NO171801B - Fremgangsmaate for fremstilling av kjemotermomekaniske masser - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av kjemotermomekaniske masser og mere spesielt kjemotermomekaniske masser som oppviser en forhøyet evne til å kunnen blekes ved hjelp av hydrogenperoksyd i alkalisk vandig medium.

For å oppnå en masse blir cellulosemateriale slik som ved i form av flis, underkastet separat eller samtidig bearbeiding av mekanisk, kjemisk eller termisk art.

Massene av mekanisk type eller masser med høyt utbytte fremstilles ved mekanisk defibrering av lignocellulosematerialet, for eksempel i en defibreringsmølle eller en skivedefibrør eller -raffinør.

Kjemotermomekaniske masser hvis fremstilling det tas sikte på ifølge oppfinnelsen, kalles i det følgende CTMP og oppnås ved til den ovenfor beskrevne prosess å føye en ikke destruktiv koking av det oppnådde materialet ved en temperatur lik eller over 100°C under mettet vanndamptrykk i nærvær av natriumsulfitt eller natriumblsulfitt eller mere generelt en blanding av svoveldioksyd (SO2) og natriumhydroksyd (NaOH), i det følgende kalt sulfitt uten nærmere presisering.

CTMP-massene er av en viss interesse for industrien da de representerer et verdifullt kompromiss mellom de egnetlige mekaniske masser og de egentlige kjemiske masser.

For eksempel er utbyttet av CTMP-masse i vekt tørr masse i forhold til utgangsmaterialet i tørr tilstand, vanligvis over 85# og hyppigst minst lik ca. 90$, noe som sterkt nærmer seg de rent mekaniske utgangsmasser og som her tilkjennegis ved uttrykket ikke-destruktiv koking av massen.

Ikke desto mindre reiser bleking av CTMP masser problemer, nødvendiggjort av kvalitetskrav på dette området. Således fører bleking, for eksempel med hydrogenperoksyd i alkalisk miljø, til høyere men fremdeles utilfredsstillende resul-tater, sannsynligsvis på grunn av tidligere termiske virkninger på ligoncellulosematerialet, spesielt ved koking ved høyere temperatur.

Dette er utviklet for eksempel i en artikkel av James P. Casey, "Pulp and Paper Chemistry og Chemical Technology", 3. utgave, vol. 1, 1980, s. 242-250, 654, 655.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å tilveiebringe CTMP masser som en bleking ved hjelp av hydrogenperoksyd, som velkjent for fagmannen, til en hvithetsgrad generelt over 80%, eller 80° når den måles på den idag vanlige måte ved bølgelengde 457 nm med magnesiumoksyd som referansestandard ved hjelp av et spektrofotometer av typen General Electric eller Elrepho.

Diverse løsninger er allerede foreslått for å oppnå masser med en tilstrekkelig høy hvithetsgrad ved hjelp av sulfitt.

For eksempel angir FR-PS 1 150 451 en koking ved en temperatur helt opp til 150° C ved hjelp av sulfitt og hydrogensulfitt i surt medium. En eventuell bleking av den de-fibrerte masse skal være lettet men ingen presisering gis i denne henseende.

FR-PS 1 389 308 angir at en forbedring av blekingen kan oppnås når man til en behandling ved hjelp av en sur oppløsning av bisulfittionet SO3H", føyer en behandling, også i surt miljø, og under mettet vanndamptrykk, ved hjelp av sulfitt i nærvær av natriumborhydrid som foretrekkes fremfor hydrogensulfitt. Nærværet av natriumborhydrid sammen med sulfitt i den første behandling er skadelig og fører videre til et dårligere resultat enn det som oppnås når sulfitt benyttes alene i de to behandlinger. Bleking med ^ 2°2 av en raffinert masse oppnådd i henhold til den anbefalte metode fører til hvithetsgrader som ligger godt under 80%.

Til slutt angir US-PS 3 981 765, som presiserer og komplet-terer det tilsvarende FR-PS 2 186 984, at når anvendelse av natriumborhydrid finner sted i alkalisk miljø, med eller uten sulfitt, gjennomføres den nødvendigvis i et opprinnelig pE-muljø på over 13 og følges, eller fortrinnsvis foregåes av en behandling med en vandig sur oppløsning som en oppløsning av SOg eller bisulfitt. Den beskrevne prosess har ingen praktisk interesse for annet enn ved fra løvtrær. Det gis ingen indikasjoner på det som kunne være virkningen på det ferdige masse av den beskrevne alkaliske behandling og en alkalisk behandling i nærvær av hydrogenperoksyd.

Det fremgår av den kjente teknikk at en fremgangsmåte for bearbeiding av en masse før bleking som omfatter anvendelse av sulfitt og et middel slik som hydrogensulf itt eller borhydrid, ansees en surgjøringsfase gjennom det hele som en nødvendighet.

Mens anvendelse av H2O2 tillater bleking til et høyt hvithetsnivå for masser oppnådd ved hjelp av sulfitt har industrien ikke vært interessert i en kombinert virkning av den sistnevnte med et middel som hydrogensulfitt eller borhydrid. Slik det er kjent medfører dette som virkning i det minste en komplikasjon av prosessen med forbruk av ytterligere SO2 eller bisulfitt og derved også en økning av forurensningsbelastningen. Oppfinnelsen unngår manglene ved de kjente prosesser og forbedrer resultatet av dagens prosesser for fremstilling av blekede masser til et høyt hvithetsnivå ved hjelp av hydrogenperoksyd.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte for fremstilling av CTMP-masser, egnet for bleking ved hjelp av hydrogenperoksyd i et alkalisk vandig medium, omfattende natriumsulfitt eller natriumblsulfitt eller en blanding av svoveldioksyd og natriumhydroksyd, og natriumborhydrid som reduksjonsmiddel som er mere elektronegativt enn sulfittionet, omfattende efter en mekanisk oppmaling av lignocellulosematerialet, å gjennomføre en ikke-destruktiv koking av materialet ved en temperatur lik eller over 100°C under mettet damptrykk og ved hjelp av natriumsulfitt, natriumbisulfitt eller blandingen av svoveldioksyd og natriumhydroksyd, og av reduksjonsmidlet, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at natriumsulfittet, natriumblsulfittet eller blandingen av svoveldioksydet og natriumhydroksydet samt natriumborhydridet sammen virker på lignocellulosematerialet i et medium med den initial pH-verdi på mellom 8 og 12,5.

Reduksjonsmidlet blir oftest valgt blant tiourinstoff dioksyd eller formamidin urinsyre, natriumborhydrid og natrium-hydrogensulfitt eller natriumditionitt. ,

Man skal for eksempel henvise til den tese som 6. desember 1985 ble gitt i universitetet Claude Bernard-Lyon-1 av Odile Chalmin Louis-Andre: "Propriétés réductrices du dithionite de sodium dans des conditions de transfert de phase" for å bedømme elektronegativiten til ditionitt og tiourinstoffdioksyd.

Mengden reduksjonsmiddel som anvendes kan variere i henhold til dettes art. Mengden ligger generelt mellom 0,1 og 5% når det gjelder tiourinstoffdioksyd eller ditionitt. Denne mengde samt enhver mengde i det følgende, uttrykkes i vekt-£ i forholdet til vekten av tørt lignocellulosemateriale hvis ikke annet er sagt. Natriumborhydrid brukes i mengder mellom 0,01 og 0, 5%. Dette reduksjonsmiddel blir hyppig benyttet i form av en vandig oppløsning som for eksempel en oppløsning som inneholder 12 vekt-# kommersiell natriumborhydrid

"BOROL".

Koketemperaturen ifølge oppfinnelsen kan gå opp i 200°C. Den ligger hyppigst mellom ca. 120 og 160'C. Trykket er praktisk talt lik det som tilsvarer damptrykket for vann ved koketemperaturen.

Under kokingen bør mengden molekylært oksygen som luftoksygen og spesielt det som inneholdes i lignocellulosematerialet, av klare grunner minimaliseres. Dette gjennomføres på i og for seg kjent måte for eksempel ved hjelp av vanndamp eller ved komprimering som antydet blandt annet av den allerede siterte publikasjon av James P. Casey, side 213, og som videre på side 219 til 229 beskriver utstyr som er spesielt trykk-motstandsdyktig og som egner seg for bearbeiding av CTMP masser.

Den benyttede mengde sulfitt er den som vanligvis benyttes i fremgangsmåter som ikke utnytter foreliggende oppfinnelse og kjent for å passe til bearbeiding av CTMP masser. Den ligger som er resultat mellom ca. 0,1 og 10$, hyppigst mellom 1 og 656, uttrykt som SO2.

Kokingen ifølge oppfinnelsen kan gjennomføres før, under eller efter en mekanisk defibrering eller raffinering.

For eksempel kan en koking ifølge oppfinnelsen av utgangs-lignocellulosematerialet som treflis, foregå en mekanisk defibrering som følger denne påbegynte virkning eller den utføres ved lav temperatur ved atmosfæriske trykk.

For eksempel kan treflis impregneres på i og for seg kjent måte i kold tilstand ved hjelp av en vandig oppløsning av de reaktanter som er nødvendige for å gjennomføre oppfinnelsen og derefter kokes ifølge oppfinnelsen og til slutt defibreres som antydet ovenfor.

For eksempel begynner kokingen ifølge oppfinnelsen i den mekaniske defibrør eller raffinør som tilmåter utgangs lignocellulosematerialet, for eksempel treflis, eller materialet er allerede bragt i form av en masse ved defibrering for å fullføres der hvis nødvendig.

For eksempel kan kokingen ifølge oppfinnelsen gjennomføres på en masse efter defibrering/raffinering av utgangs lignocellulosematerialet for eksempel treflis.

Konsistensen, vektprosentandelen av lignocellulosematerialet beregnet på tørr tilstand, i dette medium, er ikke en kritisk faktor for gjennomføring av oppfinnelsen. I praksis og i de benyttede utførelsesformer ligger den mellom ca. 5 og 50% og vanligvis mellom 5 og 25% når det gjelder en masse som allerede er defibrert.

Varigheten for kokingen ifølge oppfinnelsen avhenger av andre utførelsesparametre, deriblant benyttet type utstyr. Den overskrider som regel ikke en time og ligger vanligvis mellom noen titalls sekunder og 30 minutter.

Oppfinnelsen omfatter videre bleking av den masse som er fremstilt som nettopp beskrevet ovenfor og som omfatter vasking av massen for å fjerne sulfittioner og reduksjonsmidlet og å påvirke denne vaskede masse med hydrogenperoksyd i vandig alkalisk medium.

Fordelen ved oppfinnelsen er forbedringen ved denne masses evne til å kunne blekes inntil et høyt hvithetsnivå.

Vaskingen gjennomføres på i og for seg kjent måte for eksempel i en eventuelt repetert sekvens med fortynning av massen med vann og ny konsentrasjon ved pressing eller filtrering.

Man kan for eksempel henvise til en artikkel av H. Kruger, H.U. Suss, "Tappi", "1982 International Sulfite Pulping Conference", Toronto, i oktober 1982 for å bedømme viktig-heten denne vasking bidrar med.

Blekingen gjennomføres for eksempel ved å anvende en mengde hydrogenperoksyd som ligger mellom 0,5 og 1056, fortrinnsvis mellom 2 og b%, i nærvær av ca. 1 til b% av en natrium-silikatoppløsning med en densitet på 1,33 ved en pH-verdi mellom ca. 9 og 11 og en temperatur mellom 40 og 100"C i ca. 1/2 til 2 timer, med en konsistens mellom 10 og 30%.

Blekeoppløsningen kan inneholde additiver som i det vesent-lige ett eller flere kompieksdannende eller sekvesterende midler, for eksempel dietylentriaminpentaeddiksyre eller etylendiamintetraeddiksyre i form av natriumsalter i mengder som generelt ligger mellom 0,1 og 1%. Massen som skal blekes kan videre før bleking underkastes en behandling med av art og mengde, de kompleksdannende eller sekvesterende midler som nevnt ovenfor ved en temperatur mellom 20 og 100° C, fortrinnsvis mellom 50 og 100°C og aller helst mellom 50 og 90°C for ikke å måtte arbeide under trykk mens man bibeholder en kompleksdannings- eller sekvesteringshastighet som er tilstrekkelig høy, ved en konsistens mellom, ca. 5 og 30% i tidsrom som kan variere mellom 5 minutter og 2 timer, fortrinnsvis fulgt av en vasking, for eksempel ved pressing.

Kokingen ifølge oppfinnelsen kan selv følge efter en behandling av lignocellulosemateriale ved hjelp av et kompleksdannende eller sekvesterende middel av den type som er beskrevet ovenfor. Konsistensen kan der ligge mellom ca. 5 og 50$ uten generelt å være over ca. 25 til 3056 når materialet som behandles på forhånd har vært underkastet en mekanisk defibrering. En slik behandling bidrar til ytterligere å øke oppfinnelsens iboende virkning på hvithetsgraden efter bleking og på effektiviteten av hydrogenperoksyd-virkningen.

Det er videre mulig å bringe lignocellulosematerialet i kontakt med kompleksdannende eller sekvesterende middel på kokeøyeblikket ifølge oppfinnelsen.

De følgende eksempler som er illustrerende, tillater å bedømme oppfinnelsen og dens fordeler.

I disse eksempler:

blir mengdene uttrykt i vekt-56 beregnet på ligno cellulosemateriale i tørr tilstand; når det, før koking, anvendes en behandling ved hjelp av et kompleksdannende eller sekvesterende middel, kalt sekvesteringsbehandling, denne hvis Ikke annet uttrykkelig er sagt, gjennomført ved 90°C i 15 minutter ved en konsistens på 1056 ved hjelp av 0,556 av en vandig 40 vekt-56 oppløsning av natriumsaltet av dietylentriaminpentaeddiksyre, kalt DTPA; - blir det benyttet en utgangs pH-verdi i kokemiljøet og, alt efter som, den til den vandige impregnerings-oppløsning som inneholder sulfitten og reduksjonsmidlet, holdt mellom 7 og 12,5;

natriumborhydrid anvendt i form av "BOROL" i den mengde som er antydet;

med silikat menes en vandig oppløsning av natrium-silikat med densitet lik 1,33; og

hvithetsgraden målt ved 457 nm ved hjelp av et

spektrofotometer av typen "ELREPHO".

EKSEMPEL 1

Flis av defibrert harpiksholdig ved med en hvithetsgrad lik 53,756 underkastes koking i autoklav under trykket til mettet damp ved 120°C i 1/2 time til en konsistens på 2056 i samtidig nærvær av 5 ,956 natriumsulf itt Na2S03, 2,556 natriumhydrogen-sulfitt og 256 natriumhydroksyd.

Kokingen følges av en vasking med vann for å fjerne sulfittioner og reduksjonsmiddel. Den oppnådde CTMP pasta blir så bleket ved 90°C i 2 timer til en konsistens på 2056 ved hjelp av 556 hydrogenperoksyd H2O2, 256 natriumhydroksyd, 456 silikat og 0 ,556 DTPA.

Den hvithetsgrad som oppnås er lik 82,856.

Ved å gå frem som beskrevet ovenfor bortsett fra at den koking som gjennomføres for sammenligningens skyld gjennom-føres uten hydrogensulfitt ved hjelp av en natriumblsulfitt-mengde lik 556 og natriumhydroksydmengde lik 1 ,256, således et forhold SC«2/NaOH som ansees som praktisk talt optimalt i et slikt tilfelle og her var lyshetsgraden som ble oppnådd ikke mer enn 8156 ved et forbruk på 1,05 ganger så meget HgCtø.

EKSEMPEL 2

Det samme ligncellulosemateriale som I eksempel 1 underkastes en sekvesteringsbehandling og derefter en vannvasking. Denne behandles så som i eksempel 1.

Slutthvithetsgraden som oppnås er 83,356 når kokingen før bleking omfatter samtidig virkning av hydrogensulfitt og sulfitt. Den er 8156 når man benytter de sammenligningsbe-tingelser som er angitt i eksempel 1 men der forbruket av H2O2 ble øket med en faktor 1,12.

EKSEMPEL 3

Eksempel 2 gjentas med samtidig virkning av hydrogensulfitt og sulfitt men med en koketemperatur på 140°C istedet for 120'C.

Hvithetsgraden som oppnås er fremdeles høy og lik 82,656.

EKSEMPEL 4

LIgnocelluloseutgangsmaterialet fra eksempel 1 ble suksessivt underkastet sekvesteringsbehandling, vannvasking, en koking gjennomført under et trykk lik trykket til mettet vanndamp ved 120° C i 0,5 timer idet konsistensen var 2056, i samtidig nærvær av 1 , 556 "BOROL" og 5 ,956 natriumsulf itt, og så en vasking med vann for å fjerne sulfitt og reduksjonsmiddel. Den oppnådde CTMP masse blir så bleket som efter den felles virkning av hydrogensulfitt og sulfitt i eksempel 1.

Den oppnådde hvithetsgrad er her lik 84,556.

Den er fremdeles 8256 når blekingen modifiseres hva angår mengdene H2O2, NaOH og silikat til respektive 256 , 156 og 356.

EKSEMPEL 5

Eksempel 4 modifiseres ved at mengdene "BOROL" bringes til 156 og at natriumblsulf itt i en mengde av 556 erstatter natriumsulf itt.

Den oppnådde CTMP masse blekes som efter samtidig virkning av hydrogensulfitt med sulfitt i eksempel 1. Den oppnådde hvithetsgrad efter blekingen er lik 82,756.

EKSEMPEL 6

Eksempel 5 gjentas men med 356 "BOROL" i stedet for 156. Hvithetsgraden er lik 83,856.

EKSEMPEL 7

2,5 kg/time defibrert harpiksholdig treflis underkastes en kompleksdannende behandling ved 90°C ved hjelp av 0 ,556 DTPA idet konsistensen er 4056 og vaskes derefter ved pressing og kokes i en autoklav under trykket til mettet vanndamp under samtidig påvirkning av 1 , 556 "BOROL" og 2 ,556 natriumblsulf itt, nøytralisert ved hjelp av natriumhydroksyd. Kokingen påbegynnes ved en temperatur på 140°C i 5 minutter og fullføres så ved en temperatur på 100° C i 1 time. Efter vasking med vann for å fjerne sulfittioner og reduksjonsmiddel blir CTMP massen bleket ved en konsistens på 2856, ved 80°C i 1 time ved hjelp av 5,156 H202, 256 NaOH, 456 silikat og 0 ,556 DTPA.

Efter raffinering i en skiveraffinør og klassering er hvithetsgraden for den oppnådde CTMP masse lik 8056. Strekkmotstandsevnen eller bruddlengden I meter er 3.835.

Ved å gjenta den ovenfor beskrevne prosedyre men ved å utelate "BOROL" er hvithetsgraden Ikke mer enn 77% under anvendelse av 5, 4% H2O2, og bruddlengden er 3.290 m.

Utgangsflisen oppviste efter defibrering i fravær av en hver kjemisk reagens en hvithetsgrad på 55 ,556 og en bruddlengde lik 2.755 m.

EKSEMPEL 8

Ved å repetere oppfinnelsens fremgangsmåte slik den er beskrevet i eksempel 7 men ved å gjennomføre kokingen ifølge oppfinnelsen ved samtidig virkning av 2,556 natriumhydrogen-sulfitt og 556 natriumbisulf itt, nøytralisert ved hjelp av NaOH, og 156 NaOH, oppviste CTMP massen som er bleket som i eksempel 7 men under anvendelse av ikke mer enn 4 ,756 H2O2» oppnås en hvithetsgrad lik 78,856 og en forlengelse til brudd på 3,525 m.

EKSEMPEL 9

Det samme lignocellulosemateriale man gikk ut fra i eksempel 1 underkastes en sekvesteringsbehandling og derefter en vannvasking. Massen underkastes derefter en koking ifølge oppfinnelsen ved 120° C i 1/2 time ved en konsistens på 2056 og i samtidig nærvær av 156 tioureadioksyd og 5 ,956 natriumsulf itt.

Kokingen følges av en vasking med vann for å fjerne sulfittioner og reduksjonsmiddel. Den oppnådde vaskede masse blekes som efter felles påvirkning av hydrogensulfitt og sulfitt i eksempel 1, ved 90° C i 2 timer, ved en konsistens på 2056 og ved hjelp av 256 H2O2, og 256 natriumhydroksyd, 456 silikat og 0 ,556 DTPA.

Hvithetsgraden som oppnås er lik 83,556.

EKSEMPEL 10

Defibrert løvtreflis med en lyshetsgrad lik 59 ,956 underkastes en koking i autoklav under trykket av mettet vanndamp ved 120° C i 1/2 time ved en konsistens på 2056 i samtidig nærvær av 1 ,556 "BOROL" og 5 ,956 natirumsulf i tt, fulgt av en vasking med vann for å fjerne sulfitt og reduksjonsmiddel. Den oppnådde masse blir så bleket ved 90° C i 2 timer ved en konsistens på 2056 ved hjelp av 556 H2O2, 456 silikat og 0,556

DTPA.

Man oppnår en hvithetsgrad lik 86,656.

Ved å gå frem som overfor bortsett fra at kokingen gjennom-føres for sammenligningens skyld skjer uten "BOROL", er den oppnådde hvithetsgrad ikke mer enn 84 ,156 og bruker i tillegg 1,05 ganger mere H2O2.

EKSEMPEL 11

250 kg harpiksholdig treflis som har vært underkastet en defibrering, behandles ved impregnering ved hjelp av 0,556 DTPA ved 90°C ved en konsistens på 2056, vaskes med vann ved suksessive fortynninger og utpressinger og underkastes så en koking under trykket til mettet vanndamp ved 120°C under ca. 30 sekunder i en mekanisk defibrør ved en konsistens på 2856 under samtidig påvirkning av 1 , 556 "BOROL" og 356 S02 i blanding ved pH 8,4 med natriumhydroksyd ved 100° C i 30 minutter. Massen som vaskes med vann efter koking ved suksessive fortynninger og pressinger for å fjerne alle sulfittioner og reduksjonsmiddel blekes derefter ved 80°C i 2 timer ved en konsistens på 26 ,556 ved hjelp av 5 ,256 H2O2, 256 NaOH, 456 silikat og 0 , 556 DTPA.

Efter raffinering i en dobbeltskiveraffinør og klassering er hvithetsgraden for den vaskede blekede masse 83,656.

Man arbeider som ovenfor men utelater "BOROL" ved kokingen, hvithetsgraden for den blekede masse er ikke mer enn 80,156 og forbruker 1,05 ganger så mye H2O2.

EKSEMPEL 12

Man arbeider som i eksempel 1 men går ut fra løvtreflis og gjennomfører kokingen under trykket til mettet vanndamp med samtidig anvendelse av "BOROL", 2 ,4556 S02 i blanding ved pH 11,5 sammen med natriumhydroksyd.

Hvithetsgraden for den blekede masse som oppnås er lik 87,356, bruddlengden er i meter lik 3.235 og riveindeksen er 352.

Ved å arbeide som ovenfor men uten å bruke "BOROL" er hvithetsgraden ikke mer enn 8656, bruddlengden i meter er kun lik 2.885 meter og riveindeksen 310, alt ved identisk raffineringsgrad.

EKSEMPEL 13

Man gjentar eksempel 4 på defibrert harpiksholdig treflis med en hvithetsgrad lik 6256 uten sekvesteringsbehandling efter koking men der denne siste gjennomføres i nærvær av, i tillegg til sulfitt og "BOROL", 0 , 556 DTPA.

Hvithetsgraden for den oppnådde blekede masse er lik 8656 mens den ikke er mer enn 8456 når man arbeider som ovenfor men uten bruk av "BOROL".

EKSEMPEL 14

Efter forvarming med vanndamp blir harpiksholdig treflis impregnert ved neddypping og besprøytning av samtidig 356 natriumsulf itt, 356 natriumblsulf itt, 1 , 556 "BOROL", 0 ,556 DTPA og kokes så i autoklav under damptrykket til vann, mettet i 4 minutter ved 190°C før en mekanisk defibrering ved bruk av kraftige midler ut fra autoklaven gjennom et dysehode og en raffinering i en skiveraffinør.

Den således oppnådde masse blekes efter vasking for å fjerne sulfitt, ved 90°C i 2 timer ved en konsistens på 2056 ved hjelp av 556 H2O2, 256 natriumhydroksyd, 456 silikat og 0,556

DTPA.

Hvithetsgraden for den til sist oppnådde masse er lik 7156 mens den raffinerte utgangsflis ikke hadde en verdi på mere enn 5656.

Ved å arbeide som angitt ovenfor men uten å benytte "BOROL" er hvithetsgraden som oppnås lik mer en 6656 og bruddlengden i meter er mindre, 3.755 istedet for 3.900, for en så og si endret bruddindeks.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av CTMP-masser egnet for bleking ved hjelp av hydrogenperoksyd i et alkalisk vandig medium, inneholdende natriumsulfitt eller natriumblsulfitt eller en blanding av svoveldioksyd og natriumhydroksyd, og natriumborhydrid som reduksjonsmiddel som er mere elektronegativt enn sulfittionet, omfattende efter en mekanisk oppmaling av lignocellulosematerialet, å gjennomføre en ikke-destruktiv koking av materialet ved en temperatur lik eller over 100°C under mettet damptrykk og ved hjelp av natriumsulf itt, natriumbisulfitt eller blandingen av svoveldioksyd og natriumhydroksyd, og av reduksjonsmidlet, karakterisert ved at natriumsulfittet, natriumbi-sulfittet eller blandingen av svoveldioksydet og natriumhydroksydet samt natriumborhydridet sammen virker på lignocellulosematerialet i et medium med den initial pH-verdi på mellom 8 og 12,5.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at natriumborhydrid innføres i en andel på 0,01 til 0,5 vekt-56, beregnet på vekten av tørt lignocellulosemateriale.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at man innstiller koketemperaturen til ikke over 200°C.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at man innstiller koketemperaturen til mellom 120 og 160°C.

5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at man benytter en mengde av natriumsulfitt eller natriumblsulfitt eller av en svoveldioksyd/natriumhydroksydblanding slik at den utgjør mellom 0,1 og 10 vekt-56, uttrykt som svoveldioksyd, beregnet på vekten av tørt lignocellulosemateriale.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at lignocellulosematerialet behandles ved hjelp av et kompleksdannende eller sekvesterende middel før koking.

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-6, karakterisert ved at lignocellulosematerialet bringes i kontakt med et kompleksdannende eller sekvesterende middel under kokingen.

8. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 og 7, karakterisert ved at man som kompleksdannende eller sekvesterende middel benytter DTPA.

9. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-8, karakterisert ved at kokingen gjennomføres før, under eller efter den mekaniske oppmaling.