NO174444B - System for overfoering av reprogrammeringsdata til en innebygget prosessor - Google Patents

Description

Systemet ifølge oppfinnelsen er på området reprogrammerings-systemer som blir brukt til å tilveiebringe data for endring eller modifikasjon av programinformasjon som er lagret i lageret til en programmert prosessor.

Ved utvikling av moderne våpen er bruken av mikroprosessorer til å forsterke virkemåten og ytelsen for avfyrte våpen vel-kjent. Den økende kapasiteten til moderne mikroprosessorer til raskt og nøyaktig å utføre komplekse oppgaver, har f.eks. ført til at det er tilveiebragt prosessorbasert føringsevne i våpen (slik som bæreraketter) som er innsiktet og avfyrt mot et mål.

Vanligvis er det imidlertid slik at hver økning av den operasjonsmessige evne som tilveiebringes til et våpen ved bruk av sofistikert elektronikk, stimulerer en tilsvarende økning eller endring i den trusel våpenet må møte. Den effektivi-tetsmargin som et våpen har som et resultat av en forandring i dets interne elektronikk, er derfor ofte flytende.

Tidligere når et våpens forbedrede effektivitet ble møtt av en forbedring ved teknologien til dets potensielle mål, ble våpenet enten endret og vraket og erstattet. Endring av et våpen som innbefatter elektronikk, kan ofte medføre nykonstruk-sjon og erstatning av elektroniske kretser. Fremkomsten av mikroprosessorbasert våpen letter imidlertid modifikasjonen av et våpens operasjon til å møte en forandring i motpartens tekno-logi. F.eks. kan en modifikasjon av et våpens virkemåte, før-ingsteknikk, eller sensorspektrum utføres ved å endre den inne-bygde programvare.

Mange mikroprosessorbaserte våpen som for tiden er utplas-sert, er ikke konstruert for lett reprogrammering. For å endre deres programmer må disse våpen sendes tilbake til en høy ved-likeholdsgruppe hvor de blir demontert og reprogrammert. Dette resulterer i et tillegg til de totale levetids-omkostninger for slike våpen og reduserer beredskapen til de militære enheter som mister våpnene mens de endres.

Det ville derfor være fordelaktig å tilveiebringe et system for å tilpasse et mikroprosessor-basert våpen slik at det kan reprogrammeres på stedet på en måte som ikke krever fysisk inn-trengning i våpenet, og som begrenser de omkostningsmarginer som plusses på våpenets levetids-omkostninger.

Når det gjelder tidligere kjent teknikk innen området, kan det vises til US patent nr. 3,879,713. I dette patentet beskrives et system for overføring av signaler mellom et prosesseringssystem og inn-/utenheter. Systemet omfatter et kretsarrangement som selektivt kobler terminaler mellom inn-og utenhetene. En koblingskrets er tilkoblet hver av proses-ser ingssystemets terminaler. Koblingskretsen kobler normalt terminalene til utenheten. Når den blir aktivert, kobles imidlertid terminalene til innenhetene. En kontrollkrets er koblet til innenheten, og når den detekterer tilstedeværelse av informasjon som skal overføres til prosesseringssystemet, aktiverer kontrollkretsen koblingskretsen for midlertidig å tilkoble terminalene til innenheten. Når kontrollsignaler fra kontrollkretsen fjernes fra koblingskretsen, vil terminalene automatisk bli koblet tilbake til utenheten. Det omtalte systemet lider imidlertid av den mangel at det ikke finnes noen alternativ bane for funksjonssignalet når en kommunika-sjonsbane mellom prosessormodulen og en andre modul lånes. Videre lider systemet av mangler når det gjelder bruker-anordninger for viktige funksjonssignaler.

Et aspekt av foreliggende oppfinnelse er å bøte på mangler ved denne tidligere kjente teknikk.

Ifølge en side ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt et system for overføring av reprogrammeringsdata, hvilket system kjennetegnes ved en elektronisk modul med en rekke signalbaner for føring av signaler ut og inn av den elektroniske modul;

en selvprogrammerbar, kommandofrembringende prosessor

i den elektroniske modul;

en terminalanordning i den elektroniske modul som reagerer på prosessoren ved å tilkoble og frakoble prosessoren og en av signalbanene;

en reprogrammerings-datamodul som kan anbringes utenfor modulen ved siden av den ene signalbane;

en dataoverføringsanordning i reprogrammerings-datamodulen som er koblet til aksessanordningen for å detektere reprogrammerings-kommandosignaler på den ene signalbane og for å dekode reprogrammerings-kommandosignalene

for å frembringe flere reprogrammerings-styresignaler;

en bryteranordning i reprogrammerings-datamodulen som reagerer på ett av de reprogrammerings-styresignalene som er dekodet fra et reprogrammerings-spørresignal ved å forbinde dataoverførings-anordningen til den ene signalbane; og

en lagringsanordning for reprogrammeringsdata i dataoverføringsanordningen som reagerer på andre reprogrammerings-styresignaler ved å tilveiebringe reprogrammerings-datasignaler til den ene signalbane.

Ifølge en annen side ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt et apparat for tilveiebringelse av data til å endre et program i en selvprogrammerbar, kommandofrembringende prosessor som er innebygget i en elektronisk modul med en rekke aktive signalbaner for føring av signaler mellom den elektroniske modul og en annen innretning. Apparatet kjennetegnes særskilt ved

en aksessanordning som kan omkobles til en signalbane som fører et funksjonssignal, til utsiden av den elektroniske modul som inneholder en selvprogrammerbar, kommando-frembringende prosessor, for enveis føring av signaler fra signalbanen;

en styreanordning som er koblet for å motta de enveis førte signaler som reaksjon på et spørre-kommandosignal for å frembringe et omkoblings-kommandosignal;

en signalbane-bryteranordning som er koblet mellom signalbanen og styreanordningen for å innta en første tilstand som forbinder signalbanen med styreanordningen som reaksjon på omkoblingsstyresignalet; og

en program-overføringsanordning innbefattet i styreanordningen og som reagerer på reprogrammerings-kommandoer mottatt på signalbanen ved å tilveiebringe programendrings-informasjon for prosessoren på signalbanen etter at bryteranordningen har inntatt den første tilstand.

Ifølge en ytterligere side ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for endring av programmet i en kommando-frembringende prosessor som er innebygget i en elektronisk modul. Fremgangsmåten kjennetegnes spesielt ved

at en funksjons-signal-bane som er forbundet med en elektronisk modul som inneholder en kommandofrembringende prosessor, overvåkes med hensyn til nærvær av en prosessor-frembragt reprogrammerings-spørrekommando i signalene på signalbanen;

at signalbanen som reaksjon på opptreden av en spørre-kommando på signalbanen, kobles til en reprogrammerings-datamodul som omfatter en anordning som reagerer på forutbestemte kommandosignaler ved å frembringe datasignaler til reprogrammering av prosessoren;

at det tilveiebringes en serie med reprogrammerings-kommandoer til reprogrammerings-datamodulen fra prosessoren på signalbanen; og

ved at det som reaksjon på reprogrammerings-kommandoserien tilveiebringes reprogrammerings-datasignaler fra reprogrammerings-datamodulen på signalbanen.

Ifølge enda en side ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt en dataforbindelse for selektivt å forbinde et par moduler, og dataforbindelsen kjennetegnes ved en signalbane for å føre forutbestemte funksjonssignaler mellom det indre og ytre av en første modul som inneholder en prosessor som frembringer styre- og kommando-signaler,

en første bryterenhet anordnet i den første modul og som reagerer på et første styresignal ved å forbinde prosessoren med signalbanen for toveis signaloverføring på denne;

en funksjons-bryteranordning i den første bryterenhet som reagerer på et annet styresignal ved å tilveiebringe en alternativ signalbane for føring av funksjonssignalene når prosessoren er koblet til signalbanen; og

en annen bryterenhet anordnet i en annen modul og som reagerer på et kommandosignal på signalbanen ved å gi den annen modul toveis signaloverførings-aksess til signalbanen.

Den foreliggende oppfinnelse overvinner ulempene ved tidligere kjente mikroprosessor-baserte våpen ved å tilveiebringe data som er nyttige når det gjelder å endre et program i en selvprogrammerbar prosessor som befinner seg i en våpen-modul med en rekke aktive signalbaner for å lede signaler mellom våpenets indre og ytre. Systemet omfatter en terminalenhet i våpenmodulen som reagerer på en omkoblingskommando fra den programmerbare prosessor for å forbinde prosessoren med en av de signalbaner som fører et funksjonssignal.

En reprogrammerbar modul utenfor våpenet omfatter en signalbane-aksessbryter som kan forbindes med signalbanen for i én retning å føre signaler fra signalbanen uten å avbryte overføringen av funksjonssignalet.

En reprogrammerings-styreenhet i reprogrammeringsmodulen er koblet for å motta de enveis ledede signaler fra signal-bane-aksessbryteren. Reprogrammerings-styreenheten reagerer på et mottatt signal som svarer til en reprogrammerings-spørrekommando fra den programmerbare prosessor ved å frakoble aksessbryteren fra signalbanen og frembringe en annen omkoblingskommando.

En omkoblingskrets i reprogrammeringsmodulen reagerer på den annen omkoblingskommando ved å forbinde reprogrammerings-styreenheten til signalbanen.

Endelig har reprogrammerings-styreenheten en reprogram-meringskrets for når reprogrammerings-styreenheten er koblet til signalbanen, å tilveiebringe en sekvens med reprogrammerings-datasignaler til den reprogrammerbare prosessor over den tilkoblede signalbane.

Straks overføringen av reprogrammeringsdata er fullstendig, kan den selvprogrammerbare prosessor realisere en reprogram-meringsrutine i sitt operativprogram for å endre sin egen programvare ved å bruke de data som er overført ved hjelp av systemet ifølge oppfinnelsen.

Oppbygningen av systemet ifølge oppfinnelsen tillater derfor reprogrammering av et mikroprosessorbasert våpen ved det lavest mulige vedlikeholdsnivå ved å tilveiebringe en reprogrammerings-dataoverf©ringsfunksjon som automatisk kan imple-menteres av en våpenoperatør i felten uten fysisk å trenge inn i våpenet. Videre bruker systemet eksisterende våpen-signalbaner til å utføre dataoverføringen, og dermed unngår man be-hovet for strukturelt å endre våpenet ved å tilveiebringe ekstra utpekte signalbaner for overføring av reprogrammerings-data.

Det vises til de vedføyde tegninger, der:

Figur 1 viser et skulder-avfyrt fjernstyrt prosjektil som

har et mikroprosessorbasert styresystem.

Figur 2 er et blokkskjema som representerer det generelle forhold mellom systemet ifølge oppfinnelsen og elektroniske kretser i prosjektilet på figur 1. Figur 3 er et blokkskjema over systemet ifølge oppfinnelsen. Figurene 4A og 4B er skjemaer som illustrerer tilstandene i en termihalenhet som befinner seg i systemet ifølge oppfinnelsen når prosjektilet på figur 1 skal brukes uten å bli reprogrammert. Figurene 5A-5C illustrerer tilstander ved terminalenheten på figurene 4A og 4B og en omkoblingskrets for en reprogram-meringsmodul som er innbefattet i systemet ifølge oppfinnelsen når det våpen som er vist på figur 1, skal reprogrammeres før avfyring. Figur 6 er et mer detaljert blokkskjema over den repro-grammeringsmodul som brukes i det oppfunnede system. Figur 7 er en illustrasjon av formatet til en kommando som avgis av våpenets prosessor og brukes til å styre en reprogrammerings-dataoverføringssekvens som utføres av reprogrammeringsmodulen . Figur 8 er et tidsskjema som illustrerer rekkefølgen av operasjoner under overføringssekvensen av reprogrammerings-data som utføres av systemet ifølge oppfinnelsen. Figur 9 er et statusovergangs-skjerna som illustrerer den operasjonsstrøm som finner sted i systemet under overførings-sekvensen av reprogrammeringsdata på figur 8. Figur 10 er et flytskjema som illustrerer en sekvens av reprogrammerings-styreoperasjoner som utføres av prosessoren for å oppnå reprogrammeringsdata fra systemet ifølge oppfinnelsen. Figur 11 er et skjema over oppbygningen av en styredata-blokk som overføres til prosessoren i løpet av overførings-sekvensen av reprogrammeringsdata. Figur 1 illustrerer et skulderavfyrt prosjektil 10 som omfatter et mikroprosessorbasert system som styrer målinn-samling og føring av prosjektilet. Før avfyring blir prosjektilet holdt i en avfyringsanordning 11 som gjør det mulig for

soldaten å legge prosjektilet til skulderen for å ta sikte, samle inn data om målet og avfyre prosjektilet mot målet. Skulder-avfyringsanordningen omfatter et gripeskjefte 12 med en avtrekker som blir trukket av når prosjektilet skal av-fyres .

Siden prosjektilet på figur 1 er fullt bærbart, kan det transporteres til forskjellige deler av slagmarken hvor forskjellige trusler fra- fienden hersker. For på fleksibel måte å reagere på forskjellige trusler, gir systemet ifølge oppfinnelsen operatøren mulighet til å innsette en reprogrammer-ingsmodul som omfattes av systemet ifølge oppfinnelsen, i en kontakt på gripeskjeftet slik at innsamlings- og førings-metoden til mikroprosessoren i prosjektilet kan endres for å ta hensyn til endringen i truslene.

Figur 2 viser arrangementet av deler i systemet ifølge oppfinnelsen slik de benyttes i forbindelse med prosjektilet på figur 1 på en slagmark. På figur 2 har prosjektilet 10

en føringssystem-modul 20 som omfatter et prosessorsystem for implementering av prosjektilets f©ringspolitikk gjennom ut-førelse av et lagret prosessorprogram. Føringsprosessoren er konvensjonell ved at den omfatter behandlings-, adresserings-og tilkoblings-kretser som er forbundet med hverandre og med lagerkretser for å lagre et operativprogram som omfatter mål-innsamlings- og førings-prosedyrer. Slike lagerkretser omfatter fortrinnsvis kretser som holder programinstruksjoner i adresserbare lagersteder og som reagerer på lagerlese- og skrive-operasjoner.

Siden lagerkretsene i føringssystem-prosessoren i prosjektilet 10 reagerer på både skrive- og lese-operasjoner som ut-føres av CPU (sentralenheten) i prosessoren, kan de programinstruksjoner som lagerkretsene inneholder, endres ved at sentralenheten utfører en rekke skrivesykluser hvor nye pro-graminstruks joner blir innført i kretsene. En sekvens med slike skriveoperasjoner som endrer en blokk med programinstruksjoner i en programvare-modul utgjør reprogrammering.

Føringsprosessoren tilveiebringer de data som er nød-vendig for å reprogrammere seg selv fra systemet ifølge oppfinnelsen. Når disse data er tilveiebragt, blir de brukt av

prosessoren i en konvensjonell reprogrammeringsoperasjon

(ikke beskrevet her) til å endre forskjellige forutbestemte deler av sitt operativprogram.

De data som skal innføres under reprogrammeringslagerets skriveoperasjoner blir tilveiebragt av føringssystem-prosessoren fra systemet ifølge oppfinnelsen i en sekvens med dataoverføringsoperasjoner som kalles en reprogrammerings-sekvens. Etter (eller under) overføringen av reprogrammerings-data fra systemet, utfører prosessoren konvensjonelle instruk-sjonssekvenser for på passende måte å skrive data inn i lageret.

Overføring av reprogrammerings-informasjon til førings-system-prosessoren blir tilveiebragt ved hjelp av overførings-systemet av reprogrammeringsdata ifølge oppfinnelsen, som omfatter en reprogrammerings-datamodul 26 og en prosessor-terminalenhet 27 som er vist på figur 2. Innbefattet i prosjektilsystemet er en forbindelseskabel 28 som inneholder en rekke signalbaner som brukes til å lede signaler mellom styre-kretser og aktivatorer i gripeskjeftet 12 på avfyringsanordningen og elektronikken i prosjektilet. En slik signal-bane er en toveis signallinje 29 som passerer gjennom reprogrammerings-datamodulen 26 når modulen er installert i gripeskjeftet 12.

Det henvises til figur 3 som vil gi en klarere forståelse av overføringssystemet for reprogrammeringsdata ifølge oppfinnelsen, og hvordan det er forbundet for å tilveiebringe reprogrammeringsinformasjon til behandlingskretsene i førings-modulen 20 som befinner seg i prosjektilet 10. På figur 3 omfatter føringssystemets behandlings- eller prosessor-krets tre mikroprosessorer 32-36, kollektivt referert til som føringsprosessoren, som er forbundet ved hjelp av en felles databasis 37. På konvensjonell måte har hver av mikro-prosessorene 32-36 tilhørende programmerbare lagerkretser, (ikke vist), i hvilke reprogrammeringsdata kan innføres ved hjelp av konvensjonelle skriveoperasjoner. Den toveis signalbanen 29 omfatter et par motsatt rettede, enveis signalbaner 29a og 29b. En håndbetjent, enpolet bryter 38 er innkoblet i signalbanen 29a. Før bryteren 38 blir aktivert, er signal-

banen 29a kontinuerlig. j prosjektilets 10 f©ringssystem 20

er signalbanene 29a og 29b koblet sammen ved hjelp av en led-ningsstump i gripeskjeftet 12 når reprogrammerings-datamodulen 26 ikke er på plass. Ledningsstumpen er plassert mellom klemmene N^ og N2> Det vanlige formål med signalbanen 29 er å tilveiebringe en returbane for å indikere for f©ringssystemet 20 når operatøren av prosjektilet 10 har siktet inn prosjektilet på et mål, noe som blir indikert ved nedtrykking av bryteren 38. Føringssystemet 20 føler når målinnsamlingen er gjort fordi et analogt funksjonssignal Sg som mates ut fra føringssystemet og forbindes med signalbanen 29a, blir avfølt som et inngangs-funksjonssignal F^ som vender tilbake til føringssystemet 20

på signallederen 29b.

Ved vanlig drift av føringssystemet 20 blir funksjonssignalene Fg generert i føringssystemet 20 av en anordning som ikke er vist på figur 3, og blir matet ut på signallinjen 29a som er koblet til retursignallinjen 29b i gripeskjeftet 12. Funksjonssignalet vender tilbake til føringssystemet 20 på signallinjen 29b som F^ hvis nærvær periodisk blir avfølt ved hjelp av andre, ikke viste anordninger i føringssystemet 20. Når operatøren av prosjektilet oppdager et mål som skal av-skjæres ved hjelp av prosjektilet, vil operatøren trykke på bryteren 38 og dermed åpne linjen 29a og forhindre inngangs-funksjonssignalet F^ fra å bli tilbakeført til føringssystemet 20. Hvis en anordning i føringssystemet ikke detekterer inn-gangs-funksjonssignalet over en viss tidsperiode, vil førings-systemet ta i bruk prosedyrer for å innsamle data om målet, innstille de innledende føringsligninger og avfyre prosjektilet fra-v.avføringsmekanismen mot målet.

I den foretrukne utførelsesform blir systemet ifølge oppfinnelsen tillatt å bruke den toveis funksjons-signalbanen som omfatter signallinjene 29a og 29b til å foreta en reprogrammeringsoperasjon. Bruk av funksjons-signalbanen blir mulig-gjort ved tilveiebringelse av en anordning i føringsproses-soren som periodisk tar styring over signalbanen mens den aktiverer en alternativ måte å føre funksjonssignalet under repro-grammeringssekvensen.

Anordningen for utførelse av disse formål er tilveiebragt ved hjelp av terminalenheten 27 som befinner seg i prosjektilets f©ringssystem 20. Som vist på figur 3 omfatter terminalenheten 27 en konvensjonell, universell asynkron sender/mottager-innretning (UART) 40, en topolet analog bryter 42 og en enkeltpolet, halvleder-bryter 43.

Den analoge bryteren 42 omfatter klemmer 42a-42d. Klemmene 42a og 42d er koblet til signallinjer, henholdsvis 45 og 46. Signallinjen 45 er det interne føringssystemets signalbane for utgangsfunksjonen F , mens banen 46 tilveiebringer intern føringssystem-ledning for inngangsfunksjon-signalet F^. Toveis dataoverføring mellom bryteren 42 og UART 40 finner sted på signallinjene 48 og 49. Signallinjen 48 tilveiebringer en ut-gangsbane for de seriedata (SQ) som mates ut av UART 40. Signalbanen 49 utgjør en inngangsbane for de seriedata (S.) som kommer inn i UART 40. UART 40 er også koblet til databasis 37. Polene til bryteren 42, P-^ og V^, er henholsvis koblet til signallinjene 29a og 29b.

Under drift tilveiebringer UART 40 på konvensjonell måte en serie/parallell- og komplementær parallell/serie-tilpasning mellom føringssystemets prosessor-databasis 37 og signallinjene 48 og 49.

Under drift tilveiebringer føringsprosessoren reprogram-meringskommandoer, som beskrives senere, i parallell til UART 40. Kommandoene blir bragt på serieform av UART og overført til reprogrammeringsenheten. Reprogrammeringsdata blir mottatt i serieformat av UART 40 fra reprogrammerings-datamodulen 26, omformet til parallelt format og ført via databasisen til føringsprosessoren.

Halvleder-bryteren 43 i prosessor-terminalenheten er koblet mellom funksjonssignal-linjene 45 og 46.

Styring av bryterne 42 og 43 blir tilveiebragt ved hjelp av styresignal-linjer 51 og 52, med det første styresignal frembragt av mikroprosessoren 32 for å styre innstillingen av den analoge bryter 42, og et annet styresignal frembragt av den samme kilde for å styre innstillingen av bryteren 43.

Reprogrammerings-datamodulen 26 omfatter en topolet analog bryter 57 som har klemmer 57a-57d og polklemmer P^ og P^. Reprogrammerings-datamodulen 26 omfatter også en konvensjonell UART 59 (ekvivalent med UART 40), en passiv aksessbryter 61 og en styreenhet 63.

En kort ledning 65 er koblet mellom bryterklemmene 57b og 57c, mens et par motsatt rettede signalledere 67 og 68 er koblet for å lede signaler mellom klemmene 5 7a og UART 59, og mellom UART 59 og klemme 57d. UART 57 og styreenheten 63 er koblet for å utveksle flere parallelle signaler på en toveis signal-tilpasningsanordning 69.

Under drift frembringer styreenheten reprogrammeringsdata, som beskrives senere, i parallell til UART 59. Dataene blir bragt pa serieform av UART og overført til føringsprosessoren. Overføringskommandoer for reprogrammeringsdata blir mottatt i serieformat av UART 59 fra føringsprosessoren, omformet til parallelt format og ført via tilpasningsanordningen 59 til styreenheten.

Aksessbryteren 61 er koblet for å lede signaler en vei fra signallinjen 29a til signallinjen 67 hvor de blir ført til UART 59.

Styreenheten 63 tilveiebringer et par styresignaler C 3 og C, på signallinjer 70 og 71. Styresignalet C-, bestemmer tilstanden til bryteren 57, mens styresignalet styrer aksessr bryteren 61.

Ved den foretrukne driftsmåte når prosjektilet blir brukt av en operatør i felten, blir først energi tilveiebragt for alle elektroniske funksjoner i prosjektilsystemet. Umiddelbart etter at systemet er slått på, begynner føringssystemet 20 kontinuerlig å sende FQ og avføle F^. Samtidig vil førings-systemets prosessor periodisk forsøke å innlede en reprogrammeringssekvens med reprogrammerings-datamodulen. Siden kommu-nikasjoner for både funksjonssignalet og reprogrammerings-sekvensen må utføres på signallinjene 29a og 29b, vil de innledende skritt i den reprogrammeringssekvens som forsøkes av prosessoren i føringssystemet, tilveiebringe en alternativ kontinuerlig signalbane for funksjonssignalet, mens reprogrammerings-forespørselen blir foretatt. Dette vil forhindre at en falsk indikasjon av målinnsamlingen blir gitt til førings-systemet under overføring av reprogrammeringsdata til prosessoren i føringssystemet.

Den reprograitiraerings -sekvens som istandbringes av førings-prosessoren er når det gjelder de innledende skritt, ufølsom for om en reprogrammerings-datamodul er blitt installert i gripeskjeftet 12 eller ikke.

I det tilfelle at en reprogrammerings-datamodul ikke er installert i gripeskjeftet, utfører føringsprosessoren en innledende styresignal-sekvens som resulterer i at terminalenhet-bryterne blir innstilt i den rekkefølge som er illustrert på figurene 4A og 4B. Når elektronikken i prosjektilsystemet til å begynne med blir slått på, tilveiebringer føringssystemets prosessor signaler og C2 som er egnet til å bringe bryterne 42 og 43 i de tilstander som er illustrert på figur 4A. På figur 4A er bryteren 42 innstilt av føringsprosessoren til å forbinde signallinje 45 med signallinje 29a og til å forbinde signallinje 29b til signallinje 46. Signallinjene 29a og 29b er koblet sammen ved hjelp av en ledning J i gripeskjeftet som tillater FQ å bli rettet tilbake til føringssystemet 20 som F^. Samtidig blir bryteren 43 holdt åpen av føringsprosessoren.

I en innledende sløyfe i reprogrammerings-operasjonene til føringsprosessoren, sender prosessoren en digital kommandosekvens som har til hensikt å stimulere en reprogrammerings-datamodul til å innlede en reprogrammerings-sekvens. For å få meldingen til reprogrammerings-datamodulen innstiller førings-prosessoren bryterne 42 og 43 til de tilstander som er vist på figur 4B. På figur 4B er bryteren 42 innstilt for å forbinde signallinjen 48 med signallinjen 29a og signallinjen 29b til signallinjen 4. Samtidig lukker føringsprosessoren bryteren 43 for å tilveiebringe en returbane for funksjonssignalet FQ. Dette forhindrer en falsk indikasjon på måleinnsamling fra å bli detektert av føringssystemet mens en reprogrammerings-sekvens blir utført.

Når det ikke lykkes å oppnå en respons fra en reprogrammerings-datamodul, vil føringsprosessoren tilbakeføre bryterne 42 og 43 til de innstillinger som er illustrert på figur 4A.

I det tilfelle at en reprogrammerings-datamodul er blitt innført i gripeskjeftet til prosjektilsystemet, vil den rekke-følge med omkoblingsoperasjoner som er illustrert på figurene 5A-5C, inntreffe. Innledningsvis når prosjektilsystemet først aktiveres, vil føringssystem-prosessoren innstille bryteren 42 for å tilveiebringe forbindelse mellom signallederne 45 og 29a, og mellom signallederne 29b og 46. Styreenheten 63 vil innstille bryteren 57 for å tilveiebringe en returbane for førings-systemets funksjonssignal gjennom den korte ledningen 65. Dette tillater føringssystemet 20 å se etter en indikasjon på mål-innsamling fra prosjektil-operatøren. I den innledende tilstand av det fullstendige reprogrammeringssystem som er illustrert på figur 5A, er den passive aksessbryteren 61 til å begynne med i en tilstand som tilveiebringer enveis forbindelse fra signallederen 29a til reprogrammerings-signallederen 67. Dette tillater styreenheten 63 å kontinuerlig overvåke, gjennom UART 59, signallinjen 29a med hensyn til nærvær av en reprogrammerings-forespørsel. Så lenge funksjonssignalet Fq er tilstede, trer styreenheten 63 ikke i virksomhet.

Det neste trinn som er illustrert på figur 5B, inntreffer når føringsprosessoren innstiller prosessor-terminalenhetens brytere slik at det interne funksjonssignal blir dirigert gjennom bryteren 43 og føringsprosessoren mater ut en reprogrammerings-forespørsel gjennom UART 40, og signalbanen 48 til signalbanen 29a. Reprogrammerings-forespørselen blir ledet fra signallinjen 29a til signallinjen 67 for reprogrammerings-modulen, og derfra gjennom UART 59 til styreenheten 63.

Når styreenheten 63 detekterer nærværet av en reprogrammerings-f orespørsel gjennom aksessbryteren 61, endrer den tilstandene til styresignalene C-, og . Som reaksjon på for-andringene i C, og C^, blir bryterne 57 og 61 plassert i de tilstander som er vist på figur 5C. Som vist på figur 5C finnes det et par motsatt rettede, enveis baner mellom førings-prosessoren og styreenheten 63 over signallinjene 29a og 29b, samtidig blir banen mellom signalbanene 29a og 67 frakoblet ved hjelp av den åpne tilstanden til bryteren 61. Dette tillater ledning av en reprogrammerings-sekvens som medfører over-føring av data mellom disse to enheter, som er nødvendig for å reprogrammere føringsprosessoren.

Når reprogrammerings-sekvensen er fullstendig, tilbake-fører føringsprosessoren bryterne 42 og 43 til de tilstander som er illustrert på figur 5A, mens styreenheten 63 anbringer bryteren 57 i den tilstand som er vist på figur 5A. Siden det i den foretrukne utførelsesform er ønskelig å foreta bare én fullstendig reprogrammerings-sekvens hver gang en reprogram-meringsmodul blir installert, blir aksessbryteren 61 forlatt åpen (som antydet med den prikkede linjen 72 på figur 5A) for å forhindre en påfølgende, identisk reprogrammerings-sekvens før prosjektilet blir avfyrt. Bryteren 61 kan bare anbringes i en ledende tilstand hvis gripeskjeftets energi er slått av, og på igjen.

Føringsprosessoren innleder, regulerer og avslutter en reprogrammerings-sekvens ved hjelp av de kommandoer som er listet opp i tabell I. De kommandoer som er representert i tabell I består av konvensjonelle 8-bits dataord som blir overført til reprogrammerings-datamodulen gjennom den dataforbindelse som er beskrevet ovenfor. Det er i tabell I representert ved konvensjoenll heksadesimal betegnelse hvor det første heksadesimale siffer svarer til verdien til de mest signifikante 4 bit i kommandoen, mens det annet svarer til den heksadesimale verdi av de minst signifikante 4 bit. I tabell I betegner X en likegyldig tilstand.

Styreenheten 63 som detekterer og reagerer på kommandoene i tabell I er illustert mer detaljert på figur 6, og omfatter en kommandodekoder 73, en adresse-låsekrets 74 og en trinn/ kontinuerlig styrelogikk 76. Disse tre enhetene i styre-enheten mottar i parallelt format de kommandoer som overføres fra føringsprosessoren. UART 59 fører kommandoer til styre-enheten 63 i konvensjonelt parallelt format. UART 59 tilveiebringer også til styreenheten 63 konvensjonelle styresignaler for UART-overføring (TC) som skjelner mellom tilveiebringelse av mottatte kommandodata fra en dataport R og godtagelse av reprogrammeringsdata som skal bringes på serieform og over-føres til føringsprosessoren gjennom en sendeport T.

For å gi en bedre forståelse er kommandoformatet illustrert på figur 7. Hver kommando har 8 bit, R^-RQ, der R7 er det mest signifikante bit (MSB) og Rq de minst signifikante bit (LSB). Det mest signifikante bit (R^) i en mottatt kommando blir levert til styrelogikken 76, de neste bit (R^-R^) blir levert til kommandodekoderen 73, og de minst signifikante bit (R^-Rq) til adresselåsekretsen 74.

Dekoderen 73 reagerer på tilstanden til kommandobitene R^b -R4. med å tilveiebringe ett av åtte interne styresignaler: STROBE (fire linjer), RESET (tilbakestilling), PRESET (tilbakestilling), REPCOMP og CONTINUOUS COUNT (kontinuerlig telling). Når data skal overføres byte for byte fra reprogrammerings-modulen til føringsprosessoren, reagerer styrelogikken 76 på en sekvens av alternerende enere og nuller i bit R^ i kommandoen ved å levere en COUNT-puls (tellepuls).

De minst signifikante bit (R^-Rq) i fire påfølgende kommandoer blir strobet inn i adresse-låsekretsen 74, hvor de blir overført til en adresseteller 78 for å forhåndsinnstille den til en tilsvarende adressetélling. Adressetelleren 78 leverer en konvensjonell 16-bits adressekoder, hvis minst signifikante 12 bit omfatter en lageradresse (ADDRESS), mens de gjenværende fire bit utgjør en kode som blir desifrert ved hjelp av en vanlig dekoder 80 til å generere et lagervelge-signal.

Både det tolv-bits adresse-signalet og det dekodede lagervelge-signalet blir levert til et reprogrammerings-lager 82 som omfatter en rekke konvensjonelle leselager-moduler (ROM). ROM-modulene i lageret 82 inneholder konvensjonelle data-innføringer ved lagersteder som er tilgjengelige for lagervelge- og adresse-signalene. De lagrede data utgjør de reprogrammeringsdata som blir sendt til føringsprosessoren under en reprogrammerings-sekvens. Lagervelge-signalet velger en ROM-modul, mens adresse-signalet spesifiserer en adresse i den valgte modul.

På konvensjonell måte blir reprogrammeringsdataene lagret i lageret 82 i byte-format slik at hver adressert lagersted i en valgt modul leverer en byte (8 bit) med reprogrammerings-data som gis til porten T i UART 59 for omforming til serieform og overføring til føringsprosessoren.

En konvensjonell digital klokke/tids-krets 90 omfatter tidskomponenter,(som ikke er vist), som leverer et konvensjonelt digitalt klokkesignal som synkroniserer sender- og mottager-funksjonene til UART 59 med styre-enhetens 63 operasjoner, og som blir matet til styrelogikken 76 for å tilveiebringe tellesignalet for adressetelleren 78. Klokkesignalet blir levert kontinuerlig gjennom alle operasjonstilstandene for reprogrammerings-systemet, bortsett fra én, som forklart nedenfor. Klokke/tids-kretsen 90 omfatter videre en konvensjonell tilbakestillbar nedtellingskrets som begynner å telle fra et punkt som fastsettes av RESET-signalet for en forutbestemt tidsperiode. Ved slutten av nedtellingsperioden leverer klokke/tids-kretsen 90 et nedtellings-signal.

Både nedtellings- og RECOMP-signalene blir levert til en konvensjonell ELLER-port 92 for å slippe igjennom et signal (SLUTT) som indikerer enten at reprogrammerings-syklusen er slutt, eller at nedføringsperioden har løpt ut.

Et par konvensjonelle bistabile vipper 94 og 96 blir til-bakestilt av RESET-signalet. Vippen 94 blir i tillegg innstilt av slutt-signalet. Begge vippene blir innstilt til innledende tilstander ved tilveiebringelse av et signal fra en tilbakestillings-krets 98 for kraft-tilførsel som leverer en enkelt puls når energien til reprogrammerings-modulen blir slått på. Utgangene fra vippene 94 og 96 danner C^ og C4 styresignalene som avgjør tilstandene til bryterne 57 og 61.

Virkningen av reprogrammerings-sekvensen i overførings-systemet for reprogrammerings-data som reaksjon på kommandoer overført av føringsprosessoren, vil man forstå under hen-visning til figurene 8-11. Figur 8 er et bølgeform-diagram som illustrerer samsvaret mellom kommandoer som mottas av reprogrammerings-datamodulen (bølgeformene R^-Rq) og de interne styresignaler som genereres av modulen for å definere dens reprogrammerings-sekvenstilstand. De tilstander som defineres av styresignalene, er antydet under den horisontale akse på figur 8, og overgangen mellom tilstandene i en re-programmeringssyklus er vist i diagrammet på figur 9. Den prosedyre som benyttes av føringsprosessoren til å stimulere, styre og avslutte en reprogrammerings-sekvens er vist i flyt-skjemaet på figur 10.

Før en reprogrammerings-sekvens blir energi tilført prosjektil-elektronikken og reprogrammerings-datamodulen. Til-bakestillingsfunksjoner for energitilførsel i både prosjektil-elektronikken og modulen anbringer bryterne 42, 43, 61 og 65

i de tilstander som er vist på figur 5A, og tilbakestiller låsekretser, flagg og andre lagerkretser til andre forutbestemte tilstander. Føringsprosessoren avbryter periodisk sine normale operasjoner for å bestemme om den skal ta styring over den dataforbindelse som omfatter signallinjene 29a og 29b. Hvis en reprogrammerings-sekvens tidligere er blitt ut-ført, vil forbindelsen ikke være nødvendig og prosessoren vil gjenoppta normale operasjoner (beslutningsblokk 99 på figur 10). Hvis en reprogrammeringsoperasjon ikke tidligere er blitt ut-ført, vil den positive utgangen bli fulgt fra blokk 99 og innstillingene av bryterne 42 og 43 vil bli endret til de som er vist på figurene 4B og 5B. Deretter vil føringsprosessoren utføre en kommandosekvens for reprogrammerings-forespørsel som i den foretrukne utførelsesform består av den alternerende overføring av to forskjellige kommandokoder, f.eks. en 70 kommando fulgt av en 77 kommando. Sekvensen vil bli gjentatt tre ganger med nok tid mellom hver overføring til å sample den retur over dataforbindelsen som oppnås ved hjelp av UART 40. Hvis føringsprosessoren detekterer den fullstendige sekvens, vil den avslutte forespørsels-sløyfen, forandre innstillingene og bryterne 42 og 43 tilbake til de tilstander som er vist på figurene 4A og 5A og gjenoppta normale operasjoner>

Vanlivis vil spørre-kommandosekvensen ikke bli avbrutt

i det tilfelle som svarer til figurene 4A og 4B, dvs. der hvor en reprogrammerings-datamodul ikke er blitt installert i gripe-skjef tet. Reprogrammeringsmodulen vil heller ikke reagere på en spørresekvens i det tilfelle at den tidligere har fullført en reprogrammerings-sekvens. I dette tilfelle vil som forklart nedenfor, bryteren 61 være åpen, og derved forhindre reprogrammerings-datamodulen fra å detektere spørresekvensen.

Det skulle være klart at når spørre-kommandosekvensen er blitt sendt under de nettopp beskrevne betingelser, vil den bli matet ut i serieform av UART 40 på overføringslinjen 29a og tilbakeført til UART 40 på overføringslinjen 29b gjennom enten ledningen 75 eller ledningen 65.

Når derimot en reprogrammerings-datamodul er blitt installert i gripeskjeftet og ikke tidligere har utført en reprogrammeringssekvens, vil bryterne 57 og 61 være i de tilstander som er vist på figur 5B, idet bryteren 61 tilveiebringer enveis ledning av signaler i spørre-kommandosekvensen fra signallinjen 29a til UART 59. Dette vil gjøre det mulig for spørrekommandoene å bli ført til styre-enheten 63, og derved gjøre den istand til å reagere på passende måte ved å innlede en reprogrammerings-sekvens.

Hvis det antas at tilstand 0 på figur 8 og 9 svarer til reprogrammerings-modulen 28 i en innledende tilbakestillings-tilstand for krafttilførsel og bryterne 57 og 61 er i de tilstander som er vist på figur 5B, så vil en tilbakestillings-kommando som har formen 77, bringe reprogrammerings-modulen i tilstand 1, der dekoderen 73 vil dekode kommandobitene R^-R^ for å tilveiebringe tilbakestillings-signalene til adresse-låsekretsen 74, og bryter-styrevippene 94 og 96. Dette vil tilbakestille låsekretsen 74 ved å fylle dem helt, og tilbakestille bryter-styrevippene 94 og 96 for å bringe C, til å falle og C4 til å stige, (tilstand 1 på figur 8). Dette bringer bryterne 57 og 61 i de tilstander som er vist på

figur 5C, og gjør det mulig for reprogrammerings-datamodulen 26 å utføre toveis dataoverføring med terminalenheten 27 og føringsprosessoren. Det åpner også banen mellom signal-linjen 29a og signal-linjen 67 gjennom aksessbryteren 61.

Som vist på figur 8 forblir frakoblet gjennom resten av reprogrammerings-sekvensen (og etter dens fullførelse), noe som holder aksessbryteren 61 åpen.

Når tilstanden til bryteren 57 endres, kan spørresløyfe-kommandoene ikke tilbakeføres til føringsprosessoren. Når spørresekvensen blir avbrutt, vil føringsprosessorens program følge den positive utgang fra beslutningsblokken 100 på figur 10, og avgi passende kommandoer for å styre en reprogrammeringssekvens.

Straks spørre-kommandosekvensen er blitt avbrutt, vil føringsprosessoren sende en siste tilbaketillingskommando 77 og følge den med en låsekommando (4X), som sender reprogrammerings-datamodulen til tilstand 2. I tilstand 2 får kommandoen 4X dekoderen 73 til å avgi PRESET-signalet, noe som forårsaker at den fulle telling som holdes i låsekretsen 74 blir overført til adressetelleren 78. Med en full telling vil den første tellepulsen til telleren 78 sende den til en null-telling.

Etter 4X-kommandoen vil føringsprosessoren tilveiebringe en blokk med styreinformasjon fra reprogrammerings-datamodulen som holdes i lageret 82 og begynner ved adressested 0 (som vil være den første adresseutgang fra telleren 78). Formatet til styreblokken er illustrert på figur 11 og omfatter 20 byte med informasjon. De første to byte omfatter et testkode-mønster ved hjelp av hvilket føringsprosessoren gjenkjenner at en korrekt dataforbindelse er blitt etablert med reprogrammerings-datamodulen. Etter testkoden følger to byte (byte 2-byte 3) med data som utgjør en 16-bits adresse som indikerer start-adressen i reprogrammerings-lageret 82, hvor en første blokk (blokk 1) med data som skal overføres til mikroprosessoren 32, er lagret. Etter disse to byte følger ytterligere to byte (byte 4-byte 5) som representerer en 16 bits adresse som indikerer den startadresse hvor den første datablokk skal lagres i lageret til prosessoren 32. Endelig indikerer byte 6-7 størrelsen på datablokk 1. Likeledes tilveiebringer de følg-ende 6 byte (byte 8-byte 13) i styreblokken en lager-startadresse, en mikroprosessor-lageradresse og en blokkstørrelse for en blokk med reprogrammeringsinformasjon bestemt for mikroprosessoren 34. De siste 6 byte definerer en blokk-lageradresse, et bestemmelsessted-lageradresse og en blokkstørrelse for en tredje blokk med reprogrammerings-data som skal over-føres til mikroprosessoren 36 i føringsprosessoren.

Styredata-blokken blir tilveiebragt byte for byte fra reprogrammerings-datamodulen der hver byte blir lastet fra reprogrammerings-modulen til føringsprosessoren ved hjelp av en gjentatt kommandosekvens sendt av styringsprosessoren og bestående av først av 80 og deretter av 00. Sett på en annen måte vil føringsprosessoren ombytte den mest signifikante bit (R^) i påfølgende kommandoer med hver positiv overgang og av-

gi en tellepuls fra styrelogikken 76. Styrelogikken 76 er konstruert på konvensjonell måte for å tilveiebringe tellepulsen som reaksjon på en forandring av tilstanden i R7 under den tilstand som omfatter den signalkombinasjon innbefattende et frakoblet kontinuerlig telle-signal fra dekoderen 73, sende-styre-signaler fra UART 59 som indikerer en mulighet til å overføre reprogrammerings-data levert til porten T, og den første negative klokke-overgang som inntreffer etter at kommandoen MSB (R^) er positiv.

Den trinnvise overføring av data fra reprogrammerings-datamodulen til føringsprosessoren er antydet på figurene 8 og 9 ved hjelp av en overgang fra tilstand 2 til tilstand 3 forårsaket av en kommando 80, fulgt av overganger mellom tilstand 3 og tilstand 3A som blir forårsaket av andre overganger i kommandoen MSB.

Når 20 byte med styreblokk-data er blitt overført, vurder-er føringsprosessoren testkoden for å bestemme om den er gyldig eller ikke. Dette er illustrert ved hjelp av beslutningsblokken 102 på figur 10. Hvis testkoden er ugyldig, kan før-ingsprosessoren foreta et annet forsøk på å oppnå gyldige styredata ved å sende en kommandosekvens 7X/4X som vil ta reprogrammerings-datamodulen til tilstand 2. Så kan kommandosekvensen 80/00 brukes til å overføre styreblokken én gang til.

Hvis det antas at testkoden er gyldig, vil førings-prosessoren følge den positive utgang fra beslutningsblokken 102 og laste adressen til den løpende blokk med reprogrammerings-data med kommandosekvensen: la-^, 2b^, 3c^, 4d-^. Dette vil føre reprogrammerings-modulen fra tilstand 3A til tilstand 7 gjennom tilstandene 4, 5 og 6, respektive. Denne sekvensen vil medføre en sekvens på 4 distinkte strobesignaler levert av dekoderen 73 til adresse-låsekretsen 74. Hvert strobesignal vil medføre at de løpende verdier av den løpende kommandos minst signifikante bit (R^-R^) blirrstrobet inn i adresse-låsekretsen 74. Ved slutten av strobesyklusen vil den 16 bits adressen (a-^, b-^ c-^, d1) som definerer en datablokk-startadresse { a^, b^ r c-^, d_L) ha blitt oppsamlet i låsekretsen 74 og overført av forhåndsinnstillings-signalet til adressetelleren 78. Ved dette punkt blir reprogrammerings-datamodulen forberedt for å overføre data kontinuerlig i en sekvens med byte som begynner ved forhåndsinnstillings-adressen i adressetelleren 78. Kontinuerlig overføring av data som begynner ved den entrede adresse, vil bli foretatt av reprogrammerings-datamodulen for så lang tid som bit R^ og Rg som mates ut av UART 59, er høye. Bit R5 og Rg vil være høye som reaksjon på en kommando 6X utsendt av føringsprosessoren inntil en på-følgende forskjellig kommando blir mottatt. Kommandoen 6X får dekoderen 73 til å heve det kontinuerlige tellesignalet som klagjør styrelogikken, for å tilveiebringe et tellesignal ved hver negativ inngang av det innmatede klokkesignal med hensyn til tilstanden av sende-styresignalene fra UART 59. Tellesignalet blir matet i fase til adressetelleren og til TXRL-delen (lasting av senderegister) i UART 59. Hver tellepuls forandrer adressen, hver ny adresse tilveiebringer en byte med reprogrammerings-data til port Tg_7 i UART 59, og tellepulsen gir UART. 59 beskjed om å tilveiebringe nevnte byte for serie-omforming og overføring.

Føringsprosessoren teller antall byte i reprogrammerings-blokken inntil det korrekte tall (basert på blokkstørrelsen)

er blitt overført. Hvis så en annen blokk skal overføres, vil føringsprosessoren sende følgende kommandosekvens: 0a2' -*-a2' 2b2, ^ °2' ^2°^ 6X. Dette vil føre reprogrammerings-datamodulen tilbake til tilstand 9 hvor kontinuerlig overføring av den neste blokk med reprogrammerings-data med start ved adresse (a2, b2, c2, d2), blir oppnådd.

Når alle reprogrammerings-blokkene er blitt overført, vil reprogrammerings-sekvensen være fullført og føringsprosessoren vil ta den positive utgang fra beslutningsblokken 104, sende en kommando 5X til reprogrammerings-datamodulen, sette et flagg som indikerer at reprogrammering er fullført på vellykket måte, forandre innstillingene til bryterne 42 og 43, og gjenoppta sine vanlige operasjoner.

Kommandoen 5X vil bringe reprogrammerings-datamodulen i dens slutt-tilstand (SLUTT) der dekoderen 73 vil heve REPCOMP-signalet. \l REPCOMP-signalet vil klargjøre porten 92 for å heve sluttsignalet til et positivt nivå, noe som vil frakoble tids-kretsen 90 og signalet . Med C, frakoblet vil bryteren 57 gå tilbake til den tilstand som er illustrert på figur 5A, og reprogrammerings-sekvensen vil være fullstendig.

Sluttsignalet kan også genereres av klokke/tids-kretsen 90. I tilstand 1 starter energiserings-sekvensen nedtellings-perioden til klokke/tids-kretsen 90. Nedtellings-perioden fastsetter den maksimale tid som gis for fullføring av en reprogrammerings-sekvens. Når _nedtellingsperioden slutter, forandrer nedtellings-signalet tilstand, noe som åpner port 92 for å heve sluttsignalet. Sluttsignalet blokkerer klokkesignalet fra UART 59 og fra styrelogikken 76. Sluttsignalet får også styresignalet til å forandre tilstand, noe som bringer bryteren 57 i en stilling som illustrert på figur 5A. Dette forhindrer at reprogrammerings-datamodulen reagerer på ytterligere kommandoer fra føringsprosessoren, og avslutter derfor ytterligere dataoverføring til føringsprosessoren.

Videre forårsaker sluttsignalet ved å forhindre reprogrammerings-datamodulen fra å reagere på kommandoer, også av-slutningen av reprogrammerings-operasjoner i føringsprosessor-en. Selv om det ikke er vist på figur 10, vil reprogrammerings-styreprosessen for føringsprosessoren avslutte repro-grammeringsoperasjonen og vende tilbake til normale operasjoner hvis ingen data blir mottatt fra reprogrammerings-datamodulen 26 innen en viss tidsperiode.

Det er klart at mange modifikasjoner og variasjoner av den foreliggende oppfinnelse er mulig i lys av hva som er beskrevet ovenfor. Innenfor rammen av de vedføyde krav er det derfor hensikten at oppfinnelsen kan praktiseres på annen måte enn hva som er spesielt beskrevet.

Claims (20)

1. System for overføring av reprogrammeringsdata, karakterisert ved en elektronisk modul (20) med en rekke signalbaner (29, 29a, 29b) for føring av signaler ut og inn av den elektroniske modul; en selvprogrammerbar, kommandofrembringende prosessor (32-3 6) i den elektroniske modul (20); en terminalanordning (27) i den elektroniske modul som reagerer på prosessoren (32-36) ved å tilkoble og frakoble prosessoren og en av signalbanene; en reprogrammerings-datamodul (26) som kan anbringes utenfor modulen (20) ved siden av den ene signalbane; en dataoverføringsanordning (59-63) i reprogrammerings-datamodulen (26) som er koblet til aksessanordningen for å detektere reprogrammerings-kommandosignaler på den ene signalbane og for å dekode reprogrammerings-kommandosignalene for å frembringe flere reprogrammerings-styresignaler,; en bryteranordning (57) i reprogrammerings-datamodulen (26) som reagerer på ett av de reprogrammerings-styresignalene som er dekodet fra et reprogrammerings-spørresignal ved å forbinde dataoverførings-anordningen (59-63) til den ene signalbane; og en lagringsanordning (82) for reprogrammeringsdata i dataoverføringsanordningen (59-63) som reagerer på andre reprogrammerings-styresignaler ved å tilveiebringe reprogrammerings-datasignaler til den ene signalbane.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at den ene signalbane (29, 29a, 29b) er for å lede et analogt funksjonssignal når den ikke er tilkoblet prosessoren (32-36) .

3. System ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved en anordning i terminal-anordningen (27) for å tilveiebringe en alternativ signalbane (29, 29a, 29b) for funksjonssignalet når prosessoren (32-36) er koblet til den ene signalbane.

4. System ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at dataoverførings-anordningen (59-63) reagerer på en forutbestemt sekvens av reprogrammerings-kommandoer ved å utføre en overføringssekvens av reprogrammeringsdata innbefattet leveringen av reprogram-meringsdatasignaler.

5. System ifølge krav 4, karakterisert ved at dataoverføringsanordningen (59-63) reagerer på en retur-kommando i reprogrammeringskommando-sekvensen ved å påvirke bryter-anordningene (57, 61) slik at dataoverførings-anordningen (59-63) frakobles den ene signalbanen.

6. System ifølge krav 4, karakterisert ved en anordning (90) i dataoverføringsanordningen (57-63) for å avslutte overføringssekvensen av reprogrammeringsdata etter utløpet av en forutbestemt tidsperiode.

7. System ifølge et av de foregående krav, karakterisert veden aksessanordning (61) i reprogrammerings-datamodulen (26) for enveis ledning av signaler fra den elektroniske modulens signalbane (29, 29a, 29b) .

8. Apparat for tilveiebringelse av data til å endre et program i en selvprogrammerbar, kommandofrembringende prosessor som er innebygget i en elektronisk modul med en rekke aktive signalbaner for føring av signaler mellom den elektroniske modul (20) og en annen innretning, karakterisert ved en aksessanordning (61) som kan omkobles til en signalbane (29, 29a, 29b) som fører et funksjonssignal (F0, Fi) til utsiden av den elektroniske modul (20) som inneholder en selvprogrammerbar, kommandofrembringende prosessor (32-36), for enveis føring av signaler fra signalbanen; en styreanordning (63) som er koblet for å motta de enveis førte signaler som reaksjon på et spørre-kommandosignal for å frembringe et omkoblings-kommandosigna1; en signalbane-bryteranordning (57) som er koblet mellom signalbanen (29, 29a, 29b) og styreanordningen (63) for å innta en første tilstand som forbinder signalbanen med styreanordningen (63) som reaksjon på omkoblingsstyresignalet; og en program-overføringsanordning innbefattet i styreanordningen (63) og som reagerer på reprogrammerings-kommandoer mottatt på signalbanen (29, 29a, 29b) ved å tilveiebringe programendrings-informasjon for prosessoren (32-36) på signalbanen etter at bryteranordningen har inntatt den første tilstand.

9. Apparat ifølge krav 8, karakterisert ved at funksjonssignalet er et analogt funksjonssignal.

10. Apparat ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at reprogrammerings-kommandoer og programforandrings-informasjonen omfatter digitale signaler.

11. Apparat ifølge krav 8, 9 eller 10, karakterisert ved at styreanordningen (63) etter overføring av den forutbestemte programendrings-inf ormas jon, reagerer på et retur-kommandosignal på signalbanen (29, 29a, 29b) ved å endre omkoblings-kommandosignalet, og ved at bryteranordningen (57) for signalbanen inntar en annen tilstand som frakobler styreanordningen (63) fra signalbanen (29, 29a, 29b) som reaksjon på forandringen av omkoblings-kommandosignalet.

12. Apparat ifølge et av kravene 8-11, karakterisert ved at styreanordningen (63) reagerer på en forutbestemt sekvens med reprogrammerings-kommandoer på signalbanen (29, 29a, 29b) ved å utføre en reprogrammerings-sekvens med operasjoner som innbefatter tilveiebringelse av programforandrings-informasjonen.

13. Apparat ifølge krav 12, karakterisert ved at det omfatter anordninger (90) i styreanordningen (63) for avslutning av sekvensen med operasjoner etter en forutbestemt tidsperiode fra begynnelsen av operasjonssekvensen.

14. Fremgangsmåte for endring av programmet i en kommando-frembringende prosessor som er innebygget i en elektronisk modul, karakterisert ved at en funksjons-signal-bane som er forbundet med en elektronisk modul som inneholder en kommandofrembringende prosessor, overvåkes med hensyn til nærvær av en prosessor-frembragt reprogrammerings-spørrekommando i signalene på signalbanen; at signalbanen som reaksjon på opptreden av en spørrekommando på signalbanen, kobles til en reprogrammerings-datamodul som omfatter en anordning som reagerer på forutbestemte kommandosignaler ved å frembringe datasignaler til reprogrammering av prosessoren; at det tilveiebringes en serie med reprogrammerings-kommandoer til reprogrammerings-datamodulen fra prosessoren på signalbanen; og ved at det som reaksjon på reprogrammerings-kommandoserien tilveiebringes reprogrammerings-datasignaler fra reprogrammerings-datamodulen på signalbanen.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at etter levering av reprogrammerings-datasignalene, leveres det til reprogrammerings-datamodulen et kommandosignal for å avslutte reprogrammerings-datasignalene, og reprogrammerings-datasignalene avsluttes som reaksjon på sluttkommando-signalet.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at reprogrammerings-datamodulen frakobles signalbanen som reaksjon på sluttkommando-signalet.

17. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 14-16, karakterisert ved at det tilveiebringes en alternativ signalbane for å lede funksjonssignalet mens reprogrammerings-datamodulen er tilkoblet signalbanen.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at det tilveiebringes en alternativ signalbane for å lede funksjonssignalet mens reprogrammerings-datamodulen er koblet til signalbanen.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert ved tilbakeføring av funksjonssignalet til signalbanen når reprogrammerings-datamodulen er frakoblet denne.

20. Dataforbindelse for selektivt å forbinde et par moduler, karakterisert ved en signalbane (29) for å føre forutbestemte funksjonssignaler (F0, Fi) mellom det indre og ytre av en første modul (20) som inneholder en prosessor (32-36) som frembringer styre- og kommando-signaler, en første bryterenhet (40, 42) anordnet i den første modul (2 0) og som reagerer på et første styresignal ved å forbinde prosessoren (32-3 6) med signalbanen (29) for toveis signaloverføring på denne; en funksjons-bryteranordning (43) i den første bryterenhet (40, 42) som reagerer på et annet styresignal ved å tilveiebringe en alternativ signalbane for føring av funksjonssignalene (F0, Fi) når prosessoren (32-36) er koblet til signalbanen; og en annen bryterenhet (57-61) anordnet i en annen modul (26) og som reagerer på et kommandosignal på signalbanen (29) ved å gi den annen modul (26) toveis signaloverførings-aksess til signalbanen.