NO173989B

NO173989B - Metinazoforbindelser og deres anvendelse

Info

Publication number: NO173989B
Application number: NO85853299A
Authority: NO
Inventors: Peter Moeckli
Original assignee: Ciba Geigy Ag
Priority date: 1984-08-22
Filing date: 1985-08-21
Publication date: 1993-11-22
Also published as: NO173989C; DE3575572D1; EP0176474A1; US4883866A; FI84492C; EP0176473B1; FI853172L; EP0176472A1; ZA856373B; JPS61111362A; US4754021A; FI84492B; NO853299L; CH661275A5; JPH0721121B2; EP0176473A1; DE3571630D1; FI853172A0; US4847364A; CA1261822A

Description

Oppfinnelsen vedrører nye metinazoforbindelser og deres anvendelse som farvestoffer til farving og trykking av kationiske farvbare substrater, fremfor alt papir.

De nye metinazoforbindelser ifølge oppfinnelsen karakte-riseres ved at de har formelen

der

A betyr kompletteringen til en av de følgende ringer:

hvorved disse ringer ved siden av substituentene R^ og R2 også kan være substituert med nitro, halogen, cyano, C1_4-alkyl, C1—4-alkoksy, acetylamino eller dimetylamino;

R]_ og R2 , uavhengig av hverandre betyr C^g-alkyl, hvorved alkylkjeden kan være substituert med hydroksy;

R betyr hydrogen;

B er usubstituert 1,4-fenylen;

X<®> betyr et anion; og

KK er resten av en koblingskomponent med formelen Z-CH2-CO-CH-CO-R6,

R6-CO-CH-CO-R6 eller NC-CH-CO-Rg, der

Z er hydrogen, halogen eller en gruppe med formelen

Rg er C^.g-alkoksy eller C5_7cykloalkoksy, benzyloksy eller fenoksy, hvorved gruppene eventuelt er substituert med C1.4-alkyl, <C>1_4-alkoksy, halogen, C1.4-<a>lkanoylamino, karbonamido, sulfonamido, di-Ci. 4alk<y>la1rd.no, C^.^-alkylkarbonyl, C1_4-alkoksykarbonyl, hydroksy eller

fenyl; eller

Rg er en rest med formelen -NR7R8, der

R7 er C1_4-alkyl eller hydrogen og

Rg er hydrogen, C^.g-alkyl, C5_7cykloalkyl, benzyl eller en

fenylrest med formelen

der

Rg er hydrogen, Ci_4-alkyl, C1_4-alkoksy, halogen, cyano,

ni tro , di - Ci _ 4alkylarrri.n0 , f enylamino ,

0 f enyl, C1_4-alkanoyla1ru.no, karbonamido, sul f onamido, C]_.

4 -alkylkarbonyl, Ci _ 4 - alkoksykarbonyl, C]_. 4 -alkyl -

sulfonyl, en rest med formelen -(CH2)W-K<®> An<0> der K<®> er en ammoniumgruppe, substituert med et hydrogen og to C]_. 4alkylgrupper eller med tre C1.4alkylgrupper, eller en pyridiniumgruppe An<®> er et anion og w betyr 1 eller 2;

eller

en rest med formelen

<R>lO er hydrogen, C1_4~alkyl, <C>i_4-alkoksy eller halogen og Rn er hydrogen, halogen eller Ci_4-alkyl; eller Rg sammen med R7 betyr en morfolin-, piperidin-, piperazin-,

pyrrolidin- eller 2-oksazolidinonring; eller der

R6 betyr en med en 2-benzimidazolon- eller benztiazolrest

substituert aminogruppe eller en gruppe med formelen

der

R7 har den ovenfor angitte betydning og

R12 betyr C]_g-alkyl, C5_7cykloalkyl, amino, alkylamino, di-C1_4alkyla1ru.no, fenylamino, <C>i_4alkoksy eller fenoksy og <R>l3 og Ri4 uavhengig av hverandre betyr hydrogen, C1—4-alkyl,

- Ci_4-alkoksy, halogen eller di-C1_4alkyla1ru.no ,

hvorved, i det tilfellet A betyr kompletteringen til en pyridinium-ring, KK ikke betyr resten av det usubstituerte eller i anilinringen alkylsubstituerte acetoacetanilid.

Som nevnt ovenfor angår oppfinnelsen også anvendelsen av de ovenfor definerte metinazoforbindelser som farvestoffer, særlig for farving eller bestrykning av papir og kartong.

Spesielt betyr A kompletteringen til en av de følgende ringer:

der R£ og R_> uavhengig av hverandre betyr C1-4-alkyl eller hydroksyalkyl og de nevnte ringer ellers eventuelt er substituert med halogen, cyano, C.^-alkyl, eller C1-4-alkoksy.

Å fremheve er også de forbindelser med formel (I) der A betyr kompletteringen til en pyridinium- eller 3,3-dimetylindo-liniumring av ovennevnte formler der betyr metyl.

Foretrukne 5- eller 6-leddede ringer som substituent Rg er slike med formelen

I de ovenfor anførte fra derivater av aceteddiksyre avledede koblingskomponenter betyr Z fortrinnsvis hydrogen. Med halogen er det i den samlede beskrivelse å forstå F, Cl, Br eller J, fortrinnsvis Cl eller Br.

Av spesiell praktisk betydning er de forbindelser med formel (I) der R betyr hydrogen, B betyr 1,4-fenylen, A betyr komplettering til en ring med formel

der R"£ og R^ betyr C-^-alkyl, fortrinnsvis metyl eller C1-4-hydroksyalkyl, fortrinnsvis hydroksyetyl og KK betyr en rest med formelen der Z betyr hydrogen, halogen eller

fortrinnsvis hydrogen, og R^5 betyr -OR^g, der R]_g betyr

C1_4-alkyl eller fenyl, eller -NH-R17 eller -NR1gR19, der R^ q betyr C1_4-alkyl, Cig betyr C1_4-alkyl eller fenyl, eller R18 og R]_g sammen betyr kompletteringen til en morfolin- , piperidin-, piperazin-, pyrrolidin- eller 2-oksazolidinonring og R17 betyr hydrogen, C1_4-alkyl, benzyl C-._7cykloheksyl eller en gruppe med formelen

idet R21 betyr hydrogen, halogen, C__4-alkyl, C1_4-alkoksy, - NHCO-alkyl(C1-4) eller -SO2NH2, <R>22 betyr hydrogen, halogen, C-_4-alkyl eller C1_4-alkoksy og R23 betyr hydrogen eller halogen, spesielt de der minst en av restene R21» R22 °9 <R>23 er forskjellig fra hydrogen, og C1—4-alkyl. Spesielt er de forbindelser med formel (I) foretrukket der A betyr kompletteringen til en ring med formelen der B betyr 1,4-fenylen, Z betyr hydrogen og R^ betyr - NR-R£7, der R^7 betyr idet <R>21 betyr C1_4-alkoksy eller NHCO-(C._4)-alkyl, og R22 betyr hydrogen, C1_4~alkyl eller C1_4-alkoksy. Det er klart at restene av aceteddiksyrederivater kan skrives i forskjellige tautomere former, for eksempel

og så videre.

Benyttes en av disse skrivemåter da betyr dette selvsagt innbefatning av alle mulige tautomere former.

Som anioner X<®> i forbindelse med formel (I) kommer for farvestoffer vanlige farveløse, organiske og uorganiske ioner i betraktning, for eksempel skal det nevnes: klorid, bromid, jodid, hydroksyd, hydrogensulfat, sulfat, nitrat, dihydrogenfosfat, hydrogenfosfat, fosfat, karbonat, meto-sulfat, etosulfat, acetat, propionat, benzensulfonat, toluensulfonat, formiat, laktat, oksalat og metoksyacetat, det kan imidlertid også foreligge blandinger av forskjellige anioner.

Ladningen av metinazoforbindelsen ifølge oppfinnelsen med formel (I) er definisjonsmessig kationisk. Da disse forbindelser også kan inneholde anioniske grupper som SO3H- og COOH-grupper, er betingelsen at summen av alle kationiske og basiske grupper minst er 1 større enn summen av de anioniske grupper.

Fremstillingen av metinazoforbindelsene ifølge oppfinnelsen med formel (I) foregår på kjent måte, for eksempel ved at en metinazoforbindelse med formel diazoteres og kobles på en koblingskomponent HKK, idet de generelle symboler er definert som i formel (I).

Diazoteringen og koblingsreaksjonen gjennomføres på vanlig måte hensiktsmessig i vandig surt til svakt alkalisk medium.

De dannede metinazoforbindelser ifølge oppfinnelsen isoleres på vanlig måte fra reaksjonsmediet eller fremstillings-fremgangsmåten fører slik at det med en gang oppnås en bruksferdig konsentrert oppløsning.

Isolering av forbindelsen kan gjennomføres ved tørking, og den ønskede oppløsning kan fremstilles direkte fra den isolerte pasta.

Koblingskomponent ene H-KK er kjent eller kan fåes på kjent måte. Det henvises til innledningsvis nevnte koblingskomponenter KK.

Metinforbindelsene med formelen

er delvis kjent (se for eksempel DE-A 2 161 413, "Zhurnal Obshchei Khimii", vol. 43, nr. 8, side 1789-1794, august 1973, US-A 3 185 538, 3 192 195, FR-A 1 391 408, DE-A

1 248 192) , eller kan fremstilles på kjent måte.

Man oppnår disse forbindelser, for eksempel når kvaternære salter med formel

der A, R og X har den angitte betydning, kondenseres med eventuelt substituerte aminobenzaldehyder eller aminonaft-aldehyder eller derivater herav (for eksempel immonium-salter).

Kondensasjonen gjennomføres ved temperaturer mellom 2 0 og 140°C, fortrinnsvis mellom 50 og 110 "C i et organisk oppløsningsmiddel. Som slike egner seg for eksempel alkoholer som metanol, etanol, propanoler og butanoler, videre benzylalkohol, eddiksyreetylester, benzosyremetylester, maursyre , eddiksyre, C2__.-glycoler, metyl f ormamid, dimetylacetamid, tetrametylurinstoff, acetonitril og benzonitril. For isolering av kondensasjonsreaksjonen kan det tilsettes basiske katalysatorer som trietylamin, pyridin, piperidin, N—etylpyridin, N-metylmorfolin, alkalikarbonater, alkali-acetater og acetater av uorganiske eller organiske nitrogen-baser som ammoniumacetat eller piperidinacetat.

Saltene med formel V er kjente eller kan fremstilles på kjent måte.

Aminoaldehydenes frie aminogrupper kan før kondensasjonen eventuelt beskyttes med en acetylgruppe som derefter igjen avspaltes ved hjelp av sur forsepning.

Fremstillingen av metinazoforbindelse ifølge oppfinnelsen kan imidlertid også foregå ved at man først diazoterer et aminobenzaldehyd eller aminonaftaldehyd med formelen

og kobler denne på koblingskomponenten KK-H og kondenserer de dannede azoforbindelser med formelen med kvaternære salter med formel (V). De foretrukne reak-sjonsbetingelser for kondensasjonen tilsvarer de som ovenfor ble omtalt ved fremstillingen av forbindelsene med formel (IV). Diazotering og kobling foregår på kjent måte.

Anvendelse finner metinazoforbindelsene med formel (I) fremfor alt som farvestoffer og farving og trykking av kationiske farvbare substrater, som ull, silke, lær, surt modifiserte polyamidmateriale, polakrylnitrilmaterialer, basiske farvbare, modifiserte polyestermaterialer, naturlige og regenererte cellulosematerialer som bomull og viskose, idet disse forbindelser har en god trekkevne og man får brilliante utfarvinger som har gode ektheter, de er spesielt karakterisert av deres høye farvestyrke.

En foretrukken anvendelse av metinazofarvestoffer ifølge oppfinnelsen med formel (I) ligger i anvendelse av farving av papir av enhver type, fremfor alt av bleket, ubleket og limt ligninfritt papir. Helt spesielt egnet er forbindelsen til farving av ulimt papir (tissues) som følge av den meget høye standard-affinitet til dette substrat.

Metinazoforbindelsene ifølge oppfinnelsen trekker meget godt på disse substrater, idet awannet forblir farveløst, hvilket er en stor teknisk og økologisk fordel spesielt med hensyn til agens miljølover. Den gode påtrekkingsgraden er også av fordel for en god reproduserbarhet av nyansene. Påtrekkingsgraden påvirkes ikke av vannhårdheten. Papirfarvingen er fremfor alt karakterisert ved farvestyrke, lysekthet og høye affinitet, de viser ingen tendens til utblødning når farvet papir i våt tilstand kommer i berøring med fuktig hvitt papir. Denne egenskap er spesielt ønsket for såkalt "tissues", der det farvede papir i våt tilstand (for eksempel fuktet med vann, alkohol, tensidoppløsning) kan komme i berøring med andre flater,.for eksempel tekstiler eller papir som må beskyttes mot tilsmussing.

Den høye affinitet for papir og den store påtrekkingshastig-het av metinazofarvestoffet ifølge oppfinnelsen er av stor fordel for kontinuerlig farving av papir, og muliggjør således en meget bred anvendelse.

Metinazofarvestoffene bringes til anvendelse både som pulver-og granulatpreparater og i form av konsentrerte oppløs-ninger. Pulverpreparatene anvendes på vanlig måte med stell-materialer som natriumsulfat, natriumfosfat, natriumklorid, natriumacetat, i nærvær av avstøvningsmidler, eller metinazo-. farvestoffene bringes i handelen som spraytørkede preparater. Konsentrerte oppløsninger kan være av vandig eller organisk/ vandig type, idet det foretrekkes vanlige tilsetninger som organiske syrer, for eksempel eddiksyre, maursyre, melkesyre, amider som formamid, dimetylformamid, urinstoff, alkoholer som glycol, diglycol, diglycoleter, fremfor alt metyl- eller etyleter.

En gunstig sammensetning av slike flytende preparater er for eksempel følgende: 100 deler av en metinazoforbindelse med formel (I), 1-100 deler av en organisk syre som maur-, eddik-, melke-,

sitronsyre,

100-800 deler vann, og

0-500 deler av oppløsningsformidler (for eksempel glycoler som dietylenglycol, trietylenglycol, heksylenglycol,

glycoletere som metylcellosolv, metylkarbitol, butylpolyglycol, urinstoff, formamid, dimetylformamid).

Følgende eksempler anskueliggjør oppfinnelsen som frem-stilling av utgangsproduktene. Deler og prosentangivelsene refererer seg til vekt, hvis ikke annet er angitt.

A. UTGANGSPRODUKTER.

Eksempel 1

a) 85,8 g N-metyl-4-metyl-pyridiniumklorid og 103,1 g 4—acetamino-benzaldehyd suspenderes i 730 ml isopropanol

ved romtemperatur. Man tilsetter 10 ml piperidin og oppvarmer 2 timer under tilbakeløp. Man avkjøler først' under omrøring ved romtemperatur og avkjøler til slutt i isbad. Derefter frasuges den gulbrune krystallmasse som eftervaskes med totalt 150 ml kald isopropanol. Efter tørking får man 155 g av et gult krystallpulver.

b) 57,7 g av det ifølge a) dannede pulver bringes i oppløsning i 200 ml vann og 200 ml saltsyre (32%) l time

under tilbakeløp. Den. dannede gule oppløsning bringes efter avkjøling med vann til en vekt på 493 g. Denne oppløsning anvendes som sådan for diazotering, den inneholder forbindelsen med formelen

Eksempler 2- 13

Erstatter man i eksempel la) N-metyl-4-metyl-pyridinium-kloridet med de i tabell 1 spalte II oppførte kvaternære salter og forøvrig går frem analogt eksempel 1, så får man de i spalte III angitte produkter.

Eksempel 15

24,5 g av hydrokloridet av klor-Fischerbasen (1,2,3,3-tetrametyl-5-klorindolin) og 17,3 g 4-acetaminobenzaldehyd oppvarmes i 750 ml n-butanol i 1 time under tilbakeløp. Den intense røde oppløsning dampes inn på en rotasjonsfordamper til et volum på ca. 200 ml, og felles ut efter avkjøling med ca. 600 ml eter. Det utfelte produkt filtreres fra, vaskes med eter og tørkes. Man får 41,3 g av et rødt pulver. Dette oppvarmes i 400 ml vann og 400 ml konsentrert saltsyre i 1 time ved tilbakeløp. Efter avkjøling filtreres, vaskes med vann og tørkes. Man får 22,15 g av utgangsproduktet med formelen

Eksempel 16

Analogt eksempel 15 fremstilles fra Fischerbasen forbindelsen med formelen

Eksempel 17

47,5 g 4-picolin oppvarmes med 150 ml isopropanol og 81,3 g fenacylklorid i en autoklav i 3 timer ved 150°C. Efter avkjøling filtreres den brune suspensjon, filterkaken vaskes godt med eter. Efter tørking får man 113 g av et beige krystallpulver.

49,5 g av dette pulver oppvarmes i 140 ml isopropanol med 34,3 g 4-acetaminobenzaldehyd og 3,5 ml piperidin 32 timer under tilbakeløp. Efter avkjøling i isbad filtreres oppløs-ningen og resten vaskes med litt isopropanol. Resten omkrystalliseres fra 300 ml n-butanol, man får 44,6 g av et rødbrunt pulver.

19,6 g av dette pulver oppløses i 50 m varm iseddik, blandes derefter med 50 ml vann og 50 ml 32 %-ig saltsyre. Efter 1 times tilbakeløp lar man det omrøre til det blir kaldt, avkjøler derefter i isbad, filtrerer og vasker med litt kaldt vann. Efter tørking får man 9,3 g av forbindelsen med formelen

Eksempel 18

5,5 g N-metyl-4-metyl-pyridiniumklorid, 5 g 2-amino-benz-aldehyd og 0,65 ml piperidin oppvarmes i 75 ml isopropanol i 5 timer under tilbakeløp. Derefter avdestilleres i en ytterligere time ca. 70 ml oppløsningsmiddel. Til den avkjølte oljeaktige rest drypper man under omrøring langsomt 400 ml aceton og det hele omrøres en natt. Resten filtreres fra, oppløses igjen med 20 ml metanol, klarfiltreres og felles igjen med 1 liter aceton. Den utfelte rest filtreres og tørkes. Man får 4,5 g av forbindelsen med formelen

B. SLUTTPRODUKTER.

Eksempel 19

12,8 g av den under eksempel lb) omtalte oppløsning avkjøles ved 0-5"C og diazoteres med 5,0 ml IN natriumnitrittoppløs-ning. Efter en Vi times omrøring ved 0-5°C spaltes eventuelt

nitrittoverskudd med litt sulfaminsyre. Det fremkommer en gul oppløsning.

Denne diazoloppløsning settes til 1,1 g aceteddiksyre i 2-kloranilid oppløst i 30 ml dimetylformamid:vann i forholdet 1:1. Det oppstår en svak oransjegul oppløsning. Nå innstilles pH-verdien med krystallinsk Na-acetat til ca. 4-5. Farvestoffet faller da ut i krystallinsk form. Man omrører 2 timer ved romtemperatur, filtrerer fra og vasker med 5 %-ig NaCl-oppløsning. Efter tørking får man forbindelsen med formelen

som gult pulver, som er meget godt vannoppløselig og egner seg fremragende til farving av papir og polyakrylnitril i svak grønnaktige gule farvetoner.

Eksempler 20 - 50

Går man frem som angitt i eksempel 19, men anvender de i følgende tabell 2, spalte II, angitte koblingskomponenter, så får man forbindelser med formelen

hvis nyanse på papir og polyakrylnitril er angitt i spalte III.

Eksempel 51

Man diazoterer forbindelsen ifølge eksempel lb), og heller på en oppløsning av 1,27 g malonsyreanhydrid (US-A 3 252 968) i 30 ml. dimetylformamid. Man holder temperaturen ved 15-2CC og innstiller pH-verdien med vannfritt Na-acetat til 5. Man omrører 2 timer ved romtemperatur, tilsetter derefter 3 0 ml vann, filtrerer og vasker med vann. Efter tørking får man 1,75 g av farvestoffet med formelen hvormed papir lar seg farve i brilliant rødaktig gul nyanse. Farvestoffets smeltepunkt 210-215°C.

Eksempel 52

Anvender man i eksempel 19 i stedet for utgangsforbindelsene ifølge eksempel 1, utgangsforbindelsene ifølge eksempel 5, får man forbindelsene med formelen

Den farver papir i en gul nyanse som er noe rødere enn det tilsvarende farvestoff ifølge eksempel 19.

Eksempel 53

Erstatter man i eksempel 19 utgangsforbindelsene ifølge eksempel 1 med utgangsforbindelsene ifølge eksempel 6, får man forbindelsen med formelen

Den farver papir i en.gul nyanse som er noe rødere enn farvestoffet fra eksempel 52.

Eksempel 54

Erstatter man i eksempel 19 aceteddiksyre-2-kloranilidet med 0,8 g aceteddiksyre-dietylamid, oppløst i 10 ml vann og 0,5 ml saltsyre (32%), får man 3,1 g av farvestoffet med formelen

Dette farvestoff farver polyakrylnitril i en brilliant grønnaktig gul nyanse.

Eksempler 55 - 68

Erstatter man i eksemplene 20, 19, 22, 24, 33, 27, 28, 25, 26, 37, 30, 39, 40 og 47 utgangsproduktet ifølge eksempel lb) med utgangsproduktet ifølge eksempel 2, får man farvestoffer med formelen

Nyansene av disse produkter på papir er svakt hypocromt forskjøvet i forhold til de analoge 4-picolin-farvestoffer.

Eksempel 69

19,1 g av den i eksempel 4 dannede saltsyresuspensjon kokes kort og går derved i oppløsning. Man heller oppløsningen på 25 g is, avkjøler dessuten i isbad, og tilsetter 5 ml IN natriumnitrittoppløsning. Efter en V. times omrøring ved 0—5°C er omtrent alt oppløst. Denne diazooppløsning klarfiltreres gjennom glassull og helles til en oppløsning av 0,9 g aceteddiksyreanhydrid, oppløst i 30 ml dimetylformamid og 30 ml vann. Man innstiller pH-verdien med krystallinsk natriumacetat på 4-5, efteromrører 2 timer ved romtemperatur. Den meget fine suspensjon filtreres og vaskes med 5% NaCl-oppløsning. Man får 2,4 g av farvestoffet med formelen

smp. 210-220°C.

Dette farver papir i en uvanlig brilliant guloransje nyanse. På polyakrylnitril gir det en ren fluorescerende gullgul farve.

Eksempel 70

Erstatter man i eksempel 69 utgangsproduktet ifølge eksempel 4 med suspensjonen av utgangsproduktet ifølge eksempel 3, går frem forøvrig som i eksempel 69, og tilsetter før fil-treringen dessuten 20 g koksalt, får man 1,6 g av farvestoffet med formelen

(smp. 165-170"O , som farver så vel akryl som polyakrylnitril i en fluorescerende oransje nyanse, noe mer bathocrom enn farvestoffet fra eksempel 69.

Eksempel 71

Erstatter man i eksempel 70 aceteddiksyreanilidet med 2,4—dimetoksy-aceteddiksyreanilid, får man farvestoff med formelen

som farver papir i en brunoransje tone.

Eksempel 72

19,5 g saltsyresuspensjon ifølge eksempel 9 fortynnes med 45 ml vann, blandes ved 0-5°C med 5 ml IN natriumnitrittoppløs-ning og efteromrøres så 3 timer ved 0-5°C. Det oppstår en oransjegul oppløsning. Denne helles til en oppløsning av 0,9 g aceteddiksyreanilid i 15 ml dimetylformamid og 15 ml vann og pH-verdien innstilles ved krystallinsk natriumacetat på 4-5. Man omrører ennå 1 time ved romtemperatur, filtrerer og vasker med 5 %-ig NaCl. Efter tørking får man 2,6 g av farvestoffet med formelen

som farver papir i en lysende oransje.

Eksempel 73

Erstatter man i eksempel 69 utgangsproduktet ifølge eksempel 4 med utgangsproduktet ifølge eksempel 11, får man farvestoffer med formelen som farver polyakrylnitril i en lysende oransje nyanse.

Eksempel 74

2,8 g av utgangsproduktet ifølge eksempel 13a diazoteres i 50 ml vann og 2,25 ml 30 %-ig saltsyre efter vanlige metoder med natriumnitritt. Diazooppløsningen helles til en oppløsning av 1,44 g acetoacet-o-anisid-oppløsning i 20 ml dimetylformamid, og 2 0 ml vann og pH-verdien innstilles med natriumacetat på

5,2. Efter 3 timers omrøringstid filtreres, vaskes med litt 5 %-ig saltoppløsning og tørkes. Man får 4,1 g av forbindelsen med formelen

som farver papir i en lysende gul farvetone med utmerket ektheter.

Eksempel 75

1,21 g 4-aminobenzaldehyd (fremstilt ifølge DE-A 86874) utrøres i 15 ml vann og 3 ml 30 %-ig saltsyre. Efter avkjøling til 0-5°C tilsettes 10 ml IN natriumnitrittoppløs-ning. Efter 30 minutter omrøringstid klarfiltreres diazo-oppløsningen, og helles til en oppløsning av 2,12 g aceto-acet-o-anisidid i 30 ml dimetylformamid og 30 ml vann. Efter noen minutter faller det ut en oransjegul utfelling. pH-verdien innstilles nå med natriumacetat på 4,5. Man omrører en V. time, filtrerer og vasker med rikelig vann. Efter tørking får man 2,6 g av forbindelsen med formelen

som gult pulver. Det lar seg godt omkrystalliseres fra n—butanol. 1,7 g av dette pulver oppvarmes med 1,15 g av hydrokloridet av Fischerbasen i 25 ml n-butanol i 5 timer under tilbakeløp. Fr den mørke-oransjerøde oppløsning faller det ved avkjøling ut et bunnfall. Dette suges fra og vaskes med butanol. Efter tørking får man 1,9 g av forbindelsen med formelen

(smp.- 225-228°C) , som farver papir i en brilliant oransje nyanse med god ekthet.

Eksempel 76

0,2 g av det ifølge eksempel 24 fremstilte farvestoff deigdannes med 2 g 40 %-ig vandig eddiksyre og bringes til oppløsning ved tilsetning av 4000 ml varmt vann. Man tilsetter dessuten 1 g natriumacetat og 2 g av et med dimetylsulfat kvaternisert tilleiringsprodukt av 15 til 20 ekvivalenter etylenoksyd på N-oktadecyldietylentriamin og innbringer 100 g polyakrylnitrilvevnad ved 60°C. I løpet av 3 0 minutter oppvarmer man badet til 100°C og farver derefter

kokende i 90 minutter. Derpå lar man badet i løpet av 3 0 minutter avkjøles til 60'C. Det således farvede materiale tas derefter ut og spyles så med lunkent og med kaldt vann. Man får en grønnaktig gulfarvet polyakrylnitrilvevnad. Farvingen her en god lysekthet.

Eksempel 77

Et polyakrylnitril-blandingspolymerisat bestående av 93% akrylnitril og 7% vinylacetat oppløses i dimetylacetamid til 15%. Spinnevæsken ekstruderes i et spinnebad som består av 40% dimetylacetamid og 60% vann. Derefter strekkes den dannede spinnekabel efter kjente metoder og befries før spyling med varmt og kaldt vann for dimetylacetamid.

Denne våte spinnekabel farves ved dypping i et bad av 42°C av følgende sammensetning:

4,5 g/l farvestoff ifølge eksempel 33

pH 4,5 med eddiksyre.

Kontakttiden fiberkabel-farvebad utgjør 3-5 sekunder. Derefter avpresses overskytende farvebad og spinnekabelen tilføres tørkeren. Det fremkommer av gulfarvet fiberkabel med god ekthet.

Eksempel 78

Man tilbereder en trykkpasta, bestående av: -

10 g av det ifølge eksempel 26 dannede farvestoff,

30 g tiodiglycol,

20 ml eddiksyre (80 %-ig),

350 ml kokende vann,

500 g johannesbrødkjernemelfortykning,

3 0 g vinsyre,

15 g di-(e-cyanetyl)-formamid og

30 g av et naftalinsulfonsyreformaldehyd-kondensasjons-produkt.

En med denne trykkpasta trykket polyakrylnitrilvevnad fikseres derefter på en HT-hengesløyfedamper 20 til 30 minutter ved 101 til 103°C og ferdiggjøres som vanlig. Man får et gult trykk.

Eksempel 79

Det fremstilles en papirbane av bleket bøkesulfitt (22° SR) på.en kontinuerlig arbeidende laboratoriepapirmaskin. 10 sekunder før stoffoppløpet doseres kontinuerlig en vandig oppløsning av farvestoffet ifølge eksempel 60 under sterk turbulens til det tynne stoff (0,2 %-ig farving, badforhold 1:400, vannhårdhet 10° dH, pH 6, temperatur 20 °C).

På papirbanen dannes det en grønnaktig gul nyanse. Awannet er helt farveløst.

Eksempel 80

Man blander 50 g kjemisk bleket bøkesulfitt med.50 g bleket gransulfitt, oppmalingsgrad 22° SR, og 0,2 g av farvestoffet ifølge eksempel 39 i vann (pH 6, vannhårdhet 10° dH, temperatur 20°C, badforhold 1:40). Efter 15 minutters omrøring fremstilles papirbad på en Frank-bladdanner.

Papiret er farvet i en meget intens grønnaktig gul nyanse. Awannet er helt farveløst. Påtrekkingsgraden er praktisk talt 100%. Våtektheten er utmerket.

Anvender man i eksemplene 76-80 de øvrige forbindelser ifølge eksemplene 19-75 som farvestoff, får man likeledes gode og ekte farvinger på de respektive substrater.

Claims

1. Metinazoforbindelser, karakterisert ved at de har formelen der A betyr kompletteringen til en av de følgende ringer: hvorved disse ringer ved siden av substituentene R]_ og R2 også kan være substituert med nitro, halogen, cyano, C1—4-alkyl, C-^-alkoksy, acetylamino eller dimetylamino; R]_ og R2 , uavhengig av hverandre betyr C^g-alkyl, hvorved alkylkjeden kan være substituert med hydroksy; R betyr hydrogen; B er usubstituert 1,4-fenylen; X<0> betyr et anion; og KK er resten av en koblingskomponent med formelen Z er hydrogen, halogen eller en gruppe med formelen Rg er Ci_g-alkoksy eller C5_7cykloalkoksy, benzyloksy eller fenoksy, hvorved gruppene eventuelt er substituert med <C>^.4-alkyl, Ci_4-alkoksy, halogen, C1_4-<a>lkanoylanri.no, karbonamido, sulfonamido, di-C1_4alkylamino, Ci_4-alkylkarbonyl, C1_4-alkoksykarbonyl, hydroksy eller fenyl; eller Rg er en rest med formelen -NR7R8, der R7 er Ci.4-alkyl eller hydrogen og Rg er hydrogen, C^g-alkyl, C5_7cykloalkyl, benzyl eller en fenylrest med formelen der R9 er hydrogen, ^.4-alkyl, C1_4-alkoksy, halogen, cyano, ni tro, di-C1_4alkylarrri.no, fenylamino,

0 fenyl, C1_4-alkanoylanri.no, karbonamido, sulfonamido, Ci_ 4 -alkylkarbonyl, Ci_ 4-alkoksykarbonyl, Ci_ 4-alkyl-sulfonyl, en rest med formelen -(CH2)W-K<®> An<0> der K<®> er en ammoniumgruppe, substituert med et hydrogen og to C]_. 4alkylgrupper eller med tre C1_4alkylgrupper, eller en pyridiniumgruppe An<9> er et anion og w betyr 1 eller 2; eller en rest med formelen <R>lO er hydrogen, <C>1_4-alkyl, <C>1.4-alkoksy eller halogen og Rn er hydrogen, halogen eller <_!]__ 4-alkyl; eller Rg sammen med R7 betyr en morfolin-, piperidin-, piperazin-, pyrrolidin- eller 2-oksazolidinonring; eller der R6 betyr en med en 2-benzimidazolon- eller benztiazolrest; substituert aminogruppe eller en gruppe med formelen der R7 har den ovenfor angitte betydning og

R]_2 betyr C]__g-alkyl, C5_7cykloalkyl, amino, alkylamino, di- C1.4alkylamino, fenylamino, C1_4alkoksy eller fenoksy og R13 °3 R14 uavhengig av hverandre betyr hydrogen, C]__4-alkyl, Cl-4"alkoksy, halogen eller di-<C>1.4alkylamino, hvorved, i det tilfellet A betyr kompletteringen til en pyridinium-ring, KK ikke betyr resten av det usubstituerte eller i anilinringen alkylsubstituerte acetoacetanilid.

2. Metinazoforbindelser ifølge krav 1, karakterisert ved at A betyr kompletteringen til en av de følgende ringer: der R{ og R_> uavhengig av hverandre betyr C1-4-alkyl eller hydroksyalkyl og de nevnte ringer ellers eventuelt er substituert med halogen, cyano, C1-4-alkyl eller C1-4-alkoksy.

3. Metinazoforbindelser ifølge krav 2, karakterisert ved at A betyr kompletteringen til en pyridinium- eller 3 ,3-dimetylindoleniniumring der R^_ betyr metyl.

4. Metinazoforbindelser ifølge krav l, karakterisert ved at KK betyr resten av en koblingskomponent med formelen Z-CH2-CO-CH-CO-Rg der Z betyr hydrogen, klor eller

5. Metinazoforbindelser ifølge krav l, karakterisert ved at A betyr kompletteringen til en ring med formelen: der R£ og R_| hver betyr C1—4-alkyl og fortrinnsvis metyl eller C1_4~hydroksyalkyl og KK betyr en rest med formelen der Z betyr hydrogen, halogen eller fortrinnsvis hydrogen, og Ris-OR^g, der R- ±£ betyr C1_4-alkyl eller f enyl, eller -NH-R17 eller -NR1gR19, der R- ±q betyr C.j_4?alkyl, C]_9 betyr C^^-alkyl eller f enyl, eller R]_8 °9 Ri9 sammen betyr komplettering til en morf olin- , piperidin-, piperazin-, pyrrolidin- eller 2-oksoazolidinon-ring og R17 betyr hydrogen, <C>1_4-alkyl, benzyl, C5_7-cykloheksyl eller en gruppe med formelen hvorved R21 betyr hydrogen, halogen, C.^-alkyl, C1-4-alkoksy, - NHCO - alkyl (C.^) eller -S02NH2, R22 betyr hydrogen, halogen, C-^-alkyl eller C1_4-alkoksy og R23 betyr hydrogen eller halogen.

6. Metinazoforbindelser ifølge krav 5, karakterisert ved at minst en av restene R21»<R>22 0<3 R23 er forskjellig fra hydrogen og C-^-alkyl.

7. Metinazoforbindelser ifølge krav 6, karakterisert ved at A betyr kompletteringen til en ring med formelen: B betyr 1,4-fenylen, Z betyr hydrogen og R^ betyr -NH-Rj_7 der R]_7 betyr hvorved R_>i betyr C.j_4-alkoksy eller NHCO-(C.j_4)-alkyl og R_>2 betyr hydrogen, C._4-alkyl eller C-^-alkoksy.

8. Anvendelse av de i krav 1 definerte metinazoforbindelser som farvestoffer ved farving eller betrykning av kationiske farvbare substrater.

9. Anvendelse ifølge krav 8 for farving eller bestrykning av papir og kartong.