NO175685B - Kumlokkanordning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en kumlokkanordning, særlig med generelt sirkelform, omfattende en ring og et lokk som bæres av ringen, hvilken anordning omfatter en hengselanordning for løsbart å koble et kantparti av lokket til ringen for å muliggjøre svingning av lokket om en horisontal akse i forhold til ringen, idet hengselanordningen omfatter en hovedsakelig T-formet utsparing i et kantparti av ringen, i samme plan som lokket, og en hovedsakelig T-formet hengseldel på et omkretsparti av lokket, for anbringelse i utsparingen.

Det er kjent kumlokkanordninger av denne typen som muliggjør at lokket kan løsgjøres fra ringen ved at lokket svinges noe opp, hvoretter lokket beveges slik at hengseldelen føres ut av utsparingen. Dessuten kan lokket svinges mere enn 90° fra lukket stilling og bli stående åpent i en skråstilling, med hengselanordningen som sperre mot at lokket faller ned.

I en kjent type anordning av denne typen er det en betydelig avstand mellom de to tappene på den T-formede hengseldelen på lokket, og dersom det ved åpning av lokket utøves en kraft som ikke er rettet nøyaktig langs aksen for, men noe på skrå, slik det kan inntreffe når åpning utføres ved hjelp av et spett eller lignende, kan lokket bevege seg på tvers og sette seg fast. Dersom dette skjer under automatisk heving av lokket på grunn av virkningen til et indre trykk eller en indre kraft (oversvømmelse av vann), kan ikke lokket på nytt lukke seg ved virkningen av sin egen vekt, og det oppstår fare for brukerne av kjørebanen. Den store avstanden mellom tappene medfører at det er problematisk å entre tappene i utsparingene .

Det er også kjent en kumlokkanordning der lokket har avrundede anleggsflater. En slik anordning medfører følgende ulemper. Lokket settes på pl^ss fra undersiden av ringen, og det kan derfor ikke fjernes etter at det er festet. Formen til utsparingene for anlegg er kompliserte og vanskelige å støpe. På grunn av eksentrisiteter utformet i ringen er det fare for å sperre rotasjon av lokket som en følge av tilsmussing.

En felles ulempe med kjente kumlokkanordninger av denne typen er at når et kjøretøyhjul ruller over lokket, vil lokket kunne bevege seg slik at deler av hengselanordningen slår mot hverandre og bevirker støy.

Hovedformålet med den foreliggende oppfinnelse er således å komme frem til en kumlokkanordning som medfører at de nevnte ulemper unngås, og å oppnå at anordningen oppfyller forskjellige betingelser, og særlig at lokket hever seg automatisk dersom vannet stiger, men uten å forlate ringen, at lokketlukker seg på en korrekt måte utelukkende ved virkningen av sin egen vekt, at lokket ikke kan forskyves til siden av åpningen, selv ikke når det utøves en åpningskraft som ikke er nøyaktig vinkelrett på svingeaksen, at lokket kan adskilles fra ringen på en enkel måte, uten at dette kan skje utilsiktet når lokket er i lukket stilling på ringen eller i litt åpen stilling, at lokket på en enkel måte kan kobles til ringen ved hjelp av hengselanordningen.

I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd ved at det radialt ytterste parti i utsparingen omfatter en midtre sone som rager hovedsakelig i forlengelsen av halsen og som har en bunn som er hovedsakelig plan og horisontal samt to sidesoner på hver sin side av den midtre sone, idet hver av sidesonene omfatter det nevnte, første område som befinner seg radialt mot det indre og det annet område som befinner seg radialt mot det ytre, og bunnen til det første område og bunnen til det annet område i hver av sidesonene henger kontinuerlig sammen via en hovedsakelig plan og horisontal flate.

Dermed holdes lokket fast til ringen, og kan ikke løsne utilsiktet når det er i lukket stilling, f.eks. som en følge av sugevirkning når et kjøretøy passerer. Derimot kan lokket enkelt svinges opp for å åpnes. Den T-formede utsparing i ringen og den T-formede hengseldel på lokket er av geometrisk enkel utforming, og fremstilling av ringen og lokket ved støping (særlig av støpejern) er ikke komplisert. Hengseldelen og utsparingen er anordnet henholdsvis på lokket og i ringen på en slik måte at når lokket er lukket og ligger mot ringen har hengseldelen ingen kontakt med utsparingen. Når således lokket ligger mot ringen via en mellomliggende, elastomer pakning, er det ingen kontakt mellom de metalliske deler av ringen og lokket, og det unngås at det oppstår støyende slag av lokket mot ringen når kjøretøy passerer kumlokkanordningen.

I henhold til en foretrukket utførelsesform rager det parti som utgjør benet på den T-formede hengseldelen hovedsakelig radialt, og sideflatene på endene av tverrdelen av hengseldelen og utsparingen er i avstand fra hverandre med en viss klaring for å hindre at lokket holdes igjen når det beveges i forhold til ringen.

Konstruksjonen av lokket og ringen er således enkel, frem-stillingen av disse er maksimalt forenklet, og det unngås hindring av bevegelsene ved svingning av lokket i forhold til ringen.

Den T-formede utsparing befinner seg innenfor tykkelsen av ringen. Ringen oppviser således ikke noe fremspring, hverken på innsiden eller på utsiden, og kumlokkanordningen i henhold til oppfinnelsen kan således uten problemer erstattes av en annen anordning med de samme dimensjoner.

Videre er det ønskelig at dimensjonene til henholdsvis utsparingen og hengseldelen er slik at lokket, ved at hengseldelen har dobbelt anlegg mot utsparingen, holdes i en åpen stilling der det danner en vinkel på omtrent 105-110° i forhold til den lukkede stilling.

I henhold til en annen utførelsesform omfatter det radialt ytterste parti av utsparingen en midtre sone som rager hovedsakelig i forlengelsen av halsen på hengseldelen, og denne sone har hovedsakelig plan og horisontal bunn, idet to sidesoner rager fra denne midtre sone, og hver av disse har det nevnte, første parti beliggende radialt innover og det nevnte, annet parti beliggende radialt utover, og bunnen til det første parti og bunnen av det annet parti i hver av sidesonene henger sammen via en hovedsakelig plan og horisontal flate.

Fortrinnsvis er det over det annet parti som befinner seg radialt utover i hver sidesone anordnet et sperrefremspring anordnet overfor sperrefremspringet over det første parti som befinner seg radialt innover, og det annet sperrefremspring rager innover fra den ytre vegg av ringen.

I henhold til en ytterligere utførelsesform har det første parti av hver sidesone som befinner seg radialt innover, sett i et radialsnitt, en mangekantet form og danner en bue på omtrent 180°. I et utførelseseksempel er den mangekantede form dannet av en bunn, en første flate som er skrådd i omtrent 111° i forhold til bunnen, en annen flate som danner en vinkel på omtrent 13 5° i forhold til den første flate, og en tredje flate som danner en vinkel på omtrent 10° med horisontalretningen, idet denne tredje flate danner undersiden av sperrefremspringet.

For å lette bevegelsen av lokket i forhold til ringen er innsiden av ringen nærmest lokket i sonen der hengselanordningen befinner seg gitt en avfasning langs den øvre kant. Avfasningen er skrådd i omtrent 4 5° med vertikalretningen.

Andre kjennetegn og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse av utførelseseksempler, under henvisning til de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser, sett ovenfra, et usnitt av en ring i en kumlokkanordning i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser et vertikalt radialsnitt etter linjen II-II i fig. 1.

Fig. 3 viser et snitt etter linjen III-III i fig. 2.

Fig. 4 viser, sett ovenfra, et utsnitt av et lokk. i en kumlokkanordning i henhold til oppfinnelsen, idet det viste parti av lokket er beregnet til å samvirke med det parti av ringen som er vist i fig. 1.

Fig. 5 viser et radialsnitt etter linjen V-V i fig. 4.

Fig. 6-8 viser radialsnitt gjennom hengselanordningen som sammenkobler lokket og ringen, vist i tre forskjellige stillinger av lokket. Fig. 9 viser, delvis i vertikalsnitt, et utsnitt som viser lokket i vertikal stilling på ringen. Fig. 10 viser, sett ovenfra, et utsnitt av en ring i henhold til en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 11 og 12 viser radialsnitt, henholdsvis etter linjene li-ll og III-III i fig. 10. Fig. 1 til 3 viser en ring i en kumlokkanordning i henhold til oppfinnelsen, og ringen kan ha hvilken som helst form (sirkelformet i det viste eksempel), dimensjon og utformning (særlig når det gjelder oversiden). Ringen, som er beregnet til å anbringes forsenket i et passende underlag (f.eks. en veibane), har, på i og for seg kjent måte, en innvendig, ringformet anleggsflens 2 som er dekket av en elastomer, lyddempende pakning 3 som danner anlegg for et lokk 4 (vist i utsnitt i fig. 4) når dette er i lukket stilling.

I ringen er det utformet en utsparing 5, generelt med T-form sett ovenfra, og utsparingen er åpen oppover gjennom oversiden av ringen og rager radialt innover i ringen. Partiet 6 av utsparingen 5 som befinner seg lengst innover danner en hals i den nevnte T, og rager hovedsakelig radialt og har mindre dybde enn resten av utsparingen. Det indre parti 6 av utsparingen 5 danner således en hals mellom innsiden av ringen og partiet 7 av utsparingen som befinner seg ytterst.

Partiet 7 av utsparingen er utvidet hovedsakelig i tverretningen av partiet 6, og danner tverrpartiet av den nevnte T, og har en dybde som er litt større enn dybden til partiet 6. Partiet 7 omfatter to adskilte områder, nemlig et første område 8 som befinner seg radialt innerst og henger sammen med partier 6, idet dette første område 8 sett i radialsnitt (linjen II-II) har en hovedsakelig halvsirkelformet kontur, f.eks. i form av en sirkelbue på inntil 90° i den midtre sone ved halsen og på omtrent 180° i sidesonene, og det har en dybde som er litt større enn dybden til partiet 6. Ved endene av området 8 rager fremspring 9 over området 8, slik at det gjenstår en åpning over partiet 6. Et annet område 10 befinner seg radialt lenger ut og har den samme lengdedimensjon som området 8, men det har en dybde som avtar fra området 8 til den ytre vegg 11. Med andre ord stiger bunnen 12 i området 10 fra det indre og mot det ytre, og går med stor krumningsradius over i en halvsylindrisk flate 13 som avgrenser området 8, og i den annen ende går bunnen over i den ytre vegg 11. Det annet område 10 er åpent oppover i hele sin lengde. Med andre ord befinner det annet område 10 seg som en radialt ytterste del av partiet 7 av utsparingen, og har mindre dybde enn det første område 8, ettersom bunnen 12 i det annet område 10 heller mot bunnen 13 av det første område 8 som befinner seg radialt innenfor.

Fig. 4 og 5 viser lokket 4 i en kumlokkanordning i henhold til oppfinnelsen, og dette kan ha hvilken som helst form, dimensjon og utformning (særlig når det gjelder oversiden), og lokket passer sammen med formen, dimensjonen og utformningen av en tilhørende ring. På i og for seg kjent måte har lokket en ringformet, rundtgående anleggsflate 14 beregnet til å ligge mot den ringformede flensen 2 som er dekket av den lyddempende pakningen 3, og lokket har dessuten en ringformet krave 15 på undersiden. Denne krave trykker mot pakningen 3 og hindrer at lokket kan forskyves radialt i forhold til ringen når lokket er i lukket stilling.

En hengseldel 16 hovedsakelig med form som en T og dimen-sjonert for å samvirke med utsparingen 5 i ringen 1 rager radialt ut fra kanten av lokket 4. Hengseldelen 16 omfatter et overgangsparti 17 som rager radialt og henger sammen med lokket, samt utgjør benet til T-stykket, samt en hengselbolt 18 som rager i tverretningen av enden til overgangsdelen 17 og utgjør tverrdelen på T-stykket. Hengselbolten 18 har hovedsakelig sylindrisk form og en diameter som er litt mindre enn diameteren i det første område 8 til det halvsirkelformede område av utsparingen 5 i ringen. Bolten har imidlertid et plant parti 19 i hele sin lengde, ragende hovedsakelig parallelt med hovedplanet til lokket, og tverrdimensjonen til bolten 18 vinkelrett på det plane parti 19 er mindre enn åpningen over området 10 av utsparingen 5 i ringen. Dessuten er lengdene av henholdsvis bolten 18 og partiet 7 i utsparingen 5 slik at endeflatene danner en liten klaring med hverandre, for fri svingebevegelse av lokket i forhold til ringen, uten at lokket kan sperres under svingebevegelsen. Fig. 6 til 9 viser hengseldelen 16 anbrakt i utsparingen 5, i forskjellige stillinger av lokket 4 i forhold til ringen 1. Fig. 6 viser lokket 4 i lukket stilling på ringen 1. Hengseldelen 16 er forbundet med lokket 4 på en slik måte at i lukkestillingen er ikke hengseldelen 16 i kontakt med veggene i utsparingen 5, og det hindres derved at det oppstår ulyder ved at lokket slår mot ringen når et kjøretøy passerer. I denne stilling rager hengselbolten 18 i det minste delvis inn under sperrefremspringene 9, og disse hindrer at hengseldelen 16 kan beveges ut av utsparingen 5.

Når lokket 4 holdes vertikalt kan hengseldelen 16 føres ned i utsparingen 5 inntil bolten 18 kommer i kontakt med bunnen 12 i utsparingen 5. Lokket kan deretter svinge om bolten 18 slik at denne kommer til anlegg mot flaten 13, og samtidig påvirkes bolten 18 av tyngdekraften og beveges mot den dypeste sonen i utsparingen (overgangen mellom flatene 12 og 13), på grunn av helningen til flaten 12, slik som vist i fig. 9. Av denne figur fremgår at bolten 18 ligger med sine ender mot bunnflatene 13 i utsparingen. Lokket 4 kan stå i åpen stilling, skrådd i 15-20° i forhold til vertikalretningen (svingning i 105-110°) og inntar den stilling som er vist i fig. 7, der hengseldelen 16 med en side av overgangsdelen 17 ligger mot den øvre kant av veggen 11 til ringen og med bolten 18 liggende mot innsiden av sperrefremspringene 9.

For å avskille lokket 4 fra ringen 1, eller for å anbringe lokket på ringen, holdes lokket vertikalt. Bolten 18 kan derved føres gjennom åpningen over det annet område 10 av partiet 7 i utsparingen 5, slik som vist i fig. 8.

I henhold til andre utførelsesformer vist i fig. 10 til 12, der tilsvarende elementer som vist i de øvrige figurer er gitt de samme henvisningstall, med tilføyelse av tegnet er en utsparing 5' dannet i ringen 1' . Utsparingen 5<1>har generelt form som en T sett ovenfra, og er åpen oppover gjennom oversiden av ringen, og rager frem til det indre av ringen. Partiet 6 av utsparingen 5' som befinner seg mot det indre danner en hals i utsparingen, og rager hovedsakelig radialt samt har mindre dybde enn resten av utsparingen. Partiet 6 av utsparingen 5' danner således en hals mellom innsiden av ringen og det ytre parti 7' av utsparingen.

Partiet 7' av utsparingen er utvidet i tverretningen av partiet 6, og danner tverrstykket i utsparingen. Dybden til partiet 7' er litt større enn dybden til partiet 6.

Partiet 7' omfatter tre soner rundt omkretsen. En midtre sone 21 rager radialt fra partiet 6 til ytterveggen 11 av ringen, og har en plan, horisontal bunn 22. To sidesoner 23 befinner seg på hver sin side av den midtre sonen 21, og har hver en bunn 24 som kan befinne seg i et nivå litt over bunnen 22 til den midtre sonen 21, slik som vist i fig. 11 og 12 (men dette er ikke ubetinget nødvendig, idet bunnene 24 og 22 kan befinne seg hovedsakelig på samme nivå).

De to sidesonene 23 danner utsparinger for anbringelse av endene til svingebolten 18 på hengseldelen 16 til lokket 4. Hver av sidesonene 23 er inndelt slik at hver av disse omfatter to adskilte områder. Et første område 8 befinner seg radialt innerst og henger sammen med partiet 6, og området 8 har, sett i radialsnitt, en konkav kontur og en dybde som er litt større enn dybden til partiet 6. Over den øvre enden av området 8 rager et fremspring 9. Et annet område befinner seg radialt lenger ut og har samme lengdedimensjon som området 8, og et fremspring 25 som befinner seg overfor fremspringet 9 rager over den øvre ende av det annet område.

Fig. 11 viser en første mulig utformning av partiet 7' i utsparingen 5' . Det første området 8 begrenses radialt mot det indre av en vegg 26 som er konkav og danner en sammenhengende bue fra bunnen 24 til partiet 7' og til den nedre ende av fremspringet 9. I det viste eksempel har veggen 26

et nedre parti 26a med form som en parti av en sylinder med stor krumningsradius, og over dette er et øvre parti 26b med form som et parti av en sylinder med noe mindre krumnings-radium. De forskjellige vegger som avgrenser partiet 7' i utsparingen 5 (veggen 26, bunnen 24 og veggen 27 som avgrenser det annet område 10 radialt mot det ytre) går over i hverandre via sylindriske veggpartier.

Fig. 12 viser en annen mulig utformning av partiet 7' i utsparingen 5' . Det første området 8 avgrenses radialt mot det indre av en vegg 28 med mangekantet form, f.eks. av tre etterhverandre følgende flater, nemlig en første, indre flate 28a som danner en vinkel på omtrent 111° med bunnen 24, en annen, mellomliggende flate 28b som danner en vinkel på omtrent 135° med den første flate 28a og en tredje flate 28c som danner en vinkel på omtrent 10° med horisontalretningen, idet denne tredje flate danner undersiden av fremspringet 9, og de tre flatene henger sammen innbyrdes og med bunnen 24 via sylinderflater.

Forøvrig er partiet 7' i utsparingen 5' utformet slik som beskrevet ovenfor med henvisning til fig. 11.

Når det gjelder lokket, er dette utformet slik som i det første utførelseseksempel, og har en T-formet hengseldel som er anbragt i utsparingen 5' i ringen. På grunn av den anner-ledes utformning av partiene 7' i utsparingen 5' blir imidlertid hengseldelen ikke ved åpning eller lukning av lokket styrt mot skråflaten dannet av bunnen 13.

For å muliggjøre svingebevegelse av lokket uten motstand fra ringen er det dannet en avfasning 29 i området nær utsparingen 5' , i det øvre parti av innsiden til ringen. Denne avfasning er skrådd i omtrent 45° i forhold til vertikalretningen, dvs. at den er tilnærmet parallell med flaten 28b i utførelses-eksempelet vist i fig. 12.

Claims (14)

1. Kumlokkanordning, særlig med generelt sirkelform, om-fattende en ring (1, 1') og et lokk (4) som bæres av ringen, hvilken anordning omfatter en hengselanordning (5, 5', 16) for løsbart å koble et kantparti av lokket til ringen for å muliggjøre svingning av lokket om en horisontal akse i forhold til ringen, idet hengselanordningen omfatter en hovedsakelig T-formet utsparing (5, 5') i et kantparti av ringen, i samme plan som lokket, og en hovedsakelig T-formet hengseldel (16) på et omkretsparti av lokket, for anbringelse i utsparingen,karakterisert vedat det i forhold til ringen radialt innerste parti (6) av utsparingen (5, 5'), som når lokket er lukket inneholder "benet" til hengseldelen (16), utgjør en hals med mindre dybde enn det radialt utenfor liggende parti, at det radialt ytterste parti (7, 7') av utsparingen, som inneholder tverrdelen til hengseldelen (16), har større dybde enn halsen, og omfatter et første område (8) som befinner seg radialt mot det indre og henger sammen med halsen, samt har konkav form mot det indre, sett i radialsnitt, idet endepartiene av dette område i lengderetningen befinner seg under sperrefremspring (9), at et annet område (10) befinner seg radialt mot det ytre og har en bunn (12) som henger kontinuerlig sammen med bunnen (13) i det første område, idet dette annet område er åpent oppover i hele sin lengde, at hengseldelen (16) rager ut fra omkretspartiet av lokket, at tverrdelen (18) til hengseldelen (16) er hovedsakelig sylindrisk, med litt mindre diameter enn det første område (8) av utsparingen, men litt større enn bredden til den øvre åpning i det annet område (10), idet tverrdelen omfatter et plant parti (19) som er hovedsakelig parallelt med hovedplanet til lokket, og idet dimensjonen til tverrdelen vinkelrett på det plane parti (19) er mindre enn bredden til åpningen.

2. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat det første område (8) som befinner seg radialt innerst på det radialt ytterste parti (7) har større dybde enn halsen, og har, sett i radialsnitt, hovedsakelig form som en sirkelbue som beskriver inntil 9 0° i forhold til halsen i sin midtre sone og omtrent 180° i endesonene, at det annet område (10) som utgjør det radialt ytre av det radialt ytterste parti (7) har mindre dybde enn det første område (8), og at bunnen (12) i det annet område (10) er skrådd nedover i retning mot bunnen (13) av det første område (8).

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat hengseldelen (16) og utsparingen (5) er slik anordnet henholdsvis på lokket og i ringen at når anordningen er lukket og lokket ligger mot ringen er hengseldelen ikke i kontakt med utsparingen i noe punkt, og at når lokket er oppsvinget ligger tverrdelen (18) med sine ender mot bunnflatene (12, 13) til det annet og det første område av utsparingen.

4. Anordning som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat halsen i utsparingen (5) rager hovedsakelig radialt, og at endene til tverrdelen (18) av hengseldelen (16) og de tilhørende partier i utsparingen danner en liten klaring med hverandre, for å hindre bremsing av lokket når dette beveges i forhold til ringen.

5. Anordning som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat ringen har de samme ytre dimensjoner i området ved utsparingen (5) som i ringen forøvrig.

6. Anordning som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat dimensjonen til utsparingen (5) og hengseldelen (16) er slik at lokket (4) kan holdes i en åpen stilling der det danner en vinkel på omtrent 10 5-110° i forhold til den lukkede stilling, ved at hengseldelen har dobbelt anlegg mot utsparingen.

7. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat det radialt ytterste parti (7') i utsparingen (5') omfatter en midtre sone (21) som rager hovedsakelig i forlengelsen av halsen og som har en bunn (22) som er hovedsakelig plan og horisontal samt to sidesoner (23) på hver sin side av den midtre sone, idet hver av sidesonene omfatter det nevnte, første område (8) som befinner seg radialt mot det indre og det annet område (10) som befinner seg radialt mot det ytre, og bunnen til det første område (8) og bunnen til det annet område (10) i hver av sidesonene henger kontinuerlig sammen via en hovedsakelig plan og horisontal flate (24).

8. Anordning som angitt i krav 1 og 7,karakterisert vedat det over det annet område . (10) befinner seg et sperrefremspring (25) som befinner seg overfor sperrefremspringet (9) over det første område (8).

9. Anordning som angitt i krav 1, 7 eller 8,karakterisert vedat i hver sidesone har det første område (8), sett i radialsnitt, en mangekantet form som danner en bue på omtrent 180°.

10. Anordning som angitt i krav 8,karakterisert vedat den mangekantede form er dannet av, regnet fra bunnen, en første flate (28a) som er skrådd i omtrent 111° i forhold til bunnen, en annen flate (28b) som danner en vinkel på omtrent 135° med den første flate og en tredje flate (28c) som danner en vinkel på omtrent 10° med horisontalretningen og utgjør undersiden av sperrefremspringet (9).

11. Anordning som angitt i krav 10,karakterisert vedat flatene (28a, 28b, 28c) henger sammen innbyrdes og med bunnen (24) via buede over-gangsflater.

12.Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 1 og 7 - 11, karakterisert vedat innsiden av ringen (l<1>) i området ved hengselanordningen har en avfasning (29) langs sin øvre kant.

13. Anordning som angitt i kravene 10 og 12,karakterisert vedat avfasningen (29) er skrådd i omtrent 45° i forhold til vertikalretningen.

14.Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 1 - 13, karakterisert vedat en støydempende pakning (3) er anordnet mellom ringen (1) og lokket (4), slik at hengseldelen (16) ikke kommer i kontakt med veggene i utsparingen (5) når lokket er lukket.