NO173584B - Anlegg for toerking henholdsvis modning av naeringsmidler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et anlegg for tørking henholdsvis modning av næringsmidler, slik som det nærmere er angitt i ingressen til det etterfølgende selvstendige krav. - For modning og tørking av næringsmidler, fortrinnsvis kjøttprodukter, som flesk osv., anvendes slike anlegg ved hvilke det finner sted en gradvis fuktighetsuttrekning fortrinnsvis ved hjelp av kondisjonert luft. Modnings-henholdsvis tørkebetingelsene utledes ved hjelp av erfaringsverdier, som er forskjellig med hensyn til produktet og distriktet.

For å gjøre behandlingsluften egnet for fortløpende fuktig-hetsopptak må denne bli avfuktet, det betyr at det må tilføres tørr luft og fuktig luft må bortføres. Tørkehastig-heten avhenger derved av behandlingsgodsets vannavgivelses-evne, slik at det ikke bevirkes noen kvalitetsendring. En for hurtig tørking bevirker at kantsonene blir hårde, slik at deres vannledende evne derved reduseres slik at tørkingen i godsets indre påvirkes. En for langsom tørking øker imidlertid faren for forråtnelse og muggdannelse. Tilførselsluftens temperatur og fuktighet må derfor innstilles tilsvarende tørke- og modningsgraden, idet dette, av økonomiske grunner, bør foregå på en tids- og energisparende måte. Forsøk i denne retning er kjent fra DE-OS 34 12 107 og 35 14 693. Ifølge DE-OS 34 12 107 og 35 14 693 blir fuktigheten og temperaturen i behandlingsrommet målt i løpet av behandlingen og sammenlig-net med fastsatte verdier og det blir tilblandet tilført luft til avtrekksluften for å tilpasse tilførselsluften til den fastsatte verdien, så lenge den tilførte luften er egnet til å nå den fastsatte verdien. Kjøling, oppvarming og fukting blir først utført når den tilførte luften ikke lenger er egnet. Behandlingsrommet, i hvilket det er anordnet' en temperatur- og fuktighetsføler, har for gjennomføring av denne metoden en tilførselsluftkanal og to avtrekksluft-kanaler, av hvilke den første munner ut i tilførselsluft-kanalen og har en sperrbar tilførselsluftanslutning, og den andre fører ut i det fri. I tilførselsluftkanalen er det etter munningen av kjølerens avtrekksluftkanal anordnet en dråpeutski1ler, en fukteinnretning, en varmeinnretning og en

ventilator. Da trykkfallet mellom ventilatorens trykkside og sugside er større enn mellom trykksiden og den tilførte luften såvel som mellom den tilførte luften og sugsiden har omveltningen av luft over den første avtrekksluftkanalen og tilførselsluftkanalen forrang, dvs. den tilførte luften kan generelt kun bli tilblandet i en grad som er avhengig av trykkfallet, slik at den tilførte luftens maksimale potensi-ale ikke blir utnyttet. Dessuten er fuktighetsmålingen i behandlingsrommet utsatt for forstyrrelse. Også de mest nøyaktige fuktighetsmåleapparater har målefeil opp til 10$, slik at små fuktighetsforskjeller mellom tilførselsluft og avtrekksluft og begynnelsen og slutten på behandlingen av produktet ikke kan måles nøyaktig.

Oppfinnelsen har derfor til oppgave å tilveiebringe et anlegg av den innledningsvis nevnte art hvis tilførsels-luf ttilblanding kan forfines og optimeres slik at tørkebe-tingelsene forbedres og energiforbruket reduseres ytterligere .

Denne oppgaven blir ifølge oppfinnelsen løst med et anlegg av den innledningsvis nevnte art som kjennetegnes ved de trekk som fremgår av karakteristikken til det etterfølgende selvstendige krav.

I den eneste avtrekksluftkanalen er det således anordnet en ytterligere ventilator, som i samvirke med tre enkelte og uavhengige innstillbare stengeluker tillater en vesentlig finere styring av luftblandingen og trykkforholdene. Således kan ved egnede tilførselsluftbetingelser, hvilke tilførsels-luf tbetingelser ifølge målinger overraskende ofte foreligger i det mellomeuropeiske området, anvendes utelukkende henholdsvis nesten utelukkende tilført luft, idet avtrekksluften i det minste for den største delen blåses ut i det fri. I en foretrukket utførelsesform er det mellom den andre ventilatoren og forbindelseskanalens avgrening anordnet en andre kjøler. Ved hjelp av denne andre kjøleren kan det fra

avtrekksluften, så sant dette er fordelaktig for energi-balansen, uttas varme, som fortrinnsvis tilføres oppvarmingsinnretningen for tilførselsluften. I en ytterligere foretrukket utførelsesform er det endelig sørget for at det etter den andre kjøleren og ved innløpet for tilførsel av tilført luft er anordnet følere for henholdsvis temperatur- og fukt ighetsmåling.

Som nevnt innledningsvis avledes modnings- og tørkebetingel-sene fra erfaringsverdier. Derved er fremfor alt den tilførte luftens relative fuktighet et viktig kriterium, mens dens temperatur heller har underordnet betydning. Mens luft som tilføres industrielle behandlingsrom ifølge teknikkens stand til å begynne med har en temperatur på 25°C, som så reduseres til ca. 15°C, utføres ifølge gammel teknikk modning og tørking på bondegårdene i det vesentlige ved lavere tempera-turer, fortrinnsvis innenfor den kalde årstiden, hvorved temperaturvariasjonene i seg selv ikke synes å ha noen innflytelse på produktets kvalitet.

Derfor kan styringen av et anlegg ifølge oppfinnelsen med ovenfornevnte følere for måling av den tilførte luftens og den kjølte avtrekksluftens temperatur og fuktighet medføre en ytterligere energi innsparing, når sammenligningsverdiene ikke bare angir blandingsforholdet mellom tilført luft og avtrekksluft, som er gunstig for tilpasning av tilførselsluften til det på forhånd gitte fuktighetsforløp, men også angir tilførselsluftens temperatur fra mulige arbeidstemperaturom-råder ved hvilke tilpasningen av fuktigheten til på forhånd fastsatte fuktighetsverdier gjør den laveste energian-vendelsen nødvendig, hvorved den varme som er gjenvunnet fra den andre kjøleren medtas i energibalanseberegningen. Blir det f.eks. funnet at den fuktige avtrekksluften kan blandes med den tilførte luften, slik at denne har den fastsatte verdien til den relative fuktigheten ved den temperaturverdi som ligger innenfor det område som er ønskelig, så er ingen energi nødvendig for oppvarming eller kjøling, dvs. i

forhold til de kjente fremgangsmåter spares energi, som også bestemmer en fastsatt temperaturverdi.

Det kreves imidlertid også mindre tilleggsenergi, når den ønskede fuktighetsgraden ikke kan oppnås hare ved sammen-blanding, idet oppvarming eller kjøling da bare foretas til tilførselsluften inneholder den fastsatte fuktighetsverdien, hvorved en fastsatt temperaturverdi ikke dras inn. Anlegget ifølge oppfinnelsen behøver derfor ingen fuktighetsinn-retning, ettersom en for tørr tilførselsluft alltid kan kjøles tilstrekkelig i den første eller andre kjøleren til at den ønskede relative fuktigheten er tilstede ved en bestemt behandlingstemperatur.

Det har videre vist seg som fordelaktig at det i luft-utslippskanalen i behandlingsrommet er anbragt en ytterligere oppvarmingsinnretning. Dette forenkler styringen under det totale behandlingstidsrommet forsåvidt som det for tilfør-selsluften bestemmes en minste behandlingstemperatur, som f.eks. ligger ved 12°C, ved hvilken tilførselsluften har den maksimale nødvendige fuktigheten. Denne tilførselsluftfuktig-heten blir derved på den ovenfor beskrevne måten oppnådd med den første eller andre kjøler, den innstillbare stengeluken og den første oppvarmingsinnretningen. Fuktighetsendringen foregår da utelukkende ved hjelp av den andre oppvarmeren og er dermed utelukkende temperaturstyrt, hvorved den rene temperaturmålingen kan foregå svært nøyaktig. Da behandlings-varens fuktighetsavgivelse ifølge erfaringsverdier stiger svært hurtig fra begynnelsen av behandlingen, som når det gjelder flesk, og reduseres langsomt fra den andre til tredje behandlingsdag, vil behandlingstemperaturen fra en begynnende lav verdi anta sin høyeste verdi den andre henholdsvis tredje dag og igjen reduseres for å tilpasse luftens fuktighets-opptak til den tilsvarende vannfrigjøringen på grunn av den uforstyrrede, kapillære vannbevegelsen gjennom behandlings-godset. Da den forholdsvis kalde, maksimalt fuktige tilfør-selsluf ten, slik de praktiske prøvene har vist, kan holdes i

beredskap oftest uten tilleggsenergi, er oppvarming nødvendig bare i et kort tidsrom, hvorved den varmeenergi som er nødvendig for den andre oppvarmingsinnretningen så vidt mulig gjenvinnes fra den eventuelt foretatte kjølingen med en eller begge kjølerne.

Oppdelingen av oppvarmingen av tilførselsluften ved hjelp av en første og en andre oppvarmingsinnretning medfører imidlertid også en ytterligere vesentlig fordel. Ved store anlegg er det for en kontinuerlig fremstilling av modne produkter oftest nødvendig å dele disse opp på flere behandlingsrom, i hvilke det foreligger forskjellige modningsstadier slik at det f.eks. hver tredje dag disponeres en produktladning. Ifølge den innledningsvis nevnte teknikkens stilling må hvert behandlingsrom være tilordnet et eget anlegg som skal styres uavhengig. Delingen ifølge oppfinnelsen i to oppvarmingsområder som er anordnet i avstand fra hverandre, tillater nå at tilførselsluftkanalen for behandlingen av behandlingsprodukter fordelt på flere behandlingsrom etter den første ventilatoren er oppdelt i tilsvarende antall forgreningsledninger, idet hver forgreningsledning har en innstillbar sperreinnretning og en andre oppvarmingsinnretning er anordnet i hver luftinnfør-ingskanal. Spesielt for denne utførelsesformen er det sørget for at det ved luf tutløpsåpningen, henholdsvis hver luft-utløpsåpning, er tilordnet en føler for temperaturmåling i avtrekksluftkanalen slik at behandlingsproduktets fuktighetsavgivelse for hvert behandlingsrom bestemmes ut fra sammenligningen mellom en fastsatt verdi og den aktuelle verdien til den uavkjølte avtrekkslufttemperaturen, idet temperaturforskjellen anvendes som ytterligere regulerings-størrelse for tilførselslufttemperaturen. Derved blir tilførselslufttemperaturen utelukkende justert med hver andre oppvarmingsinnretning, slik at hver enkelt delstrøm kan få det fuktighetsinnehold som er nødvendig for det godset som behandles.

I det påfølgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere ved hjelp av medfølgende tegninger, hvor figuren skjematisk viser et anlegg ifølge foreliggende oppfinnelse med sju behandlingsrom.

Behandlingsrommet 1 har i hvert tilfelle en luftinnløpskanal 25, med et luftinnløp 7 som en temperaturføler 26 er tilordnet, og en luftutløpskanal 31, med et luftutløp 8 som likeledes en temperaturføler 27 er tilordnet.

Luftutløpskanalene 31, som kan reguleres enkeltvis ved hjelp av innstillbare sperreluker 30, munner ut i en luftavtrekks-kanal 32, som inneholder en andre ventilator 33. Luftinnløps-kanalen 25 tilføres tilførselsluft fra en tilførselsluft-kanal 20, fra hvilken det utgår forgreningsledninger 24, som likeledes hver inneholder en sperreluke 30 og fører til en andre oppvarmingsinnretning 23, til hvilken luftinnløps-kanalen 25 er tilsluttet. I tilslutning til den andre ventilatoren 33 avgrenes en avtrekkslufttilblandingskanal 41 fra avtrekksluftkanalen 32, som har en forgreningsledning 42 for hvert behandl ingsrom 1, og er forsynt med en sperreluke 30 og munner ut mellom sperreluken 30 til forgreningsledningen 24 for tilførsel av luft, og den andre oppvarmingsinnretningen 23 i forgreningsledningen 24 for tilført luft. Ved hjelp av kanalen 41 for innblanding av avtrekksluft kan fuktig avtrekksluft bli ledet direkte inn i behandlingsrommet 1, f.eks. for en eventuelt ønsket oppvarming av ny-innførte produkter uten avfukting.

I avtrekksluftkanalen 32 er det etter forgreningen av avtrekksluftblandekanalen 41 anordnet et luftfilter 40 og til slutt en andre kjøler 34. I tilslutning dertil befinner det seg en temperatur- og fuktighetsmåler 38 såvel som en forgrening av en forbindelseskanal 35. Avtrekksluftutløpet 36 inneholder en ytterligere innstillbar- sperreluke 30.

Forbindelseskanalen 35, som likeledes er forsynt med en innstillbar sperreluke 30, munner ut i kanalen 20 for

tilførsel av luft, som likeledes har et sperrbart innløp for tilførsel av luft utenfra 37, ved hvilken inngang det er anordnet en andre temperatur- og fuktighetsmåler 39. Etter forbindelseskanalens 35 munning er kanalen for tilførsel av luft 20 utstyrt med et filter 40, en første kjøler 21, en første oppvarmingsinnretning 22 og en første ventilator 29. Mellom den første kjøleren 21 og den første oppvarmingsinnretningen 22 er det anordnet en ytterligere temperaturmåler 28, som angir temperaturforskjellen fra den fastsatte verdien for en minstebehandlingstemperatur.

Varmen som er gjenvunnet med den andre kjøleren 34, anvendes via den antydede forbindelsen 47 i oppvarmingsinnretningen 22 for oppvarming av tilført luft. En forbindelse 48 tjener til overføring av varmen som er gjenvunnet fra den første kjøleren 21 til den andre oppvarmingsinnretningen 23. Det viste krysningsstedet mellom forbindelsene 47 og 48 kan også realiseres, dvs. gjenvunnet varme kan føres fra den første eller andre kjøleren 21, 34 etter valg til den første eller andre oppvarmingsinnretning 22, 23. Sperreluken 30 i avtrekksluftutløpet 36, i lufttilførselen 37 og i for-bindelsesledningen 35 tjener sammen med ventilatorene 29, 33 til å tilveiebringe den gunstigste generelle parameteren for tilførselsluften, som oppnås ved hjelp av begge temperatur-og fuktighetsmålerne 38, 39 for avtrekksluften og den tilførte luften. Temperaturmåleren 27 i luftutløpskanalen beregner behandlingsproduktets fuktighetsavgivelse ut fra forandringen av avtrekkslufttemperaturen, i sammenligning med en fastsatt verdi og denne endringen blir anvendt som ytterligere reguleringsstørrelse for den individuelle tilførselslufttemperaturen. En fuktighetsmåling i behandlingsrommet er dermed ikke nødvendig da fuktigheten kan bli vesentlig mer nøyaktig bestemt via temperaturmålingen og kan også bli nøyaktigere regulert ved hjelp av temperatur-endringene.

Praktiske forsøk har ikke bare frembrakt betydelig energi-innsparinger, men også forkortelse i totalmodningstiden, i - begge tilfellene utgjorde verdien tilnærmet 25% og det kunne oppnås en utmerket kvalitet på produktet.

Det skal nevnes at anlegget ifølge oppfinnelsen også kan bli anvendt for røyking, fremfor alt for kaldrøyking, idet røyken enten blir ført inn i eller ført ut fra behandlingsrommet helt separat eller ved bruk av luftsystemet.

Claims (9)

1. Anlegg for tørking henholdsvis modning av næringsmidler, fortrinnsvis kjøttprodukter , ved hjelp av fuktighetsumettet - luft i et behandlingsrom (1), som har en tilførselsluftkanal (20) og en avtrekksluftkanal (32), idet tilførselsluftkanalen er tilsluttet en lufttilførsel (37), en kjøler (21), en oppvarmingsinnretning .(22) og en ventilator (29) og er forbundet via en luftinnløpskanal (25) med behandlingsrommet (1), og en forbindelseskanal (35) anordnet fra avtrekksluftkanalen (32) til tilførselsluftkanalen (20), idet avtrekks-luftutløpet (36), lufttilførselsinnløpet (37) og forbindelseskanalen (35) inneholder enkeltvis innstillbare sperreluker (30), karakterisert ved at en andre ventilator (33) er anordnet i avtrekksluftkanalen (32) foran avgreningen fra forbindelseskanalen (35).

2. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at det mellom den andre ventilatoren (33) og avgreningen fra forbindelseskanalen (35) er anordnet en andre kjøler (34).

3. Anlegg ifølge krav 2, karakterisert ved at den andre kjøleren (34) er forbundet varmevekslende med oppvarmingsinnretningen (22).

4. Anlegg ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at etter den andre kjøleren (34) og ved lufttil-førselen (37) er følere (38,39) anordnet for måling av henholdsvis temperatur og fuktighet.

5. Anlegg ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at en andre oppvarmingsinnretning (23) er anordnet i luftutløpskanalen (25) i behandlingsrommet (1).

6. Anlegg ifølge krav 5 med flere behandlingsrom (1), hvor tilførselsluftkanalen (20) etter den første ventilatoren (29) er oppdelt i tilsvarende antall forgreningsledninger (24), karakterisert ved at hver forgreningsledning (24) har en innstillbar sperre (30) og er utstyrt med en andre oppvarmingsinnretning (23) i hver luftinnløpskanal (25).

7. Anlegg ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at hver andre oppvarmingsinnretning (23) er forbundet i varmevekslende forhold med den første og/eller den andre kjøler (21,34).

8. Anlegg ifølge krav 1 og 5, karakterisert ved at mellom den andre ventilatoren (33) og den andre kjøleren (34) er en avtrekksluftblandekanal (41) avgrenet som munner sperrbart ut i tilførselsluftkanalen (20), henholdsvis dens forgreninger (24) foran den andre, henholdsvis hver annen oppvarmingsinnretning (23).

9. Anlegg ifølge et av kravene 1 til 8, karakterisert ved at luftutløpsåpningen (8), henholdsvis hver luftutløpsåpning (8), er tilordnet en temperaturmålende føler (27) i avtrekksluftkanalen (32).