NO312796B1 - Alarmbrikke - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Oppfinnelsen angår en alarmbrikke, hvor alarmbrikken fortrinnsvis anvendes i forbindelse med såkalt skallsikring av bygninger, anlegg eller strukturer. En slik skallsikring foretas vanligvis i den hensikt å varsle innbrudd eller uønsket tilkomst i bygningen, anlegget eller strukturen, men skallsikringen skal også ha en preventiv virkning på eventuelle innbrytere. Alarmbrikken anbringes fortrinnsvis på vinduer eller dører, eventuelt på eller i tilhørende rammer eller karmer. Derved kan eventuelle forsøk på innbrudd fanges opp, registreres samt formidles videre til minst én sentralt og/eller eksternt beliggende alarmenhet/alarmsystem tilordnet bygningen, anlegget eller strukturen.

Oppfinnelsens bakgrunn

Bakgrunnen for denne oppfinnelse er de begrensninger, ulemper eller problemer som er knyttet til kjente tekniske løsninger og utstyr for å varsle innbrudd eller uønsket tilkomst i bygninger, anlegg eller strukturer, og som i særdeleshet er knyttet til de mange varianter av sensorer og sensorteknikk som anvendes i detektorer tilknyttet innbruddsalarmer og alarmsystemer.

Kjent teknikk

En relativt kjent teknisk løsning består i å anvende sjokkaktiverte detektorer som er forsynt med sensorer som fanger opp sjokklignende bevegelser eller rystelser i eksempelvis en bygning. Slike bevegelser kan eksempelvis forårsakes av et innbruddsforsøk eller en annen type ødeleggelse i bygningen. Slike sensorers virkemåte er ofte basert på seismikkteknologi og anvendes ofte i bl.a. såkalte piezoelektriske elementer, men også i akselerometre. Både piezoelektriske elementer og de mest vanlige akselerometre er forsynt med sensorer i form av såkalte piezoelektriske krystaller. Piezoelektriske krystaller er følsomme for fysiske påvirkningskrefter som skaper trykk eller strekk i krystallene, og ved slik påvirkning ge-nererer krystallene en målbar elektrisk størrelse, eksempelvis spenning. Som sensorer i akselerometre, anvendes også såkalte piezoresistive stressmålere, kapasitive målere og mikrolodd. Nevnte rystelser kan karakteriseres av et forløp av vektorielle akselerasjoner, eksempelvis i form svingninger ved én eller flere frekvenser, eventuelt i form av ett eller flere frekvensmønstre. Akselerometerets sensor, eksempelvis nevnte krystaller, omdanner akselerasjonsforløpet til et sam-svarende forløp av utgående elektriske signaler, eksempelvis spenningssignaler, som deretter kan registreres og eventuelt viderebehandles i annet egnet utstyr. Rystelser som eksempelvis relaterer seg til forsøk på å bryte, knuse, bore eller sage seg inn gjennom et vindu, en dør eller en tilhørende ramme eller karm, vil derved kunne detekteres, hvoretter en tilknyttet alarm aktiveres. Akselerometre anvendes for øvrig i en rekke andre sammenhenger og til forskjellige formål. Det foreligger bl.a. en utstrakt bruk av akselerometre til navi-gasjonsformål, eksempelvis i forbindelse med såkalt treghets-navigasjon. I denne forbindelse anvendes akselerometre sammen med annet utstyr til å angi en eksakt posisjon av et objekt, eksempelvis et fly eller en båt, i forhold til en kjent geo-detisk posisjon. For øvrig anvendes et akselerometer som en signalfanger i en mikrofon eller i et pickup-hode til en pla-tespiller. Akselerometre anvendes også i forbindelse med luftposer ("airbags") i kjøretøyer. I denne forbindelse vil et akselerometer sende ut et signal for åpning av en luftpose når akselerometeret registrerer akselerasjonsverdier korresponderende til kollisjonsrelaterte rystelser.

Dessuten kan såkalt vibratorteknikk benyttes, hvilket kan om-fatte anvendelse av en detektor inneholdende en lavenergi oscillator. Detektoren monteres på et glass i et vindu eller i en dør, eventuelt på den tilhørende ramme eller karm. Ved en bestemt frekvens vibrerer oscillatoren kontinuerlig den gjenstand hvortil denne er festet, og av denne grunn betegnes en slik type detektor som en aktiv detektor. Ved et eventuelt brudd eller annen sterk fysisk påvirkning av gjenstanden opp-hører eller forstyrres nevnte vibrasjonsfrekvens, hvoretter

et alarmsignal sendes ut og aktiverer en tilknyttet alarm.

Publikasjon DE 3828486 Al beskriver et eksempel på en sjokkaktivert glassbrudd-detektor. I detektoren er det anbrakt en sjokkaktivert frekvenssensor, en innretning for vurdering av sjokkrelaterte frekvenssignaler fra sensoren, en energikilde samt en overflatebølgeresonator som sender ut trådløse signaler, fortrinnsvis ultralydsignaler, til en tilknyttet alarmenhet. Innrettet på denne måte er derfor detektoren en passiv detektor, ettersom den kun gir ut et trådløst alarmsignal når frekvenssensoren registrerer typiske frekvenssignaler forbundet med glassbrudd. Derimot, ved samtidig å koble en tilknyttet glassrute til en innretning som vibrerer ruten med en bestemt frekvens, og som gir ut et overvåkingssignal som via en vibrasjonsfølsom piezofolie er forbundet med frekvenssensoren, kan detektoren innrettes som en aktiv detektor. Eventuelle endringer i overvåkingssignalets frekvens vil via piezo-folien registreres av frekvenssensoren, hvoretter et alarmsignal sendes ut fra detektoren. Således beskriver publikasjonen også anvendelse av kjent vibratorteknikk i kombinasjon med en sjokkaktivert detektor.

Publikasjonene GB 2295230 A, GB 1581479 og GB 2023318 A beskriver også alarmrelaterte detektorer, innretninger og sys-temer som aktiveres av sjokklignende rystelser forbundet med innbrudd eller lignende ødeleggelse i eksempelvis en bygning. Oppfinnelsen ifølge samtlige av de tre publikasjoner har som formål bl.a. å redusere eller unngå falske alarmer som slike detektorer ofte er belemret med, og i samtlige tre oppfinnel-ser benyttes passive detektorer. Oppfinnelsene ifølge GB 2295230 A og GB 1581479 anvender sjokksensorer som fortlø-pende måler amplitudeverdier (energinivåer), eksempelvis i form av stor eller liten amplitude, ved innkommende signaler som er forbundet med nevnte sjokklignende rystelser, idet forskjellige slike amplitudeverdier anvendes til å diskriminere mellom alarmberettige og ikke-alarmberettige rystelser. Oppfinnelsen ifølge GB 2023318 anvender også en sjokkaktivert sensor som fanger opp vibrasjoner relatert til sjokklignende rystelser. Derimot registreres både amplitude og frekvens ved slike rystelser i en elektronisk analyseenhet som anvender forskjellige kombinasjoner av de nevnte to parametre til å diskriminere mellom alarmberettige og ikke-alarmberettige rystelser. Innbruddsrelaterte rystelser utgjøres typisk av høyfrekvente vibrasjoner eller av lavfrekvente vibrasjoner med stor amplitude, mens miljørelaterte vibrasjoner, deriblant regn og vind, typisk utgjøres av lavfrekvente vibrasjoner med liten amplitude.

Det benyttes også akustiske detektorer i alarmsystemer, idet slike detektorer er forsynt med sensorer som er følsomme for lydbølger, eksempelvis lydbølger som oppstår når glass knuses. Slike akustiske sensorer fanger opp lydsignaler, eksempelvis som ett eller flere lydmønstre, og eksempelvis i form av frekvens og/eller amplitude, og på grunnlag av disse sendes eventuelt et alarmsignal ut til en alarmenhet hvorpå en alarm aktiveres. Nyere detektorer av denne type er eksempelvis innrettet med utstyr som kan fange opp lydsignaler i hele det akustiske frekvensområde, idet slike detektorer også kan være innrettet til å gjenkjenne og skille mellom alarmberettigede og ikke-alarmberettigede lydsignaler, eksempelvis frekvensmønstre ved disse. Akustiske detektorer monteres vanligvis frittstående i tak eller på vegger i en bygning, men noen detektortyper kan også felles inn i en vindusramme eller i en vinduskarm.

Publikasjonen GB 2088107 A beskriver et alarmarrangement for detektering av brudd i vindusglass. Arrangementet består av både en sjokksensitiv detektor og en lydsensitiv (akustisk) detektor, eksempelvis en mikrofon, idet formålet med arrangementet hovedsakelig er å redusere mulighetene for falske alarmer ved fysisk påvirkning av nevnte vindusglass. Detekto-rene samvirker via en såkalt logisk "AND" funksjon, eksempelvis en elektronisk "AND" port, hvilket betyr at både den sjokksensitive detektor og ("and") den lydsensitive detektor må fange opp korresponderende signaler som samsvarer med brudd i vindusglasset, før et alarmsignal sendes ut fra arrangementet. Arrangementet kan også innrettes slik at de alarmaktiverende signaler spesifikt tilpasses de aktuelle støykilder og støynivå som råder på det aktuelle sted, og som kan fysisk påvirke det aktuelle vindusglass.

En annen og velkjent type detektor som benyttes i alarmsystemer, er en såkalt passiv infrarød strålingsdetektor (PIR-detektor). En PIR-detektor monteres vanligvis inne i tak eller på vegg i en bygning. Med jevne mellomrom sender detektoren ut kortvarige pulser av infrarøde stråler. Dersom de infrarøde strålepulser brytes av et objekt i bevegelse, registreres bevegelsen av detektoren, og en tilknyttet alarm aktiveres .

Det er også vanlig å anvende såkalte magnetkontakter for å hindre innbruddsforsøk eller annen uønsket tilkomst i eksempelvis en bygning. Magnetiske kontaktsensorer baserer sin funksjon på magnetisk likevekt mellom en permanentmagnet og en samvirkende elektrisk aktivert magnet. Eksempelvis anbringes permanentmagneten på en sideflate av en vindusramme eller et dørblad, mens den elektrisk aktiverte magnet anbringes i en for permanentmagneten tilstøtende posisjon i vinduskarmen eller i dørkarmen. Når strøm tilføres den elektrisk aktiverte magnet, vil derved denne magnet komme i magnetisk kontakt og likevekt med permanentmagneten, hvilken til-stand betraktes som en normaltilstand når magneten er aktivert. Ved en relativ posisjonsendring mellom de to samvirkende magneter, eksempelvis ved at vinduet eller dørbladet brytes opp og forflyttes i forhold til den tilhørende karm, eventuelt ved påvirkning fra en ekstern magnet, brytes nevnte magnetiske likevekt mellom de to samvirkende magneter, og derved aktiveres en tilknyttet alarm. Magnetiske kontaktsensorer foreligger i forskjellige utførelsesformer og vanligvis som overflatemonterte, innfelte eller overliggende magnetkontakter. Magnetiske kontaktsensorer anvendes ofte som en til-leggssikring sammen med andre sensorer og sensorteknikker, og vanligvis sammen med passive infrarøde strålingsdetektorer.

Laserteknikk anvendes også i forbindelse med alarmsystemer. Via en laseranordning registreres bevegelser både i og uten-for det rom hvor laseranordningen er anbrakt. Dette skiller seg fra eksempelvis en passiv infrarød strålingsdetektor som kun fanger opp bevegelser i det rom hvor detektoren er anbrakt.

I bygninger, anlegg eller strukturer som ønskes beskyttet, overføres signaler hovedsakelig via minst én kablet forbindelse mellom sensoren(e) og en dertil tilordnet sentral og/eller ekstern alarmenhet/alarmsystem, men slike signaler kan også overføres trådløst. Dessuten kan signaler overføres via en bygnings strømnett, eventuelt via fiberoptiske kabler.

Ulemper med kjent teknikk

De forskjellige kjente varianter av alarmsensorer som anvendes, er beheftet med en rekke ulemper.

Mange av de ovennevnte detektorer anvender teknologi/sensorer som til det angjeldende formål, er utilfredsstillende utvik-let eller for kostbare til å anvendes i dette øyemed, deriblant nevnte akustiske detektor og laseranordning.

Dessuten kan noen sensorer, deriblant nevnte oscillator samt noen sjokkaktiverte detektorer, være vanskelige å kalibrere i den forstand at kan være vanskelig å skille ekte signaler

(alarmberettigede signaler) fra falske signaler (ikke-alarmberettigede signaler). En slik sensor kan derfor gi ut alarmsignaler i sammenhenger hvor dette ikke er ønskelig, eksem-

pelvis i forbindelse med kraftig vind, og hvor det ikke begås innbrudd eller forekommer uønsket tilkomst i eksempelvis en bygning.

Den passive infrarøde strålingsdetektor (PIR-detektoren) er stort sett innrettet for, og blir anvendt til, romsikring i bygninger, anlegg eller strukturer. En eventuell iiinbryter vil først oppdages etter at han/hun har kommet seg inn i rom-met som overvåkes av detektoren, og detektoren bevirker derved ingen skallsikring av bygningen, anlegget eller strukturen.

Magnetiske kontaktsensorer er innrettet til å formidle et alarmsignal når to samvirkende magnetkomponenter beveges i forhold til hverandre, eksempelvis ved at et dørblad beveges i forhold til dets dørkarm. Derimot kan et vindusglass i dørbladet knuses uten at ovennevnte normaltilstand mellom magnetkomponentene brytes.

De mest vanlige anordninger for innbruddssikring, deriblant PIR-detektorer og magnetiske kontaktsensorer, medfører i tillegg den ulempe at det må installeres koplingsbokser og strekkes diverse ledninger/kabler for strømtilførsel og/eller signaloverføring mellom detektoren og en tilknyttet alarmenhet/alarmsystem. Slik kabling er ofte arbeids- og kostnads-krevende, og kablingen utgjør en særlig ulempe ved ettermon-tering av slikt alarmutstyr i bygninger, anlegg og strukturer. Sistnevnte anordninger for innbruddssikring krever også at brukeren er påpasselig med å hensiktsmessig aktivere eller deaktivere anordningene, slik at man unngår uønskede alarmer.

Signaloverføring via eksisterende strømnett, eventuelt via en fiberoptisk kabel, er foreløpig ikke innrettet til anvendelse i forbindelse med alarmanlegg. Det er særlig anvendelsen av fiberoptiske kabler som foreløpig er for dyr til å kunne anvendes i dette øyemed.

Formålet med oppfinnelsen

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en alarmbrikke som er slik innrettet at ovennevnte ulemper ved kjent teknikk unngås eller reduseres. Derved er alarmbrikken egnet til helt eller delvis å erstatte kjente alarmdetektorer. Alarmbrikken skal kunne festes til en adkomståpning i en bygning, et anlegg eller en struktur. Alarmbrikken skal også kunne varsle innbruddsforsøk eller forsøk på uønsket tilkomst til en sentral og/eller ekstern alarmenhet/alarmsystem tilknyttet bygningen, anlegget eller strukturen, og fortrinnsvis i forbindelse med skallsikring av denne/dette. Ved anvendelse av flere alarmbrikker som tilordnes hver sin adkomståpning, bør hver alarmbrikke tilknyttes alarmenheten/alarmsystemet uav-hengig av de øvrige alarmbrikker. Alarmbrikken skal kunne fremstilles med små ytterdimensjoner, lite strømforbruk, fortrinnsvis trådløs signaloverføring og til konkurransedyk-tig pris.

Hvordan formålet oppnås

Formålet oppnås ved å anbringe alarmbrikken i fysisk tilknyt-ning til nevnte adkomståpning, fortrinnsvis på glasset til et vindu og/eller en dør, eventuelt på eller innfelt i tilhøren-de rammer eller karmer, eventuelt på eller innfelt i en glassfri dør eller dens dørkarm. Signaloverføringen mellom alarmbrikken og nevnte alarmenhet/alarmsystem utføres fortrinnsvis trådløst.

Alarmbrikken er forsynt med komponenter og utstyr som helt eller delvis er sammenstilt i et kretskort. I kretskortet ut-gjøres nevnte komponenter i det minste av et akselerometer, en signalsender og en energikilde. Signalsenderen er fortrinnsvis en radiofrekvenssender (RF-sender), mens energikil-den er fortrinnsvis et litiumbatteri. I tillegg kan alarmbrikken være forsynt med en analog til digital konverter (ADC-komponent) samt en elektronisk prosessor tilknyttet en elektronisk signalbehandlingskrets. Nevnte krets er fortrinnsvis en såkalt ASIC-krets (ASIC = application specific integrated circuit), og signalbehandlingskretsen omfatter eventuelt også ADC-komponenten, idet signalbehandlingskretsen utgjør den såkalte intelligente del av signalbehandlingen. Som et alternativ, kan signalbehandlingskretsen, eventuelt inklusiv ADC-komponenten, anbringes adskilt fra alarmbrikken, men fremdeles i forbindelse med denne, idet signalbehandlingskretsen eksempelvis anbringes i eller ved nevnte alarmenhet/alarmsystem .

Som nevnt, er akselerometeret forsynt med én eller flere sensorer (signalfangere), eksempelvis piezoelektriske krystaller, som er innrettet til å fange opp bevegelser/rystelser ved nevnte adkomståpning, eksempelvis et vindu eller en dør, hvortil alarmbrikken er fast tilordnet. Slike bevegelser/ rystelser oppstår ved fysisk påvirkning av adkomståpningen. Denne fysiske påvirkning kan utgjøres av normale og ikke-alarmberettigede) påvirkningskrefter i form av vanlig forekommende miljøstøy, deriblant banking, skraping, regn, hagl, vind eller annen lydstøy. Unormale og alarmberettigede påvirkningskrefter utgjøres i denne sammenheng fortrinnsvis av slag i forbindelse med knusing av glass i et vindu eller en dør og/eller brekkasje av en tilhørende ramme eller karm, eventuelt brekkasje av en glassfri dør og/eller dens dørkarm. Alle bevegelser assosiert med slike påvirkningskrefter kan, som nevnt, karakteriseres ved hjelp av suksessive vektorielle aksellerasjoner (retnings- og/eller hastighetsendringer), og som sensoren(e) vil kunne fange opp kontinuerlig. Hver enkelt normal eller unormal påvirkningskraft kan derved gi opphav til ett eller flere bestemte bevegelsesendringsmønstre. Ved knusing av et vindusglass vil det i akselerometeret fanges opp eksempelvis et innledende kraftig akselerasjonsforløp og eventuelle påfølgende kortvarige materialsvingninger med bestemt frekvens og raskt avtagende styrke (amplitude). Derved vil det kunne fremstå en bestemt sammensetning, eller et bestemt mønster, i materialsvingningenes vektorielle akselle-ras jonsforløp.

I akselerometeret omsettes akselerasjonsverdier ved slike bevegelser/rystelser til analoge elektriske signaler. Avhengig av det antall sensorer som anvendes, kan akselerometeret fange opp bevegelser i én retning (endimensjonalt), to retninger (todimensjonalt) eller tre retninger (tredimensjonalt) og i takt med den/de aktuelle bevegelser/rystelser. Ved hjelp av egnede elektroniske komponenter tilordnet akselerometeret eller signalbehandlingskretsen kan de analoge elektriske signaler eventuelt viderebehandles. Derved kan signalene fra nevnte sensor(er) konverteres til en egnet målbar elektrisk størrelse, eksempelvis spenning, strøm, resistans eller kapa-sitans. Slike elektroniske komponenter kan også behandle signalene fra nevnte sensor(er) på en slik måte at utgangssignalene får en egnet relasjon til de akselerasjonsverdier som måles, eksempelvis en proporsjonal (lineær) relasjon eller eventuelt en form for ulineær relasjon til disse.

Analoge utgangssignaler overføres fra akselerometeret til ADC-komponenten, idet ADC-komponenten fortrinnsvis er tilordnet en elektronisk signalbehandlingskrets anbrakt i alarmbrikken. Som et alternativ, kan analoge eller digitale utgangssignaler overføres, fortrinnsvis trådløst, til en for alarmbrikken eksternt beliggende signalbehandlingskrets i eller ved nevnte alarmenhet/alarmsystem. En eventuell overfø-ring av analoge utgangssignaler forutsetter at en ADC-komponent eksempelvis anbringes i den eksterne signalbehandlingskrets tilknyttet alarmenheten/alarmsystemet. Signalbehandlingskretsen kan eksempelvis foreligge i form av en programvare som drives av en prosessor i en generell datamaskin tilknyttet alarmenheten/alarmsystemet. I ADC-komponenten omsettes analoge signaler til digitale utgangssignaler som deretter kan signalbehandles/registreres i den elektroniske signalbehandlingskrets .

Signalbehandlingskretsen er innrettet til fortløpende å kunne registrere en strøm av akselerasjonsverdier (dv/dt) i form av ett eller flere bestemte bevegelsesendringsmønstre korresponderende til en bestemt påvirkningskraft. I signalbehandlingskretsen, og ved hjelp av nevnte elektronisk prosessor, fil-treres de digitale akselerasjonssignaler kontinuerlig og sammenlignes med kjente bevegelsesendringsmønstre korresponderende til normale eller unormale påvirkningskrefter. Slike kjente signalkarakteristika er på forhånd programmert inn i signalbehandlingskretsen, idet signalbehandlingskretsen samtidig er innrettet til å kunne gjenkjenne og skille normale bevegelsesendringsmønstre fra unormale bevegelsesendrings-mønstre. Til gjenkjenning og skilling av bestemte signalkarakteristika anvendes minst én såkalt algoritme, fortrinnsvis en seismikkalgoritme. Slike algoritmer angir, i programform, en serie med instrukser om hvordan den innkommende strøm av akselerasjonsverdier skal signalbehandles, deriblant hvordan normale (ikke-alarmberettigede) og unormale (alarmberettigede) signalkarakteristika skal gjenkjennes og skilles fra hverandre, idet de innkommende akselerasjonsverdier foreligger i digital form (fra ADC-komponenten) som en strøm av øye-blikksverdier av de aksellerasjoner (dv/dt) som måles av akselerometeret .

Av sikkerhetsmessige årsaker bør all signalkommunikasjon mellom alarmbrikken og alarmenheten/alarmsystemet være slik innrettet at en eventuell innbryter ikke kan manipulere, forstyrre eller sette signalene ut av funksjon. Dette problem kan unngås eller reduseres ved at utgangssignalene fra signalbehandlingskretsen, og ved hjelp av nevnte prosessor, ko-des og/eller krypteres, eksempelvis ved at signalene sendes ut i ett eller flere bestemte signalformater/koder, eventuelt at signalformatene/kodene endres med jevne eller ujevne mellomrom før de sendes ut fra alarmbrikken. Slike endringer i/av signalene gjør det vanskelig å anvende eksempelvis en separat radiosender til å sende ut falske ikke-alarmsignaler etter at alarmbrikken er satt ut av spill, eksempelvis i forbindelse med et innbrudd. Dessuten sender alarmbrikken ut et ikke-alarmsignal (en såkalt "alive & well" melding) ved normale bevegelsesendringsmønstre, eventuelt også når det ikke foreligger noen bevegelser, mens den derimot sender ut et alarmsignal ved unormale bevegelsesendringsmønstre. Under normale omstendigheter består utgangssignalene hovedsakelig av "alive & well" meldinger. Ved å sende "alive & well" meldinger til alarmenheten/alarmsystemet bekreftes det fortlø-pende at det ikke foreligger unormale tilstander, eksempelvis innbrudd, ved adkomståpningen hvortil alarmbrikken er anord-net. Dette vanskeliggjør en eventuell anvendelse av eksempelvis en radiostøykilde til å blokkere eller forstyrre utgangssignalene fra alarmbrikken ettersom alarmenheten/alarmsystemet fortløpende forventer å motta en "alive & well" melding.

Utgangssignalene sendes fortrinnsvis ut i mer eller mindre kontinuerlige signalpulser, hvilket krever elektrisk energi. Når alarmbrikken er forsynt med et batteri som energikilde, vil hyppig sending av "alive & well" meldinger øke alarmbrikkens strømforbruk, og batteriet vil derved tappes unødvendig fort. Det er derfor ønskelig at utsending av "alive & well" meldinger begrenses til et nødvendig minimum. For å begrense strømforbruket kan innkommende akselerasjonssignaler proses-seres ved såkalt prefiltrering i signalbehandlingskretsen, og i en forenklet del av nevnte minst ene algoritme. I forbindelse med slik prefiltrering blir akselerasjonssignaler som korresponderer med enkle og/eller ofte forekommende normale bevegelser/rystelser, gjenkjent og skilt ut, slik at videre-sending av slike signaler til alarmenheten/alarmsystemet kan stanses eller begrenses til et nødvendig minimum.

Utsending av slike meldinger med jevne mellomrom represente-rer samtidig en sikkerhetsmessig risiko, idet meldingsfre-kvensen derved kan bli forutsigbar, hvilket kan utnyttes av en potensiell innbryter. Det er derfor ønskelig at slike meldinger sendes ut med en mer eller mindre uforutsigbar hyppig-het. En foretrukket løsning på dette problem er å sende ut kodete og/eller krypterte "alive & well" meldinger i en såkalt pseudotilfeldig ("pseudo-random") rekkefølge. Dessuten kan hver melding eksempelvis inneholde informasjon til alarmenheten/alarmsystemet om alarmbrikkens identitet, informasjon angående når den neste melding vil bli sendt ut samt informasjon om hvilken kode/format/kryptering den neste melding vil foreligge i. Ved hver melding er derved alarmenheten/ alarmsystemet forberedt til å motta og dekryptere/dekode en "alive

& well" melding eller, alternativt, til å aktivere en alarm dersom det foreligger uregelmessigheter i det forventede signal .

Overføring av signaler mellom alarmbrikken og en sentralt og/eller eksternt beliggende alarmenhet/alarmsystem, eventuelt via en eksternt beliggende signalbehandlingskrets, kan utføres ved hjelp av en kablet eller fortrinnsvis en trådløs forbindelse. Trådløs overføring av signaler utføres ved hjelp av en sender, fortrinnsvis en radiofrekvenssender, tilordnet alarmbrikken. Samtidig er den eksterne alarmenhet/alarmsystem, eventuelt den eksterne signalbehandlingskrets, tilordnet en samvirkende og kompatibel mottaker, fortrinnsvis en radiofrekvensmottaker. Mottakeren er eventuelt innrettet til også å kunne motta signaler fra andre alarmbrikker tilordnet øvrige adkomståpninger i bygningen, anlegget eller strukturen.

For øvrig drives alarmbrikkens komponenter fortrinnsvis av en i brikken innebygd energikilde, eksempelvis et litiumbatteri, idet denne type batteri har lang levetid og kan levere elektrisk strøm ved tilnærmet konstant spenning i batteriets hel-hetlige levetid.

Fordeler som oppnås ved oppfinnelsen

Først og fremst utgjør en alarmbrikke ifølge oppfinnelsen et enkelt og billig virkemiddel til å motvirke innbrudd eller uønsket tilkomst i en bygning, et anlegg eller en struktur, og alarmbrikken er således godt egnet til skallsikring av bygningen, anlegget eller strukturen.

Eventuell anvendelse av trådløs signaloverføring i forbindelse med alarmbrikken overflødiggjør dessuten strekking av for-bindelseskabler/-ledninger mellom alarmbrikken og nevnte alarmenhet/alarmsystem. Derved kan en produsent eksempelvis levere vinduer og dører med påfestede eller innfelte alarmbrikker. Som et alternativ, kan alarmbrikken ettermonteres ved hjelp av enkle virkemidler, eksempelvis teip.

Alarmbrikken kan også forsynes med, eller tilordnes, andre typer sensorer i den grad dette er fordelaktig, eller i den grad slike sensorer blir gjort tilgjengelige. Slike sensorer kan være innrettet til å varsle innbrudd eller uønsket tilkomst, men slike sensorer kan like gjerne være innrettet til andre formål, eksempelvis til detektering av temperatur, røyk og/eller gass.

Angjeldende alarmbrikke er også innrettet til å kunne gjenkjenne og skille en rekke ikke-alarmberettigede signaler fra alarmberettigede signaler, slik at man derved er vesentlig mindre utsatt for falske alarmer enn tilfellet er ved mange kjente alarmløsninger.

Alarmbrikken overfører også signaler fortløpende til en tilknyttet alarmenhet/alarmsystem. Derved behøver ikke brukeren å aktivere eller deaktivere en alarmdetektor eller en alarmenhet/alarmsystem, hvilket vanligvis er nødvendig ved anvendelse av PIR-detektorer og magnetiske kontaktsensorer.

Dessuten kan alarmbrikken innrettes til å sende ut signaler som er kodet og/eller kryptert, og som eventuelt i form av en unik identitet og adresse definerer en alarmbrikke i forhold til eventuelle andre alarmbrikker tilknyttet alarmenheten/ alarmsystemet.

Beskrivelse av et utførelseseksempel av oppfinnelsen Vedføyde tegningsfigur (Fig. 1) viser et perspektivistisk ut-snitt av et vindu 2 som utgjøres av et dobbelt vindusglass 4 montert i en vindusramme 6, og hvor vindusrammen 6 er anbrakt i en tilhørende vinduskarm 8 i en bygning (ikke vist på figuren). Vindusglasset 4 er innvendig påfestet en alarmbrikke 10 ifølge oppfinnelsen.

Alarmbrikken 10 er forsynt med et akselerometer, en ASIC elektronisk signalbehandlingskrets som bl.a. omfatter en analog til digital konverter (ADC-komponent), en elektronisk prosessor til prosessering av digitale akselerasjonsdata fra akselerometeret, en radiofrekvenssender (RF-sender) til å overføre signaler trådløst til en tilknyttet alarmenhet/ alarmsystem samt et litiumbatteri som forsyner alarmbrikken 10 med elektrisk strøm. Dessuten er nevnte alarmenhet/ alarmsystem tilknyttet en radiofrekvensmottaker (RF-mottaker) som mottar signaler fra radiofrekvenssenderen. For øvrig er ingen av de nevnte komponenter vist på figuren.

ASIC-kretsen er innrettet med programvare i form av egnede Seismikk-baserte algoritmer som fortløpende behandler innkommende akselerasjonsdata forårsaket av fysiske påvirkningskrefter på vindusglasset 4, vindusrammen 6 eller vinduskarmen 8. Ved hjelp av denne signalprosessering gjenkjennes og skilles kjente bevegelser/rystelser i enten normale bevegelser/ rystelser (ikke-alarmberettigede signaler) eller unormale bevegelser/rystelser (alarmberettigede signaler). Ved hjelp av RF-senderen sender ASIC-kretsen ut trådløse og kontinuerlige signalpulser/meldinger. Av sikkerhetsmessige årsaker er utgangssignalene også kodet og kryptert og inneholder informasjon til alarmenheten/alarmsystemet om alarmbrikkens identitet, informasjon angående når den neste melding vil bli sendt ut samt informasjon om hvilken kode/ format/kryptering den neste melding vil foreligge i. Utgangssignalene utgjøres av både alarmsignaler og ikke-alarmsignaler (såkalte "alive & well" meldinger), idet utgangssignalene under normale omstendigheter hovedsakelig utgjøres av "alive & well" meldinger. ASIC-kretsen sender også ut "alive & well" meldinger når det ikke foreligger noen bevegelser/rystelser. De såkalte "alive & well" meldinger sendes dessuten ut i en pseudotilfeldig ("pseudo-random") rekkefølge, jfr. foregående omtale av dette. Ved eventuelle avbrudd eller uregelmessigheter i det forventede signal aktiveres en alarm tilknyttet alarmenheten/ alarmsystemet. For å begrense strømforbruket i alarmbrikken 10 er ASIC-kretsen også innrettet til å foreta prefiltrering av de innkommende akselerasjonssignaler, jfr. foregående omtale av slik prefiltrering.

Claims (10)

1. Alarmbrikke (10) for å varsle innbrudd eller uønsket tilkomst i en bygning, et anlegg eller en struktur som er tilordnet minst én/ett alarmenhet/alarmsystem med tilhø-rende signalmottaker, hvor alarmbrikken (10) er fast tilordnet en adkomståpning, eksempelvis er en dør, et vindu (2) eller en tilhørende ramme (6) eller karm (8), ved bygningen, anlegget eller strukturen, og hvor alarmbrikken (10) i det minste er forsynt med en signalsender, en energikilde, eksempelvis et litiumbatteri, og en sensor som fanger opp bevegelser/rystelser relatert til fysisk påvirkning av nevnte adkomståpning, og hvor alarmbrikken (10) dessuten er tilordnet en analog til digital konverter (ADC-komponent) og en elektronisk signalbehandlingskrets som drives av en prosessor, idet ADC-komponenten konverterer analoge elektriske signaler til digitale signaler som viderebehandles i signalbehandlingskretsen, og hvor signalbehandlingskretsen er innrettet til å kunne sende ut alarmsignaler, karakterisert ved at nevnte sensor i alarmbrikken (10) er et akselerometer som i minst én retning måler akselerasjonsverdier korresponderende med nevnte bevegelser/rystelser, og som omset-ter akselerasjonsverdiene til en serie av analoge elektriske signaler som sendes videre til ADC-komponenten og signalbehandlingskretsen, og at signalbehandlingskretsen omfatter minst én algoritme som angir, i programform, instrukser om signalkarakteristika ved nevnte signalserie korresponderende til forskjellige typer alarmberettigede og ikke-alarmberettigede bevegelser/rystelser som vil kunne forekomme ved fysisk påvirkning av nevnte adkomståpning, og at den minst ene algoritme også inneholder instrukser som er innrettet til å gjenkjenne og skille nevnte signalserie i enten alarmberettigede eller ikke-alarmberettigede signaler, og at signalbehandlingskretsen er innrettet til kontinuerlig å sende ut signaler til nevnte alarmenhet/ alarmsystem, hvor kretsen sender ut et alarmsignal ved nevnte alarmberettigede bevegelser/ rystelser, men hvor kretsen derimot sender ut et ikke-alarmsignal (en "alive & well" melding) ved enten ikke-alarmberettigede bevegelser/rystelser av adkomståpningen eller ved uteblivelse av slike bevegelser/rystelser.

2. Alarmbrikke (10) ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte signalsender er en radiofrekvenssender, mens nevnte signalmottaker er en radiofrekvensmottaker, idet signaloverføring mellom alarmbrikken (10) og alarmenheten/alarmsystemet derved utføres trådløst.

3. Alarmbrikke (10) ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at ADC-komponenten, den elektroniske signalbehandlingskrets og dens prosessor er anbrakt i alarmbrikken (10).

4. Alarmbrikke (10) ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at ADC-komponenten er anbrakt i alarmbrikken (10), mens den elektroniske signalbehandlingskrets og dens prosessor er anbrakt i en for alarmbrikken (10) ekstern posisjon tilknyttet alarmenheten/ alarmsystemet.

5. Alarmbrikke (10) ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at signalbehandlingskretsen er en ASIC-krets (application specific integrated circuit).

6. Alarmbrikke (10) ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at signalbehandlingskretsen er innrettet til å sende ut signaler i pulser.

7. Alarmbrikke (10) ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at signalbehandlingskretsen er innrettet til å sende ut signaler i minst ett signalformat/-kode.

8. Alarmbrikke (10) ifølge krav 7, karakterisert ved at signalbehandlingskretsen er innrettet til å endre signalformatet/-koden med jevne eller ujevne mellomrom .

9. Alarmbrikke (10) ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at signalbehandlingskretsen er innrettet til å sende ut ikke-alarmsignaler i pseudotilfeldig ("pseudo-random") rekkefølge.

10. Alarmbrikke (10) ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at signalbehandlingskretsen er innrettet til å sende ut krypterte signa ler.