NO175478B - Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive diazepin-derivater - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Oppfinnelsen gjelder fremgangsmåter for fremstilling av nye 5,ll-dihydro-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepiner og farmasøytisk godtagbare syreaddisjonssalter av disse. Disse forbindelser kan benyttes ved forebygging eller behandling av HIV-infeksjon.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Sykdommen på mennesker, Acquired Immune Deficiency Syndrome (AIDS), forårsakes av "Human Immunodeficiency Virus (HIV), særlig stammen kjent som HIV-1.

Som andre viruser kan HIV-1 ikke formere seg uten å okkupere det biosyntetiske apparat hos vertscellen som den infiserer. Den får dette apparat til å produsere de strukturelle proteiner som danner virusavkommet. Disse proteiner er kodet i det genetiske materiale som inneholdes i de infiserende viruspartikler eller virion. Imidlertid fordi det er et retrovirus, er det genetiske materiale i HIV RNA, ikke DNA som i vertscellens kromosomsett. Således må virusets RNA først overføres til DNA og deretter integreres i vertscellens kromosomsett for at vertscellen skal kunne produsere de nødvendige virusproteiner. Overføring av RNA til DNA gjennomføres ved bruk av enzymet revers transcriptase (RT), som sammen med RNA er inkludert i det infiserende virion. Revers transcriptase har tre enzymatiske funksjoner; det virker som en RNA-avhengig DNA-polymerase, som en ribonuklease, og som en DNA-avhengig DNA-polymerase. Ved først å virke som en RNA-avhengig DNA-polymerase, lager RT en enkel-trådet DNA-kopi av virusets RNA. Deretter, ved å virke som en ribonuklease, frigjør RT DNA som nettopp er produsert fra det originale virus-RNA og ødelegger deretter det originale RNA. Til slutt, ved igjen å virke som en DNA-avhengig DNA-polymerase, lager RT en annen komplementær DNA-tråd, ved å bruke den første DNA-tråd som mønster. De to tråder lager dobbelt-trådet DNA som integreres i vertscellens kromosomsett ved hjelp av et annet enzym som kalles en integrase.

Forbindelser som hemmer den enzymatiske virkning av HIV-1 revers transcriptase, vil hemme formering av HIV-1 i infiserte celler. Slike forbindelser er nyttige ved forebygging eller behandling av HIV-l-infeksjon hos mennesker.

Beskrivelse av oppfinnelsen

Oppfinnelsen omfatter fremstilling av 5,ll-dihydro-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepiner med formel I

og farmasøytisk godtagbare salter derav,

hvor Z er oksygen, svovel, =NCN, eller en gruppe med formelen

=NOR<9> hvor R9 er C1_3alkyl;

R<1> er hydrogen, C^galkyl, C2_4alkanoyl, dialkylaminoalkyl hvor hver alkyldel inneholder 1 til 2 karbonatomer, alkenyloksykarbonyl hvor alkenyldelen inneholder 2 til 4

karbonatomer, C1-4 alkoksy eller hydroksy;

R<2> er hydrogen (med det forbehold at R<1> ikke er hydrogen),

C^.galkyl, C3_8cykloalkyl, cyano, cyklopropylmetyl eller

metylsulfonyl;

R<3> er hydrogen, nitro, C-^galkyl, C-^galkoksy, halogen,

pyrrolidin-l-yl, pyrrolin-l-yl, tetrahydropyridin-l-yl, p-metoksybenzylmetylamino, morfolin-l-yl, piperidin-l-yl eller -NR<10>R1:L hvor R<10> er hydrogen, C1_4alkyl eller alkynylmetyl med 3 eller 4 karbonatomer, og R<11> er

hydrogen, eller R10 og R<11> er begge C1_4<a>lkyl;

R<4> er hydrogen, halogen, C1_6alkyl, nitro eller amino;

R<5> er hydrogen, Cj.galkyl, trifluormetyl, halogen, C-j^alkoksy, hydroksy, C-^<g>alkyl eller cyano;

R<6> er hydrogen, <C>2_4alkyl eller hydroksy;

R<7> er hydrogen, azido, nitro, halogen eller amino; og

R<8> er hydrogen eller C1_4<a>lkyl;

med de forbehold at

i) når Z er oksygen eller svovel og R<1> er hydrogen,

C-^galkyl eller <C>2_6alkanoyl, da kan R<2> ikke være

C1_6alkyl, og

ii) når Z er oksygen, da kan R<3> til R<8> ikke samtidig være hydrogen.

Et mer spesielt aspekt ved oppfinnelsen omfatter fremstilling av forbindelser med formel I hvor

Z er oksygen eller svovel;

R<1> er hydrogen eller alkyl med 1 til 3 karbonatomer;

R<2> er alkyl med 2 til 3 karbonatomer, eller cykloalkyl med 3 til 4 karbonatomer;

R<3> er hydrogen, metyl, klor, metoksy, etoksy, amino, mono-eller dialkylamino hvor hver alkylgruppe inneholder 1 til 2 karbonatomer, pyrrolin-l-yl, pyrrolidin-l-yl, tetrahydropyridin-l-yl, piperidin-l-yl eller morfolin-l-yl;

R<4> er hydrogen;

R<5> er hydrogen, metyl, etyl, klor eller trifluormetyl;

R<6> og R<8> er hydrogen; og

R<7> er hydrogen eller amino.

En foretrukket forbindelse med formel I er: ll-cyklopropyl-5,ll-dihydro-4-metyl-6H-dipyrido-[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on.

Syntese av forbindelser med formel I og salter derav

Forbindelsene med formel I og salter derav kan fremstilles ved kjente fremgangsmåter eller innlysende modifikasjoner av disse. Fremgangsmåtene A-H, beskrevet nedenfor, er illustrerende for fremgangsmåtene til fremstilling av forbindelsene.

Fremgangsmåte A

Forbindelser med generell formel Ia

der R<1> og R<3> til R<8> defineres som ovenfor og R<2>' har samme definisjoner som R2 bortsett fra hydrogen, kan fåes ved ringdannelse i karboksylsyreamider med generell formel II

der R<1>, R3 til R<8> og R<2>' har samme definisjoner som er gitt med hensyn til formel Ia, og Hal betegner fluor, klor, eller jod.

Ringdannelse skjer fortrinnsvis ved overføring av forbindelsene med generell formel II til deres alkalimetallsalter og påfølgende kondensering ved temperaturer mellom 0°C og reaksjonsblandingens kokepunkt. Hvis, R<1> i utgangsforbind-elsene med generell formel II, er forskjellig fra hydrogen, krever reaksjon med metall minst 1 mol av metallreagenset. Hvis på den annen side, R<1> er hydrogen, må minst 2 mol av dette reagens benyttes. Til reaksjon med metall, brukes fortrinnsvis litium-, natrium- og kaliumhydrider, eller litiumalkyler så som n-butyllitium.

Omsetningen gjennomføres vanligvis i inerte oppløsnings-midler, for eksempel i tetrahydrofuran, 1,4-dioksan, glykoldimetyleter, dietylenglykol-dimetyleter, trietylenglykol-dimetyleter, dimetylformamid, benzen eller anisol. Ring-dannelsen kan også gjennomføres ved oppvarming av karboksylsyreamider med generell formel II i dipolare ikke-protonholdige oppløsningsmidler, fortrinnsvis i sulfolan eller dimetylsulfon. Katalytiske mengder av sterke syrer, for eksempel svovelsyre, saltsyre, hydrogenbromidsyre, fosforsyre, polyfosforsyire, metansulfonsyre eller p-toluensulfonsyre har vist seg å være av nytte. Den nødvendige omsetningstemperatur er vanligvis mellom 110 og 220°C.

Fremgangsmåte B

Forbindelser med generell formel Ib

der R<1> og R" til R<8> er som definert ovenfor, kan fremstilles ved hydrolytisk spaltning av arylmetylgruppen i. forbindelser med generell formel III

der R<1> og R<3> til R<8> defineres som nevnt ovenfor og Ar kan være for eksempel en fenyl- eller 4-metoksyfenylgruppe. Hydrolyse gjennomføres ved middels til sterke syrer eller Lewis-syrer ved temperaturer mellom -20 og +150°C. Slike syrer kan for eksempel være svovelsyre, metansulfonsyre, trifluoreddiksyre, trifluormetansulfonsyre, fosfor- eller polyfosforsyre. Ved bruk av fosfor- eller polyfosforsyre, har tilsetning av opp-løsningsmidler så som benzen, toluen, fenol, anisol eller veratrol vist seg å være fordelaktig.

Hvis Lewis-syrer så som aluminiumklorid eller -bromid benyttes for å eliminere arylmetylgruppen, er oppløsnings-midler så som aromatiske hydrokarboner, for eksempel benzen, toluen, anisol eller blandinger av disse med diklormetan, egnet.

Det vil være klart for dem som har fagkunnskap at fremgangsmåte B ikke foretrekkes i de tilfeller der noen av R<1> og R<3> til R<8> er lett hydrolyserbare substituenter, for eksempel der R<1> er alkanoyl eller noen av R<3> til R<8> er alkanoylamino eller alkoksykarbonyl. I tilfeller der for eksempel R<1> er alkanoyl eller noen av R3 til R<8> er alkoksykarbonyl, er det å foretrekke å benytte fremgangsmåte A beskrevet ovenfor; når R<1 >er hydrogen, må to ekvivalenter base benyttes. I tilfeller der for eksempel noen av R3 til R<8> er alkanoylamino, er det å foretrekke å gjennomføre hydrolysen (og påfølgende acylering) på det tilsvarende nitro-derivat og deretter redusere nitro-enheten til aminet, fulgt av acylering for å gi det ønskede produkt.

Fremgangsmåte C

Forbindelser med generell formel Ic

der R<1>' har samme definisjoner som R<1> bortsett fra hydrogen, og<* >R<2> til R<8> er som definert ovenfor, kan fåes ved omsetning av et 5,ll-dihydro-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][l,4]diazepin-6-on med formel IV der R<2> til R<8> er som definert ovenfor, eventuelt efter over-føring til den tilsvarende 5-alkali- eller jordalkalimetallforbindelse, med en forbindelse med formel V

der R<1>' har samme betydninger som i formel Ic og X er radikalet av en reaktiv ester, et halogenatom, gruppen OS02OR<r>, metansulfonyloksy- eller etansulfonyloksy-gruppe eller en aromatisk

sulfonyloksygruppe. I stedet for overføring av forbindelsen med generell formel IV til dens tilsvarende alkalimetallsalt i første trinn, kan alkylering av en forbindelse med formel IV også gjennomføres ved omsetning med en forbindelse med formel V i nærvær av aminer så som trietylamin, diazabicykloundecen eller 4-(dimetylamino)pyridin, eller alkalikarbonater eller -bikarbonater, så som natrium- eller kaliumkarbonat eller natriumbikarbonat.

Overføring av en forbindelse med generell formel IV til den tilsvarende alkalimetall- eller jordalkalimetall-forbindelse, kan gjennomføres ved omsetning av en forbindelse med formel IV med et alkalimetall- eller jordalkalimetall-hydroksyd, så som litiumhydroksyd, bariumhydroksyd, natriumhydroksyd eller kaliumhydroksyd, med et alkalimetall-alko-holat, så som natriummetoksyd eller kalium-tert-butoksyd, med et alkalimetallamid, så som natriumamid eller kaliumamid, eller med et alkalimetallhydrid, så som natriumhydrid eller kaliumhydrid. Omsetningen gjennomføres fortrinnsvis ved for-høyede temperaturer og i nærvær av et egnet organisk oppløs-ningsmiddel. Inerte organiske oppløsningsmidler så som dimetylformamid, dimetylsulfoksyd, tetrahydrofuran eller glykol-dimetyleter foretrekkes hvis alkalimetallhydrider benyttes som metallreagenser, mens hvis et alkali- eller jordalkalimetall-hydroksyd benyttes, kan en vandig blanding med et organisk oppløsningsmiddel, så som metanol eller tetrahydrofuran også benyttes. Til overføring av alkali- eller jordalkalimetallsubstituert 5,ll-dihydro-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on som således er dannet, til en forbindelse med generell formel Ic, omsettes oppløsningen eller suspensjonen av alkali- eller jordalkalimetall-forbindelsen direkte, det vil si uten isolering, med en forbindelse med formel V ved -20°C eller ved forhøyede temperaturer, opptil kokepunktet for oppløsningsmidlet eller reaksjonsmediet, den som er lavest av disse. Substitusjonen finner sted omtrent utelukkende på nitrogenatomet i 5-posisjon på dihydro-dipyrido-diazepinon, selv om R<2> i utgangsmaterialet med formel IV er et hydrogenatom, forutsatt at en ekvivalent base og en ekvivalent av en forbindelse med formel V benyttes.

Det vil være klart for dem som har fagkunnskap at til-stedeværelse av nukleofile substituenter i forbindelsene med formel Ic kan kreve bruk av en utgangsforbindelse med. formel Ic som har substituenter som er, bortsett fra nitrogenet i 11-posisjon, ikke-nukleofile, men som det kan lages derivat av så en får den nødvendige gruppe. For eksempel oppnås amino- eller monoalkylamino-substituenter på noen av R3 til R<8> fortrinnsvis ved alkylering eller acylering av en utgangsforbindelse med formel Ic som har en nitrogruppe på en av R3 til R<8>, med påfølgende reduksjon av nitrogruppen og alkylering, om det passer, for å gi sluttproduktet.

Fremgangsmåte D

En forbindelse med generell formel I

hvor Z er oksygen og R<1> til R<8> betegner gruppene nevnt ovenfor, kan fåes ved overføring av 5,ll-dihydro-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on med generell formel Ib som beskrevet ovenfor, til det tilsvarende metallsalt med generell formel Via eller, i tilfelle R<1> i forbindelsen med formel Ib er hydrogen, til en forbindelse med formel VIb der M betegner et alkalimetall så som litium, natrium, kalium, rubidium eller cesium, eller M betegner gruppen MgHal+, der Hal er et klor-, brom- eller jod-atom, og påfølgende alkylering med en forbindelse med generell formel VII

der R<2> og X er som definert her tidligere.

Overføring av en forbindelse med generell formel Ib til den tilsvarende alkalimetallforbindelse med formel Via eller VIb, kan gjennomføres ved omsetning av en forbindelse med formel Ib med et litiumalkyl (for eksempel n-butyllitium eller t-butyllitium) eventuelt i nærvær av tetrametyletylendiamin, et litiumdialkylamid, (for eksempel litiumdiisopropylamid, litiumdicykloheksylamid og litiumisopropylcykloheksylamid), et litiumaryl (for eksempel fenyllitium), et alkalimetallhydroksyd (for eksempel litium-, natrium- eller kaliumhydroksyd), et alkalimetallhydrid (for eksempel natrium- eller kaliumhydrid), et alkalimetallamid (for eksempel natrium-eller kaliumamider) eller et Grignard-reagens (for eksempel metylmagnesiumjodid, etylmagnesiumbromid eller fenylmagnesium-bromid). En ekvivalent base er nødvendig til dannelse av forbindelser med formel Via, mens to ekvivalenter base er nødvendig til dannelse av forbindelser med formel VIb. Reaksjonen med metallet gjennomføres hensiktsmessig i et inert organisk oppløsningsmiddel ved temperaturer mellom -78°C og kokepunktet til reaksjonsblandingen det dreier seg om. Hvis et litiumalkyl, litiumaryl, litiumdialkylamid eller Grignard-reagens benyttes til reaksjonen med metallet, er de foretrukne oppløsningsmidler etere, så som tetrahydrofuran, dietyleter eller dioksan, eventuelt i blanding med alifatiske eller aromatiske hydrokarboner, så som heksan eller benzen, og reaksjonen kan gjennomføres ved temperaturer mellom -20 og +80°C. Når reaksjonen med metallet gjenomføres med et alkalimetallhydrid eller alkalimetallamid, er det i tillegg til oppløsningsmidlene nevnt her tidligere, også mulig å bruke xylen, toluen, acetonitril, dimetylformamid og dimetylsulfoksyd, mens hvis et alkalimetallhydroksyd brukes, er det også mulig å bruke alkoholer så som etanol, metanol og alifatiske ketoner som aceton, samt blandinger av disse oppløsningsmidler med vann.

Til overføring av alkalimetallsaltet som således er dannet, til en forbindelse med formel I, omsettes oppløsningen eller suspensjonen av alkalimetallforbindelsen direkte, det vil si uten isolering av reaksjonsproduktet, med en forbindelse med formel VII ved temperaturer mellom -20°C og kokepunktet til reaksjonsblandingen, fortrinnsvis ved romtemperatur .

Det må være klart for dem som har fagkunnskap at tilste-deværelse av nukleofile substituenter i forbindelser med formel I kan kreve bruk av en utgangsforbindelse med formel I som har substituenter som er, bortsett fra nitrogenet i 11-posisjon, ikke nukleofile, men som det kan lages derivater av for å gi den nødvendige gruppe. For eksempel fåes amino-eller monoalkylamino-substituenter ved en av R<3> til R<8 >fortrinnsvis ved alkylering eller acylering av en utgangsforbindelse med formel Ic som har en nitrogruppe ved en av R<3 >til R<8>, med påfølgende reduksjon av nitrogruppen og alkylering hvis det er passende, for å gi sluttproduktet.

Utqangsmaterialer for Fremgangsmåtene A- D

Karboksylsyreamidene med generell formel II som benyttes som utgangsmaterialer, fåes for eksempel ved aminering av 2-klornikotinsyreamider med generell formel VIII der R<1> til R<8> og Hal er som definert her tidligere, med primære aminer med generell formel IX

der R<2>' er som definert her tidligere. Omsetningen kan også gjennomføres i nærvær av uorganiske eller organiske andre baser, så som trietylamin, N,N-dimetylanilin eller natrium-eller kaliumkarbonat. Omsetningen kan skje uten bruk av oppløsningsmiddel; det kan imidlertid være gunstig å bruke inerte organiske oppløsningsmidler ved temperaturer mellom 0°C og 175°C, fortrinnsvis ved tilbakeløpstemperaturen. Egnede inerte oppløsningsmidler som kan benyttes, omfatter et overskudd av det primære amin med generell formel IX, etere med åpen kjede eller cykliske etere så som tetrahydrofuran, 1,4-dioksan, glykoldimetyleter, dietylenglykol-dimetyleter; aromatiske hydrokarboner så som benzen, toluen, xylen, klorbenzen eller pyridin; alkoholer så som metanol, etanol, isopropanol; dipolare ikke-protonholdige oppløsningsmidler så som dimetylformamid; 1,3-dimetyl-2-imidazolidinon, 1,3-dimetyl-tetra-hydro-2(1H)-pyrimidinon og sulfolan.

Karboksylsyreamider med formel Ila kan fremstilles ved kondensering av et passende substituert 2-klornikotinsyre-klorid med et passende substituert 3-amino-2-(alkylamino)-pyridin, under velkjent reaksjonsbetingelser.

Utgangsmaterialer med generell formel VIII der R<1> er forskjellig fra hydrogen, kan fremstilles fra 2-klornikotinsyreamider med generell formel X

ved omsetning med alkyleringsmidler med generell formel V i nærvær av protonakseptorer, for eksempel aminer så som trietylamin, diazabicykloundecen, 4-(dimetylamino)pyridin eller alkali- eller jordalkalimetallhydroksyder så som natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd, kalsiumhydroksyd eller alkalikarbonater eller jordalkalimetallkarbonater eller hydro-genkarbonater, så som natriumkarbonat eller kaliumkarbonat eller kaliumhydrogenkarbonat.

2-klornikotinsyreamider med generell formel X kan fåes ved kondensering av et passende substituert 2-klornikotinsyre-klorid med et passende substituerte 3-amino-2-halogenpyridin under vel kjente reaksjonsbetingelser.

Alle de andre utgangsmaterialer er kjent fra litteraturen eller kan kjøpes eller fåes ved fremgangsmåter kjent fra 1itteraturen.

Fremgangsmåte E

I fremgangsmåte E fåes en forbindelse med formel I der Z er svovel, ved omsetning av en forbindelse med formel I, der Z er oksygen, med et sulfureringsmiddel så som 2,4-bis(4-metoksyfenyl)-1,3-ditia-2,4-difosfetan-2,4-disulfid; bis-(tricykloheksyltinn)sulfid; bis(tri-n-butyltinn)sulfid; bis-(trifenyltinn)sulfid; bis(trimetylsilyl)sulfid eller fosfor-pentasulfid. Omsetningen gjennomføres i et inert organisk oppløsningsmiddel så som karbondisulfid, benzen eller toluen, ved romtemperatur eller høyere, fortrinnsvis ved en forhøyet temperatur opptil reaksjonsblandingens kokepunkt og fortrinnsvis under vannfrie forhold. Ved bruk av de ovenfor nevnte tinn- eller silylsulfider, er det fordelaktig å gjennomføre sulfureringsreaksjonen i nærvær av en Lewis-syre, så som bortriklorid.

Det vil være klart for dem som har fagkunnskap at til-stedeværelse av en annen karbonyl-enhet i en forbindelse med formel I, for eksempel en forbindelse der Z er oksygen og en av R3 til R<8> er alkanoyl, vil kreve at ketonkarbonylet blir beskyttet ved hjelp av kjente fremgangsmåter, med en egnet beskyttende gruppe før sulfureringsreaksjonen; fjerning av beskyttelsen etter sulfureringsreaksjonen gir den ønskede forbindelse. Tilsvarende, i tilfeller der R<2> for eksempel er alkanoyl, vil det være innlysende at sulfureringsreaksjonen bør gjennomføres før acylering av nitrogenet i 11-posisjon. I de tilfeller der substituentene på noen av R<3> til R<8> kan avledes fra nitro, for eksempel alkanoylamino, kan sulfureringsreaksjonen gjennomføres på det tilsvarende nitro-derivat, fulgt av en passende (kjent) reduksjon og til slutt acylering for å gi det ønskede produkt.

Fremgangsmåte F

Forbindelser med formel I, hvor R<1> er hydrogen og R<2> til R<8> er som angitt ovenfor og Z er en gruppe med formelen =NCN, kan oppnås ved omsetning av en forbindelse med formel XI hvor R<2> til R8 er som angitt ovenfor, med cyanamid. Omsetningen utføres i nærvær av en base så som kaliumkarbonat, natriumkarbonat, trietylamin eller diisopropyletylamin, og i et inert oppløsningsmiddel så som metylenklorid, 1,4-dioksan, tetrahydrofuran, dietyleter, kloroform eller dimetylformamid ved en temperatur mellom 0°C og reaksjonsblandingens kokepunkt.

Fremgangsmåte G

Forbindelser med formel I hvor R<1> er hydrogen og R2 til R<8 >er som angitt ovenfor, og Z er en gruppe med formelen =NOR<9> kan oppnås analogt med Fremgangsmåte F, ved omsetning av en forbindelse med formel XI, hvor R<2> til R<8> er som angitt ovenfor, med det passende alkoksylamin (O-alkylhydroksylamin) eller salter derav (f.eks. metoksylamin-hydroklorid). Omsetningen utføres under betingelser analoge med de som er beskrevet for behandling av forbindelser med formel XI med cyanamid.

Fremgangsmåte H

For fremstilling av forbindelsen med formel I hvor R<1> er hydroksy, omsettes en tilsvarende forbindelse hvor R<1> er hydrogen, med oksodiperoksymolybden (pyridin)-heksametyl-fosforamid; og forbindelsen med formel I isoleres som sådan eller som et syreaddisjonssalt derav.

Utgangsmaterialer for Fremgangsmåtene F og G

Forbindelser med formel XI hvor R2 til R<8> er som angitt ovenfor, kan oppnås ved omsetning av en forbindelse med formel I hvor R<1> er hydrogen, R<2> til R8 er som angitt ovenfor og Z er oksygen, med trifluormetansulfonsyreanhydrid. Omsetningen utføres fortrinnsvis i et inert oppløsningsmiddel under anvendelse av én til to ekvivalenter trifluormetansulfonsyreanhydrid og i nærvær av én til to ekvivalenter av en base. Basen kan f.eks. være et tertiært amin, så som trietylamin eller diisopropyletylamin, og det inerte oppløsningsmiddel kan f. eks. omfatte metylenklorid, kloroform, dietyletertetra-hydrofuran eller toluen. Tilsetning av reaksjonskomponentene utføres normalt ved eller under omgivelsestemperatur, og blandingen får reagere ved eller nær romtemperatur.

Alkoksylamin-utgangsmaterialene kan kjøpes, eller de er kjent fra litteraturen eller kan oppnås ved fremgangsmåter kjent fra litteraturen.

Dannelse av salter og andre derivater

Forbindelser med formel I kan om ønsket overføres til sine ikke-toksiske, farmasøytisk godtagbare syreaddisjonssalter ved vanlige fremgangsmåter; for eksempel ved oppløsning av en forbindelse med formel I i et egnet oppløsningsmiddel og surgjøring av oppløsningen med én eller flere molare ekvivalenter av den ønskede syre. Oppfinnelsen omfatter også fremgangsmåte for fremstilling av slike salter.

Eksempler på uorganiske og organiske syrer som kan danne ikke-toksiske, farmasøytisk godtagbare syreaddisjonssalter med en forbindelse med formel I, er de følgende: saltsyre, hydrogenbromidsyre, svovelsyre, fosforsyre, salpetersyre, metansulfonsyre og lignende. Forbindelser med generell' formel I danner vanligvis syreaddisjonssalter med én molar ekvivalent av syren.

En fagmann vil innse at det noen ganger vil være mer hensiktsmessig å fremstille visse forbindelser med formel I ved derivatisering av andre forbindelser med formel I, istedenfor å fremstille dem direkte ved anvendelse av de ovenfor beskrevne fremgangsmåter A-H. Slik derivatisering utføres ved kjente reaksjonsteknikker. Som ikke-begrensende eksempler, når R<1> er hydrogen kan den oksyderes for å gi hydroksy, en nitrogruppe kan reduseres for å gi et amin, en metoksygruppe kan omdannes til hydroksy ved standard demetyl-eringsmetoder, og hydroksy kan, under passende betingelser, igjen erstattes med amin via trifluormetansulfonyloksy-deri-vatet; et amin kan acyleres for å gi et alkanoylamin eller kan alkyleres for å gi mono- eller dialkylaminet; halogen kan, under passende betingelser, erstattes med et amin; og den beskyttende gruppe kan fjernes.

Biologiske egenskaper

De ovenfor beskrevne forbindelser med formel I har hemmende virkning på HIV-1 revers transcriptase. Administrert i egnede doseringsformer, er de nyttige til forebygging eller behandling av AIDS, ARC eller beslektede forstyrrelser for-bundet med HIV-infeksjon. Et annet aspekt ved oppfinnelsen er derfor en fremgangsmåte til forebygging eller behandling av HIV-l-infeksjon som omfatter administrering til et menneske som er utsatt for eller infisert av HIV-1, en profylaktisk eller terapeutisk virksom mengde av en ny forbindelse med formel I som beskrevet ovenfor.

Forbindelsene med formel I kan administreres i enkle eller delte doser ad oral, parenteral eller topisk vei. En egnet oral dose av en forbindelse med formel I ville være i området fra rundt 0,5 til 1 mg per dag. I parenterale preparater, kan en egnet doseringsenhet inneholde fra 0,1 til 250 mg av nevnte forbindelse, mens til topisk administrering, foretrekkes preparater som inneholder 0,01 til 1% aktiv ingre-diens. Det må imidlertid være klart at doseringen vil variere fra pasient til pasient, og dosering til en spesiell pasient vil avhenge av bedømmelsen til legen som vil bruke som kriterier for å bestemme en passende dosering, størrelsen og tilstanden til pasienten, samt pasientens reaksjon på lege-midlet.

Når forbindelsene fremstillet ifølge den foreliggende oppfinnelse skal administreres ad oral vei, kan de administreres som medikamenter i form av farmasøytiske preparater som inneholder dem i blanding med et forenelig farmasøytisk bæremateriale. Slikt bæremateriale kan være et inert organisk eller uorganisk bæremateriale egnet til oral administrering. Eksempler på slike bærematerialer er vann, gelatin, talk, stivelse, magnesiumstearat, gummi arabicum, vegetabilske oljer, polyalkylenglykoler, vaselin og lignende.

De farmasøytiske preparater kan tilberedes på vanlig måte og endelige doseringsformer kan være doseringsformer i fast form, for eksempel tabletter, drasjeer, kapsler og lignende,, eller flytende doseringsformer, for eksempel oppløsninger, suspensjoner, emulsjoner og lignende. De farmasøytiske preparater kan utsettes for vanlige farmasøytiske behandlinger så som sterilisering. Videre kan de farmasøytiske preparater inneholde vanlige tilsetningsstoffer, så som konserveringsmidler, stabiliseringsmidler, emulgeringsmidler, smaks-forbedringsmidler, fuktemidler, buffere, salter for å variere det osmotiske trykk og lignende. Fast bæremateriale som kan benyttes omfatter for eksempel stivelse, laktose, mannitol, metylcellulose, mikrokrystallinsk cellulose, talk, silisium-oksyd, dibasisk kalsiumfosfat og polymere med stor molekylvekt (så som polyetylenglykol).

Til parenteralt bruk kan en forbindelse med formel I administreres i en vandig eller ikke-vandig oppløsning, suspensjon eller emulsjon i en farmasøytisk godtagbar olje eller en blanding av væsker som kan inneholde bakteriostatiske midler, antioksydasjonsmidler, konserveringsmidler, buffere eller andre oppløste stoffer for å gjøre oppløsningen isotonisk med blodet, fortykningsmidler, suspensjonsmidler eller andre farmasøytisk godtagbare tilsetningsstoffer. Tilsetningsstoffer av denne type omfatter for eksempel tartrat-, citrat- og acetat-buffere, etanol, propylenglykol, polyetylenglykol, kompleksdannere (så som EDTA), antioksydasjonsmidler (så som natriumbisulfitt, natriummetabisulfitt og ascorbinsyre), polymere med høy molekylvekt (slik som flytende polyetylenoksyder) til regulering av viskositeten og poly-etylen-derivater av sorbitolanhydrider. Konserveringsmidler kan også tilsettes om nødvendig, så som benzosyre, metyl-eller propyl-paraben, benzalkoniumklorid og andre kvartære ammoniumforbindelser.

Forbindelsene fremstillet ifølge denne opfinnelsen kan også administreres som oppløsninger til nasal påføring og kan inneholde i tillegg til forbindelsene fremstillet ifølge denne oppfinnelsen, egnede buffere, midler for å justere tonisiteten, konserveringsmidler mot mikrober, antioksydasjonsmidler og viskositetsøkende midler i et vandig medium. Eksempler på midler brukt for å øke viskositeten er polyvinylalkohol, cellulosederivater, polyvinylpyrrolidon, polysorbater eller glycerin. Konserveringsmidler mot mikrober som tilsettes, kan omfatte benzalkoniumklorid, thimerosal, klorbutanol eller fenyletylalkohol.

I tillegg kan forbindelsene fremstillet ifølge oppfinnelsen administreres som stikkpiller.

Som angitt tidligere, hemmer forbindelsene fremstillet ifølge oppfinnelsen, den enzymatiske virkning av HIV-l-RT. Basert på testing av disse forbindelser som beskrevet nedenfor, er det kjent at de hemmer den RNA-avhengige DNA-polymerase-aktivitet av HIV-l-RT. Det er kjent (data ikke vist) at de også hemmer den DNA-avhengige DNA-polymerase-aktivitet til HIV-l-RT.

Ved bruk av "Reverse Transcriptase (RT) Assay" beskrevet nedenfor, kan forbindelser testes med hensyn på deres evne til å hemme den RNA-avhengige DNA-polymerase-aktiviteten til HIV-l-RT. Visse spesifikke forbindelser beskrevet i eksemplene som forekommer nedenfor, ble testet på denne måten. Resultatene av denne testingen er oppført i Tabell I nedenfor.

" Reverse Transcriptase ( RT) Assay" Analyse-teori: Blant enzymene som Human Immunodefiency Virus (HIV-1) koder for, er en revers transcriptase (1) , kalt slik fordi det transkriberer en DNA-kopi fra et RNA-mønster. Denne aktiviteten kan kvantitativt måles i en cellefri enzymanalyse som er tidligere beskrevet (2) og er basert på observasjonen at den reverse transcriptase er i stand til å benytte et syntetisk mønster [poly r(C) forsynt med oligo d(G)] for å transkribere en radioaktivt merket, DNA-tråd som kan felles ut med syre, ved bruk av <3>H-dGTP som substrat.

Materialer:.

a) Tilberedning av enzymet

Revers transcriptase-enzym fra LAV-stamme av Human Immun-odef iciency Virus (HIV-1) (1) ble isolert fra bakteriestammen JM109 (3) som uttrykker DNA-klon pBRTprtl+ (2) som er under kontroll av lac-promotoren i ekspresjonsvektoren pIBI21 (4). En kultur dyrket over natten i 2XYT-medium (37°C, 225 rpm) (5) tilsatt 100 /ig/ml ampicillin for positiv utvelgelse, inokuleres med en 1:40 fortynning i M9-medium tilsatt 10 jug/ml tiamin, 0,5% casaminosyre, og 50 ug/ ml ampicillin (5). Kulturen inkuberes (37°C, 225 rpm) inntil den når en OD54 0 på 0,3-0,4. På dette tidspunkt tilsettes repressor-inhibitoren IPTG (isopropyl /3-D-tiogalaktopyranosid) til 0,5 mM og inkuberes i ytterligere 2 timer. Bakteriene pelleteres, suspenderes på ny i en 50 mM Tris, 0,6 mM EDTA, 0,375M NaCl-buffer og løses opp ved tilsetning av lysozyme (1 mg/ml) i 30 minutter på is. Cellene "lyses" ved tilsetning av 0,2% NP-40 og bringes til IM NaCl.

Etter fjerning av uoppløselig avfallsstoff ved sentri-fugering, bunnfelles proteinet ved tilsetning av 3 volum mettet vandig ammoniumsulfat. Enzymet pelleteres, løses opp på ny i RT-buffer (50 mM Tris pH 7,5, 1 mM EDTA, 5 mM DTT, 0,1% NP-40, 0,1M NaCl og 50% glycerol) og lagres ved -70°C for videre bruk.

b) Sammensetning av 2X konsentrert blanding av stam-reagenser.

Analyse-fremgangsmåte:

Den 2X konsentrerte stam-reagens-blanding porsjoneres ut og lagres ved -20°C. Blandingen er stabil og smeltes til bruk i hver analyse. Denne enzym-analysen er tilpasset til et mikro-titer platesystem med 96 hull og er tidligere beskrevet (6) Tris-buffer (50 mM, pH 7,4), hjelpestoff (oppløsningsmiddel fortynnet for å tilsvare forbindelsens fortynning) eller forbindelser i hjelpestoff, fylles i mikrotiterplater med 96 hull (10 /il/hull; 3 hull/forbindelse) . HIV-l-RT-enzymet smeltes, fortynnes i 50 mM Tris pH 7,4 slik at 15 ul fortynnet enzym inneholder 0,001 enhet (en enhet er den mengde enzym som transformerer et mikromol substrat per minutt ved 25°C) og 15 /xl fylles i hvert hull. 20 ^1 0,12-0,5M EDTA tilsettes til de første tre hull på mikrotiterplaten. EDTA kompleksbinder Mg"<1>-<1>" som er tilstede og forhindrer revers transkripsjon. Denne gruppen tjener som bakgrunnspolymerisering som trekkes fra alle andre grupper. 25 /xl av 2X reaksjonsblanding tilsettes til alle hull og analysen får inkuberes ved romtemperatur i 60 minutter. Analysen avsluttes ved å felle ut DNA i alle hull med 50 / il 10% trikloreddiksyre (TCA) (10% vekt/volum) i natriumpyrofosfat (1% vekt/volum). Mikrotiterplaten inkuberes i 15 minutter ved 4°C og bunnfallet fikseres på #30 glass-fiberpapir (Schleicher & Schuell) ved bruk av en Skatron halv-automatisk "harvester". Filtrene vaskes deretter med ytterligere 5% TCA som inneholder 1% natriumpyrofosfat, renses med 70% vandig etanol, tørres og overføres til scintillasjonsrør (6). Hvert rør mottar 2 ml scintillasjonsblanding og telles i en Béckman beta-teller.

Beregning av prosent hemming skjer på følgende måte:

Referanser:

1. Bénn, S., et al., SCIENCE 230:949, 1985

2. Farmerie, W.G., et al., SCIENCE 236:305, 1987.

3. Yanisch-Perron, C., Viera, J., and Messing, J., GENE 33:103, 1985 4. International Biotechnologies, Inc., New Haven, CT 06535 5. Maniatis, T., Fritsch, E.F., and J. Sambrook, eds. MOLECULAR CLONING: A LABORATORY MANUAL, Cold Spring

Harbor Laboratory, 1982

6. Spira, T., et al., J. Clinical Microbiology, 25:97, 1987.

For å bekrefte at forbindelsene som er aktive i RT-analysen også har evnen til å hemme HIV-formering i et levende system, ble forbindelser fremstillet ifølge oppfinnelsen også testet ved "Human T-cell Culture Assay" beskrevet nedenfor. Resultatene av denne test er oppført i Tabell I.

Human T- cell Culture Assay

Analyse-teori:

Dannelse av syncytia er et trekk ved in vitro kulturer av CD4+ T-celler infisert med HIV-1. I denne analysen behandles T-celler méd en antatt formeringshemmende forbindelse og infiseres deretter med HIV-1. Etter inkubering undersøkes kulturen med hensyn på dannelse av syncytia. Fravær eller reduksjon i antall syncytia benyttes som et mål på testfor-bindelsens evne til å hemme HIV-formering.

Analyse-metode:

Målcellene betegnet C8166, er en underklon av humane lymfomceller av T-celle-opprinnelse og plasseres med en opprinnelig tetthet på 5x10<*> per 100 /il i RPMI 1640 (+ 10% oksefosterserum) kulturmedium i flatbunnede plater med 96 hull. En valgt mengde testforbindelse løst opp i DMSO inkluderes. Etter 24 timer inokuleres hver kultur med 50-100 TCID50 (dosen som resulterer i påført virkning i 50% av test-kulturene) av HTLV-IIIB stammen av HIV-1 (2). Kontrollkulturer får bare forbindelse eller virus. 4 dager etter virus-utfor-dringen, undersøkes kulturene visuelt med hensyn på hyppighet og fordeling av virus-bevirket kjempecelle-syncytia. Prosent hemming ved testforbindelsen bestemmes ved sammenligning med kontrollverdier. Bekreftelse av forekomst eller fravær av virus-formering gjøres ved å høste den cellefrie dyrknings-væske fra alle eksperimentgrupper for å bestemme forekomst eller fravær av infiserende avkom gjennom bevirkning av syncytia-dannelse i sekundære humane T-cellekulturer etter 3 dager.

Referanser:

(1) M. Somasundaran and H.L. Robinson, Science, 242, 1554

(1998) (2) G.M. Shaw, R.H. Hahn, S.K. Arya, J.E. Groopman, R.C. Gallo and F. Wong-Staal, Science, 226, 1165 (1984) .

For å bedømme den spesifikke virkning av de enzym-hemmende forbindelser fremstillet ifølge oppfinnelsen, ble noen testet ved bruk av analysemetoder kjent i og for seg for deres evne til å hemme "Feline Leukemia Virus"-avledet revers transcriptase og "Calf Thymus11-avledet DNA alfa-polymerase. Ingen av forbindelsene som ble slik testet kunne observeres å ha noen hemmende virkning overfor disse enzymer. Disse resultater indikerer at den enzym-hemmende virkning av disse forbindelser fremstillet ifølge oppfinnelsen, er rettet ganske spesifikt mot HIV-1 RT.

For løselig å anslå cytotoksisiteten til forbindelsene fremstillet ifølge oppfinnelsen, ble flere slike forbindelser testet i "MTT Cellular Cytotoxicity Assay" beskrevet nedenfor. Resultatene av denne testing er rapportert i Tabell I nedenfor. Forbindelser som har en ganske høy EC50 foretrekkes.

" MTT ASSAY FOR CELLULAR CYTOTOXICITY"

Analyse-teori:

MTT [3-(4,5-dimetyltiazol-2-yl)-2,5-difenyl-tetrazoliumbromid)-analyse er basert på spalting av tetrazoliumbromid av metabolsk aktive celler som resulterer i en meget kvantitativ blå farve. Denne analysen er tidligere beskrevet (1), men er blitt optimalisert med hensyn på testingen rapportert her.

Analyse-metode:

H9 cellelinjen (2), en etablert human lymfom-suspensjon-cellelinje dyrket i RPMI 164 0 tilsatt 10% oksefosterserum, brukes som målcellelinje i analysen. Cellene (100 /il) settes på plater i mikrotest-platehull ved en konsentrasjon på IO<5 >celler pr. ml i nærvær av forskjellige konsentrasjoner av inhibitor. Cellene inkuberes ved 37°C i en fuktig C02-inkubator. 5 dager senere, tilsettes 20 /il MTT (5 mg/ml) i RMPI 1640, "sonic"-behandlet, 0,2 mikron filtrert og lagret ved 4°C) til hvert hull. Etter 4 timers ytterligere inkubering ved 37°C, tilsettes 60 fil Triton-X til hvert hull og blandes omhyggelig for å hjelpe oppløsning av krystallene. Absolutt etanol (5 /il) tilsettes til hvert hull, og den resulterende blanding inkuberes i 30 minutter ved 60°C og leses umiddelbart på en plate-leser (Dynatech) ved en bølgelengde på 570 nm.

Data fra denne analyse er brukt for å gi en ikke-lineær regresjonsanalyse som gir en EC50.

Referanser:

1. Mosmann, Tim, J. Immunol. Methods, 65:55, 1983.

2. Jacobs, J.P., J. Nati. Cancer Inst., 34:231, 1965.

Eksempler

De følgende eksempler illustrerer videre den foreliggende oppfinnelse og vil sette andre som har fagkunnskap i stand til å forstå den mer fullstendig.

Eksemplene A-K illustrerer de anvendte fremgangsmåter, men omfatter ikke fremstilling av forbindelsene med formel I.

Eksempel A

5. ll- dihvdro- 6H- dipvridor3, 2- b:2', 3'- e] f 1, 41diazepin- 6- on

a) 2-klor-N-(2-klor-3-pyridinyl)-3-pyridinkarboksamid

I en trehalset rundkolbe utstyrt med en effektiv tilbake-løpskjøler, mekanisk rører og dryppetrakt, ble det fylt 215 g (1,672 mol) 3-amino-2-klorpyridin løst opp i en blanding av 400 ml dioksan, 500 ml cykloheksan og 130 ml pyridin. Opp-løsningen av 299,2 g (1,7 mol) nyfremstillet 2-klor-3-pyridin-karboksylsyreklorid i 200 ml dioksan ble tilsatt med en slik hastighet at den kraftige reaksjonen ble holdt under kontroll. Deretter fikk reaksjonsblandingen kjølne til romtemperatur, og det resulterende krystallinske bunnfall ble filtrert fra og vasket etter tur med cykloheksan og eter.

Det mørkebrune produkt ble løst opp i 5 1 3% vandig oppløsning av natriumhydroksyd. Den resulterende oppløsning ble behandlet med trekull, filtrert med sug og filtratet surgjort ved tilsetning av 50% vandig eddiksyre. Det resulterende bunnfall ble samlet ved filtrering og vasket omhyggelig med vann. Etter tørring over natten i en strøm av nitrogen ved romtemperatur, hadde det nesten farveløse produkt et smeltepunkt på 156-159°C og var tilstrekkelig rent til videre omsetninger. Utbyttet var 376,0 g (84% av teoretisk).

b) N-(2-klor-3-pyridinyl)-2-[[(4-metoksyfenyl)metyl]amino]-3-pyridinkarboksamid

13,4 g (0,05 mol) av produktet fremstillet i trinn a), ble løst opp i 20 ml xylen og den resulterende oppløsning ble blandet med 13,8 g (0,1 mol) p-metoksybenzylamin. Deretter ble blandingen tilbakeløpsbehandlet i 2 timer. Reaksjonsblandingen

ble deretter dampet inn i vakuum, og resten ble renset ved kolonnekromatofering på silikagel (0,2-0,5 mm) med bruk av diklormetan/etylacetat 10/1 (vol/vol) til utvasking. Konsentrering ga farveløse krystaller som smeltet ved 122-124°C (etter omkrystallisering fra acetonitril). Utbyttet var 17,2 g (93% av teoretisk).

c) 5,ll-dihydro-ll-[(4-metoksyfenyl)metyl]-6H-dipyrido-[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on

16,7 g (0,0453 mol) av produktet dannet i trinn b), ble løst opp i 150 ml absolutt dioksan og den resulterende oppløsning ble blandet med 6,7 g (0,14 mol) av en 50% dispersjon av natriumhydrid i mineralolje. Deretter ble blandingen, mens den ble beskyttet mot ytre atmosfære av en lav strøm av nitrogen, tilbakeløpsbehahdlet inntil intet utgangsmateriale kunne påvises ved TLC. Overskudd av natriumhydrid ble dekomponert ved forsiktig tilsetning av 10 ml av en blanding av metanol og tetrahydrofuran (50/50 vol/vol). Reaksjonsblandingen ble nøytralisert ved tilsetning av eddiksyre og ble deretter dampet inn i vakuum. Resten ble renset ved kolonnekromatografering på silikagel (0,2-0,5 mm) ved bruk av etter tur diklormetan/etylacetat 10/1 (vol/vol) og diklormetan/etylacetat 1/1 (vol/vol) til utvasking. Det krystallinske produkt dannet ved inndampning av passende fraksjoner, ble omkrystallisert fra acetonitril og 2-propanol. Produktet hadde et smeltepunkt på 213-215°C og ble identifisert som 5,ll-dihydro-ll-[(4-metoksyfenyl)metyl]-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on. Utbyttet var 10,3 g (68% av teoretisk).

d) 5,ll-dihydro-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on 10,0 g (0,3 mol) av produktet dannet i trinn c), ble løst

opp i 50 ml trifluoreddiksyre, hvorved blandingen ble litt varm. Deretter ble reaksjonsblandingen rørt ved 60°C i 1 time. Intet utgangsmateriale kunne påvises ved TLC på det tidspunkt. Blandingen ble deretter dampet inn i vakuum. Resten som således fremkom ble omhyggelig rørt med 0,5% vandig ammoniakk og ble deretter filtrert med sug. Det urene produkt ble omkrystallisert fra 150 ml dimetylsulfoksyd og ga farveløse

krystaller med smp. >340°C. Utbyttet var 4,8 g (75% av teoretisk). Produktet ble identifisert som 5,ll-dihydro-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][l,4]diazepin-6-on.

Eksempel B

5. ll- dihvdro- ll- propvl- 6H- dipvrido f 3. 2- b;2', 3'- el f 1. 41-diazepin- 6- on

a) N-(2-klor-3-pyridinyl)-2-(propylamino)-3-pyridinkarboksamid

26,8 g (0,1 mol) 2-klor-N-(2-klor-3-pyridinyl)-3-pyridinkarboksamid ble oppløst i 2 00 ml dioksan, og den resulterende oppløsning ble blandet med 21,4 g (0,362 mol) propylamin. Derefter ble blandingen rystet i et trykk-kar av rustfritt stål ved 150°C i 6 timer. Reaksjonsblandingen ble derefter inndampet i vakuum, og residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel, under anvendelse av diklormetan/- etylacetat 10/1 (volum/volum) og diklormetan/cykloheksan/- etylacetat 1/2/1 (volum/volum/volum) suksessivt som eluerings-midler. Produktet oppnådd ved inndampning var en høyviskøs harpiks som hadde tilfredsstillende kvalitet for den følgende omsetning.

b) 5,ll-dihydro-ll-propyl-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]-diazepin-6-on

Under anvendelse av en fremgangsmåte lik fremgangsmåten i eksempel Ac ble 5,ll-dihydro-ll-propyl-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on, sm.p. 184-186°C (omkrystallisert fra acetonitril) fremstilt fra trinn a) ovenfor og natriumhydrid. Utbyttet var 74% av det teoretiske.

Eksempel C

5. ll- dihvdro- 5- metvl- ll- propyl- 6H- dipyrido r 3, 2- b:2 ' , 3 ' - e] r 1, 4] diazepin- 6- on

a) 2-klor-N-(2-klor-3-pyridinyl)-N-metyl-3-pyridinkarboksamid

En fire-halset, rundbunnet kolbe, utstyrt med en mekanisk rører, dryppetrakt, termometer og en effektiv tilbakeløps- . kjøler, ble fylt med 268,1 g (1,0 mol) 2-klor-N-(2-klor-3-pyridinyl)-3-pyridinkarboksamid, 260 ml 50% vandig natriumhydroksyd, 1500 ml toluen og 8,0 g (0,0352 mol) benzyltrietyl-ammoniumklorid. Omrøring ble startet, og en oppløsning av 134 ml (178,5 g, 1,415 mol) dimetylsulfat ill toluen ble tilsatt dråpevis over en periode på ca. 3 timer, hvorved temperaturen steg til 50-60°C. Ef ter at tilsetningen av dimetylsulf at var fullstendig ble omrøring ved 60°C fortsatt i ytterligere 2 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og 1 1 vann ble tilsatt. Lagene ble adskilt, og den vandige fase ble ekstrahert tre ganger med 300 ml porsjoner av toluen. De organiske lag ble samlet og vasket suksessivt med 300 ml vann, 3 00 ml 1% vandig eddiksyre og 300 ml vann. De samlede organiske ekstrakter ble tørret over natriumsulfat, og oppløs-ningsmidlet ble fjernet ved destillasjon under redusert trykk. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel (0,2-0,5 mm) suksessivt under anvendelse av elueringsmidlene toluen og etylacetat/cykloheksan/tetrahydrofuran 1/9/10 (volum/volum/volum). Produktet oppnådd ved inndampning av de passende fraksjonene ble omkrystallisert fra acetonitril/- tert.butyl-metyleter 1/1 (volum/volum) . Det var lett oppløselig i diklormetan, hadde smeltepunkt på 98-101°C og ble identifisert som 2-klor-N-(2-klor-3-pyridinyl)-N-metyl-3-pyridinkarboksamid. Utbyttet var 232,5 g (82,5% av det teoretiske).

b) N-(2—klor-3-pyridinyl)-N-metyl-2-(propylamino)-3-pyridinkarboksamid

Under anvendelse av en fremgangsmåte analog med den som er beskrevet i eksempel Ba, ble N-2-(klor-3-pyridinyl)-N-metyl-2-(propylamino)-3-piperidinkarboksamid fremstilt fra produktet oppnådd i foregående trinn og propylamin. Utbyttet var 91% av det teoretiske.

c) 5,ll-dihydro-5-metyl-ll-propyl-6H-dipyrido-[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on

Under anvendelse av en fremgangsmåte analog med den som er beskrevet i eksempel Ac, bortsett fra at det anvendes tetrahydrofuran istedenfor dioksan som oppløsningsmiddel og bare ekvimolare mengder av natriumhydrid, ble 5,ll-dihydro-5-metyl-ll-propyl-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on, en høyvikøs olje, fremstilt fra produktet oppnådd i oven-stående trinn. Utbyttet var 75% av det teoretiske.

Eksempel D

5, ll- dietvl- 5, ll- dihvdro- 6H- dipyridor3, 2- b:2'. 3'-el [ 1. 4] diazepin- 6- on

6,4 g (0,03 mol) 5,ll-dihydro-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][l,4]diazepin-6-on ble oppløst i 100 ml absolutt dimetylformamid, og den resulterende oppløsning ble blandet med 3,4 g (0,071 mol) av en 50% dispersjon av natriumhydrid i mineralolje. Mens den var beskyttet fra den ytre atmosfære av en strøm av nitrogen, ble blandingen omrørt ved 50-70°C i 1 time. Efter at hydrogenutviklingen hadde opphørt ble blandingen avkjølt til 30°C og 10,9 g (0,07 mol) etyljodid ble tilsatt dråpevis i løpet av 15 minutter. For å fullføre den eksoterme reaksjon ble blandingen oppvarmet ved 89-90°C i ytterligere en time. Oppløsningsmidlet ble fjernet ved destillasjon under redusert trykk. Residuet ble blandet med vann, og den således oppnådde suspensjon ble grundig ekstrahert med diklormetan. Produktet oppnådd efter vanlig opparbeidelse,ble omkrystallisert fra 150 ml isooktan. Produktet hadde et smeltepunkt på 102-103°C og ble identifisert som 5,ll-dietyl-5,11-dihydro-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on. Utbyttet var 5,7 g (71% av det teoretiske).

Eksempel E

5. ll- dihvdro- 5- etvl- 6H- dipvrido\ 3, 2- b:2'. 3'- e]\ 1. 4] diazepin- 6-on

a) N-(2-klor-3-pyridinyl-2-[(fenylmetyl)amino]-3-pyridinkarboksamid

Ved- en fremgangsmåte analog med den som er beskrevet i eksempel Ab, men under anvendelse av dietylenglykoldimetyleter som oppløsningsmiddel istedenfor xylen, ble N-(2-klor-3-pyridinyl)-2-[(fenylmetyl)amino]-3-pyridin-karboksamid, sm.p. 95-97°C (omkrystallisert fra dietylenglykoldimetyleter) fremstilt fra 2-klor-N-(2-klor-3-pyridinyl)-3-pyridinkarboksamid og benzylamin. Utbyttet var 72% av det teoretiske.

b) 5,11-dihydro-ll-(fenylmetyl)-6H-dipyrido-[3,2-b:2',3'-e][l,4]diazepin-6-on

Ved en fremgangsmåte analog med den som er beskrevet i eksempel Ac, men under anvendelse av dietylenglykoldimetyleter som oppløsningsmiddel istedenfor dioksan, ble 5,11-dihydro-ll-(fenylmetyl)-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on, sm.p. 212-213°C (omkrystallisert fra 1-propanol) fremstilt fra produktet oppnådd i trinn a) og natriumhydrid. Utbyttet var 61% av det teoretiske.

c) 5,ll-dihydro-5-etyl-ll-(fenylmetyl)-6H-dipyrido-[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on

Ved en fremgangsmåte analog med den som er beskrevet i eksempel 3a, ble 5,ll-dihydro-5-etyl-ll-(fenylmetyl)-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on, sm.p. 209-211°C (omkrystallisert fra toluen/acetonitril 1/1 volum/volum), diklormetan/metanol 99/1 volum/volum) fremstilt fra produktet oppnådd i trinn b) og dietylsulfat. Utbyttet var 82% av det teoretiske.

d) 5,ll-dihydro-5-etyl-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]-diazepin-6-on

Ved en fremgangsmåte analog med den som er beskrevet i eksempel Ad, men under anvendelse av et trykk-kar istedenfor et åpent kar og oppvarmning av blandingen ved 12 0°C i 10 timer, ble 5,ll-dihydro-5-etyl-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]-diazepin-6-on, sm.p. 16l-163°C (omkrystallisert fra isooktan/- etylacetat 1/1 volum/volum) fremstilt fra produktet oppnådd i trinn (c). Utbyttet var 57% av det teoretiske.

Eksempel F

5, ll- dihvdro- 5- metyl- 6H- dipvrido r 3, 2- b:2'. 3'- e]\ 1 , 41diazepin-6- on

a) N-(2-klor-3-pyridinyl)-N-metyl-2-[(fenylmetyl)amino]-3-pyridinkarboksamid

Ved en fremgangsmåte analog med den som er beskrevet i eksempel Ab ble N-(2-klor-3-pyridinyl)-N-metyl-2-[(fenyl-metyl)amino]-3-pyridinkarboksamid, sm.p. 114-116°C (omkrystallisert fra tert-butylmetyleter), diklormetan/etylacetat 3/1 volum/volum) fremstilt fra 2-klor-N-(2-klor-3-pyridinyl)-N-metyl-3-pyridinkarboksamid og benzylamin. Utbyttet var 87% av det teoretiske.

b) 5,ll-dihydro-5-metyl-ll-(fenylmetyl)-6H-dipyrido-[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on

Ved en fremgangsmåte analog med den som er beskrevet i eksempel Cb ble 5,ll-dihydro-5-metyl-ll-(fenylmetyl)-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][l,4]diazepin-6-on, sm.p. 198-199°C (omkrystallisert fra acetonitril) fremstilt fra produktet oppnådd i trinn (a). Utbyttet var 80% av det teoretiske.

c) 5,ll-dihydro-5-metyl-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]-diazepin-6-on

En blanding bestående av 75,5 g (0,239 mol) av produktet oppnådd i trinn b), 2,5 kg polyfosforsyre, og 425 ml anisol ble omrørt ved 140-160°C i 2 timer. Mens den ennu var varm ble reaksjonsblandingen omrørt i knust is. Derefter ble blandingen gjort lett alkalisk ved tilsetning av vandig ammoniakk og ble derefter grundig ekstrahert med diklormetan. De samlede organiske lag ble tørret over natriumsulfat og inndampet i vakuum. Residuet ble kromatografert på silikagel under anvendelse av diklormetan/etylacetat 1/1 (volum/volum) som elueringsmiddel. Produktet oppnådd ved inndampning av passende fraksjoner ble omkrystallisert fra acetonitril, og ga 21,6 g (4 0% av det teoretiske) av farveløse krystaller med smeltepunkt 236-237°C.

Eksempel G

5, ll- dihvdro- 6H^ dipvridor3, 2- b:2', 3'- el[ 1, 41diazepin- 6- on

3,8 g (0,0126 mol) av produktet oppnådd i eksempel Eb ble oppløst i 20 ml trifluoreddiksyre hvorved blandingen ble litt varm. Derefter ble reaksjonsblandingen tilbakeløpsbehandlet i 8 timer. Intet utgangsmateriale kunne påvises ved TLC på det tidspunkt. Blandingen ble derefter inndampet i vakuum, og det således oppnådde residuum ble grundig omrørt med 0,5% vandig ammoniakk og derefter filtrert under sug. Råmaterialet ble

suspendert i 20 ml acetonitril, tilbakeløpsbehandlet i 15 minutter og sugefiltrert mens det var varmt. Filterkaken ble omkrystallisert fra varmt dimetylsulfoksyd og ga 1,2 g (45% av det teoretiske) av farveløse krystaller som hadde smeltepunkt

>340°C og ble ved smeltepunkt, blandet smeltepunkt, UV-, IR- og MS-spektra funnet å være identisk med forbindelsen oppnådd i eksempel ld.

Eksempel H

5. ll- dihvdro- ll- etvl- 5- metvl- 6H- dipvridof 3. 2- b:2'. 3'- el r 1, 41-diazepin- 6- on

a) 2-klor-N-(2-klor-3-pyridinyl)-3-pyridinkarboksamid

Ved å anvende en fremgangsmåte analog med den som er

beskrevet i eksempel Aa, ble 2-klor-N-(2-klor-3-pyridinyl)-3-pyridinkarboksamid fremstilt. Det rensede produkt ble oppnådd ved avkjøling av reaksjonsblandingen til romtemperatur og derefter dekantering av den overliggende væske fra bunnfallet. Det faste stoffet ble derefter oppløst i metylenklorid, og oppløsningen ble vasket med vann, tørret (vannfritt natriumsulfat), og oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum. Det faste stoffet ble vasket med etylacetat og tørret for å gi 7,24 g (84% av det teoretiske) av et produkt som var egnet for anvendelse i det neste reaksjonstrinn.

b) N-(2-klor-3-pyridinyl)-2-[[(4-metoksyfenyl)metyl]amino]-3-pyridinkarboksamid

Ved en fremgangsmåte analog med den som er beskrevet i eksempel Ab ble N-(2-klor-3-pyridinyl)-2-[[(4-metoksyfenyl)-metyl]amino]-3-pyridinkarboksamid fremstilt. Det rensede produkt ble oppnådd ved å fjerne oppløsningsmidlet i vakuum, tilsette vann til residuet og ekstrahere produktet med metylenklorid. Denne oppløsning ble tørret (vannfritt natriumsulfat) og oppløsningsmidlet fjernet for å gi en brun olje som ble behandlet med 10 ml eter. Produktet som krystalliserte ble filtrert og vasket sekvensielt med eter og heksan for å gi 78,0 g (91% av det teoretiske) av tittelforbindelsen som et off-white pulver, smeltepunkt 121-122°C.

c) 5,11-dihydro-ll-[(4-metoksyfenyl)metyl]-6H-dipyrido-

[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on

1,44 g av en 50% dispersjon av natriumhydrid i mineralolje ble satt til en oppløsning av 3,69 g (0,010 mol) N-(2-klor-3-pyridinyl)-2-[[(4-metoksyfenyl)metyl]amino]-3-pyridinkarboksamid i 100 ml dimetylformamid. Efter at hydrogenutviklingen var stanset ble blandingen oppvarmet (110°C) i 16 timer og derefter tilbakeløpsbehandlet i 8 timer. Efter at blandingen var avkjølt ble overskudd av natriumhydrid dekomponert ved langsom tilsetning av is. Blandingen ble videre fortynnet med vann, og produktet ble ekstrahert med eter og konsentrert. Det krystalliserte residuum ble filtrert og vasket med eter for å gi 1,60 g 5,11-dihydro-ll-[(4-metoksy-fenyl)metyl]-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on (50% av det teoretiske) som et off-white pulver, sm.p. 209-210°C.

d) 5,ll-dihydro-ll-[(4-metoksyfenyl)metyl]-5-metyl-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on

10,0 g (0,030 mol) 5,11-dihydro-ll-[(4-metoksyfenyl)-metyl]-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][l,4]diazepin-6-on ble satt til en kolbe inneholdende 2,16 g av en 50% dispersjon av natriumhydrid i mineralolje og 100 ml dimetylformamid. Den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 30 minutter og derefter oppvarmet til 50°C i 30 minutter. Efter avkjøling ble 8,51 g (0,060 mol) metyljodid i 10 ml dimetylformamid tilsatt dråpevis, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur natten over. Overskudd av natriumhydrid ble dekomponert ved forsiktig tilsetning av is. Vann ble derefter tilsatt, og produktet ble ekstrahert med eter, tørret (vannfritt natriumsulfat) og konsentrert for å gi 10,3 g (99% av det teoretiske) 5,11-dihydro-ll-[(4-metoksyfenyl)-metyl]-5-metyl-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on som en lysegul olje egnet for bruk i neste reaksjon.

e) 5,ll-dihydro-5-metyl-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]-diazepin-6-on

50 ml trifluoreddiksyre ble satt til 10,3 g (0,030 mol) 5,11-dihydro-ll-[(4-metoksyfenyl)metyl]-5-metyl-6H-dipyrido-[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on, og blandingen ble omrørt i 1 time ved romtemperatur. Syren ble fjernet i vakuum, og residuet ble omrørt i 1 time med 0,5% ammoniakk. Det faste stoffet ble frafiltrert og tørret for å gi 6,70 g (98% av det teoretiske) ren 5,ll-dihydro-5-metyl-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e] [l,4]diazepin-6-on, sm.p. 230-232°C.

f) 5,ll-dihydro-ll-etyl-5-metyl-6H-dipyrido-[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on

2,00 g av en 50% dispersjon av natriumhydrid i mineralolje ble satt til en oppløsning av 5,75 g (0,025 mol) 5,11-dihydro-5-metyl-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on i 100 ml dimetylformamid. Da hydrogenutviklingen opphørte ble blandingen oppvarmet til 50°C i 30 minutter og derefter avkjølt til romtemperatur. Derefter ble 7,80 g etyljodid (ren) tilsatt dråpevis i løpet av 15 minutter, og den resulterende blanding ble omrørt natten over ved romtemperatur. Overskudd av natriumhydrid ble dekomponert ved forsiktig tilsetning av is, fulgt av vann. Produktet ble ekstrahert med eter, tørret (vannfritt natriumsulfat) og inndampet for å gi 4,5 g (70% av det teoretiske) 5,ll-dihydro-ll-etyl-5-metyl-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on, smeltepunkt 130-132°C.

Eksempel I

5. ll- dihvdro- ll- etvl- 5- metvl- 6H- dipvridof 3. 2- b:2'. 3'- el r 1. 41-diazepin- 6- tion

En blanding av 2,66 g (0,01 mol) 5,ll-dihydro-ll-etyl-5-metyl-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on og 2,10 g (0,005 mol) av Lawessons reagens (2,4-bis(4-metoksyfenyl)-1,3-. ditia-2,4-difosfetan-2,4-disulfid) i 50 ml toluen ble tilbake-løpsbehandlet i 2,5 timer. Oppløsningsmidlet ble derefter fjernet i vakuum, og vann ble satt til residuet. Produktet ble ekstrahert med etylacetat, tørret (vannfritt natriumsulfat) og konsentrert i vakuum. Rensning ble utført på en silikagelkolonne under anvendelse av metylenklorid som det første elueringsmiddel, fulgt av etylacetat/heksan (1:4). Fjerning av oppløsningsmidlet i vakuum ga 2,20 g (74% av det teoretiske) 5,ll-dihydro-ll-etyl-5-metyl-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-tion som et gult pulver som ble omkrystallisert fra 10% heksan/etylacetat for å gi 1,1 g av tittelforbindelsen som gule nåler, sm.p. 157-158°C.

Eksempel J

5, ll- dihydro- ll- etyl- 2- metyl- 4- trifluormetyl- 6H- dipvridof 3, 2-b:2', 3'- el f1. 4ldiazepin- 6- on

a) 3-cyano-2-hydroksy-6-metyl-4-(trifluormetyl)pyridin

En oppløsning av 14,0 g cyanoacetamid i 80 ml etanol ble

oppvarmet til 50°C og derefter ble 14 g piperidin og 25 g trifluoracetylaceton tilsatt. Den resulterende blanding ble omrørt ved 70°C i 30 minutter, og fikk derefter omrøres natten over ved romtemperatur. Blandingen ble konsentrert i vakuum og derefter fortynnet med 100 ml vann. Konsentrert saltsyre (15 ml) ble forsiktig tilsatt under omrøring, og efter 15 minutter ble bunnfallet frafiltert og tørret i vakuum natten over for å gi 27,8 g av det ønskede cyanopyridin.

b) 3-aminokarbonyl-2-klor-6-metyl-4-(trifluormetyl)pyridin

En blanding av 35 ml fosforoksyklorid og 9,8 g av cyano-pyridinet oppnådd ovenfor ble tilbakeløpsbehandlet i 5 timer. Den avkjølte blanding ble bråkjølt ved forsiktig å tilsettes 400 ml isvann. Produktet ble ekstrahert med metylenklorid, vasket med mettet natriumbikarbonat og tørret (magnesiumsulfat). Efter filtrering og konsentrering i vakuum ble den urensede klorforbindelsen oppløst i 50 ml konsentrert svovelsyre og oppvarmet til 140°C i 20 minutter. Den avkjølte blanding ble forsiktig hellet over 600 ml is, og bunnfallet ble.filtrert, vasket med isvann og tørret for å gi 7,6 g av det ønskede amid. Filtratet ble ekstrahert med 200 ml etylacetat, tørret (magnesiumsulfat), filtrert og konsentrert for å gi ytterligere 1,7 g produkt.

c) 3-amino-2-klor-6-metyl-4-(trifluormetyl)pyridin

Til en oppløsning av 6,6 g natriumhydroksyd i 60 ml vann

ved 5°C ble satt 9,3 g brom. Da en klar oppløsning var oppnådd ble 9,2 g 3-aminokarbonyl-2-klor-6-metyl-4-(trifluormetyl)-pyridin raskt tilsatt, mens temperaturen ble holdt under 5°C. Den resulterende blanding ble omrørt inntil 3-(aminokarbonyl)-pyridinet var oppløst (-^30 min.). Kjølebadet ble fjernet, og

blandingen ble derefter oppvarmet til 75°C i 30 minutter. Efter avkjøling til romtemperatur ble 3-aminopyridin-produktet ekstrahert med etylacetat, tørret (magnesiumsulfat), filtrert og inndampet for å gi 4,9 g av det ønskede produkt.

d) 2-klor-N-(2-klor-6-metyl-4-trifluormetyl-3-pyridinyl)-3-pyridinkarboksamid

Til en avkjølt (-78°C) oppløsning av 2,1 g 3-amino-2-klor-6-metyl-4-(trifluormetyl)pyridin i 10 ml THF ble satt dråpevis i løpet av 3 minutter 7 ml litium-diisopropylamin (LDA, 1,5M i cykloheksan). Blandingen ble omrørt i 5 minutter, og 0,9 g 2-klornikotinoylklorid i 3 ml THF ble tilsatt i løpet av 1 minutt. Efter 5 minutter ble ytterligere 3 ml LDA-oppløsning tilsatt, fulgt av ytterligere 0,5 g av syrekloridet i 1 ml THF. Den resulterende blanding ble omrørt i 10 minutter, og reaksjonen stanset med 100 ml vann. Efter fordeling med 30 ml etylacetat ble den organiske fase ekstrahert med vann, og de samlede vandige faser ble ekstrahert med metylenklorid, tørret (magnesiumsulfat), filtrert og inndampet for å gi råproduktet. Dette ble vasket med en liten mengde etylacetat og tørret for å gi 1,3 g av tittelforbindelsen.

e) N-(2-klor-6-metyl-4-trifluormetyl-3—pyridinyl)-2-etyl-amino- 3-pyridinkarboksamid

Etylamin (0,4 g) ble satt til en suspensjon av 1,3 g 2-klor-N- (2-klor-6-metyl-4-trif luormetyl-3-pyridinyl) -3-pyridinkarboksamid i 5 ml xylen, og den resulterende blanding ble oppvarmet i et trykk-kar i 30 minutter ved 160°C. Den avkjølte blanding ble fortynnet med etylacetat, vasket, tørret og konsentrert. Kolonnekromatografi over silikagel (etylacetat/- heksan, 1:1) ga 0,5 g av tittelforbindelsen.

f) 5,ll-dihydro-ll-etyl-2-metyl-4-trifluormetyl-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on

En oppløsning av 0,5 g N-(2-klor-6-metyl-4-trifluormetyl-3-pyridinyl)-2-etylamino-3-pyridinkarboksamid i 3 ml pyridin ble satt til 0,2 g av en 50% dispersjon av natriumhydrid i olje. Blandingen ble oppvarmet til 150°C og derefter avkjølt og konsentrert i vakuum. Vann ble satt til residuet, og produktet ble ekstrahert med etylacetat, tørret (magnesiumsulfat), filtrert og konsentrert. Produktet ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (metylenklorid, derefter metylenklorid/metanol). Efter konsentrering i vakuum ble residuet krystallisert fra heksan for å gi 0,09 g av tittelforbindelsen, sm.p. 150-151°C.

Eksempel K

5, ll- dihydro- ll- etvl- 4- metyl- 6H- dipyrido[ 3, 2- b:2'. 3'- eUl, 41-diazepin- 6- on

a) 2-klor-4-metyl-3-nitropyridin

En blanding av 25 g 2-hydroksy-4-metyl-3-nitropyridin,

12,5 g fosforpentaklorid og 62 ml fosforoksyklorid ble til-bakeløpsbehandlet i 2 timer. Efter avkjøling ble blandingen hellet på knust is og omrørt inntil et bunnfall var dannet. Produktet ble ekstrahert med metylenklorid, tørret (natriumsulfat) og konsentrert til en brun olje som ble vasket med varm heksan. Konsentrering i vakuum ga 16,2 g av tittelforbindelsen, sm.p. 45-47°C.

b) 3-amino-2-klor-4-metylpyridin

16,2 g 2-klor-4-metyl-3-nitropyridin ble satt til 470 ml

eddiksyre, og den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 15 minutter. En oppløsning av 160 g tinn(IV)klorid-dihydrat i 200 ml konsentrert saltsyre ble derefter tilsatt i én porsjon, og den resulterende blanding ble omrørt natten over ved romtemperatur. Denne blanding ble derefter fortynnet til 1 liter med vann, og 10N natriumhydroksyd ble langsomt tilsatt under avkjøling inntil det hvite bunnfall av tinnhydroklorid var oppløst. Produktet ble ekstrahert med metylenklorid, tørret (natriumsulfat) og konsentrert for å gi 12,8 g av en gul olje, som stivnet ved henstand, av nesten rent 3-amino-2-klor-4-metylpyridin egnet for bruk i neste reaksjon.

c) 2-klor-N-(2-klor-4-metyl-3-pyridinyl)-3-pyridinkarboksamid

Ved en fremgangsmåte analog med den som er beskrevet i eksempel Aa ble karboksamidet fremstilt fra 12,8 g 3-amino-2-klor-4-metylpyridin, 15,8 g 2-klornikotinoylklorid, 7,1 g pyridin, 3 0 ml cykloheksan og 60 ml dioksan. Efter fjernelse av oppløsningsmidlet ble produktet oppløst i metylenklorid, vasket med vann og tørret (natriumsulfat). Efter fjernelse av oppløsningsmidlet ble residuet vasket med etylacetat for å gi 1,2 g av tittelforbindelsen, smp. 193-194°C.

d) N-(2-klor-4-metyl-3-pyridinyl)-2-etylamino-3-pyridinkarboksamid

Etylamin (12,7 g) ble satt til en suspensjon av 21,0 g av 2-klor-N-(2-klor-4-metyl-3-pyridinyl)-3-pyridinkarboksamidet i 150 ml xylen i en stålbombe. Blandingen ble derefter oppvarmet i et oljebad til 165°C i 6 timer og derefter omrørt natten over ved romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum og vann ble satt til residuet. Produktet ble ekstrahert med eter, tørret (natriumsulfat) og konsentrert for å gi en olje. Denne ble oppløst i etylacetat fulgt av heksan ved hvilket tidspunkt et bunnfall ble dannet. Det faste stoffet ble frafiltrert og tørret for å gi 16,5 g av tittelforbindelsen, smp. 122-124°C.

e) 5,ll-dihydro-ll-etyl-4-metyl-6H-dipyrido-[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on

En 50% suspensjon av natriumhydrid (7,9 g) ble satt til en oppløsning av 16,0 g N-(2-klor-4-metyl-3-pyridinyl)-2-etylamino-3-pyridinkarboksamidet fremstilt ovenfor i 2 00 ml dimetylformamid og omrørt i 30 minutter. Blandingen ble derefter tilbakeløpsbehandlet i 2 timer, avkjølt og forsiktig behandlet med knust is. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og vann ble satt til residuet. Produktet ble ekstrahert med eter, tørret (natriumsulfat) og konsentrert. Residuet ble kokt med etylacetat/cykloheksan (1:1) og filtrert for å gi 4,1 g av nesten rent produkt. 2,0 g av dette produkt ble renset videre ved omkrystallisering fra dikloretan for å gi 1,0 g rent 5,ll-dihydro-ll-etyl-4-metyl-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on, sm.p. 212-214°C.

Eksempel 1

ll- cyklopropyl- 5, ll- dihvdro- 4- metyl- 6H- dipyrido r3, 2- b:2', 3' - elri, 41diazepin- 6- on

Ved å anvende en fremgangsmåte analog med den som anvendes i eksempel K, men under anvendelse av cyklopropylamin istedenfor etylamin, fikk man tittelforbindelsen, sm.p. 247-249°C.

Eksempel 2

ll- cyklopropyl- 5, ll- dihydro-- 5- hydroksy- 4- metyl- 6H- dipyridor3. 2- b:2', 3'- el r 1. 41diazepin- 6- on

Til en blanding av 0,5 g ll-cyklopropyl-5,ll-dihydro-4-metyl-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on (eksempel 1) i 25 ml tetrahydrofuran ble satt 0,12 g 50% natriumhydrid i mineralolje. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og derefter avkjølt til 0°C, på hvilket tidspunkt 0,9 g oksodiperoksymolybden(pyridin)-heksametylfosforamid (MoOPH) ble tilsatt i én porsjon. Reaksjonsblandingen fikk derefter oppvarmes til romtemperatur og fikk omrøres natten over. Reaksjonen ble stanset med vann, og oppløsningsmidlene fjernet i vakuum. Residuet ble ekstrahert med varm etylacetat, konsentrert i vakuum og renset på en silikagelkolonne (elueringsmiddel: etylacetat) for å gi 0,05 g rent ll-cyklopropyl-5 ,ll-dihydro-5-hydroksy-4-metyl-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on, sm.p. 239-241°C. Utbyttet var 9,5% av det teoretiske.

Eksempler 3- 17

Ved å anvende fremgangsmåter analoge med de som er beskrevet ovenfor, ble forbindelsene ifølge eksemplene 3-17 i den følgende tabell II fremstilt.

Tabell II

Forbindelsene i den følgende tabell har formelen

hvor R<1->!*<8> er som angitt nedenfor og Z er et oksygenatom hvis den ikke er angitt å være et svovelatom.

Eksempel 18

6- cvanoimino- 5, ll- dihydro- ll- etyl- 2, 4- dimetyl- 6H- dipyridof3, 2- b;2', 3'- el r 1. 41diazepin

En blanding av 5,ll-dihydro-ll-etyl-6-metansulfonyloksy-2,4-dimetyl-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin (0,25 g, 0,63 mmol) cyanamid (0,034 g, 0,8 mmol), 5 ml 1,4-dioksan og kaliumkarbonat (0,11 g, 0,8 mmol) ble omrørt ved romtemperatur i 10 dager. Blandingen ble derefter konsentrert i vakuum, og residuet ble fordelt mellom etylacetat og vann. Den organiske fase ble tørret, filtrert og konsentrert i vakuum. Residuet ble krornatografert over silikagel med 10% etylacetat/metylenklorid for å gi 0,025 g av tittelforbindelsen, sm.p. 230-233°C.

Eksempel 19

5, ll- dihvdro- ll- etvl- 6- metoksvimino- 2, 4- dimetyl- 6H- dipyrido-T3, 2- b;2'. 3'- el f 1. 41diazepin

a) 5,ll-dihydro-ll-etyl-6-metansulfonyloksy-2,4-dimetyl-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin

Trifluormetansulfonsyreanhydrid (0,24 ml, 14 mmol) ble satt til en oppløsning av 0,314 g (1,2 mmol) 5,11-dihydro-ll-etyl-2,4-dimetyl-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on i 15 ml metylenklorid inneholdende 0,25 ml (14 mmol) diisopropyletylamin, og den resulterende blanding ble tilbakeløpsbehandlet under argon i 3 timer. Etylacetat (-s-2 00 mL) ble derefter tilsatt, og oppløsningen ble vasket tre ganger med vann og fire ganger med saltoppløsning. Efter tørring (magnesiumsulfat) ble oppløsningen konsentrert i vakuum, og residuet ble tørret under høyvakuum i 2 timer. Residuet ble oppløst i 20 ml metylenklorid, og 0,23 g (14 mol) tetraetylammoniumcyanid ble tilsatt. Efter omrøring av den resulterende oppløsning natten over ved romtemperatur, ble reaksjonsblandingen konsentrert i vakuum. Residuet ble oppløst i 100 ml etylacetat, og oppløsningen ble vasket med vann og saltoppløsning. Den tørrede (magnesiumsulfat) oppløsning ble konsentrert i vakuum, og residuet ble kromatografert over silika med 5% etylacetat/heksan. Det resulterende faste stoff ble krystallisert fra heptan for å gi 0,033 g av tittelforbindelsen som røde krystaller, sm.p. 154-155°C.

b) 5,ll-dihydro-ll-etyl-6-metoksyimino-2,4-dimetyl-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin

En oppløsning av 5,ll-dihydro-ll-etyl-6-metansulfonyloksy-2,4-dimetyl-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin (0,3 g, 0,75 mmol), metoksylamin-hydroklorid (0,15 g, 1,8 mmol) og diisopropyletylamin (0,3 g, 2 mmol) i metylenklorid ble omrørt ved romtemperatur i 4 dager. Den organiske fase ble vasket med vann, tørret og filtrert. Oppløsningen ble konsentrert i vakuum, og residuet kromatografert over silika med 20% etylacetat/heksan for å gi 0,07 g av tittelforbindelsen, sm.p. 164-166°C.

Eksempel 20

5, ll- dihvdro- 6H- ll- cyklopropyl- 4- metvl- dipyridof3 f 2- b:2'. 3'- e] - r 1, 41diazepin- 6- tion

En blanding av 5,0 g (18,77 mmol) 5,ll-dihydro-6H-ll-cyklopropyl-4-metyl-dipyrido[3,2-b:2',3'-e][1,4]diazepin-6-on og 3,8 g (9,40 mmol) p-metoksyfenyltienofosfinsulfid-dimer (Lawessons reagens) ble tilbakeløpsbehandlet i 100 ml toluen i 2,5 timer. Oppløsningen ble avkjølt til romtemperatur og fikk stå natten over. Toluenet ble fjernet ved nedover destillasjon og kromatografi av residuet over "flash" silikagel (metylenklorid/etylacetat 6:1) ga en gul olje som ble fast ved henstand. Omkrystallisasjon fra etyleter/petroleter ga et lysegult fast stoff som. ble tørret 12 timer i høyvakuum ved 80°C, 1,7 g (32,0%, sm.p. 189-194°C.

Analyse:

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser med formelen

og farmasøytisk godtagbare salter derav,

hvor Z er oksygen, svovel, =NCN, eller en gruppe med formelen

=NOR<9> hvor R<9> er C1_3alkyl;

R<1> er hydrogen, C-j__galkyl, <C>2_4alkanoyl, dialkylaminoalkyl

hvor hver alkyldel inneholder 1 til 2 karbonatomer, alkenyloksykarbonyl hvor alkenyldelen inneholder 2 til 4 karbonatomer, Cx_4 alkoksy eller hydroksy;

R<2> er hydrogen (med det forbehold at R<1> ikke er hydrogen),

C-L_6alkyl, C3_gcykloalkyl, cyano, cyklopropylmetyl eller metylsulfonyl;

R<3> er hydrogen, nitro, C-^.galkyl, C-^galkoksy, halogen,

pyrrolidin-l-yl, pyrrolin-l-yl, tetrahydropyridin-l-yl, p-metoksybenzylmetylamino, morfolin-l-yl, piperidin-l-yl eller -NR10R<11> hvor R1<0> er hydrogen, C1_4alkyl eller alkynylmetyl med 3 eller 4 karbonatomer, og R<11> er hydrogen, eller R<10> og R11 er begge C1_4<a>lkyl;

R<4> er hydrogen, halogen, C-j^galkyl, nitro eller amino;

R<5> er hydrogen, C-^galkyl, trifluormetyl, halogen,

C1_5alkoksy, hydroksy, C-^galkyl eller cyano;

R<6> er hydrogen, C1_4alkyl eller hydroksy;

R<7> er hydrogen, azido, nitro, halogen eller amino; og R<8> er hydrogen eller C1_4alkyl;

med de forbehold at i) når Z er oksygen eller svovel og R<1> er hydrogen, C-^galkyl eller <C>2_galkanoyl, da kan R<2> ikke være C-L.galkyl, og ii) når Z er oksygen, da kan R<3> til R<8> ikke samtidig være

hydrogen,

karakterisert ved at (A) for fremstilling av forbindelser med formel I hvor R<2 >er forskjellig fra hydrogen og Z er oksygen, ringsluttes et

karboksylsyreamid med den generelle formel II

hvor R<1> og R<3> til R<8> er som ovenfor angitt, R<2>' er som angitt for R<2> bortsett fra hydrogen, og Hal betyr et fluor, klor eller j odatom; (B) for fremstilling av forbindelser med formel I hvor R<2 >er hydrogen og Z er oksygen, spaltes hydrolytisk en arylmetyl-gruppe fra en forbindelse med formel III

hvor R<1>, R<3> til R<8> er som ovenfor angittt og Ar er en aryl-gruppe; (C) for fremstilling av forbindelser med formel I hvor R<1 >er forskjellig fra hydrogen og Z er oksygen, omsettes en forbindelse med formel I hvor R<1> er hydrogen og Z er oksygen, eventuelt etter omdannelse til den tilsvarende 5-alkali- eller jordalkalimetallforbindelse, med en forbindelse med formel V

hvor R<1>' er som angitt ovenfor for R<1> bortsett fra hydrogen og X er radikalet av en reaktiv ester, et halogenatom, en gruppe OS02OR<r>, en metansulfonyloksy- eller etansulfonyloksygruppe eller en aromatisk sulfonyloksygruppe; (D) for fremstilling av en forbindelse med formel I hvor Z er oksygen, omdannes en forbindelse med formel I hvor R<2> er hydrogen, til det tilsvarende metallsalt med formel Via, eller, når R<1> betyr hydrogen, VIb

hvor M betyr et alkalimetall så som litium, natrium, kalium, rubidium eller cesium, eller M betyr gruppen MgHal<+>, hvor Hal er klor, brom eller jod, og alkyleres derefter med en forbindelse med formel VII

hvor X og R2 er som angitt ovenfor, (E) for fremstilling av en forbindelse med formel I hvor Z er svovel, omsettes en forbindelse med formel I hvor Z er oksygen, med et sulfureringsmiddel, (F) for fremstilling av en forbindelse med formel I hvor R<1> er hydrogen, R2 til R<8> er som angitt ovenfor og Z er en gruppe med

formelen =NCN, omsettes en forbindelse med formel XI

med cyanamid, (G) for fremstilling av. en forbindelse med formel I hvor R<1> er hydrogen og R<2> til R<8> er som angitt ovenfor og Z er en gruppe med formelen =NOR<9>, omsettes en forbindelse med formel XI med det passende alkoksylamin (0-alkylhydroksylamin) eller et salt derav; (H) for fremstilling av forbindelsen med formel I hvor R<1> er hydroksy, omsettes en tilsvarende forbindelse hvor R<1> er hydrogen, med oksodiperoksymolybden (pyridin)-heksametyl-fosforamid;

og forbindelsen med formel I isoleres som sådan eller som et syreaddisjonssalt derav.