NO177504B - Kumlokkanordning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en kumlokkanordning som omfatter en ring og et lokk, idet anordningen er utstyrt med i en hengselanordning som løsbart kobler ringen og lokket sammen ved omkretsen av lokket og muliggjør oppsvingning av lokket fra ringen, hvilken hengselanordning omfatter i det minste én utsparing i ringen, med en åpning oppover, og generelt med form som en T, idet et første parti av utsparingen som danner et ben i denne T er rettet radialt i forhold til ringen og munner ut i det indre av ringen, mens et andre parti som danner tverrdelen av denne T er rettet tangentialt i forhold til ringen, og idet hver utsparing er beregnet til å samvirke med en utragende hengseldel på lokket, generelt med form som en T, med et forbindelsesparti som er festet til lokket og rager radialt i forhold til dette, og med en tverrdel som er rettet tangentialt i forhold til lokket og generelt har sylindrisk form, med en dimensjon vinkelrett på lokkets hovedplan som er mindre enn bredden av åpningen målt radialt i forhold til ringen, og med en dimensjon parallelt med lokkets hovedplan som er større enn bredden av åpningen.

Åpning av en slik kumlokkanordning skjer ved svingning av lokket om hengselanordningen inntil lokket passerer sin vertikale stilling, og hver hengseldel kommer til anlegg mot sperrefremspringene som hengselanordningen er utstyrt med. I åpen stilling danner således lokket en vinkel på omtrent 105 - 110° i forhold til lukket stilling, og står i denne stilling under virkningen av sin egen vekt.

For noen utførelser av denne type kumlokkanordning er det fare for utilsiktet lukning, f.eks. ved påvirkning av et kraftig vindkast eller en forbipasserende, og særlig i det tilfelle at lokkene er særlig lette.

Det er tilstrekkelig å svinge lokket 15 - 20° fra åpen stilling for at dette skal passere sin vertikale stilling og lukke seg på grunn av sin egen vekt.

På grunn av at kumlokkanordningene tildekker inspeksjons-sjakter, bør lokket av sikkerhetsgrunner ikke kunne lukke seg utilsiktet.

Det er kjent å benytte sperreinnretninger for lokket, f.eks. anbringelse av kiler eller sperreblokker. Selv om de effektivt sperrer lokket i åpen stilling er slike innretninger likevel en ulempe for brukeren, som må utstyre seg med kiler eller sperreblokker og anbringe disse etter åpning av lokket. Ofte utelater brukeren sperreoperasjonen.

Foreliggende oppfinnelse angår en kumlokkanordning som er utstyrt med en hengselanordning som gjør at disse ulemper unngås.

Kumlokkanordningen i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved at bunnen av hver utsparing har et hull med tverrsnittsdimensjoner som er større enn dimensjonene til tverrdelen, i det minste i det partiet av denne som er fjernest fra lokket og målt vinkelrett på lokkets hovedplan, slik at hver hengseldel i det minste delvis kan føres ned i hullet når lokket danner en vinkel på 90° i forhold til sin lukkede stilling.

Med tverrdelen ført i det minste delvis ned i hullet er således lokket sperret mot å svinge om hengselanordningen.

Andre kjennetegn og fordeler vil fremgå av den følgende beskrivelse av et eksempel, med henvisning til de vedføyde tegninger.

Fig. 1 viser, sett ovenfra, et parti av en ring i en

kumlokkanordning i henhold til oppfinnelsen,

Fig. 2 er et radialt snitt etter linjen II-II i fig. 1, Fig. 3 er et radialt snitt som viser hengselanordningen,

idet lokket er i lukket stilling,

Fig. 4 er et radialt snitt som viser hengselanordningen, idet lokket er i åpen, sperret stilling, oppsvinget 90°.

Kumlokkanordningen i henhold til oppfinnelsen omfatter en ring 1 og et lokk 2.

Ringen 1 har på kjent måte en indre flens 3 som f.eks. er dekket av en lyddempende pakning 4 av elastomer.

I utførelseseksempelet vist i fig. 1 er kumlokkanordningen sirkelformet.

I ringen 1 er det dannet i det minste en utsparing 5 som er åpen oppover gjennom oversiden av ringen 1 og som forløper mot det indre av ringen.

I denne beskrivelse er det omtalt en ring som er utstyrt med bare en enkelt utsparing 5.

I det viste utførelseseksempel har utsparingen 5 generelt form som en T, sett ovenfra. Et første parti 6 av utsparingen som befinner seg mot det indre danner benet på denne T, og har mindre dybde enn resten av utsparingen. Bredden til den første halvdel 7 av partiet 6 som befinner seg inntil flensen 3 er større enn i den andre halvdel 8.

Et parti 9 som befinner seg mot det ytre danner tverrdelen av denne T. Det omfatter to soner, nemlig en første sone 10 nærmest partiet 6, med i radialsnitt hovedsakelig sirkelformet kontur, og med ender som er dekket av fremspring 11 som ikke er avfaset og som avgrenser et fritt rom som forlenger partiet 6, samt en andre sone 12 som befinner seg lenger mot det ytre, med samme lengdedimensjon som sonen 10, og med en åpning 13 oppover i hele sin lengde.

Bunnen av utsparingen 5 har, i nivået til sonen 10 og i hele sin lengde, et hull 14, og har deretter avtagende dybde mot ytterveggen 15 til ringen, og øverst har utsparingen en ribbe 16 med en avfasning 24.

Lokket 2 har på kjent måte en ringformet rundtgående anleggs-flate 17 beregnet til å ligge mot flensen 3 som er dekket av pakningen 4, samt en krave 18 som rager ned fra undersiden. Kraven 18 ligger mot pakningen 4 og hindrer forskyvning av lokket 2 i forhold til ringen 1 når lokket 2 er i lukket stilling.

Lokket 2 har det samme antall hengseldeler 19 som antall utsparinger 5 i ringen.

Denne beskrivelse gjelder et lokk utstyrt med bare en enkelt hengseldel 19. Tverrdimensjonen til hengseldelen 19 vinkelrett på lokket 2 er mindre enn for hullet 14 i utsparingen 5, og tverrdimensjonen til hengseldelen 19 parallelt med lokket 2 er større enn for hullet 14 i utsparingen 5 i ringen 1.

I utførelseseksempelet har hver hengseldel 19 generelt form som en T, dimensjonert for å samvirke med en utsparing 5 i ringen 1.

Hengseldelen 19 har et forbindelsesparti 20 som tilsvarer benet til denne T og som rager radialt i forhold til lokket, samt en tverrdel 21 av denne T.

Partiet 20 har på hver side, på sin første halvdel innerst, ved overgangen til lokket, et anslag 23.

Tverrdelen 21 har generelt hovedsakelig sylindrisk form, med

en diameter som er mindre enn diameteren til den første sonen 10 med halvsirkelformet tverrsnitt i utsparingen 5 i ringen 1. Den har en plan flate 22 i hele sin lengde, ragende parallelt med hovedflåtene til lokket 2.

Tverrdimensjorten til tverrdelen 21, vinkelrett på den plane "flaten 22, er mindre enn åpningen 13 oppover fra utsparingen 5, og lengden er slik at ytterflåtene danner en minimal klaring til endeflatene til utsparingen, for å muliggjøre fri svingebevegelse av lokket 2 i forhold til ringen 1, men det hindres at lokket sperres under oppsvingningen.

Når lokket 2 er i lukket stilling på ringen 1 har hengseldelen 19 ikke noe kontaktpunkt med veggene i utsparingen 5, for å hindre støyende støt av lokket mot ringen når et kjøretøy passerer. I denne stilling rager tverrdelen 21 av hengseldelen i det minste delvis under de overliggende fremspring 11, slik at disse hindrer at hengseldelen 19 kan føres opp fra utsparingen 5.

Når lokket svinges ved å utsettes for dreiekrefter, senkes hengseldelen 19 i utsparingen 5 inntil tverrdelen 21 er vertikal. I denne stilling føres tverrdelen 21 av hengseldelen ned i hullet 14 i utsparingen 5. Samtidig føres anslagene 23 på lokket 2 ned bak fremspringene 11 på ringen 1.

Lokket 2 er således sperret i vertikal stilling.

Dersom en horisontal kraft søker å lukke lokket, vil dette motvirkes av et kraftpar C som virker henholdsvis mot fremspringene 11 og mot veggen i hullet 14 som er i kontakt med den plane flaten 22.

For å lukke lokket må dette heves noe for å frigjøre hengseldelen 19 fra hullet 14, slik at lokket kan svinges.

Dersom det er ønskelig å åpne lokket 2 og å bringe dette til en stilling der det inntar en vinkel som er større enn 90° i forhold til den lukkede stilling, er det tilstrekkelig å fortsette bevegelsen.

På grunn av avfasningen 24 som ribben 16 i ringen er utstyrt med vil reaksjonskraften fra denne ribben være utilstrekkelig til å hindre fullstendig åpning av lokket. Tyngdekraften vil bevirke at tverrdelen 21 kommer til anlegg mot veggen i sonen 10 i partiet 6 av utsparingen 5, mot undersiden av fremspringene 11.

Claims (5)

1. Kumlokkanordning, omfattende en ring (1) og et lokk (2), idet anordningen er utstyrt med i en hengselanordning (5, 19) som løsbart kobler ringen og lokket sammen ved omkretsen av lokket og muliggjør oppsvingning av lokket fra ringen, hvilken hengselanordning omfatter i det minste én utsparing (5) i ringen, med en åpning (13) oppover, og generelt med form som en T, idet et første parti (6) av utsparingen som danner et ben i denne T er rettet radialt i forhold til ringen og munner ut i det indre av ringen (1), mens et andre parti (9) som danner tverrdelen av denne T er rettet tangentialt i forhold til ringen, og idet hver utsparing (5) er beregnet til å samvirke med en utragende hengseldel (19) på lokket (2), generelt med form som en T, med et forbindelsesparti (20) som er festet til lokket og rager radialt i forhold til dette, og med en tverrdel (21) som er rettet tangentialt i forhold til lokket (2) og generelt har sylindrisk form, med en dimensjon vinkelrett på lokkets hovedplan som er mindre enn bredden av åpningen (13) målt radialt i forhold til ringen (1), og med en dimensjon parallelt med lokkets hovedplan som er større enn bredden av åpningen (13), karakterisert ved at bunnen av hver utsparing (5) har et hull (14) med tverrsnittsdimensjoner som er større enn dimensjonene til tverrdelen (21), i det minste i det partiet av denne som er fjernest fra lokket og målt vinkelrett på lokkets hovedplan, slik at hver hengseldel (19) i det minste delvis kan føres ned i hullet (14) når lokket (2) danner en vinkel på 90° i forhold til sin lukkede stilling.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at det første partiet (6) av utsparingen (5) har en første halvdel (7) som grenser til det indre av ringen (1) og har større bredde enn en andre halvdel (8).

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det andre partiet (9) av utsparingen (5) omfatter to soner, nemlig en første sone (10) som grenser til det første partiet (6), med en i radialsnitt hovedsakelig sirkelformet kontur, idet endene dekkes av fremspring (11) uten avfasninger som avgrenser et fritt rom som forlenger det første partiet (6), samt en andre sone (12) som befinner seg nærmere det ytre, med samme lengdedimensjon som den første sonen (10) .

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at den andre sonen (12) mot sin øvre ende er dekket av en ribbe (16) utstyrt med en avfasning (24).

5. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at forbindelsespartiet (20) på hver side, i den første halvdel nærmest lokket, har et anslag (23).