NO151047B - Fremgangsmaate ved peroxydbleking av hoeyutbyttemasse - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en ny fremgangsmåte ved bleking

av lignocellulosemateriale og gjelder spesielt bleking av masser med høyt lignininnhold, såkalte høyutbyttemasser. Masser som er spesielt egnede for bleking ved den foreliggende fremgangsmåte, er slipmasse, flisraffinørmasse, termomekanisk masse, kjemimekanisk masse og halvkjemisk masse. Felles for de nevnte massetyper er at vedens fibre frilegges ved kjemisk og/eller mekanisk defibrering i en slipestol, en skiveraffinør eller i en skruedefibrator av den type som selges under varemerket "Frotapulper", hvori massen utsettes for en mild mekanisk skyvende bearbeiding uten nevneverdig senkning av avvan-ningsmotstanden.

Det er ved anvendelse av kjente metoder mulig å bleke de ovennevnte høyutbyttemasser til en lyshet av 80 % bestemt i overensstemmelse med SCAN-C11:62 eller ennu høyere. En betydelig ulempe ved den kjente blekemetode er at blekekjemikalieomkostningene blir meget høye i forhold til den erholdte lyshet.

En annen ulempe ved bleking av høyutbyttemasse er at temperaturen under blekingen varierer med temperaturvariasjoner i øv-rige trinn av fremstillingsprosessen. Således kan temperaturen i massen som kommer inn i bleketårnet, variere fra 50° C til 70° C avhengig av de ytre temperaturforhold, f.eks. ved- og flistemperatur, lufttemperatur rundt fremstillingsappararaturen og variasjoner i temperaturen for det tilførte ferskvann, etc.

Ved bleking av høyutbyttemasser tillempes prinsippielt to forskjellige metoder, dvs. såkalt raffinørbleking og tårnbleking. Ved raffinørbleking tilsettes blekemidlet straks før eller i raffinøren, mens blekingen ved tårnblekingen utføres i et særskilt bleketårn. Kombinasjoner av begge typer av bleking forekommer også. Raffinørbleking tillempes hovedsakelig ved fremstilling av flisraffinørmasse og termomekanisk masse, hvorved defibreringen i alminnelighet utføres i to trinn og blekekjemikaliene tilsettes straks før eller under det annet defi-breringstrinn. Som regel blir da temperaturen i raffinøren forholdsvis høy, ofte 100° C eller derover. Dette fører til at blekemidlet i en viss grad brytes ned da f.eks. hydrogenperoxyd, spesielt i blanding med alkali, brytes hurtig ned allerede ved en temperatur av 7 0° C. Videre fordamper en del av blekemidlet og går over i vanndampen som er blitt dannet på grunn av friksjonsvarmen. Dette innebærer at store mengder av det tilsatte blekemiddel går tapt. Med en realistisk kjemikalieom-kostning fås som regel ikke en høyere lyshet enn 7 5 % SCAN ved raffinørbleking.

Ved tårnbleking siles som regel massen før blekepro-sessen for å fraskille flis ("spet") og forurensninger ved lav massekonsentrasjon, som regel under 1 %, hvorved massen fortynnes og igjen må konsentreres før blekingen for å nedsette omkostningene for blekekjemikalier. Dessuten oppnås de beste blekeresultater ved peroxydbleking ved høye massekonsentrasjo-ner, og massen avvannes derfor som regel på et trommelfilter inntil en massekonsentrasjon av høyst 20 %. Tårnblekingen byr på den fordel at den medfører lavere kjemikalieomkostninger sammenlignet med raffinørbleking, men den er beheftet med den ulempe at den krever betydelig høyere investeringsutlegg.

I svensk patentskrift nr. 149 703 er det beskrevet ved tårnbleking å minske peroxydtilgangen ved at blekeforløpet

deles i to etapper, hvorav den første utføres ved en lav masse-konsentras jon (2 - 6 %) i forholdsvis lang tid (2 timer), hvorved et overskudd av peroxydoppløsning i den første etappe fjer-nes etter at maksimal hvithetsgrad er blitt oppnådd, og blekingen fortsettes deretter i en andre etappe med den gjenværende lave mengde peroxyd og ved den dobbelte massekonsentrasjon. Denne metode er imidlertid beheftet med den ulempe at bleketårnet som anvendes i den første etappe, må gjøres unødvendig stort på grunn av den lave konsentrasjon, og at blekeeffekti-viteten ved den lave massekonsentrasjon er betydelig lavere

enn ved høy massekonsentrasjon. Ved en kontinuerlig tillemp-ning av denne metode må dessuten to bleketårn anvendes.

Det tas ved oppfinnelsen sikte på å unngå de ovennevnte ulemper ved bleking av høyutbyttemasser. Ifølge oppfinnelsen senkes omkostningene for blekekjemikalier betydelig ved tårnbleking hhv. raffinørbleking i kombinasjon med tårnbleking, samtidig som varmeøkonomien forbedres.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte ved peroxydbleking av høyutbyttemasser i tårn, hvor blekekjemikalier tilsettes til det ferdigdefibrerte lignocellulosemateriale i en blandeanordning for erholdelse av en suspensjon med en masse-konsentras jon av 2 - 15 %, og hvor blekingen deretter utføres ved en temperatur av 40 - 75° C, og fremgangsmåten er særpreget ved at den i blandeanordningen erholdte massesuspensjon som inneholder blekekjemikalier, før den innføres i bleketårnet, utsettes for en avvanning inntil en massekonsentrasjon av 18 - 50 %, fortrinnsvis 20 - 32 %, at den fjernede blekemiddelopp-løsning tilbakeføres til blandeanordningen og før den kommer inn i denne, bringes til en slik temperatur ved avkjøling eller oppvarming at den utvannede massesuspensjon som kommer inn i bleketårnet, får en temperatur som hovedsakelig overensstemmer med den bleketemperatur som anvendes i bleketårnet, og at konsentrasjonen for den avvannede masse som føres til bleketårnet, bringes til å ligge høyst 5 %, fortrinnsvis høyst 3 %, under konsentrasjonen for den masse som føres til blandeanordningen.

Den foreliggende fremgangsmåte innebærer således at til stor del resirkulerte og temperaturregulerte blekekjemikalier blandes med lignocellulosematerialet ved 2 - 15 % mk, fortrinnsvis 8 - 12 % mk, og deretter i løpet av 300 sek, fortrinnsvis i løpet av 50 sek, utvannes til 18 - 50 % mk, fortrinnsvis 20 - 32 % mk, og at temperaturen i masse-blekekjemi-kalieblandingen fortrinnsvis reguleres slik at temperaturen varierer med høyst +10° C, fortrinnsvis høyst +3° C, i forhold til den temperatur som anvendes i bleketårnet. Fremgangsmåten innebærer videre at tårnbleking kan utføres direkte etter et varmt raffineringstrinn uten spaltning av hydrogenperoxydet.

Den virkning som er blitt funnet ifølge oppfinnelsen, dvs. oppnåelse av høy lyshet ved lavt kjemikalieforbruk, er meget overraskende da det er kjent at bleking direkte etter behandling i en skiveraffinør fører til et høyt kjemikalieforbruk .

Egnede blekekjemikalier for utførelse av den foreliggende fremgangsmåte er hydrogenperoxyd, natriumperoxyd og per-eddiksyre, men også andre innen dette tekniske område anvend-bare peroxydblekemidler kan anvendes. Hydrogenperoxyd er spesielt egnet for utførelse av den foreliggende fremgangsmåte.

Ved en utførelsesform av den foreliggende fremgangsmåte avvannes silt masse til 18 - 50 % mk, fortrinnsvis 20 - 32 % mk. Massen blandes deretter med avkjølt, resirkulert blekevæske og en mindre mengde ferske kjemikalier i en blandeanordning slik at massekonsentrasjonen (mk) blir 2 - 15 %, fortrinnsvis 8 - 12 %. Andelen av ferske blekekjemikalier utgjør høyst 60 % av det samlede kjemikaliebehov. Det resterende kjemikaliebehov dekkes av den resirkulerte blekevæske. Denne avkjøles før den innføres i blandeanordningen, i en varmeveksler til 5 - 50° C, fortrinnsvis 25 - 4 0° C. Temperaturen reguleres i den tilbake-førte blekevæske slik at masse-kjemikalieblandingen får en temperatur av 40 - 75° C, fortrinnsvis 50 - 65° C. Masse-kjemikalieblandingen blandes godt i en blandeanordning som utgjøres av en "mixer", en skiveraffinør eller en skruedefibrator. Behand-lingen i blandeanordningen bør ifølge oppfinnelsen være så mild at temperaturen vil stige med høyst 3° C når blandingen passerer gjennom denne-. Etter blandingen utvannes massen til den samme massekonsentrasjon eller høyst 5%, fortrinnsvis høyst 3%, lavere massekonsentrasjon enn den konsentrasjon massen hadde før den ble blandet med blekekjemikaliene. Den utvannede masse trans-porteres til et bleketårn for bleking i 15 - 180 minutter,- fortrinnsvis 60 - 120 minutter. Trinn for innblanding av kjemikalier og avvanning skal ifølge oppfinnelsen utføres slik at de tilsammen krever høyst 300 sekunder, og fortrinnsvis utføres disse trinn i løpet av høyst 50 sekunder. Deretter blekes massen i bleketårnet ved den forutbestemte temperatur og tørkes eller overføres direkte til en papirmaskin. Ved bleking i et nedstrømstårn fortynnes massen vanligvis med vann ved bunn av tårnet for å gjøre massen pumpbar. Massesuspensjonen kan deretter pumpes til en presse for å fjerne rester av blekekjemikalier som siden delvis kan tilbakeføres til et mekanisk defibre-ringstrinn, eventuelt etter først å være blitt avkjølt. En del av restkjemikalieløsningen fra pressen kan også tilføres til blandeanordningen.

Massen kan også blekes videre i et annet trinn med et oxyderende blekemiddel eller med et reduserende blekemiddel,

som f.eks. natrium- eller zinkditionit, natriumborhydrid, hyd-roxylamin eller thioglycolsyre. Dersom massen blekes i et annet bleketrinn med et reduserende blekemiddel, er det gunstig før dette gjøres å behandle massen med svoveldioxyd og svovelsyre for å senke massesuspensjonens pH og for å nøytralisere peroxyd-rester.

Etter defibreringen har den masse som føres til blandeanordningen, som regel en konsentrasjon av 20 - 35 % og en temperatur av ca. 90° C. Før massen innføres i blandeanordningen kan den eventuelt fortynnes med vann eller blekeavlut og siles og igjen konsentreres ved pressing.

Det fremgår av det ovenstående at det er nødvendig å tilsette en ytterligere mengde blekekjemikalier til den fjernede blekemiddeloppløsning før den kommer inn i blandeanordningen, eller å tilsette denne ytterligere mengde blekekjemikalier direkte i blandeanordningen. Denne mengde kan helt eller delvis skrive seg fra ferske blekemiddeloppløsninger eller blekeavluter.

Mengdene av masse som innføres i blandeanordningen, og av blekemiddeloppløsning som resirkuleres til blandeanordningen, bør ifølge oppfinnelsen holdes konstante for å oppnå en konstant massekonsentrasjon i massesuspensjonen som kommer inn i bleketårnet. Innblandingen av blekemiddelkjemikalier kan med fordel utføres i en blandeanordning som samtidig utsetter materialet for en mild mekanisk skyvende bearbeiding, f.eks. i en såkalt høykonsistensraffinør eller i en skruedefibrator av den type som selges under varemerket "Frotapulper".

Den foreliggende fremgangsmåte er nærmere beskrevet i de nedenstående eksempler.

Eksempel 1

En prøve av en silt, termomekanisk granmasse med en lyshet av 59 % SCAN og en freeness av 125 ml (Canadisk standard), betegnet som prøve A, og en prøve av silt stenslipmasse med en lyshet av 62 % SCAN og en freeness av 9 0 ml, betegnet som prøve B, ble forhåndsbehandlet med 0,2 % DTPA (diethylentriaminpenta-eddiksyre) og utvannet til en massekonsentrasjon av 30 %. Prø-vene ble blandet med vann og blekekjemikalier slik at massesus-pens jonen fikk en massekonsentrasjon av 12 %. Ved denne masse-konsentras jon var tilsetningen av kjemialier, beregnet på absolutt tørr masse, som følger:

8 % H2°2 (bere<?net som 100 % H2°2^

15 % Na-jSiO-^ av 40 Bé (beregnet som handelsvare)

3,5 % NaOH (beregnet som 100 % NaOH)

0,03 % MgS04"7 H20 (beregnet som Mg)

Etter en nøye mekanisk innblanding av kjemikaliene i løpet av 30 sekunder ble den angjeldende massesuspensjon utvannet til en massekonsentrasjon av 26 %. Filtratet inneholdt de følgende mengder av vannglass og hydrogenperoxyd:

20,5 g/l Ma2Si03

10,2 g/l H202

Etter utvanningen til 26 % mk ble masseprøver stoppet ned i en glasskrukke som ble plasert i et vannbad for bleking ved 60° C i løpet av 60 minutter.

Etter utvanningen av prøven A til 26 % mk skulle massen teoretisk inneholde de følgende mengder av kjemikalier, beregnet på absolutt tørr masse: 3,11 % ti~ 2

5,83 % Na2Si03, 4 0° Bé

1,3 6 % NaOH

0,011 % MgS04-7 h'20

I overensstemmelse hermed skulle filtratet inneholde 10,9 g/l H202 og 20,5 g/l Na2Si03. Filtratet ble analysert, og ifølge analysen overensstemte dette hva gjelder innholdet av Na2Si03, mens innholdet av H202 hadde sunket til 10,2 g/l. Til tross for en hurtig innblanding av kjemikaliene var således 0,7 g H202/1 som tilsvarer 0,51 % av absolutt tørr masse, blitt forbrukt. Etter utvanningen fra 12 % til 26 % mk inneholdt massen således 2,97 % H202 og ikke 3,11 % som den skulle ha inneholdt ifølge den teoretiske beregning. Mengden av forbrukt H202 ved innblandingen og mengden av H202 i masseprøven oppgikk således til 0,51 + 2,97, dvs. totalt 3,48%. Disse 3,48%H202 kan altså betraktes som nødvendige for bleking av masseprøven a. Til-svarende tall gjelder også for prøven B.

Filtratet erholdt fra utvanningen av prøven A og prø-ven B ble anvendt for innblanding og bleking av en ny prøve av termomekanisk masse, betegnet som prøve A-^, hhv. for en ny prø-ve av stenslipemasse, betegnet som prøve B^. Ytterligere tre prøver, dvs. prøver A2 - A4 hhv. prøver B2 - B^, av hver masse-type ble bleket på samme måte. For å kompensere for kjemikaliene som ble forbrukt og fulgte med utvannede masseprøver, ble de følgende mengder av ferske kjemikalier, beregnet på absolutt tørr masse, tilsatt til prøvene A^ - A^ og til prøvene B^ - B^:

3,48 % H202 (beregnet som 100 % H202)

1,50 % NaOH (beregnet som 100 % NaOH)

6,00 % Na2Si03, 40° Bé (beregnet som handelsvare)

0,01 % M<g>S<0>4'7 H20 (beregnet som Mg)

Sammen med gjenvundnekjemikalier i filtratet fra de forskjellige prøver ble det ved innblandingen av blekekjemikalier erholdt en massekonsentrasjon av 12 % og en samlet tilsetning av -blekekjemikalier av 8 % H202 og 15 % vannglass, dvs. de samme mengder som ble blandet med prøven A hhv. med prøven B.

For å erholde den samme pH for prøvene A-^ - A^ hhv. for prøvene B-^ - B^ var det dessuten nødvendig med en ny tilsetning av

1,5 % NaOH, og for å kompensere for MgSO^ som fulgte med massen ved utvanningen fra 12 % til 26 % mk, ble 0,011 % Mg tilsatt i form av MgS04•7 H20.

Mengden av tilsatte kjemikalier til prøvene A-^ - A4

og prøvene B^ - B4 etter utvanning fra 12 % mk til 26 % mk er

ekvivalent med tilsetningen av ferske kjemikalier, og disse doseringer er allerede blitt forklart ovenfor.

Etter blekingen ved 2 6 % mk og ved en temperatur av 60° C i løpet av 60 minutter ble prøvene A1 - A^ og B-^ - B^ fortynnet med destillert vann til en mk av 4 %. Deretter ble massen utvannet til 30 % mk. Etter riving av massen til små biter ble massen tørket i løpet av 16 timer ved 35° C.

Etter de ovenstående blekeforsøk som ble utført ifølge oppfinnelsen, ble de samme masser bleket ved anvendelse av kjente metoder. Før blekingen ble også disse prøver forbehandlet med 0,2 % DTPA. Etter fjernelse av vann til 30 % mk ble blekekjemikaliene blandet med massen slik at massekonsentrasjonen ble 26 %. Mengdene av tilsatte kjemikalier, beregnet på absolutt tørr masse, var som følger: 4,1 % H202 (100 %-ig)

1,5 % NaOH (100 %-ig)

6,0 % NaSi03, 40°Bé (handelsvare)

0,012 % MgS04-7 H20 (beregnet som Mg)

Prøvene ble bleket ved 60° C i løpet av 60 minutter og behandlet på samme måte som angitt ovenfor for prøvene A - A^ og B - B^, hvoretter lysheten ble bestemt. De erholdte resultater var som følger:

Blekingen ifølge oppfinnelsen ga helt overraskende, til tross for en mindre tilsetning av blekemidl.er, ca. 2 en-heter høyere lyshet enn blekingen ifølge kjent teknikk. For å oppnå den samme lyshet ved bleking ifølge kjent teknikk kreves ca. 1 %, beregnet på absolutt tørr masse, mer t^C^ enn ved bleking ifølge oppfinnelsen. Dette innebærer i praksis en minsk-ning av blekekjemikalieomkostningene med 30 - 50 kr pr. tonn masse ved anvendelse av foreliggende fremgangsmåte.

Eksempel 2

Ved dette utførelseseksempel ble forsøkene utført i et anlegg for fremstilling av termomekanisk masse som vist på tegningen.

Nedenfor er først beskrevet anvendelse av den konven-sjonelle metode. Granstokker ble hugget til flis som via en ejektor (ikke vist) ble blåst til et basningskar 1, hvori flisen ble behandlet med mettet damp i løpet av 10 minutter ved atmosf aeretrykk. Etter dampbasningen ble flisen via skruetrans-portøren 2 overført til trykkaret 3, hvori flisen ble oppvarmet med mettet damp i løpet av 2 minutter til 120° C. Den således forvarmede flis ble deretter ved hjelp av skruemateren 4 inn-matet i enkeltskivedefibratoren 5 som hadde en skivediameter av 1 050 mm. Deretter ble massen med en massekonsentrasjon av

34 % og en temperatur av 110° C blåst gjennom ledningen 6 fra defibratorens malehus til syklonen 7 for fraskillelse av damp. Fra syklonen 7 ble massen via ledningen 8 overført til en annen skiveraffinør 9. Massen hadde ved innmatningen i den annen skiveraffinør en temperatur av 89° C. I skiveraffinørens male-segment var et termoelement blitt montert for avlesning av temperaturen mellom maleskivene. Ved forsøket ble temperaturer mellom 115 og 125° C målt. Samtidig ble en blekekjemikalieopp-løsning tilført som inneholdt 4 % hydrogenperoxyd, 8 % NaSiO^, 1,5 % NaOH, 0,02 % MgS04>7 H20 og 0,2 % diethylentriaminpenta-eddiksyre (DTPA), beregnet på absolutt tørr masse. Blekekjemi-kalieoppløsningen ble tilført til skiveraffinøren via ledningen 10 i et slikt volum at konsentrasjonen til massen som kom ut gjennom ledningen 11, ble 30 %, mens dens temperatur ble målt til 90° C. Den utgående masse ble ført videre gjennom ledningen 12 (angitt ved strek-punktert linje på tegningen) til bleke-tårhet 13. Masseprøver ble tatt dels direkte fra skiveraffinø-ren 9 (bleketiden O minutter) og dels etter 15, 30, 45 og 60 minutter i bleketårnet 13. Etter vasking ble massen tørket i 16 timer ved 35° C, hvoretter dens lyshet ble bestemt. Massens temperatur sank under prøvetiden i bleketårnet fra 90° C til 83° C. I bleketårnets nedre del ble massen fortynnet til en massekonsentrasjon av 4 % med vann som ble tilført gjennom ledningen 14, og med blekeavlut som ble tilført gjennom ledningen 28. Fortynnet masse ble via ledningen 24 overført til skruepressen 25, hvori vann ble fjernet fra massen inntil en masse-konsentras jon av 50 %.

Ved den foreliggende fremgangsmåte ble massen fra skiveraffinøren 9 overført via ledningen 11 til blandeanordningen 15, hvori den ble blandet i løpet av 10 sekunder med blekevæske som var blitt avkjølt til 4 5° C. Denne blekevæske ble til-ført gjennom ledningen 20 og besto dels av resirkulert bleke-kjemikalieoppløsning fra vannfjernelsen i skruepressen 17 og dels av ferske blekekjemikalier som ble tilført gjennom ledningen 23. Etter blandingen med blekevæsken ble en massekonsentrasjon av 10 % og en temperatur av 60 °C erholdt. Deretter ble massen via ledningen 16 ført videre til skruepressen 17, hvori den i løpet av 8 sekunder ble befridd for vann fra en massekonsentrasjon av 10 % til en massekonsentrasjon av 30 %. Den utgående masse hadde en temperatur av 62° C og ble via ledningen 21 ført videre til bleketårnet 13, hvori temperaturen ble holdt på 60° C. Etter 60 minutter i bleketårnet ble massen fortynnet til 4 % mk, dels med vann som ble tilført via ledningen 14, og dels med bakvann fra pressen 25, idet bakvannet inneholdt rester av blekekjemikalier. Den fortynnede massesuspensjon ble via ledningen 24 ført til pressen 25, hvori den ble befridd for vann til en massekonsentrasjon av 40 %. Etter skruepressen ble mas-seprøver tatt som ble vasket og tøret i 16 timer ved 35° C for bestemmelse av lysheten.

Innholdet av H202 og Na2SiC>2 i blekeluten som ble erholdt fra pressen 25, ble bestemt ved analyse. De følgende inn-hold ble bestemt:

0,50 g/l H202 (beregnet som 100 % H202)

3,20 g/l Na2Si03, 40°Bé (beregnet som handelsvare)

8,3 pH

Hovedparten av denne blekeavlut ble tilbakeført via ledningen 28, som nevnt ovenfor, til bleketårnets 13 nedre del, mens ialt ca. 2 m 3 blekeavlut pr. tonn masse ble overført dels til skiveraffinøren 9 og dels til skiveraffinøren 5 via lednin-gene 22 hhv. 29. På denne måte ble ialt 0,1 % H2°2°g 0,6 % vannglass tilført i de to raffineringstrinn. Ved dette forsøk ble intet vann tilført til raffinøren 9 via ledningen 10.

Den fra skruepressen 17 avpressede kjemikalieavlut hadde følgende sammensetning: 16,0 g/l ii2°2

34,4 g/l Na2Si03, 40°Be

0,08 g/l MgS04-7 H20

9,6 pH

Kjemikalieavluten ble via ledningen 18 ført gjennom kjøleren 19, hvori kjølevannet som kom inn via ledningen 26, hadde en temperatur av 8° C, og kjølevannet som kom ut via ledningen 27, hadde en temperatur av 4 2° C.

Ferske blekekjemikalier ble via ledningen 23 tilført til ledningen 20 for blanding med den avkjølte kjemikalieavlut. Mengdene av tilsatte blekekjemikalier, beregnet på absolutt tørr masse, var som følger:

4.0 % H202 (beregnet som 100 % H202)

1.1 % NaOH (beregnet som 100 % NaOH)

2,3 % Na2Si03, 40°Bé (beregnet som handelsvare)

0,01 % MgS04-7 H20 (beregnet som Mg)

Samråen med kjemikalieavluten ble disse ferske kjemikalier via ledningen 20 overført til blandeanordningen 15, hvoretter massen via ledningen 16 ble overført til pressen 17 og via ledningen 21 til bleketårnet 13.

Med forsøket ble elleve masseprøver tatt fra skruepressen 25 for bestemmelse av lysheten.

De lysheter som ble målt ved forsøkene, var som følger:

Det fremgår av de ovenstående målte resultater at ved bleking ved den foreliggende fremgangsmåte ble en betydelig høyere lyshet erholdt enn ved raffinørbleking. Resultatet er overraskende når det tas hensyn til at massen ikke ble silt og behandlet med kompleksdannere før blekingen.

Noen teoretisk forklaring på de erholdte gunstige resultater kan for tiden ikke gis. De gode resultater kan kanskje forklares ved at b<i>ndingen av blekekjemikalier ved lav masse-konsentras jon er spesielt effektiv og at blekingen ved høy masse-konsentras jon dessuten bidrar til den usedvanlig gode bleke-effekt.

Den foreliggende oppfinnelse er ikke begrenset til behandling bare av de i de ovenstående eksempler beskrevne masser, men kan selvfølgelig også anvendes ved bleking av silt eller usilt kjemimekanisk og halvkjemisk masse. Selv ved bleking av silt eller usilt kjemisk masse kan foreliggende fremgangsmåte anvendes, spesielt i bleketrinn og alkalitrinn som tradisjonelt utføres ved en høy massekonsentrasjon.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte ved peroxydbleking av høyutbyttemasser i tårn, hvor blekekjemikalier tilsettes til ferdigdefibrerte lignocellulosematerialer i en blandeanordning for erholdelse av en suspensjon med en massekonsentrasjon av 2-15%, og hvor blekingen deretter utføres ved en temperatur av 40 - 75° C, karakterisert ved at den blekekjemikalieholdige massesuspensjon erholdt i blandeanordningen, før den innføres i bleketårnet utsettes for fjernelse av vann inntil en masse-konsentras jon av 18 - 50 %, fortrinnsvis 20 - 32 %, at den fjernede blekemiddeloppløsning tilbakeføres til blandeanordningen og før den kommer inn i denne bringes til en slik temperatur ved avkjøling eller oppvarming at massesuspensjonen som kommer inn i bleketårnet og hvorfra vann er blitt fjernet, får en temperatur som hovedsakelig overensstemmer med den bleketemperatur som anvendes i bleketårnet, og at konsentrasjonen for den masse hvorfra vannet er blitt fjernet og som føres til bleketårnet, bringes til å ligge høyst 5 %, fortrinnsvis høyst 3 %, under konsentrasjonen forden masse som føres til blandeanordningen .

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at den fjernede blekemiddeloppløsning som tilbake-føres til blandeanordningen, gis en slik temperatur at temperaturen for massesuspensjonen hvorfra vann er blitt fjernet og som kommer inn i bleketårnet, blir bare høyst 10°C, fortrinnsvis høyst 3 C, høyere eller lavere enn den bleketemperatur som anvendes i bleketårnet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at en ytterligere mengde blekekjemikalier tilsettes til den fjernede blekemiddeloppløsning før den kommer inn i blandeanordningen.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at blandingen og fjernelsen av vann utføres hurtig, fortrinnsvis i løpet av 300 sekunder, helst i løpet av 50 sekunder .

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at mengden av masse som innføres i blandeanordningen, og volumet av blekemiddeloppløsningen som tilbakeføres til blandeanordningen, holdes konstante for erholdelse av konstant massekonsentrasjon i massesuspensjonen som kommer inn i bleketårnet .

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1-5, karakterisert ved at det ferdigdefibrerte lignocellulosemateriale under blandingen med blekekjemikalier samtidig utsettes for en mild mekanisk skyvende bearbeiding uten nevneverdig forringelse av avvanningsevnen.