NO171353B

NO171353B - Anordning for forsegling av termoplastbelagt emballasjematerial

Info

Publication number: NO171353B
Application number: NO863332A
Authority: NO
Inventors: Anders Hilmersson; Gert Holmstroem; Hans Selberg
Original assignee: Tetra Pak Ab
Priority date: 1985-08-22
Filing date: 1986-08-19
Publication date: 1992-11-23
Also published as: SE8503913D0; SE8503913L; JPH0790852B2; JPH10139018A; NO863332L; DE3676005D1; AU588353B2; CA1269600A; JPS6252025A; CN1009633B; JP2949093B2; EP0212490A2; NO863332D0; SE451973B; ATE58866T1; NO171353C; SE8603421D0; SE8603421L; EP0212490B1; CN86105480A

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder en anordning for forsegling av termoplastbelagt emballasjematerial som omfatter minst et sjikt av metallfolie, fortrinnsvis aluminiumfolie, idet nevnte anordning omfatter en induktor innrettet for å tilsluttes en høyfrekvent strømkilde og som oppviser minst to parallelle ledere anordnet i en viss innbyrdes avstand.

Innenfor emballasjeteknikken er det lenge kjent å benytte emballasjematerial som omfatter yttersjikt av termoplast og som kan forsegles innbyrdes ved sammensmelting etter oppvarming og sammenpresning, for derved å oppnå tette og varig holdbare forseglingsskjøter. Emballasjematerialet kan på sådan måte etter forming, f.eks. ved bretning eller på annen måte bringes til å opprettholde sin gitte form ved at embal-las jematerialets overflatesjikt anbringes mot hverandre og forsegles innbyrdes. En form for emballasjefremstilling som har funnet stor anvendelse består i at en bane av emballasjematerial formes til et rør ved at banens langsgående ytter-kanter sammenføres mot hverandre til en overlappsskjøt og forsegles til hverandre. Det således dannede rør kan derpå fylles med fyllgods, f.eks. en væske, hvoretter det væske-fylte rør kan oppdeles i enkelte beholdere ved tversgående avtetning av røret langs smale forseglingssoner som anbringes med jevn innbyrdes avstand. De således forseglede rørdeler kan forutfor eller i forbindelse med tverrforseglingen meddeles en bestående form, f.eks. parallellepiped-form, ved bretning av materialet, hvoretter de lukkede rørdeler kan avskilles fra røret forøvrig og danne en frittstående ferdig konsumentemballasj e.

Det har vist seg at forseglingen av emballasjematerial lettes i betraktelig grad hvis materialet omfatter et sjikt metallfolie, fortrinnsvis aluminiumfolie, i det minste der hvor forseglingsskjøtene skal opprettes. Grunnen til at nærvær av et sådant metallfoliesjikt letter forseglingsprosessen, er at det er relativt lett å indusere elektriske strømmer i embal-las jematerialets aluminiumfoliesjikt ved hjelp av en såkalt induktor eller spole som i prinsipp består av en elektrisk leder av ønsket form og som danner en eller flere spolevin-dinger samt tilsluttes en strømkilde som mater spolen med høyfrekvent vekselstrøm. (Man benytter vanligvis frekvenser mellom 2MHz og 100 kHz). Når en høyfrekvent strøm ledes gjennom spolen eller induktoren oppstår et høyfrekvent magnet-felt omkring denne, og hvis spolen anbringes inntil et material som inneholder et metallsjikt vil induksjonsstrømmer induseres i dette sjikt, hvilket gir opphav til en varmeut-vikling i de deler hvor strømmer flyter. Denne frembragte varme i metallfoliesjiktet ledes lett over til inntilliggende sjikt av termoplastmaterial, f.eks. av polyeten, som derved bringes til mykning eller smelting, og hvis de materialsjikt hvor varmen utvikles er presset mot et annet lignende materi-als j ikt med et termoplastbelegg, vil termoplastsjiktene i oppvarmingsområdet smelte sammen til dannelse av en tett og holdbar skjøt. For å konsentrere magnetfeltet og oppnå smale oppvarmingssoner er det hensiktsmessig å anordne induktoren så nær inntil metallfoliesjiktet som mulig, hvilket vil si at induktoren bør trykkes mot det material som skal forsegles, og videre kan magnetfeltet konsentreres ved hjelp av et innlegg eller en kjerne av ferrittmaterial som anordnet mellom spolevindingene i induktoren. Ved forsegling av et rør ønsker man ofte at hvert sådant forseglingsområde skal omfat-te to smale forseglingssoner som er innbyrdes parallelle og anordnet forholdsvis nær inntil hverandre, således at det avtettede røravsnitt kan fraskilles langs det uforseglede område mellom de nevnte smale forseglingssoner.

Det er også kjent at man for å oppnå en bedre forseglings-skj øt kan utforme induktoren på en spesiell måte, som i prinsipp består i at en del av den induktorflate som vender mot emballasjematerialet langs en del av sitt overflateområde utstyres med en utragende ribbe som medfører at emballasjematerialet langs en del av forseglingssonen utsettes for et vesentlig høyere forseglingstrykk, da emballasjematerialet innenfor denne sone sammentrykkes ved hjelp av de utragende partier av induktoren. Dette forseglingstrykk kan imidlertid bli så stort at en "klippevirkning" oppnås, hvilket vil si at det indre plastsjikt langs kanten av den utragende ribbe sammentrykkes i så høy grad at plastmaterialet helt trenges til siden og det i praksis dannes et "klipp" i det kontinuerlig indre plastbelegg. Dette er som regel helt uten betydning, da denne klippevirkning oppstår innenfor forseg-lingsskj oten og således normalt ikke medfører noen risiko for lekkasje. Det har imidlertid vist seg at i visse tilfeller og særlig om man benytter moderne høyfrekvensgeneratorer hvor frekvensomforming finner sted ved hjelp av tyristorer og transistorer, at den anvendte matefrekvens må holdes lavere enn i det tilfellet det anvendes generatorer hvor frekvens-omformingen finner sted ved hjelp av elektronrør. En virkning som opptrer hvis man benytter en matefrekvens som er betydelig lavere enn den tidligere anvendte, f.eks. 200 kHz i stedet for den normalt anvendte 1,8 MHz, har vist seg å være at magnetfeltet rundt induktoren og derved også den strømbane som oppnås i metallfoliesjiktet i kantpartiene av emballasjematerialet, hvilket vil si langs de kantsoner hvor metall-foliebelegget opphører, blir mer avrundet, hvilket medfører at forseglingsskjøten blir noe krum langs sine endekanter. Dette medfører i sin tur at den nevnte klippevirkning som oppnås ved induktorens innoyerragende parti kommer til å gi en svekning av det indre plastsjikt, hvilket innebærer at den effektive forseglingsskjøtens bredde ved skjøtens avrunding i kantsonene vil bli nedsatt i vesentlig grad, og i verste fall vil da forseglingen helt utebli i kantsonene på grunn av at forseglings-skjøten vil bli avbøyd "bakenfor" den klippelinje eller svekningslinje som frembringes ved hjelp av den nevnte fremspringende ribbe på induktoren.

Dette fenomen kan imidlertid avhjelpes ved hjelp av foreliggende oppfinnelse hvis forseglingsanordningen utformes på den måte som kjennetegner foreliggende oppfinnelsegjenstand.

Det er da et formål for oppfinnelsen å frembringe en anordning av ovenfor angitt art og hvor den omtalte ulempe er over-vunnet.

Oppfinnelsen gjelder således en anordning for forsegling av termoplastbelagt emballasjematerial som omfatter minst et sjikt av metallfolie, fortrinnsvis aluminiumfolie, idet nevnte anordning omfatter en elektrisk isolerende bæredel samt en induktor med en U-formet sløyfe av elektrisk ledende material, fortrinnsvis kobber, og hvis ben er parallelle og ligger nær hverandre samt er innrettet for å tilsluttes en høyfrekvens-strømkilde ved sine ytterender, idet nevnte U-formede sløyfe eller leder i det minste mellom sine hovedsakelig parallelle ben oppviser en kjerne av et første ferrittmaterial med høyere permeabilitet enn omgivende deler.

På denne bakgrunn av prinsipielt kjent teknikk fra SE utlegningsskrift nr. 346.251 og US patentskrifter nr. 3.462.336 og 4.431.891 har så denne anordning i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at det i nevnte kjerne av det første ferrittmaterial foreligger lokale innlegg eller partier av et annet ferrittmaterial med betydelig høyere permeabilitet enn nevnte første ferrittmaterial, samt at nevnte lokale innlegg er anbragt i områder av forseglingsanordningen hvor lokalt større oppvarming er ønskelig i forseglingsskjøten eller hvor man ønsker å påvirke forseglingsmønsterets utseende.

Fortrinnsvis er da anordningen utført slik at nevnte lokale innlegg av det annet ferrittmaterial har en permeabilitet som er tre til ti ganger høyere enn permeabiliteten av det første ferrittmaterial i induktorens kjerne.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli nærmere beskrevet under henvisning til de vedføyde skjematiske tegninger, hvorpå: Fig. 1 viser en forseglingsbakke i henhold til oppfinnelsen, Fig. 2 viser et snitt A-A gjennom den viste forseglingsbakke i fig. l, Fig. 3 viser hvorledes emballasjematerialer forsegles ved hjelp av en forseglingsbakke i henhold til oppfinnelsen, Fig. 4 viser skjematisk det oppvarmede område som oppnås ved

en forseglingsbakke av foreliggende art, og

Fig. 4a viser forstørret en del av fig. 4.

En forseglingsanordning eller induktor 1 av den art som er angitt i fig. 1, er utført for å monteres i en maskindel som meddeles ønsket forseglingsbevegelse og utøver ønsket forseglingstrykk. Dette innebærer at nevnte forseglingsdel, som ofte kalles forseglingsbakke 12, føres i relativ bevegelse mot en såkalt motholdsbakke 14, som også i de fleste tilfeller er bevegelig anordnet (fig. 3).

De nevnte forseglingsbakker 12, 14 føres mot hverandre mens

de mellom seg opptar det emballasjematerial, f.eks. et materialbanerør, som skal forsegles, og når forseglingsbakkene 12, 14 presses sammen mot rørmaterialet, vil de utøve et høyt trykk mot de sammenpressede materiallag, samtidig som varme utvikles i forseglingsområdet ved hjelp av induktoren. Den induktor som er vist i fig. 1 og som er angitt med 1 oppviser ofte en stamme av stål 2 for å gi induktoren tilstrekkelig stivhet. Induktorens virksomme element er imidlertid selve induktorspolén eller lederne 3 som i det viste tilfelle utgjør en spole med bare on eneste vinding. Spolen eller induktorlederne er i det viste tilfelle U-formet og oppviser to rette ledere 3 som er sammenkoblet ved hjelp av en forbindelseleder 4, som i det viste tilfelle av praktiske grunner er trukket ned ved anordningens ytterende. Induktorspolén 3 mates med en høyfrekvent strøm ved hjelp av ikke viste strømforsyningsorganer og tilkoblingen av spolen finner sted ved ytterendene 5. Lederne 3 i spolen utgjøres av en profilert skinne som, slik det fremgår av fig. 2, har hovedsakelig rektangulært tverrsnitt og oppviser en gjennomgående indre strømningskanal som kjølevann kan ledes gjennom for å

holde lederne 3 på passende temperatur. Lederne 3 er videre forsynt med langsgående fremspringende ribber 7, som også kalles "bommer" og hvis arbeidsfunksjon vil bli nærmere forklart i det følgende.

Induktorspolen 3 er innlagt i et material 8 som ikke er elektrisk ledende, og mellom lederne 3 er det anordnet en kjerne 10 av ferrittmaterial som er isolert fra lederne 3 ved hjelp av et isoleringssjikt 9, som også gjør tjeneste som binde-middel. Mellom lederne 3 kan man i kjernen 10 oppta en kanal på den måte som er vist i fig. 2 og hvis oppgave vil bli nærmere beskrevet i det følgende. Som vist i fig. 1, er kjernen 10 da ikke helt ensartet, men oppviser innlagte partier 11. Disse innlagte partier 11 av kjernen bør hovedsakelig ha samme tverrsnitt som resten av kjernen, men må fremfor alt består av et ferrittmaterial med vesentlig høyere permeabilitet enn de omgivende partier av kjernen 10.

I fig. 3 er det vist hvorledes induktoren eller forseglingsanordningen 1 anbringes i en forseglingsbakke 12, som er anordnet for bevegelse frem og tilbake mot en motbakke eller motholdsbakke 14. Forseglingsbakkene 12 og 14 kan naturligvis også ha bevegelsemulighet i vertikal retning, men da en sådan bevegelse er uten interesse for å beskrive foreliggende oppfinnelsegjenstand, er det bortsett fra denne. Når forseglingsbakkene 12 og 14 beveger seg mot hverandre opptas to sjikt emballasjematerial 13 mellom forseglingsbakkene 12, 14, og i området mellom bakkene presses emballasjematerialsjiktene mot hverandre med stor kraft. Samtidig tilkobles som tidligere nevnt induktorspolen 3 til en strømkilde som leverer høyfrekvent strøm (en frekvens mellom 2 MHz og 100 kHz), hvilket innebærer at et sterkt magnetisk felt oppstår omkring induktoren. Da emballasjematerialet 13 forutsettes å ha et sjikt av aluminiumfolie som er anbragt inntil materialets innsidesjikt av termoplastmaterial, vil en strøm bli indusert i metallfoliesjiktet slik at dette sjikt raskt oppvarmes og avgir sin varme til det inntilliggende termoplastsjikt, som da bringes til å smelte og forener seg med det inntilliggende termoplastsjikt på innsiden av det inntilliggende emballasjematerial. Denne oppvarming oppnås raskt og effektivt, og man kan i prinsipp betrakte metallfoliesjiktet som en kortsluttet sekundær vinding i en transformator hvor induktorspolen utgjør primærvinding. Hvis induktorspolen anbringes tett inntil aluminiumfoliesjiktet hvor en strøm skal induseres, blir strømbanen i aluminiumsjiktet meget avgrenset, og varme-utviklingen begrenses til smale områder hvis bredde hovedsakelig tilsvarer bredden av induktorlederne 3. Som det vil fremgå av fig. 4, som viser det frembragte forseglingsområde 15 ved hjelp av induktoren, vil det innses at forseglings-skj øten 16 krummer seg noe ved kanten 24 av emballasjematerialet eller nærmere bestemt der hvor aluminiumfoliesjiktet tar slutt, således at det dannes et langsmalt 0-formet område som tilsvarer den nevnte kortslutningsvinding i den tenkte transformator som dannes av induktorspolen 3 og emballasjematerialets aluminiumfoliesjikt. Som det vil fremgå av fig. 4, er strømbanen og dermed forseglingsområdet 15 noe avbøyd i området 16 ved emballasjematerialets kanter 24 på grunn av at strømmen der den sluttet i kantsonene "tar en snarvei" og ikke fortsetter i rett bane ut til kanten 24 av emballasjematerialet. Det er vist seg at strømbanens krumning og dermed forseglingsområdet 15 er avhengig av den anvendte matefrekvens for strømmen til induktoren 3. Krumningsfenomenet er således betydelig mindre utpreget hvis man benytter en matningsstrøm med en frekvens nær 2 MHz, mens strømbanen krummer seg betydelig tidligere og med større krumningsradius hvis strømmens matningsfrekvens f.eks. er 200 kHz.

Elektronrørsdrevede høyfrekvensgeneratorer kan lett fremstilles for frekvenser på ca. 2 MHz og en typisk anvendt frekvens i dette område er 1,8 MHz. Sådanne generatorer har vært i bruk lenge, men er nå erstattet av mer moderne, billigere og driftssikrere høyfrekvensgeneratorer som er bestykket med halvlederkomponenter. Disse halvlederbestyk-kede høyfrekvensgeneratorer kan ikke uten betraktelige omkostninger og komplikasjoner fremstilles for høyere frekvenser enn ca. 200 kHz, således at man hensiktsmessig må tilpasse forseglingssystemet til denne lavere frekvens. Krumningen av forseglingsområdet 15 ved emballasjematerialets kantsoner 24, som tidligere ikke har medført noe problem, må nå tas i betraktning og motvirkes, særlig når forseglingsbakker med langsgående såkalte bommer (7 i fig. 2) anvendes.

Innføring av sådanne langsgående bommer 7 på den U-formede leder 3 har i mange tilfeller vist seg å gi betydelig bedre forseglingsfasthet. Grunnen til dette er at en forseglingsbakke uten sådanne bommer 7 vil trykke bort det smeltede termoplastmaterial fra forseglingsområdet, hvilket medfører at det gjenværende plastsjikt blir meget tynt og dermed for-seglingsskj øten svak. Anvendelse av bommer er kjent fra svensk patentskrift nr. 81059602, og ved at forseglings-materialet trykkes kraftigere sammen langs bommene 7 for-hindres at plastmaterialet flyter bort innenfor forseglingsområdet. Bommene 7 må naturligvis ikke være altfor høye og en typisk "bomhøyde" er ca. 0,3 mm, hvilket er en passende dimensjon når da emballasjematerialet inneholder et papirsjikt som kan sammentrykkes. Bommene 7 forhindrer imidlertid ikke bare at plastmaterialet flyter bort innenfor forseglingsområdet, men de driver i virkeligheten plastmaterialet effektivt bort fra området under bommene og fungerer da som et klippeorgan som avbryter det kontinuerlige plastsjikt ved bomkantene. Som tidligere nevnt har de anvendte bommer 7 vist seg å ha en vesentlig betydning for å frembringe sikrere og sterkere forseglingsskjøter, men som det vil fremgå av figurene 4 og 4a vil bommene 7 ved emballasjematerialets kantsoner "klippe av" det indre plastsjikt eller trenge det bort på sådan måte at bare en meget smal forseglingssone eller i ekstremt tilfelle ingen forsegling i det hele tatt gjenstår, hvilket vil si at det foreligger en risiko for lekkasje eller faktisk lekkasje allerede ved forseglingsprosessen.

I fig. 4a er anleggsområdet for bommene 7 angitt ved 17, hvilket er det området som befinner seg innenfor de stiplede linjer 18, som markerer begrensningskantene for bommene 7. Forseglingssonen er betegnet med 19, og den avklipningskant hvor en emballasjebeholder er klipt av fra emballasjematerialet forøvrig er angitt ved 20. I kantområdet 16 er forseglingen 19 krummet inn mot bommens anleggsflate 17, hvilket innebærer at forseglingsskjøtens bredde i dette området blir mindre. Da krumningen av forseglingsområdet blir større ved anvendelse av lavere matningsfrekvenser til nevnte generator, kan det forekomme at krumningen blir så stor at forseglingsområdet 19 ikke når frem til kanten av emballasjematerialet, men i stedet krysser anleggsområdet 17 for bommen 7, og i dette tilfelle oppstår et uforseglet parti ved emballasjematerialets kantsone, hvilket medfører lekkasje.

Det har således vist seg at det er vanskelig å anvende forseglingsbakker 12 med bom 7 samtidig som man benytter moderne høyfrekvensgeneratorer med lavere matningsfrekvens. Denne ulempe avhjelpes imidlertid ved at man i de områder av induktorspolen hvor emballasjematerialets kant krysses, forandrer det magnetiske feltbilde og dermed også induksjonsstrømmens strømbane ved å forsyne induktoren med innlegg 11 av ferrittmaterial med vesentlig høyere permeabilitet enn permeabiliteten av kjernematerialet 10. Typisk eksempel er at man som kjernematerial 10 anvender et material med permeabilitet 5, mens permeabiliteten for det innlagte ferrittmaterial 11 er ca. 25, hvilket vil si fem ganger høyere. Ved hjelp av nevnte innlegg 11 av et ferrittmaterial med høy permeabilitet bringes det magnetiske felt til å lukke seg nærmere emballasjematerialets kant, således at også strømmen i aluminiumfoliesjiktet bringes til å løpe nærmere materialets kant, hvilket vil si at strømbanens awikningstendens eller krumningstendens blir mindre, hvilket i sin tur innebærer at forseglingsområdet kommer til å løpe ut til emballasjematerialets kantsone på sådan måte at de anvendte bommer 7 på forseglingsbakkene ikke vil klippe over eller presse i stykker termoplastsjiktet utenfor forseglingsområdet 19, således at lekkasje kan oppstå. Ved hjelp av innleggene 11 av ferrittmaterial med høy permeabilitet oppnås også en forhøyet opp-varmingsvirkning, da magnetfeltet konsentreres innenfor ved-kommende område. Strømmen som flyter langs strømbanen i aluminiumssjiktet er riktignok konstant, men ved å forandre magnetfeltet kan strømbanen på de steder hvor innleggene 11 befinner seg fortrenges på sådan måte at den lokale oppvarm-ingsvirkning blir større. Dette innebærer at innleggene 11 også kan lokaliseres til andre steder enn nettopp emballasjematerialets kantsoner, hvis det foreligger behov for en lokalt kraftigere oppvarming langs noen del av forseglings-skjøten, f.eks. i samband med påføring av rivebånd eller lignende.

Som det fremgår av fig. 2 er det i kjernen 10 og likeledes i innleggene 11 anordnet et spor 21, hvis funksjon er å lette emballasjematerialets avklipning eller adskillelse mellom de forseglingslinjer som frembringes med induktoren 1. Som det fremgår av fig. 3 er motholdsbakken 14 forsynt med en tversgående kanal 22 hvori det forløper en styrt kniv 23 anordnet for bevegelse frem og tilbake. Når forseglingen av emballasjematerialet 13 er fullført og mens forseglingsbakkene 12 og 14 ennå befinner seg i innbyrdes inngrep, føres kniven 23 fremover i sådan grad at det emballasjematerial som befinner seg mellom forseglingsbakkene 12 og 14 avskjæres i området mellom de frembragte forseglinger. Ved hjelp av sporet 21 kan kniven skjære helt igjennom og i viss grad trenge forbi det sammentrykte emballasjematerialet 13, som således kappes fullstendig av mellom forseglingsskjøtene. Etter forseg-lingsprosessen og fraskillingsoperasjonen kan forseglingsbakkene 12 og 14 føres bort fra hverandre, således at den forseglede emballasjeenhet kan videreformes eller videre-bearbeides til sitt endelig utseende.

Foreliggende oppfinnelse bygger således på det prinsipp at den ferromagnetiske ferrittkjerne 10 i induktorspolen 3 ikke har ensartet permeabilitet men forskjeller i permeabiliteten foreligger langs kjernens lengdeutstrekning. Permeabilitets-konstanten er et mål på forholdet mellom den magnetiske flukstetthet og den magnetiske feltstyrke i et material og har dimensjonen H (Henry) per meter (H/m) eller voltsekund per amperemeter (Vs/Am). For luft er permeabiliteten lik 4TT x IO-<7>, mens den for ferrittiske materialer kan gå opp til verdier som er en million ganger større. I det foreliggende tilfelle anvendes ferrittmaterialer som begge har høy permeabilitet, men hvor ferrittmaterialet i innlegget 11 har vesentlig høyere permeabilitet enn ferrittmaterialet i den resterende del av kjernen -10.

Som nevnt er det fordelaktig å anordne en kjerne 10 av ferrittmaterial mellom induktorens ledere 3, selv innenfor de områder av induktoren som ikke faller sammen med den forseglede gjenstands kantsoner, hvor et innlegg 11 med høyperme-abelt ferrittmaterial skal anbringes i henhold til oppfinnelsen. Særlig ved tynnere emballasjematerialer, hvor avstanden mellom induktorens leder 3 og emballasjematerialets alumini-umf olies j ikt er lite og således "koblingen" mellom induktor og aluminiumfoliesjikt er god, kan et godtagbart forseglings-resultat oppnås selv om ferrittkjernen 10 utelukkes og i stedet erstattes av et elektrisk isolerende material. Innleggene 11 med vesentlig høyere permeabilitet enn de omgivende partier må derimot begrenses til de deler av induktoren som bringes i inngrep med forseglingsgjenstandens kantområder, da de ettertraktede fordeler ellers ikke vil kunne oppnås.

I visse tilfeller ønsker man at forseglingslinjene ved for-seglingsobjektets kantområder skal være "skjeve", således at de skarpe hjørner som dannes ved emballasjenes fraskillelse ved snitt mellom forseglingslinjene, kan klippes bort uten at forseglingslinjene brytes. Det har hittil vært vanskelig å oppnå sådanne divergerende forseglingslinjer ved anvendelse av høyfrekvensinduksjon, da en "vinkelstilling" av lederne 3, således at disse divergerer ved passasjen av forseglings-gj enstandens kantsone (f.eks. en vinkelstilling på 45° for å muliggjøre en "stump" avklipning av forseglingsfinnenes hjørnepartier), vil resultere i at den induserte strømbane i aluminiumfoliesjiktet ikke følger de vinkelstilte ledere 3, men i stedet vil streve etter å ta en "snarvei" mot materialets kantsone. Dette innebærer at strømbanen spres utover en større flate, og at strømtettheten i aluminiumfoliesjiktet blirså lav at det ikke frembringes tilstrekkelig varme for forsegling av plastsjiktet, hvilket fører til utelatt eller svekket forsegling med resulterende lekkasjerisiko.

Ved å anordne ferrittinlegg 11 med høy permeabilitet langs de divergerende partier av lederne 3, tvinges den strømbane som induseres i aluminiumfoliesjiktet til hovedsakelig å følge ledernes utstrekning, og strømbanen vil da bli så konsentrert at tilstrekkelig forseglingsvarme frembringes i aluminiumfoliesjiktet. Etter forseglingsprosessen kan de enkelte emballasjer skilles fra hverandre ved hjelp av snitt mellom forseglingslinjene, og de skarpe hjørnepartier på de dannede forseglingsfinner kan skjæres av eller stanses bort utenfor den dannede skråstilte forseglingslinje.

Det har vist seg at anordningen i henhold til oppfinnelsen er enkel å fremstille og at den er billig samt meget effektiv.

Ved å utnytte oppfinnelsen på forseglingsanordninger er det mulig å anvende billige og pålitelige høyfrekvensgeneratorer som arbeider ved lavere frekvens enn tidligere kjente generatorer, uten at noen ulempe ved å anvende den lavere frekvens oppstår. I foreliggende beskrivelse er det antatt at induktorspolen utgjøres av bare en eneste vinding. I visse tilfeller kan det imidlertid være hensiktsmessig å benytte en induktorspole med flere vindinger, og også i sådanne tilfeller kan oppfinnelsen utnyttes.

Claims

1. Anordning for forsegling av termoplastbelagt emballasjematerial som omfatter minst et sjikt av metallfolie, fortrinnsvis aluminiumfolie, idet nevnte anordning omfatter en elektrisk isolerende bæredel (8) samt en induktor (1) med en U-formet sløyfe av elektrisk ledende material, fortrinnsvis kobber, og hvis ben (3) er parallelle og ligger nær hverandre samt er innrettet for å tilsluttes en høyfrekvens-strømkilde ved sine ytterender (5), idet nevnte U-formede sløyfe eller leder (3) i det minste mellom sine hovedsakelig parallelle ben oppviser en kjerne (10) av et første ferrittmaterial med høyere permeabilitet enn omgivende deler, karakterisert ved at det i nevnte kjerne (10) av det første ferrittmaterial foreligger lokale innlegg eller partier (11) av et annet ferrittmaterial med betydelig høyere permeabilitet enn nevnte første ferrittmaterial, samt at nevnte lokale innlegg (11) er anbragt i områder av forseglingsanordningen hvor lokalt større oppvarming er ønskelig i forseglingsskjøten eller hvor man ønsker å påvirke forseg-lingsmønsterets utseende.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte lokale innlegg (11) av det annet ferrittmaterial har en permeabilitet som er tre til ti ganger høyere enn permeabiliteten av det første ferrittmaterial i induktorens kjerne (10).