NO172445B - Fremgangsmaate for omdanning av en hydrokarbonmatestroem inneholdende hydrogensulfid og/eller ammoniakk samt fremgangsmaate for hydrogenbehandling og isomerisering av hydrokarbonraastoff inneholdende minst 4 karbonatomer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår kjemisk prosessgjennomføring og mer spesielt angår oppfinnelsen en kjemisk prosess som involverer et prosesstrinn som er følsomt overfor nærværet av minst en komponent inneholdt i matestrømmen som skal behandles, samt en økonomisk og effektiv metode for temporært å fjerne en slik eventuell skadelig komponent fra strømmen for derved å føre den skadelige komponent forbi trinnet som er følsomt overfor denne komponent.

Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for omdanning av en hydrokarbonmatestrøm inneholdende hydrogensulfid og/eller ammoniakk i en reaksjonssone egnet for omdanningen for derved å fremstille et hydrogenprodukt hvor omdanningen ugunstig påvirkes av nærværet av hydrogensulfid og/eller ammoniakk, i det fremgangsmåten gjennomføres under betingelser egnet for omdanning inkludert temperaturer og trykk tilstrekkelig til å holde hydrokarbon og hydrokarbonprodukt i det vesentlige i dampfase.

Oppfinnelsen angår videre en fremgangsmåte for hydrogenbehandling og isomerisering av hydrokarbonråstoff inneholdende minst 4 karbonatomer, hvilket råstoff inneholder minst svovel- og/eller nitrogenkomponenter

Det finnes mange kjemiske prosesser der det er minst et trinn som er følsomt overfor minst en komponent inneholdt i den opprinnelige matestrøm til prosessen eller til en komponent som genereres i prosessen oppstrøms det følsomme trinn. Generelt vil nærværet av et slikt trinn nødvendiggjøre fjerning av all eller mesteparten av den skadelige komponent før den tilføres til det følsomme prosesstrinn.

Disse følsomme prosesstrinn kan inkludere i det vesentlige alle aspekter av enhetsdrift involvert i kjemisk prosess-praksis. Således er det mange kjemiske prosesser som ikke kan tolerere nærvær av spesielle bestanddeler som kan inneholdes i matestrømmen. For eksempel involverer en slik prosess bruken membraner for å separere metan fra naturgass der nærværet av kondenserbare stoffer som pentan, heksan eller lignende, ville være skadelige for membranen. Det samme gjelder de kjemiske reaksjoner der det benyttes en katalysator idet en slik karakteristisk er følsom overfor forskjellige kjemiske bestanddeler. Slike følsomme katalysatorer er for eksempel en jernoksydkatalysator som benyttes for dannelse av ammoniakk og som er spesielt følsom overfor karbonoksyder. Uten fjerning av disse skadelige komponenter fra reaksjonssonen vil katalysatoren forgiftes, reaksjonen vil ikke skride frem eller kun skride frem meget langsomt eller det vil skje helt uønskede bireaksjoner.

Kjemiske reaksjoner er ikke det eneste sted der nærværet av visse komponenter forårsaker skadelige resultater. Når man således benytter ionebytteharpikser er det for eksempel hyppig nødvendig å fjerne visse komponenter fra strømmen som skal behandles før denne innføres i ionebytteren. Nærværet av visse komponenter i matestrømmen kunne meget godt påvirke ionebytteprosessen eller sågar ødelegge ionebytteelementets evne til å fylle sin oppgave. Mer spesielt vil for eksempel ved ionebytting i vann å erstatte kalsiumioner med kalium-ioner, nærværet av natriumioner i fluidstrømmen være skadelig for ionebytteprosessen, noe som ville kreve at natriumionene fjernes oppstrøms prosessen.

Selv i visse destillasjonstrinn, spesielt under azeotrop destillasjon, kan nærværet av visse komponenter i fluid-strømmen som skal behandles være skadelig for en vellykket separering av den azeotrope oppløsning. Nok en gang nødven-diggjør dette fjerning av visse bestanddeler fra destilla-sjonstrinnet. Det samme gjelder også for andre enhetsopera-sjoner som irreversibel adsorpsjon når man for eksempel benytter sinkoksyd og lignende.

Uansett hvilke følsomme prosesstrinn som benyttes, er det ganske klart at forholdsregler må betraktes og tas for å fjerne de skadelige komponenter fra strømmen før denne trer inn i det følsomme trinn.

Det kan imidlertid være situasjoner der den skadelige komponent slett ikke er skadelig i sluttproduktet. På grunn av allikevel at i det minste et følsomt trinn foreligger i prosessen, må man gjennomføre forholdsregler for å fjerne denne komponent, vanligvis med betydelige omkostninger, dette med henblikk på nødvendig utstyr og økede totalomkostninger.

Uansett de forholdsregler man tar for å fjerne den skadelige komponent fra strømmen som skal behandles, er det fremdeles nødvendig å ta hensyn til den fjernede komponent når den er fjernet. Når man for eksempel benytter et fast adsorpsjonsmiddel av oksydtypen for fjerning av komponenter som for eksempel sulfidforbindelser, er et slikt adsorpsjonsmiddel ikke lett gjenvinnbart. Således er det til enhver tid nødvendig å supplere dette adsorpsjonsmiddel til betydelige omkostninger så vel som også å disponere det dannede sulfidanrikede oksyd.

Når fluidstrømmer benyttes for å fjerne skadelige komponenter, må disse strømmer så regenereres for fortsatt bruk, noe som krever ytterligere strømmer for regenerering. Ikke bare gir dette tillegg til omkostninger for den totale prosess, men det må også være en tilstrekkelig tilførsel av slike regenereringsfluider. Dette gjelder spesielt når man benytter regenererbare adsorpsjonsmidler som molekylsikter. For å desorbere de skadelige komponenter fra adsorpsjonsmidlene må det være en lett tilgjengelig tilførsel av spylegass som også må være ved den egnede regenererings-temperatur. Dette er ikke bestandig gjennomførbart i et spesielt anlegg. På tilsvarende måte må også, når adsorpsjonsmidlet er regenerert med spylegassen, denne i anriket tilstand med skadelig komponent også behandles. Avbrenning av denne spylegass er ikke bestandig ønskelig eller mulig.

En spesielt fremherskende skadelig komponent er svovel og forbindelser derav. Svovel opptrer i mange industrielle prosesser og slikt svovel eller slike svovelholdige forbindelser må hyppig fjernes fra prosesstrømmer av forskjellige grunner. Hvis for eksempel prosesstrømmen skal benyttes som brensel, kan fjerning av svovel fra strømmen være nødvendig for å forhindre miljøforurensning. Hvis alternativt prosess-strømmen skal behandles med en katalysator, kan fjerning av svovel ofte være nødvendig for å forhindre katalysator-forgiftning.

Et antall metoder er tilgjengelige for å fjerne svovel fra en prosesstrøm. De fleste svovelfjerningsteknikker involverer behandling av en gassformig strøm. Slike teknikker inkluderer bruken av alkaliske reagenser eller et aminoppløsningsmiddel for å fjerne svovel eller svovelkomponenter fra slike gasstrømmer. Alternativt kan molekylsikter eller andre sorpsjonsmidler benyttes, for eksempel partikkelformige oksyder, hydratiserte oksyder, eller hydroksyder av aluminium, sink, jern, nikkel, kobolt og lignende, alene eller i blanding med hverandre eller med ytterligere egnede stoffer slik som alkali- eller jordalkalimetalloksyder og lignende. Det skal henvises til US-PS 3 492 038. Bruken av molekylsikter som svovelfjerningsadsorpsjonsmiddel er beskrevet for eksempel i US-PS 3 024 868, 4 358 297 og 4 533 529.

Imidlertid er faste adsorpsjonsmidler av oksydtypen ikke lett regenererbare til opprinnelig form og må derfor kasseres når de er fullstendig sulfiderte.

Når det gjelder molekylsikter, er det nødvendig å spyle disse sikter med oppvarmet gass for å desorbere svovelforbindelsene og å regenerere disse. Gjennomførbarheten av slik regenerering er i mange tilfeller begrenset av mengden gass som er tilgjengelig i et anlegg for bruk som varm spylegass. En spesiell industriell prosess som krever fjerning av både svovel- og nitrogenholdige forbindelser fra matestrømmen på grunn av bruken av svovel- og nitrogenfølsomme materialer i prosessen er isomerisering av en hydrogenkarbonmatestrøm inneholdende minst 5 karbonatomer, spesielt lett direkte-destillert bensin eller lett nafta. Et slikt råstoff inneholder karakteristisk svovelholdige forbindelser i størrelsesorden ca. 200 ppm svovel og nitrogenholdige forbindelser i mengder på ca. 0 til 10 ppm. Som her benyttet er uttrykket "svovel" ment å inkludere svovel- og svovelholdige forbindelser og uttrykket "nitrogen" inkluderer nitrogen så vel som nitrogenholdige forbindelser. Slike svovel- og/eller nitrogennivåer påvirker generelt ugunstig ytelsen og levetiden for isomeriseringskatalysatoren. Som et resultat blir et slikt råstoff konvensjonelt behandlet ved hjelp av et hydrodesulfureringstrinn for å fjerne svovel og eventuelt nitrogen oppstrøms isomeriseringstrinnet.

Et slikt hydrodesulfureringstrinn involverer generelt en ovnoppvarmer for å fordampe matestrømmen, en hydrobehand-lingsreaktor som katalytisk omdanner svovel og eventuelt nitrogen i råstoffet til hydrogensulfid og ammoniakk, en kondensator der . 30 til 4056 gassformig hydrogensulfid og ammoniakk kondenseres sammen med råstoffet, mens resten av hydrogensulfidet og ammoniakk går over topp, og en damp-strippekolonne der kondensert hydrogensulfid og ammoniakk i råstoffet fjernes. I lys av dampstripperen kan også et hydrogensulfid- og ammoniakkadsorpsjonssjikt også benyttes der matestrømmen avkjøles til egnet temperatur før inngang til adsorberen.

Uansett hvorvidt en dampstripper eller en adsorber benyttes for å fjerne hydrogensulfid og/eller ammoniakk, må hydro-karbonstrømmen som nu i det vesentlige har alt sitt svovel-og nitrogeninnhold fjernet, gjenoppvarmes for omdanning til damp nok engang før innføring til isomeriseringsreaktoren. Mens en slik hydrodesulfureringsteknikk for svovel- og nitrogenfjerning er et effektivt middel for å takle nærværet av svovel og nitrogen, er dette ekstremt kostbart. Således er den konvensjonelle praksis å kjøre hydrodesulfureringen (også kjent som hydrobehandling) enheten separat og uavhengig av isomeriseringsenheten, noe som ganske klart gjør det hele mer komplekst og også øker de totale omkostninger. Således er det videre nødvendig gjentatte ganger å oppvarme og å avkjøle matestrømmen for å bevirke en faseendring for tilpasning til forskjellige prosesstrinn, noe som også ugunstig påvirker den totale prosessøkonomi og -effektivitet.

Dette er kun et eksempel der det foreligger et klart behov for å kunne være i stand til effektivt å fjerne minst en skadelig komponent fra en matestrøm i en industriell prosess som inneholder et trinn som er følsomt overfor minst en komponent, og dette på økonomisk og effektiv måte.

Det er nu funnet en fremgangsmåte for å fjerne en skadelig komponent fra en fluldstrøm for derved å ha et slikt komponentforbiløp forbi et trinn i prosessen som er følsomt overfor denne komponent, dette selvfølgelig på økonomisk og effektiv måte som i det vesentlige unngår alle de ovenfor angitte mangler.

Mer spesielt medfører den foreliggende fremgangsmåte en helt ny og unik tilnærming til bruken av adsorpsjonsmldler der strømmen som behandles og som inneholder en skadelig komponent først føres gjennom en adsorpsjonssone inneholdende et fast adsorpsjonsmiddel i stand til selektivt å adsorbere den skadelige komponent sammenlignet med de gjenværende komponenter inneholdt i strømmen under adsorpsjonsbetingelsene.

Strømmen som nu har en redusert konsentrasjon av den ugunstige komponent beveges videre til de gjenværende prosesstrinn efter å ha gått gjennom det trinnet som er følsomt for den skadelige komponent for derved å gi et produktavløp. I det minste en del av dette produktavløp (i motsetning til enhver spillstrøm som forlater det følsomme prosesstrinn) benyttes så til slutt som spylegass for regenerering av det adsorberende sjikt, nu anriket med den ugunstige komponent, under desorpsjonsbetingelser for derved å gi et produktavløp med en øket konsentrasjon av den ugunstige komponent.

I henhold til dette og i lys av foreliggende oppfinnelse er det nu mulig å gjennomføre en kjemisk prosess inneholdende et trinn som er følsomt overfor en spesiell komponent, på meget effektiv og økonomisk måte. Så lenge det foreligger et adsorpsjonsmiddel i stand til selektivt å fjerne en eller flere komponenter fra en fluidstrøm, kan et slikt adsorpsjonsmiddel nu benyttes i fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse der man i stedet for å benytte en eksternt tilveiebragt spylestrøm eller er avhengig av å benytte spillstrøm fremstilt i prosessen for regenerering av et slikt adsorpsjonsmiddel og derved stå vis-å-vis problemer med tilstrekkelig tilmatning og disponering av denne regenerer-ende strøm når den først en gang er benyttet, oppnås ifølge oppfinnelsen en elegant løsning ved virkelig å benytte produktstrømmen selv som en spylestrøm når det sensitive trinn i prosessen er utført i fravær av den skadelige komponent. Dette er spesielt fordelaktig der det er ønskelig å ha den skadelige komponent til stede i produktstrømmen.

Et spesifikt eksempel som er spesielt fordelaktig og som tar sikte på at den skadelige komponent er til stede i produkt-avløpet, er ved fremstilling av akrylsyre. En slik prosess medfører vanligvis omsetning av propylen med oksygen i nærvær av en svovelsensitiv katalysator. På grunn av i det vesentlige like kokepunkter for propylen og de svovelholdige forbindelser som hydrogensulfid, karbonylsulfid og lignende, har det generelt vært heller vanskelig og også kostbart å fjerne de uønskede svovelforbindelser. I lys av foreliggende oppfinnelse kan nu imidlertid matestrømmene inneholdende propylen- og svovelforbindelsene føres til et adsorpsjonsmiddel som er selektivt for svovelforbindelsene sammenlignet med propylen. Propylenet som så i det vesentlige er fritt for svovelforbindelser omsettes så med oksygen for å oppnå akrylsyreproduktavløp. Dette produktavløp benyttes så for å regenerere adsorpsjonsmidlet og desorbere svovelholdige forbindelser fra adsorpsjonsmidlet. I stedet for imidlertid nu å ha kombinasjonen av propylen- og svovelforbindelser foreligger det en kombinasjon av akrylsyre- og svovelforbindelser. På grunn av at det foreligger en forskjell på ca. 110°C mellom kokepunktene for akrylsyre henholdsvis de svovelholdige forbindelser, er det nu ganske enkelt å separere en bestanddel fra den annen, alt muliggjort ifølge oppfinnelsen.

Videre og som en ytterligere fordel ifølge oppfinnelsen, idet det følsomme trinn ifølge prosessen vanligvis vil involvere bruken av høyere temperaturer, vil, når fluidstrømmen først har passert gjennom trinnet uten den ugunstige komponent, avløpet fra dette trinn, karakteristisk befinne seg ved en temperatur som generelt er ønskelig for desorpsjon av adsorpsjonsmidlet. Når som et resultat avløpet tilbakeføres til adsorpsjonssjiktet for å benyttes som en spylestrøm for regenerering, vil det vanligvis ikke være nødvendig med ytterligere omkostninger for oppvarming av denne avløpsstrøm idet man her oppnår ytterligere en økonomisk besparelse.

Som en praktisk forholdsregel og for å gi kontinuitet i adsorpsjonstrinnet benyttes minst to adsorpsjonssoner der i det minste en slik benyttes for adsorps jon og minst en benyttes for desorpsjon. Disse soner omkobles eller omsir-kuleres i drift i intervaller som forhindrer gjennombrudd av den adsorberte uønskede komponent. På denne måte kan en fluidmatestrøm som inneholder en eller flere uønskede komponenter kontinuerlig strømme til adsorpsjonssone hvis avløpet videre kontinuerlig kan føres til minst det sensitive trinn 1 prosessen, og der minst en del føres kontinuerlig til en desorpsjonssone. På det egnede tidspunkt, det vil si når adsorpsjonssonen i det vesentlige er fylt med uønsket komponent og før det er et gjennombrudd, blir adsorpsjonssonen koblet om til å bli en desorpsjonssone og desorpsjons-sonen kobles om til adsorpsjonssone i, det hele sett som en helhet.

Det skal være klart at ifølge oppfinnelsen er det ikke nødvendig at avløpet som går ut fra adsorpsjonstrinnet umiddelbart underkastes det følsomme prosesstrinn, eller at, umiddelbart efter det følsomme prosesstrinn, den således behandlede strøm umiddelbart benyttes, helt eller delvis, som desorpsjons- eller spylemedium. Således kan det foreligge ett eller flere prosesstrinn som gjennomføres på adsorpsjons-avløpet før dette tilføres til det følsomme trinn i prosessen og/eller det kan være ett eller flere behandlingstrinn som gjennomføres på materialet fra det følsomme trinn før dette benyttes, helt eller delvis, som desorpsjons- eller spylemedium.

Efter desorpsjon kan, hvis ønskelig, produktavløpet som nu igjen inneholder uønskede komponenter behandles på en hvilken som helst konvensjonell måte for fjerning av de uønskede bestanddeler.

Videre, og som en ytterligere fordel ifølge oppfinnelsen, på grunn av den cykliske art av driften av adsorpsjonssjiktene i forbindelse med bruken av matestrømmen som et spylemedium, er det funnet at det nu er mulig å benytte adsorpsjonsmidler under adsorpsjonsbetingelser som tidligere ble ansett som totalt uegnet på grunn av den meget lave kapasitet under slike betingelser.

Mer spesielt blir de fleste adsorpsjonsmidler benyttet ved lave temperaturer under adsorpsjon og ved høye temperaturer for regenerering. Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse er det mulig å drive adsorpsjonssjiktet selv ved høye temperaturer, temperaturer som vanligvis benyttes for regenerering, ved sirkulering av adsorpsjons/desorpsjonsfasene i cyklusen i intervaller hyppig nok til å forhindre gjennombrudd. Som et resultat av denne evne til å benytte adsorpsjonsmidlet både ved høy eller lav temperatur er det ikke lenger nødvendig å tilveiebringe ytterligere midler og å utvide de iboende omkostninger for å redusere temperaturen i en matestrøm bare for tilpasning til optimal temperatur for adsorpsjonsmidlets karakteristika.

I henhold til dette omfatter foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at den omfatter: (a) føring av hydrokarbonmatestrømmen inneholdende hydrogensulfid og/eller ammoniakk til minst en, men ikke alle av minst to adsorpsjonssoner ved en temperatur i det minste tilstrekkelig til å holde hydrokarbonråstoffet inneholdende hydrogensulfid og/eller ammoniakk i det vesentlige i dampfase, i det adsorpsjonssonene inneholder et fast adsorpsjonsmiddel med en porediameter lik eller mindre enn 5Å og med selektivitet for adsorps jon av hydrogensulfid og ammoniakk sammenlignet med hydrokarbon; (b) avtrekking av en hydrokarbonstrøm med redusert hydrogensulfid- og ammoniakkinnhold fra den minst ene adsorpsjonssone som mottar hydrokarbonmatestrømmen og føring av hydrokarbonstrømmen med redusert hydrogensulfid- og ammoniakkinnhold til reaksjonssonen for å tilveiebringe hydrokarbonproduktholdig avløp; (c) føring av minst en andel av det hydrokarbonproduktholdige avløp til minst en annen av adsorps jonssonene som ikke mottar hydrokarbon matestrømmen, men har tidligere adsorbert hydrogensulfid og/eller ammoniakk som angitt 1 trinn (a) ved en temperatur i det minste tilstrekkelig

til å opprettholde det hydrokarbonproduktholdige avløp i det vesentlige i dampfase, hvorved hydrogensulfid og ammoniakk desorberes fra den minst ene andre av de adsorptive soner for å regenerere den minst ene andre av de adsorptive soner; (d) avtrekking av et hydrogensulfid- og/eller ammoniakkholdig hydrokarbonproduktholdig avløp fra den minst ene andre av de adsorptive soner; (e) å slutte og føre hydrokarbonmatestrøm inneholdende hydrogensulfid til den minst ene adsorps;) onssone og regenerering av nevnte minst ene adsorpsjonssone efter trinn (c) og å anvende minst en regenerert adsorpsjonssone som den minst ene adsorpsjonssone for trinn a efter et tidsrom på 0,5 til 6,0 timer.

I en mer spesifikk utførelsesform av oppfinnelsen angår prosessen en ny tilnærming til bruken av hydrogensulfidadsorpsjonsmidler der svovelinnholdet i hydrokarbonråstoffet først katalytisk omdannes til hydrogensulfid og derefter hele matestrømmen, i damptilstand og ved høy temperatur, føres gjennom en adsorpsjonssone inneholdende et fast adsorpsjonsmiddel som er selektivt for adsorpsjon av hydrogensulfidet sammenlignet med hydrokarbonråstoffet for derved å tilveiebringe et hydrokarbonråstoff med redusert hydrogensulfidinnhold. Den svovelfattige hydrogensulfidstrøm føres så gjennom det svovelfølsomme trinn i prosessen, karakteristisk en katalytisk reaksjonssone. Det resulterende hydrokarbon-produktavløp benyttes så som spylegass for regenerering av det svovelanrikede adsorpsjonssjikt.

Til forskjell fra kjente hydrogensulfidadsorpsjonsteknikker der dampformige eller flytende sulfidholdige hydrokarbon-råstof f er føres gjennom en adsorpsjonssone ved relativt lave temperaturer, spesielt innen området 15 til 93°C, blir ifølge foreliggende oppfinnelse dampformig sulfidholdig hydrokarbonråstoff ført gjennom adsorpsjonssonen ved høye temperaturer som ligger godt over duggpunktet for mate-strømmen, generelt innen området 125 til 316°C, temperaturer som vanligvis benyttes i den kjente teknikk, men der kun for desorpsjon av hydrogensulfid fra adsorpsjonsmidlet ved hjelp av en spylegass.

Meget uventet er det nu oppdaget at det er mulig effektivt å benytte hydrogensulfidadsorpsjonsmidler, mens råstoffet befinner seg ved en høy temperatur på tross av det faktum at det velkjent for fagmannen at slike hydrogensulfidadsorpsjonsmidler har lav kapasitet for fjerning av hydrogensulfid ved slike høye temperaturer. Spesifikt er det ifølge foreliggende oppfinnelse funnet at det ved hyppig sirkulering av adsorpsjonsmidler fra adsorpsjon til desorpsjon og tilbake, spesielt der råstoffet benyttes som spylemedium, virkelig er mulig å benytte disse midler ved høye temperaturer. Således kan i et konvensjonelt hydrogensulfid-adsorpsjonstrinn, dette trinn befinne seg i adsorpsjonsfåsene i et område på 8 til 24 timer. Ifølge foreliggende oppfinnelse varer hydrogensulf idadsorpsjonen kun Vi til 6 timer før sjiktet kobles om til desorpsjon.

En av de mange fordeler ved denne spesifikke utførelsesform av oppfinnelsen er muligheten til å gjennomføre desulfu-reringen av råstoffstrømmen ved høye temperaturer for derved å eliminere behovet for gasskompressorer, varmere og kjølere og de iboende omkostninger som kreves ifølge den kjente hydrogensulfidadsorpsjonsteknikk. Ifølge foreliggende oppfinnelse kan efter omdanning av svovel som er til stede i matestrømmen til hydrogensulfid, matestrømmen umiddelbart føres gjennom adsorpsjonssonen og så til en svovelsensitiv reaksjonssone, karakteristisk ved bruk av en svovelfølsom katalysator som generelt krever bruk av høye temperaturer. Muligheten til å kjøre matestrømmen fra et behandlingstrinn til et annet uten behovet for å kondensere råstoffet er en klar økonomisk fordel.

Ved videre å benytte hydrokarbonproduktavløpet som en spylegass for å desorbere hydrogensulfid fra adsorpsjonsmidlet, hvilket avløp generelt allerede vil befinne seg ved forhøyet temperatur for slik desorpsjon idet det vil komme fra et svovelfølsomt reaksjonstrinn, er det ikke nødvendig å tilveiebringe en ekstern spylegass som ikke bare må oppvarmes, men som også må være til stede i rikelig mengde. Således er det nu alltid til stede en tilstrekkelig tilførsel av spylegass fordi det er råstoff strømmen i seg selv som benyttes og som vanligvis vil foreligge ved den egnede desorpsj onstemperatur.

I tillegg er det, ved ikke å føre en ekstern tilveiebragt spylegasstrøm gjennom systemet, en mindre sjanse for forurensninger av hydrokarbonråstoffstrømmen på grunn av fremmedelementer som innføres ved en slik ekstern spylegass.

Videre, og ifølge oppfinnelsen, vil alt som fjernes i adsorpsjonssonen hensiktsmessig og effektivt føres tilbake til hydrokarbonstrømmen. Dette er spesielt fordelaktig i situasjoner der nødvendigheten for svovelfjerning oppstår ganske enkelt på grunn av svovelfølsomheten i ett eller flere behandlingstrinn, men ikke på grunn av at nærværet av svovel ikke kan godtas i sluttproduktet. Når således nærværet av svovel kan godtas i sluttproduktet, vil denne spesielle utførelsesform av oppfinnelsen som involverer en temporær fjerning av slikt svovel, være tilstrekkelig til å tilfreds-stille behovet for et slikt produkt og derfor vil det ekstra utstyr og de ekstra omkostninger som er nødvendig for permanent svovelfjerning, elimineres.

Videre kan i de situasjoner der svovel er under diskusjon i sluttproduktet, dette svovel som allerede foreligger som hydrogensulfid, lett og rimelig fjernes fra det avkjølte sluttprodukt.

Generelt kan denne spesielle utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, rettet mot sulfidfjerning, beskrives som følger: En fremgangsmåte for omdanning av et hydrokarbon inneholdende hydrogensulfid i en reaksjonssone egnet for slik omdanning for derved å fremstille et hydrokarbonprodukt hvorved omdanningen ugunstig påvirkes av nærværet av hydrogensulfid, og idet prosessen gjennomføres under betingelser egnet for omdanning inkludert temperaturer og trykk tilstrekkelig til å opprettholde hydrogenkarbonet og hydrokarbonproduktet i det vesentlige i dampfase, hvorved fremgangsmåten omfatter trinnene: (a) å føre hydrokarbonholdig hydrogensulfid til minst ett, men ikke alle de minst to adsorpsjonssoner ved en temperatur minst tilstrekkelig til å holde hydrokarbonet som inneholder hydrogensulfidet i det vesentlige i dampfase, idet adsorpsjonssonene inneholder et fast adsorpsjonsmiddel med selektivitet for adsorpsjon av hydrogensulfid sammenlignet med hydrokarbonet; (b) å trekke av hydrokarbon med redusert hydrogensulfidinnhold fra den i det minste ene adsorpsjonssone som tar imot hydrokarbon og å føre hydrokarbonet med redusert hydrogensulfidinnhold til reaksjonssonen for derved å gi et hydrokarbonproduktholdig avløp; (c) å føre minst en del av det hydrokarbonproduktholdige avløp til minst en annen av de nevnte adsorpsjonssoner som ikke mottar hydrokarbon, men som tidligere har adsorbert hydrogensulfid som angitt i trinn (a) ved en temperatur i det minste tilstrekkelig til å opprettholde det hydrokarbonproduktholdige avløp i det vesentlige i dampfase, hvorved hydrogensulfidet desorberes fra den i det minste ene andre av nevnte adsorptive soner for å regenerere minst den ene andre av de adsorptive soner; (d) å trekke av et hydrokarbonsulfidholdig hydrokarbonprodukt inneholdende avløp fra minst den ene av nevnte adsorpsjonssoner; og (e) å slutte med å føre hydrokarbonholdig hydrogensulfid til den minst ene adsorpsjonssonen og å regenerere den i det minste ene adsorpsjonssone før trinn (c) og å benytte minst en regenerert adsorpsjonssone som den i det minste ene adsorpsjonssone for trinn (a).

I en mer foretrukket utførelsesform er den spesielle fordelaktige anvendelse av oppfinnelsen den som beskrives i forbindelse med isomeriseringsprosessen som nevnes nedenfor. Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse er det nu mulig å integrere hydrodesulfureringsdelen av prosessen med isomeri-seringsdelen for derved å oppnå en ny, forenklet, økonomisk og effektiv prosess, som på effektiv måte eliminerer mesteparten av det utstyr som tidligere har vært nødvendig når disse to deler i den totale prosess skulle kjøres som uavhengige prosesser.

I den nye, forenklede og integrerte isomeriseringsprosess blir hydrokarbonråstoffet inneholdende svovel- og/eller nitrogenholdige komponenter først oppvarmet for derved å danne en damp og så ført gjennom en hydrobehandlings-katalytisk reaktor der svovelet omdannes til hydrogensulfid, og nitrogenet hvis til stede, omdannes til ammoniakk. Det gassformige hydrokarbonråstoff, nu inneholdende svovel i form av hydrogensulfid og nitrogen i form av ammoniakk, forlater hydrobehandlingsreaktoren ved i det vesentlige innløps-temperaturen og innføres efter en eventuelt nødvendig eller ønsket avkjøling til det i det minste ene adsorpsjonstrinn fylt med et adsorpsjonsmiddel som er i stand til selektivt å adsorbere hydrogensulfid og ammoniakk fra råstoffstrømmen ved temperaturen og trykket i adsorberen. Fordelaktig blir vann også fjernet fra råstoffstrømmen ved hjelp av mange av disse hydrogensulfid/ammoniakkadsorpsjonsmidler som er fordelaktige for det efterfølgende isomeriseringstrinn idet den svovel/- nitrogenfølsomme katalysator som benyttes i mindre grad også er følsom overfor vann.

Hydrokarbonråstoffet, nu befridd for i det vesentlig all hydrogensulfid og ammoniakk, blir så innført til isomeriseringsreaktoren der, hvis nødvendig efter en viss oppvarming, hydrokarbonene isomeriseres. Det isomeriserte hydrokarbon-produktavløp benyttes så for å desorbere minst ett adsorberende sjikt som er anriket med hydrogensulfid og/eller ammoniakk fra tidligere adsorpsjon. Som et resultat av trykkfallet og temperaturstigningen i isomeriseringsreaktoren blir effektiviteten for hydrokarbonisomeratgassen som en spylegass øket på fordelaktig måte. Det bemerkes imidlertid at det ikke er nødvendig ifølge oppfinnelsen at dette isomeriseringstrinn ikke umiddelbart følger adsorpsjonstrinnet eller tilsvarende, at desorpsjonstrinnet umiddelbart følger isomeriseringstrinnet. Ethvert antall trinn må gjennomføres på hydrokarbonavløpet mellom adsorpsjons- og isomeriseringstrinnet og/eller isomeriserings- og desorpsjonstrinnet.

Hydrokarbonisomeratproduktavløpet, nu inneholdende desorbert hydrogensulfid og/eller ammoniakk, kan så hvis ønskelig, kondenseres for å fjerne overskytende hydrogen for resirku-lering og så flashbehandles og stabiliseres for å fjerne hydrogensulfid og/eller ammoniakk.

Som bemerket tidligere er adsorpsjons/desorpsjonstrinnet ifølge oppfinnelsen av cyklisk type. Når en adsorber i det vesentlige er fylt med hydrogensulfid og ammoniakk, bringes den til en desorpsjonsprosess mens et nygenerert sjikt generelt samtidig bringes til adsorpsjon ved hjelp av en serie ventiler som retter strømmen av hydrokarbonråstoffet.

Som et resultat av den relativt korte sirkuleringstid for adsorpsjon/desorpsjon, er volumet av adsorberingsmiddel som er nødvendig i disse sjikt relativt lite sammenlignet med volumet til isomeriseringsreaktoren. Besparelsene som oppnås ved eliminering av for mye utstyr fra konvensjonelle hydrodesulfurerings/isomeriseringsprosesser slik som ovner, dampstrippere og tilhørende utstyr, resirkuleringskompressor og lignende, overskrider langt de omkostninger som følger med de relativt små hydrogensulfid/ammoniakkadsorpsjonssjikt.

Som et resultat kan i sin foretrukne utførelsesform foreliggende oppfinnelse greie seg med et konvensjonelt hydro-desulfureringssystem mens man samtidig sterkt forenkler den totale isomeriseringsprosess. Økonomi og effektivitet forbedres ikke bare ved å redusere de nødvendige kapital-utgifter for utstyr, men også ved å redusere de totale driftsomkostninger for den totale prosess ved ikke å trenge dette utstyr, og ved ikke å ha behovet for oppvarming og avkjøling slik det tidligere var nødvendig.

Oppfinnelsen omfatter også den ovenfor nevnte fremgangsmåte i en, likeledes innledningsvis nevnt særlig utførelsesform som karakteriseres ved at den omfatter: (a) å tilveiebringe hydrokarbonråstoff ved en temperatur og med tilstrekkelig molekylært hydrogen til å konvertere katalytisk i det vesentlige alle inneholdte svovelkomponenter til hydrogensulfid og i det vesentlige alle nitrogenkomponenter til ammoniakk i det temperaturen er i det minste tilstrekkelig til å tilveiebringe hydrokarbonråstoffet i det vesentlige i dampfase; (b) føring av hydrokarbonråstoffblandingen fra trinn (a) til en katalytisk reaksjonssone inneholdende en katalytisk effektiv mengde katalysator under hydrogensulfid- og ammoniakkdannende betingelser for å tilveiebringe i det vesentlige alle av de inneholdte svovelkomponenter i hydrokarbonråstoffblandingen i form av hydrogensulfid og i det vesentlige alle nitrogenkomponenter i hydrokarbonråstoffet i form av ammoniakk og for derved å gi en hydrogensulfid- og/eller ammoniakk dampformig hydro-karbonstrøm; (c) å holde den hydrogensulfid- og/eller ammoniakkholdige hydrokarbonstrøm ved en temperatur minst tilstrekkelig til å holde den hydrogensulfid- og/eller ammoniakkholdige hydrokarbonstrøm i det vesentlige i dampfase og føring av den hydrogensulfid- og/eller ammoniakkholdige hydro-karbonstrøm til minst en adsorpsjonssone av en gruppe på minst to adsorpsjonssoner hvori hver adsorpsjonssone alternerende underkastes adsorpsjon og så desorpsjon, hvor hver adsorpsjonssone inneholder fast adsorpsjonsmiddel selektivt for adsorpsjon av hydrogensulfid og ammoniakk sammenlignet med hydrokarbonstrømmen, hvorved det tilveiebringes en hydrokarbonstrøm med redusert hydrogensulfid- og/eller ammoniakkinnhold; (d) avtrekking av hydrokarbonstrømmen med redusert hydrogensulfid- og/eller ammoniakkinnhold fra den minst ene adsorpsjonssone og føring av den til en isomeriserings-reaksjonssone inneholdende en katalytisk effektiv mengde isomeriseringskatalysator som ugunstig påvirkes ved nærværet av hydrogensulfid og/eller ammoniakk under isomeriseringsbetingelsene for å tilveiebringe et isomeratholdig avløp; (e) avtrekking av det isomeratholdige avløpet fra isomeri-seringsreaksjonssonen og føring av minst en andel av avløpet, ved en temperatur i det minste tilstrekkelig til å holde det isomeratholdige avløp i det vesentlige i dampfase, til minst en annen av adsorpsjonssonene for å desorbere hydrogensulfid og/eller ammoniakk og å tilveiebringe et hydrogensulfid- og/eller ammoniakkholdig isomeratholdig avløp; (f) avtrekking av hydrogensulfid- og/eller ammoniakkholdig isomeratholdig avløp fra den minst ene andre av de adsorptive soner i trinn e.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en unik, enkel og elegant fremgangsmåte for temporær fjerning av en skadelig komponent fra en fluidstrøm slik at man oppnår at den skadelige komponent føres gjennom et prosesstrinn som er følsomt overfor denne komponent, og dette på økonomisk og effektiv måte.

Oppfinnelsen skal illustreres nærmere under henvisning til de vedlagte tegninger der: Figur 1 er et skjematisk flytskjema av den mest generelle utførelsesform av oppfinnelsen som viser to adsorbere og et behandlingstrinn som er følsomt overfor en strømkomponent, omfattende et ventilkontrollskjema som muliggjør sirkulering av adsorberende sjikt; Figur 2 er et skjematisk flytskjema av den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen der en hydrokarbon-matestrøm underkastes et isomeriseringstrinn; og Figur 3 er et skjematisk diagram som viser en alternativ utførelsesform av oppfinnelsen der adsorpsjonssonene og den katalytiske reaksjonssone er kombinert i en beholder.

Under henvisning til figur 1 som viser oppfinnelsen i sin mest forenklede form og representerer kun en del av en total kjemisk prosess som inneholder et prosesstrinn som er følsomt overfor en eller flere komponenter til stede i strømmen som skal behandles, kommer en fluidmatestrøm inneholdende minst en komponent som er skadelig for minst et behandlingstrinn i prosessen samt minst en annen komponent som skal ha gjennom-ført en prosessoperasjon i det følsomme prosesstrinn, inn gjennom rørledning 200. Denne fluidstrøm kan være råstoffet til den totale kjemiske prosess som allerede inneholder den skadelige komponent, eller, alternativt, kan denne fluidstrøm være en mellomstrøm i den totale prosess som allerede er behandlet i ett eller flere prosesstrinn der den uønskede komponent er dannet. I ethvert tilfelle må denne strøm før den tilføres til det følsomme prosesstrinn behandles for å fjerne den eller de ugunstige komponenter.

Efter innløp i rørledning 200 kommer strømmen til ventilanordningen 500. I denne er ventilene 510 og 514 åpne og ventilene 512 og 516 lukket. Fluidstrømmen med skadelige komponenter går gjennom den åpne ventil 510 og trer inn i det adsorberende sjikt 518.

Dette inneholder et adsorpsjonsmiddel som er selektivt for en eller flere av de uønskede komponenter inneholdt i strømmen, sammenlignet med de gjenværende strømbestanddeler. Avhengig av hvorvidt fluidet er en væske eller en damp, og arten av den uønskede bestanddel, blir adsorpsjonsmidlet valgt også tatt i betraktning temperaturen for inngående matestrøm. Temperaturen i matestrømmen som trer inn i adsorpsjonssjiktet er helst den som er optimal for selektiv fjerning av den uønskede bestanddel, både hva angår kapasitet og selektivitet. Som diskutert tidligere er det imidlertid på grunn av oppfinnelsens art mulig å benytte adsorpsjonsmidler ved temperaturer som ikke ligger ved den optimale på grunn av hurtig omstilling av adsorpsjon/desorpsjonsfåsene.

Valget av et spesielt adsorpsjonsmiddel for en spesiell anvendelse er velkjent for fagmannen på dette området. Generelt kan ethvert adsorpsjonsmiddel som er i stand til selektivt å adsorbere den eller de uønskede komponenter fra de gjenværende bestanddeler i matestrømmen og som er i stand til å kunne regenereres av et fluidmedlum, benyttes som adsorpsjonsmiddel ifølge oppfinnelsen. Adsorpsjonsmidler slik som molekylsikter, silikagel, aktivkull, aktivert aluminiumoksyd og lignende, er alle anvendelige for anvendelse ifølge oppfinnelsen. Det skal her henvises til "Zeolite Molecular Sleves" av Donald W. Breck (John Wiley & Sons, 1974) som beskriver bruk og valg av zeolittadsorpsjonsmidler.

Zeolitt 3Å kan for eksempel benyttes for å adsorbere ammoniakk fra hydrokarbonstrømmer efter at en slik strøm er hydrodenitrifisert i en prosess som omfatter et behandlingstrinn som er sensitivt overfor nitrogen og derivater derav, for eksempel en reformeringsoperasjon. På tilsvarende måte kan zeolitt 5A-adsorpsjonsmiddel benyttes for å adsorbere karbonmonoksyd eller karbondioksyd i lette gassoperasjoner som ammoniakksynteser eller ureafremstilling der nærværet av CO/CO2 er skadelig for ammoniakk- eller ureadannelses-katalysatorene. Aktivkull kan for eksempel benyttes for å fjerne kondenserbare stoffer fra naturgassen når membraner benyttes for å separere metan fra denne gass der de kondenserbare stoffer vil være skadelige for membranen.

Avhengig av den spesielle totale prosess og involverte sensitive prosesstrinn vil adsorpsjonsmiddelsjiktet konstru-eres til å inneholde tilstrekkelig adsorpsjonsmiddel til å fjerne i det vesentlige alt av den eller de uønskede komponenter eller alternativt tillate en viss mengde gjennombrudd av slike komponenter avhengig av hvor mye det sensitive trinn kan tåle.

Det skal selvfølgelig være klart at hvis de uønskede komponenter i råstoffet er slik at det ikke er noe adsorpsjonsmiddel som lett og effektivt fjerner alt, kan det benyttes en kombinasjon, av adsorpsjonsmidler, enten i blanding i et sjikt eller individuelt i et antall sjikt der den kombinerte virkning av disse midler gir fjerning av i det vesentlige alle uønskede komponenter.

Fra adsorpsjonssjiktet 518 tilveiebringes det et adsorpsjons-trinnavløp inneholdende en redusert konsentrasjon av uønsket bestanddel. Dette adsorpsjonstrinnavløp går gjennom rør-ledningen 220 og føres til slutt gjennom det sensitive prosesstrinn som skjematisk er vist i figur 1 under henvis-ningstallet 520.

Dette sensitive trinn kan omfatte en kjemisk reaksjon, med eller uten en katalysator av sensitiv type; et destillasjonstrinn; en ionebytteharpiks; et ikke-regenererbart sorpsjons-middel eller adsorpsjonsmiddel; en membransepareringsenhet; eller lignende.

Efter at adsorpsjonstrinnavløpet er underkastet det sensitive behandlingstrinn oppnås det en produktstrøm. I det minste en del av denne produktstrøm går gjennom rørledning 230, mens resten går inn i rørledning 250. Tilstrekkelig produkt-avløpsstrøm går inn i rørledning 230 til at den effektivt kan benyttes som spylemedium for eventuelt å regenerere adsorpsjonsmiddelsjiktet 522 som befinner seg i desorpsjonsfasen og som fylles med uønsket komponent fra en tidligere adsorpsjonsfase.

Selv om dette ikke er vist i figur 1, kan det sensitive prosesstrinn også gi sekundære eller avløpsstrømmer hvis produksjon ikke er gjenstand for den totale prosess som er å gi produktavløpsstrømmen som inneholder komponenten som var til stede i matestrømmen og på hvilken det ble gjennomført en operasjon i det sensitive prosesstrinn, hvilken komponent kan være til stede per se i en mer renset form eller som et reaksjonsprodukt derav. I en reformeringsoperasjon er det således reformatet som er produktavløpsstrømmen og som, ifølge oppfinnelsen, benyttes som spylemedium for et brukt adsorpsjonssjikt. I et destillasjonstrinn vil det for eksempel være det rensede produkt som benyttes som spylemedium. På tilsvarende måte vil det i en isomeriseringsreaktor være isomeratet som virker som regenereringsmedium for brukt adsorpsjonsmiddel. I henhold til dette og som her benyttet er produktavløpsstrømmen den strøm som inneholder komponenten opprinnelig til stede i matestrømmen og på hvilken det er gjennomført en operasjon i det sensitive prosesstrinn eller som inneholder et reaksjonsprodukt av en slik komponent, hvorved produksjonen av denne er gjenstand for den totale prosess. Ved prosessen ifølge oppfinnelsen er det denne produktavløpsstrøm, helt eller delvis, som benyttes som desorpsjonsmedium for brukt adsorpsjonssjikt.

Desorpsjonen gjennomføres under desorpsjonsbetingelser som muliggjør at uønsket komponent effektivt kan fjernes fra adsorpsjonsmidlet og derved regenerere adsorpsjonsmidlet for senere bruk. Hvis generelt produktavløpsstrømmen umiddelbart bringes i kontakt med adsorpsjonsmidlet som skal regenereres,

vil temperaturen i strømmen vanligvis være tilstrekkelig til å gi den egnede desorpsjonstemperatur idet det sensitive prosesstrinn karakteristisk gjennomføres ved forhøyede temperaturer. Hvis det imidlertid ligger trinn mellom det sensitive trinn som utføres ved 520 og adsorpsjonssjiktet 522, eller alternativt hvis temperaturen ikke er høy nok, kan ikke viste oppvarmingsinnretninger benyttes for å heve temperaturen i produktavløpsstrømmen til den egnede desorpsjonstemperatur .

De optimale driftsbetingelser for både adsorpsjons- og desorpsjonsfasen er velkjent for fagmannen 1 denne teknikk og kan lett fastslås.

Efter at det adsorberende sjikt 522 er regenerert forlater desorpsjonstrinnavløpet inneholdende en øket mengde av uønsket komponent dette sjikt via rørledning 240 og går inn i ventilanordningen 500 via ventilen 514 og trer så inn i rørledning 300 enten som produkt eller for ytterligere behandling i den totale kjemiske prosess.

Efter et visst tidsrom er det adsorberende sjikt 518 anriket

på uønsket komponent og det adsorberende sjikt 522 regenereres. På dette tidspunkt justeres ventilene i ventilanord-

ningen slik at ventilene 510 og 514 lukkes og ventilene 512 og 516 åpnes. På denne måte blir strømmen av matestrøm 200 reversert gjennom systemet slik at den strømmer gjennom ledningen 240 til det adsorberende sjikt 522 for adsorpsjon av uønsket komponent og så til det sensitive trinn 520 fulgt av regenereringssjiktet 518 og går til slutt ut gjennom systemet gjennom ventil 512 og rørledning 300.

Tidsrommet før et adsorpsjonssjik kobles over til desorp-sjonsfase og omvendt avhenger av det spesielle adsorpsjonsmiddel, den eller de uønskede komponenter, kapasiteten i adsorpsjonsmidlet og adsorpsjonsbetingelsene, og vil i henhold til disse variabler variere. Generelt vil et adsorpsjonssjikt holdes i adsorpsjonsfase i et tidsrom som er mindre enn den tid som går med til et gjennombrudd av uønsket komponent, og kan lett fastslås av fagmannen.

Mens den følgende diskusjon vil rette lyset mot den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen som vist i figur 2, skal det som ovenfor antydet være klart at oppfinnelsen ikke på noen måte er begrenset til denne utførelsesform.

Under henvisning til figur 2, blir en flytende hydrokarbon-råstof f strøm inneholdende svovel, svovelholdige forbindelser, nitrogen og/eller nitrogenholdige forbindelser, innført via rørledning 10 til pumpen 102 der den først pumpes til varmeveksleren 104 via rørledning 12.

I denne isomeriseringsprosess inneholder hydrokarbonråstoff-strømmen vanligvis minst 5 karbonatomer og er karakteristisk lettdestillatbensiner eller lett nafta, naturlige bensiner, lette hydrokrakkprodukter eller lett reformat, som vanligvis inneholder 0 til 400 ppm svovel og 0 til 100 ppm, vanligvis 0 til 10 ppm, nitrogenholdige forbindelser. Generelt er imidlertid sammensetningen til matestrømmen ikke kritisk for oppfinnelsen så lenge adsorpsjonsmidlet er i stand til selektivt å fjerne hydrogensulfid og/eller ammoniakk fra de gjenværende bestanddeler i hydrokarbonmatestrømmen.

I varmevekslerne 104 blir matestrømmen vanligvis oppvarmet til en temperatur innen området 93 til 260°C og fortrinnsvis 149 til 232°C før tilførsel til oppvarmeren 106 via rørled-ningen 14.

Oppvarmeren 106 oppvarmer hydrokarbonråstoffstrømmen i den grad det er faseendring og råstoffet omdannes til damp som er nødvendig for det efterfølgende prosesstrinn. Generelt forlater gassråstoffet oppvarmeren 106 ved en temperatur innen området 260 til 343°C og fortrinnsvis 288 til 515°C og ved et trykk på 15 til 49 atm. Oppvarmeren 106 er velkjent i denne teknikk og benyttes konvensjonelt i en typisk hydro-desulfurerings/isomeriseringsprosess.

Fra oppvarmeren 6 blir dampformig råstoff transportert via rørledning 16 til hydrobehandlingsreaktoren 108 der i det vesentlige alt svovel og svovelholdige forbindelser samt nitrogen og nitrogenholdige forbindelser i råstoffstrømmen konverteres til hydrogensulfid og ammoniakk ved omsetning med hydrogen i nærvær av en katalysator egnet for dette formål. En slik hydrobehandlingsreaksjon er også velkjent i denne teknikk og benyttes konvensjonelt i de karakteristiske hydrobehandlings/isomeriseringsprosesser og er for eksempel beskrevet i US-PS 4 533 529. Generelt gjennomføres hydroge-neringen av svovel- og nitrogenforbindelser i reaktoren 108 ved en temperatur fra 260 til 343°C, avhengig av betingelsene og hydrogenkilden som velges. Brukbare katalysatorer er de som inneholder metaller fra gruppen VB, VIB, VIII samt de sjeldne jordarter som definert i det periodiske system. Katalysatorene kan være bårede eller ikke-bårede selv om katalysatorer båret på uorganiske oksyder som silisiumdioksyd, aluminiumoksyd eller silisiumdioksyd-aluminiumoksyd er foretrukket. De foretrukne katalysatorer er de som inneholder ett eller flere av metallene kobolt, molybden, jern, krom, vanadium, thorium, nikkel, wolfram og uran, tilsatt som et oksyd eller sulfid av metallet. Karakteristisk hydrobehandlingskatalysatorer inkluderer Shell 344" Co:Mo, "C20-5"-, C20-6"-, C20-7"-, "C20-8"-Co:Mo og lignende.

Efter at svovel- og/eller nitrogenet i hydrokarbonråstoff-strømmen er konvertert til hydrogensulfid henholdsvis ammoniakk forlater strømmen reaktoren 108 via rørledning 18 ved i det vesentlige samme temperatur som ved inngangen, og blir generelt relativt umiddelbart tilført til minst en hydrogensulfid/ammoniakkadsorpsjonssone via ventilanordningen 110. Hvis ønskelig kan det imidlertid være fordelaktig på dette punkt å avkjøle hydrogensulfid/ammoniakkholdig hydrokarbonråstoff før tilførsel til adsorpsjonssonen for derved å øke effektiviteten i dette adsorpsjonstrinn.

Ventilanordningen 110 er nødvendig slik at det er mulig på gunstig måte å kontrollere strømmen av hydrokarbonmatestrøm til adsorbersjiktene 118 og 120 på en måte som tillater enten adsorpsjon eller desorpsjon, avhengig av hvorvidt mate-strømmen er medstrøms eller motstrøms gjennom adsorpsjonssj iktene.

Det skal påpekes at selv om det kun er vist to sjikt 118 og 120 i tegningen kan et hvilket som helst antall sjikt benyttes for adsorpsjons/desorpsjonsdelen av prosessen.

Generelt sett og antatt at adsorpsjonssjiktet 118 nettopp er regenerert og nu er klart for adsorpsjon igjen, vil den vei hydrokarbonråstoffstrømmen følger vises ved pilen merket "A" i tegningen. Ventilene 114 og 117 i ventilen vil befinne seg i åpen posisjon, mens ventilene 112 og 116 vil være lukket. Hydrokarbonmatestrømmen inneholdende hydrogensulfid og/eller ammoniakk vil bevege seg forbi ventilen 114 til rørledningen og så til adsorpsjonssj iktet 118 for der å gå gjennom i medstrøm og hydrogensulfid og/eller ammoniakk inneholdt i matestrømmen fjernes selektivt av adsorpsjonsmidlet. Den behandlede hydrokarbonmatestrøm som nu har i det vesentlige alt hydrogensulfid og ammoniakk fjernet, føres så gjennom rørledning 22 til isomeriseringsreaktoren 122 der N-karboner omdannes til de tilsvarende isomerer for derved å oppnå høyere oktanverdier og å danne et hydrokarbonproduktholdig avløp, mer spesielt et isomerat. Dette føres via rørledning 24 til adsorpsjonsmiddelsjiktet 120 som er anriket med hydrogensulfid og/eller ammoniakk fra den tidligere adsorp-sjonscyklus og som nu spyles med hydrokarbonproduktavløpet motstrøms regeneratsjiktet 120 og for nok en gang å inneholde i det vesentlige alt opprinnelig innhold av hydrogensulfid og/eller ammoniakk. Hydrogensulfid- og/eller ammoniakk-anriket hydrokarbonproduktavløp går så inn i ventilanordningen 110 igjen via rørledning 26 og passerer gjennom ventilen 117 til rørledning 28.

Slik det tidligere er antydet, er det ikke nødvendig i foreliggende oppfinnelses fremgangsmåte at adsorpsjonsavløpet umiddelbart tilføres til det sensitive behandlingstrinn (i denne utførelsesform, isomeriseringsreaksjonen), eller at avløpet som går ut fra det sensitive behandlingstrinn umiddelbart benyttes for å desorbere et adsorpsjonssjikt. I utførelsesformen ifølge figur 1 kan det således være ønskelig først å føre adsorpsjonsavløpet fra adsorpsjonssjiktet 118 gjennom ikke-vist beskyttelsessjikt inneholdende for eksempel sinkoksyd for å fjerne spor av hydrogensulfid som fremdeles kan være til stede før denne strøm føres til isomeriseringsreaktoren. Således kan i tillegg efter utgang fra isomeriseringsreaktoren, men før inngang i adsorpsjonssjiktet 120, isomeratet først føres gjennom en ikke-vist separator, for eksempel en destillasjonskolonne, et molekylsiktadsorpsjons-middel eller lignende, for å separere isomerer fra N-hydrokarbonene som ikke ble isomerisert. Isomerstrømmen kan så benyttes for å regenerere adsorpsjonssjiktet 120 mens hydrokarbonstrømmen fordelaktig resirkuleres tilbake til isomeriseringsreaktoren for ytterligere behandling.

Efter at adsorpsjonscyklusen er ferdig, og i god tid før det er noe hydrogensulfid- og/eller ammoniakkgjennombrudd i adsorpsjonssjiktet, blir sjiktene som virker i adsorpsjonsdelen koblet over til desorpsjon og sjiktene som virker i desorpsjonsdelen kobles over til adsorpsjon. Som nevnt tidligere og på grunn av det faktum at hydrogensulfid/- ammoniakkadsorpsjonsmidler benyttes ved høye temperaturer, temperaturer som tidligere kun har vært benyttet for desorpsjon, er kapasiteten for disse adsorpsjonsmidler relativt lav. Som et resultat og for allikevel å kunne være i stand til å benytte disse adsorpsjonsmidler må cyklustldene være relativt korte og et adsorpsjonssjikt kan forbli i sin arbeidssituasjon generelt i ca. 0,5 til 6 og fortrinnsvis i 1 til 2 timer. Når først adsorpsjonscyklusen er ferdig, og det er tid til at sjiktet 118 desorberes og sjiktet 120 starter adsorpsjonen, vil som et resultat av åpning av ventilene 112 og 116 og samtidig lukning av ventilene 114 og 117, veien for matestrømmen nu generelt følge det som er vist med pilen "B" i tegningen, noe som reverserer strømningsretningen gjennom adsorpsjonssonene og isomeriseringsreaktoren for derved å bevege seg medstrøms gjennom sjiktet 120 som nu befinner seg i adsorpsjonssituasjon og motstrøms sjiktet 118 som befinner seg i desorpsjonssituasjon.

Selv om denne utførelsesform viser reversering av mate-strømmen gjennom isomeriseringsreaktoren 122 som et resultat av sirkulering av adsorpsjonssjiktene, skal det være klart at oppfinnelsen også omfatter den utførelsesform der strømmen av hydrokarbonmatestrømmer er kontinuerlig i en retning gjennom reaktoren 122 ved hjelp av et egnet arrangement av ytterligere ikke-viste ventiler.

Hydrogensulfid/ammoniakkadsorpsjonsmidlet som benyttes i adsorpsjonssjiktene må være i stand til selektivt å adsorbere hydrogensulfid og/eller ammoniakk fra hydrokarbonstrømmen og være i stand til å motstå de temperatur- og trykkbetingelser som foreligger i adsorpsjonssjiktene. Generelt ligger temperaturen ved adsorpsjonen innen området 92 til 260°C og fortrinnsvis 149 til 232°C ved et trykk på 15 til 49 atm.

Selv om temperaturene i adsorpsjonssonen i det vesentlige tilsvarer de 1 isomeriseringsreaktoren kan det fremdeles være ønskelig å oppvarme den hydrogensulfid- og ammoniakkfrie hydrokarbonmatestrøm før denne tilføres til reaktoren for derved å gjøre det mulig å nå den riktige isomeriserings-reaksj onstemperatur.

Ethvert adsorpsjonsmiddel kan benyttes i denne utførelsesform så lenge det er i stand til selektivt å fjerne hydrogensulfid og/eller ammoniakk fra de gjenværende bestanddeler i strømmen. Adsorpsjonsmidlene som spesielt godt er egnet ved denne foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen og som er i stand til å gi god hydrogensulfid- og/eller ammoniakkfjerning ved de høye temperaturer som benyttes i adsorpsjonscyklusen, er "4A"-zeolittmolekylsikter og klinoptilolitt.

Uttrykket "zeolitt" henviser generelt til en gruppe naturlig forekommende og syntetiske hydratiserte metallaluminium-silikater av hvilke mange har krystallinsk struktur. Det foreligger imidlertid signifikante forskjeller mellom de forskjellige syntetiske og naturlige materialer når det gjelder kjemisk sammensetning, krystallstruktur og fysikalske egenskaper slik som røntgenpulverdiffraksjonsmønstre.

Strukturen av krystallinske zeolittmolekylsikter kan beskrives som et åpent tredimensjonalt rammeverk av S104~ og A104~tetraedre. Disse tetraedre er kryssbundet ved deling av oksygenatomer slik at forholdet oksygenatomer:summen aluminium- + silisiumatomer er lik 2. Den negative elektro-valens for tetraedrene inneholdende aluminiumet balanseres av inklusjoner i krystallen av kationer, for eksempel alkali-metall- og jordalkalimetallioner som natrium, kalium, kalsium og magnesium. Et kation kan byttes ut med et annet ved ionebytteteknikker.

Zeolittene kan aktiveres ved å drive av i det vesentlige alt hydratiseringsvann. Rommet som forblir i krystallene efter aktivering er tilgjengelig for adsorpsjon av adsorbatmolekyler. Dette rom er så tilgjengelig for adsorpsjon av molekyler med en størrelse, form og energi som tillater inngang av adsorbatmolekyler i porene i molekylsiktene.

Zeolitt "4A" er natriumkationformen av zeolitt A og har en porediameter på ca. 4 Å. Fremgangsmåten for dennes fremstilling og de kjemiske og fysikalske egenskaper er beskrevet i detalj 1 US-PS 2 882 243.

Andre adsorpsjonsmidler som også kan anvendes i denne foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen inkluderer de som har en porestørrelse på minst 3,6 Å, den kinetiske diameter for hydrogensulfid. Slike adsorpsjonsmidler er zeolitt "5A", zeolitt "13X", aktivkull og lignende. Slike adsorpsjonsmidler er velkjente og benyttes konvensjonelt for hydrogensulfid/- ammoniakkadsorpsjon, om enn ved meget lavere temperatur enn den som benyttes i denne foretrukne utførelsesform.

Som tidligere nevnt kan det være ønskelig å føye til et lite, ikke-vist konvensjonelt sinkoksydbeskyttelsessjikt umiddelbart efter adsorpsjonssonene og før isomeriseringsreaktoren for å sikre seg mot muligheten for gjennombrudd av gjenværende hydrogensulfid med derav følgende stans.

Isomeriseringsreaktoren 122 er en konvensjonell isomeriseringsreaktor som er velkjent for fagmannen inneholdende en katalytisk effektiv mengde isomeriseringskatalysator for derved å gi hydrokarbonavløpet med øket isomerkonsentrasjon. Isomeriseringsreaksjonen gjennomføres generelt ved en temperatur innen området 249 til 282°C. Generelt er temperaturen i avløpet som forlater reaktoren noe høyere enn innløpstemperaturen, nemlig 2,7 til 22°C høyere. Som et resultat av denne temperaturstigning og trykkfallet i reaktoren blir effektiviteten for avløpet som spylegass forbedret.

Selv om i denne foretrukne utførelsesform det svovel- og nitrogenfølsomme element er katalysatoren i isomeriseringsreaktoren, kan foreliggende oppfinnelse anvendes for ethvert svovel- og/eller nitrogenfølsomt prosesstrinn der svovel adsorberes ved hjelp av det spesifikke cykliske adsorpsjons-system som beskrives ovenfor.

Produktavløpet inneholder nu hydrogensulfid og/eller ammoniakk som så føres via rørledning 28 for avkjøling i varmeveksleren 104 og innføres så via rørledning 30 til separatoren 124. I denne dannes det en topp av overskytende molekylært hydrogen og et flytende hydrokarbon!somerat-kondensat. Hydrogenet forlater separatoren 124 via rørledning 32 og spaltes så i to strømmer via rørledningene 34 og 36.

Rørledning 24 gir hydrogenresirkulering til råstoffet via rørledning 12 slik at man har et støkiometrisk overskudd av molekylært hydrogen for hydrogensulfid- og ammoniakkdannende reaksjoner. Ytterligere oppfriskningshydrogen kan tilveiebringes via rørledning 52.

Rørledning 36 tilveiebringer hydrogen som en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen, og som kombineres via rørledning 38 henholdsvis rørledning 40 med isomeratet for derved å forbedre efterfølgende desorpsjon. Generelt blir opp til ca. 50 mol-% hydrogen satt til hydrokarbonavløpet.

Det kondenserte hydrokarbonisomeratprodukt som forlater separatoren 124 blir så ført til stabilisatoren 126 via rørledning 42. I stabilisatoren 126 blir hydrokarbon-isomeratet flashet for å fjernet i det vesentlige alt innhold av hydrogensulfid og/eller ammoniakk så vel som lette sluttprodukter som Cj—C^gasser som går ut fra stabilisatoren som toppgass via rørledning 44. En del av denne toppgass resirkuleres til råstoffet via rørledning 12 og 46 og resten fjernes fra systemet via rørledning 48. Slutt-isomeratproduktet fjernes fra stabilisatoren 126 via rørledning 50.

I stedet for å benytte separate adsorbere og en katalytisk reaksjonssone slik som isomeriseringsreaktoren, kan som alternativ utførelsesform av oppfinnelsen disse elementer 1 prosessen forenes til en beholder som vist i figur 2. Her kan adsorpsjonsmidlet være til stede i sonene 11 og 19 i beholderen 23 mens en ønsket katalysator for gjennomføring av det svovel- og nitrogenfølsomme prosesstrinn kan være til stede i sone 15 i beholderen. Matestrømmen går inn i rørledning 3 eller 5 og følger strømningsveien som angis av pilene "A" henholdsvis "B", avhengig av hvorvidt adsorpsjonssonene er innstilt på adsorpsjon eller desorpsjon.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til de følgende eksempler.

Eksempel 1

Et hydrokarbonråstoff inneholdende 70 vekt-ppm svovel (som forskjellige svovelholdige forbindelser) og 3 vekt-ppm nitrogen (som forskjellige nitrogenholdige forbindelser) skal isomeriseres. En matemengde på 40 cm<5>/min. ved en densitet på 0,65 g/cm<J> tilsvarende 26 g/min. innføres til et hydrobehandlingssjikt fylt med 300 g "C20-8" Co:Mo-hydrobehandlings-katalysator, noe som gir en vekttime-romhastighet, WHSV, på 5,2 for hydrobehandlingsreaksjonen.

Strømmen, nu inneholdende hydrogensulfid og ammoniakk, mates så til en adsorber fylt med 400 g zeolitt "4A" med en porekanaldiameter på ca. 4 Å. En meget følsom gasskromatograf som er i stand til å oppløse svovel til under 0,1 volum-ppm benyttes for å overvåke svovelets bevegelsesvei i systemet. Prøver tas ved innløpet og utløpet av adsorbersjiktene. Strømmen går så til en isomeriseringsreaktor efter at den er oppvarmet til en temperatur på 260°C. Isomeriseringsreaktoren inneholder 945 g "HS-10", en kommersiell isomeriseringskatalysator, som resulterer i en WHSV på 1,65 vekt: vekt råstoff:katalysator pr. time. Isomeratet som forlater reaktoren ved en temperatur på 260°C går så inn desorpsjons-sj iktet.

I dette eksempel blir en mild termisk sving benyttet for å øke ytelsen ved adsorpsjonen. Systemparametrene er som følger:

Måling av svovel- og nitrogennivåene i hydrobehandlings-avløpet viser at all svovel i råstoffet omdannes til hydrogensulfid og alt nitrogen omdannes til ammoniakk. Under adsorpsjonsdelen av cyklusen bemerkes ingen påvisbar mengde svovel (hydrogensulfid) eller nitrogen (ammoniakk) i strømmen fra adsorberen.

Efter at cyklusen kobles om til desorpsjon, blir hydrogensulfid- og ammoniakknivået i desorpsjonsavløpet overvåket. En integrering av svovel- og nitrogennivåene mot tiden gjennom-føres både for adsorpsjonsråstoffet og desorpsjonsavløpet. Denne sammenligning verifiserer at alt svovel og nitrogen som går inn med adsorpsjonsråstoffet, går ut med desorpsjons-avløpet, noe som igjen bekrefter at det ikke opptrer noen ustabile fenomener.

Eksempel 2

Et hydrokarbonråstoff inneholdende 410 vekt-ppm svovel (inneholdt i et antall svovelholdige forbindelser) skal underkastes en reformeringsoperasjon. En matemengde på 40 cm<5>/min. med en densitet på 0,65 g/cm<5> (tilsvarende 26 g/min. ) tilføres et hydrobehandlingssjikt fylt med 300 g "C20-8" Co:Mo-hydrobehandlingskatalysator, noe som ga en WHSV på 5,2 for hydrobehandlingsreaktoren.

Strømmen som nu inneholder hydrogensulfid mates så til en adsorber fylt med 400 g zeolitt "4A" med en porekanaldiameter på ca. 4 Å. En meget sensitiv gasskromatograf som er i stand til å oppløse svovel til under 0,1 volum-ppm benyttes for å overvåke svovelets bevegelsesvei i systemet. Prøver tas ved innløp og utløp fra adsorbersjiktene.

Strømmen går så til en reformer hvorefter den oppvarmes til en temperatur på 482"C og forlater reformeren ved denne temperatur.

I dette eksempel blir den naturlig forekommende temperatur benyttet for å øke adsorpsjonsytelsen. Systemparametrene er som følger:

Målingen av svovelnivået i hydrobehandlingsavløpet viser at alt svovel i råstoffet omdannes til hydrogensulfid. Under adsorpsjonsdelen av cyklusen kan det ikke påvises noen spor av svovel, les hydrogensulfid, i strømmen fra adsorberen.

Efter at cyklusen er omkoblet til desorpsjon overvåkes hydrogensulfidnivået i desorpsjonsavløpet. En integrering av svovel mot tid gjennomføres både for adsorpsjonsråstoff og desorpsjonsavløp. Sammenligningen bekrefter at all svovel som går inn med adsorpsjonsråstoffet går ut med desorpsjons-avløpet, noe som bekrefter at det ikke foreligger ustabile tilstander eller fenomener.

Eksempel 3

Ca. Vi kg/time ammoniakksyntesegass skal omsettes til ammoniakk. Blandingen av syntesegass er som følger:

Det benyttes en adsorber som inneholder 450 g "5A"-molekyl-sikt. Adsorberen holdes ved 37 "C som er utløpstemperaturen for C02~fjerningstrinnet som går foran ammoniakksyntesen. Kapasiteten for karbonoksydene på "5A"-molekylsikten under disse betingelser er 0,1 vekt-#. Den totale strøm av karbonoksyder til sjiktet er 0,00195 kg/time. Ved så å sirkulere sjiktet 5 ganger pr. time oppnås tilstrekkelig kapasitet til å behandle dette nivå av karbonoksyder i råstoffet. Efter metning med karbonoksyder blir sjiktet spylt med ammoniakkprodukt ved 149°C før avkjøling og lagring.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for omdanning av en hydrokarbonmatestrøm inneholdende hydrogensulfid og/eller ammoniakk i en reaksjonssone egnet for omdanningen for derved å fremstille et hydrogenprodukt hvor omdanningen ugunstig påvirkes av nærværet av hydrogensulfid og/eller ammoniakk, i det fremgangsmåten gjennomføres under betingelser egnet for omdanning inkludert temperaturer og trykk tilstrekkelig til å holde hydrokarbon og hydrokarbonprodukt i det vesentlige i dampfase, karakterisert ved at den omfatter: (a) føring av hydrokarbonmatestrømmen inneholdende hydrogensulfid og/eller ammoniakk til minst en, men ikke alle av minst to adsorpsjonssoner ved en temperatur i det minste tilstrekkelig til å holde hydrokarbonråstoffet inneholdende hydrogensulfid og/eller ammoniakk i det vesentlige i dampfase, i det adsorpsjonssonene inneholder et fast adsorpsjonsmiddel med en porediameter lik eller mindre enn 5Å og med selektivitet for adsorpsjon av hydrogensulfid og ammoniakk sammenlignet med hydrokarbon; (b) avtrekking av en hydrokarbonstrøm med redusert hydrogensulfid- og ammoniakkinnhold fra den minst ene adsorpsjonssone som mottar hydrokarbonmatestrømmen og føring av hydrokarbonstrømmen med redusert hydrogensulfid- og ammoniakkinnhold til reaksjonssonen for å tilveiebringe hydrokarbonproduktholdig avløp; (c) føring av minst en andel av det hydrokarbonproduktholdige avløp til minst en annen av adsorps jonssonene som ikke mottar hydrokarbon ~*matestrømmen, men har tidligere adsorbert hydrogensulfid og/eller ammoniakk som angitt i trinn (a) ved en temperatur i det minste tilstrekkelig til å opprettholde det hydrokarbonproduktholdige avløp i det vesentlige i dampfase, hvorved hydrogensulfid og ammoniakk desorberes fra den minst ene andre av de adsorptive soner for å regenerere den minst ene andre av de adsorptive soner; (d) avtrekking av et hydrogensulfid- og/eller ammoniakkholdig hydrokarbonproduktholdig avløp fra den minst ene andre av de adsorptive soner; (e) å slutte og føre hydrokarbonmatestrøm inneholdende hydrogensulfid til den minst ene adsorpsjonssone og regenerering av nevnte minst ene adsorpsjonssone efter trinn (c) og å anvende minst en regenerert adsorpsjonssone som den minst ene adsorpsjonssone for trinn a efter et tidsrom på 0,5 til 6,0 timer.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at minst en del av hydrokarbonsulfidet og/eller ammoniakken inneholdt i hydrokarbonet ble oppnådd i det vesentlige ved katalytisk omdanning av svovel- og/eller nitrogenkomponenter i hydrokarbonet i nærvær av overskytende molekylært hydrogen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det hydrogensulfid- og/eller ammoniakkholdige produktavløp kondenseres for å danne et topp-produkt av overskytende molekylært hydrogen og et kondensat av flytende hydrogensulfid og/eller ammoniakkholdig produkt.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at topp-produktet av overskytende molekylært hydrogen resirkuleres for anvendelse i katalytisk omdanning av svovel- og/eller nitrogenkomponent i hydrokarbonet til hydrogensulfid henholdsvis ammoniakk.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at en del av topp-produktet av overskytende molekylært hydrogen kombineres med hydrokarbonproduktholdig avløp før desorpsjon av en av adsorpsjonssonene.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at adsorpsjonssonen regenereres efter et tidsrom på 1,0 til 2,0 timer.

7. Fremgangsmåte for hydrogenbehandling og isomerisering av hydrokarbonråstoff inneholdende minst 4 karbonatomer, hvilket råstoff inneholder minst svovel- og/eller nitrogenkomponenter , karakterisert ved at den omfatter: (a) å tilveiebringe hydrokarbonråstoff ved en temperatur og med tilstrekkelig molekylært hydrogen til å konvertere katalytisk i det vesentlige alle inneholdte svovelkomponenter til hydrogensulfid og i det vesentlige alle nitrogenkomponenter til ammoniakk i det temperaturen er i det minste tilstrekkelig til å tilveiebringe hydrokarbon-råstof f et i det vesentlige i dampfase; (b) føring av hydrokarbonråstoffblandingen fra trinn (a) til en katalytisk reaksjonssone inneholdende en katalytisk effektiv mengde katalysator under hydrogensulfid- og ammoniakkdannende betingelser for å tilveiebringe i det vesentlige alle av de inneholdte svovelkomponenter i hydrokarbonråstoffblandingen i form av hydrogensulfid og i det vesentlige alle nitrogenkomponenter i hydrokarbonråstoffet i form av ammoniakk og for derved å gi en hydrogensulfid- og/eller ammoniakk dampformig hydro-karbonstrøm; (c) å holde den hydrogensulfid- og/eller ammoniakkholdige hydrokarbonstrøm ved en temperatur minst tilstrekkelig til å holde den hydrogensulfid- og/eller ammoniakkholdige hydrokarbonstrøm i det vesentlige i dampfase og føring av den hydrogensulfid- og/eller ammoniakkholdige hydro-karbonstrøm til minst en adsorpsjonssone av en gruppe på minst to adsorpsjonssoner hvori hver adsorpsjonssone alternerende underkastes adsorpsjon og så desorpsjon, hvor hver adsorpsjonssone inneholder fast adsorpsjonsmiddel selektivt for adsorpsjon av hydrogensulfid og ammoniakk sammenlignet med hydrokarbonstrømmen, hvorved det tilveiebringes en hydrokarbonstrøm med redusert hydrogensulfid- og/eller ammoniakkinnhold; (d) avtrekking av hydrokarbonstrømmen med redusert hydrogensulfid- og/eller amm on i akk i nnh old fra den minst ene adsorpsjonssone og føring av den til en isomeriserings-reaksjonssone inneholdende en katalytisk effektiv mengde isomeriseringskatalysator som ugunstig påvirkes ved nærværet av hydrogensulfid og/eller ammoniakk under isomeriseringsbetingelsene for å tilveiebringe et isomeratholdig avløp; (e) avtrekking av det isomeratholdige avløpet fra isomeri-seringsreaksjonssonen og føring av minst en andel av avløpet, ved en temperatur i det minste tilstrekkelig til å holde det isomeratholdige avløp i det vesentlige i dampfase, til minst en annen av adsorpsjonssonene for å desorbere hydrogensulfid og/eller ammoniakk og å tilveiebringe et hydrogensulfid- og/eller ammoniakkholdig isomeratholdig avløp; (f) avtrekking av hydrogensulfid- og/eller ammoniakkholdig isomeratholdig avløp fra den minst ene andre av de adsorptive soner i trinn e.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at hydrokarbonråstoffet inneholder et støkiometrisk overskudd av molekylært hydrogen for hydrogensulfid- og ammoniakk - dannende reaksjoner og isomeriseringen og at således det hydrogensulfid- og/eller ammoniakkholdige isomeriseringsavløp også inneholder molekylært hydrogen, hvori det hydrogensulfid- og/eller ammoniakkholdig isomeratholdige avløp fra trinn (f) underkastes betingelser hvorved i det vesentlige alt hydrokarbon kondenseres og et topp-produkt inneholdende overskytende molekylært hydrogen tilveiebringes, hvori minst en andel av topp-produktet resirkuleres for kombinasjon med hydrokarbonråstoffet i trinn (a).

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at minst en andel av topp-produktet kombineres med det isomeratholdige avløp og benyttes for å desorbere en adsorpsj onssone.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at det kondenserte hydrogensulfid- og/eller ammoniakkholdige isomeratholdige avløp underkastes betingelser som fjerner hydrogensulfid og/eller ammoniakk.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at adsorpsjonssonen regenereres efter et tidsrom på 0,5 til 6 timer.