NO170446B - Fremgangsmaate og anordning for synkronisering av mottakeranordninger ved et digitalt multipleks-transmisjonssystem - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for synkronisering av mottakeranordninger ved et digitalt multipleks-transmisjonssystem av den art som angitt i innledningen til krav 1.

For overføring av meldinger via et transmisjonssystem (f.eks. linjer, radiokanaler) som blir anvendt felles av flere abonnenter er tre hovedmetoder kjent, nemlig kodedelt multipleksing, frekvensdelt multipleksing og tidsdelt multipleksing.

Ved kodedelt multipleksing blir f.eks. forskjellige meldinger transportert gjennom en felles transmisjonsinnretning modulert på en hjelpebærerbølge ved basismodulasjon og det resulterende signal, som sammenliknet med kanalbåndbredden er et smalbåndsignal, blir spektralfordelt over kanalbåndbredden ved multipleks-modulasjon ved hjelp av et kodeord som kjennetegner mottakeren. Den kodedelte multiplekskanalen (meldingstransmisjonskanalen) tilveiebrakt på denne måten er ikke begrenset, hverken i tid eller innenfor båndbredden, men er begrenset relativt i forhold til energitettheten. Gjenkjenningen av signalet blir ikke bevirket ved valg på tids- eller frekvensbasis, men på basis av spektralkoding. Antall spektralkodede meldinger overlagret i den kodedelte multiplekskanalen blir valgt i mottakeren på basis av kodeordet tildelt dertil. For to-trinnsmodulasjonen (basis og multipleksmodulasjon) blir ofte faseforskyvningsnøkling (PSK) eller frekvensforskyvningsnøkling (FSK) ofte anvendt ved radiotransmisjonssystemer.

Det første trinnet mottar f.eks. det digitale talesignalet (etter å ha blitt omformet i en analog/digital-omformer) som innbefatter f.eks. en multiplikasjonsblander. I multi-plikasjonsblanderen blir det tilførte digitaliserte talesignalet kombinert med en kodeord tildelt til denne senderen, som resulterer i en spektralfordeling. Ved det andre modula-sjonstrinnet til senderen blir bredbåndsignalet (modulert, binær karaktersekvens) omformet i en frekvensposisjon egnet for transmisjon.

Gjenvinningen av meldingen ved mottakersiden blir bevirket ved den ovenfor beskrevne kodedelte multipleksingen ved hjelp av en sekvens med basisdemodulasjon og multipleksdemodula-sjon. Omformingen til en frekvensposisjon (f.eks. basisbånd-posisjonen) egnet for multipleksdemodulering blir bevirket i basisdemodulasjonstrinnet ved multiplikasjon av signalet med referansehjelpebærerbølgen. Ved hjelp av en kodeordgenerator anordnet i mottakeren og også en kodesynkroniseringskrets blir den spektrale fordelingen annullert etter at kodeordet er blitt synkronisert i den egnede fasen med mottakerkode-ordet. Som et resultat derav blir signalenergien, som tidligere er blitt spektralt fordelt over hele transmisjons-båndet, komprimert til det opprinnelige frekvensbåndet, mens tilliggende tegn som går inn i mottakeren med annen multipleksmodulasjon forblir i den spektralfordelte tilstanden og kan bli undertrykt av et båndpassfilter som har en båndbredde som tilsvarer båndbredden det ikke-fordelte signalet.

Den systembestemte restinterferensen i multipleksdemodulasjo-nen frembrakt av de andre signalene er lavere alt etter som verdiene til kryss-korrelasjonsfunksjonene mellom de anvendte kodeordene er lavere og fordelingsfaktoren er større. En ikke-null-verdi for kryss-korrelasjonsfunksjonen reduserer signal-til-støy-forholdet. Signal-til-støy-forholdet og synkroniseringsperioden blir bestemt ved hjelp av kryss-korrelasjons- og auto-korreiasjonsfunksjonen.

Ved frekvensdelt multipleksing er den totale tilgjengelige båndbredden for meldingstransmisjonen delt i smalbånds-frekvenser som hver korresponderer med en meldingstransmisjonskanal. Slik smalbåndfrekvens er tilgjengelig for abonnenten i løpet av forholdstransmisjonen.

Ved tidsdelt multipleksing har hver abonnent til rådighet en total båndbredde for en enkel forholdskanal som abonnenten kan kun anvende for kortere tidsperioder. Tegnene eller tegnsekvensene til forskjellige abonnenter blir blandet i hverandre og blir sendt med korresponderende høyere bit-hastigheter gjennom den enkle radiokanalen idet hver gang en kanal er tildelt en abonnent gjentas det periodisk med rammeperiodevarigheten.

DE-OS 25 37 683 beskriver et radiotransmisjonssystem som har stasjonære radiostasjoner og mobile radiostasjoner, ved hvilke det anvendes forskjellige kanaltilgangsmetoder, som med synkron tidsdelt multipleksing, kodedelt multipleksing og frekvensdelt multipleksing.

For kodeordsynkronisering anvendes en inkoherent hjelpe-bærerbølgedemodulasjon. En kodegenerator genererer frekvens-messig en av ni forskjellige koder, som kjennetegner de stasjonære kodebaserte radiostasjonene. Etter at denne koden er blitt synkronisert med mottakersignalet, blir IF-signalet multiplisert som bevirker at det brede spektrumet i meldings-båndbredden blir omformet. Påfølgende derpå kan den mottatte meldingen f.eks. bli gjenvunnet ved å anvende en DPSK-demodulator. For synkronisering blir f.eks. dens egen kodesample anvendt, som forutgår meldingen, og som har en lengde på f.eks. 15 biter.

Kombinasjonen av ovenfor nevnte metoder og deres bruk av digitale transmisjonssystemer er også kjent. "Nachrichten-technik, Elektronik + Telematik" 38 (1984), vol. 7, s.264-268 beskriver f.eks. et digitalt radiotransmisjonssystem ved hvilket tidsdelt multipleksing er anvendt i kombinasjon med kodefordeling. Ved tidskanalen for tale og/eller datatrans-misjon (kommunikasjonskanalen TCA) er der sekvensmessig sendt en bitsekvens for å bestemme bitklokken (synkroniseringen), et rammesynkroniseringsord (lederen) og bitsekvensen for selve meldingen. Tidskanalen for meldingstransmisjon (3 x 20 TCA) ble kombinert med styrekanaler (3 CCH) for å danne en tidsdelt multipleksingsramme med en varighet på 31,5 msek. Dersom talesignalet må bli sendt som melding, kan den adaptive deltamodulasjonen bli anvendt for analog/digital-omforming. Meldingstegnene (bitene) tilveiebrakt på denne måten har en kode over lagret på dem ved senderen. Det er blitt funnet å være fordelaktig å kombinere individuelle meldingstegn i blokker på 4 biter hver og å fordele de således tilveiebrakte blokkene ved hjelp av ortogonalt alfabet. Den anvendte fordelingsfaktoren er et kompromiss for å kombinere fordelene til båndfordelingen med kravene om økonomisk bruk av frekvensene. En meldingstransmisjonsmetode har dessuten blitt foreslått (P 34 47 107.3) ved hvilken en annen modulasjonsmetode blir anvendt ved fremover og retur dirigeringen til meldingstransmisjonskanalene. For meldingstransmisjonen gis mobile radiostasjoner tilgang til en av flere meldingskanaler. I retningen fra den stasjonære radiostasjonen til de dertil tildelte mobile radiostasjonene blir hver meldingskanal fordelt ved hjelp av fordelings-modulasjon. De fordelte meldingskanalene blir overlagret hverandre og det bredbåndede summeringssignalet tilveiebrakt på denne måten blir sendt i et felles frekvensbånd. I retningen fra mobilradiostasjonene til den stasjonære radiostasjonen blir meldingstransmisjonen bevirket i separate smalbåndede frekvenskanaler.

For transmisjon av tale i retningen fra den stasjonære radiostasjonen til de mobile radiostasjonene blir fordelt modulasjon anvendt ved den mobile radiostasjonen valgt ved hjelp av den stasjonære radiostasjonen og rapportert i løpet av forbindelsesoppsetningen av den mobile radiostasjonen. For transmisjon av signalinformasjonen til den mobile radiostasjonen tildelt den stasjonære radiostasjonen blir en fordelt modulasjon anvendt som er felles for alle de mobile radiostasjonene i retning fra den stasjonære radiostasjonen til de mobile radiostasjonene.

For å skille mellom stasjonære radiostasjoner i tilliggende radioceller sender disse stasjonene fra de stasjonære radiostasjonene til de mobile radiostasjonene i forskjellige frekvensbånd. De stasjonære radiostasjonene innbefatter smalbåndsmottagere som i løpet av driften kan bli koplet til flere frekvenskanaler. Antall transmisjonsfrekvenser koplebar ved mobilradiostasjonen er mindre enn antall mottakerfrekven-ser koplebare ved den stasjonære radiostasjonen. Er det f.eks. mulig å kople over 1000 frekvenser ved den stasjonære radiostasjonen, er ved den mobile radiostasjonen mulig med omkopling til 40 frekvenser.

Ved hver stasjonære radiostasjon blir de anvendte mottaker-frekvensene håndtert på basis av interferenssituasjonen. I tilfelle av interferens i mottakelsen, blir den relevante forbindelsen fra mobilradiostasjonen til den stasjonære radiostasjonen koplet til en annen ikke forstørret frekvenskanal til hvilken både den stasjonære radiostasjonen og den mobile radiostasjonen kan bli koplet. Mottakeranordningen ved den stasjonære radiostasjonen mot lednings-nettverket til det offentlige telefonsystemet fortsetter å delta 1 forbindelsen.

Synkroniseringen av mottakeranordningen er svært viktig når det er valgt blokkvis transmisjon av meldinger, som i tilfellet av ikke-riktig synkronisering av hele blokken og meldingen deri er ødelagt. Ved et radiotransmisjonssystem ved hvilke forbindelsen blir bevirket via forplantningsbaner som er underlagt hindringer og ved hvilke refleksjon ofte forekommer, forekommer feil ofte i det mottatte signalet og resulterer i forstyrrelser ved forbindelsen. Forbindelses-forstyrrelser hvis varighet og frekvens avhenger av trans-misjonshastigheten og tilsvarende med en Rayleight-fordeling er basert på en feltstyrkefordeling, som er baneavhengig, og som i avhengighet av refleksjonskoeffisienten til omgivel-sene resulterer i en feilhastigheter på vel over 1$, kort i hovedsaken 5056.

Oppfinnelsen har til formål å tilveiebringe en meldingstrans-misjonsfremgangsmåte ved hvilke synkroniseringen av mottakeranordningen kan bli bevirket fri fra forstyrrelser.

Dette blir tilveiebrakt ved hjelp av en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1.

Ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse er samme synkroniseringssymboler innført i kodenivåer (kodedelt multiplekset transmisjonssystem) eller frekvensnivåer (frekvensdelt multiplekset transmisjonssystem). Det skal bemerkes at synkroniseringssymboler sendt av den sentrale transmisjonsstasjonen (den stasjonære radiostasjonen) ikke forstyrrer hverandre. Synkron!seringssymbolene som er samtidig sendt ved alle meldingstransmisjonskanaler blir mottatt ved alle mottakeranordninger med en betydelige høyere energi sammenliknet med den brukbare informasjonen. Når fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse blir anvendt ved et digitalt radiotransmisjonssystem, kan tilliggende stasjonære radiostasjoner bli skilt ved forskjellige frekvenser eller forskjellige kodeord. Synkroniseringssymbolene kan bli mottatt hovedsakelig interferensfrie og blir anvendt ved mottakeranordningen for feilsikker under-søkelse av multibaneprofilen. Ved innføringen av synkroniseringssymbolene i kontinuerlig datastrøm av nyttig informasjon, med avstand f.eks. med 1 ms, er anvendelsen av multibanemottakeren mulig også ved høye kjøretøyhastigheter. Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan da også bli anvendt ved forskjellige transmisjonsmetoder (f.eks. 2-PSK) eller andre multipleksmetoder (f.eks. CDM: kodedelt multipleksing).

Metoden ifølge krav 2 har den fordelen at på grunn av det faselåste tillegget til synkroniseringssymbolene (ikke nødvendigvis lik fase) blir en (ikke-styrt) motsatt trigging av de i seg selv identiske synkroniseringssymboler i det individuelle meldingsoverføringskanalene forhindret.

For fordeling av synkroniseringssymbolene og datasymbolene er det mulig å anvende samme fordelingskoder i kodenivåene. Dersom det i samsvar med krav 3 anvendes tre forskjellige kodesett, kan en feilaktig synkronisering i mottakeranordningen bli utelukket med sikkerhet. Det samme gjelder når en kodedelt multipleksing blir anvendt for datasymboler og forskjellige frekvenser for synkroniseringssymbolene.

Dersom, i samsvar med krav 4, datasynkroniseringssymbolene til de forskjellige meldingstransmisjonskanalene blir sendt i kodedelt multipleksing kan støyimmuniteten til synkroniseringen blir forbedret ytterligere da felles interferenser til forskjellige meldingstransmisjonskanaler som er typiske for kodedelt multipleksing ikke er tilstede i synkroniseringssymbolene .

Dersom, i samsvar med krav 5, mottageranordningene er tilpasset kanalegenskapene på basis av overvåket multi-baneprofil, kan nøyaktigheten til en god transmisjon bli ytterligere øket. Tilpasningsoperasjonen kan bli bevirket ved samløp av samplingsøyeblikkene eller ved adaptiv utjevning.

Fremgangsmåten ifølge krav 6 har den fordelen at synkroniseringen ved mottakeranordningen med hensyn til kretskost-nader og komplisitet ved konstruksjonen kan bli redusert på en enkel måte.

Dersom blokklengden er i samsvar med krav 7 et multippel av avstanden mellom synkroniseringssymbolene, så kan synkroniseringsmetoden i mottakeren bli forenklet. Formålet må da være et kompromiss mellom mottakerkostnaden og kretskostnaden ved styreanordningen for å bevirke synkroniseringen. Fremgangsmåten ifølge krav 8 er en lavere mottakerkostnad og konstruksjonskompleksitet nødvendig, men på den andre side er det nødvendig med en mer komplisert synkroniseringsmetode.

For utførelsesformen beskrevet i krav 9 angående en kretsanordning for utførelsen av metoden ifølge krav 1, er det nødvendig med en ytterligere kretskostnad og konstruksjonskompleksitet da et antall anordninger allerede er tilstede i de stasjonære og mobile radiostasjonene kan bli anvendt.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse skal nå beskrives nærmere med henvisning til utførelsesformene vist i medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser tilfellet ved hvilket fremgangsmåten er anvendt ved et kodedelt multipleks-transmisjonssystem og hvor det er vist en første utførelsesform av synkroniseringsmetoden ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser kodesettene anvendt for utførelsesformen vist

på fig. 1.

Fig. 3 viser tilfellet ved hvilket fremgangsmåten er anvendt i kombinerte kodedelt multipleks/frekvensdelt multipleks-transmisjonssystem, idet en andre utførelsesform av synkroniseringsmetoden ifølge foreliggende oppfinnelse er vist. Fig. 4 viser anvendelsen ved et kodedelt multipleks/tidsdelt multipleksings-transmisjonssystem, hvor en tredje utførelsesform av synkroniseringsfremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse er anvendt. Fig. 5 viser de forskjellige kodesettene anvendt ved utførelsesformen vist på fig. 4. Fig. 6 viser et blokkretsdiagram for en utførelsesform for

sendedelen av den stasjonære radiostasjonen.

Fig. 7 viser et blokkretsdiagram for en utførelsesform av mottakerdelen til den mobile radiostasjonen for å utføre fremgangsmåten ifølge foreliggende opp-f innelse. Fig. 1 viser et transmisjonssystem av kodedelt multipleks-ingstypen ved hvilke de individuelle transmisjonskanalene er adskilt fra hverandre ved å anvende forskjellige sett med kodesymboler. På grunn av de forutbestemte, valgte kodesymboler for fordelingen slik som f.eks. kodeord av typen pseudo-random ortogonal eller kvasi-ortogonal er samtidig transmisjon av meldinger i kodedelt multipleksing mulig. Ved utførelsesformen vist på fig. 1 anvendes åtte individuelle fordelingskoder som beviser en fordeling av 31, dvs. en lengde på 31. En fordeling på 31 er kun mulig når den anvendes ved et digitalt radiotransmisjonssystem på grunn av at alle kodedelte multipleksingskanaler til senderen i stasjonær radiostasjon blir sendt med lik effekt og tidssynkront. Ved å anvende fire symboler ved hver kodedelte multipleksingskanal, kan to biter med nyttig signal bli kombinert i et symbol. Som et resultat derav blir symbol-hastigheten redusert med halvparten relativt i forhold til basisbåndets bithastighet.

Ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse blir synkroniseringssymbolene s innsatt mellom datasymbolene med definerte mellomrom, idet disse symbolene blir sendt ved alle meldingstransmisjonskanaler tidsparallelt og synkront fra den stasjonære radiostasjonen (BS). For synkroniseringen er to symboler cq, cq nødvendig som er de samme for alle kodedelte multipleksingssignaler. To av disse symbolene kan bli fremstilt ved hjelp av et antipodalt fordelingskodeord og relevante mottakeranordninger må kunne gjenkjenne tre forskjellige antipodale kodeord. Seks forskjellige symboler tilgjengelig for kodingen av basisbåndsignalene og synkroniseringssymbolene, av hvilke to er utelukkende anvendt for synkronisering. Når meldingstransmisjonen blir bevirket samtidig i åtte kodedelte multipleksingskanaler, må forskjellige kodeord bli anvendt i senderen 17, mens for tilgang til meldingstransmisjonskanalen er det kun nødvendig med tre forskjellige kodeord i mottakeranordningen.

Dersom det anvendes tre forskjellige kodesett ved det digitale multipleksings-transmisjonssystemet, må hver mottakeranordning kunne innstilles deres korrelator til 51 forskjellige kodeord, idet det er nødvendig med et maksimum på tre korrelatorer. Synkroniseringssymbolet s er uavhengig av signalets modulasjon og kodingen av meldingstransmisjonskanalen slik at en synkronisering i mottakerretningen er mulig uten dekoding og demodulering av den aktuelle meldingen. Ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse er ingen synkronisering av senderen nødvendig ved multipleks-transmisjonssystemet (som vist på fig. 3 mellom hjelpe-bærerbølgefrekvenser og tilliggende stasjonære radiostasjoner BS1 til BS3). Kun meldingstransmisjonskanalene adskilt ved hjelp av kodedelt multipleksing med en hjelpebærerbølge er synkronisert. Synkroniseringssymbolene s som blir sendt samtidig gjennom åtte parallelle kodedelte multipleksingskanaler blir mottatt ved alle mottakeranordningene med en energi betydelig større enn den til datasymbolene. Dersom spenningsfåsene er korrekt addert sammen i senderen, mottar hver individuelle mottakeranordning synkroniserings-informasjonen tilnærmet 18 dB over det normale nivået. Felleskanal-interferenser bevirket av de kodedelte multipleks-opererte transmisjonskanalene til samme bærerbølge forsvinner dessuten. Som et resultat derav kan det bli tilveiebrakt en feilsikker synkronisering.

Mottakeranordningen synkroniserer først seg selv med frekvensen til ikke-koherent mottatte synkroniseringssymboler s, idet polariteten til synkroniseringssymbolene s (cq, cq) ikke er tatt med i beregningen. Som vist på fig. 1 eller fig. 3 blir synkroniseringssymbolene s sendt ved definerte tidsavstander, f.eks. hvert millisekund, slik at synkroniseringsprosedyren for bitsynkroniseringen avsluttes relativt hurtig.

Ved det andre trinnet blir koherent demodulasjon og følgelig gjenkjenning med riktige fortegn for de mottatte symbolene gjort mulig. Hvert synkroniseringssymbol s frembringer ved korrelatorutgangen en positiv eller en negativ puls, som korresponderer med de logiske tilstandene henholdsvis "1" eller "0". Synkroniseringssymbolene s blir kodet med positive eller negative fortegn henholdsvis, slik at enhver fortegnsendring ved en faseforskyvning over 180° kan derav bli detektert slik at synkroniseringsfremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse også kan bli anvendt for ramme-synkronisering ved en kombinert kodedelt multipleks-tidsdelt multipleks-transmisjonssystem (jfr. fig. 4 og 5).

Ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan synkroniseringssymbolet s også bli anvendt for måling av multibane-profilen. For å sikre at målingen av multibane-profilen er så feilfri som mulig, blir synkroniseringssymbolet s sendt ved adekvate korte avstander, f.eks. hver millisekund. På grunn av den betydelig høyere energien sammenliknet med datasymbolene, blir synkroniseringssymbolet s mottatt ved mottakeranordningen tilstrekkelig interferens-fritt. Som et resultat derav, kan multibaner bli annullert med en tilstrekkelig grad av nøyaktighet og fadingseffekter kan stort sett bli unngått.

Synkroniseringsfremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse er også egnet for bruk ved et kombinert kodedelt multipleksings/frekvensdelt multipleksings-transmisjonssystem. For tilfellet ved hvilket fremgangsmåten er anvendt ved et digitalt radiotransmisjonssystem blir stasjonære radiostasjoner BS1 til BS3 adskilt fra hverandre ved bruk av forskjellige RF-bærerbølger med forskjellige frekvenser f. Hver stasjonære radiostasjon BS til BS3 tilfører en celle-gruppe (gruppering) dannet av C-celler. Undersøkelse har vist at for transmisjonsretningen fra den stasjonære radiostasjonen til mottakeranordningen er en 3-cellegruppering tilstrekkelig for å undertrykke felles kanalfrekvenser.

For således å gjøre det mulig å øke transmisjonskapasiteten til et digitalt radiotransmisjonssystem blir ytterligere meldingstransmisjonskanaler dannet ved hvert kodenivå ved å anvende tidsdelt multipleksing. Dersom åtte individuelle fordelingskodenivåer med fire tidsforskjøvne kanaler er dannet, kan 32 individuelle kanaler opptil 16 kbit/s hver bli sendt, som etter kodefordelingen blir modulert på en felles RF-bærerbølge. Når 4-fasemodulasjonen anvendes blir en båndbredde på 1,25 MHz tilveiebrakt for de 32 individuelle kanalene. Ikke-koinsidens i tid og følgelig antall meldingstransmisjonskanaler pr. fordelingskodenivå avhenger av bithastigheten nødvendig for hver meldingstransmisjonskanal. På grunn av det faktum at hver gang to biter blir kombinert for å danne en av fire mulige symboler, er symbolvarigheten, som er 25 jjs, adekvat lang for å unngå intersymbolinterferens frembrakt ved multibane-mottakelsen og på den andre siden er kostnaden ved mottakeranordningene for korrelatorene lave. De 16 fordelingskodene anvendt innenfor en stasjonær radiostasjon BS for å adskille kodenivåene må være parvis ortogonale for tilfellet av en identisk posisjon i tid, mens ved forskjellige stasjonære radiostasjoner BS med like bærerbølger må de forskjellige synkroniseringssymbolene s ha lavest mulig krysskorrelasjonsprodukter ved enhver tids-forskyvning.

Fordelingskoder som tilfredsstiller disse betingelsene er hva som vanligvis er henvist til som Gold-koder. En endring i fordelingskodene påvirker ikke mottakeranordningene siden disse anordningene har programmerbare korrelatorer som alltid tilbakestilles fra forbindelse til forbindelse på basis av indikasjonene tilført av den stasjonære radiostasjonen BS. For transmisjon av slike innstillingsdata og for adskilling av de individuelle tidskanalene i den tidsdelte multipleksingsrammen ZR, er en styrekanal ACCH anordnet i den tidsdelte multipleksingsrammen ZR.

Som det fremgår av fig. 4 og 5 er synkroniseringssymbolene s ved den tidsdelte multipleksingsrammen ZR innsatt med definerte mellomrom mellom datasymboler og kodet med positive eller negative fortegn slik at enhver fortegnsendring med en faseforskyvning over 180° kan bli gjenkjent og det kan bli avgjort at en ramme starter. Mottakeranordningen tilbake-trekker bare en bitteller og som et resultat derav sikres også rammesynkroniseringen. For en rammelengde på 20 millisekunder for tidsdelt multipleksingsramme er tiden for den totale synkroniseringsprosedyren i størrelsesorden av 100 ms. 25 >is symbolperiode for fordelingskodeordet har et valg så stor at symbol interferensen stort sett kan bli unngått eller forekomme kun med liten amplitude. Tidsvarigheten er tilveiebrakt ved en fordeling på 31 til 0,806 ns og chip-hastigheten til 1,24 Mcps. Chipvarigheten er følgelig liten nok til å tillate en adekvat annullering av multibanen for å unngå fadingspåvirkning i en størst mulig grad. Hvert kodenivå tillater en maksimal helhetsbithastighet på 76 kbit/s innbefattende 2 kbit/s for en styrekanal ACCH tildelt hvert kodeord og innbefattende 2 kbit/s for transmisjon av synkroniseringsinformasjon.

Fig. 6 viser et blokkdiagram for sendedelen til den stasjonære radiostasjonen BS. Data/stemme-strømmen sendt i basisbåndet blir satt sammen som følgende. Den digitaliserte talen til hver individuelle kanal blir først omformet i en kodeomformer 1 fra PCM til transmisjonsmetoden som tilsvarende senker bithastigheten, nødvendig for radiotrans-misjonen. En datakilde kan bli forbundet i grensesnittet B-B. Ved en kanalkodeanordning 2 forbundet med datakilden og henholdsvis omformeren blir en spesial kanalkode tillagt for

å beskytte viktige biter fra transmisjonsfeil i trans-misjonskanalen. Avhengig av informasjonsservicen som sendes kan kanalkodingen være forskjellig. Ved en multiplekser 3 forbundet med kanalkodeanordningen 2 ledsager signal informasjonen forbindelsesinformasjonen og synkroniserings-informasjonen som kommer fra synkroniseringskretsen 4 og blir ført inn i datastrømmen. TDM-signalet (tidsdelt multi-pleksingssignal) ved utgangen til TDM-multiplekseren 3 innbefatter ved utførelsesformen vist på fig. 4 følgelig fire stemme/datakanaler, en signaliseringskanal (for en TDM-kanalbunt) også synkroniseringsbiten nødvendig for synkronisering av den mobile radiostasjonen MS. Synkroniserings-signalene blir portført inn i TDM-signalet.

TDM-signalet ved utgangen til multiplekseren 3 blir multiplekset ved hjelp av hvert kodeord frembrakt av kodegeneratoren 5, idet alltid to biter blir kombinert i et symbol og fordelt med ønsket kode. Kodegeneratoren 5 er forbundet med en styreanordning 15 og styrt ved hjelp av styreanordningen 15 og innfører synkroniseringssymboler i stedet for datasymboler i den kontinuerlige datastrømmen som foregår ved utgangen til multiplekseren 3. En modulasjonsmetode tilpasset egenskapene til radiotransmisjonskanalen blir anvendt på det fordelte signalet, f.eks. fasen til et bærerbølgesignal som oppstår fra en oscillator 6 blir så nøklet ved hjelp av det fordelte signalet, et BPSK (binær faseforskjøvet nøklings-signal) som blir modulert ved en lav mellomfrekvens og er kombinert med informasjon og kodeordet som blir frembrakt. Det modulerte CDM-signalet blir tilført en adderer 7 hvis utgang er forbundet med et båndpassfilter 8. Etter å ha blitt addert sammen og båndpassfiltrert danner åtte av disse modulerte CDM-signalene et totalsignal med multi-trinns-amplitude som tilslutt er omformet til utgangsfrekvensen.

For dette formål er en syntetiserer 9 anordnet som en blandeoscillator som innenfor frekvensområdet til digital-radioens transmisjonssystem kan bli koplet av tilsvarende trinn. Syntetisereren 9 er kun konstruert for de få mulige frekvensene til TDM-trinnet (frekvensdelt multiplekstrinn). Blandingen av CDM-signalet med den tilsvarende frekvens frembrakt av syntetisereren 9 blir bevirket i en anordning 10 forbundet med et båndpassfilter 11. Utgangen til båndpass-filteret 11 er forbundet med en effektforsterker 12 og det ufiltrerte og forsterkede transmisjonssignalet blir tilført antennen 14 via en senderkopler 13. Senderkopleren 13 er fullstendig utelatt i tilfellet av at små stasjonære radiostasjoner BS har opptil 32 meldetransmisjonskanaler.

Kanal og kodegeneratorinnstillingen, egnet valg av kanalkode og innføring av rapporter i kontrolldatasystemet blir bevirket ved hjelp av styreanordningen 15 anbrakt i den stasjonære radiostasjonen BS. Den valgte radiotransmisjonskanalen kan så være en TDM-kanal i et CDM-plan.

Fig. 7 viser et blokkretsdiagram av mottakerdelen til den mobile radiostasjonen MS. Signalet mottatt fra en felles sender/mottaker-antenne 16 blir tilført inngangstrinnet 18 til mottakeren via et mottakerfilter til en duplekser 17. Kravene som skal bli tilfredsstilt ved hjelp av mottaker-filteret til duplekseren 17 er forholdsvis lite slik at også for mobilradiostasjonene MS med små servicekrav er f.eks. mulig å anvende et enkelt dataradiosett av en billig type. Signalene blir forsterket i inngangstrinnet 18 og blir så blandet med en synthesizerfrekvens mottatt av synthesizeren 19 på en mellomfrekvens.

Mellomfrekvensen blir tilført en IF-port 20, i hvilken signalet blir ytterligere forsterket og filtrert. En enkelt billig synthesizer kan også bli anvendt som også er tilfellet med forsynthesizeren 9 som synthesizeren 19 for den stasjonære radiostasjonen. IF-porten 20 innbefatter filtre som har for deres formål tilliggende kanalvalg for skjerming fra tilliggende bredbåndede kanaler og undertrykking av blandede produkter, henholdsvis. Den aktuelle støyfiltrerings-virkningen blir bevirket i korrelatorene 23-25. En amplitude-styrekrets 21 som hever utgangssignalet til IF-delen 20 til et egnet nivå for å drive påfølgende kretser og forhindre risikoen for at disse kretsene blir overdrevet, er forbundet med IF-delen 20. Amplitudestyrekretsen 21 utjevner forskjellige radiofeltdempninger og nivåfluktasjoner på grunn av skygging, slik at ved påfølgende anordning av den mobile radiostasjonen MS kan en lineær behandlingsoperasjon bli utført. Tidskonstantstyringen til amplitudestyrekretsen 1 er hovedsakelig bestemt ved hjelp av skyggeeffektene.

Det effektstyrte MF-signalet ved utgangen til amplitudestyrekretsen 21 blir omformet i basisbåndet ved hjelp av en demodulator 22 forbundet med amplitudestyrekretsen. Dette kan f.eks. bli bevirket ved å bruke en BPSK-modulasjon av Costas-sløyfeprinsippet slik at også frekvensen og fasen er tatt med i beregningen. Tvetydigheter og hele multipler av 180° kan bli gjenkjent og kompensert for på basis av polariteten til det mottatte synkroniseringsordet.

Tre korrelatorer 23, 24 og 25, som er justert ved hjelp av styreanordningen 26 med kodene 1 og 2 så gyldig og til et synkroniseringskodegyldighet i radiosonen for den totale kanalbunten er forbundet med demodulatoren 22. Ved hjelp av kontrollanordningen 26 blir den mottatte styredatastrømmen vurdert ved at dataen til service ønsket av abonnenten og data for de anordningsspesifikke radiotransmisjonskanalene blir lest, hvilken radiotransmisjonskanal ved styredatastrøm-men er indikert som ledig og som er koplebar ved den mobile radiostasjonen MS bli valgt og påfølgende blir et tilgangs-signal sendt til den stasjonære radiostasjonen BS.

Utgangssignalet til korrelatorene 23 til 25 blir anvendt for å utlede symbolklokken, rammeklokken og bitklokken og blir også anvendt for å måle den umiddelbare gyldige multibane-profilen. Som en jevn synkroniseringskode med tilsvarende høyere nivå er strålt inn i den totale kanalbunten ved samme øyeblikk, en utvetydig synkroniseringsdetektering og blir tilveiebrakt en multibane-profilmåling.

Utgangssignalene til korrelatorene 24 og 25 er forbundet med samplingskretsene 27, 28 som sampler utgangssignalene til korrelatorene 24 og 25 og tilfører hvert samplingsresultat til et avgjørelsestrinn 29. Resultatet av samplings-operasjonene som er utført synkront med ekko til høy-bane-forplantningen, blir veid i avgjørelsestrinnet 29 propor-sjonalt med ekko-amplituden ved anvendelse av en veieanordning 30. Avgjørelsestrinnet 29 har som dets formål å vurdere sendt kode og polariteten til koden. Den vurderte verdien tillater følgelig valg av symboler som er mest sannsynlig blitt sendt. Etter symbol-til-bit-omformingen i avgjørelses-trinnet 29 ble utgangssignalet sendt til en TDM-demultiplek-ser 31 forbundet med avgjørelsestrinnet 29. Demultiplekseren 31 er forbundet med en kanal 32 ved hvis utgang den sendte datastrømmen igjen er tilgjengelig. Ved digital taletrans-misjon blir det digitale talesignalet dekodert i en tale-dekoder 33 og tilført en D/A-omformer og en høyttaler forbundet med denne.

Dersom dataservicen f.eks. er av den typen som er anordnet i den mobile radiostasjonen MS, så kan den frembrakte dataen ved utgangen til kanaldekoderen 32 f.eks. bli direkte vist eller uttrykt.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for synkronisering av mottakeranordningen i et digital multipleksende transmisjonssystem, ved hvilke adskillelsen av de individuelle transmisjonskanalene blir bevirket ved å anvende forskjellige sett med datasymboler og symbolene til de enkelte meldingstransmisjonskanalene til multipleks-transmisjonssystemet er sendt tidssynkront med hverandre, karakterisert ved at synkroniseringssymboler innføres med et definert mellomrom, hvilke symboler samtidig sendes i flere transmisjonskanaler og er identiske med hverandre.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at symbolene til de individuelle meldingstrans-mis jonskanalene sendes med en definert felles bærerbølgefase.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert v ed at synkroniseringssymbolene (s^ ... sn) som anvendes adskiller seg fra alle datasymboler (d^ ... dm).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert v ed at data og synkroniseringssymboler (d^ ... dm, s^ ... sn) til forskjellige meldingstransmisjonskanaler sendes i samsvar med en kodedelt multipleksing.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert v ed at mottakeren i mottakeranordningen bestemmer, på basis av de mottatte synkroniseringssymbolene (s^ ... sn), øyeblikkstransmisjonsfaktoren til meldingstransmisjonskanalen og mottakeren tilpasser sine egenskaper kontinuerlig til de målte kanalegenskapene.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert v ed at synkroniseringssymbolene (s^ ... sn) sendes ved regelmessige tidsintervaller som er kjent for mottakeren i mottakeranordningen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert v ed at datasymbolene (d^ ... dm) sendes blokksekvens-messig, at som et synkroni ser ingssymbol (s^ ... sn) sendes alltid en av minst to forskjellige symboler (cg, cq), at synkroniseringssymbolene (cq, cq ) sendes ved en definert sekvens ved definerte tidsposisjoner i datablokkene, at sekvens og tidsposisjonene til synkroniseringssymbolene (cq, cq ) er kjent for mottakeren i mottakeranordningen og at fra mottakerøyeblikket og sekvensen til mottatte synkroniseringssymboler (Cq, cq ) bestemmer mottakeren tidsposisjonen til begynnelsen av blokken for datasymbolene (d^ ... dm).

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert v ed at datasymbolene (d^ ... dm) sendes blokksekvens-messig, at synkroniseringssymbolene (s^ ... sn) sendes ved definerte tidsposisjoner for datablokken som er kjent for mottakeren i mottakeranordningene og at fra tidsposisjonen til mottatte synkroniseringssymboler (s^ ... sn) bestemmer mottakeren tidsposisjonen til begynnelsen av blokken for datasymboler (d^ ... dm).

9. Kretsanordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, nærmere bestemt ved et digitalt radiotransmisjonssystem ved hvilket flere meldingstransmisjonskanaler er dannet i den stasjonære radiostasjonen (BS) ved å anvende kombinasjoner av tidsdelt multipleksing, kodedelt multipleksing og frekvensdelt multipleksing, karakterisert ved at en styreanordning (15) og en synkroniseringskrets (4) er anordnet i den stasjonære radiostasjonen (BS), at styreanordningen (15) som er forbundet med synkroniseringskretsen (4) styrer innføringen av synkroniseringssymboler (s^ ... sn) frembrakt av synkroniseringskretsen (4) mellom datasymboler (d^ ... dm) slik at synkroniseringssymbolene (s^ ... sn) samtidig blir sendt i meldingstransmisjonskanalene, at i den stasjonære radiostasjonen (BS) er innbefattet en kodegenerator (5), som er forbundet med styreanordningen (15), og styres av styreanordningen (15), hvilken kodegenerator (5) velger datasymboler (d^ ... dm) og synkroniseringssymboler (s^ ... sn) fra dens symbolmengde, at mobilradiostasjonen (MS) innbefatter en styreanordning (26), flere korrelatorer (23, 24, 25), en veieanordning (30), flere samplingskretser (27, 28) og et avgjørelsestrinn (29), at styreanordningen (26) forbundet med korrelatorene (23, 24, 25) bevirker innstillingen av synkroniseringssymbolene og datasymbolene (s^ ... sn, d^ .. dm), at anordningen (30) er forbundet med styreanordningen (26) med en første korrelator (23), med samplingskretsene (27, 28) og med avgjørelses-trinnet (29) og sørger for veiing av samplingsverdiene proporsjonal med amplituden til ekkoer målt i løpet av synkroniseringen, og at avgjørelsestrinnet (29) forbundet med samplingskretsen (27, 28) bevirker både symbol-til-bit-omforming og også vurdering av polariteten.