NO172726B - Absorberende forbindingsmateriale eller hygieneprodukt i vannuopploeselig form - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et forbindingsmateriale eller hygieneprodukt i vannuoppløselig form.

Det er kjent fra EP-patentsøknad 80 103 218.6 (putl. nr 0 020 230) å adsorbere sykdomsfrembringende mikroorganismer gjennom hydrofob binding til vannuoppløselige partikler som har hydrofobe grupper for å forebygge eller behandle infeksjoner hos mennesker og dyr. Derved anvendes svellende gelpartikler av et kryssbundet polysakkarid, hvori hydrofobe grupper er anordnet i grener som skyter ut fra polymerskjelettet. Disse partikler er i første rekke beregnet til oral administrering for å behandle infeksjoner i mage-tarmkanalen ved at partiklene ved sin passasje gjennom kanalen gis gode muligheter til å komme i kontakt med deri befinnende bakterier. Behandlingen av utvortes sår med slike svellende gelpartikler har den ulempe at bare de mikroorganismer som ligger nærmest partiklene får mulighet til å festne på disse, hvilket innebærer et lite fåtall av det totale antall mikroorganismer som er nærværende i et infisert sår.

Et formål med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe et absorberende materiale eller hygieneprodukt som ved behandling av utvortes infeksjoner gir mer langtgående fjerning av bakterier og andre mikroorganismer enn de kjente væske-svellende gelpartikler.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt et absorberende forbindingsmateriale eller hygieneprodukt i vannuoppløselig form, kjennetegnet ved at det omfatter en første komponent bestående av et kraftig hydrofobt, bakterieadsorberende, fysiologisk uskadelig materiale bestående av hydrofil vevnad eller hydrofilt fibertøy, som har blitt gjort hydrofobt ved kjemisk behandling med en forbindelse inneholdende hydrofobe grupper, og en annen komponent bestående av et hydrofilt, væskeabsorberende, fysiologisk ufarlig materiale i form av ett eller flere sjikt, hvorved minst et sjikt av hydrofilt materiale befinner seg utvendig i forhold til det hydrofobe materiale regnet fra den overflate som skal behandles.

Med uttrykket "kraftig hydrofobt" i forbindelse med den første komponent menes at materialet i første rekke ved hydrofob interaksjon kan binde minst IO<7>, fortrinnsvis minst 10^, av for eksempel fimbrerte E.coli-bakterier eller Staph. Aureus S 113-83A pr g tørt stoff.

I materialet ifølge oppfinnelsen tilveiebringer det hydrofile, væskeabsorberende material en væskestrøming ved oppsuging av eksudat fra et væskende sår, hvorved mikroorganismer følger med væskestrømmen og bringes i kontakt med den hydrofobe komponent og bindes til denne om de har hydrofobe overflatestrukturer.

Det hydrofobe materialet utgjøres av en hydrofil vevnad eller et hydrofilt fibertøy som en vevnad eller et fibertøy av bomull, som er behandlet kjemisk på i og for seg kjent måte med en forbindelse inneholdene hydrofobe grupper, for eksempel med et dialkylkarbamoylklorid som diheksadekyl-eller dioktadekylkarbamoylklorid.

Som det hydrofile, væskeabsorberende, fysiologisk ufarlige materialet til å anvendes i blandingens andre komponent kommer det eksempelvis på tale mykt papir, bomull, cellulosefluff, stivelse, kryssbundede polysakkarider, vinyl- og akrylpolymere og et hydrofobt material behandlet med et hydrofilt stoff.

Som. kryssbundet polysakkarid kommer det på tale metylcellulose, etylcellulose, hydroksyetylcellulose, dekstran eller stivelse, som er kryssbundet ved hjelp av et bifunksjonelt kryssbindingsmiddel som et bifunksjonelt glycerol-derivat av typen diklorhydrin eller dibromhydrin eller tilsvarende ved avspaltning av halogenhydrogen oppnåelige epoksyforbindelse, dvs epiklorhydrin eller et diepoksyd som eksempelvis 1,2-3,4-diepoksybutan. Eksempel på andre hydrofile polymere er akrylpolymere som kan være kryssbundet, eksempelvis med metylenbisakrylamid.

For å oppnå et med et hydrofilt overflatesjikt utstyrt hydrofobt materiale kan man til et hydrofobt plastmateriale ved hjelp av i og for seg kjente metoder, kovalent binde stoffer som dekstran, stivelse, polyvinylpyrrolidon, polyakrylamid, etylenglykol, polyetylenglykol, mannitol og andre flerverdige alkoholer, amider som akrylamid og metakrylamid og polyetylenoksyd.

Det hydrofobe og/eller det hydrofile materialet eller en del av nevnte materiale kan ha ioneutvekslende grupper, fortrinnsvis anioneutvekslende grupper. Eksempelvis kan ved hydroksygruppeholdige hydrofobe eller hydrofile materialer dietylaminoetylgrupper innføres på i og for seg kjent måte ved anvendelse av 2-klortrietylamin-hydroklorid (se for eksempel J. Am. Chem. Soc. 78 (1956) 753). Eksempel på andre interessante ioneutvekslende grupper i denne forbindelse er kvartære ammoniumgrupper og karboksymetylgrupper, som likeledes kan innføres på i og for seg kjent måte. Det ioneutvekselgruppeholdige material kan, hvis ønsket, forekomme i et separat sjikt, skilt fra hydrofobt og hydrofilt material som savner slike grupper. Videre kan det utgjøres av i og for seg kjent ioneutvekslingsmaterial som dietylaminoetylcellulose, dietylaminoetyldekstran, karboksy-metylagarose og andre basiske eller sure ioneutvekslere, som fortrinnsvis blandes med det hydrofobe material.

Det er fordelaktig å påse at minst et sjikt av hydrofilt material plasseres således i produktet at det ved produktets anvendelse befinner seg utvendig rundt minst en del av det hydrofobe material regnet fra den overflate som skal behandles.

Et således oppnådd sjiktformet produkt kan, hvis ønsket, rulles sammen til et i det minste hovedsakelig sylinderformet legeme, som kan utstyres med et væskegjennomtrengelig overtrekk.

Materialet ifølge oppfinelsen er i første rekke beregnet for behandling av infiserte sår og eksem samt for fjerning av patogene mikroorganismer og hydrofobe bi- eller nedbrytnings-produkter fra disse i vagina.

Materialet tilpasses fortrinnsvis etter sårets eksudatmengde, således at ved stor eksudatmengde velges en blanding med høy væskeabsorbsjonskapasitet, mens ved mindre eksudatmengde foretrekkes en blanding med lavere væskeabsorpsjonskapasitet. Av samme grunn kan det være hensiktsmessig å skifte type av materiale i henhold til oppfinnelsen under behandlingen, alt etter som sårlegningn skrider frem. Ved kraftig væskende sår er det således ved behandlingens innledning hensiktsmessig å anvende eksempelvis et materiale ifølge oppfinnelsen som absorberer relativt store eksudatmengder, for eksempel 1 g kryssbundet metylcellulose eller akrylkopolymer, såkalt superabsorbent, /cm<2> såroverflate og ca 1 g sterkt hydrofobt material. En eksudatmengde på minst 20 g kan herved absorberes /cm<2> såroverflate. En absorbsjon på lO^<2> bakterier /cm<2 >såroverflate er fullt mulig, hvis sårbakteriene har til-strekkelig hydrofob overflatestruktur.

For å hindre en uttørking av såret som kan virke hemmende på legningen bør etter egnet tid absorbsjonskapasiteten minskes til for eksempel 2-4 g eksudat/cm<2> såroverflate. I slutten av legningen anvendes hensiktsmessig en kompress bestående av et overflatesjikt av tynn perforert polyesterfilm 10-20 pm belagt med et tynt sjikt magnesiumstearat. Innenfor dette sjikt er det hensiktsmessig et absorbsjonslegeme av flere lag cellulosetissue (0,1-0,01 g/cm<2> såroverflate) anbragt. En minimal uttørking av såret fåes derved samtidig som evnetuelt gjenværende bakterier absorberes på overflatesjiktet. Risikoen for fastvoksing i såret under slutthelbredningen ved denne type overflate er liten.

Tidsfasene for bytte til de forskjellige materiale varierer fra sårtype og bør av erfarent sykehuspersonell kunne tilpasses på riktig måte.

Materialet ifølge oppfinnelsen kan også anvendes for hygieniske formål, som involverer oppsuging av væske, som kan inneholder bakterier. Således kan materialet gis form av eller inforlives med en bleie, et damebind, en tampong eller et hygieneprodukt inneholdene i det minste et væskeabsorberende material.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av noen utførelseseksempler.

EKSEMPEL 1

En kompress fåes ved at bomullsgasvevnad dyppes i en 2 vekt-#-ig vanndispersjon av dioktadekylkarbamoylklorid og får tørke i 120° C i 20 minutter i en ovn. Den således dannede hydrofobe gassvevnad vikles deretter rundt en absorbsjons-kjerne bestående av 9 sjikt cellulosetissue med to sjikt hydrofob gassvevnad på hver side rundt absorbsjonskjernen.

EKSEMPEL 2

En kompress ble fremstilt analogt eksempel 1, men med anvendelse av en vanndispersjon av dioktadekylkarbamoylklorid, hvortil det også ble satt et kationisk modifisert kobberftalocyaninfargestoff (Acuonium Turquoise, Liquid fra AWL Scandinacia AB, Malmo, Sverige).

EKSEMPEL 3

En tampong bestående dels av hydrofobert kationiaktiv gassvevnad fremstilt analogt eksempel 2 samt dels av bomull, idet et lag gasvevnad ble plassert mellom hvert lag bomull, ble fremstilt på følgende måte: Oppe på en 200 mm lang samt 50 mm bred bomullsmatte med vekt 4 g ble det plassert en gasvevnad i henhold til ovennevnte med samme dimensjoner som bomullsmatten og med vekten 1,0 g. Denne matte ble deretter rullet dammen, således at den danner en stavformet tampong i henhold til kjent teknikk ved tampongfremstilling.

Virkningen av forbindingsmaterialet ifølge oppfinnelsen skal i det følgende omtales nærmere med et eksperiment utført på dyr.

EKSPERIMENT

I førsøket ble det anvendt gris av vekt ca 20 kg. Med et spesialinstrument ble det tilveiebragt 8 stk standardiserte brannskader med diameter 20 mm samt fordelt med 10 cm avstand fra hverandre med 4 skader på hver side av spinum.

Hvert enkelt av sårene ble infisert med 10<11> bakterier av typen Staphylococcus aureus stamme S-63-113 A.

Når en eksuderende infeksjon var oppstått i samtlige sår ble det utført følgende behandling.

På høyre side ble det behandlet med et preparat fremstilt ved å blande like vektdeler magnesiumstearat av farmakologisk kvalitet og potetstivelse av farmakologisk kvalitet. På venstre side ble det behandlet med et preparat bestående av potetstivelse av farmakologisk kvalitet. Etter 4 timers behandling ble preparatet på høyre side erstattet med kompresser fremstilt ifølge eksempel 1. På venstre side ble preparatet av potetstivelse byttet til gasvevnadskompress av bomull. Denne behandlig ble gjentatt hver 24. time ytter-ligere to ganger, hvoretter samtlige sår ble forbundet med kompress av typen Absderma (LIC, Solna, Sverige) inntil samtlige sår var helt leget.

Det kunne konstanteres en betraktelig hurtigere legning av sårene på høyre side behandlet med materialet ifølge oppfinnelsen, enn såret på venstre side behandlet med kontrollpreparatet. Forskjellen i legningshastighet er sikkert på 95 #-nivå og vedrører sårenes diameterminskning fra behandlingsbegynnelsen.

Claims (3)

1. Absorberende forbindingsmateriale eller hygieneprodukt i vannuoppløselig form, karakterisert ved at det omfatter en første komponent bestående av et kraftig hydrofobt, bakterieadsorberende, fysiologisk uskadelig materiale bestående av hydrofil vevnad eller hydrofilt fibertøy, som har blitt gjort hydrofobt ved kjemisk behandling med en forbindelse inneholdende hydrofobe grupper, og en annen komponent bestående av et hydrofilt, væskeabsorberende, fysiologisk ufarlig materiale i form av ett eller flere sjikt, hvorved minst et sjikt av hydrofilt materiale befinner seg utvendig i forhold til det hydrofobe materiale regnet fra den overflate som skal behandles.

2. Absorberende forbindingsmateriale eller hygieneprodukt ifølge krav 1,karakterisert ved at det hydrofile materiale utgjøres av mykpapir, bomull, cellulosefluff, tverrebundede polysakkarider, vinyl- og akrylpolymerer eller et hydrofobt materiale behandlet med et hydrofilt stoff.

3. Absorberende forbindingsmateriale eller hygieneprodukt ifølge krav 1, karakterisert ved at den første komponenten utgjøres av bomullsvevnad som har blitt gjort hydrofob ved kjemisk behandling med et dialkylkarbamoylklorid, fortrinnsvis dioktadecylkarbamoylklorid.