NO170373B - Varslingsanlegg - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et varslingsanlegg, omfattende en flerhet av varslere som via to-trådede meldelinjer er forbundet med en signalsentral, og som omfatter minst én føler som i avhengighet av en fareparameter avgir et elektrisk signal, minst én terskelverdidetektor som angir et utgangssignal når følerutgangssignalet overskrider en forhåndsbestemt verdi, og minst én omformer som overfører utgangssignalet fra terskeslverdidetektoren via meldelinjene til signalsentralen hvor signalet blir analysert.

Automatiske varslingsanlegg har den oppgave på et så tidlig tidspunkt som mulig å varsle fare, f.eks. brann eller

uønsket inntrengning, for derved å muliggjøre en effektiv bekjempelse av disse forhold. De varsler som blir benyttet i forbindelse med automatiske varslingsanlegg, oppviser minst én føler som omformer fareparameteren, f.eks. forhøyet

temperatur, gass- eller røkutvikling, innbrudd, osv., til en elektrisk måleverdi. Varslerne omfatter dessuten i det minste et koblingselement for dannelse av en terskelverdi for fastlegging av en alarmterskel. Når følerutganssignalet overskrider denne alarmterskel, blir en omformer som befinner seg i varsleren, påvirket, og den elektriske tilstands hos varsleren (spenning, strøm, impedans), vil da endre seg sprangvis. Denne tilstandsendring hos varsleren blir overført til signalsentralen og analysert der. En varsler inntar således generelt to tilstander, hviletilstand og alarmtilstand. Der finnes imidlertid også varslingssystemer hvor melderne er erstattet av en automatisk overvåkningsinnretning, som påviser en unormalhet. Ved disse systemer kan varslerne altså innta en tredje tilstand, den såkalte forstyrrrelsestilstand. Hovedfordelen med slike varslingsanlegg går ut på den enkle og sikre overføring av signalene.

I forbindelse med slike varslingsanlegg blir der imidlertid oppstilt krav som motsetter seg hverandre. På den ene side skal farene bli meldt på et tidligst mulig stadium for i den forbindelse å utløse tiltak som bekjemper farene. For dette formål blir der anvendt meget ømfint-lige, automatiske følere for avkjenning av fare- para-metret, f.eks. ioniserings- røykvarslere eller passive infrarød- varslere etc. På den annen side bør varslings-anleggene arbeide med størst mulig sikkerhet, dvs. de bør bare slå alarm ved en virkelig fare. Når slike varslere drives med den høyeste følsomhet, så vil det ofte skje at et alarmsignal blir utløst av forstyrrende parametre, selv om der ikke foreligger noen grunn for fare. Det med-fører at der unødvendig settes igang tiltak for bekjempelse av faren, hvilket innebærer at f.eks. politi eller brannvesenet rykker ut. .For å overvinne denne ulempe er der foreslått varslingssystemer, f.eks. i CH-PS 547 532, hvor der avgis et for-varsl ingssignal ved hjelp av en annen terskelverdidetektor med en lavere terskelverdi. I tidsintervallet mellom forvarslingssignalet og alarmsignalet kan man kontrollere hvorvidt det dreier seg om en ekte fare eller der foreligger en forstyrrelse. I den forbindelse kan der også oppnås at varslere som har en tendens til å avgi feil alarm, kan oppdages og skiftes ut på et tidlig tidspunkt, fordi forvars1 ingssigna1 et også kan tolkes som forstyrr-elsessignal.

Man har også allerede foreslått varslingsanlegg hvor der etter overskridelse av alarmterskelen blir påvirket forskjellige tidsforsinkelseskoblinger, for å kontrollere før utløsningen av en alarm, hvorvidt der foreligger en ekte faresituasjon. Det er imidlertid klart at disse varslingsanlegg ikke tilfredsstiller kravene til å avgi en rask alarm i tilfelle av fare.

En annen ulempe ved kjente varslere går ut på at de fleste varslere ikke kan unngå å bli påvirket av en til-smussing pga omgivelsene. I den forbindelse foreligger den fare at føler-utgangssignalet langsomt vil endre seg. Det kan føre til at melderen enten blir blokkert eller oppviser en tiltagende tendens til feil alarm. Det er derfor foreslått varslere hvor alarmterskelen blir ført langsomt tilbake svarende til driften av følerutgangs-signalet. I den forbindelse blir innen visse grenser avstanden mellom hvileverdi og alarmverdi konstant, hvilket innebærer at levetiden for en slik melder, spesielt i be-lastede miljøer, kan forlenges. Imidlertid vil fortsatt den vanskelighet bestå og kunne avføle størrelsen av dennne avdrift i signalsentralen.

For å overvinne den nevnte ulempe er det allerede foreslått i stedenfor å sende et alarmsignal til signalsentralen, og overføre den måleverdi som er analog til .den målte fareparameter, og overlate beslutningen hvorvidt det dreier seg om en fare eller det gjelder en forstyrrelse, i signalsentralen, fordi det ved sammenlikning .av målestørrelsene fra forskjellige varslere kan fremskaffes en vesentlig mer nøyaktig angivelse.

Ved den fremgangsmåte som er omtalt i DS-PS 2 533 382, Vedrørende overføring av måleverdier i et brannalarm-system, blir f.eks. de måleverdier som fremskaffes av de enkelte brannmeldere som er knyttet kjedeformede til meldelinjen, overført analogt til en signa1 sentra 1 og der koblet sammen for utvinning av differensierte forstyrr-elses- eller alarmmedldinger, idet alle brannmeldere til

•å begynne med ved hjelp av repeterende avspørringssykler blir adskilt fra meldelinjen ved hjelp av en spennings-endring, og deretter i en forhåndsgitt rekkefølge pånytt koblet til linjen. Den enkelte brannmelder vil i henhold til en tidsforsinkelse som er avhengig av sin måleverdi, koble den etterfølgende brannmelder til 1 injespenningen, og i signalsentralen vil på grunnlag av tallet for den foregående økning av 1injestrømmen den respektive melder-adresse kunne avledes, og tilsvarende høyden på den enkelte måleverdi på grunnlag av lengden av den tilhør-

ende kob1 ingsfors inkelse.

Det er imidlertid et kjent fenomen at der til overfør-ingssikkerheten stilles desto større krav, jo mer informasjon som skal overføres. Den stadig tiltagende elektro-magnetiske forurensning av vår omgivelse bevirker først og fremst at måleverdioverføringen mellom meldere og sentralen vil bli forstyrret meget hyppig. Det er riktignok ved hjelp av forholdsvis enkle midler mulig å oppdage overføringsfei 1 , men for det kreves der en viss tid, som nettopp i forbindelse med varslingsanlegg ikke står til disposisjon.

Der foreligger således et behov i forbindelse med varslingssystemer, som gjør det mulig å overføre mer informasjon fra melderen til signalsentralen, uten at man

trenger å innlemme ulempene ved kompliserte overførings-systemer. De varslingssystemer hvor der overføres maksimalt tre tilstander, synes derimot å peke seg ut pga enkeltheten for overføringen gjennom en høy stabilitet og pålitelighet for overføringen.

Til grunn for den foreliggende oppfinnelse ligger den oppgave å skaffe et varslingsanlegg, hvor de ovenfor om-talte ulemper er eliminert, og som gjør det mulig å tilpasse to "fenomen"-terskler for varslerene i forhold til omgi ve 1sesbetinge1 ser som forandrer seg over lengre tidsrom, og overvåke hvileverdien for følerutgangssignalet,

■og som gjør det mulig ved overføringen av maksimalt tre tilstander å sondre mellom raske signalendringer (brann, inntregning) og langsomme endringer (avdrift hos hvileverdien).

En oppgave for den foreliggende oppfinnelse går dessuten ut på å skaffe et varslingsanlegg, hvor de raske signalendringer i signalsentralen mellom varslings- og alarmtilstanden kan differensieres, idet varslingstilstanden tilkjennegir en mindre fare enn alarmtilstanden.

En videre oppgave for den foreliggende oppfinnelse går dessuten ut på å skaffe et varslingsanlegg, som avgir en vedl ikeholdsmelding når avdriften hos hvileverdien overskrider en forhåndebestemt førsteverdi, og som avgir en forstyrre 1sesme1ding når utgangssignalet fra en føler av-viker så meget fra hvileverdien at varsleren blir funksjonsdyktig.

Denne oppgave blir ved et varslingsanlegg av den inn-ledningsvis angitte art løst ved de kjennetegnene trekk som er angitt i patentkrav 1. Foretrukne utførelses-former for oppfinnelsen og videreutviklinger er angitt i de øvrige vedføyde patentkrav.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet med henvisning

.til utførelseseksempler som er vist på de vedføyde tegn-ingsfigurer. .Figur 1 er et blokkskjema over et varslingsanlegg i hen hold til kjent teknikk. Figur 2 er et blokkskjema over et varslingsanlegg i henhold til oppfinnelsen. Figur 3 er en grafisk fremstilling av følerutgangs-signalet for en melder som benyttes i et varslingsanlegg i henhold til oppfinnelsen. Figur 4 er en grafisk fremstilling av melderutgangssignalet avhengig av tiden, i en melder som benyttes i et varslingsanlegg ifølge oppfinnelsen. Figur 5 er et blokkskjema over en annen utførelsesform for et varslingsanlegg i henhold til oppfinnelsen. Figur 6 er en grafisk fremstilling av tel lerutgangs-signalet som funksjon av tellerti1 standen i en

melder i en teller som blir brukt i et varslingsanlegg ifølge oppfinnelsen.

Figur 7 er et kobl ingsskjema over en foretrukken utfør-elsesform for en ion i ser ings-røkdedektor som benyttes i et varslingsanlegg ifølge oppfinnelsen.

På figur 1 er der vist et blokkdiagram over et varslingsanlegg, hvor varslerene M er forbundet med en signalsentral Z via en to-tråds-ledning. Varslerene M kan innta tre typer tilstander, som overføres til signalsentralen Z, hvor de blir analysert avhengig av typen for innkomm-ende signaler.

Som varslere vil såvel brannvarslere som innbruddsvars 1-■ere komme i betraktning. Enhver varsler omfatter en føler S, som med en viss følsomhet reagerer på det farekriter-ium som skal dektekteres. Den fremskaffer et elektrisk

■signal som avhengig av egenskapene hos den aktuelle fareparameter som regel endrer seg til stadighet. Dette signal blir ført til en terskelverdidetektor TD, som med-deler overskridelsen av den innstilte terskel til en elektrisk omformer T. Denne omformer fremskaffer et signal der som alarmkriterium blir overført til signalsentralen Z. Dette alarmkriterium består i mange tilfeller av en godt detekterbar spwningsforandring.

Via to-tråds-ledni ngen er flere varslere M forbundet med signalsentralen Z, idet melderene M i mange tilfeller er tilordnet adresser for bedre identifisering av meldingene

På figur 2 er der vist et blokkdiagram over en varsler M som kan anvendes ved varslingsanlegget i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Utgangen fra føleren S er forbundet med en første terskelverdidetektor TD1, som fastlegger en øvre "fenomen "-terskel S1 for følerutgangssig-nalet, og er forbundet med en annen terskelverdidetektor TD2 som fastlegger en nedre "fenomen"-terske1 S2 for følerutganssignalet, idet terske1 verd i detektorene TD1 og TD2 omfatter innganger som tersklene S1 og S2 kan for-andres via. terskelverdidetektorene TD1 og TD2 er dessuten forbundet slik med hverandre, at avstanden mellom tersklene S1 og S2 til stadighet forblir konstant, dvs. at en omkobling av S1 alltid bevirker en like stor og i samme retning rettet endring av S2. Melderen M blir ved ferdigstillelsen på fabrikk innstilt slik at hvileverdien for følersigna1 et i praksis ligger midt mellom de to terskelverdier S1 og S2.

Videre er utgangen fra føleren S forbundet med en første omformer TO som fremskaffer et signal når følerutgangs-signalet befinner seg mellom tersklene S1 og S2. Dette signal kjennetegner normaltilstanden hos melderen. Den .første terskel verdidetektor TD1 er forbundet med en annen omformer T1, som overfører et signal til signalsentralen Z når melderutgangssignalet overskrider den øvre terskel .S1, og den annen terskelverdidetektor TD2 er forbundet med en tredje omformer T2, som overfører et signal til signalsentralen Z, når melderutgangssignalet underskrider den nedre terskel S2. De signaler som overføres til signalsentralen Z fra omformerene T1 og T2, er slik utformet at de skiller seg tydlig fra hverandre og fra det signal som blir overført fra den første omformer TO. De tre tilstander som blir overført til signalsentralen Z, blir be-tegnet med ZO (normaltilstand), Z1 (overskridelse av den øvre "fenomen"-terskel S1) og Z2 (underskridelse av den nedre "fenomen"-terskel S2).

Utgangene fra terskelverdidetektorene er foruten med omformerene T1 og T2 forbundet med brytere C1 og C2, på en slik måte at hver påstyring av den første bryter C1 fører til en økning av terskelverdien og hver påstyring av en annen bryter C2 til en senkning av terskelverdien, nemlig et bestemt bidrag. Idet de to terskel verd idektorer TD1 og TD2 er funksjonelt forbundet slik med hverandre at bi-dragene for endringene er like store og rettet i samme

retn i ng.

Virkemåten for varsleren i henhold til den foreliggende oppfinnelse vil bli nærmere forklart i forbindelse med figurene 3 og 4.

Figur 3 viser forløpet for følerutgangssignalet, såvel de respektive nivåer for tersklene S1 og S2. Figur 4 viser signaler som er fremskaffet av omformerene TO, T1 og T2, og som blir overført til signalsentralen Z.

Ved drift av varslingsanlegget vil følerutgangssignalet befinne seg omtrent i midten mellom de to terskler S1 og S2. I dette tilfellet blir den første omformer TO påstyrt, dvs. at der til signalsentralen Z blir overført signalet ZO fra omformeren TO, hvilket innebærer at melderen befinner seg i normal tilstand. Man vil deretter anta at følerutgangssignalet litt etter litt øker, på den måte det er vist på figur 3.

På tidspunktet t=11 når følerutgangssignalet den øvre

terskel S1, noe som blir detektert av den første terskelverdi detektor TD1 og via den første bryter C1 bevirker en økning av den øvre terskel S1 og den nedre terskel S2 med et forhåndsgitt bidrag. Samtidig blir den annen omformer T1 påstyrt, idet et signal Z1 overføres til signalsentralen Z.

Ved omkobling av de to terskler S1 og S2 ved hjelp av den første bryter C1, befinner følerutgangssignalet seg igjen mellom de to terskler S1 og S2, slik at signalet fra den første omformer TO på nytt blir overført, dvs. signalsen-tralet registrerer igjen den "normale tilstand". Ved ytterligere heving av følerutgangssignalet gjentar det samme forløp seg ved tidspunktet t=t2.

Man vil anta at følerutgangssignalet deretter litt etter litt vil synke slik at det ved tidspunktet t=t3 vil nå den nedre terskel S2. Dette vil bli detektert av den annen terskeldetektor TD2 og bevirker via den annen bryter C2 en like stor reduksjon av tersklene S1 og S2. Denne gang blir for et kort tidsintervall den tredje omformer T2 aktivisert og signalet fra denne omformer blir sent til sentralen. Ved ytterligere senkning av følerut-gangssignalet vil det samme forløp gjenta seg ved tidspunktet t=t4. Nå befinner følersignalet seg igjen i det opprinnelige område, dvs. de to terskler S1 og S2 er igjen trukket tilbake til sine utgangsnivåer og følerut-gangssignalet befinner seg der imellom.

I signalsentralen vil man ved hjelp av selektiv analyse av signalene ZO, Z1 og Z2 fra omformerene henholdsvis TO, T1 og T2 lett kunne fastslå hvorvidt følerutgangssignalet har beveget seg oppover eller nedover. Dersom man går ut fra at den tidsmesige utvikling av et faresignal med hen-.syn til størrelsesordnen finner sted hurtigere enn endringene for hvileverdien betinget av omgivelsesinnflytelse som støv eller smuss, så kan følgende informasjon fremskaffes pga egenskapen hos varslerene M i signalsentralen

Z:

Dersom der bare sjeidet, dvs. i tidsrom på flere dager, inntreffer signaler og dersom forskjellen i antall signaler fra omformerene T1 og T2 i middel er lik 0, så betyr det at følersigna1 et svinger seg langsomt om hvileverdien. Melderen M befinner seg i normal tilstand.

Dersom det bare sjelden, dvs. i størrelsesorden av flere dager, inntreffer omformers igna1 er, men antallet er over-veiende det ene eller annet omformers igna 1, slik at diff-eransen av antallet av signaler fra omformerene T1 og T2 er forskjellig fra 0, så betyr det at hvileverdien av følerutgangssignalet forskyver seg langsomt i en retning under påvirkning av omgivelsesfaktorer. Ved fastlegging av bestemte toleranseområder kan man på enkel måte avlede kriterier for nødvendigheten av en revisjon. Størrelsen av to 1eranseområdet blir fastlagt slik at der blir avgitt et vedlikeholdssignal før følerutgangssignalet driver så sterkt av, at melderen blir funksjonsdyktig. Ved den automatiske tilbakeføring av "fenomen "-tersklene hos melderen M blir reaksjonsfølsomheten holdt konstant.

Ved å fremskaffe forskjellen i antall av signaler fra den omformer T1 og den tredje omformer 12, kan man også i signalsentralen Z til stadighet fastlegge nivået for følersignalet og retningen for endringen. Spesielt kan der utløses en forstyrrelsesmelding når forskjellen mellom signalene fra omformerene T1 og T2 til gunst for signalene fra T2 overskrider en bestemt verdi, slik at varsleren ikke kan tre i funksjon.

Ved den automatiske tilbakeføring av terskelverdien blir melderfølsomheten holdt konstant, dvs. melderen funk-sjonerer også etter at der er signalisert et vedlike-holdsbehov. Dersom tidsavsta.n.den mellom signalene fra den annen omformer T1 avtar slik at man må anta en rask økning av følersignalet, så betyr dette en voksende fare. Ved passende analyse i signalsentralen kan alarm- og ved-likeholdskriterier defineres.

På figur 5 er der fremstillt en ytterliger utføre 1sesform for et varslingsanlegg i henhold til oppfinnelsen, i form av et blokkdiagram. Utgangen fra en føler S1 er som ved

•utf ørel sesf ormen ifølge figur 2, forbundet med to terskelverdidetektorer TD 1 og TD2 samt en første omformer TO, som overfører normaltilstanden for melderen M til signalsentralen Z. I stedet for de to brytere C1 og C2 blir der anvendt en forover/bakover-teller C. Denne teller C omfatter adskilte innganger for forover-(1) og bakover-telling (2). Utgangen fra den første terskelverdidetektor TD1 er forbundet med "forover"-inngangen 1 til telleren C og med en annen omformer T1. Utgangen fra den annen terskelverdidetektor TD2 er forbundet med "bak-

over"-inngangen 2 til telleren C og en tredje omformer T2. Utgangen fra telleren C er forbundet med den dertil anordnede inngang for den annen terskelverdidetektor TD2. De to terske1 verd i detektorer TD1 og TD2 er forbundet funksjonelt med hverandre, slik at ved hver telleforløp for telleren C vil de to terskler S1 og S2 hver for seg bli tillagt en bestemt likeverdig verdi oppover eller nedover. Telleren C er koblet slik at hver tel lertilstand tilsvarer en bestemt utgangsspenning. Ved innkobling befinner telleren seg i midtsti11 ing, noe som svarer til utgangssti11 ingen for terskelen S1 og S2 hos terskelverdi detektorene henoldsvis TD1 og TD2.

På figur 6 er tellerutgangsspenningen fremstilt som funksjon av tellerti1 standen, f.eks. hos en tyvetrinns-tel-.ler. I utgangs st i 11 i ngen befinner tel lerti lstanden seg ved 0, idet tellerutgangsspenningen tilsvarer hvileverdien hos terskel verd i detektoren TD2 på figur 5. Dersom .følerutgangssignalet stiger, så vil tel lerti 1 standen bli høynet med en når den øvre terskel S1 blir nådd. Tilsvarende vil tellerutgangssignalet bli øket med et bestemt bidrag. Dersom følerutgangssignalet underskrider den ne.dre. ters.k.el S2,. så vil. det motsatte forløp finne sted, idet tellerti1 standen reduseres med en, og tellerutgangsspenningen tilsvarende blir redusert med et like stort bidrag som ved den foregående økning. I den anledning blir tersklene S1 og S2 automatisk tilbakeført ved tilsvarende endring av følerutgangssignalet.

På figur 7 er der vist en annen utførelsesform for et varslingsanlegg iform av et blokkdiagram, hvor der som varsler M blir benyttet en ion iserings-røkdetektor, som via mate 1edninger L1 og L2 er forbundet med en signalsentral Z. I brannvarsleren M ligger der et måleioniser-ingskammer MK med et motstandselement som tjener som referansekammer RK og en motstand R2 i serie mot nullpoten-sial. Parallellt med måle- og referansekammerene MK, RK er der i serie med den justerbare motstand R2 koblet en motstand R1. Det felles forbindelsespunkt mellom måle-kammer MK og referansekammer RK er forbundet med en port-elektrode G hos en felteffekttransistor FET. Felteffekttransistoren FET arbeider som impedansomformer for trans-formasjon av det høyomede må 1ekammerpotensi ale. Sluk-elektroden D hos felteffekttransistoren FET er via dioden D1 forbundet direkte med den første mateledning L1. Kildeelektroden S hos felteffekttransistoreren FET er forbundet med inngangen til to komparatorer K1 og K2, idet utgangsspenningen fra felteffekttransistoren FET, dvs. spenningen over motstanden R3 justert slik ved endring av motstand R2 i favrik, at den befinner seg i midten mellom de to terskler S1 og S2 for komperatorene K1 og K2. Tersklene S1 og S2 blir bestemt ved den spennings-deler som dannes gjennom motstandene R4 og R5 og utgangs-.signalet fra telleren C. Som eksempel er der inntegnet en teller C med fem stillinger. .Utgangsspenningen fra telleren C fremkommer av teller-tilstanden og den verdi som fremskaffes ved spennings-deleren gitt ved motstandene R6 - R10 relatert til motstand R11 - Diodene D2 - D6 tjener som utkobling av tellerutgangssignalet. Ved over- eller underskridelse av tersklene S1 henholdsvis S2 ved utgangssignalet fra felt-ef f ekttrans i storen FET blir der utført en styring av forover- eller bakover-te1 ler inngangen til telleren C.

Ved innkobling befinner telleren C seg i midtsti11 ing,

■noe som tilsvarer utgangssti 11 i ngen for tersklene S1 og S2 hos komparatorene K1 og K2. Telleren C er koblet slik at der finner sted en tilbakesti11 ing når spenningen på "ti 1bakesti 11 ing"-inngangen reduseres til en bestemt verdi. I den forbindelse vil telleren automatisk inn-stille seg på midtinnsti11 ingen.

Sålenge utgangssignalet fra felteffekttransistoren FET beveger seg mellom tersklene S1 og S2 for komparatoren, er transistorene TR1 og TR2 sperret, og på melderutgangen

ligger der en spenning UB.

Dersom der trenger røk inn i målekammeret for ioniser-ingsføleren, så bevirker dette på kjent måte en økning i målekammerspenningen og derved spenningen over motstand R3. Dersom man når terskelen S1 i komparatoren K1 , så kobler telleren fra 0 til +1 og øker spenningen over R11 med et bestemt bidrag. Samtidig vil terskelspenningene for komparatorene K1 og K2 øke.

Ved overskridelse av terskelen S1 vil transistoren R1, som i hvi leti1 stand er sperret, bli ledende og kobler inn senerdioden ZD1. Fordi melderen ikke oppviser noen strøm-begrensning, vil spenningen Ub bryte sammen til sener-spenningen UZ1, noe som i sentralen vil bli fortolket som en signal isering av tilstand Z1.

Dersom følerutgangsspenningen pga en eller annen omgiv-.ende påvirkning synker under terskelen S2 for komparatoren K2, så vil tel lerti1 standen reduseres med en, noe som tilsvarer en senkning av tersklene S1 og S2. Samtidig styrer komparatoren K2 den i hvi 1 et i 1 stand sperrede tran-sistor TR2, slik at senerdioden ZD2 blir koblet inn. Det på sin side bevirker et sammenbrudd av Ub til senerspenn-ing UZ2, noe som i sentralen blir fortolket som en sig-nalisering av tilstand Z2.

Dioden D1 og kondensatoren C3 stabiliserer under spenn-•ingssammenbruddet, driftsspenningen for føler, komparator og teller. Fordi følersignalet etter hvert tellerforløp på nytt ligger mellom tersklene, blir bare en av til-standene Z1 eller Z2 overført i kort tid.

I signalsentralen befinner der seg detektorer som registrerer såvel typen som hyppigheten for de inngående til-standsme1d inger.

De beskrevne fordelaktige egenskaper hos varslingsanlegget i henhold til oppfinnelsen kommer spesielt til ut-trykk når melderen forføyer over en adresse, slik at man

i signalsentralen Z kan erkjenne opprinnelsen av signalet og tillegge dette til en bestemt melder.

I dette tilfellet er der i signalsentralen Z anordnet et lager for hver melder M, hvor de respektive tellertil-stander for meldertellerene C kan overvåkes. Derved oppnår man den mulighet at der kan utføres individuell fjernovervåkning av melderene.

Det skal forståes at forskjellige variasjoner av de om-talte varslingsanlegg er mulig for fagmannen innen rammen for den foreliggende oppfinnelse slik denne er definert i patentkravene.

Claims (9)

1 . Varslingsanlegg omfattende en flerhet av varslere som via to-trådede meldelinjer er forbundet med en signalsentral, og som omfatter minst én føler som i avhengighet av en fareparameter avgir et elektrisk signal, minst én terskelverdidetektor som angir et utgangssignal når følerutgangssignalet overskrider en forhåndsbestemt verdi, og minst én omformer som overfører utgangssignalet fra terskeslverdidetektoren via meldelinjene til signalsentralen hvor signalet blir analysert, karakterisert ved at det i varslerne (M) er anordnet en første terskelverdidetektor (TD1) som fastlegger en for følerut-gangssignalet øvre fenomen-terskel (S1) som ligger over hvileverdien for følerutganssignalet, og en annen terskelverdidetektor (TD2) som for følerutgangssignalet fastlegger en nedre fenomen-terskel (S2) som befinner seg under hvileverdien for følerutgangssignalet, at der ytterligere er anordnet en første omformer (TO) som funksjonelt er slik forbundet med føleren (S) at den overfører et signal (ZO) til signalsentralen når følerutgangssignalet befinner seg mellom to terskler (S1, S2), at der ytterligere er anordnet omformere (T1, T2) som overfører signaler (Z1, Z2) til signalsentralen (Z) når følerutgangssignalene når den øvre terskel (S1) eller den nedre terskel (S2), at der er anordnet koblingselementer (C1, C2) som samtidig bevirker en endring av tersklene (S1, S2) i samme retning og med samme størrelse slik at følerutgangssignalet igjen befinner seg mellom tersklene (S1, S2), og at signalsentralen (Z) omfatter koblingselementer som på grunnlag av de tidsmessig etter hverandre opptredende signaler (ZO, Z1, Z2) og på grunnlag av forskjellen i antall av signaler (Z1, Z2) kan formidle hvorvidt melderne (M) befinner seg i normaltilstand , varseltilstand, alarmtilstand, vedlikeholdstilstand eller forstyrrelsestilstand.

2. Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at koblingselementene (C1 , C2) som befinner seg i varslerne (M) er tildannet som tellere (C).

3. Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at koblingselementene (C1 , C2) som befinner seg i varslerne (M) er tildannet som forover-/bakover-tellere (C).

4. Anlegg som angitt i kravene 1 - 3, karakterisert ved at der i varslerne (M) er anordnet adresselagre, som avgir et adressesignal som i signalsentralen (Z) muliggjør en identifisering av de varslere som avgir signalene (ZO, Z1, Z2).

5. Anlegg som angitt i kravene 1 - 4, karakterisert ved at i signalsentralen (Z) er der for hver varsler (M) anordnet en teller med en adresse svarende til varslerne (M), hvis tellertilstand stemmer overens med tellertUstanden for telleren (C) i varsleren (M), slik at det respektive nivå av tersklene (S1, S2). kan fastlegges i signalsentralen.

6. Anlegg som angitt i kravene 1 - 4, karakterisert ved at der i signalsentralen (Z) er anordnet fremviserinnretninger for meldingstilatander normal, varsel, alarm, vedlikehold og forstyrrelse.

7. Anlegg som angitt i krav 6, karakterisert ved at i signalsentralen (Z) er der anordnet koblingselementer som ved fremvisning av en alarmtilstand undertrykker alle andre fremvisninger.

8. Anlegg som angitt i kravene 1 - 7, karakterisert ved at varslerne (M) utgjøres fortrinnsvis av røkmeldere, spesielt ioniserings-røkdetek-torer.

9. Anlegg som angitt i kravene 1 -7, karakterisert ved at varslerne (M) utgjøres av innbruddsvarslere, fortrinnsvis passive infrarød-inntrengningsdetektorer.