NO172732B - Anordning for loesbar hefting og fastklemming av papirark o.l. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en anordning for løsbar hefting og fastklemming av papirark og lignende, omfattende et klammer som i tverrsnitt har tilnærmet U-formet profil, idet grenendene av U-profilen danner to lengdekanter av klammeret, hvilke lengdekanter er elastisk presset mot hverandre, samt to grep som kan bringes i inngrep med klammerets sider for spredning av klammeret og som er leddet ved klammerets lengdekanter.

Slike klammere er kjent som "Binder-Klips" eller "Foldbacks" og særlig i bruk i Japan og USA. Hos disse består klammeret av en bøyet metallplate, hvis lengdekanter utad er pårullet og danner ringformede hylser, i hvilke gjennom slisser fra midten henad endene av de av tråd bøyet grep kan innføres. For å fjerne grepene må deres ender trykkes kraftig i lengderetningen av lengdekantene. Dette er meget omstend-lig, ettersom grepene kun oppviser en stabil stilling i anlegg mot siden av profilen eller i anlegg mot oversiden av papirstabelen. Av denne grunn blir grepet i de fleste tilfeller ikke fjernet.

Oppfinnelsen legger den oppgave til grunn å fremskaffe en anordning for løsbar fastklemming av papirark eller lignende, som lar seg enkelt og lett fremstille og likeledes enkelt og lett betjene.

For løsning av denne oppgave kjennetegnes anordningen ved at klammeret og nevnte grep er laget av sprøytestøpt plast, og at grepene er leddforbundet med klammeret på endene av klammerets lengdekanter. Ved leddingen av grepet på de gavelsidige ender av klammeret sikres det at grepene lettere lar seg betjene for anbringelse og avtagning. Dessuten blir de ved spredning av klammeret opptredende krefter av geometriske årsaker bedre fordelt, slik at klammeret til tross for fremstillingen av plast får en høy levetid. Klammeret virker ikke forstyrrende innenfor datamaskin-området, i motsetning til metallklammere, idet det ikke har noen skarpe kanter og er antimagnetisk.

Ved videreutvikling av anordningen er tapper utformet på endene av klammerets lengdekanter og nevnte grep er forsynt med inngrepsorgan i form av slisser for påsnepping på respektive tapper på klammeret. Til anbringelse av grepene er det altså ikke lengere nødvendig med en i lengderetning av lengdekantene virkende kraft, idet grepene kan sideveis, dvs. loddrett på papirplanet, avsneppes på trykknappmessig måte. Dette letter så vel anbringelsen som også avtagelsen av grepene og dermed håndteringen av den ifølge oppfinnelsen foreslåtte klammeranordning.

Ifølge en annen utførelsesform er grepene utformet som bøyler med to grener som forløper omtrentlig parallelt med endene av klammeret, samt et tverrsteg, idet grenene i det minste delvis er forbundet med hverandre via en plate. På denne måte griper grepene med den platen som forbinder grenene an mot klammerets sidevegger, hvorved tilveiebringes en større anleggsflate og dermed mindre flatetrykk. Platen trenger dermed ikke å angripe på den totale sideflaten av klammeret, men kun i området av endene av sidene som vender bort fra lengdekantene, ettersom på dette sted de opptredende krefter er minst. Kanten av platen som vender mot klammerets lengdekanter har fortrinnsvis en avstand fra nevnte slisser.

Denne utformning har den tilleggsfordel, at grenendene oppviser en noe større elastisitet, slik at påsneppingen lettere lar seg gjennomføre.

Ifølge en ytterligere utførelsesform har grenene på begge grep en innbyrdes avstand som er lik klammerets profillengde. I dette tilfellet kan innerkantene av grenene ved spredning ligge an mot klammerets gavelkanter, slik at en innbyrdes føring er gitt.

Dessuten kan platen som forbinder nevnte grener på grepene ha en tykkelse som er mindre enn grenenes tykkelse og forløper fortrinnsvis i nivå med den ytre side av grenene. Dermed blir klammerets sider ved spredning ført fra alle sider.

For bedre hefting til de papirark som skal sammenbindes, kan det på de mot hverandre rettede sider av klammerets lengdekanter anordnes fremspring. Disse er fortrinnsvis tilpasset på begge sider av den ved hjelp av lengdekantene dannede sliss, idet de er vekselvis anordnet. Dermed blir en slags zik-zak-linje dannet, hvilket fører til at klammeret får en særlig gunstig holdevirkning.

For bedre påskyvning av det spredte klammeret på papirstabelen kan lengdekantene av klammeret ha et fortykket tverrsnitt, som fortrinnsvis er utformet sirkulærsylindrisk. Dette letter også anbringelsen av dreietappene på gavel-kantene.

Ytterligere kjente trekk, enkeltheter og fortrinn ifølge oppfinnelsen fremgår av den etterfølgende beskrivelse av en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen samt med henvis-ning til tegningene. Fig. 1 viser et vertikalriss av gavelsiden av et klammer i lukket tilstand.

Fig. 2 viser et sideriss av klammeret med avtatt grep.

Fig. 3 viser et riss av grepet fra den motsatte siden.

Fig. 4 viser et riss av lengdekantene av klammeret sett fra undersiden i fig. 1. Fig. 5 viser et delvis snittet riss av det med grepene forsynt klammer fra den samme retning som i fig. 1.

Fig. 6 visere det åpnede klammer.

Fig. 1 viser et riss av gavelsiden av et klammer 11, som er bestemt for løsbar fastklemming av et lag av papirark. Klammeret 11 er utformet som en omtrentlig U-formet profil. Profilen har to grener 12, hvilke er gjennom et svakt buet tverrsteg 13 forbundet med hverandre. De frie endene av grenene 12 danner hver en lengdekant 14 av klammeret 11. Lengdeutstrekningen av klammeret 11 står loddrett på papirplanet i fig.l. Begge lengdekanter 14 er utformet fortykket og oppviser et omtrentlig sirkelformet tverrsnitt. De på hverandre rettede sider 15 av klammerets 11 to lengdekanter 14 er utformet med fremspring 16, idet kun det første fremspringet 16 kan sees i fig. 1.

På den fremstilte gavelsiden av klammeret 11 er det i koaksial forlengelse av de fortykkede lengdekanter 14 enhetlig utformet en tapp 17. Tappene tjener til å leddfor-binde grepene, med hvis hjelp klammeret 11 kan spres ut fra den i figur 1 viste stilling slik, at lengdekantene 14 av klammeret 11 mellom seg danner en slisse, gjennom hvilken papirkanten kan innskyves i det indre av klammeret 11. Ved den elastisk utformning av klammeret 11 blir lengdekantene 14 i den viste stilling påvirket slik at de med sin mot hverandre rettede sider 15 ligger innbyrdes an.

Fig. 2 viser klammeret 11 fra siden, idet det over klammeret 11 er vist et grep. Sideflaten 18 av klammeret 11 strekker seg i lengderetning av en gavelside 19 til den andre gavelsiden 20. De to gavelsidene 19, 20 forløper i side-risset i fig. 2 parallelt med hverandre. De gavelsidige ender 21 av lengdekanten 14 forløper i nivå med gavelsiden 19, 20 av klammeret 11. Tappene 17 strekker seg over de gavelsidige ender 21 av lengdekantene 14 i begge retninger.

Begge identisk utformede, med klammeret 11 samvirkende grep 22 oppviser omtrentlig formen av en U-formet bøyle med to grener 23, hvilke er forbundet med hverandre ved hjelp a.^ t tverrsteg 24, idet forbindelsesstedene 25 forløper avrundet. De fra tverrsteget 24 bortvendte ender 26 av grenene 23 oppviser der en slisse 27, hvilken mot sideflaten, som vist i figur 2, er åpen. Med hjelp av disse slisser 27, hvis innvendige diameter som omtrentlig tilsvarer ytterdiameteren av tappene 17, er noe mindre enn disse, lar grepet 22 seg påsneppe med sine grener 23 på tappene 17 fra siden henad, dvs. i fig. 2 ovenfra og ned.

Grenene 23 og tverrsteget 24 av grepet 22 er forbundet med hverandre ved hjelp av en plate 28 som er utformet enhetlig med grenene 23 og tverrsteget 24. Lengdekanten 29 av platen 28 oppviser en avstand fra midtaksen av slissen 27 som er mindre enn avstanden mellom midtaksen for tappene 17 og yttersiden 30 av klammerets 11 tverrsteg 13. Dermed ligger platen 28 an mot sideflatene 18 av klammeret 11 når grepene med slissene 27 er påsneppet tappene 17 og grepene for spredning av klammeret 11 anvendes. De opptredende trykk fordeler seg på den totale lengde av klammerets 11 sideflater 18.

Innsiden 31 av hver gren 23 av grepene 22 forløper parallelt med den alltid tilhørende gavelsiden 19 hhv. 20 av klammeret 11. Samtidig er den gjensidige avstand av grenenes 23 innsider 31 like stor som lengdeavstanden for de to gavelsidene 19, 20 av klammeret 11.

Fig.3 viser grepet 22 fra den andre siden. Ettersom platen 28 har en mindre tykkelse en grenene 23 og tverr stykket 24, og forløper i nivå med den i fig. 2 øvre flate av grenene 23 og tverrsteget 24, er det på den i fig. 3 øvre side dannet en omløpende rand 32. Blir grepene 22 bragt i klammerets spredestilling, så ligger disse sideflater 18 av klammeret 11 innenfor randen 32, slik at gavelsiden 19, 20 blir ført fra innsiden 31 av grenene 23 og flaten 18 fra innsiden av platen

28. Dermed blir det oppnådd en god kraftoverføring på en mest mulig stor flate. Fig. 4 viser et riss av klammeret 11 fra undersiden i fig. 1. De fire tappene 17 ligger koaksialt med de sylindrisk utstrakte lengdekanter 14 av klammeret. På begge av de på hverandre motrettede sider av lengdekantene er anordnet fremspring 16, idet det i den viste utførelsesform på den øvre lengdekant 14 er anordnet tre fremspring 16 og på den nedre to fremspring 16. De enkelte fremspring er vekselvis anordnet på de to lengdekantene 14 og danner mellom seg en omtrentlig bølgeformet forløpende åpning. I lengderetning av klammeret 11 har fremspringene 16 en gjensidig avstand. Fig. 5 viser et snitt gjennom det med grepet forsynt klammer. Grepene blir således dreiet, at innsiden av platen 28 griper an mot utsiden av klammerets 11 sideflate 18. Sideflatene 18 av klammeret blir i fig. 5 nedentil og oventil, dvs. på sine gavelsider 19, 20, ført av randen 32 på grenenes 23 innside. Slissene 27 åpner seg mot den nå utadrettede sideflate av grepene 22 og opptar i seg tappene 17. Blir nå de frie, ved tverrsteget 24 dannete ender av grepene 22 trykket mot hverandre, så vil klammeret 11 spre seg slik, at dets lengdekanter 14 beveger seg fra hverandre og mellom seg frigir en langsgående slisse. Dermed kan det spredte klammeret påskyves en papirstabel eller lignende. Etter å ha sluppet grepene 22 vil klammeret 11 fastklemme seg på papirstabelen på grunn av sin elastisitet. Grepene 22 kan så dreies i motsatt dreieretning inntil de ligger på papirover-flaten. Da kan de enkelt tas av, idet en svak kraft blir utøvet loddrett på papirplanet og dermed loddrett på lengdekanten 14 av klammeret 11. Selvfølgelig er det også mulig å ta av kun et grep 22 og henge opp papirstabelen på en spiker eller en krok med det andre grepet, hvis plate 28 oppviser et hull 33.

Skal papirstabelen sendes eksempelvis i posten som en sammenhengende blokk, kan begge grep fjernes.

Den fornyede anbringelse av grepene, for å løsgjøre papirstabelen, er særlig enkel. Grepet blir bragt i nærheten av klammeret slik at dets slisse 27 ligger overfor tappen 17. I denne stilling kan grepet 22 ved hjelp av proporsjonene av grenenes 23 innside påføres klammeret, slik at på ingen måte vanskeligheter er tilstede for på ny å anbringe grepene på klammeret.

Fig. 6 viser klammeret i åpnet tilstand, idet det ved kraftpåvirkning kan bringes i retning av pilene.

Claims (10)

1. Anordning for løsbar hefting og fastklemming av papirark og lignende, omfattende et klammer (11) som i tverrsnitt har tilnærmet U-formet profil, idet grenendene av U-profilen danner to lengdekanter (14) av klammeret (11), hvilke lengdekanter er elastisk presset mot hverandre, samt to grep (22) som kan bringes i inngrep med klammerets (11) sider (18) for spredning av klammeret (11) og som er leddet ved klammerets lengdekanter, karakterisert ved at klammeret (11) og nevnte grep (22) er laget av sprøytestøpt plast, og at grepene (22) er leddforbundet med klammeret (11) på endene av klammerets lengdekanter.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at tapper (17) er utformet på endene (21) av klammerets (11) lengdekanter (14) og at nevnte grep (22) er forsynt med inngrepsorgan i form av slisser (27) for påsnepping på respektive tapper (17) på klammeret.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at grepene (22) er utformet som bøyler med to grener (23) som forløper omtrentlig parallelt med endene (19, 20) av klammeret (11), og et tverrsteg (24), og at grenene (23) i det minste delvis er forbundet med hverandre via en plate (28).

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at kanten (29) av platen (28) som vender mot klammerets (11) lengdekanter (14) har en avstand fra nevnte slisser (27).

5. Anordning som angitt i krav 3 eller 4, karakterisert ved at grenene (23) på begge grep (22) har en innbyrdes avstand som er lik klammerets (11) profillengde.

6. Anordning som angitt i ett av kravene 3 til 5, karakterisert ved at platen (28) som forbinder nevnte grener (23) på grepene (22) har en tykkelse som er mindre enn grenenes tykkelse.

7. Anordning som angitt i ett av kravene 3 til 6, karakterisert ved at platen (28) som forbinder grenene (23) forløper i nivå med den ytre side av grenene (23).

8. Anordning som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at det på de mot hverandre rettede sider (15) av klammerets (11) lengdekanter (14) er anordnet fremspring (16).

9. Anordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at fremspringene (16) på begge sider er vekselvis anordnet.

10. Anordning som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at klammerets (11) lengdekanter (14) har et fortykket tverrsnitt og fortrinnsvis er sirkulærsylindrisk utformet.