NO174536B - Innretning for styring over anvend-elsestiden avtagende avgivelse av aktive stoffer til en akseptant - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår innretning for styring over anvendelsestiden avtagende avgivelse av aktive stoffer til en akseptant som angitt i innledningen til krav 1.

Under aktive stoffer forstås i denne sammenheng stoffer som viser en ønsket virkning, det være seg en optisk, en fysikalsk eller en kjemisk, biologisk innenfor et teknikkens område, medisin eller biologi, også herunder innbefattet er bekjempelse av skadedyr og skadelige stoffer.

Avgivelsen av aktive stoffer til et bestemt akseptantmedium kan med hensyn til det tidsmessige forløpet foregå prin-sipielt på to måter.

For det første kan den ønskede mengden av aktive stoffer bli tilført i en eneste del og for det andre kan den ønskede totalmengden oppdeles i mer eller mindre store delmengder og bli avgitt diskontinuerlig eller kontinuerlig fordelt over et bestemt tidsrom til akseptantmediumet. Foreliggende oppfinnelse angår sistnevnte tilfelle.

Det er her tale om avgivelse av aktive stoffer fra et reservoar til et bestemt akseptantmedium. Ved siden av kontrollerbarheten av den aktive stoffmengden avgitt over tiden og i tidsenheter fra reservoaret blir det også her krevd en styrbarhet av den aktive stoffavgivelsens karak-teristikk. Disse kravene er i mange tilfeller helt nødvendig og utgjør f.eks. ved de såkalte transdermale terapeutiske systemene en viktig rolle. Dette er aktive stoffinneholdende innretninger henholdsvis avgivningsformer, ved hvilke et aktivt stoff eller flere avgis i forutbestemte hastigheter kontinuerlig over et fast bestemt tidsrom til huden. Det er gjort mange anstrengelser for å kunne virkeliggjøre dette systemet.

Målet er å innstille over et ønsket tidsrom tilnærmet likblivende avgivning av aktive stoffer. For andre aktive stoffavgivningskarakteristikker foreligger løsningsforslag, som imidlertid ikke kan ses å være fullt ut tilfredsstil-lende. Således er man ved en styrt reduksjon i den aktive stoffavgivelsen over tilføringstiden avhengig av den stoffmessige sammensetningen til reservoarmatrisen (ved legemiddel betegner man dette f.eks. som utkryping, dette blir f.eks. tilstrebet ved kortisonholdige preparater eller også ved nitroglyserinavgivelse, det kan imidlertid også være nødvendig med en tilpasning til biorytmen til organismen som skal behandles). Dette begrenser rett nok toleranseområdet, da også den prinsipielle forutsetningen for diffusjonsevnen til det aktive stoffet må være oppfylt i matrisen. Dessuten gir konsentrasjon og/eller konsentrasjonsfordeling av det aktive stoffet i matrisen mulighet for å foreta en styring på ønsket måte, noe som imidlertid kan anvendes ved spesialtil-feller .

US-PS 4 564 364 viser et forslag hvor det aktive stoffreser-voaret er oppdelt i volumområder, i hvilke den aktive stoffkonsentrasjonen er innstilt tildels under og tildels over metningskonsentrasjonen. Ved målrettet geometrisk utforming av volumområdene kan man ha en påvirkning av den aktive stoffavgivelseskarakteristikken. Det her beskrevne systemet er komplisert, og det kan ikke ses at det her er tilveiebrakt en løsning på problemet med en målrettet styrt reduksjon i den aktive stoffavgivelsen over påføringstiden til systemet.

En annen måte å styre den aktive stoffavgivelsen fra matrisereservoaret er beskrevet i DE-PS 33 15 272. Her er reservoaret bygd opp av minst to sjikt parallelle med avgivelsesflaten, og den aktive stoffkonsentrasjonen holdes over metningskonsentrasjonen, idet konsentrasjonen tiltar med økende avstand av sjiktet fra avgivelsesflaten. Det lykkes dermed å holde avgivelsesmengden for den ønskede tiden på et bestemt nivå, men det kan ikke oppnås en målrettet styring av reduksjonen i den aktive stoffavgivelsesmengden.

EP-A 0 227 252 beskriver en aktiv stoffavgivelseskarakteristikk anvendt spesielt ved transdermale terapeutiske systemer, ved hvilken det er mulig ved hjelp av et økeorgan å innstille den høye avgivelsesmengden via en første del av påførings-tiden, idet det da foregår en tydelig lavere avgivelses-hastighet over en andre del av påføringstiden. Oppbygningen og sammensetningen av reservoaret er svært komplisert og må dannes fra tilfelle til tilfelle først ved langvarige forsøk. Dessuten er dette systemet begrenset til en totrinns aktiv stoffavgivelseskarakteristikk.

WO-A-87/00042 angår et transdermalt terapeutsystem for konstant gjenavgivelse av aktivt stoff til en pasient. Til forskjell fra hensikten ved foreliggende oppfinnelse angår dette en 0.-ordningskinetikk (konstant avgivelsesmengde med tiden, jfr. side 1, linje 5-6 i denne publikasjonen), mens det ved foreliggende oppfinnelse er ønskelig med en avtakende kinetikk (dvs avtakende avgivelsemengde med tiden).

EP-A-0.259.113 beskriver likeledes en innretning for avgivelse av aktive stoffer med konstant avgivelsesmengde pr. tidsenhet.

EP-0-259.219 beskriver en tablettform som frembringer konstant avgivelsesmengde.

Oppgaven til oppfinnelsen er å muliggjøre en definert styrt reduksjon av den aktive stoffavgivelsen over en ønsket eller nødvendig tid.

Ovennevnte tilveiebringes ved hjelp av en innretning av innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1.

Fordelaktig videreutførelse av oppfinnelsen fremgår av de øvrige uselvstendige kravene.

Avgivelsesmengden av et stoff over tiden fra et reservoar med avgivelsesflater er direkte proporsjonal med størrelsen på avgivelsesflaten. Selve reservoaret kan bestå rent aktivt stoff eller av en reservoarmasse som blir uforandret over anvendelsestiden, i hvilke aktive stoffer er fordelt. I det første tilfellet fører avgivelsen av det aktive stoffet til en bortføring av reservoaret under dannelse av stadig nye avgivelsesflater. Er tverrsnittet til reservoaret parallelt med avgivelsesflaten redusert ved minst ett sted så danner seg der i størrelse reduserte avgivelsesflater slik at det dermed innstilles en reduksjon i den aktive stoffavgivelsen.

I det andre tilfellet, med reservoarmasse med deri fordelte aktive stoffer, er forholdet annerledes. Avgivelsesflåtene dannet ved fremstilling av reservoaret forblir i sin hele størrelse opprettholdt over hele påføringstiden. De aktive stoffene som går gjennom avgivelsesflaten etterlater i reservoaret en sone parallell med avgivelsesflaten med en redusert aktiv stoffkonsentrasjon i forhold til det øvrige reservoaret, hvilket ytterligere fortynning unngås ved tilførsel av aktivt stoff fra reservoaret med den delen som har høyere konsentrasjon. Avgivelsesmengden gjennom avgivelsesflaten bestemmes derved i stor grad av tilførselen av ytterligere aktive stoffer hvorved tykkelsen på sonen med redusert konsentrasjon stadig tiltar. Det danner seg derved parallelt med avgivelsesflaten en form for skilleflater mellom reservoardelen med den reduserte konsentrasjonen og høyere opprinnelig konsentrasjon, hvis avstand til avgivelsesflaten i løpet av påføringen stadig øker og hvis størrelse tilsvarer tverrsnittet på reservoaret parallelt med avgivel-sesf låtene. Størrelsen på skilleflaten og dermed tverrsnittet på reservoaret bestemmes imidlertid av avgivningshastigheten til det aktive stoffet gjennom avgivelsesflaten. Ifølge foreliggende oppfinnelse blir nå størrelsen på skilleflaten definert ved en tilsvarende geometrisk utforming av reservoaret og målrettet redusert slik at avgivelsesmengden med aktive stoffer fra reservoaret i forhold til begynnelses-mengden er definert og styrt reduserbar.

Tverrsnittsreduksjonen kan bli kontinuerlig innstilt over hele reservoaret, idet det kan skilles mellom et lineært eller et ikke-lineært forløp av reduksjonen. Også en diskontinuerlig, f.eks. trinnmessig tverrsnittsreduksjon kan i behovstilfelle bli realisert. Forløpet kan også her være lineært eller ikke-lineært.

En spesielt egnet geometrisk form for reservoaret har vist seg som kjegler og kjeglestump, pyramide eller pyramidestump, eller tetraeder og tetraederstump såvel som halvkule, kulesegment eller kulesjikt. Naturligvis kan reservoaret også være utformet slik at tverrsnittsreduksjonen kun er dannet i en del av reservoaret. Symmetrielementet i reservoaret er ikke ubetinget forutsetning for problemløsningen. Ved størrelsemessig dimensjonering av reservoaret kan avgivel-sesf laten i en retning ha en maksimal utstrekning, som utgjør opptil 100 ganger utstrekningen av den dertil loddrett forløpende retning. I spesialtilfelle med en firkantet avgivelsesflate tilsvarer dette en 100 ganger større lengde enn bredde.

For at kun en bestemt ytre flate til reservoaret overtar den aktive stoffavgivelsesfunksjonen blir på alle de andre flatene fiksert minst ett sjikt, som er ugjennomslippelig for en bestanddel av reservoaret. Reservoaret kan i det minste delvis være anbrakt i en tilsvarende fordypning i bærematerialet, idet det i det minste med en flate, med unntak av avgivelsesflaten, er fiksert i fordypningen. For nøyaktig å kunne bestemme begynnelsen av den aktive stoffavgivelsen og for å kunne beskytte avgivelsesflaten mot skade er avgivel-sesf laten fortrinnsvis beskyttet av minst en en-sjiktsflate-st ruktur som kan fjernes og som er ugjennomslippelig for reservoarets bestanddeler.

Minst ett reservoar ifølge foreliggende oppfinnelse er en bestanddel av en innretning ifølge foreliggende oppfinnelse for styring over anvendelsestiden av den avtagende avgivelsen av aktive stoffer. I noen tilfeller kan kombinasjon av flere reservoarer være å foretrekke, idet reservoarene kan skilles fra hverandre ved sin geometriske utforming. Fortrinnsvis innbefatter innretningen elementer, som muliggjør en fiksering av innretningen på påføringsstedet. Spesielt gunstig har vist seg å anordne klebende områder på innretningen. Reservoaret innbefatter minst ett aktivt stoff, som kan bli avgitt til faste, flytende eller gassformede akseptantmedier, idet det aktive stoffet henholdsvis de aktive stoffene er legemiddel eller dyremedisiner, eller tilhører kosmetikk eller skadestoffbekjempning. Fortrinnsvis er de aktive stoffene i innretningen for medisin.

Innretningen ifølge foreliggende oppfinnelse blir fortrinnsvis anvendt innenfor menneskelig medisin og veterinærmedisin, kosmetikk og bekjempelse av skadedyr etc.

Foreliggende oppfinnelse utgjør store muligheter i alle tilfeller hvor et aktivt stoff skal bli avgitt fra et reservoar til en eller annen form for akseptantmedium og hvor det skal foregå en målrettet og styrt reduksjon i avgivningshastigheten over påføringstiden og hvor kontakten til reservoaret med akseptantmediumet foregår over avgivningsf laten. Avgivningsf laten er en del av overflaten til et tredimensjonalt reservoar. Er akseptantmediumet et fast stoff så må avgivningsflaten være tilpasset konturen til kon-taktflaten til det faste stoffet slik at det kan sikres en kontrollerbar overgang av det aktive stoffet. Sett ut fra fremstillerens synspunkt foretrekkes plane avgivningsflater. Ved flytende og gassformede akseptantmedier blir utformingen av avgivningsflaten primært bestemt av fremstillingsmulighet-ene da akseptantmediumet kan tilpasses enhver avgivnings-flateform.

Innretningen ifølge oppfinnelsen innbefatter minst en av de beskrevne reservoarene. I bestemte tilfeller er det imidlertid også hensiktsmessig å anordne flere reservoarer. Således kan ved bestemte krevde avgivningskarakteristikker og avgivningsmengder blir reservoaret i sin dimensjonering for dette formålet ikke lett håndterlig. Da blir avgivningsflåtene oppdelt i delflater, som igjen på sin side danner avgivningsflaten til flere små reservoarer. Dette kan bli sammenfattet i en innretning. Muligheten for den geometriske anordning av disse små reservoarene i forhold til hverandre blir ikke begrenset av det aktive stoffets tilstrebede avgivningskarakter!stikk.

I andre tilfeller er vist flere reservoarer ved en innretning hvor det er hensikten å tilføre med en innretning to forskjellige aktive stoffer, som ikke kan sammenblandes, samtidig etter den samme eller også forskjellige avgivningskarakteristikker, dvs. å kombinere reservoarer med forskjellig geometrisk utforming.

DE-GM 87 09 810.5 beskriver et medisinsk plaster som har et bæremateriale med geometrisk definerte fordypninger, som kan være fylt før påføringen med reservoarmasse, som f.eks. salver. Den geometrisk definerte utformingen av fordypningen skal gi at volumet til reservoarmassen som anvendes kan defineres nøyaktigere enn det som var mulig ved tidligere kjente anordninger. En styrt definert avgivningskarakteris-tikk med hensyn til reduksjon i den aktive stoffavgivelsen over påføringstiden fremgår imidlertid ikke at det er mulig ut fra det som er beskrevet i publikasjonen.

Ifølge den geometriske grunnformen til reservoaret, i samsvar med foreliggende oppfinnelse, kan avgivningskarakteristikken videre bli påvirket ved bestemmelse av fritt velgbare strukturelementer til grunnformen. Således er avgivningskarakteristikken til det kjegleformede reservoaret avhengig av fritt velgbare vinkler i kjeglespissen. Ved små vinkler fremkommer en relativt høy kjegle, som har en forholdsvis flat reduksjon i den aktive stoffavgivelsen mens ved store vinkler fremkommer en lav kjegle med bratt reduksjon i den aktive stoffavgivelseshastigheten. Dermed blir dokumentert hvorledes mangfoldet i variasjonsmulighetene ved reservoar-utformingen ifølge foreliggende oppfinnelse er mulig.

Avgivningshastigheten, dvs. avgivningsmengden av aktivt stoff pr. tidsenhet bestemmes av ytterligere andre faktorer. Ved reservoarer, som består av rene aktive stoff eller aktive stoffutførelser og som overføres ved kontakt med akseptantmediumet blir avgivningshastigheten i første linje påvirket av det aktive stoffets oppløselighet eller det aktive stoffets form i akseptantmediumet. Som en andre faktor er naturligvis størrelsen på avgivningsflaten vesentlig, som også er vesentlig ved reservoarer med konstant volum i løpet av påføringstiden. Ytterligere parametre er oppløsningsevnen til det aktive stoffet i reservoarmatrisen, konsentrasjonen til det aktive stoffet i matrisen, konsentrasjonsfordelingen i matrisen og diffusjonsevnen til det aktive stoffet i matrisen. Temperaturen i løpet av hvilken den aktive stoffavgivelsen foregår er vesentlig og det må eventuelt være nødvendig å kjøle eller varme opp reservoaret.

Valget av egnet reservoarutforming er avhengig av de enkelte anvendelsestilfellene og kan ikke bli definert som et totalt hele. Ved siden av den ønskede avgivningskarakteristikken utgjør ovenfornevnte parametere en viktig rolle.

Av reservoaret blir en avgivelsesinnretning når alle ikke for avgivning bestemte flater ikke har noen direkte kontakt med akseptantmediumet. De kan være tildekket av ugjennomslip-pelige flåtestrukturer for bestanddelen til reservoaret som også for akseptantmediumet. En andre mulighet er å gi ved innleiringen av reservoaret i fordypningen til et bæremateriale den samme funksjon som ovenfornevnte flåtestrukturer. Innretningen kan eventuelt være fiksert på påføringsstedet. For dette formål kan det anvendes ytre hjelpemiddel eller innretningen i seg selv kan være forsynt med fikserings-element. I sistnevnte tilfelle er det fortrinnsvis anordnede klebeområder. Så kan ved fast akseptantmedium reservoaret og dermed avgivningsflaten være klebende eller avgivningsflaten er utformet med klebende områder, som tillater en uhindret gjennomgang av det aktive stoffet. De klebende områdene kan også være anordnet på andre flater av innretningen når akseptantmediumet er flytende eller gassformet.

Naturligvis må avgivningsflaten være beskyttet for påføring av innretningen, noe som fortrinnsvis tilveiebringes ved hjelp av en flåtestruktur som er ugjennomslippelig for bestanddelen til reservoaret og som er fjernbar før påførin-gen.

Stoffene som kan anvendes ved fremstilling av innretningen er avhengig av kravene i de respektive anvendelsestilfellene og skulle være kjent for fagmannen på området. Også de med innretningen påførbare aktive stoffer er så mangfoldige og skulle også være kjent for fagmannen slik at det ikke skulle være nødvendig med en oppramsing av disse.

I det påfølgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1-3 viser lengdesnitt gjennom reservoaret ifølge

oppfinnelsen.

Fig. 4 viser perspektivriss av en reservoarutforming. Fig. 4a viser perspektivriss av en reservoarutforming

ifølge prinsippet vist på fig. 4.

Fig. 5 viser perspektiv av en ytterligere reservoar utforming. Fig. 5a viser perspektiv av en reservoarutforming ifølge

prinsippet vist på fig. 5.

Fig. 6 viser lengdesnitt gjennom et reservoar med diskontinuerlig tverrsnittsreduksjon. Fig. 7 viser perspektiv av et reservoar med diskon tinuerlig tverrsnittsreduksjon. Fig. 8 viser lengdesnitt gjennom et ytterligere reservoar med diskontinuerlig tverrsnittsreduk-sj on. Fig. 9 viser et skjematisk lengdesnitt gjennom en

innretning ifølge oppfinnelsen.

Fig. 10 viser et skjematisk lengdesnitt gjennom en

ytterligere foretrukket innretning.

Fig. 11 viser et skjematisk lengdesnitt gjennom en ytterligere foretrukket innretning med flere reservoar. Fig. 12 viser et skjematisk lengdesnitt gjennom en innretning for to forskjellige aktive stoffer. Fig. 13 viser et tverrsnitt langs linjen I/I på fig. 13. Fig. 14 viser grafisk tverrsnittsreduksjonen ved kjegler

og halvkuler.

Fig. 15 viser grafisk tverrsnittsreduksjonen ved kjegler

i avhengighet av kjeglevinkelen.

Fig. 16 viser påføringsstrømmen i forhold til tiden i

samsvar med eksempelet.

Det trekantede lengdesnittet 10 på fig. 1 av et reservoar ifølge oppfinnelsen viser med henvisningstallet 11 snitt gjennom avgivningsflaten. Det tilhørende reservoar kan f.eks. ha en kjegle- eller pyramideform. Her foreligger en kontinuerlig ikke-lineær tverrsnittsreduksjon. Dessuten kan lengdesnittet være et snitt gjennom reservoarformen 40 som vist på fig. 4 eller ved formen vist på fig. 4a. Tverrsnittsreduksjonen er her kontinuerlig lineær. Ved valg av vinkelen 12 kan den ønskede avgivningskarakteristikken bli innstilt. På fig. 2 er vist lengdesnittet 20 til et halvkuleformet reservoar med avgivningsflate 21, idet den eneste variable geometriske parameteren er kulediameteren.

Henvisningstallet 20 viser også et snitt gjennom en reser-voarutf orming vist på fig. 5 og 5a. Det foreligger i alle tre tilfellene en kontinuerlig ikke-lineær tverrsnittsreduksjon. Disse reservoarformene er alltid vist når avgivelsesmengden ved slutten av påføringstiden skal ha en steil reduksjon. Lengdesnittet 30 på fig. 3 hører til reservoaret i form av en pyramidestump. Avgivningsflaten er betegnet med henvisningstallet 31. Variasjonsmulighetene er høyden på stumpen og størrelsen på vinkelen i spissen til den dertil hørende pyramiden. Også her må tverrsnittsreduksjonen bli betegnet som kontinuerlig ikke-lineær.

Fig. 4 viser det perspektive risset 40 til et reservoar i teltform med avgivningsflaten 41. Variasjonsmulighetene på lengden til den øvre kanten 42, som den er vist ved reservoaret på fig. 4a, og variasjoner av vinkelen 43 bestemmer mulighetene for å endre denne reservoarformen. Tverrsnittsreduksjonen er her kontinuerlig lineær. Endringen av reservoarformen 50, som er perspektivmessig angitt på fig. 5, kan foregå ved variasjon av avgivningsflaten 51 og lengden på topplinjen 52. For sistnevnte tilfelle er på fig. 5a gitt et eksempel. Reduksjon av tverrsnittet er i dette tilfellet kontinuerlig ikke-lineær. Utformingen av et reservoar med diskontinuerlig tverrsnittsreduksjon fremgår også av lengdesnittet 60 på fig. 6. Reduksjonen er da lineær, når reservoaret på alle stedene har samme lengdesnitt. Med henvisningstallet 61 er betegnet avgivningsflaten til reservoaret. Den der overliggende første del av reservoaret muliggjør ut fra geometrien en stort sett konstant aktiv stoffavgivelse. Etter en spranglignende reduksjon av tverrsnittet blir i den andre delen av reservoaret tverrsnittet kontinuerlig redusert.

Også på fig. 7 er vist et perspektivriss 70 av et reservoar med diskontinuerlig tverrsnittsreduksjon, idet tverrsnittet i dette enkelte segmentet forblir konstant. Dermed er det mulig å foreta en trinnvis styring av reduksjonen i den aktive stoffavgivelsen. Naturligvis er analoge reservoarstrukturer mulig på basis av mange andre geometriske former. Lengdesnittet gjennom et reservoar 80 på fig. 8 viser kombinasjon av en kjeglestump, som danner avgivningsflaten 81, med en halvkule. Tverrsnittsreduksjonen er diskontinuerlig og ved de enkelte delene ikke lineær.

Med henvisningstallet 90 er på fig. 9 betegnet lengdesnittet gjennom en innretning ifølge oppfinnelsen for styring av den aktive stoffavgivelsen. Reservoaret 92 tilsvarer derved den vist på fig. 1 og er forsynt med et ugjennomslippelig sjikt 93 på flatene, som ikke er bestemt for avgivelse av aktive stoffer. Avgivningsflaten 90 er tildekket av et beskyttelsessjikt 94. Mellom de to sjiktene kan det eventuelt være anordnet et klebesjikt.

Reservoaret 102 vist på fig. 2 er ved lengdesnittegningen av en innretning 100 på fig. 10 anbrakt i en fordypning i et bæremateriale 103. Derved kan fikseringen av reservoaret i fordypningen f.eks. tilveiebringes ved et klebesjikt. Sjiktet 104 beskytter avgivelsesflaten 101 før anvendelsen.

Blir det av en eller annen grunn krevd kombinasjon av flere reservoarer i en innretning så kan det fremkomme en anordning som vist på fig. 11. Denne anordningen viser et lengdesnitt gjennom en innretning 110, ved hvilken flere kjegleformede reservoarer 112 er leiret inn i fordypningen til et bæremateriale 113. Avgivningsflaten 111 grenser mot et beskyttelsessjikt 114. Den geometriske anordningen av reservoarene i forhold til hverandre er svært variantrik og er avhengig av de respektive krav.

For kombinasjon av to reservoarer i en innretning viser fig.

12 er eksempel hvor lengdesnittet til en innretning 120 er vist. Reservoaret 122 er igjen innleiret i et bæremateriale 123. Det sentrale reservoaret har ikke noen tverrsnittsreduksjon og inneholder et første aktivt stoff, som avgis etter kjente frigivningskarakteristikker. I det andre reservoaret, som omgir ringformet det første og har et trekantet lengdesnitt inneholder et andre aktivt stoff som frigis styrt reduserende. Avgivningsflaten 121 står i kontakt med klebesjiktet 125, som på sin side er tildekket av et beskyttelsessjikt 124. Tverrsnittet langs linjen I/I til innretningen 130 er vist på fig. 13. Anordningen av reservoaret 121 i bærematerialet 123 fremgår her tydelig, idet det midtre sylindriske reservoaret med aktivt stoff 1 er omgitt ringformet av reservoaret med det aktive stoffet 2.

På fig. 14 er vist grafisk tverrsnittsreduksjonen ved kjegle-og halvkuleformede reservoarer. Det er tydelig at begge de geometriske formene har en fullstendig forskjellig reduk-sjonskarakteristikk. Ved kjegleformen foregår det en langsommere avtagning i avgivelsen mens det ved halvkulen foregår en vesentlig høyere begynnelsesavgivelse, mens som så reduseres steilt. Ved begge tilfellene er avgivningsflaten av samme størrelse, kjeglevinkelen utgjør 53°.

Endringene av reduksjonskarakteristikken til tverrsnittet ved kjegler med samme avgivningsflate i avhengighet av kjeglevinkelen fremgår av fig. 15. Det fremgår her at ved valg av vinkelen er hver vilkårlig utkrypende reduksjonskarakteri-stikk innstillbar.

Eksempel

Fra 3 PVC-kvadrat med en kantelengde på 40 x 40 mm og en høyde på 25 mm bores ut

a) en sylinder

b) en trinnsylinder (hvor den nedre sylinderhalvdelen har kun den halve diameteren til den øvre sylinderhalvdelen)

c) en kjeglestump

idet alle hullene har en åpning ved kvadratoverflaten i en

dybde på 20 mm på 314 mm<2> og idet den mindre flaten til kjeglestumpen utgjør 14,1 mm<2>. I de således tilveiebrakte hullene ble fylt smeltet polyetylenglykol-6000 (PEG-6000)

inntil 3 mm under kanten. Etter stivningen av PEG-6000 i testlegemet ble det fylt opp med ytterligere smeltet PEG-6000 inntil det hadde dannet seg en tilnærmet 2 mm høy forhøyning på testlegemet. Den etter avkjølingen overragende testsub-stansen ble fjernet ved hjelp av en kniv inntil den øvre kanten av testlegemet.

Frisettingen av PEG-6000 i vann bestemmes ifølge "Paddle-over-disc"-metoden ifølge USP XX. Testlegemet ble fjernet alle 30 minutter fra badet og veid etter en grundig tørking.

Testbetingelser:

Paddle-over-disc-apparat: SOTAX AT 6 (Sotax AG, Basel) Frigjøringsmedium: 1000 ml avmineralisert vann Temperatur: 35 °C

Rørehastighet: 50 U/min

Rørehøyde over testlegemet: 15 mm

Resultat:

Det ble målt følgende frigjøringshastigheter (flux (g/t)): Sylindrisk testlegeme ( sammenligningsforsøk) : Frigjøringshastighet (flux) fra et sylindrisk testlegeme forblir konstant over 4 timer ved ca. 1,8 g/t og faller så hurtig til null.

Trinnsylindrisk testle<g>eme:

Ved trinnsylindrisk testlegeme med to trinn ble det ved ca. 2 timer etter forsøkets begynnelse sett en likblivende frigjøringshastighet fra tilnærmet 1,8 g/t, så fant det sted etter nåelse av trinnet tilsvarende steilt fall i fri-gjøringshastigheten til en frigjøringshastighet lik 0,3 g/t, som forble konstant over 1 time og så reduserte seg til null etter forbruk av det andre trinnet.

Kjeglestump:

Ved et kjeglestumpformet reservoar faller frigjørings-hastigheten målt som flux i g/t jevnt fra tilnærmet 1,8 g/t ved forsøkets begynnelse til null innenfor 4 timer idet reduksjonen her foregikk kontinuerlig, henholdsvis reduk-sjonskurven til fluksen opptegnet i forhold til forsøkstiden er i det vesentlige en rett linje.

Resultatene av forsøkene er vist skjematisk på fig. 16.

Figurene er kun eksempel og skal ikke anses som begrensninger på foreliggende oppfinnelse.

Claims (10)

1. Innretning for styring over anvendelsestiden avtagende avgivelse av aktive stoffer til en akseptant, især for anvendelse innenfor kosmetikk, menneske- og dyremedisin og skadedyrbekjempning, med minst et reservoar (10, 20, 30, 40, 50, 60, 70, 80) inneholdende aktive stoffer, hvis avgivningsflater (11, 21, 31, 41, 51, 61, 81, 91, 101, 111, 121) for de aktive stoffene står i kontakt med akseptanten, karakterisert ved at reservoaret (10, 20, 30, 40, 50, 60, 70, 80) har en geometrisk form, ved hvilken reservoarets tverrsnittsflate parallelt med avgivningsflåtene (11, 21, 31, 41, 51, 61, 71, 81, 91, 101, 111, 121) er mindre enn avgivningsflåtene, slik at de enkelte tverrsnittsflåtene med økende avstand fra avgivningsflaten er like eller mindre, idet avgivelsene av aktive stoffer foregår slik at den avgitte mengden pr. tidsenhet tilsvarende et på forhånd bestemt mønster avtar med tiden.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at reduksjonen av tverrsnittsflåtene til reservoaret er med økende avstand fra avgivningsflaten kontinuerlig, diskontinuerlig, lineær eller ikke-lineær.

3. Innretning ifølge ett av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at reservoaret har form av en kjegle eller kjeglestump, en pyramide eller pyramidestump eller tetraeder eller en tetraederstump, en halvkule, et kulesegment eller et kulesjikt.

4. Innretning ifølge ett av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at reservoaret ikke har noe symmetri-element.

5. Innretning ifølge ett av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at avgivningsflaten til reservoaret har i en retning en maksimal utstrekning, som utgjør 100 ganger utstrekningen til den dertil loddrett forløpende retning.

6. Innretning ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at alle overflatene til reservoaret med unntak av avgivningsflåtene (11, 21, 31, 41, 51, 61, 81, 91, 101, 111, 121) er forsynt med minst ett for reservoar-bestanddelen ugjennomtrengelig sjikt.

7. Innretning ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at i et bæremateriale (103, 113,

123) har den en fordypning for opptak av minst en del av reservoaret (10, 20, 30, 40, 50, 60, 70, 80), som er fiksert med minst en flate (unntatt avgivningsflaten) på minst en av de indre veggene til fordypningen.

8. Innretning ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at avgivningsflaten til hvert reservoar før anvendelse av innretningen kan beskyttes av minst en ensjikts, og som kan fjernes, og for bestanddelene av reservoaret ugjennomslippelig flateanordning.

9. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den kan fikseres ved hjelp av et klebende område.

10. Innretning ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at den har minst et aktivt stoff, som er virksomt innenfor menneske- eller veterinærmedisinen, kosmetikken eller skadedyrbekjempningsområdet.