NO170086B - Fremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive 5-(omega-ammonio-acyloksy-metylen)-tetrahydrofuraner og -tetrahydrotiofener - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til behandling av hydrofile polymervegger i mikrokapsler.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en fremgangsmåte for for-bedring av fysikalske egenskaper for mikrokapsler ved massebehandling av de hydrofile mikrokapselvegger av polymermateriale, hvor behand-lingsstoffene omfatter vannopploselige uran-holdige ioner og vanadium-holdige ioner, samt det kapselprodukt som derved fremstilles.

Mer spesielt dreier oppfinnelsen seg om behandling i vandig medium av kapselvegger av polymermateriale, mens disse vegger befinner seg i en opplosningsmiddel-svellet tilstand, og behandlingen skjer med vandige opplosninger av stoffene. Den nye behandling kan omfatte en reaksjon ved koordinasjonsbinding mellom nitrogenatomer i amino- eller amido-grupper i det polymere veggmateriale og opploste ioner inneholdende uran eller vanadium. Koordinasjonsbinding eller kompleksdannelse mellom metallionene og kapselvegg-materialene resulterer i et vann-uopploselig polymert stoff som har meget velegnede egenskaper for bruk i kapselvegger hvor det er behov for en god tilbakeholdelse av flyktig kapselinnhold i omgivelser med hoy fuktighetsgrad.

Sokeren har ved studier av mineraliseringen av benstrukturen og annet vev i fosilrester fra levende organismer funnet at slike res-ter synes selektivt å trekke ut av det omgivende miljo og grunnvannet hvor fosilrestene var nedlagt, mineralene vanadium og uran hvor slike fantes. Sokeren fant at proteinsubstansen var et ledd i dette, og dette forte til en antagelse som siden ble verifisert eksperimentelt,

at forlopere for og dekomponeringsprodukter av gelatin var med i sammen-hengen. Derpå undersokte man salter av uran og vanadium når det gjaldt behandling av den fintfoiende sammenlopte fase av gelatinholdige mem-braner, som omgir mikrokapsler fremstilt i masseproduksjon i henhold til tidligere kjente innkapslingsprosesser med sammenlopende fase.

Ved slik behandling er det kjent å anvende komplekse salter med den generelle formel: M"V"<T>^ (sulfat), hvor M"<*>" er et NH/]<+> ion

III ^

eller et enverdig metallion og M er et treverdig metallion. Det ble imidlertid oppnådd overraskende gode resultater med enkle uranyl-og vanadylsalter som danner en tettere og mindre opploselig kompleks-forbindelse med membranmaterialet enn de tidligere benyttede kjente salter. .Kompleksdannelsen av gelatin, gelatin- eller kollagen-derivater og andre polypeptider skjer ved behandling med vannopploselig uranyl- (U02 +2 ), vanadyl- (VD +2) hvilke har indre elektronskall som kan koordinere med eller oppta de frie nitrogenelektroner i amino-eller amido-gruppen i det organiske polypeptid. De resulterende helt eller delvis metallion-kompleksdannede polypeptider, enten sammen med eller uten andre innbyrdes forenlige polymerkomponenter som f.eks. negativt ladede polyelektrolytter f gummi arabicum, carragenan, hydrolyserte kopolymere av etylen og maleinsyreanhydrid, hydrolyserte kopolymere av metylvinyleter og maleinsyreanhydrid, eller hydrolyserte kopolymere av styren og maleinsyreanhydrid), vil ofte bli mindre vannopploselige, svelle mindre og få nedsatt folsomhet for hoy fuktighetsgrad, i sammenligning med de samme polypeptider uten foreliggende metall-kompleksdannelsesreaksjon.

Kapsler fremstilt ifolge den nye fremgangsmåten brukes for

de samme formål som ubehandlede kapsler, d.v.s. for omslutning av opp-15sningsmidler for klebestoffer og klebesystemer, for beskyttelse av

Smfintlige og reaktive kjemikalier og sammensetninger, og som mikro-fordelere og mikrobeholdere for forskjellige stoffer og material-blandinger. Anvendelsen av mikrokapsler er også relativt noye be-skrevet i publikasjonen "'NCR Capsules Have Wide Possibilities", en artikkel utgitt i NCR Factory News, oktober 1959» ne behandlede kapselvegger har forbedrede egenskaper hva angår retensjon og beskyttelse av de omsluttede stoffer, og muliggjor således en utvidelse av anvendelsene for de inneholdte materialer i beskyttet mikrokapsel-form, spesielt under lagringsbetingelser som omfatter hoy relativ fuktighet.

Dersom et stoff skal være egnet for innkapsling i vandig medium, må det være lite vannopploselig og kjemisk inert overfor de forskjellige stoffer som danner den hydrofile polymere kapselvegg.

Som noen få eksempler på det enorme antall stoffer som kan innkapsles nevnes uorganiske faste stoffer som f.eks. vannuopploselige salter og oksyder, pigmenter og mineraler, organiske faste stoffer som vannuopploselige polymere stoffer, hoymolekylære fettstoffer og vokser og andre mer sammensatte stoffer, omfattende insekticider, gummier, klebemidler, katalysatorer, samt flytende stoffer som toluen, xylen, heksan, kar-bontetraklorid, silikonvæsker, metylsalicylat, sitronolje og mineral-olje.

Man antar at oppsugningen av vann eller vanndamp i kapselveggene av hydrofile polymere stoffer er en viktig faktor i sammenheng med tap av flyktig kapselinnhold ved diffusjon gjennom veggen. Kapselvegger som er behandlet i henhold til foreliggende oppfinnelses fremgangsmåte er mer hydrofobe enn ubehandlede kapselvegger, dvs. de behandlede kapselvegger er ikke så utsatt for svellingstendenser som sftyldes fuktighet og vanndamp, og således mindre utsatt for diffusjon av kapselinnholdet gjennom kapselveggen. Behandlede kapsler oppviser bedre tilbakeholdelse av kapselinnholdet ved moderate temperaturer og over hele fuktighetsområdet, og denne bedre tilbakeholdelse kommer klarest til uttrykk når den relative fuktighet stiger til over 85%. Forsok utfort ved omhyggelig regulerte relative fuktigheter (85-95 > har vist at de behandlede kapselveggmaterialer beholder flyktige organiske opplosningsmidler betraktelig bedre enn den samme kapselvegg som er ubehandlet.

IfSlge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt en fremgangsmåte til behandling en masse, av de hydrofile polymere vegger i mikrokapsler med opploselige metallsalter som f.eks. vanadiumsalter, for å oke deres uopploselighet i vann og gjore dem mer motstandsdyktige mot omgivende hoye relative fuktigheter, hvor det tilveiebringes et omrort vandig system av slike kapsler med vann-svellende vegger, kjennetegnet ved at det i systemet innfores en vandig opplosning av et enkelt uranyl- eller vanadylsalt.

I sammenheng med de kompleksdannelsesmetoder som benyttes

på polypeptidholdige kapselveggmaterialer kan man også benytte andre eventuelle behandlingstrinn. En form for slik kapselveggbehandling er anvendelse av glutaraldehyd, formaldehyd, glyoksal eller andre alde-hyder for ytterligere effektivt å herde eller kryssbinde polypeptidet eller dets komplekser i kapselveggene. For å nedsette eller utjevne eventuelle tendenser til sprohet i veggen på grunn av polypeptid-kompleksdannelsen, enten med eller uten tilleggsherding eller kryss-binding, kan man innfore kjente polypeptid-myknere i polypeptidet (a) for polypeptid-kompleksdannelsesreaksjonen, (b) under kompleksdannelsen eller (c) som etterbehandling etter polypeptid-kompleksdannelsen. En gruppe av slike myknere omfatter oppløselige plantegummier, som f.eks. gummi arabicum, videre mono-, di- og poly-sakkarid-sukkere", polyhydrok-syalkoholer som manitol eller sorbitol fremstilt ved reduksjon av disse sukkere, alkylenglykoler eller glykolderivater, glycerol eller visse hoypolare hydrofile opplosningsmidler som ftalonitril, acetamid, form-amid, dimetylformamid, dimetylsulfoksyd, som eventuelt i konkurranse kan kompleksdanne med de samme metallioner som brukes for kompleksdannelse av polypeptidkomponenten i kapselveggen.

Eksempler på oppløselige metallforbindelser som er egnet for kompleksdannelse av gelatinfilm, gelatinderivater eller kollagenderivat-fiImer, dispergert, kollagen, zein og andre polypeptid-filmer omfatter uranylnitrat, -acetat, -sulfat og -halogenider, og vanadylformiat,

-acetat, -sulfat eller -halogenider.

Anvendelse av kromsalter ved lærgarving og kollagengarving

og ved herding eller krymping av'gelatinfilmer er velkjent. Likeledes er virkningen av lys på dikromatbehandlede eller kromsyrebehandlede gelatinplater ved fotogravyr velkjent og gammel. Anvendelsen av zir-konylioner (ZrO ) for kompleksdannelse med hydrofile kolloider som gelatin, natriumalginat, albumin, agar-agar og gummi-karaya ved frem-stilling av kapsler, samt bruk av vannopploselige kromsalter og.zir-koniumsalter ved lærgarving og kollagengarving er også kjent.

I det folgende gis eksempler på fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen.

Eksempel 1 ( foretrukket)

Man fremstilte en 11 vektprosentig vandig opplosning av svinehud-gelatin med en Bloom-styrke på 285 - 305 g og et isoelektrisk punkt på pH 8 - 9, og pH ble regulert til 9.0 med 20 vektprosentig vandig natriumhydroksydopplosning. Temperaturen ble regulert til 55°C. Til 800 ml omrort destillert vann ved 55°C satte man 150 ml oppvarmet gelatinopplosning, l80 ml 11 vektprosentig oppvarmet (55°C) vandig gummi arabicum-opplosning og 80 ml 2 vektprosentig vandig opplosning av en blanding av natriumhydroksyd-nSytraliserte kopolymere av etylen og maleinsyreanhydrid, et 1:1 vektforhold av poly(etylen-komaleinsyre-anhydrid)stoffer med molekylvekter på ca. 6000 og 60 000 til 70 000 respektivt. pH i den resulterende blanding av gelatin, gummi arabicum og kopolymerblanding, ved 55°c, ble regulert til 6.5 for å oppnå opti-malt utlop av den veggdannende, koacervatfase. Til den omrorte blanding satte man 25O ml (217 g) toluen som skulle utgjore den indre omsluttede fase i kapselen i dette eksempel. Omroringshastigheten ble regulert slik at man fikk en dråpedispersjon av toluen på omkring 1000 til 1500 mikron i diameter. Blandingen ble under omroring hensatt til kjoling ved 25°C i omkring 2 timer, og i lopet av dette tidsrom om-sluttet den innledningsvis flytende koacervatfase toluendråpene og geldannet seg. Blandingen som nå inneholdt kapsler ble avkjolt til 10°C og pH regulert til 4*5 med 14 vektprosentig vandig eddiksyreopp-losning. Systemet ble avkjolt til 5°C og man tilsatte 9-75 ml 25 vektprosentig vandig glutaraldehydopplosning og 38O ml 2 vektprosentig vandig uranylnitratheksahydratopplosning til systemet. Det kapselholdige system ble omrort ved en temperatur på mellom 0° og 5°C i °m-kring 16 timer, og kapslene ble skilt fra den overliggende væske ved sentrifugalfiltrering, vasket med 600 ml kaldt destillert vann, blandet med omkring 5 ganger deres ytre volum granulert kork med midlere par-tikkeldiameter på omkring 2.0 til 2.4 mm og torket i lufttorker. De ferdige kapsler viste seg ved analyse å inneholde 84.7 volumprosent toluen.

Man fikk torre kapsler fra korkblandingen og utbyttet av torre, orange-gule kapsler med storrelse 1400 - 2000 mikron, var 200 g.

Eksempel 2

Dette .eksempel var identisk med eksempel 1, bortsett fra at man benyttet 3&0 ml 5 vektprosentig vandig opplosning av uranylnitrat-heksahydrat istedenfor den 2 %- lge opplosning. Utbyttet av torre, orange-gule mikrokapsler med 300 - 1000 mikron storrelse var omkring 175 g.

Eksempel 3

Man fulgte samme fremgangsmåte som i eksempel 1 ovenfor, bortsett fra at man ikke brukte noe glutaraldehyd.

Utbyttet og utseendet av de torre orangegule kapsler var som i eksempel 1.

Dette eksempel ble også gjentatt under anvendelse av xylen istedenfor toluen, i samme volummengde. Resultatene var i det vesentlige identiske med de ovenstående.

Eksempel 4

Man gjentok samme fremgangsmåte som i eksempel 1 ovenfor, bortsett fra at man brukte 40 g ^5 vektprosentig vandig opplosning av sorbitol og beslektede polyhydroksyforbindelser ("Arlex") sammen med de angitte mengder gelatin, gummi-arabicum, poly(etylen-ko-maleinsyreanhydrid)-blanding og glutaraldehyd, for i noen grad å mykne kapselveggen.

Eksempel 5

Dette eksempel er identisk med eksempel 1, bortsett fra at man brukte 3^0 ml kald 0.62 vektprosentig vandig vanadylformiatopplosning istedenfor uranylnitratheksahydratoppldsningen. pH i systemet ved kapselveggbehandlingen var i dette eksempel 4-5• Eksempel 6

Man fulgte samme fremgangsmåte som i eksempel 5 ovenfor, bortsett fra at man benyttet 3^0 ml 2 vektprosentig vandig vanadylformiatopplosning istedenfor 0.62 % oppløsningen.

Eksempel 7

Man fulgte samme fremgangsmåte som i eksempel 5 ovenfor, bortsett fra at man brukte 40 g "Arlex<n> sammen med de angitte mengder gelatin, gummi-arabicum, poly(etylen-ko-maleinsyreanhydrid)-blanding og glutaraldehyd for å mykne kapselveggene.

Mikrokapslene med storrelse på 100 til 300 mikron ble vasket med kaldt destillert vann for de'ble isolert og torket på vanlig måte. Kapselproduktet var morkegront.

Eksempel 8

40 g ravsyrebehandlet kalveskinns-gelatin ble opplost i 5^0 g destillert vann oppvarmet til 55°c- 200 g vandig 20 vektprosentig natriumsulfatopplosning ble satt til gelatinopplosningen og pH ble regulert til 4«3 med 14 vektprosentig vandig eddiksyre. Temperaturen ble regulert til 37° - 39°C. Den flytende indre fase som skulle innkapsles, 200 ml toluen, ble deretter tilsatt det omrorte systemet og dispergert til dråper av 100 - 300 mikrons stSrrelse, ved en temperatur som ble holdt på 37° - 39°c- Den omrorte blanding ble derpå langsomt avkjolt til omkring 25° - 26°C, hvorved det meste av gela-tinmaterialet ble avleiret omkring den indre fase ved omkring 33°C. Blandingen ble avkjolt i isbad ved 5° - 10°C og deretter tilsatte man langsomt 800 ml 20 vektprosentig vandig opplosning av natrium-sulfat ved 30° - 40°C. Temperaturen ble igjen regulert til 10°C og etter roring i omkring 1 time tilsatte man 300 ml 4 vektprosentig vandig opplosning av uranylsulfattrihydrat. Man tilsatte konsentrert vandig ammoniakk dråpevis til det avkjolte system inntil en pH på 5.15, og blandingen ble omrort i 17 timer i lopet av hvilket tidsrom temperaturen gradvis steg til 24°C. T) e resulterende kapsler ble skilt fra den overliggende væske ved vakuumfiltrering, og de fraskilte kapsler ble vasket med 300 ml kaldt destillert vann, filtrert om igjen og igjen vasket med 600 ml kaldt vann for den endelige vakuumfiltrering. Kapslene ble spredt ut over et område på 0.3 m 2 og kapselveggene torket i en varmluft-strom i omkring 5 l/2 - 6 timer under enkelte omroringer. Utbyttet av gule kapsler var 97 g.

Ovenstående eksempel ble gjentatt med limonen en oljeaktig væske, som ble brukt i samme volummengde som toluen som den innvendige kapselfase. Resultatene var i det vesentlige identiske med de ovenstående.

Eksempel 9

Man fulgte samme fremgangsmåte som i eksempel 8 ovenfor, bortsett fra at 285 ml 4 vektprosentig vandig opplosning av vanadyl-sulfat ble anvendt istedenfor uranylsulfat-trihydratopplosningen ifolge eksempel 9« Videre benyttet man en pH på 4»3 (oppnådd ved tilsetning av 10 vektprosentig vandig natriumhydroksydopplosning) istedenfor pH 5*15 som i eksempel 8.

Utbyttet av torre, blåsorte 100 - 300 mikrons kapsler torket og vasket på samme måte var 138 g.

Ovenstående eksempel ble gjentatt med metylsalicylat som ble anvendt i samme volummengde istedenfor toluen som den indre fase. Resultatene var vesentlig identiske med ovenstående.

Eksempel 10

Man fremstilte en 11 vektprosentig opplSsning av det spesi-elle svinehudsgelatin i varmt destillert vann (55°C), og oppløsningens pH ble regulert til 9*0 med 20 vektprosentig vandig natriumhydroksydopplosning. Til 200 g destillert vann satte man l80 g av ovenstående gelatinopplosning samt 200 g toluen som skulle utgjore indre fase.

Den oppvarmede blanding ble omrort til en toluendispersjon med dråpe-størrelse på 100 - 300 mikron i midlere diameter. Omroringshastigheten ble nedsatt noe og 100 g 11 vektprosentig vandig gummi»-arabicum-opplosning ble langsomt tilsatt fulgt av 25 ml 5 %- lg vandig opplosning av natriumhydroksyd-noytralisert kopolymer av metylvinyleter og maleinsyreanhydrid, med spesifikk viskositet på 0.8 til 1.2 i etylme-tylketon ved 25°C, med pH på 8.0. Begge oppløsninger var på forhånd varmet til 55°C. Man tilsatte ytterligere 800 ml varmt destillert vann langsomt, hvoretter pH ble regulert til 6.2 ved tilsetning av 15 vektprosentig vandig eddiksyre. Blandingen ble langsomt omrort og gradvis nedkjølt til omkring 22° - 25°C i lopet av 3 timer. Det omrorte system som da inneholdt kapsler ble avkjolt i et isbad til 5° - 10 C. pH-verdien i en 2 vektprosentig vandig opplosning av uranylnitrat-heksahydrat ble omhyggelig justert til begynnende ut-felling ved tilsetning av konsentrert vandig ammoniakk, og ble deretter langsomt tilsatt ved en temperatur på omkring 10°C til den kapselholdige væske. Blandingen ble omrort ved 5° - 10°C i ennå 1 time, og pH i systemet ble deretter regulert fra 6.8 til 4«5 ved tilsetning av vandig eddiksyre. 30 minutter senere ble 20 ml 25 vektprosentig vandig glutaraldehydopplosning tilsatt, og blandingen omrort i omkring 17 timer under gradvis oppvarming til romtemperatur. Blandingen ble igjen avkjolt til 10°C og kapslene adskilt fra den overliggende væske ved sentrifugalfiltrering. De fraskilte kapsler ble vasket med 600 ml kaldt destillert vann og den overliggende væske ble frafiltrert igjen. Den resulterende våte kapselkake ble blandet med omtrent 6 ganger dets totalvolum-med granulert kork og torket i luftstrom i 4 timer. De torre kapsler ble skilt fra korken ved sikt-ing. Utbyttet av torre kuleformede gulbrune 100 - 500 mikrons kapsler var omkring l60 g.

Dette eksempel ble gjentatt med triklordifenyl, en oljeaktig væske, istedenfor toluen, og i samme volummengde som kapselens indre fase. Resultatene var i det vesentlige identisk med ovenstående.

Eksempel 11

Man fulgte samme fremgangsmåte som i eksempel 10 ovenfor, bortsett fra at en dispersjon av 5*5 g finpulverisert vanadylacetat i en opplosning av 3«75 ml iseddik og 375 ml vann ble brukt istedenfor den vandige opplosning av uranylnitratheksahydrat fra eksempel 10. I begge eksempler ble pH i det ferdige vandige medium regulert til 4.5.

Utbyttet av torre blekgronne, kuleformede kapsler med storrelse 100 - 400 mikron, torket og vasket i vann på samme måte, var omkring 120 g.

Eksempel 12

Til 400 ml destillert vann satte man 90 ml H vektprosentig vandig opplosning av nevnte svinehudgelatin og 900 ml 11 vektprosentig gummi-arabicum-opplosning. Blandingens pH ble justert til 4*3 ved 40°C. Som flytende indre fase tilsatte man 125 ml toluen, rorehastig-heten ble regulert slik at man fikk dråper med omkring 1000 mikrons diameter. Den rorte blanding ble langsomt hensatt for kjoling ved romtemperatur til man fikk gelede kapselvegger, hvorpå blandingen ble hurtig avkjolt til 10°C for behandlingen av disse vegger. 190 ml 0.62 vektprosentig vandig vanadylformiatopplosning med pH regulert til 4«3

ble deretter tilsatt, fulgt av 5 ml 25 vektprosentig vandig glutaraldehydopplosning. Blandingen ble omrort i 16 timer ved en tempera-

tur på 10° - 15°C. De resulterende kapsler ble vasket med kaldt destillert vann, fraskilt og torket som vanlig. I begge tilfeller fikk man blågronne kapsler.

Eksempel 13

I en 1500 ml kolbe med utstyr for oppvarming og roring

fylte man 610 g vann samt 15 g av nevnte gelatin. Blandingen ble omrort og oppvarmet til en temperatur på 50°C, og gelatinen ble opp-

lost. Den oppvarmede opplosnings pH ble regulert til 6.4, og 130 ml toluen ble dispergert i systemet, hvorved omroringen ble regulert slik at man fikk toluendråper med diameter på omkring 100 - 500 mik-

ron. Til denne dispersjon satte man dråpevis, i lopet av 15 - 20 minutter, 240 g 0.5 vektprosentig vandig karagenanopplosning. Det benyttede karagenan var i natriumsaltform, og karagenanopplosningen ble regulert til pH 6.8 samt 50°C for bruk. Det omrorte system som nå hadde en temperatur på 50°C og inneholdt kapsler med flytende kapselvegger ble langsomt avkjolt til 25° - 35°C for å stivne og gele kapselveggene. Ved denne lavere temperatur tilsatte man 200 ml 3 vektprosentig vandig uranylnitrat-heksahydrat som hadde pH 5»2.

Den resulterende kapseldispersjon ble omrort over natten ved en temperatur på 20° - 25°C og kapslene ble opparbeidet ved torking på

samme måte som ovenfor.

Eksempel 14

Man fulgte samme fremgangsmåte som i eksempel 13 ovenfor, bortsett fra at uranylnitrat-heksahydratopplosningen i dette eksempel ble erstattet med et system bestående av 4-5 g vanadylacetat som var behandlet med 4«5 ml iseddik og tilsatt 200 ml vann inneholdende 4.5 ml 28 vektprosentig vandig ammoniakkopplosning.

Både eksempel 13 og 14 ble gjentatt med triklordifenyl som indre kapselfase. Resultatene var i det vesentlige de samme som med toluen.

Man vil av ovenstående eksempler forstå at oppfinnelsens fremgangsmåte har et bredt anvendelsesområde ved behandling av kapsler. Konsentrasjonen av behandlingsstoffer er vist og kunne varieres over et stort område. Behandlingstemperaturen er variabel, avhengig av stoffer og konsentrasjoner, i det store område mellom 0° og 55°C eller eventuelt noe hoyere, idet 25° - 30°C har vært brukt i eksemp-lene som mest hensiktsmessig. De kapselvegger som behandles kan be-stå av et stort antall forbindelser og stoffer og kan omfatte ett eller flere hydrofile materialer, myknet eller ikke-myknet, og kan eventuelt kjemisk herdes for foreliggende oppfinnelses behandling.

Kompleksdannende metallforbindelser kan opploses i den indre kapselvæske for dispersjon av denne kapselvæske til dråper i en vandig opplosning av den polymere. De kompleksdannende metallioner i opplosning i den indre kapselvæske stoter sammen med og kompleks-dannes med den polymere i flaten mellom kjernevæske-dråpene og opp-losningen av polypeptidholdig stoff, under dannelse av en hud eller membran omkring de enkelte dråper, hvilket danner kapselveggen.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til behandling en masse, av de hydrofile polymere vegger i mikrokapsler med opploselige metallsalter som f.eks. vanadiumsalter, for å oke deres uopploselighet i vann og gjore dem mer motstandsdyktige mot omgivende hoye relative fuktigheter, hvor det tilveiebringes et omrort vandig system av slike kapsler med vann-svellende vegger, karakterisert ved at det i systemet innfores en vandig opplosning av et enkelt uranyl- eller vanadylsalt.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert" ved at nevnte vandige opplosning som anvendes, er en opplosning av uranylnitrat, -acetat, -sulfat eller -halogenid.

3. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at nevnte vandige opplosning som anvendes, er en opplosning av vanadylformiat, -acetat, -sulfat eller -halogenid.