NO172833B - Madrass - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en madrass, særlig en luftmadrass eller lignende, omfattende flere langstrakte, poselignende elementer som grenser mot hverandre og som kan fylles med gass, f.eks. luft, eller med et annet flytende medium, hvilke elementer er anbragt på tvers av madrassens lengdeakse (D-D) og/eller lengdeaksen til sengen eller til en annen bærende konstruksjon, og hvor elementene er forbundet med hverandre i rekkefølge på en båndlignende måte.

Det er tidligere kjent luftmadrasser som består av en samling av separate elementer, og andre tilsvarende myke underlag, og noen av disse er f.eks. vist i US-patent nr. 3.192.540 og i britiske patentpublikasjoner 1.545.806 og 2.141.333. Den første av disse publikasjoner fremviser en pneumatisk sittepute som består av langstrakte, tilgrensende rom som kan blåses opp ved hjelp av et eller annet trykk-medium som f.eks. trykkluft. Rommene er separate, men likevel forbundet med hverandre. De er fylt med luft opp til et ønsket trykk, hvoretter fyllingsrøret fjernes. Nå hviler rommene ved siden av hverandre mot en rett plate, og blir halvkuleformede eller lignende i tverrsnitt. Denne underlags-oppbygningen er ikke tilstrekkelig fjærende og solid til å forme seg effektivt etter det menneskelige legeme, samtidig som den oppviser stødig understøttelse. Dessuten er strukturen ustabil og forhindrer ikke såkalt bunnkontakt, det vil si at overflatebelegget til tider blir presset mot bunnen på grunn av vektbelastningen på madrassen.

Britisk patentsøknad nr. 2.141.333 viser en luftmadrass som består av separate luftrom som er installert ved siden av hverandre og som innbyrdes er forbundet med hverandre ved hjelp av luftkanaler. Rommene er arrangert innenfor strukturen av en sengebunn, og står på tvers av sengens lengderet-ning. I tillegg til dette er luftrommene inndelt i fem grupper, og hver av disse gruppene er forbundet med luftfor-syningsutstyret ved hjelp av et separat rør. Denne madrass-type krever en spesiell rammekonstruksjon, hvortil luftfor-syningsutstyret også er koblet som en uavhengig enhet. Et tilsvarende forslag til madrass er vist i britisk patentpub-likasjon 1.545.806.

Et alvorlig problem ved moderne sykepleie er å skape et sengemiljø som forårsaker så små problemer og ubehag for pasienten som mulig, og hvor ulike oppgaver i forbindelse med pasientens omsorg kan utføres, f.eks. rengjøring og vasking. Særlig vil pasienter som er lenket til sengen for en lang tid eller endog permanent, og ikke kan snu eller bevege sine lemmer selv, uunngåelig blir utsatt for liggesår når de ligger på ordinære senger og madrasser. Slike liggesår gjør den regulære pleie av pasienten enda vanskeligere, og utgjør blant annet innfallsporter for ulike infeksjoner. Liggesår dannes på steder hvor overflatetrykket mot huden kontinuerlig er høyere enn 35-50 cm H20. Disse pasienter må derfor vendes eller deres posisjon må forandres hver annen eller hver tredje time av pleiepersonell. Imidlertid kan bevegelse eller vending av f.eks. pasienter med flere handicap i praksis være umulig.

Madrassene og sengestrukturene som er introdusert i de ovennevnte britiske patentpublikasjoner 1.545.806 og 2.141.333 er særlig beregnet for hospitalbruk. I disse ek-semplene utgjør luftmadrassen og sengestrukturen en uad-skillelig enhet. De er komplekse i strukturen og kostbare å fremstille, og er derfor absolutt ikke egnet for anvendelse som regulære madrasser i vanlige hjem.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en madrass, særlig en luftmadrass med en slik konstruksjon at de ovennevnte ulemper og flere andre ulemper kan unngås. Luftmadrassen i henhold til foreliggende oppfinnelse har en enkel struktur og er egnet for serieproduksjon, noe som gjør at produksjonskostnadene kan holdes lave. Likeledes kan madrassen benyttes i mange ulike omgivelser, både i hjemmene og i sykehusene.

Under bruk bør elementene til madrassen i henhold til foreliggende oppfinnelse være bare delvis fylt med gass, f.eks. luft, slik at gasstrykket tilsvarer trykket som foreligger i omgivelsene så lenge madrasselementene ikke er belastet. Gasstrykket kan på kjent måte øke i henhold til vektbelastningen fra det menneskelige legeme eller deler av dette mot madrassen, og da på en slik måte at den under-støttende og ettergivende toppdel av madrassen former seg etter legemet eller en del av dette og samtidig fordeler overflatetrykket som påvirker legemet eller deler av dette jevnt over hele legemet eller de påkjente legemsdeler.

Luftmadrassen i henhold til foreliggende oppfinnelse er beskrevet i de nedenfor fremsatte patentkrav.

I tillegg til det som er nevnt ovenfor, er fordelene med luftmadrassen i henhold til foreliggende oppfinnelse beskrevet i korte trekk nedenfor. Overflatetrykket mot huden til personen som ligger i sengen holdes, på hvert eneste sted som trykkes mot underlaget, på et slikt nivå at kapillar-sirkuleringen kan fortsette uten forstyrrelser. Dette er av spesiell viktighet i sykehusmiljø. Normale senger, slik som vanlige sykehussenger, kan lett utstyres med madrasser i henhold til foreliggende oppfinnelse når det er nødvendig. Justeringsmåten for madrassen er enkel og pålitelig. Madrassen er lett å bruke og ved industriell produksjon kan prisen holdes på et økonomisk forsvarlig nivå. Ved sykehus-bruk er det ikke nødvendig å forandre posisjonen til pasienten f.eks. når pasienten sover. Madrassen er behagelig for pasienten og forårsaker ikke noen tilleggsproblemer eller smerter.

I det .følgende blir oppfinnelsen og dens ytterligere fordeler forklart mer detaljert under henvisning til de ledsagende tegninger, hvor: Fig. 1 er en illustrasjon av grunnstrukturen for madrassen i henhold til foreliggende oppfinnelse når den er

brettet ut og sett ovenfra,

fig. 2 viser et tverrsnitt av en madrass i henhold til

foreliggende oppfinnelse,

fig. 3 viser et tverrsnitt av en annen madrass også i

henhold til foreliggende oppfinnelse,

fig. 4 viser et tverrsnitt av en tredje madrass også i

henhold til foreliggende oppfinnelse,

fig. 5 gir en skjematisk fremstilling av en madrass i henhold til foreliggende oppfinnelse, hvor madrassen er inndelt i elementgrupper, og figuren viser også justeringsutstyret og gassforsyningen for madrassen,

fig. 6 viser en seksjon av en madrass i henhold til foreliggende oppfinnelse sett ovenfra, og

fig. 7 viser en ventil som kan benyttes i forbindelse med madrassen i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Madrassen 1 i fig. 1 omfatter flere langstrakte og poselignende elementer 2, 2', som grenser til hverandre og som kan blåses opp med luft eller med en annen gass. Elementene 2, 2' er anbragt på tvers av lengdeaksen D-D til madrassen og/eller sengen eller til en annen bærende konstruksjon. Elementene 2, 2' er innbyrdes forbundet med hverandre i rekkefolge på en båndlignende måte. Således kan madrassen med fordel fremstilles som et uniformt bånd av to overlappende duker 3, 4, som er sammenbundet med hverandre i stigef orm langs de sømformede sammenføyninger 5, 6. Mellomrommene mellom de tverrgående, sømlignende sammenføyninger 6, som kan innbefatte én eller flere sømmer, utgjør elementene 2, 2' i madrassen. Båndet som fås kuttes opp i grunnenheter med passende lengder, som f.eks. kan være 4-6 meter. Lengden på grunnenheten avhenger av lengden til sengen, men også av hvor mange elementer man ønsker å innbefatte i en seng.

Elementene 2, 2' som er anbragt i rekkefølge, er arrangert slik at langsgående, sømformede sammenføyninger 6, 6b mellom elementene med gitte mellomrom er lokalisert ved bunndelen lb til madrassen, mens områdene mellom disse søm-formede sammenføyninger er anordnet slik at de utgjør strukturer som blir rettet oppover fra bunndelen lb i madrassen. I virkeligheten blir strukturen mellom de langsgående, søm-formede sammenføyningene 6, 6b mellom elementene bøyd oppover med løkke- eller sløyfeformet tverrsnitt som antydet i fig. 2 og 3 som viser foretrukne utførelser.

De i rekkefølge anbragte elementer 2, f.eks. i grunnenheten som er nevnt ovenfor, blir i fig. 2 foldet mot hverandre parvis slik at annenhver langsgående sømformet sammen-føyning 6a blir lokalisert ved toppdelen la til madrassen, mens annenhver sømformet sammenføyning 6b blir lokalisert ved bunndelen lb til madrassen 1.

Alternativt kan de i rekkefølge anbragte elementer 2' som vist i fig. 3 bøyes så de får en omvendt U-form, slik at de langsgående sømformede sammenføyninger 6 til elementene alltid befinner seg i bunndelen lb til madrassen. I det tilfellet hever elementene 2' seg som sløyfer opp fra bunnen.

I den første, foretrukne utførelse av foreliggende oppfinnelse blir grunnenheten til madrassen 1, når den mottas fra produksjonen, foldet langsgående slik at den danner en madrass i full sengelengde og med en belgformet struktur

(fig. 2), som deretter plasseres f.eks. i en sengeramme. Ved de sømformede sammenføyninger 6b blir elementene 2 forbundet med underlaget 7 eller de blir mekanisk festet til hverandre bare langs sidene. Grunnenheten til madrassen som er frem-bragt ved produksjonsprosessen kan også samles eller stukes for å danne en egnet madrass, slik at elementene 2' i lengde-retningen D-D til madrassen danner sløyfelignende deler som rager opp fra underlaget 7, idet de i rekkefølge anbragte elementer bøyes så de får en omvendt U-form som beskrevet ovenfor (fig. 3). Deretter blir sammenføyningene 6, som fortrinnsvis er relativt brede, festet ved siden av hverandre mot underlaget 7, slik at elementene 2 reiser seg på en sløyfelignende måte fra underlaget 7.

Under elementene 2, 2' som inngår i madrassen, er det fortrinnsvis anbragt en ekstra matte for å hindre bunnkontakt. Denne matten kan f.eks. være et ensartet teppe. Det kan også være utformet slik at det mellom de i rekkefølge an-ordnede elementer 2, 2' og mellom de sømformede sammenføyn-inger 6b, 6 som er lokalisert i bunndelen lb til madrassen 1, er tilveiebragt en eller flere langstrakte puter 8 (fig. 3), som kan være innbyrdes i rekkefølge for å forenkle fremstil-lingen av dem. Disse putene kan være poseformede elementer 9 (fig. 2), som også kan blåses opp med luft eller med en annen gass. På den annen side kan disse langstrakte elementer eller puter i seg selv være fremstillet av et kompakt, men ettergivende materiale eller være fylt med et slikt materiale.

Luftmadrassen i henhold til foreliggende oppfinnelse kan også være utformet slik at det under de første elementene 2 er anbragt et annet sett med tilsvarende elementer 10 i rekkefølge, idet de første og andre elementer fortrinnsvis er forbundet med hverandre slik som det fremgår av fig. 4. En slik type luftmadrass kan fremstilles i henhold til de samme prinsipper som vist i fig. 1. Under produksjonsprosessen er det bare behov for en tredje materialduk som anbringes ovenpå de første to, og hvor den tredje duken forbindes til de øvrige ved de sømformede sammenføyninger 5, 6 på en stige-formet måte.

Elementene 2 i madrassen 1 er fortrinnsvis inndelt i minst tre forskjellige grupper A, B og C i retningen D-D som angir lengdeaksen til madrassen som vist i fig. 5. Elementene til luftmadrassen blir inndelt i grupper, f.eks. slik at en av disse grupper, f.eks. A, blir anbragt under hodet til personen som ligger i sengen, mens den andre, f.eks. B, blir anbragt under setepartiet til legemet, mens den tredje gruppen, f.eks. C, blir anbragt under føttene. Elementene 2a, 2b, 2c i hver gruppe er forbundet med hverandre og/eller til en sammenbindende kanal 12a, 12b, 12c, ved hjelp av inntaks-rør lia, 11b, lic, f.eks. fleksible rør, og videre via styrbare ventiler 14a, 14b, 14c, og en egnet justeringsenhet 15. Ved hjelp av hjelpeslangene 17a, 17b, 17c, blir gasstrykket som gjør seg gjeldende i de forskjellige grupper registrert i trykksensorene 13a, 13b, 13c, som er koblet til justeringsen-heten 15. Herunder regulerer de styrbare ventiler 14a, 14b, 14c trykket til ønsket verdi i de enkelte grupper med elementer. Trykksensorene 13a, 13b, 13c kan også være installert i forbindelseskanalene 12a, 12b, 12c. Gasstrykket i elementene 2a, 2b, 2c i hver gruppe A, B, C kan derved bli målt, justert til en egnet verdi og opprettholdt på det ønskede nivå, særlig under bruk av madrassen 1.

Prinsippielt sett kan et hvilket som helst av elementene 2, 2'; 9, 10 som alle er oppblåsbare og enten anbragt i toppdelen eller bunndelen av luftmadrassen, være inndelt i nevnte grupper. I det tilfellet blir lufttrykket i ett av elementsettene innstilt til å være konstant, mens lufttrykket i de øvrige sett er justerbart. Dessuten kan gasstrykket i de separate elementene justeres til en egnet verdi og opprett-holdes på dette nivå når madrassen er i bruk. I grenseom-rådene mellom gruppene A, B og C, kan elementene til separate grupper slik som 2b, 2c i fig. 6, vekselvis være inndelt i forskjellige grupper f.eks. i begge gruppene B og C. Således kan gruppene være sammenflettet nær grenseflaten R slik at de delvis overlapper hverandre, slik at f.eks. annethvert element 2c tilhører gruppe C under benene, mens annethvert element 2b tilhører gruppe B under kroppen. Denne metodikken blir med fordel benyttet bare med hensyn til ett eller to elementer plassert i nærheten av den illusoriske grenseflaten R. Fordelen med dette arrangementet er at personen som ligger på sengen ikke føler noen klar avdeling av elementene i forskjellige grupper.

Elementene 2a, 2b, 2c i madrassen 1 er over innløps-rørene lia, 11b, lic, i gruppene A, B, C til forbindelseskanalene 12a, 12b, 12c og til hverandre, og videre til gassforsyningen 16 som f.eks. kan være en luftpumpe eller en tank eller lignende, som angitt i fig. 5. Gasslederne 11 og 12 kan være forsynt med stengeventiler 18 som antydet i fig. 6. Hver ventil virker slik at den stenger røret eller kanalen slik som inntaksrøret 11 når gasstrømmen overskrider den forutbestemte grenseverdi. Blant fordelene med dette arrangementet vil vi peke på at dersom kroppsvekten plutselig forskyves, f.eks. når man setter seg opp i sengen, slik at vekten bare hviler på et par av elementene 2 i madrassen, blir ikke disse fullstendig flatklemt, men opprettholder sin understøttende effekt fordi ventilene 18 hindrer at elementene plutselig blir tømt. Det er ikke helt påkrevet å tilveiebringe slike stengeventiler 18 i forbindelse med alle elementene 2 i madrassen. De kan f.eks. installeres i elementene som er anbragt i det midtre område B i madrassen, eller i forbindelse med minst ett eller to slike elementer som sannsynligvis vil bli anbragt under hofteområdet til personen som ligger i sengen. Gruppen B kan også inndeles i to undergrupper med elementer, mellom hvilke stengeventilen 18 er installert.

Stengeventilen 18 er fortrinnsvis av den følgende type som er vist i fig. 7, men andre typer med egnede ventiler kan også benyttes. Stengeventilen 18 omfatter en innkapsling 19, et kammer 20 som er anbragt inne i innkapslingen 19, og et ventilelement 21 anbragt i kammeret 20. Tverrsnittet til ventilementet 21 er mindre enn tverrsnittet til kammeret. En inntakskanal 22 for gass er koblet til den ene siden av kammeret og en utløpskanal 24 er koblet til den andre siden av kammeret. Ventilelementet 21 er plassert i kammeret mellom inntaks- og utløpskanalene 22, 23. Ventilelententet 21 forblir stort sett på sin plass i kammeret 20 når gasstrømmen er mindre enn den forutbestemte verdi, men når gasstrømmen overskrider den forutbestemte verdi vil ventilelententet blir forskjøvet i strømmens retning og lukke utløpskanalen 23. Stengeventilen 18 tillater fortrinnsvis at gas flyter i motsatt retning, fra utløpskanalen inn i inntakskanalen, uten hensyn til strømningshastigheten. Om nødvendig kan ventilen justeres, f.eks. ved å forandre vekten til ventilelententet eller overflatearealene, eller ved hjelp av egnede f jær-arrangementer.

Høyden til elementene 2, 2' i madrassen 1 i henhold til foreliggende oppfinnelse, det vil med andre ord si tykkelsen til madrassen, ligger fortrinnsvis i området 10-20 cm, noe som tilsvarer en normal madrasstykkelse. Bredden til madrassen 1 og følgelig bredden til elementene 2, 2', velges i henhold til de spesielle behov og i henhold til målene på sengen. Sengen kan for sin del være en hvilken som helst normal seng eller f.eks. en sykehusseng, på hvilken en ordi-nær fjærmadrass kan være anbragt. Madrassene i henhold til foreliggende oppfinnelse er fremstilt av plast eller et annet fleksibelt, men ikke strekkbart, materiale som er ugjennom-trengelig for gass eller luft.

For justering av trykket i luftmadrassen er forholdet at hvis legemet eller en del av det hviler mot en støttende gass- eller luftpute mens trykket p reduseres til et minimum, så vil kontaktflaten A mellom madrassen og legemet eller legemsdelen maksimeres. For at luften skal kunne bære vekten m av legemet, må trykket p åpenbart være p = m/A. La oss anta at overflatearealet til det menneskelige legemet fra nakken ned til setet er A = 50 x 70 cm = 3500 cm<2>, mens vekten m til den øvre delen av legemet = 50 kg, så vil trykket p som er nødvendig i madrassen for at denne skal holde oppe legemet være ca. 15 g/cm<2>, det vil si 15 cm H20 « 15 mbar. Dersom en person legges ned på en normal, konvensjonell luftmadrass, hvor trykket er summen av lufttrykket og det nevnte trykk, vil personen synke ned til bunnen av madrassen, det vil si at madrassen blir flatklemt under pasienten mens den del av madrassen som finnes utenfor personen buler ut. Pasienten blir ikke båret oppe på toppen av den oppredde sengen for madrasstrykket er betydelig høyere enn det som er beregnet ovenfor. I en luftmadrass i henhold til foreliggende oppfinnelse oppnår elementene med sitt standardvolum det kalku-lerte trykk, hvoretter de presses sammen og deformres inntil kontaktflaten mellom det menneskelige legeme eller deler av dette og madrassen'blir så stort som mulig. Hvert element 2, 2' til madrassen 1 eller hver gruppe A, B, Ci madrassen blir fortrinnsvis bare delvis fylt med gass, fortrinnsvis med luft, og da slik at lufttrykket i hvert element tilsvarer trykket i omgivelsene, det vil si p « 1 bar, når vektbelastningen ikke foreligger. I dette tilfellet blir hvert element bare delvis sammentrykket. Når det menneskelige legeme eller en del av dette legges til hvile på toppen av madrasselementene, øker trykket p' i hvert element, i henhold til vektbelastningen fra legeme eller legemsdelen, etter en kjent lov p' = p + m/A, hvor p er det tidligere trykk, m er massen til legemet eller legemsdelen, og A er kontaktflaten mellom legemet og madrasselementet. Dermed vil den understøttende, ettergivende overflate til hvert element formes i overensstemmelse med alle fremspringende deler og ujevnheter til legemet eller legemsdelen, og samtidig fordele overflatetrykket mot legemet eller legemsdelen jevnt over hele legemet eller legemsdelen.

Gasstrykket i madrasselementene 2, 2' blir mest hen-siktsmessig innstilt innen området på omkring 15-25 cm H20 mens madrassen er i bruk, det vil si mens noen ligger på den. Gasstrykket i et element er blant annet avhengig av plasser-ingen av dette element i forhold til legemet, under ryggen og hoftene er således trykket åpenbart høyere enn under hodet og benene.

Dersom luftmadrassen blir formet av de første 2, 2' og de andre elementer 9; 10, som anbringes over hverandre i madrassen (fig. 2, 3 og 4), idet begge elementene er utformet så de kan blåses opp med gass eller luft, kan gasstrykket innstilles, i et hvilket som helst av elementsettene, f.eks. i det første settet 2, 2', til en egnet, konstant verdi. Gasstrykket til det andre settet med elementer 9; 10 blir justert i overensstemmelse med det som er beskrevet ovenfor. Alternativt kan trykkene til elementene 2, 2' og 9; 10 innstilles på motsatt måte.

Når madrassen benyttes som en førsteklasses pleiemadrass i et sykehus eller en annen institusjon, kan med fordel de kritiske lave og høye trykk styres separat. Madrassen kan da være utformet slik at den er relativt tykk, f.eks. 15-20 cm, og dette tillater anvendelse av særlig lave gasstrykk. Styr-ingssystemet arbeider da slik at når trykket faller under den kritiske verdi enten i madrassen 1 i elementene 2, 2' i madrassen, eller i en av gruppene A, B eller C, så føres eller pumpes mer gass eller luft inn i madrassen. Gasstil-førselen stenges av ved den øvre kritiske verdi, f.eks. når gasstrykket i elementene i gruppe B har nådd den kritiske verdi 15-25 cm H20. Madrassen blir også med fordel forsynt med en 0-trykkontroll: Det vil si når gasstrykket faller f.eks. under 10 cm H20, så stanses lufttilførselen fordi det er sannsynlig at madrassen ikke er i normal bruk. Uten dette kontrollsystem kunne madrassen fylles til et for høyt trykk når pasienten forlater sengen.

I de ovennevnte uttalte situasjoner vil pasienten "flyte" dypt i madrassen. For ulike oppgaver som er nød-vendige under omsorgen av pasienten, f.eks. ved vasking, oppreing av sengene og rengjøring, kan madrassen overfylles og pasienten således løftes høyere opp.

I den ovennevnte beskrivelse har oppfinnelsen hovedsake-lig blitt beskrevet som en luftmadrass, men oppfinnelsen kan åpenbart også anvendes for andre beslektede understøttelses-anordninger, slik som seteputer. I den ovennevnte beskrivelse ble det også nevnt at madrasselementene eller lignende kan pumpes opp med luft eller med en annen gass. Istedenfor luft eller gass kan et annet flytende medium, som f.eks. vann, benyttes.

Claims (8)

1. Madrass, særlig luftmadrass eller lignende, omfattende flere, mot hverandre grensende, langstrakte og poselignende elementer (2,2'), som kan fylles med gass, f.eks. luft eller med et flytende medium, hvilke elementer (2,2') er anbragt på tvers av lengdeaksen (D-D) til madrassen og/eller sengen eller en annen bærende konstruksjon, og hvilke elementer er forbundet med hverandre i rekkefølge på en båndlignende måte, slik at de står opp fra bunndelen av madrasser og utgjør en struktur som understøtter en menneskekropp, karakterisert ved at de i rekkefølge anbragte elementer (2,2') er anbragt slik at minst annenhver sømformet sammenføyning (6;6b) av elementene er lokalisert med gitte intervaller i madrassens bunndel (lb), og at områdene som ligger mellom disse sømformede sammenføyninger er arrangert slik at de danner strukturer som er rettet oppover fra madrassens bunndel (lb).

2. Madrass ifølge krav l, karakterisert ved at de i rekkefølge anbragte elementer (2,2') er foldet i par mot hverandre, slik at annenhver sømformet sammenføyning (6a) i elementets lengde-retning er plassert ved madrassens toppdel (la), mens annenhver sømformet sammenføyning (6b) er plassert i bunndelen (lb) .

3. Madrass ifølge krav 1, karakterisert ved at de i rekkefølge anbragte elementer (2,2') er bøyet til en omvendt U-form, slik at elementenes langsgående, sømformede sammenføyninger (6) befinner seg i madrassens bunndel (lb).

4. Madrass ifølge krav l, 2 eller 3, karakterisert ved at luftmadrassen (1) er festet til underlaget (7) ved de sømformede sammenføyningene (6b;6) som er lokalisert ved madrassens (1) bunndel (lb).

5. Madrass ifølge krav l, 2, 3 eller 4, karakterisert ved at det under de i rekke-følge anbragte elementene (2, 2') og mellom de sømformede sammenføyningene (6b;6) som er lokalisert i underlaget (7), er plassert et annet sett med langsgående, poselignende elementer (9,10) som også kan fylles med luft eller lignende.

6. Madrass ifølge krav 1, 2, 3 eller 4, karakterisert ved at det under de i rekke-følge anbragte elementene (2, 2') og mellom de sømformede sammenføyningene (6b;6) som er lokalisert i underlaget (7), er plassert et annet sett med langsgående, elementer (8) som i seg selv er fremstilt av et fast, men ettergivende materiale, eller er fylt med slikt materiale.

7. Madrass ifølge krav 1, 2, 3, 4 eller 5, karakterisert ved at elementene (2,2';9,10) i luftmadrassen, er inndelt, i retning av madrassens lengdeakse (D-D), i minst tre grupper (A,B,C), idet elementene (2a,2b,2c) i hver av disse grupper er koblet til hverandre via kanaler (lia,11b,lic;12a,12b,12c) .

8. Madrass ifølge krav 7, karakterisert ved at elementene som tilhører to forskjellige grupper i grenseområdet mellom de ulike grupper (A,B,C), inngår vekselvis i begge de nevnte grupper.