NO173979B

NO173979B - Apparat for fremstilling av en dekkforsterkning

Info

Publication number: NO173979B
Application number: NO87872317A
Authority: NO
Inventors: Claude Debroche; Daniel Laurent
Original assignee: Michelin & Cie
Priority date: 1986-06-02
Filing date: 1987-06-02
Publication date: 1993-11-22
Also published as: CA1299077C; FI86271C; NZ220431A; PT84987B; IE871436L; AU7371187A; NO872317L; DK163486C; DK279687A; IN169563B; KR880000225A; US4804436A; NO173979C; FR2599297B1; AU588463B2; CN87103692A; DE3760236D1; MA20991A1; KR950004720B1; EP0248301A1

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et apparat for fremstilling av en dekkforsterkning, idet forsterkningen omfatter sidliggende, hovedsakelig parallelle korder.

Dekk blir vanligvis forsterket ved hjelp av det som idag kalles enkeltlag, omfattende en flerhet av sideliggende, hovedsakelig parallelle korder. Ved vernesjiktforsterkning-er, som også betegnes som belter eller remmer, er kordene hovedsakelig anordnet diagonalt i forhold til et plan vinkelrett på dreieaksen for dekket. Uttrykket "kord" skal også forstås i sin mest generelle form, nemlig både som en eneste kord, og som en kabel tildannet ved sammenstilling av flere individuelle korder eller en tilsvarende sammenstilling. Ifølge tidligere teknikk omfatter den mest aktuelle metode preparering av enkeltlag med korder som er rettet parallelt over sin største utstrekning og er belagt i gummi fra et stort antall av spoler med korder som blir avspolet samtidig. Disse enkeltlag blir deretter kappet under den ønskede vinkel, til stykker av passende bredde, hvoretter disse stykker av enkeltlag blir butt-forbundet ved sine ender som er parallelle i forhold til kordene, med eller uten overlagring av korder, for derved å danne mellomliggende eller halvferdige produkter som brukes ved fremstillingen av selve dekket. Fremstillingen av slike halvferdige produkter er omtalt f.eks. i US patentskrift 3.573.135.

Denne fremgangsmåte krever dyrt verktøyutstyr og gjør det nødvendig å fremstille et stort antall av enkeltlag som varierer hva angår vinklene på kordene, avstanden mellom kordene og breddene av enkeltlagene, noe som er nødvendig på grunn av arkitekturen hos de dekk som skal fremstilles. For radial-stammedekk vil stammelagene bli skåret under en vinkel a på 90° i forhold til det plan som er vinkelrett i forhold til dekkets rotasjonsakse. Med hensyn til de enkeltlag som er påtenkt å forsterke kronen eller vernesjiktet av dekket, dvs. den nedre del som er plassert under slitebanen, blir disse forberedt i henhold til et betydelig antall av forskjellige vinkler a, som generelt men ikke nødvendigvis ligger mellom 15° og 50°.

I henhold til kjent teknikk finnes der også andre teknikker med hensyn til å preparere vernesjiktforsterkningslag hvor forsterkningskorder blir innlemmet, den ene etter den annen, ved en resiproserende bevegelse for dannelse av et lag av ønsket bredde og vinkel, slik det er omtalt i US patentskrift 4.409.059. Det innebærer også et forholdsvis komplisert apparat som tillater høy hastighet bare med store vanskeligheter, på grunn av nærværet av de resiproserende bevegelser.

Fra US e.894.906 er det kjent en maskin for fremstilling av en forsterkning for et dekk, en såkalt "tire breaker", her betegnet som "mellombelte" i et dekk. Teknikken går riktignok ut på å plassere en kord individuelt og å bevege korden i et plan til sin posisjon, men da på et arbeidsbel-te, hvilket er forskjellig fra et dekk under fremstilling. Kordene blir individuelt plassert ved hjelp av en kordlegge-sammenstilling, idet de skyves ned på et selvklebende lag omfattende en gummibase. Gummibasen definerer et element på hvilket kordene blir lagt på tvers.

Denne kjente skyvebevegelse innebærer på ingen måte dreibare bevegelser, noe som er særeget for den foreliggende oppfinnelse, og den kjente teknikk vil således ikke kunne fremstille den type pålegging av kordtråder som den foreliggende oppfinnelse gir anvisning på, enn si gi anvisning på en fremstillingsteknikk som kan utføres med høy hastighet, og med kontinuerlige og jevne bevegelser, ikke minst det å pålegge korder direkte inn i et dekk (eller på et dekk) som en del av selve dekket og med korden plassert i sin endelige posisjon, nettopp for å unngå ytterligere mellomliggende trinn under fremstillingen av selve dekket. Ifølge den kjente teknikk vil således leggingen av korder oppnås ved hjelp av en flerhet av alternerende bevegelser, mens med den foreliggende oppfinnelse vil man tvert imot bruke påleggingsorganer som har kontinuerlig og jevn bevegelse.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er således å skaffe et apparat som gjør det mulig å fremstille en dekkforsterkning på en meget enkel måte fra en spole med kord og ved å la korden utføre bare slike bevegelser som mekanisk kan realiseres meget enkelt, og som spesielt gjør det mulig å fremskaffe en forsterkning på stedet, dvs. på selve dekket under fremstillingen av dette, uten at man trenger å gå gjennom produksjonen av et eller flere halvferdige produkter.

I henhold til oppfinnelsen vil apparatet av den innlednings-vis angitte art være kjennetegnet ved at det omfatter leggeorganer som hovedsakelig omfatter: - organer som skaffer en lineær hastighet for legging av forsterkningskorden, - en dreibar føring som er festet til en aksling som utgjør dreieaksen for føringen, på en slik måte at et radialt ytre endeparti av føringen er rettet hovedsakelig i et plan vinkelrett i forhold til dreieaksen for føringen, idet føringen mottar forsterkningskorden ved et bunnparti av føringen som er plassert tilnærmet på dreieaksen, og plasserer korden ved nevnte radiale ytre endeparti, samt

- organer for kapping av korden.

Kort omtale av tegningsfigurene

Oppfinnelsen vil nå bli omtalt i forbindelse med de vedføyde tegningsfigurer.

Figur 1 er et perspektivriss over vesentlige deler av et apparat i henhold til oppfinnelsen. Figur 2 er et perspektivriss over de vesentlige deler av et annet arrangement av et apparat i henhold til oppfinnelsen. Figur 3 er et oppriss av apparatet vist delvis på figur 2. Figur 4 er et oppriss som viser delene som legger ned forsterkningskorden.

Figur 5 er et grunnriss over leggedelene.

Figur 6 er et snitt tatt etter linjen VI-VI på figur 4. Figur 7 viser en mottagerinnretning som danner en del av en variant av oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse av utførelsesformer

En spesielt fordelaktig utførelsesform for oppfinnelsen vil kunne tillate fremstilling av en forsterkning, spesielt et metallwire-vernesjikkt, direkte på emnet for det fremtidige dekk under dettes fremstilling. Dette er hva som blir beskrevet i det følgende. Den metallwire som blir benyttet, er en stålkabel omfattende seks tråder, som hver er 23 hundredeler av en millimeter i diameter. Imidlertid er denne utførelsesform ikke begrenset og vernesjiktet kan også bli fremstilt på en separat støttering, slik det er vanlig praksis ved nåværende fremstilling av dekk. Forsterknings-ringen som blir fremskaffet, kan deretter overføres på dekket. På lignende måte kan man også fremstille et vernesjikt eller på annen måte forsterket lag i form av et halvferdig produkt eller alternativt et kompleks som omfatter flere lag. Blandt disse utførelsesformer vil bare det element bli forandret, på hvilket forsterkningen blir produsert. Dette element er ikke en del av oppfinnelsen. På lignende måte vil egenskapene hos materialet for forsterk-

ningskorden kunne variere.

Apparatet i henhold til oppfinnelsen innebærer at hver forsterkningskord blir projisert individuelt til sin plass i forsterkningen ved hjelp av organer hvis bevegelige deler alle dreier seg. Disse dreieorganer sikrer en samtidig orientering av korden i et dreieplan for dreieorganene, avspoling av en ønsket lengde av korden som blir kappet til ønsket lengde ved hjelp av kappeorganer, og projisering av korden til sin plass i forsterkningen.

Figur 1 viser et apparat med leggedeler 2 som er passende plassert i forhold til dekket 1 på grunn av den frihetsgrad som de er blitt tillagt ved hjelp av holdedeler 3. Holdedelene 3 gjør det mulig å justere posisjon og orientering av leggedelerie 2 i forhold til det element som forsterkningen blir produsert på. Avhengig av oppbygningen av dekket 1 , vil sistenevnte allerede omfatte en stammeforsterkning og/eller en eventuell annen passende forsterkning. Forsterkningskorden 4 blir projisert ned på dekket 1 i likhet med snoren på en pisk. For at fremstillingen av forsterkningen kan utføres med hell, er det viktig at det system som dannes ved elementet som korden 4 skal projiseres ned på, og selve korden 4 har selvklebende egenskaper. Sagt på en annen måte må korden 4 ha en tendens til å klebe seg til det element som det blir projisert ned på. Dette kan oppnås ved hjelp av hvilke som helst passende midler. F.eks. kan den flate 10 som i det foreliggende tilfelle utgjør vernesjiktområdet for det dekk 1 som skal fremstilles, være på forhånd belagt med gummi som har passende klebeegenskaper for korden 4. Eventuelt kan korden 4 bli underkastet en passende behand-ling, f.eks. kan den være belagt med gummi ved hjelp av en innretning som preparerer korden 4 av den art som vil bli omtalt i det følgende.

Holdedelene 3 må konstrueres på en slik måte at korden 4 blir plassert i forsterkningen på det sted og på den måte man ønsker. Det området hvor beltet for et dekk skal komme til ro, definerer en flate som tilnærmet har form av en del av en torus, mens fremføringen av korden nødvendigvis finner sted i et plan, idet man ser bort fra nærværet av eventuelle tverrgående felter, f.eks. av magnetisk eller pneumatisk opprinnelse. Følgelig vil korden 4 falle på plass langs skjæringen av denne flate av et plan. En slik fremstilling av en forsterkning som kan anvendes for produksjon av et dekkbelte "på stedet" gir med hensyn til banen for korden 4 i forsterkningen, full frihet med hensyn til å fremskaffe skjæringen mellom nevnte flate og et plan. Dessuten kan man eventuelt bevege seg noe vekk fra skjæringen som er omtalt ovenfor, ved å føre korden 4 like før denne avsettes.

Den første utførelsesform vist på figur 1, gjør det mulig å fremskaffe vernesjikt av dekket 1, som ikke nødvendigvis er symmetriske. For dette formål kan en støttearm 30 dreie seg rundt en akse 31 for justering av leggevinkelen a for forsterkningskordene 4 hos vernesjiktet av dekket 1, og hvordan leggedelene 2 nærmer seg dekket 1 kan man sikre ved en vertikale glidning langs aksen 31 i forhold til en mellomliggende del 33, som glir horisontalt i forhold til en påhektingsdel 34. Således kan aksen 31 forskyves aksialt til alle ønskelige posisjoner i forhold til dekket 1, for derved å variere banen for korden 4 i forsterkningen.

Ved den annen utførelsesform som er vist på figur 2, blir leggevinkelen a for forsterkningskorden 4 for vernesjiktet for dekket 1, justert ved dreining av støttearmen 30 rundt en akse 31 som skjærer dreieaksen 13 for dekket 1 aksialt i sentrum for sistnevnte. Dette gjør det mulig å fremskaffe forsterkninger som er symmetriske i forhold til medianplanet for dekket 1. Fremføringen mot dekket 1 blir sikret ved glidebevegelse langs én påhektingsdel 32. For å forbedre fortolkningen av tegningsfigurene, er de makanismer som styrer de nevnte bevegelser, ikke blitt vist i detalj, men er vist skjematisk ved hjelp av piler.

Leggedelene 2 vil nå bli beskrevet i større detalj under henvisning til spesielt figurene 4-6. Leggedelene 2 omfatter hovedsakelig: - organer som meddeler en lineær hastighet for legging av forsterkningskorden 4, - en dreieføring 24 som er festet på en aksel 25 som utgjør en dreieakse for føringen 24, og da på en slik måte at en radialt ytre ekstremitet 241 av føringen 24 (i det følgende benevnt for eneklthets skyld som "ytterpartiet") er rettet hovedsakelig i et plan vinkelrett i forhold til dreieaksen for føringen 24, idet føringen 24 mottar forsterkningskorden 4 ved hjelp av et bunnparti 240 av føringen 24 som er plassert tilnærmet på dreieaksen og fører frem korden 4 ved hjelp av ytterpartiet 241,

- organer for kapping av korden 4.

Ytterpartiet 241 er fortrinnsvis rettet radialt, slik det er ved det beskrevne eksempel, eller eventuelt anordnet på skrå i retning motsatt retningen for rotasjon. Kappeorganene er fortrinnsvis plassert bak føringen 24 (i den retning som korden 4 føres frem) og, slik tilfellet er her, er der anordnet en støtte for korden 4, idet støtten er tildannet i ett med føringen 24, festet radialt i en forlengelse av endepartiet 241 til føringen 24, for således å skaffe en støtte for korden 4 like bak i forhold til retningen av dreiningen av føringen 24, samtidig som kappeorganene da er anordnet radialt mellom ytterpartiet 241 og støtten.

De organer som fremskaffer den lineære hastighet for legging av korden 4, omfatter ruller 230 og 231 med et omkretsbelegg 2300 av gummi for derved å tillate fremføringen av korden 4 uten glipp. Ved en fordelaktig utførelsesform blir korden 4 ført en kvart omdreining rundt rullen 230, som av denne grunn er utført med to flenser 2311. Dette sikrer en bedre fremføring av korden 4. Rullene 230 og 231 blir drevet av en motor 235, og et fortannet belte (ikke vist) sikrer at deres dreiebevegelser til enhver tid er synkrone. Den bane som tilbakelegges av korden 4, innebærer at korden blir ført inn i føringen 24 via bunnstykket 240 som er plassert på dreieaksen for føringen 24, hvoretter korden føres ut fra ytterpartiet 241 ved hjelp av rullene 230 og 231 under assistanse av virkningen av den sentrifugalkraft som påføres korden 4 ved dreining av føringen 24 som bevirkes av motoren 251 .

Ved hver omdreining av føringen 24 blir korden 4 kappet ved hjelp av kappeorganene, som her på enkel måte er tildannet av en stasjonær kniv 26 som er festet radialt på et nivå like over ytterpartiet 241 av føringen 24 og vinkelplassert i området for leggesonen. Den nøyaktige vinkelstilling for kniven 26 såvel som fremføringen av sammenstillingen av leggedelene 2 i forhold til dekket 1, utgjør posisjonerings-justeringsparametre for kordene 4 på dekket 1.

Føringen 28 har et reservoar 242 som gjør det mulig momentant å akkumulere den kord 4 som blir levert av rullene 230 og 231 når korden 4 blir blokkert ved utløpet av føringen 24 på grunn av kniven 26.

Den nøyaktige form av den del som omfatter føringen 24, blir selvsagt bestemt av det ønske å tillegge meget gode statiske og dynamiske likevektsbetingelser for de deler som dreier seg.

Støtten for korden 4 blir her dannet av en rulle 27 som tydelig er anskueliggjort på figur 6. På denne måte vil en skrubbing av korden 4 på leggedelen 2 blir redusert til et minimum, fordi der, i nærværet av støtten, i praksis forekommer ingen skrubbing i ytterpartiet 241 av føringen 24, samtidig som rullen 27 fremskaffer bare en neglisjerbar motstand overfor rulling. Fortrinnsvis vil rullen 27 følge korden 4 opp til den flate som den plasseres på. Denne rulle 27 vil derfor bidra til å plassere korden 4 på sitt sted i forsterkningen ved en applikasjonsvirkning.

Dekket 1 er montert på en støtte 11 som blir dreiepåvirket (kontinuerlig eller sekvensielt) ved hjelp av motoren 12. Alle bevegelsene for leggedelene 2 må koordineres med hverandre. Når føringen 24 foretar en omdreining, må således dekket dreie seg gjennom en liten vinkel svarende til stigningen for forsterkningen i dekket, og derfor til avstanden mellom to korder 4, målt langs omkretsen. På samme måte må korden 4 ved en dreining av føringen 24, bli ført ut radialt fra endepartiet 241 med en lengde svarende til den kordlengde som det er ønsket å plassere på vernesjiktet 10 av dekket 1. Rullene 230 og 231 vil derfor fremskaffe en avspolingshastighet som må være slik at fremføringen av korden 4 under en omdreining av føringen 26, er lik lengden for den kord 4 som skal plasseres på dekket 1.

Det er også mulig å fremskaffe forsterkninger som har korder av forskjellige lengder anordnet alternerende en efter en. For dette formål blir forsterkningen tildannet i to påfølgende trinn, idet først de korder som har en gitt lengde, blir lagt med en stigning som er to ganger den endelige stigning, hvoretter en kord med en annen lengde og med den samme dobbelte stigning blir plassert i mellomrommet mellom dem. Det vil lett forstås at generelt ved suksessive passeringer, kan man således fremskaffe alle de ønskede variant-utførelsesformer for dekkforsterkningen, omfattende korder av like eller forskjellige lengder, sentrert aksialt eller ikke.

For oppstarting vil først av alt f.eks. dreiningen av føringen 24 bli igangsatt, hvoretter, idet dekket 1 er i dreiebevegelse, drivmotoren 235 for rullene 230 og 231 blir startet opp. Denne oppstarting må være tilstrekkelig rask til at den første kord 4 som blir lagt ved den første fullstendige dreining av føringen 24, har den ønskede lengde. Som en variant kan, forutsatt at dekket 1 er i rotasjon, rullene 230 og 231 bli startet, såvel som dreiningen av føringen 24, samtidig som det bibeholdes en konstant dreiehastighet av rullene 230 og 231 og av føringen 24. I dette tilfellet er riktigheten av lengden av den kord

4 som legges, automatisk ivaretatt, idet startingen må være tilstrekkelig rask til at systemet når sin nominelle hastighet akkurat like før føringen 24 har utført en fullstendig dreining, slik at de dynamiske betingelser for leggingen er lik for alle kordene 4 i den forsterkning som blir produsert, noe som garanterer jevnheten av leggingen ved projisering. Det er derfor nødvendig at tregheten hos rullene 230, 231, føringen 24 og systemet for føring av korden 4, er tilstrekkelig lav. Alle de deler som beveger seg ved dreining, må ha et tilstrekkelig lavt treghetsmoment med hensyn til dreining i forhold til det drivmoment som er tilgjengelig. Eventuelt kan det velges et system for fremmatning av korden 4, som ikke påfører noen annen treghet enn den som selve korden 4 får når den settes i bevegelse.

Apparatet for å fremstille en forsterkning for et dekk 1

vil derfor tillate at hver forsterkningskord legges individuelt på sin plass ved hjelp av dreieorganer, her tildannet hovedsakelig av føringen 24 og rullene 230 og 231 , som skaffer den lineære hastighet av korden 4 som føres inn i føringen 24. Endepartiet av korden 4 beskriver en bane som er representert ved akselinjen 400. Disse dreieorganer organiserer avspolingen av en ønsket lengde av korden 4 ut fra leggedelene. Når en lengde av korden 4 befinner seg tett ved leggeflaten, blir korden 4 kappet av kniven 26, idet banen for den lengde av korden 4 som således er frigjort, nødvendigvis må fortsette i dreieplanet for føringen 24.

For å sikre en god gjennomføring av denne prosess for fremstilling av en forsterkning, er det ønsket at projiser-ingen av korden 4 blir utført på en fast eller hard flate, noe som vil gi en god geometri for forsterkningen. Når en bomberingsforsterkning blir tildannet på et dekkemne under fremstillingsprosessen, vil det indre hulrom av dekket således på forhånd være fylt av en membran som sikrer denne passende geometri, idet den er oppblåst til et passende høyt trykk. Eventuelt kan en fjernbar stiv kjerne som definerer formen av innerflaten av dekket, understøtte dekket. For å oppnå passende selvklebende egenskaper mellom en metallkord 4 og den flate som korden skal projiseres ned på, er korden 4 dekket med gummi som er underkastet en forberedende vulkanisering, samtidig som overflaten også er dekket med et gummilag (ikke vulkanisert).

Apparatet omfatter dessuten fordelaktig en innretning 28 for å motta forsterkningskorden 4, idet korden 4 blir mottatt i dreieplanet for føringen 24. Denne innretning 28 vil så å si fysisk representere banen for korden 4 like før denne berører den flate som den skal plasseres på, og sikrer stor presisjon ved leggingen av korden 4. Innretningen 28 er tildannet hovedsakelig av plater 280 som er festet til holdeorganer 281, idet platene 280 er innrettet i par på motsatte sider av banen for korden 4, slik at der sikres en føring og eventuelt en bremsing av korden 4, i det minste ved ytterpartiet, avhengig av avstanden mellom platene 280 og deres fleksibilitet. En innretning 28 av denne art kan formes slik at den kan bevege korden 4 noe vekk fra sin naturlige bane.

Ved en annen spesielt interessant utførelsesform (figur 7) er holdeorganen 281 fleksible slik at mottagerinnretningen 28 kan innrette seg til krumningen av den sone av et dekk hvor en forsterkning blir fremskaffet. Denne innretning 28 er vist med heltrukne streker i en første konfigurasjon, mens den samme innretning 28 er vist med brutte streker ved en annen utførelsesform som er innrettet til en større krumning av dekkets bombering. F.eks. kan holdeorganene 281 være tildannet av et fleksibelt blad, idet et endeparti 2810 av dette er festet stasjonært i forhold til presentasjons-delene 3. Posisjoneringen av endepartiet i forhold til dekket blir således sikret ved fremføringsjusteringen av sammenstillingen av leggedelene 2. Det annet endeparti 2811 av bladet er montert på et element 282 hvis endeparti 2820 beskriver en passende bane som blir fremskaffet ved glideforskyvning av to spor 2821 på to skinner 2822 som er stasjonære i forhold til presentasjonsdelen 3.

Den følgende beskrivelse henviser seg til en innretning 5 som tjener til preparering av korden 4, slik det er vist på figur 3. Den rolle som innretningen 5 spiller, vil på den ene side være å belegge korden 4 med et gummilag og delvis pre-vulkanisere gummilaget, og på den annen side å lagre i det minste den mengde av kord 4 som er nødvendig for fremstillingen av forsterkningen på en slik måte at korden 4 kan kalles opp ved hjelp av de organer 230, 231 som fremskaffer den lineære hastighet for legging av korden 4 uten å motsette seg eventuell treghet bortsett fra den som vedrører selve korden 4 ved dennes oppkalling.

Korden 4 blir tilført på en spole 40. Avspolingen fra spolen 40 blir motvirket av en brems for å bibeholde spenning i korden 4. Korden 4 vil deretter strekke seg inn i en kopp 51 som er fylt med en gummioppløsning (en konsentrasjon fortrinnsvis på minst 20% gummi for å oppnå en meget viskøs væske). Ved det nedre parti av koppen 51 foreligger der en matrise 510 med en diameter som er litt større enn den for korden 4. For å forbedre belegningen av gummioppløsningen på korden 4, er der anordnet en rulle 511 som kontinuerlig fører gummioppløsning langs korden 4. Korden 4 blir deretter ført inn i et sylindrisk kammer 52 (vist i tverrsnitt på figur 3) i hvilket korden 4 kan vikles på en trommel 53 som bærer radiale plater 530 og på kanten av hvilke viklinger av korden 4 som er belagt med gummioppløsningen, kan vikles rundt. Korden 4 er der anordnet på en slik måte at den kan trekkes ved hjelp av rullene 230 og 231, samtidig som trommelen 53 holdes stasjonær. For dette formål blir et lag med kord 4 viklet rundt trommelen 53, idet den plasseres med et avstandsforhold som er større enn diameteren for korden 4, idet trommelen 53 gis en rotasjon som er koordinert med forskyvningen av matrisen 510 for at korden 4 kan presenter-es i sylinderen eller kammeret 52 langs en slisse parallelt med aksen for sylinderen 52 og anordnet i veggen av denne. Denne matrise 510 og koppen 51 er mekanisk forbundet. Korden 4 blir permanent trædd gjennom alle delene av apparatet. Spesielt vil korden 4, på den ene side, hvile under forløpet av innlastingen på trommelen 53, mens på den annen side, når trommelen 53 blir satt i dreiebevegelse, vil korden bli trædd inn i leggedelene 2 som utgjør en sammenstilling som ikke kan utføre dreiebevegelse i forhold til sylinderen 52 og er ikke-aktivisert under innlastningsfasen av trommelen 53. For ikke å sno selve korden 4 om seg selv, er det nødvendig å gjøre den rotasjonsstasjonær med hensyn til trommelen 54 ved hjelp av en klemmeanordning 531, og å tillate den å dreie seg fritt i alle deler av maskinen, idet rullene 230 og 231 beveger seg bort fra hverandre.

For å starte viklingen av korden 4 på trommelen 53, rager en skinne 56 som befinner seg tett ved den venstre aksiale kant av trommelen 53 (se figur 3), ut fra trommelen 53 inntil den når den radiale innervegg av sylinderen 52. Matrisen 510 presenterer korden 4 aksialt på siden av skinnen 56. Når trommelen 53 er bragt i dreiebevegelse, vil skinnen 56 nødvendigvis hekte opp korden 4, idet dette starter oppviklingen. Denne blir stoppet når tilstrekkelig kord 4 er blitt lagret for produksjon av en forsterkning.

Når trommelen 53 er lastet, blir gummien som er avsatt på korden 4 pre-vulkanisert ved en forsiktig sirkulasjon av en strøm av varmluft, idet luften er oppvarmet ved hjelp av et hvilket som helst passende oppvarmingsorgan (f.eks.

elektriske motstander) og blir bragt i sirkulasjon ved hjelp av en passende innretning 54, (f.eks. en vifte) og beveger seg på omkretsen av trommelen 54, (slik det er vist ved pilene på figur 3) for deretter å bli ført mot en utstug-ningshette.

Ved fremstilling av forsterkningen vil korden 4 som blir trukket av rullene 230 og 231, forlate trommelen 53 (som holdes stasjonær) gjennom den ekstremitet hvor vindingen på trommelen 53 ble startet (til venstre på figur 3), idet den glir på en avrundet ekstremitet 532. Under denne fase er skinnen 56 trukket tilbake og klemmeanordningen 531 åpnet.

For å fremskaffe en ny innlastning er det nødvendig å bringe lengden av korden 4 eller noen få viklinger av korden 4 anordnet på den høyre aksiale ekstremitet av trommelen mot den venstre side, dvs. til den side som korden 4 trekkes ved hjelp av leggedelene 2. Der er derfor anordnet en motor 501 som gjør det mulig å trekke korden 4 bakover på spolen, samtidig som matrisen 510 føres tilbake til den venstre side av trommelen 53.

Den komplette syklus for apparatet blir derfor som følger: Innlasting i trommelen 53, pre-vulkanisering av gummibelegg-et på korden 4, deretter legging av korden 4 på plass i forsterkningen. Man kan selvsagt fremskaffe eventuelle ekvivalente innretninger for matning av leggedelene 2 med kord 4, forutsatt at denne matning finner sted fortrinnsvis uten annen treghet enn den for korden 4, eller med i det minste en meget lav treghet sammenlignet med akselerasjonen hos føringen 24 og for rullene 230 og 231 opp til deres normale hastighet ved en rotasjon av føringen 24, idet denne hastighet må være tilstrekkelig til å utføre leggingen ved projisering. F.eks. kan metallkabelen av den type som er indikert ovenfor, legges ved hjelp av en føring 24 som har en dreiehastighet på minst ca. 1500 omdreininger pr. minutt.

Claims

1 . Apparat for fremstilling av en dekkforsterkning, idet forsterkningen omfatter sidliggende, hovedsakelig parallelle korder (4), karakterisert ved at apparatet omfatter leggeorganer som hovedsakelig omfatter: - organer som skaffer en lineær hastighet for legging av forsterkningskorden (4), - en dreibar føring (24) som er festet til en aksling (25) som utgjør dreieaksen for føringen (24), på en slik måte at et radialt ytre endeparti (241) av føringen (24) er rettet hovedsakelig i et plan vinkelrett i forhold til dreieaksen for føringen (24), idet føringen (24) mottar forsterkningskorden (4) ved et bunnparti (240) av føringen som er plassert tilnærmet på dreieaksen, og plasserer korden ved nevnte radiale ytre endeparti, samt - organer for kapping av korden (4).

2. Apparat som angitt i krav 1 , karakterisert ved at apparatet omfatter en støtte for korden (4), som er tildannet i ett med føringen (24) og festet radialt i en forlengelse av det radialt ytre endeparti (241) og like bakenfor i forhold til dreieretning-en for føringen (24), og at kappeorganene for korden (4) er plassert radialt mellom det radialt ytre endeparti (241) og støtten.

3. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at organene for kapping av korden er tildannet som en kniv (26) som er festet under dannelse av en vinkel i nærheten av den sone hvor korden (4) legges.

4. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at støtten omfatter en rulle (27).

5. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at apparatet ytterligere omfatter en innretning for å motta forsterkningskorden, idet mottagningen av korden finner sted i dreieplanet for føringen.

6. Apparat som angitt i krav 5, karakterisert ved at mottagerinnretningen (28) er tildannet hovedsakelig av plater (280) som er festet til holdeorganer (281), idet platene er anordnet i par på motsatte sider av kordens (4) bane.

7. Apparat som angitt i krav 6, karakterisert ved at holdeorganene (281) er fleksible, slik at mottagerinnretningen (28) kan innrette seg til bueformen for den sone av et dekk (1) som forsterkningen blir produsert på.

8. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at leggedelene blir understøttet av holdedeler (3) som gjør det mulig å justere posisjonen og orientering av leggedelene (2) i forhold til et element som forsterkningen blir produsert på.

9. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at apparatet omfatter en innretning (5) for preparering av korden (4), hvilket innbefatter belegning av korden (4) med et gummilag, delvis prevulkanisering av gummilaget og lagring av i det minste det forråd av kord (4) som er nødvendig for produksjonen av en forsterkning, samt organer (230, 231) som trekker frem korden (4) med en lineær leggehastighet.

10. Apparat som angitt i krav 9, karakterisert ved at innretningen (5) omfatter en trommel (53) som bærer radiale plater (530), på hvis kanter der vikles vindinger av korden (4), en kopp (51)som inneholder gummioppløsning som korden (4) blir dukket ned i, samt oppvarmingsorganer.

11. Apparat som angitt i krav 9, karakterisert ved at organene som fremskaffer den lineære hastighet, omfatter valser (230, 231).

12. Apparat som angitt i krav 11, karakterisert ved at valsene eller rullene (230, 231) omfatter et omkretsbelegg (2300) av gummi.