NO170853B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive 4-fosfonoalkenylpiperidin-2-karboksylsyrer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk anvendbare 4-fosfonopropenyl-piperidin-2-karboksylsyrer med formel I

hvor Å betyr 1,3-propenylen, og deres farmasøytisk anvendbare salter.

Oppfinnelsen vedrører i første rekke fremstilling av forbindelser med formel I hvor 2- og 4-substituentene står i cis-stilling til hverandre og salter derav.

Salter av forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis farmasøytisk godtagbare salter, på den ene siden metall- eller ammoniumsalter av forbindelser med formel I med en fri fosfon- eller karboksy-gruppe, spesielt alkali- eller jordalkalimetallsalter, f.eks. natrium-, kalium-, magnesium-eller kalsiumsalter, eller fordelaktig krystalliserende ammoniumsalter, avledet fra ammoniakk eller organiske aminer, som eksempelvis metylamin, dietylamin, trietylamin, dicyklo-heksylamin, trietanolamin, etylendiamin, tris-(hydroksymetyl)aminometan eller benzyltrimetylammoniumhydroksyd. På den annen side danner forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen som er basiske aminer, syreaddisjonssalter med fortrinnsvis farmasøytisk godtagbare, uorganiske eller organiske syrer, som med sterke mineralsyrer, som eksempelvis halogenhydrogensyrer, f.eks. klorhydrogensyre eller bromhydrogensyre, svovel-, fosfor- eller salpetersyre, alifatiske eller aromatiske karboksyl- eller sulfonsyrer, f.eks. eddiksyre, propionsyre, ravsyre, glykolsyre, melkesyre, eplesyre, vinsyre, glukonsyre, sitronsyre, askorbinsyre, maleinsyre, fumarsyre, pyrodruesyre, pamoasyre, nikotinsyre, metansulfonsyre, etansulfonsyre, hydroksyetansulfonsyre, benzensulfonsyre, p-toluolsulfon- eller naftallnsulfonsyre.

For isolerings- eller renseformål kan det oppnås salter, som ikke egner seg for farmasøytiske formål. Det anvendes imidlertid helst farmasøytisk godtagbare salter for terapeut-iske formål, og disse saltene er derfor foretrukket.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen oppviser verdifulle farmakologiske egenskaper, f.eks. en selektiv blokkering av N-metyl-D-aspartatfølsomme aminosyrelokkere-septorer hos pattedyr. Forbindelsene egner seg derfor for behandling av sykdommer som gjelder en aminosyrelokkeblokade hos pattedyr, således eksempelvis sykdommer i nervesystemet, spesielt krampeartede sykdommer (epilepsi) og angsttilstander .

Disse virkningene kan demonstreres i in vitro-forsøk eller in vivo-dyreforsøk, hvorved det fortrinnsvis anvendes pattedyr eller vev- eller enzympreparater fra disse, f.eks. mus, rotter eller aper. Nevnte forbindelser kan tilføres enteralt eller parenteralt, fordelaktig oralt eller transdermalt, eller også subkutant, intravenøst eller intraperitonealt, eksempelvis i gelatinkapsler eller i form av vandige suspensjoner eller løsninger. Den tilførte in vivo-dose kan ligge omtrent mellom 0,01 og 100 mg/kg, fortrinnsvis mellom 0.05 og 50 mg/kg og fordelaktig omtrent mellom 0.1 og 10 mg/kg.

Inhiberingsvirkningen på aminosyreirritasjonsreseptorene av NMDA-typen demonstreres in vivo ved inhiberingen av NMDA-utløste kramper hos mus.

Representative forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen forhindrer NMDA-utløste kramper hos mus ved doseringen til ned til omtrent 1,2 mg/kg i.p.

Et ytterligere tegn på antikrampeaktiviteten består deri, at forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen virksomt forhindrer audiogent utløste anfall hos DBÅ/2-mus [Chapman et al., Arzneim.-Forsch. 34» 1261, (1984)].

Virkningen bestemmes på følgende måte: 45 minutter etter tilførsel av forbindelsen eller bæreren kommer musene enkeltvis inn i et lydtett kammer. Etter en tilvenningstid på 30 sekunder utsettes musene i 1 minutt for en lydirrita-sjon på 110 db, eller også så lenge til at det inntrer et tonisk-klonisk anfall. Kontrollanfallene består av en begynne Ises fase med vilt løp. Forhindringen av det ville løpet er et tegn på en antikrampevirkning.

Prøveforbindelser tilføres enten som løsning i destillert vann eller som suspensjon i en 3-#ig kolloidal maisstivelse med 5 vekt# polyetylenglykol 400 og 0,34# Tween 80 oralt eller intraperitonealt i en mengde på 10 ml/kg kroppsvekt.

Et tegn på anxiolyttisk aktivitet er den omstendighet, at forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen er virksomme i Cook/Davidson-konfliktmodellen [Psychopharmacologia 15, 159-168 (1969)].

Den cerebrale, antiischemiske aktiviteten, d.v.s. effekten av forbindelsene med formel I til å forhindre eller å redusere hjerneskader hos pattedyr som følge av en forbigående, cerebral ischemi (som ved et slaganfall), kan bestemmes ved hjelp av den mongoliske "Gerbil-Ischaemie"-modellen, f.eks. den modellen, som er beskrevet av T. Kirino i Brain Research 239, 57-69 (1982).

Den inhiberende effekten på den observerte hyperaktiviteten og på degenerasjonen av neuroner i Hippocampus-området i hjernen i anslutning av en fem minutters ischemi måles. Testforbindelsen tilsettes i.p. 15 minutter før ischemien eller 2, 4 og 5 timer etter ischemi.

Representative forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen, som ble tilført før eller etter ischemi-episoden i en dose på 10 mg/kg i.g., inhiberer den ischemi-induserte hyperaktiviteten til gerbil og forminsker degenereringen av cerebrale neuroner, slik det kan måles i hippocampus-området i hjernen.

De ovenfor nevnte, fordelaktige egenskapene viser at forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen er brukbare som antagonister til den N-metyl-D-aspartatfølsomme aminosyre-irritasjonsreseptoren hos pattedyr og for behandlingen av tilstander i forbindelse med denne, som eksempelvis angsttilstander og krampesykdommer.

De ovenfor omtalte fordelaktige egenskapene gjør at forbindelsene med formel I synes brukbare som antagonister av den N-metyl-D-aspartatfølsomme aminosyrelokkereseptoren hos pattedyr og for behandling av tilsvarende tilstander, som angsttilstander og krampesykdommer.

Fra det tidligere publiserte greske patent nr. 861337 er tilsvarende 4-fosfonopropylpiperidin-2-karboksylsyrer kjent. Sammenlignet med disse viser forbindelsene med formel I en sterkere og mer langvarig antikonvulsiv virkning. Følgelig ga sammenligningsforsøk med cis-4-(3-fosfonopropen-l-yl)piperi-din-2-karboksylsyre (I) ifølge etterfølgende eksempel 3 med cis-4-(3-fosfonopropyl)piperidin-2-karboksylsyre (II) ifølge eksempel 4f i GR-861337 på mus følgende EDsø-verdier for beskyttelsesvirkningen overfor konvulsjoner, eksperimentelt fremkalt ved elektrosjokk:

Forbindelsene med formel I, dvs. de ovenfor anførte, fremstilles ifølge oppfinnelsen ved hjelp av konvensjonelle fremgangsmåter, f.eks. ved

Ved hjelp av konvensjonell fremgangsmåte, f.eks. ved

(a) kondensasjon av et aldehyd med formel II

hvor betyr laverealkoksykarbonyl og R2 betyr laverealkanoyl eller laverealkoksykarbonyl og A' betyr oksoetyl, med en tetralaverealkylester av metylendifosfonsyre under basiske betingelser eller

(b) kondensasjon av en forbindelse med formel III

hvor A betyr 1,3-propenylen og hvor R^ betyr laverealkoksykarbonyl og R2 betyr laverealkanoyl eller laverealkoksykarbonyl og X står for reaktivt forestret hydroksy, med en forbindelse med formel hvor R' betyr laverealkyl, og overføring av den oppnådde forbindelsen med formel V

hvor A betyr 1,3-propenylen og hvor R og R' står for laverealkyl, R^ betyr laverealkoksykarbonyl og R2 betyr laverealkanoyl eller laverealkoksykarbonyl, ved behandling med en uorganisk syre eller med vandig alkali, til den tilsvarende forbindelsen med formel I, og om ønsket om-vandling av den dannede frie forbindelsen til et salt eller et dannet salt til den frie forbindelsen eller et annet salt.

Reaksjonsdyktig, forestret hydroksyd er forestret med en sterk syre, spesielt en halogenhydrogensyre, eksempelvis klorhydrogensyre, bromhydrogen- eller jodhydrogensyre eller svovelsyre eller en sterk organisk syre, spesielt en sterk organisk sulfonsyre, som eksempelvis en alifatisk eller aromatisk sulfonsyre, f.eks. metansulfonsyre, 4-metylfenyl-sulfonsyre eller 4-bromfenylsulfonsyre. Nevnte reaksjonsdyktige, forestrede hydroksy er spesielt halogen-, f.eks. klor-, brom- eller jod-, eller alifatisk eller aromatisk substituert sulfonyloksy, f.eks. metansulfonyloksy, fenylsul-fonyloksy eller 4-metylfenylsulfonyloksy (tosyloksy).

I utgangsforbindelsene og mellomproduktene, som omdannes til forbindelsene med formel I på den her beskrevne måten, beskyttes derfor tilstedeværende, funksjonelle grupper som karboksy, amino (innbefattet ring-NH) og hydroksy-grupper om ønsket med konvensjonelle beskyttelsesgrupper, slik som de som er vanlige i den preparative, organiske kjemien. Beskyttede karboksy-, amino- og hydroksygrupper er slike, som under milde betingelser kan omdannes til frie karboksy-, amino- og hydroksy-grupper, uten at molekylskjelettet ødelegges eller at det foregår andre uønskede bireaksjoner.

Hensikten med innføringen av beskyttelsesgrupper består i beskyttelse av de funksjonelle gruppene mot uønskede reak-sjoner med reaksjonsbestanddelene og under betingelsene, under hvilke en ønsket kjemisk omdannelse utføres. Nødven-digheten av beskyttelsesgrupper og valget av disse for en spesiell reaksjon er kjent for fagmannen og avhenger av beskaffenheten av de funksjonelle grupper som skal beskyttes (karboksy-gruppe, amino-gruppe osv.), videre av molekylets struktur og stabilitet, hvis bestanddel substituenten er, og av reaksjonsbetingelsene.

Allment kjente beskyttelsesgrupper, som tilsvarer disse betingelsene, så vel som innføringen og fjerningen av dem beskrives eksempelvis i J.F.W. McOmie, "Protective Groups in Organic Chemistry", Plenum Press, London, New York 1973, T.W. Greene, "Protective Groups in Organic Synthesis", Wiley, New York 1981 og også i "The Peptides", Vol. I, Schroeder und Luebke, Academic Press, London, New York 1965 så vel som i Houben-Weyl, "Methoden der Organischen Chemie", Vol. 15/1, Georg Thieme Verlag, Stuttgart, 1974.

Fremstillingen av forbindelsene med formel I, i hvilke dobbeltbindingene er nærliggende fosfonogruppen, er utført ifølge fremgangsmåte (a), ifølge hvilken et aldehyd konden-seres med eksempelvis en lavere alkylester av metylendifosfonsyre, gjennomføres ifølge fremgangsmåten, som er kjent for fagmannen for slike kondensasjoner, i nærvær av en sterk, vannfri base, f.eks. butyllitium, i et inert, polart løsningsmiddel, som tetrahydrofuran, fortrinnsvis under oppvarming under tilbakeløp. Utgangsaldehydene eller -keton-ene med formel VII kan f.eks. fremstilles ved oksidasjon av de tilsvarende alkoholene, eksempelvis med pyridiniumklorkromat, eller ifølge andre fremgangsmåter, slik som de er beskrevet f.eks. i eksemplene.

De aktuelle alkoholene kan på sin side fremstilles på i og for seg kjent måte, f.eks. ved reduksjon av de tilsvarende aromatiske alkoholene under anvendelse av fremgangsmåter, som er kjent på fagområdet for reduksjonen av pyrrol-, pyridin-, indol- og kinolinforbindelser. Eksempelvis gjennomføres reduksjonen av pyridin- eller kinolinringen fortrinnsvis med et organometallisk reduksjonsmiddel eller ved katalytisk hydrering, f.eks. i nærvær av platinaoksyd og et surt løsningsmiddel, som eddiksyre, slik at de tilsvarende piperidiner med formel I oppnås.

De alkoholer eller aldehyder som oppnås på denne måten, kan også overføres til aldehyder med større kjedelengde, hvorved det kan anvendes konvensjonelle fremgangsmåter, f.eks. ved hjelp av en Wittig-kondensasjon av et aldehyd med metoksy-metyltrifenylfosfoniumklorid, hvorved det homologe aldehydet oppnås, og ved andre i og for seg kjente reaksjonssekvenser, slik de f.eks. er beskrevet i eksemplene.

De foran nevnte, aromatiske 2-karboksy-heterocyklyl-substituerte lavere alkanolene, eksempelvis de 2-karboksy-pyridinyl-substituerte lavere alkanolene eller derivatene derav kan på sin side fremstilles, ved at de 2-usubstituerte pyridinyl-substituerte lavere alkanolene, som foreligger i egnet beskyttet form, behandles eksempelvis med en persyre, som m-klorperbenzosyre, slik at de tilsvarende pyridin-N-oksidene oppnås. Kondensasjon med et reaksjonsdyktig cyanid, f.eks. et trialkylsilylcyanid som trimetylsilylcyanid, fortrinnsvis under basiske betingelser, f.eks. i nærvær av trietylamin, gir de tilsvarende 2-cyanpyridinderivatene, som så, igjen på i og for seg kjent måte, overføres til de 2-R<1->(karboksy, forestret eller amidert karboksy)-substituerte pyridinderi-vatene.

Kondensasjonen ifølge fremgangsmåte b) av en forbindelse med formel III med en forbindelse med formel IV, f.eks. trietylfosfitt, gjennomføres eksempelvis ved oppvarming i et inert løsningsmiddel og under de betingelser, som er kjent for en Michaelis-Arbuzov-reaksjon ifølge Angew. Chem. Int. Ed. 16, 477 (1977) og Chem. Rev. 81. 415 (1981).

Utgangsforbindelsene med formel III og reaksjonsdyktige derivater derav kan fremstilles på i og for seg kjent måte, hvorved det utgås fra mellomprodukter med formelen II, som beskrevet foran.

Noen av de uttrykkene som er anvendt ved fremgangsmåtene har de betydninger som er fastlagt nedenfor.

Lavere alkyl som er substituert med okso betyr fortrinnsvis formyl, formylmetyl, formyletyl eller 2-okso-propyl.

Trialkoksymetyl betegner fortrinnsvis tri-(lavere alkoksy)-metyl, spesielt trietoksy- eller trimetoksymetyl.

Foretret hydroksymetyl betegner fortrinnsvis lavere alkoksymetyl, lavere alkoksyalkoksymetyl, f.eks. metoksymetoksymetyl eller 2-oksa- eller 2-thiacyklo-alkoksymetyl, spesielt 2-tetrahydropyranyloksymetyl.

Halogenmetyl betegner spesielt klormetyl, kan imidlertid også være brommetyl eller jodmetyl.

Et alkalimetall betegner fortrinnsvis litium, kan imidlertid også være kalium eller natrium.

Således utføres eksempelvis omdannelsen av karboksylsyre-estere til karboksylsyrer fordelaktig ved hydrolyse med uorganiske syrer som eksempelvis en halogenhydrogen- eller svovelsyre eller med vandig alkali, fortrinnsvis alkalimetallhydroksyder som litium- eller natriumhydroksyd. Fosfonsyreesteret omdannes til de tilsvarende fosfonsyrer ved behandling med en syre som vandig klorhydrogensyre eller bromhydrogensyre i iseddik eller med bromtrimetylsilan ifølge J. Chem. Soc. Chem. Comm. 1979. 739.

I en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen overføres en forbindelse med formel V ved behandling med en halogenhydrogensyre eller svovelsyre, spesielt saltsyre, eller med vandige alkalimetallhydroksyder, spesielt litium- eller natriumhydroksyd, fortrinnsvis ved forhøyet temperatur, til en forbindelse med formel I.

De foran nevnte reaksjonene gjennomføres ifølge standard metoder, i nærvær eller fravær av fortynningsmidler, fortrinnsvis slike, som er inerte overfor reaksjonsdeltagerne og er løsningsmidler for disse, videre av katalysatorer, av kondensasjons- eller nevnte andre midler og/eller i en inert atmosfære, ved lave temperaturer, romtemperatur eller forhøyede temperaturer, fortrinnsvis ved kokepunktet for det anvendte løsningsmiddelet og ved atmosfæriske eller over-atmosfæriske trykk. De foretrukne løsningsmidler, katalysatorer og reaksjonsbetingelser anføres i de etterfølgende, tydeliggjørende eksemplene.

Avhengig av valget av utgangsmaterialer og metoder kan de nye forbindelsene foreligge i form av en mulig isomer eller som blanding derav, eksempelvis avhengig av antallet asymmetriske karbonatomer som rene optiske isomerer som antipoder eller blandinger av optiske isomerer om racemater eller som blandinger av diastereoisomerer eller geometriske isomerer. De nevnte, mulige isomerene og deres blandinger hører til omfanget for foreliggende oppfinnelse. Forskjellige, spesielle isomerer er foretrukket, som allerede nevnt foran.

Oppnådde blandinger av diastereoisomerer eller blandinger av racemater kan på grunn av de fysisk-kjemiske forskjellene mellom bestanddelene på kjent måte oppdeles i rene isomerer, diastereoisomerer, racemater eller geometriske isomerer, eksempelvis ved kromatografi og/eller fraksjonert krystallisasjon.

Oppnådde racemater kan oppdeles i de optiske antipodene ved hjelp av kjente metoder, eksempelvis ved reaksjon mellom et surt sluttprodukt og en optisk aktiv base, som danner salter med de racemiske syrene, og oppdeling av de således oppnådde saltene, eksempelvis ved fraksjonert krystallisasjon, i de diastereoisomere saltene, fra hvilke de optisk aktive, frie karboksyl- eller fosfonsyreantipodene kan frigjøres etter ansyring. De basiske, racemiske produktene kan likeså oppdeles i de optiske antipodene, f.eks. ved oppdeling av de diastereoisomere saltene derav med en optisk aktiv syre og frigjøring av den optisk aktive, basiske forbindelsen ved behandling med en standardbase. Racemiske produkter fremstilt ifølge oppfinnelsen kan også oppdeles i sine optiske antipoder, f.eks. ved fraksjonert krystallisasjon av d- eller X-(tartrater, mandelater, kamfersulfonater ) eller d-eller X-(a-metylbenzylamin, cinchonidin, cinchonin, kinin, kinidin, efedrin, dehydroabietylamin, brucin eller stryknin) salter. De sure forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan også oppdeles ved oppdeling av de diastereomere ester-eller amid-derivatene, fremstilt fra en optisk aktiv alkohol eller et optisk aktivt amin, og frigjøring av den oppdelte, optisk aktive forbindelsen. Fordelaktig isoleres den mest aktive av de to antipodene.

Til slutt oppnås forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen enten i fri form eller som salter. Hver oppnådd base kan omdannes til et tilsvarende syreaddisjonssalt, fortrinnsvis under anvendelse av en terapeutisk brukbar syre- eller anionvekslertilberedning eller de oppnådde saltene kan omdannes til de tilsvarende, frie basene, eksempelvis ved anvendelse av en sterkere base, som et metall- eller ammoniumhydroksyd eller et basisk salt, f.eks. et alkali-metallhydroksyd eller -karbonat, eller en kationvekslertil-beredning eller et alkylenoksyd som eksempelvis propylen-oksyd. En forbindelse fremstilt ifølge oppfinnelsen med en fri karboksyl- eller fosfonsyregruppe kan også omdannes til de tilsvarende metall- eller ammoniumsaltene. Disse eller andre salter, eksempelvis picratene, kan også anvendes for rensing av de oppnådde basene. Basene omdannes til salter, saltene oppdeles, og basene frigjøres fra saltene.

Med henblikk på det nære slektskap mellom de frie forbindelsene og forbindelsene i form av deres salter, er, forsåvidt som en forbindelse er oppført i denne sammenheng, også det tilsvarende saltet medomfattet, forutsatt, at dette er mulig eller egnet under de aktuelle omstendighetene.

Forbindelsene innbefattet deres salter kan også oppnås i form av deres hydrater eller inneholde andre løsningsmidler, som benyttes ved krystallisasjon av dem.

De farmasøytiske preparatene egner seg for enteral, også eksempelvis oral eller rektal, transdermal og parenteral tilførsel til pattedyr innbefattet mennesker, for blokkering av den N-metyl-D-aspartatfølsomme aminosyreirritasjons-reseptoren og for behandling av sykdommer, som henger sammen med blokkeringen av den N-metyl-D-aspartatfølsomme amino-syreirritasjonsreseptoren, altså eksempelvis ved cerebral ischemi, krampeartede sykdommer og angsttilstander, og som inneholder en virksom mengde av en farmakologisk aktiv forbindelse fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse alene eller sammen med en eller flere farmasøytisk godtagbare bærere.

Eksempel 1:

4-pyridineddiksyre i 500 ml vannfri etanol, som inneholder 75 ml konsentrert svovelsyre, oppvarmes under tilbakeløp i 18 timer. Oppløsningen avkjøles til 0°C og nøytraliseres ved tilsats av natriumhydroksidoppløsning og mettet vandig natriumkarbonatoppløsning. Ekstraksjon med eddikester gir etter inndamping i vakuum 4-pyridyleddiksyreetylesteren.

En oppløsning av 23,8 g 4-pyridyleddiksyreetylester i 100 ml vannfri tetrahydrofuran tilsettes dråpevis til 5,5 g litiumaluminiumhydrid i 150 ml vannfri tetrahydrofuran under nitrogen. Blandingen oppvarmes i 40 minutter til 50°C (badetemperatur), avkjøles deretter i et isbad. Overskytende litiumaluminiumhydrid dekomponeres ved tilsats av 6,6 ml vann, fulgt av 6,6 ml 1596 vandig natriumhydroksid og 20 ml vann. Faststoffet avfUtreres og filtratet inndampes i vakuum, på denne måten oppnår man 4-pyridyletanol.

En oppløsning av 16,3 g 4-pyridyletanol, 21,8 g klor-tert.-butyldimetylsilan og 10,9 g imidazol i 150 ml dimetyl-formamid omrøres i 1 time ved romtemperatur. Produktet isoleres ved ekstraksjon i eddikester/heksan (1:1) og vaskes fire ganger med 400 ml vann. Ekstraktet filtreres gjennom silikagel og inndampes i vakuum. På denne måten oppnår man 4-(tert.-butyl-dimetylsilyloksyetyl)-pyridin.

Til en omrørt oppløsning av 28,8 g 4-(tert.-butyl-dimetyl-silyloksyetyl )-pyridin i 300 ml diklormetan tilsettes det 24 g m-klorperbenzosyre. Etter 4 timer vaskes oppløsningen med vandig natriumkarbonatoppløsning, deretter med vann. Oppløsningen tørkes over natriumsulfat, filtreres og inndampes i vakuum. På denne måten oppnår man 4-(tert.-butyl-dimetylsilyloksyetyl )-pyridin-N-oksid.

En oppløsning av 28,6 g 4-(tert.-butyl-dimetylsilyloksyetyl)-pyridin-N-oksid, 60,3 ml trimetylsilylcyanid og 31,5 ml trietylamin oppvarmes og omrøres under nitrogen i 3 timer til tilbakeløp. Den mørke oppløsningen avkjøles i et isbad, 30 ml etanol tilsettes, deretter 400 ml eddikester og 200 ml heksan. Oppløsningen vaskes to ganger med 150 ml vann, tørkes over natriumsulfat, filtreres, inndampes i vakuum og renses ved flashkromatografi under anvendelse av eddikester/heksan (1:10). På denne måten oppnås 4-(tert.-butyl-dimetylsilyl-oksyetyl )-2-cyanpyridin.

En oppløsning av 22,2 g 4-(tert.-butyl-dimetylsilyloksyetyl)-2-cyanpyridin i 220 ml vannfri etanol, som inneholder 0,19 g natrium, omrøres i 24 timer ved romtemperatur. Oppløsningen avkjøles deretter til 0°C og 22 ml 6N saltsyre tilsettes. Oppløsningen omrøres i 16 timer ved romtemperatur, avkjøles til 0°C, 7,5 ml 6N natriumhydroksid tilsettes, deretter 75 ml mettet vandig natriumbikarbonat. Ekstraksjon med diklormetan og flashkromatografi under anvendelse av eddikester gir 4-(2-hydroksyetyl)-pyridin-2-karboksylsyreetylester.

En blanding av 8,37 g 4-(2-hydroksyetyl)-pyridin-2-karboksylsyreetylester i 130 ml eddiksyre og 4 platinaoksid hydreres ved 345 kPa. Filtrering, inndamping i vakuum, nøytral isasjon med kaliumkarbonat og ekstraksjon med diklormetan gir en olje som renses ved flashkromatografi under anvendelse av diklormetan/metanol mettet med ammoniakk (20:1). På denne måten oppnår man 4-(2-hydroksyetyl)-piperidin-2-karboksylsyreetylester.

En oppløsning av 7,9 g 4-(2-hydroksyetyl)-piperidin-2-karboksylsyreetylester og 9,0 g di-tert.-butyldikarbonat i 80 ml diklormetan omrøres i 2 timer ved romtemperatur og inndampes deretter i vakuum. På denne måten oppnås l-(tert.-butoksykarbonyl )-4-(2-hydroksyetyl)-piperidin-2-karboksylsyreetylester.

En oppløsning av 11,8 g l-(tert.-butoksykarbonyl)-4-(2-hydroksyetyl)-piperidin-2-karboksylsyreetylester og 12,6 g pyridiniumklorkromat i 175 ml diklormetan omrøres under nitrogen ved romtemperatur i 80 minutter. Blandingen filtreres og renses ved flashkromatografi under anvendelse av eddikester/heksan (25:75). På denne måten oppnås l-(tert.-butoksykarbonyl)-2-etoksykarbonyl-piperidin-4-acetaldehyd.

Ved -78°C tilsettes 20,3 ml butyllitium (1,64 M) til 8,5 ml tetraetylmetylendifosfonat[bis(dietylfosfono)-metan] i 100 ml vannfri tetrahydrofuran. Etter 5 minutter tilsettes 9,26 g 1— (tert. -butoksykarbonyl )-2-etoksykarbonylpiperidin-4—acet-aldehyd i 125 ml vannfri tetrahydrofuran. Blandingen oppvarmes i 18 timer under tilbakeløp, avkjøles, inndampes og renses ved flashkromatografi, hvorved eddikester/heksan (75:25 til 9:1) anvendes. På denne måten oppnås 4-[l-(3-dietylfosfonoprop-2-enyl)]-l-(tert.-butoksykarbonyl ) - piperidin-2-karboksylsyreetylester.

En blanding av 4,67 g 4-[l-(3-dietylfosfonoprop-3-enyl)]—1-(tert.butoksykarbonyl)-piperidin-2-karboksylsyreetylester og 75 ml 6N saltsyre oppvarmes i 12 timer under tilbakeløp. Oppløsningen inndampes til tørrhet i vakuum. Resten av opptas i 50 ml etanol, og 3,8 ml propylenoksid tilsettes. Faststoffet som adskilles, frafUtreres og tørkes i vakuum. På denne måten oppnås cis-4-[l-(3-fosfonoprop-2-enyl)]-piperidin-2-karboksylsyre, frysepunkt 163-165°C.

Eksempel 2:

Ved 0°C tilsettes 9,4 ml eddiksyreanhydrid til en omrørt oppløsning av 13,5 g 4-(2-hydroksyetyl)-piperidin-2—karbok-sylsyreetylester i 75 ml pyridin. Etter omrøring ved romtemperatur i 30 minutter inndampes oppløsningen i vakuum og eddikester (300 ml) tilsettes. Oppløsningen vaskes to ganger med 2N saltsyre, en gang med vann og en gang med mettet natriumbikarbonatoppløsning, tørkes over natriumsulfat, filtreres og inndampes i vakuum. Resten opptas i 100 ml etanol, 5 g pulverisert kaliumkarbonat tilsettes, og blandingen omrøres i 1 time ved romtemperatur. Oppløsningen filtreres, inndampes i vakuum og renses ved flashkromatografi under anvendelse av diklormetan/metanol (95:5). På denne måten oppnås trans l-acetyl-4-(2-hydroksyetyl)-piperidin-2-karboksylsyreetylester.

En blanding av 3,7 g trans l-acetyl-4-(2-hydroksyetyl)-piperidin-2-karboksylsyreetylester og 5,4 g pyridiniumklorkromat i 75 ml diklormetan omrøres under nitrogen i 2 timer. Blandingen filtreres og renses ved flashkromatografi under anvendelse av eddikester/heksan (7:3 til 8:2). Man oppnår på denne måten trans l-acetylpiperidin-2-etoksykarbonyl-4-acetaldehyd.

Ved -78°C tilsettes 6,9 ml butyllitium (1,6 M) til 2,9 ml tetraetylmetylendifosfonat i 30 ml vannfri tetrahydrofuran. Etter 5 minutter tilsettes 2,47 g trans l-acetylpiperidin-2-etoksykarbonyl-4-acetaldehyd i 55 ml vannfri tetrahydrofuran. Blandingen oppvarmes i 18 timer under tilbakeløp, avkjøles, inndampes og renses ved flashkromatografi under anvendelse av diklormetan/etanol (100:3). På denne måten oppnås trans 4-[l-(3-dietylfosfonoprop-2-enyl)]-l-acetyl-piperidin-2-karboksylsyreetylester.

En blanding av 2,5 g trans 4-[l-(3-dietylfosfonoprop-2-enyl)]l-acetylpiperidin-2-karboksylsyreetylester og 40 ml 6N saltsyre oppvarmes i 12 timer under tilbakeløp. Oppløsningen inndampes til tørrhet i vakuum. Resten opptas i 20 ml etanol og 2,3 ml propylenoksid tilsettes. Faststoffet som utskilles frafiltreres og tørkes i vakuum. På denne måten oppnås trans 4 - [ 1 - ( 3-f osf onoprop-2-enyl)] -piper i din-2-karboksyl syre , frysepunkt 132-140<0>C.

Eksempel 3:

En oppløsning av 20 g 4-pyridylkarbinol, 28,9 g klor-tert.-butyl-dimetylsilan og 14,4 g imidazol i 200 ml dimetyl-formamid omrøres i 3 timer ved romtemperatur. Produktet isoleres ved ekstraksjon i eddikester/heksan (1:1), og ekstraktet vaskes fire ganger med 400 ml vann. Oppløsningen filtreres over silikagel og inndampes i vakuum. På denne måten oppnås 4-(tert.-butyl-dimetylsilyloksymetyl)-pyridin.

En oppløsning av 40,6 g 4-(tert.-butyl-dimetylsilyl-oksymetyl )-pyridin og 40 g m-klorperbenzosyre i 50 ml diklormetan omrøres i 16 timer ved romtemperatur. Opp-løsningen vaskes med 2N natronlut og vann, tørkes over natriumsulfat, filtreres og inndampes i vakuum. På denne måten oppnås 4-(tert.-butyldimetylsilyloksymetyl)-pyridin-N-oksid.

En oppløsning av 37,9 g 4-(tert.-butyldimetylsilyloksymetyl)-pyridin-N-oksid, 84 ml trimetylsilylcyanid og 44 ml trietylamin oppvarmes under nitrogen i 2 1/2 time under tilbakeløp og omrøres. Den mørke oppløsningen avkjøles i isbad, deretter tilsettes 40 ml etanol, deretter 500 ml eddikester. Opp-løsningen vaskes to ganger med vann, tørkes over natrium-sulf at, filtreres, inndampes i vakuum og renses ved flash-kromatograf i under anvendelse av eddikester/heksan (1:10). På denne måten oppnås 4-(tert.-butyl-dimetylsilyloksymetyl)-2-cyanpyridin.

En oppløsning av 21,7 g 4-(tert.-butyl-dimetylsilyl-oksymetyl )-2-cyanpyridin i 220 ml vannfri etanol, som inneholder 0,2 g natrium, omrøres ved romtemperatur i 18 timer, avkjøles til 0°C, deretter tilsettes 22 ml 6N saltsyre. Oppløsningen omrøres ved romtemperatur i 18 timer, avkjøles til 0"C, 7,5 ml 6N natriumlut tilsettes, deretter 20 ml mettet vandig natriumkarbonatoppløsning. Ekstraksjon med diklormetan, deretter tørking, filtrering og inndamping av ekstraktet gir en olje som krystalliserer fra eter. På denne måten oppnås 4-(hydroksymetyl)pyridin-2-karboksylsyreetylester.

En blanding av 13,9 g 4-(hydroksymetyl)pyridin-2-karboksylsyreetylester og 5 g platinaoksid i 250 ml eddiksyre hydreres ved 344 kPa. Filtrering, inndamping i vakuum og nøytralisa-sjon med kaliumkarbonat i diklormetan gir en olje som renses ved flashkromatografi under anvendelse av diklormetan/metanol mettet med ammoniakk (20:1). På denne måten oppnås 4—(hydroksymetyl)piperidin-2-karboksylsyreetylester.

En oppløsning av 5,16 g 4-(hydroksymetyl)piperidin-2—karbok-sylsyreetylester og 6,33 g di-tert.-butyldikarbonat i 100 ml diklormetan omrøres ved romtemperatur i 18 timer. Oppløsnin-gen inndampes i vakuum, på denne måten oppnår man l-(tert.-butoksykarbonyl)-4-(hydroksymetyl)-piperidin-2-karboksylsyreetylester.

En oppløsning av 7,9 g 1-(tert.-butoksykarbonyl)-4-(hydroksymetyl )-piperidin-2-karboksylsyreetylester og 9,9 g pyridiniumklorkromat i 175 ml diklormetan omrøres ved romtemperatur i 3 timer. Blandingen filtreres og renses ved flashkromato-graf i under anvendelse av eddikester/heksan (25:75). På denne måten oppnår man l-(tert.-butoksykarbonyl)-2-etoksykarbonyl-piperidin-4-karboksaldehyd.

En oppløsning av 1 g l-(tert.-butoksykarbonyl)-2-etoksykar-bonylpiperidin-4-karboksaldehyd og 2 g formylmetylen-trifenylfosforan i 16 ml toluen oppvarmes i 2 timer til 100°C (badetemperatur). Oppløsningen avkjøles og renses ved flashkromatografi under anvendelse av eddikester/heksan (25:75). På denne måten oppnås l-(tert.-butoksykarbonyl)-2-etoksykarbonylpiperidin-4-akrylaldehyd.

En oppløsning av 0,83 g l-(tert.-butoksykarbonyl)-2-etoksy-karbonylpiperidin-4-akrylaldehyd og 0,11 g natriumborhydrid i 8 ml etanol omrøres ved 0°C i 30 minutter. 0,2 ml eddiksyre tilsettes, deretter iskaldt vann, og blandingen ekstraheres med diklormetan. Ekstraktet tørkes over natriumsulfat, filtreres og inndampes i vakuum. Rensing ved flashkromatografi under anvendelse av eddikester/heksan (25:75) gir trans l-( tert.-butoksykarbonyl)-4-[1-(3-hydroksyprop-l-enyl)] - piperidin-2-karboksylsyreetylester.

En oppløsning av 0,367 g trans l-(tert.-butoksykarbonyl)-4-[1-(3-hydroksyprop-l-enyl)]piper idin-2-karboksy1 syreetylester, 0,35 g trifenylfosfin og 0,23 g bromsuksinimid i 8 ml diklormetan omrøres først ved 0°C og deretter ved romtemperatur i 40 minutter. Rensing ved flashkromatografi under anvendelse av eddikester/heksan (1:9) gir trans 4-[l-(3-bromprop-l-enyl]-l-(tert. butoksykarbonyl )-piperidin-2-karboksylsyreetylester.

En oppløsning av 0,334 g trans 4-[l-(3-bromprop-l-enyl)]-l-(tert.butoksykarbonyl)-piperidin-2-karboksylsyreetylester og 3,5 ml trietylfosfitt oppvarmes under nitrogen i 70 minutter til tilbakeløp. Den avkjølte oppløsningen inndampes i vakuum og renses ved flashkromatografi under anvendelse av diklormetan/metanol (100:3). Man oppnår på denne måten trans 4-[l-( 3-dietylfosfonoprop-l-enyl)]-l-(tert.butoksykarbonyl)-piperidin-2-karboksylsyreetylester.

En oppløsning av 0,39 g trans 4-[l-(3-dietylfosfonoprop-l-enyl)] -l-(tert .butoksykarbonyl)-piperidin-2-karboksylsyreetylester og 2,3 ml trifluoreddiksyre i 8 ml diklormetan omrøres ved romtemperatur i 30 minutter. Mettet vandig natriumbikarbonatoppløsning tilsettes, og blandingen ekstraheres med diklormetan. Rensing ved flashkromatografi under anvendelse av diklormetan/metanol mettet med ammoniakk (20:1) gir trans 4-[3-dietylfosfonoprop-l-enyl)]-piperidin-2-karboksylsyreetylester.

En oppløsning av 0,265 g trans 4-[l-(3-dietylfosfonoprop-l-enyl)]-piperidin-2-karboksylsyreetylester i 5 ml vannfri etanol, som inneholder 0,074 ml butyllitium (1,6 M) oppvarmes i 72 timer til 80°C (badetemperatur). Etter avkjøling tilsettes 0,025 ml eddiksyre, deretter overskytende mettet natriumbikarbonatoppløsning, og blandingen ekstraheres med diklormetan. Inndamping av diklormetanekstraktet i vakuum gir en olje. Rensing av denne ved flashkromatografi under anvendelse av diklormetan/isopropanol mettet med ammoniakk (20:1) gir cis 4-[l-(3-dietylfosfonoprop-l-enyl)]-piperidin-2-karboksylsyreetylester.

En blanding av 0,142 g cis 4-[l-(3-dietylfosfonoprop-l-enyl)]-piperidin-2-karboksylsyreetylester og 2,5 ml 6N saltsyre oppvarmes i 12 timer under tilbakeløp. Oppløsningen inndampes i vakuum til tørrhet. Resten opptas i 2 ml etanol, og 0,15 ml propylenoksid tilsettes. Faststoff som utskilles frafiltreres og tørkes i vakuum. På denne måten oppnås cis 4 — [l-(3~fos f onopr op-1 - enyl)] - piper i din-2-karboksyl syre , frysepunkt 175°C (dekomponering). (b) På analog måte gir hydrolysen av trans-esteren den tilsvarende trans-syren, frysepunkt 130-135°C.

Claims (2)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk anvendbare 4-fosfonopropenylpiperidin-2-karboksylsyrer med formel I hvor A betyr 1,3-propenylen, og farmasøytisk anvendbare salter derav, karakterisert ved(a) kondensasjon av et aldehyd med formel II hvor R^ betyr laverealkoksykarbonyl og R2 betyr laverealkanoyl eller laverealkoksykarbonyl og A' betyr oksoetyl, med en tetralaverealkylester av metylendifosfonsyre under basiske betingelser eller (b) kondensasjon av en forbindelse med formel III hvor A betyr 1,3-propenylen og hvor R^ betyr laverealkoksykarbonyl og R2 betyr laverealkanoyl eller laverealkoksykarbonyl og X står for reaktivt forestret hydroksy, med en forbindelse med formel hvor R' betyr laverealkyl, og overføring av den oppnådde forbindelsen med formel V hvor A betyr 1,3-propenylen og hvor R og R' står for laverealkyl, R^ betyr laverealkoksykarbonyl og R2 betyr laverealkanoyl eller laverealkoksykarbonyl, ved behandling med en uorganisk syre eller med vandig alkali, til den tilsvarende forbindelsen med formel I, og om ønsket om-vandling av den dannede frie forbindelsen til et salt eller et dannet salt til den frie forbindelsen eller et annet salt.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av cis-4-(fosfonoprop-l-enyl)piperidin-2-karboksylsyre eller et salt derav, karakterisert ved at tilsvarende, substituerte utgangsmaterialer anvendes.