Denne ryggrads-staven består av et hus med et glidbart, langstrakt organ som kan beveges ved hjelp av en drivanordning.

Den foreliggende oppfinnelse har som formål å oppnå kontroll av kraften som påtrykkes under den relative forskyvning av de to settene av stifter som er innfort i benfragmentene, i enten tilfellet med kompresjon eller forlengelse, for å kunne forhindre ødeleggelse av benvevet som blir tildannet når forskyvnings-kraften blir påtrykt.

Oppfinnelsen gjelder en utvendig fikseringsanordning for å korrigere og redusere fragmenter av et ben, og fikserings-anordningen omfatter i operativ forbindelse: en stiv stang anbrakt hovedsakelig parallelt med benet og

med en langsgående akse gjennom seg;

et dempeelement som virker langs stangens langsgående akse og samvirker med en innretning for justering av dempekraft, anbrakt utenfor en ende av

fikseringsanordningen for demping av stangens langsgående

forskyvning, og

minst to holdere for orientering av stifter som er innført i benfragmentene, hvor avstanden mellom holderne er justerbar ved hjelp av et forskyvningselement som forhindrer rotasjon mellom holderne, hvor den første holderen er festet til et rørformet hus som er anbrakt ved en ende av den stive stangen, idet husets akse tilsvarer stangens nevnte langsgående akse, og hvor huset er innrettet for å bevege seg i forhold til en glideblokk som er festet til stangen for å oppnå en langsgående, resiproserende bevegelse av huset i forhold til stangen og langs dens langsgående akse, og for å unngå enhver vinkelforskyvning av huset i forhold til stangen, hvor glideblokken samvirker med et nålelager som er festet til huset og er innrettet for å forenkle den resiproserende

bevegelsen mellom huset og glideblokken, idet glideblokken har et parti med polygonalt tverrsnitt tilsiktet å kunne gli i nålelageret, og hvor huset har en endevegg som i det minste indirekte er fastgjort til en sentral stang tilpasset til å gli i en sentral åpning i glideelementet for å sikre en stimulering av passiv biokompresj on.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved at at huset er utstyrt med skråttstilte utsparinger for å oppta skrå plugger som har en tilsvarende helning og på hvilke en plan overflate er tilpasset til å samvirke med nåle-lageret.

Ved kombinasjonen av elementene som inngår i fikserings-anordningen, gjøres det mulig å forskyve eller forflytte et benfragment under bensammenføynings-prosessen uten at det er noen risiko for å rive i stykker vevet som dannes, idet kirurgen vil kjenne til kraften som påtrykkes under forskyvningen, og samtidig tillates en biokompresjons-bevegelse som hjelper til ved dannelsen av vevet og som velges i avhengighet av personlige forhold for hver pasient.

I en foretrukket utførelse er huset på sin ene ende utstyrt med en krave som har en indre skruegjenge tilpasset til å motta en skive for fastgjøring av pluggene og nåle-lageret i huset.

Stiftorienterings-holderne kan bestå av kjever som er anordnet en på hver side av stangen og som samvirker med et buet defleksjons-element som er tilpasset til å tillate vinkel-dreiningen av klemmer som griper benstiftene. Etter behov kan et vinkeldrev være innskutt mellom det buede defleksjons-elementet og klemmen.

Dempeelementet kan bestå av et elastisk element som komprimeres mellom to bærende overflater, for eksempel en springfjær, og det er sørget for innretninger for å variere dens sammentrykking. For å gjøre det mulig for kirurgen å kjenne til den påtrykte kraften, er en stang som er tilpasset til å strekke seg utenfor stangen utstyrt med graderingsmerker som er egnet til å indikere kraft-verdier.

På kjent måte kan anvendes en rørformet stang hvis ytre overflate har graderingsmerker som tillater måling av forskyvningen som gjøres ved hjelp av forskyvnings-elementet. I en foretrukket utførelse har stangen en generelt kvadratisk form hvor kantene er skåret i 2 0° for å kunne besørge posisjoneringen av stiftorienterings-holderne.

Forskyvnings-elementet kan omfatte en forskyvnings-montasje anordnet utenfor stangen, og kan være utstyrt med innretninger for å feste montasjen til stangen og med innretninger for langsgående forskyvning av holderen.

Eventuelt kan forskyvnings-elementet være en anordning inne i en stang som består av teleskopiske rør. En slik anordning kan omfatte et konisk tannhjul hvor en av aksene kan drives fra utsiden mens den andre aksen er fast med en gjenget stang som er tilpasset til å samvirke med det teleskopiske røret som skal forskyves.

Når pasienten må forbli i sengen, er det mulig å anvende den utvendige f ikseringsanordningen som er beskrevet ved at det tilføyes en motordrivenhet som virker mot dempe-elementet og som gjør det mulig å simulere biokompresjons-bevegelser.

For å kunne redusere pasientens ubehag som er forårsaket av den utvendige fikserings-anordningen til et minimum, er det forsøkt å redusere så mye som mulig dimensjonene og vekten til dens komponent.

De medfølgende tegninger viser som ikke-begrensende eksempler noen utførelser av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 1 viser skjematisk og i perspektiv en første konstruk-sjonsform av en utvendig f ikseringsanordning som i tillegg er utstyrt med en innretning for den langsgående forskyvning, langs en fikseringsstang, av en av feste-anordningene som sørger for feste av stiftene som er innført i et benfragment. Fig. 2 er et langsgående snitt i fikseringsstangen og biokompres jonssystemet som er vist på figur 1, tatt langs linjene II-II indikert på figurene 4 og 5. Fig. 3 er et enderiss av den frie enden til fikserings- stangen som er vist på figur 2. Fig. 4 er et tverrsnitt av forbindelsesenden til fik-

seringsstangen, tatt langs linjen IV-IV på figur 2.

Fig. 5 er et tverrsnitt av biokompresjons-systemet tatt

langs linjen V-V på figur 2.

Fig. 6 viser i et langsgående snitt en konstruksjons-variant av en fikseringsstang bestående av teleskopiske elementer. Fig. 7 er et tverrsnitt tatt langs linjen VII-VII på

fikserings-stangen vist på figur 6.

Fig. 8 er et tverrsnitt tatt langs linjen VIII-VIII på

fikseringsstangen vist på figur 6.

Det generelle riss som er gitt på figur 1 viser en utvendig fikseringsstang 1 med polygonalt tverrsnitt på hvilken det er plassert to feste-anordninger 2 og 3 som er festet indirekte til klemmer 21 og 31 som fastholder stifter eller pinner 25 og 35.

Hver feste-anordning 2 eller 3 er utstyrt med et buet defleksjons-element 22, 32 som samvirker med et par kjever 23, 33 som er anordnet en på hver side av stangen 1 som de er festet til ved hjelp av en posisjonerings-anordning 24, 34.

Det buede defleksjons-elementet 22 tillater vinkel-dreiningen av klemmen 21 i metningen som er vist med pilen A, på den ene side, og den kontinuerlige orienteringen fra 0 til 360° av stift/pinnesettet 25 i forhold til klemme-aksen 26, i retningen til pilen B, på den annen side.

Feste-anordningen 3 er i tillegg utstyrt med en vinkeldriv-innretning 37 som gjør det mulig å dreie klemmen 31 og følgelig også pinnene 35 90°. En vinkeldrive-innretning av denne typen blir for eksempel brukt når stiften 35 skal innføres i epifysen (for eksempel tibial eller femorhodet) til et ben hvis diafyse skal oppta pinnene 25. I tillegg til den sirkulære dreining i retningen til pilen A og vinkel-orienteringen i retningen til pilen B tillater feste-anordningen 3 også vinkelorientering i samsvar med pilen C i forhold til aksen 3 6 på hvilken pinnene 3 5 er fastklemt.

Pilen E representerer forskyvningen av festeanordningen langs stangen hvilket besørger forlengelsen eller sammentrykningen av benet parallelt med stangen, mens pilen F representerer den begrensede biokompresjons-bevegelse, som er justerbar ved hjelp av den knudrete knapp 4 som kan forskyves mellom enden av stangen 1 biokompresjonssystemet, hvilket vil sees detaljert senere.

En bør merke seg at biokompresjons-systemet 5 har generelt sylindrisk form hvilket således også tillater vinkelposis joner ing av feste-anordningen 3 i retningen til pilen D ved hjelp av et mellomliggende forbindelses-element 38 hvis ytre form korresponderer med de indre utsparinger i kjevene 33. Forbindelses-elementet 38 er også utstyrt med en ytre krave 39 på hver side av feste-anordningen 3 hvis formål er å fastholde forbindelses-elementet 3 8 i feste-anordningen.

Den skjematiske tegning på figur 1 viser også et element 6 for forskyvningen av feste-anordningen 2 langs stangen 1, som kan være utstyrt med lineære markeringer 11, som vanligvis er inndelt i millimeter.

Forskyvnings-elementet 6 består av en feste-anordning 601 som en er tildannet av to deler som er dreibare om en akse 602 og som er fastklemt på stangen 1 ved hjelp av en skrue 603. Det omfatter også en holder 604 som er fastgjort for rotasjon med feste-anordningen 601 og som har en åpning for opptak av hodet 605 til en mateskrue 606 langs hvilken det forflyttes et gjenget boss 607 som er integrert med en klemme 608 utstyrt med to flenser 609 tilsiktet og å ligge om sidepartiet til kjeven 2 3 til feste-anordningen 2.

I det langsgående snittet som er vist på figur 2 kan igjen den utvendige fikseringsstangen 1 sees, men nå benevnte med henvisningstallet 100. Som allerede nevnt, har den et polygonalt tverrsnitt som er synlig i enderisset på figur 3, hvor en bør merke seg at stangen 100 har parallelle overflater 101 og 102, som hver følges av overflater 103 og 104 som er skråttstilt 20° på en slik måte at det tilveiebringes optimal klemming av stangen i indre utsparinger med korresponderende form i kjevene til feste-anordningen. I en variant kan en f ikseringsstang med sirkulært tverrsnitt anvendes, og på denne er det fastklemt feste-anordninger med korresponderende form.

Fikseringsstangen 100 er rørformet og har en sirkulær sentral åpning 105 som avsluttes i hver ende av stangen i en indre skruegjenge henholdsvis 106 og 107.

Den indre skruegjengen 106 opptar et forbindelses-element 110 som har generelt sylindrisk form og som har en midlere krave 111 som på den ene side tjener som en stopper for skruegjengen 112 som danner forbindelsen med fikseringsstangen, eller mer presist med den indre skruegjengen 106 til nevnte stang, og på den andre side for skruegjengen 113 som er tilsiktet å motta den knudrete knappen 4 som tidligere er nevnt.

Forbindelses-elementet 110 er utstyrt med en sirkulær sentral åpning 114 som ender utvendig i en uttagning 115 som har i det minste en plan overflate 116 (mer tydelig på figur 4) som er tilsiktet å forhindre enhver rotasjon av akselen som passerer gjennom åpningen 114. Uttagningen 115 danner en stoppeskulder 117 for nevnte aksel hvilket skal beskrives mere detaljert senere.

Den indre skruegjengen 107 mottar et justerings-endestykke 120 som har generelt sylindrisk for, og som har en ytre skruegjenge 121 som passer med den indre skrue-gjengen 107. Den frie enden til ende-stykket 12 0 er utstyrt med gripeinnretninger som for eksempel består av et hexagon 122 som er integrert med endestykket 120 og som følger et innsnevret, avkortet kjegleparti 12 3.

Justerings-endestykket 12 0 har en sirkulær sentral åpning 124 i hvilken en stang hvis formål skal beskrives senere er glidbar. Den sentral åpningen 124 fører inn i en uttagning 125 som danner en stoppeskulder 126.

Biokompresjons-systemet 5 som tidligere er nevnt i forbindelse med figur 1 er vist detaljert i langsgående snitt og tverrsnitt på henholdsvis figur 2 og 5.

Det består av et hus 50 med generelt sylindrisk form som på den ene enden er utstyrt med en ytre krave 51 som igjen er utstyrt med en indre skruegjenge, mens den andre enden er lukket av en vegg 52 utstyrt med en sentral åpning 53 og en ytre uttagning 54. Huset 50 har en sentral åpning 55 som fører inn i fire skråttstilte utsparinger 56 tilsiktet for å oppta fire plugger 57 som hver har en form som korresponderer med utsparingene 56 og også en langsgående skråttstilt plan overflate. Utsparingene 56 er tilformet på en slik måte at de plane overflatene til pluggene 57 danner glideflatene til et nållager 60 som er utstyrt med en holder 61 som har en generelt sylindrisk form og fire ytre plane overflater 62 langs hvilke det er tilformet stigelignende utsparinger 63 tilsiktet å motta nålene 64 som utgjør nållageret 60 (se figur 5) .

Boltene 57 og nålholderen 60 blir fastholdt i den sentrale åpningen 55 til huset 50 ved hjelp av en skive 58 som har en ytre gjenge tilsiktet å samvirke med den indre gjengen som er tilformet i kraven 51. Skiven 58 er utstyrt med utsparinger 59 tilsiktet' å motta et strammeverktøy av egnet form.

Inne i nålholderen 60 er det anordnet en glideblokk 70 som er tildannet av en rørformet aksel som har i rekkefølge: - en ende 71 med sirkulært tverrsnitt utstyrt med en skruegjenge 72 tilsiktet å motta en fastholdings-mutter 73; - en mellomliggende krave 74 som danner en stoppskulder 75 tilsiktet å samvirke med stopp-skulderen 117 til forbindelses-elementet 110, og hvor den ytre formen til kraven er utstyrt med flater 76 tilsiktet å gripe inn mot de plane overflatene 116 til forbindelses-elementet 110; og - en ende 77 med kvadrangulært tverrsnitt tilsiktet til å gli i nålholderen 60.

Den rørformede akselen 70 har en sentral passasje 78 med sirkulært tverrsnitt som er tilsiktet for opptak av en sentral aksel 80.

Den sentral akselen 80 har på en ende en krave 81 som er tiltenkt å ligge an mot det indre av veggen 52, og dens ende 82 griper inn i åpningen 53 i huset 50 i hvilket den er fastgjort ved hjelp av en skrue 83 som er i inngrep i en sentral indre gjenget åpning 84 i den sentrale akselen 80. For å kunne feste den sentrale akselen 8 0 i huset 50 er det fordelaktig å anordne en skive 8 5 ved bunnen av den ytre uttagningen 54 slik at det i tillegg blir mulig for hodet til skruen 83 å være delvis tilbaketrukket.

Den motstående enden til den sentrale akselen 80 i forhold til enden hvor biokompresjons-systemet er anordnet er utstyrt med innretninger for å fastholde hele arrangementet, hvilke innretninger her består av en mutter 86 som er i inngrep på et gjenget endeparti 87 til den sentrale akselen 80. Mutteren 86 er dimensjonert slik at den ligger an mot enden 71 til den sirkulære delen av den rørformede akselen 70. Det gjengende partiet 87 gjør det mulig å danne forbindelse mellom den sentral akselen 8 0 og en innretning 90 hvis dempe-virkning er justerbar.

Denne dempe-innretning eller sett 90 består av en stang 91 utstyrt på den ene enden med en sentral indre gjenget åpning 92 som skal samvirke med det gjengede partiet 87 til den sentrale akselen. For å kunne utføre denne forbindelsen er dempe-innretningen 90 utstyrt med stramme-innretninger som for eksempel består av et hexagonalt parti 93. Nevnte stang er også utstyrt med en mellomliggende krave 94 som ligger an mot enden 95 til en spiralf jær 96 hvis andre ende 97 opptas i uttakningen 125 og ligger an mot stoppskulderen 126.

Settet 9 0 ender i en stang 98 som skal gli i den sentrale sirkulære åpningen 124 i justerings-endestykket 124. Enden til stangen 98 er utstyrt med markeringer 99 hvis formål skal beskrives senere.

I utførelsen som er vist på figur 6 er fikserings-stangen teleskopisk for å kunne tillate forskyvningen av feste-anordningene for pinnene i forhold til hverandre. Videre er systemets dempeinnretning anordnet ved enden av huset.

I denne utførelsen består biokompres jons-systemet igjen av et hus 250 som i fire skråttstilte utsparinger 256 opptar bolter 257 som samvirker med nålene 264 til lageret 260 for å forenkle den resiproserende bevegelsen til glideblokken 270. Nållageret 2 60 er anordnet mellom skiven 2 58 gjenget i den ytre kraven 251, og en mellomliggende vegg 253, mens dempe-elementet befinner seg i forlengelsen 252 til huset, mellom nevnte mellomliggende vegg 253 og en plugg 280 som er festet i en indre skruegjenge 254 anordnet ved enden av den rørformede forlengelsen 252 til huset.

Glideblokken 270 oppviser:

- en ende 271 med sirkulært tverrsnitt og med en ytre gjenge 272 som skal samvirke med enden til det indre røret 210 til den teleskopiske stangen 200, på hvilken den er fastklemt ved hjelp av den hexagonale kraven 273 (det er å merke seg at denne forbindelse kan realiseres ved hjelp av ekvivalente innretninger så som liming eller lodding); - en ende 274 med sirkulært tverrsnitt som skal bli i en sentral åpning i veggen 253 og som har en indre gjenge for å motta en skrue 2 75 som ligger an mot en skive 276; - et mellomliggende kvadrangulært tverrsnitt 277 som skal gli i nållageret 260.

Langs hele sin lengde kan glideblokken 270 ha en sentral åpning 278 (figur 8) i hvilken en aksel 279 hvis bruk skal beskrives senere, er glidbar.

Pluggen 280 er utstyrt med eksterne utsparinger 281 som skal oppta et strammeverktøy for fastgjøring av pluggen i den indre gjengen 254 tilformet ved enden av røret 253. Pluggen oppviser en sentral utsparing 282 som har sirkulære spor 283 for å kontrollere posisjonen til dempeelementet 290 (og følgelig å måle den påtrykte kraften), såvel som en gjenget endevegg 284 som skal motta justerings-endestykket 291 for justering av den påtrykte kraften.

Dempeinnretningen eller systemet består av et ytre gjenget, endestykke 291 som har på sin ytre overflate gripeinnretninger, ikke vist på tegningen. Den indre overflaten til endestykket 291 oppviser en indre gjenge som skal motta en skrue 292 som ligger an mot en skive 294. En fjær 296 befinner seg mellom skivene 276 og 294 og dennes kraft kan justeres ved å posisjonere endestykket 291 i pluggen 280.

I utførelsen som er vist på figurene 6 og 7 består fikseringsstangen 200 av et indre rør 210 og et ytre rør 220 med sirkulært tverrsnitt. Som allerede nevnte gjør en gradert skala det mulig å måle den relative forskyvning av rørene. Rørene 210 og 220 er av aluminium. Som et alternativ kan det sørges for at det indre røret er tilformet ved overlagringen av et rustfritt stålrør som har en tynn vegg og et ytre sjikt av karbonfibre for derved å redusere vekten.

For å forhindre enhver vinkelforskyvning av rørene kan det indre røret oppvise en sliss 211 i hvilken en knast 221 på det ytre røret glir. Den relative bevegelse av rørene oppnås ved hjelp av en gjenget aksel 201 som holdes i et sentralt hulrom 222 til det ytre rørets vegg 223 ved hjelp av to klips 202 anordnet i sirkulære spor på hver side av veggen 223. Den allerede nevnte akselen 279 passerer gjennom den gjengede akselen 2 01 og bringer frem ved dennes frie ende. Utenfor stangen har akselen 201 gripe-innretninger som består av en firkantet ende 2 03 eller andre ekvivalente innretninger. Det gjengede partiet til akselen 201 samvirker med en indre gjenge i sideveggen 212.

Som en variant kan en istedet for den gjengede akse 2 01 ved enden av f ikserings-anordningen anordne en innretning med et konisk tannhjul til siden for og langs stangen idet denne innretningen har et drivtannhjul festet til gripeinnretninger og et drevet tannhjul festet til den gjengede akselen 201.

Det indre røret 210 er utstyrt ved enden som mottar biokompres jons-systemet med en ytre gjenge 213 som skal samvirke med den foran nevnte knudrete knapp 4.

En bør merke seg at for å forenkle tegningen er feste-innretningene og alle delene som ligger utenfor fikseringsstangen ikke vist på figur 2 og de etterfølgende f igurer.

For pasientens komfort har de forskjellige ytre komponentene som utgjør f ikserings-anordningen i henhold til oppfinnelsen ingen skarpe kanter og komponentene er for det meste laget av lette legeringer for å kunne begrense vekten til apparatet.

Før den tas i bruk under en operasjon blir f ikserings-anordningen i henhold til oppfinnelsen montert på måten som er illustrert på tegningen. Biokompresjonshuset 50 blir montert ved å innføre boltene 57 inn i de korresponderende skråttstilte utsparingene 56 og så innføring av nålhuset 60 som omgir enden 77 til den kvadrangulære glideblokken 70 i hvis senter den sentrale akselen 8 0 er anordnet. Klaven 81 som er anordnet ved enden av nevnte aksel blir presset mot veggen 52 ved hjelp av skruen 83 og skiven 85 på en slik måte at den sentrale akselen 80 sikres.

Dette biokompresjonssystem som er tildannet på denne måten blir montert ved enden av en utvendig f ikserings-stang og dets bevegelse blir forenklet ved hjelp av rullesystemet i nålhuset 60.

I utførelsen som er vist detaljert på figurene 2 til 5 blir låsemutteren 7 3 fastskrudd på gjengen 72 på en slik måte at den fester biokompres jons-systemet til den utvendige fikseringsstangen, eller mer presist til forbindelses-elementet 110. De korresponderende flatene 116 og 76 til forbindelses-elementet 110 og den mellomliggende kraven 74 forhindrer enhver rotasjon mellom fikseringsstangen og biokompresjonshuset. Stoppemutteren 86 er anordnet på det gjengede endepartiet 87 til den sentrale akselen 80 på en slik måte at den forhindrer tilbaketrekking av biokompres jons-systemet i utoverretningen.

Den indre gjengede sentrale åpningen 82 i enden av stangen 91 blir skrudd på det gjengede partiet 87 ved hjelp av et verktøy som passer til det hexagonale partiet 93. Spiralf jæren 96 blir plassert i posisjon på stangen 91, mellom den midtliggende kraven 94 og stoppeskulderen 186 på justerings-endestykket 120.

Under en operasjon innfører kirurgen pinnesett i hver benfragment i samsvar med kjent teknikk. Hvert pinnesett 25 eller 35 blir holdt i et plan ved hjelp av klemmen 21 eller 31 og blir posisjonert i forhold til stangen 1 ved at en nyttiggjør seg de mulige orienteringer i retningene til pilene A, B, C og D (figur 1), hvilket gjør det mulig å anordne stangen parallelt med benet som skal sammentrykkes eller forlenges. Det er åpenbart at vinkeldriv-innretningen 37 ikke anvendes i visse tilfeller.

Feste-anordningen 2 er anordnet på stangen 3 ved hjelp av posisjonerings-anordningen 24 på en slik måte at den kan forskyves sideveis av forsynings-elementet 6, hvis feste-anordning 601 er fastklemt på stangen 1 ved hjelp av skruen 603 .

Feste-anordningen 3 er festet til biokompres jons-systemet 5 ved strammingen av kjevene 3 3 ved hjelp av posisjonerings-anordningen 34. Det vil sees at på grunn av konstruksjonen er det enkelt å modifisere den relative vinkel mellom de to feste-anordningene siden feste-anordningen 3 er montert på et sirkulært element, nemlig biokompresjons-huset 50, for å kunne tillate justering i retning av pilen D på figur 1.

Under benforenings-prosessen vil kirurgen være i stand til å justere forlengelsen eller sammentrykningen av benfragmentene ved hjelp av mateskruen 606 for sideveis forskyvning av feste-anordningen 2 i retningen til pilen E.

Han/hun vil også være i stand til å justere:

1) biokompresjons-forløpet i retningen av pilen F ved påvirkning av den knudrete knappen 4, som på figur 2 er vist i en mellom-posisjon og som kan enten: - komme i kontakt med den korresponderende overflaten til huset 50, og således forhindre enhver biokompresjons-bevegelse, eller - komme i anlegg mot den mellomliggende kraven 111, og således tillate en biokompresjons-bevegelse i størrelsesorden 5 mm; 2) biokompresjonskraften ved å virke på endestykket 120, som gjør det mulig for fjæren 96 å bli komprimert i en større eller mindre grad, idet markeringene 99 på stangen 98 som glir i den sentrale åpningene 124 i endestykket gjær det mulig å måle denne kraften. For dette formål kan markeringene korrespondere til verdier angitt i kilopund.

En forskyvning av feste-anordningen 2 på 1 mm, som kan måles på de lineære markeringen 11, korresponderer med en forskyvning på 1 mm av benet når det er ekvilibrium mellom kraften til fjæren 96 og motstanden i pasientens lem overfor forlengelse eller kompresjon. I tilfellet forlengelse er det å merke seg at dempe-innretningen 90, via dennes fjær 96 gjør det mulig å forhindre slitasje på vevet som blir dannet (antikollaps) i det øyeblikk når feste-anordningen 2 blir forflyttet. Som en regel blir det foretatt en forskyvning i størrelses-orden 1 mm pr. dag, men denne verdi kan variere i avhengighet av pasientens alder og andre individuelle kriterier, så som vev-dannelseshastigheten.

Det er åpenbart at mateskruen 606 kan drives av auto-matiserte innretninger, så som en drivmotor, uten at rammen for den foreliggende oppfinnelse forlates.

I tilfellet med den andre utførelsen som er illustrert på figurene 6 til 8 er dennes sammensetning delvis lik den som er tidligere beskrevet, unntatt for at dempe-elementet 290 er innført i huset 2 50.

For å kunne feste biokompresjonssystemet til den utvendige fikserings-stangen blir huset 250 tilstrammet ved enden av det indre røret 210 ved hjelp av klaven 273. Biokompresjons-kraften blir justert ved hjelp av endestykket 291 og blir målt på markeringen 283 som er synlig i utsparingen 282 bak endestykket 291.

De to teleskopiske rørene 210 og 220 blir så sammenføyd ved innføring av den gjengede akselen 201. Som allerede nevnt, kan biokompresjons-bevegelsene drives mekanisk eller elektrisk i tilfeller hvor pasienten er bundet til sengen. Som et eksempel kan motordrivenheten bestå av en elektrisk motor som dreier et eksentrisk element som er festet til den frie enden av akselen 279 som den driver i en resiproserende bevegelse mot fjæren 296. Den teleskopiske fikserings-stangen som er vist på figurene 6 til 8 blir plassert i posisjon under operasjonen som indikert tidligere og feste-anordninger blir klemt rundt biokompresjons-huset 250 og rundt det ytre røret 220 til det teleskopiske røret 200.

Under sammenføyningen av benet vil kirurgen være i stand til å justere forlengelsen eller sammentrykningen av benf ragmentene ved påvirkning av den gjengede akselen 201 som således sikrer den relative bevegelse mellom de teleskopiske rørene 210 og 220.

En bør merke seg at biokompresjons-forskyvninger er uav-hengige av forlengelsen eller sammentrykningen. Som tidligere beskrevet, er amplituden til biokompresjons-bevegelsene justerbar ved hjelp av den knudrete knappen 4.

Så snart en kraft blir påtrykt vil enhver bevegelse av det ene av de teleskopiske rørene i forhold til det andre ha den virkning på benet at en får en forskyvning som er forskjellig fra det som er indikert på den graderte skalaen på det indre røret 210. For å forhindre slitasje på vevet som blir dannet er det i virkeligheten først nødvendig å balansere kompresjonen til fjæren med motstands-reaksjoner til musklene og vevet, og bare da vil en relativ forskyvning av de teleskopiske rørene med 1 mm resultere i en ekvivalent forskyvning av pinnesettene som er innført i benet.

Det er åpenbart av fikserings-anordningen i henhold til oppfinnelsen kan anvendes til å forskyve et-bensegment mellom to deler av et langt ben. I dette tilfelle omfatter fikserings-anordningen to faste holdere og en forskyvbar holder som er festet til benfragmentet. Det er videre mulig å anvende noen av de beskrevne komponenter i en fikseringsanordning som holder pinnene, men uten sammentrykking eller forlengelse av benet.

Claims (2)

1. Utvendig f ikseringsanordning for å korrigere og redusere fragmenter av et ben, hvilken fikseringsanordning omfatter i operativ forbindelse: en stiv stang (100, 200) anbrakt hovedsakelig parallelt med benet og med en langsgående akse gjennom seg; et dempeelement (90, 290) som virker langs stangens langsgående akse og samvirker med en innretning (120, 291) for justering av dempekraft, anbrakt utenfor en ende av fikseringsanordningen for demping av stangens (100, 2 00) langsgående forskyvning, og - minst to holdere (2, 3) for orientering av stifter (25, 35) som er innført i benf ragmentene, hvor avstanden mellom holderne (2, 3) er justerbar ved hjelp av et forskyvningselement (6, 201) som forhindrer rotasjon mellom holderne, hvor den første holderen (3) er festet til et rørformet hus (50, 250) som er anbrakt ved en ende av den stive stangen (100, 2 00), idet husets akse tilsvarer stangens nevnte langsgående akse, og hvor huset (50, 250) er innrettet for å bevege seg i forhold til en glideblokk (70, 270) som er festet til stangen (100, 200) for å oppnå en langsgående, resiproserende bevegelse av huset i forhold til stangen og langs dens langsgående akse, og for å unngå enhver vinkelforskyvning av huset (50, 250) i forhold til stangen (100, 200), hvor glideblokken (70, 270) samvirker med et nålelager (60, 260) som er festet til huset (50, 250) og er innrettet for å forenkle den resiproserende bevegelsen mellom huset og glideblokken, idet glideblokken (70, 270) har et parti med polygonalt tverrsnitt (77, 277) tilsiktet å kunne gli i nålelageret (60, 260), og hvor huset (50, 250) har en endevegg (52, 284) som i det minste indirekte er fastgjort til en sentral stang (80, 279) tilpasset til å gli i en sentral åpning (78, 278) i glideelementet (70, 270) for å sikre en stimulering av passiv biokompresjon, karakterisert ved at huset (50, 250) er utstyrt med skråttstilte utsparinger (56, 256) for å oppta skrå plugger (57, 257) som har en tilsvarende helning og på hvilke en plan overflate er tilpasset til å samvirke med nåle-lageret (60, 260).

2. Utvendig fikseringsanordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at huset (50, 250) på sin ene ende er utstyrt med en krave (51, 251) som har en indre skruegjenge som er tilpasset til å motta en skive (58, 258) for fastgjoring av pluggene (57, 257) og nålelageret (60, 260) i huset.