NO169992B - Festeinnretning for en sko - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en festeinnretning for en sko som angitt i innledningen i krav 1.

Som et forsøk for å forstå foten som et system, har forskjellige parametre blitt undersøkt som påvirker fotens funksjon, særlig med henblikk på en vektbærende fot. Det prak-tiske behov for slik kjennskap ligger i at en riktig struktu-rert modell av en fot er istand til å forutsi gangen og skoens virkning ved bruk. Ved for eksempel å vite på forhånd hvordan en sko kan påvirke en idrettsmanns ytelser vil optimale sko kunne lages isteden for å gå gjennom den vanlige utvikling av sko ved hjelp av "lage først og prøve etterpå"-metoden.

Den tradisjonelle fotmodell beskriver en toakset modell med en søyle som innebærer at foten under belastning er en fast oppbygning med en talocrural (ankel) akse og en tydelig sub-talar akse. Fotens fremside er relativt fast med bare et antall av små benbevegelser rundt midt-tarses-aksene. Den effektive akses gjennomsnittsretning, kalt den subtalare akse sies å være 42 grader vertikalt og 16 grader horisontalt på kroppens midtlinje, slik som målt av Inman, V.T., "The Joints of the Ankle", The Williams & Wilkins Co., Baltimore, 1976. Imidlertid holder ikke denne teori når det gjelder en vektbærende eller belastet fot, fordi dersom kraften på grunn av kropps-vekten skulle virke mot den enkle, tradisjonelle subtalare akse ville foten bryte sammen mekanisk.

Det har nå blitt funnet at foten består av to søyler og tre akser. Den nedre tverrsøyle er hovedsakelig en fast base og består av Calcaneus, Cuboid og den fjerde og femte metatarsal. Resten av foten som består av navicular, første, andre og tredje cuneiformer og første, andre og tredje meta-tarsaler, oppstår fra talus ved den talo-navikulare overgangs-svingning i kombinasjon med den nedre søyles inversjons/ eversjonsvirkning på hva man kan kalle den "subtalare ledd-akse". Men denne artikulering av hva man kan kalle den øvre fotsøyle er bare sekundær i den riktige fotmekanisme. Den primære mekaniske belastningsgrenseflate er på den nedre side-søyle ved baksiden av talus, på calcaneus, den holdnings-talocalcaneale facett.

Det er også blitt funnet at foten arbeider anderledes under belastning enn når den passivt blir manipulert for eksempel av en lege. Denne forskjell hjelper til å forklare tidligere misoppfatninger når det gjelder hvordan foten arbeider under belastning.

Denne nye forståelse har frembrakt en ny oppbygning av fotmodellen med to adskilte søyler viklet sammen med sene-vev (fascia) og tre nesten ortogonale akser. De tre akser er: (1) den talocrurale (ankel) akse, (2) den talocalcaneale akse

(dannet ved facetten mellom talus og calcaneus), og (3) den talonaviculare akse (dannet ved facetten mellom talus og de naviculare ben).

Vanligvis blir sko snørt sammen eller festet uten belastning på foten inntil bæreren føler at det er stramt nok.

Ved belastning av foten, som under spasering eller løping, vil snøringen strekke seg og knutene strammes. Dette løsner snør-ingsspenningen med en verdi som ikke kan forutsies.

Fra den kjente teknikk skal følgende nevnes:

US-PS 1286787 angår tilveiebringelse av plater i sålen av en sko. Det vises i dette patent ingen bølgeformet overflate som er i inngrep med et bånd for å redusere den virksomme lengden av omfangsremmen.

US-PS 2530637 anfår en utkraget buestøtte. Det vises der intet inngrep av en omfangsrem i fotens midtområde med en bølgeformet overflate.

US-PS 44 76639 angår en innstillbar remmekanisme som anvender en festeanordning med borrelås. Det vises ikke bruk av en omfangsrem i fotens midtområde som er i inngrep med en bølgeformet overflate for å redusere den virksomme lengden av omfangsremmen.

US-PS 4550511 angår rem- eller bånddeler som strekker seg oppover fra innersålen og med en festeinnretning beliggende ved endene av båndet. Det vises ingen kombinasjon av en omfangsrem og bølgeformet overflate som er i inngrep etter

belastningen av fotens midtområde.

US-PS 4592154 angår flere myke støttebånd som anvendes for å feste skoen til brukerens fot. Det vises eller fore-slås ikke i dette patent bruk av en omfangsrem og en bølgefor-met overflate til fotens midtområde for å tilveiebringe om-fangsstøtte for fotens midtområde.

WO-A85/03207 beskriver et forsøk på å hindre skoen fra å bevege seg i forhold til foten, og dette oppnås ved det fremre og bakre fotområde.

Formålet med oppfinnelsen er å hjelpe fotfunksjonen ved

å låse benene i fotens midtområde.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette formål ved hjelp av de karakteristiske trekk angitt i den kjennetegnende del av krav 1.

Ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt en forbedret omfangsstøtte som frembringer støtte når foten vrir seg og belaster gelenken. Oppfinnelsens omfangsstøtte vil da slakkes når foten står på sidekanten eller er ubelastet. Oppfinnelsen gjør det mulig å bestemme på forhånd hvor mye snøringen strammes og løsnes mens skoen bæres på. Når foten er ubelastet vil den dynamiske omfangsoppbygning ifølge oppfinnelsen ikke ha noen virkning på den opprinnelige sammensnøring. Etterhvert som foten belastes og vris, blir snøringsfibrene tvunget inn i en bølgeformet flate. Dette minsker fibrenes effektive lengde som derved begynner å stramme snøringen. Når den vridde fot blir fullstendig belastet, blir snørefibrene tilpasset den bølgefor-mede overflate i nær kontakt med denne og således trekke snørings-fibrene og tilveiebringe maksimal strekk rundt fotens midtre del.

Ved oppfinnelsen hjelpes fotfunksjonen ved å låse benene i fotens midtområde.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der

fig. 1 er et skjema som viser en høyre fot sett bak-fra i et tverrsnitt av midtfotomsnøringen i en festeinnretning ifølge oppfinnelsen, uten belastning, hvor foten som skal om-snøres er vist med to søyler, en øvre midtsøyle og en nedre sidesøyle, fig. 2 er et skjema lik fig. 1 men under delvis belastning, fig. 3 er et skjema lik fig. 1 men under full belastning, fig. 4 er et planriss av en første utførelse av en yttersåle ifølge oppfinnelsen, fig. 5 er et ufullstendig planriss av en andre utførelse av en yttersåle ifølge oppfinnelsen,

fig. 6 er et ufullstendig planriss av en tredje utførelse av en yttersåle ifølge oppfinnelsen, fig. 7 er et planriss av en yttersåle med remmer i samsvar med oppfinnelsen, fig. 8 er et snittriss av en sko med den dynamiske tverrsnøring ifølge oppfinnelsen, fig. 9 er et planriss av en yttersåle som viser en annen utførelse av oppfinnelsen, fig. 10 er et snittriss etter linjen 10 - 10 på fig. 9, fig. 11 er et snittriss av en sko med en annen utførelse ifølge oppfinnelsen, fig. 12 er et planriss av en yttersåle som viser en annen utførelse av oppfinnelsen.

I utførelsene av oppfinnelsen som vist på fig. 1-7, er det tilveiebrakt en dynamisk tverrsnøringsoppbygning 10 som har en bølgeformet overflate 12 tilveiebrakt på den øvre flate på midtsiden av yttersålen 14 i en sko.

På fig. 1 - 3 er det vist hvordan foten etter hvert blir belastet. Den øvre søyle 15 og den nedre søyle 17 i foten er vist i forhold til yttersålen og omsnøringsremmene 16. På fig. 1 er én eller flere remmer 16 vist rundt fotens midtområde i en sko uten å være festet til den bølgeformede overflate når foten er ubelastet. På fig. 2 som viser festeinnretningen under delvis belastning, har remmene 16 begynt å bli tvunget inn mot den bølgeformede overflate 12 slik at remmens 16 effektive lengde avtar. Endelig på fig. 3 er foten helt belastet og remmene 16 er ført sammen til nær kontakt med den bølgeformede overflate for å tilveiebringe maksimal strekk av remmene 16.

Minskningen av snøringslengden når foten er helt belastet er lik integrallinjen av den bølgeformede overflate minus bølgelengden i bølgeretningen eller bølgeutbredelsen (s-1) hvor:

der y er bølgenes amplitude, og

x er avstanden vinkelrett på y i bølgeutbredelsens retning.

På fig. 4 er det vist en yttersåle 14 som kan brukes i forbindelse med oppfinnelsen, idet yttersålen 14 har en midt-åpning 18 og en sideåpning 20 i gelenkområdet. Disse åpninger 18 og 20 kan motta snøringsremmene som er montert deri. I en utførelse har åpningene 18, 20 dybde som er tilstrekkelig for å motta én ende av snøringsremmene og holde forbindelsen med remmene ved eller under yttersålens topp. Begge åpninger 18 og 20 er anbrakt i yttersålens 14 overflate slik at de ligger under foten. På fig. 4 er bølgeflaten 12 vist med bølgeaksene parallelt med yttersålens 14 langsgående akse.

I en utførelse er midtåpningen 18 på yttersålen 14 buet og ligger under tre anatomiske fotpunkter: (1) den bakre kant av det første metatarsale hode, (2) den andre og tredje cuneiform, fortrinnsvis den tredje cuneiform, og (3) midtsiden av calcaneus. Det vil fremgå at en jevnt buet form bare til-sier et jevnt spor i yttersålen mens de enkelte forankrings-punkter må tilpasses remmenes retning.

I en utførelse ligger sideåpningen 20 i yttersålen 14 under fotens nedre søyle i åpningens lengderetning. Denne åpning som er overveiende lineær vil således strekke seg fra den bakre kant av det femte metatarsale hode til en stilling som er nær og nærliggende calcaneal-couid-leddet.

Utførelsen, plasseringen og oppbygningen av midt- og sideåpningene kan varieres. Det er også innenfor oppfinnelsens omfang å feste en ende av hver rem til yttersålens overflate uten bruk av åpninger eller slisser. Remmene kan alle kjennes som separate og uavhengige kraftlinjer for å hindre at foten vrenges og for å tilveiebringe den nødvendige støtte.

Med hensyn til forholdet mellom hver rem og den bølge-formede overflate i den foretrukne utførelse, kan remmens retning etter berøring med den bølgeformede overflate være parallell med bølgeretningen eller bølgeutbredelsen uavhengig av remmens stilling på yttersålen. Således vil remmens retning være vinkelrett på bølgens kontur.

Fig. 4, 5 og 6 viser forskjellige bølgeformer i forhold til en utførelse av midtåpningen 18 og sideåpningen 20.

På fig. 4 strekker bølgeformene 12 seg fra den fremre ende av midtåpningen 18 i en retning parallelt med yttersålens 14 langsgående akse og avsluttes ved midtkanten av yttersålen 14. Således blir bølgeretningen eller bølgeutbredelsen generelt tverrgående i forhold til den langsgående akse. Bølgeformene 12 strekker seg bakover og avsluttes ved en linje som strekker seg på tvers fra den bakre ende av åpningen 18 til midtkanten av yttersålen 14.

På fig. 5 og 6 er vist alternative utførelser av bølgeutbredelsen. Utførelsen på fig. 5 har bølger 12a som en rekke buede bølger som er konsentrisk med midtåpningen 18. Utførelsen på fig. 6 har bølger 12b som en rekke parallelle bølger hvor bølgen 12b på den ytre midtside strekker seg mellom den fremre og den bakre ende av midtåpningen 18. Resten av bølgene 12b er parallelle med bølgeformen på den ytre midtside.

Det er innenfor oppfinnelsens ramme at bølgenes bølgelengde liksom deres amplitude varierer i hele deres utstrekning. F.eks. i utførelsen på fig. 4 kan bølgenes bølge-lengde og amplitude variere langs midtåpningens lengde. På

fig. 5 kan bølgenes bølgelengde og amplitude variere fra en

konsentrisk bue til den neste mens i utførelsen på fig. 6 kan bølgens bølgelengde og amplituden variere fra én parallell bølge til den neste. Dette er eksempler på den egenskap ved oppfinnelsen hvor graden som snøringsremmene kan avkortes, kan varieres over gelenkområdet. På denne måte kan f.eks. enten bølgelengden og/eller amplituden gradvis økes og deretter mins-kes over midtfotområdet.

På fig. 7 er det vist en utførelse av den dynamiske tverromsnøring 10, hvor flere remmer 6 på midtsiden av foten

er anbrakt med én ende av hver rem 16 festet til en buet midt-åpning 18 på yttersålen 14. Tilsvarende antall remmer 22 på siden er anbrakt med den ene ende festet i midtåpningen 20. Remmene 16, 22 er festet ved hjelp av hemper 24 enkeltvis til den ene ende av hver rem 16, 22 og deretter festet ved hjelp av lim eller på annen måte inn i de respektive åpninger 18, 20

med hempene 24 som er store nok til å strekke seg over toppen av yttersålen 14 og som tillater remmene 16, 22 å ligge jevnt langs yttersålens 14 overflate. For festeremmene 16, 22

føres midtremmen 16 gjennom en spenne 26 festet til den øvre ende av den motsvarende siderem 22. Midtremmen 16 blir så

bøyd tilbake slik at ytterenden 28 kan festes til ytterflaten av en del av selve remmen 16 for eksempel ved hjelp av en borrelås -festeanordning 30. Passende puter 32, 34 kan festes

til undersiden av de respektive remmer 16, 22 for å gjøre det mer behagelig ved visse deler av remmene 16, 22 i berøring med foten. Puter kan også anbringes i gelenkdelen av innersålen for ekstra komfort.

I utførelsen på fig. 7 danner de midtre festepunkter

i midtåpningen omtrent en bue. Flere remmer bør bre seg ut-over i denne midtbue. Snøreremmene må være sterke og relativt uelastiske og dessuten er det meget viktig at de kan justeres enkeltvis i lengderetningen. Snøringsremmene på både midten og sidene av foten bør ikke ha noe stivt belegg eller være festet til en stiv overflate som kan forstyrre uavhengige justeringer av remmene.

Uttrykket "relativt uelastisk" skal defineres nærmere. Vanlige skolisser er typisk vevet idet fiberbeliggenheten

gjør at de må strekkes før en stor belastning kan håndteres.

En typisk skolisse ble strukket 5 % men var kun belastet med 2,3^ kg. Når en skolisse har en kontinuerlig økende modul er det fordelaktig, med henblikk på oppfinnelsen, at snøre-fibrene har en betydelig innledende modul.. ■ som forblir lineær over hele det effektive støtteområde. En slik egenskap gjør at betydelige krefter kan bæres med mindre påkjenninger. Dette er den uelastisitet som kreves for snøringsremmene ifølge oppfinnelsen.

Snøringsremmene ifølge oppfinnelsen kan ha varierende utforming og være laget av et materiale som er flatt, smalt eller én-trådet hvor dempematerialet er anbrakt på undersiden for å beskytte foten. Hvis remmene imidlertid er for brede, vil de kunne løfte foten ved visse punkter og således frembringe store lokale trykk mot foten og derved ikke gi skikkelig støtte. Brede uelastiske remmer vil ha problemer med retningsevnen og kan forårsake lokale trykkpunkter. Brede remmer vil også gjøre det vanskelig å justere dem skikkelig.

Et eksempel på en rem som kan brukes ifølge oppfinnelsen, er en polyesterrem med en bredde på 1 cm og en modul på omtrent

37 kg/cm<2>, og denne er blitt brukt med godt resultat. Minst fem midtremmer og fem sideremmer av denne type ble brukt i en ut-førelse, og hele kontaktarealet for borrelås-festeanordningene

2

for remmene var omtrent 16 cm . I denne utførelse hadde en polyuretanyttersåle en tykkelse på omtrent 1,25 cm og en hårdhet på omtrent 50 durometer.

Det er også innenfor oppfinnelsens ramme at hver rem har en egen bølgeform som regulerer dimensjonsforandringene for remmene. I utførelsen vist på fig. 9 og 10 har hver midtrem 70 således en egen bølgeformet overflate 72, 74, 76

i yttersålen 78 hvor flatene 72, 74, 76 strekker seg fra midtåpningen 79 til yttersålens 7 8 midtkant. Retningen for remmen 70 er vinkelrett på den respektive bølgekontur. Ved å

variere bølgenes 72, 74, 76 bølgelengde og/eller amplitude kan hver rem 70 avkortes etter hvert som foten belastes. Dessuten kan hver flate 72, 74, 76 ha varierende

bølgelengde og amplitude over hele overflaten. I utførelsen på fig. 10 er bølgeflatens 74 minimumsamplitude nær-

liggende åpningen 7 9 og amplituden økes gradvis

fra minimum til en maksimumsverdi ved den ytre midtende av flaten 74. Ved hjelp av denne oppbygning vil foten etterhvert som den vris, motta en større andel av kraften. Innlednings-

vis vil bare en liten opprettingskraft anvendes for å gjen-opprette foten til en stabil stilling mens stadig økende kraft tilføres etter hvert som foten når en større ustabilitetsstilling.

På fig. 8 er det vist en overdel 40 av en sko med

det dynamiske tverrfeste ifølge oppfinnelsen. Som vist på

fig. 8 strekker midtremmen 42 og sideremmen 44 seg opp og over foten fra festepunktene til de respektive hemper 46, 48

som er felt inn i yttersålen 50. Midtremmen 42 er ført gjennom en renne 52 som er festet til den øvre ende av den motsvarende siderem 44. Midtremmen 42 blir så bøyd tilbake slik at ytterenden 54 kan festes til ytterflaten av en del av selve remmen 42 ved hjelp av for eksempel et borrelås-feste 55.

En innersåle og en innerforing 56 er festet til innersålens bunn 58 som selv er festet over hempen og remfor-bindelsen til yttersålen 50. Overdelen 40 er forsynt med en innerflik .' 60 og en ytterflik 62 ved gelenkområdet. Disse fliker 60, 62 kan avtagbart festes til hverandre på passende måte som for eksempel ved hjelp av et borrelåsfeste 55. Som vist på fig. 8 kan innerfliken 60 fortsette over skoens over-lær. Bølgeformene 66 er tilveiebrakt på midtsiden av yttersålens 50 overflate i fotens midtområde, som tidligere omtalt. Fliken 62 er festet til den midtre ytterdel av yttersålens

50 overflate for ikke å forstyrre festet av midtremmene 42

til bølgeformene 66.

På fig. 11 er det vist en utførelse av oppfinnelsen hvor en tilpasset bølgeformet overflate 80 er tilveiebrakt for å festes til midtremmens 82 overflate. Den bølgeformede flate 80 kan være opptatt i en midtre del av innersålens bunn 8 4 som vist, eller danne en del av innersålen og den indre foring 8 6

på midtsiden. I alle tilfeller bør den bølgeformede flate 80 være plassert under foten slik at remmen 82 blir avkortet når foten belastes. Det er innenfor oppfinnelsens ramme for den bølgeformede overflate 80 at denne er plassert slik at den er tilpasset remmens 82 overflate eller bare remmens 82 bunnflate når den bølgeformede flate er innordnet i yttersålen 88

eller at de tilpassede bølgeformede overflater er plassert for å gripe inn i både remmens 82 øvre flate og bunnflate.

Selv om bare én rem 82 er vist på fig. 11, er det naturligvis forutsatt at flere slike midtremmer 82 kan brukes.

For å avkorte en snøringsrem er det nødvendig at en tilpasset overflate er tilveiebrakt på remmens motstående side fra den bølgeformede flate. Når den bølgeformede flate er tilveiebrakt under snøringsremmen som vist på fig. 8, vil fotens myke hud tilveiebringe den nødvendige føyelige overflate uten at noe ekstra ikke føyelig materiale er tilstede mellom remmen og foten. Hvor skoen er overtrukket må delen av trekket over den bølgeformede flate fjernes. Når den bølgeformede flate er plassert over remmen som vist på fig. 11, må en føyelig flate tilveiebringes umiddelbart under remmen. Den føyelige flate kan tilveiebringes av yttersålen dersom yttersålen er laget av tilstrekkelig mykt, bøyelig materiale, f.eks. mykt polyuretan. Alternativt kan et ekstra lag med mykt materiale festes til skoen mellom remmen og yttersålen.

I utførelsen vist på fig. 12 er bølgeformer 90 tilveiebrakt under fotens nedre søyle med sideåpningen 92 plassert midt i den nedre søyle. Således vil sideremmene 94 feste den bølgeformede flate 90 i yttersålen 96. En slik utførelse kan være til hjelp ved å avlaste spenninger, f.eks. når en person sitter. Lik utførelsen på fig. 11 kan bølgeformene 90 også tilveiebringes over eller under remmene 94 eller både over og under disse. Bølgeformenes 90 amplitude og bølge-lengde kan også varieres.

I en utførelse av oppfinnelsen er oppbygningen og plasseringen av remmene spesifisert ifølge anerkjente anatomiske landemerker. I denne utførelse må den fremre siderem være bak det femte metatarsale hode. Også den bakre siderem bør kunne føres over foten nær og nærliggende det calcaneale-cuboide ledd. Den fremre rem må forbli bak det første metatarsale hode i denne utførelse. Den bakre midtrem må

være rettet bakover etter å ha passert nærliggende det naviculare fremspring. Den midtre åpning og sideåpningen har en lengde som er tilstrekkelig for at remmene kan tilpasse seg disse anatomiske stillinger. Én eller flere tilleggsremmer

kan om ønskes anbringes med mellomrom mellom den fremre og bakre rem på hver side av yttersålen.

Lukkeinnretningen for remmene kan være av vanlig type og er relativt uelastisk slik at de er litt løse når remmen først strammes med minimal eller ingen belastning mot foten.

Siden det ikke er ønskelig å ha en kontinuerlig stram omfangsstøtte på grunn av sirkulasjon og komfort, bør snøringsremmene være relativt uelastiske og forårsake normalt strekk når foten ikke er belastet. For å stramme remmene dynamisk må de effektivt avkortes etterhvert som belastningen tilføres. Dette oppstår ved belastning av foten da det er blitt funnet at den gjennomsnittlige gelenk utvider seg omtrent 0,6 cm langs omkretsen under full belastning. At remmene er relativt uelastiske bidrar til å hindre at foten vris når den belastes.

Som et eksempel på en reduksjon av omfangslengden som vil gi en maksimal reduksjon på 0,6 cm ved bruk av formelen som tidligere beskrevet, for en sko med 3,5 sinus-formede bølger som strekker seg over en avstand på 1,9 cm, ble amplituden beregnet til å være omtrent 0,1 cm.

Remmens geometri og spesifikke mekaniske egenskaper kan varieres så lenge som den minimale styrke og stivhet opp-rettholdes uten å tilføre lokale trykk mot foten.

I en utførelse bør bøylen som omfatter midtremmen og sideremmene og delen av yttersålen mellom midt- og side-forankringspunktene ikke strekkes eller forlenges mer enn 10 % under kroppsbelastningen på to til tre ganger kropps-vekten som vil skje under spasering/løping. Generelt vil de største rembelastninger oppstå under aktiviteter som innebærer maksimale belastninger under midtkanten. Under løping vil rembelastninger bæres først av de bakre remmer og deretter flytte seg fremover under midtdelen av gangsyklusen. En stående stilling vil fordele belastningen jevnere.

Fremgangsmåten for å opprettholde remmenes relative stilling kan for eksempel varieres ved hjelp av bånd på det øvre stoff og/eller ekstra lerret.

Oppfinnelsen avkorter snøringsremmene ved hjelp av foten og tvinger remmene mot en hard bølgeformet overflate som en del av yttersålen. Den økte lengde som kreves for til-pasning til yttersålen vil effektivt avkorte resten av omfangs-bøylen som omslutter foten. I en utførelse har disse remmer et mykt, ettergivende lag av skum eller elastomer mellom seg og foten for å avlaste trykkpunkter mot fotens flate. Den bølgeformede flate er tilveiebrakt under midtbuen og ytter-siden av remforankringspunktene. Remmens styrke og overflate sammen med overflatens jevnhet og lave friksjon er vesentlig for holdbarheten. Bølgene kan ha en hvilken som helst jevn bølgeform som vil redusere bøylens lengde tilstrekkelig når foten er helt belastet.

Claims (13)

1. Festeinnretning for en sko for å tilveiebringe om-fangsstøtte for midtområdet av foten, hvor midtområdet av foten omfatter den del av foten som er bakenfor den første mellomfotsoverdel og foran hælbenet, hvor festeinnretningen er opptatt i en sko (10) som har et midtparti og et sideparti, minst én omfangsrem (16) for å feste foten til skoen, idet omfangsremmen (16) har en virksom lengde langs dens lengdeakse og er festet til skoen (10) på et sted nedenfor fotens midtområde, KARAKTERISERT VED at skoen (10) har en bølgeformet overflate (12) nedenfor fotens midtområde for inngrep av remmen (16) slik at remmen (16) tvinges til å tilpasse seg den bølgeformede overflate (12) etter belastning av fotens midtområde, slik at den virksomme lengde av omfangsremmen (16) reduseres.

2. Festeinnretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den bølgeformede overflate (12) er beliggende i den øvre overflate av yttersålen (14).

3. Festeinnretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den omfatter et skoparti (84) med en bunnflate, hvor skopartiet (84) er festet til skoen (10) og anbragt ovenfor toppflaten av et parti av remmen (16) , og hvor bunnflaten av skopartiet (84) er forsynt med et bølgeformet overflateparti (80) for inngrep med toppflaten av remmen.

4. Festeinnretning ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at skopartiet er et bindsåleunderlag.

5. Festeinnretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at retningen av omfangsremmen (16) er vinkelrett på konturen av den bølgeformede overflate (12).

6. Festeinnretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at omfangsremmen (16) er festet til skoen (10) i en posisjon nedenfor fotens øvre søyle (15) , idet fotens øvre søyle (15) er definert til å omfatte båtbenet, det første, andre og tredje kileben, og første, andre og tredje mellomfot.

7. Festeinnretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at omfangsremmen (16) er festet til skoen (10) i en posisjon slik at den passerer under fotens nedre søyle (17), idet fotens nedre søyle (17) er definert til å være et underlag som omfatter hælbenet, terningbenet og fjerde og femte mellomfot.

8. Festeinnretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den bølgeformede overflate (12) strekker seg fra skoens (10) ytre innovervendte overflate til en posisjon under fotens innovervendte bue.

9. Festeinnretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at skoen (10) har en innovervendt sliss (18) beliggende i skoens (10) øvre overflate, og omfangsremmen (16) er montert i slissen (18) , hvor;..j-slissen (18) er dannet slik at den ligger under tre anatomiske punkter av foten, idet punktene omfatter bakdelen av det første mellomfothode, det andre eller tredje kileben, og hælbenets innovervendte side.

10. Festeinnretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at skoen (10) har en utovervendt sliss (20) beliggende i den øvre overflate av skoen (10) , og omfangsremmen (16) er montert i slissen (20), hvor slissen (20) er dannet slik at den ligger under en linje som strekker seg fra bakdelen av det femte mellomfothode til en posisjon nærmest og nærliggende forbindelsen mellom hælben og terningben.

11. Festeinnretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at bølgens form varieres.

12. Festeinnretning ifølge krav 1 og 11, KARAKTERISERT VED at bølgelengdene varierer gjennom deres utstrekning.

13. Festeinnretning ifølge krav 1 og 11, KARAKTERISERT VED at amplitudene varierer gjennom deres utstrekning.