NO169396B - Kobberbasert metallegering og fremstilling av denne - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en ny kobberbasert legering eller nærmere bestemt en legering som inneholder over 9 0 vekt% kobber og som er spesielt egnet for konstruksjon av komponenter for elektronikkindustrien takket være dens mekaniske og elektriske egenskaper. Det er kjent at et stort antall elektroniske komponenter som er utsatt for sterke påkjenninger både mekanisk og termisk, som deler av brytere-,"blyrammer"

(dvs. de rammer som.understøtter halvlederplatene som ut-gjør mikroprosessorene og/eller minneelementene), terminal-bæreplater for seriestrømskinner, termostatkontakter eller lignende, må lages av legeringer som samtidig har høy duktilitet, høy varighet og mekanisk styrke og høy termisk og elektrisk ledningsevne. Idag forekommer en lang rekke kobber-baserte legeringer på markedet, men alle disse byr på den ulempe at de bare er egnet for en spesiell anvendelse for hvilken de er blitt utviklet, og hver slik kobberlegering er derfor bare egnet for konstruksjon av én eller noen få av de ovenfor angitte komponenter, og dette er fullstendig utilfredsstillende. Dessuten inneholder et stort antall av slike legeringer kadmium, slik at produksjonen av disse med-fører sterk forurensning av det omgivende miljø. Videre er de fleste av slike legeringer kostbare enten på grunn av de spesielt anvendte sjeldne elementer eller fremfor alt på grunn av dé vanskelige prosesser for å fremstille legeringene idet disse krever en nøyaktig desoxydasjon som fortrinnsvis utføres ved hjelp av en nøyaktig avpasset forholdsvis mengde av spesielle desoxydasjonskomponenter. Det er i virkeligheten kjent at meget små porosenter av oxygen drastisk senker den termiske og elektriske ledningsevne for slike legeringer og at de fremfor alt gjør det umulig å lodde disse på grunn av reaksjoner som fører til hydrogen-sprøhet. Det er også på den annen side kjent at tilsetning av desoxydasjonselementer med høy affinitet overfor oxygen, som fosfor, medfører problemet med nøyaktig å avpasse det forholdsvise innhold av disse i avhengighet av det forventede oxygeninnhold dersom en drastisk reduksjon av ledningsevnen på grunn av dannelse av faste oppløsninger og/eller fosfater skal kunne unngås. I henhold til US patent 3677745 løses

det sistnevnte problem på økonomisk måte ved hjelp av tilsetning av små prosentuelle mengder av magnesium til legeringen. Dette element inngår i kombinasjon med overskuddet av fosfor under dannelse av en intermetallisk forbindelse,

og dette begrenser drastisk mengden av fritt P og/eller Mg i grunnmassen og fører derfor til at et fall i ledningsevnen unngås selv i nærvær av unøyaktige forholdsvise mengder av P. Videre gjør den intermetalliske forbindelse som dannes

at legeringen er utsatt for herding ved elding på grunn av utskilling, hvilket forbedrer legeringens mekaniske egenskaper. Legeringen i henhold til det nevnte US patent gjør imidlertid at problemet ganske enkelt flyttes over fra den korrekte avpasning av den forholdsvise mengde av P til det anvendte Mg med den eneste fordel at grensene mellom hvilke den forholdsvise mengde av magnesium kan variere i forhold til den støkiometriske mengde uten uheldig å påvirke ledningsevnen er langt videre enn grensene for P, og dette område kan ytterligere utvides ved også å tilsette sølv (opp til 0,2%) eller kadmium (opp til 2%) til legeringen. Disse ytterligere legeringstilsatser som alltid er tilstede i legeringen produsert i teknisk målestokk på grunnlag av det nevnte US patent, medfører klart de ulemper som er forbundet med høy pris for de primære materialer, og den ovennevnte risiko for forurensning. Dessuten løses ved legeringene ifølge US patent nr. 3677745 ikke det tekniske problem som går ut på å skaffe en legering som er egnet for forskjellige anvendelser innen området elektroniske komponenter. Av denne grunn må brukere av kjente legeringer idag for hver type av komponent som skal produseres (blyramme, kontakt etc.) sørge for å lagre en legering med en spesiell kjemisk sammensetning som er forskjellig fra sammensetningen for de legeringer som anvendes forandre komponenter. Det er klart at dette gjør det umulig å oppnå de økonomiske skalafordeler og kompliserer produksjons- og tilførselsstyringen.

Det tas ved den foreliggende oppfinnelse sikte på å tilveiebringe en ny kobberbasert metallegering som har ledningsevne- og mekaniske styrkeegenskaper som varierer i overensstemmelse med brukerens krav, men som har den samme sammensetning innenfor grenser som er tilstrekkelig høye til å tilfredsstille de krav som idag bare tilfredsstilles av legeringer med forskjellige sammensetninger, samtidig som legeringene ifølge oppfinnelsen skal oppvise maksimale verdier for mekanisk styrke og ledningsevne som er tilfredsstillende for elektroniske formål, høy duktilitet og loddbarhet, reduserte omkostninger, enkel produksjon og uten bruk av kadmium.

Dette formål oppnås ved den foreliggende oppfinnelse ved at denne angår en kobberbasert metallegering, spesielt for konstruksjon av elektroniske komponenter, idet legeringen er særpreget ved de i krav l's karakteriserende del angitte trekk.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for fremstilling av en slik kobberlegering som er egent for konstruksjon av elektroniske komponenter, og fremgangsmåten er særpreget ved de i krav 3's karakteriserende del angitte trekk.

En legering med en sammensetning som ligger innenfor disse grenseverdier har, hvilket ifølge oppfinnelsen er blitt påvist eksperimentelt, i virkeligheten høye verdier for termisk og elektrisk ledningsevne, høy mekanisk styrke som skyldes optimale kombinasjoner av bruddmostand og flyte-grense under strekk og hardhet, høy deformerbarhet, utmerket oppførsel i varm tilstand, fravær av sprøhet, inerthet overfor spenningskorrosjon og hydrogensprøhet, god loddbarhet og evne til å utsettes for varmebehandling for å frembringe seigring ved kanten av kornene av findelte intermetalliske forbindelser, slik at legeringen blir utsatt for herding

ved elding. Det er dessuten overraskende at en slik legering oppviser den usedvanlige egenskap at den har to forskjellige utskillingstemperaturintervaller i overensstemmelse med hvilke legeringen har, selv om den har absolutt den samme kjemiske sammensetning for legeringselementene, fullstendig forskjellige mekaniske og ledningsevneegenskaper. Når dessuten ledningsevnen er i det vesentlige den samme (dvs. innenfor snevre variasjonsområder for denne), har legeringen ifølge oppfinnelsen i begge de forskjellige

fysikalske tilstander efter herdebehandlingen ved elding i overensstemmelse med det ene eller det annet av utskillings-temperaturintervallene evne til å variere sine mekaniske egenskaper innenfor et bredt område i avhengighet av legeringens deformasjonsherding som følge av valsing eller kald-trekking med forskjellige prosentuelle reduksjonsgrader for den angjeldende seksjon.

Legeringen ifølge oppfinnelsen er derfor i det vesentlige en metallegering med en kobberbasert grunnmasse som er tilstede i legeringen i en mengde av over 99 vekt%, og legeringen inneholder en ny kombinasjon av legeringseleraenter som utgjøres av magnesium (.Hg) , fosfor (P) og kalsium (Ca) i spesielle forholdsvise mengder som gjør at disse vil kunne reagere med hverandre på en slik måte at de sammen og med kobber danner binære, tertiære og kvartære intermetalliske forbindelser. Muligheten for at de sistnevnte foreligger ble for første gang påvist ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse. Legeringen kan med fordel også inneholde tinn i en mengde av 0,03-0,15 vekt% og fortrinnsvis nær opp til den øvre grense, og dessuten kan legeringen foruten uunn-gåelige spor av forskjellige elementer, spesielt jern, som imidlertid ikke utgjør farlige forurensninger, inneholde små mengder av sølv og/eller zirkonium i mengder av henholdsvis 0,01-0,05 vekt% og 0,01-0,06 vekt%, for å øke brennings-temperaturen, og små mengder (ikke over 0,01 vekt%) lithium og/eller mangan anvendt som avsvovlende elementer. Legeringen i henhold til oppfinnelsen har således en nominell sammensetning av 0,22 vekt% Mg, 0,20 vekt% P, 0,01 vekt% Ca og 0,10 vekt% Sn, idet resten utgjøres av Cu, innbefattende eventuelle forurensninger. Disse nominelle prosenter av de nevnte legeringselementer kan variere innenfor forholdsvis vide grenser uten å forandre de ovenfor beskrevne nye egenskaper ved legeringen, og nærmere bestemt kan magnesiumet variere mellom 0,05 og 1 vekt%, fosforet mellom 0,03 og 0,90 vekt% og kadmiumet mellom 0,002 og 0,040 vekt%, mens tinnet kan variere mellom de allerede forklarte grenser, men er fortrinnsvis aldri under 0,08 vekt%. Selv om de tid-ligere beskrevne nye og vesentlige egenskaper ved legeringen ifølge oppfinnelsen også kan oppnås uten at tinn innføres, slik at oppfinnelsen i det vesentlige angår en kvartær legering Cu-Mg-P-Ca, må også pentære legeringer Cu-Mg-P-Ca-'Sn betraktes som dekket av oppfinnelsen idet det overraskende har vist seg at tinnet ikke bare i sterk grad øker den foreliggende legerings flytbarhet i varm tilstand og støpbarhet, men at tinnet også kan ta direkte del i dannelsen av de intermetalliske forbindelser som de overlegne egenskaper for legeringen er avhengige av. Disse sistnevnte forbedres av tinnet, og området for mulige variasjoner av de forholdsvise mengder av legeringselementene, spesielt det desoxyderende fosfor og det defosforiserende kalsium, øker i forhold til den grunnleggende kvartære legering som er fri for tinn.

Legeringen ifølge oppfinnelsen skriver seg fra forsk-ning som ble utført hos patentsøkeren og som gikk ut fra US patent nr. 3677745, fra de tertiære tilstandsdiagrammer for Cu-Mg-Sn- og Cu-Mg-Ca-legeringer utviklet på grunnlag av

undersøkelsene foretatt av Bruzzone (Less-Common Metals, 1971, 25, 361) og av Venturello and Fornaseri (Met. Ital., 1973, 29, 213) og på grunnlag av undersøkelsene foretatt av W. Thury (Metall, 1961, Vol. 15, nov. s. 1079-1081) som har påvist hvorledes kobber kan desoxyderes ved tilsetninger av fosfor uten å påvirke den elektriske ledningsevne, ved hjelp av eliminering av overskuddet av fosfor ved tilsetninger av kalsium som kombinerer seg med fosforet under dannelse av kalsiumfosfat som ikke reduserer ledningsevnen. På grunnlag av denne teknikkens stand forsøkte forskerne ansatt hos patentsøkeren oppmuntret av den teoretiske mulighet for at Ca og Sn ville danne intermetalliske forbindelser med Mg og Cu, å fremstille kobberlegeringer med høy styrke og ledningsevne og god loddbarhet ved til kobber som fore-løpig var blitt desoxydert i henhold til metoden ifølge Thury med tilsetning av P og Ca,å tilsette Mg og/eller Sn i det håp at det ene eller begge av disse legeringselementer ville være istand til å binde det mulige overskudd av kalsium under dannelse av intermetalliske forbindelser med dette eller med kobberet i grunnmassen. På denne måte ble det håpet å kunne gjøre den erholdte legering istand til å herde

ved eldning for derved å oppnå en økning av den mekaniske styrke, og samtidig ble det håpet på uten å måtte ty til kostbare legeringslementer, som sølv, å kunne løse problemet med avpasningen av de forholdsvise mengder av de desoxyderende elementer. Dersom dette sistnevnte problem vurderes alene, kan det bemerkes at den desoxydasjonsmekanisme som fås i henhold til US patent 3677745 ved hjelp av P og Mg, i virkeligheten ikke var tilfredsstillende ved at den, som allerede fremhevet, ikke overvant problemet med å overvåke avpasningen av de forholdsvise mengder av desoxydasjons-midlene, men ganske enkelt at disse ikke fikk den samme alvorlige virkning, spesielt i nærvær av Ag i legeringen. Derimot syntes anvendelse av Ca istedenfor Mg som avfos-foriseringsmiddel overfor gjenværende P efter desoxydasjonen allerede som sådan å være mer fordelaktig hva gjaldt å be-vare en høy ledningsevne, og en slik anvendelse ga i ethvert tilfelle den ytterligere teoretiske mulighet at de to metoder kunne kombineres ved hjelp av elimineringen av restene med tilsetning av Mg som kunne by på de samme fordeler som ble oppnådd i henhold til det nevnte US patent ved tilsetning av sølv eller kadmium. Forsøk utført av patentsøkeren har på den annen side vist at ikke bare er de forventede resultater blitt oppnådd, men også at den innbyrdes reaksjon mellom legeringselementene var langt større enn forventet og innbe-fattet før utskillingsbehandlingen eller snarere allerede ved størkning av legeringen efter smelting, forutsatt at visse forholdsvise mengder mellom bestanddelene i legeringen ble overholdt, dannelse av fullstendig uventede og fullstendig uforutsibare intermetalliske forbindelser, som en kvartær CuMgPCa-forbindelse som er blitt påvist ved hjelp elektron-transmisjonsmikroskopering og som har dimensjoner av stør-relsesordenen 0,4-0,5 um. Slike forbindelser forekom også samtidig med nærvær av partikler av CuP, CuPMg, PCa og CuMg med en størrelse under 1 um og påvist i metallgrunnmassen med ert skanderende elektronmikroskop med en forstørrelse på 6-9000. Samtidig med nærværet av de nevnte intermetalliske forbindelser før herdebehandlingen ved elding viste det seg at legeringen hadde en overraskende oppførsel som var fullstendig ny og uventet, dvs. at legeringen hadde to herde-temperaturer ved elding eller snarere temperaturintervaller som var forskjellige fra hverandre. I virkeligheten har patentsøkeren kunne påvise at i nærvær av slike uventede forbindelser ble legeringen på grunn av dens spesielle sammensetning istand til å utsettes ikke bare for én, men for to, forskjellige behandlinger for herding ved elding ved forskjellige temperaturer, hvorefter legeringen fikk fullstendig forskjellige sluttegenskaper mens den hadde fullstendig den samme opprinnelige sammensetning. En slik fullstendig ny og overraskende oppførsel for en kobberbasert legering gjør det mulig å. oppnå store økonomiske besparelser med økende skala, spesielt innen elektronikkomponentindustrien. Takket være de nevnte egenskaper er legeringen ifølge oppfinnelsen i virkeligheten istand til som sådan å tilfredsstille krav som endog er sterkt forskjellige fra hverandre, ganske enkelt ved å utsette legeringen for en forskjellig varmebehandling som på grunn av dens enkelhet kan utføres selv av slutt-brukeren som derfor kan lagre råelementer som ikke er blitt herdet ved elding og som i avhengighet av forskjellige krav utsetter disse for en kunstig herding ved elding ved forskjellige temperaturer og en påfølgende kald, mer eller mindre kraftig deformasjonsbearbeiding på en slik måte at det fås et sluttprodukt med de ønskede karakteristika fra tid til tid, hvilket hittil bare har kunnet oppnås ved å anvende forskjellige legeringer med forskjellig kjemisk sammensetning og som absolutt ikke kunne skiftes ut med hverandre hva gjaldt sluttanvendelsen. Dette fundamentale resultat i henhold til oppfinnelsen fås ikke bare ved å tilveiebringe en kobberlegering med det ovenfor beskrevne innhold av Mg, P og Ga, men også ved å passe på at forholdene mellom disse legeringselementer vil ligge innenfor visse grenser utenfor hvilke legeringen mister sine spesielle egenskaper. Spesielt må vektforholdet mellom magnesium- og fosforinn-holdet i legeringen ligge mellom 1 og 5, og samtidig som dette primære forhold overholdes, må vektforholdet mellom magnesium- og kalsiuminnholdet i legeringen ligge mellom 5 og 50. De forbedrede resultater fås med et kalsiuminnhold i legeringen av 0,002-0,02 vekt% og med et Mg/P-vektforhold av mellom 1 og 3 sammen med et vektforhold av Mg/Ca som ligger mellom 10 og 20. Det antas at disse begrensninger er i overensstemmelse med nødvendigheten av i legeringen å be-stemme spesielle støkiometriske forhold mellom komponentene og i overensstemmelse med hvilke, og bare i overensstemmelse med hvilke, de første omtalte kvartære intermetalliske forbindelser dannes som, hvilket antas, bestemmer hvorvidt legeringen har fått evne til å oppta i seg forskjellige mekaniske egenskaper i overensstemmelse med forskjellige temperaturer for herding ved elding. Nærværet av CaP, CuMg og CuP før utskillingen er i virkeligheten normal, mens nærværet av CuMgP og CuCaMgP er fullstendig uventet og kan antas å skyldes en delvis utskilling som allerede har funnet sted under varmdeformasjonen. Det er derfor berettiget å anta at i løpet av utfellingen som finner sted ved herding ved elding, reagerer CaP med CuMg under dannelse.av CuCaMgP som er findispergert ved kantene av kornene. Forøvrig blir kobberlegeringen i henhold til oppfinnelsen produsert på vanlig måte ved hjelp av smelting og påfølgende støping, hvorefter den størknede legering blir deformert ved valsing eller varmekstrudering ved en temperatur av 860-890°C, og påfølgende deformasjon av legeringen ved hjelp av valsing eller kaldstrekking for å oppnå en tverrsnittsreduksjon som ligger mellom 50% og 80%. Derefter blir den kunstige herding ved elding av legeringen utført ved hjelp av en ut-skillelsesvarmebehandling som i motsetning til produksjons-metodene anvendt for vanlige legeringer består i å holde legeringen i tilstrekkelig tid (1 eller 2 timer) ved en temperatur som ligger innenfor et valgt intervall enten mellom 365 og 380°C eller mellom 415 og 425°C, avhengig av hvorvidt det er ønsket å oppnå forbedrede mekaniske henholdsvis elektriske egenskaper.

Den foreliggende oppfinnelse vil nu bli beskrevet på en måte som ikke er begrensende, ved hjelp av de nedenstående eksempler og under henvisning til tegningen, hvor Figur 1 viser oppførselen til legeringen ifølge oppfinnelsen når legeringen er varm, og Figur 2 et sammenligningsdiagram som viser oppførselen til legeringen ifølge oppfinnelsen og oppførselen til flere handelstilgjengelige legeringer for elektroniske komponenter.

Eksempel 1

I en gassdigelovn med en digel av siliciumcarbidtypen og en kapasitet på 100 kg ble forsøksmelting utført med mengder på 7 0 kg av 99,9 elektrolytisk rent kobber smeltet under et tildekkende flussmiddel av borax og med suksessiv utstøping i vannkjølte støpeformer med en diameter på 220 mm. Derefter ble de desoxydert ved tilsetning av 1,1 kg kobber-fosfat (85 vekt% Cu og 15 vekt% P), anordnet ved hjelp av et verktøy på bunnen av.digelen, og derefter ble 2 hg Mg og 7 g Ca tilsatt. Efter at prøver var blitt tatt for analyse fortsatte støpingen i kokiller, og derefter ble varmvalsing (herefter for enkelhets skyld forkortet med HR) av blokkene til en tykkelse av 11 mm ved en temperatur av 860-890°C foretatt. Efter sliping eller "skalpering" av blokkene oppnådd på denne måte for å fjerne det oxyderte lag,

blir disse utsatt for forskjellige bearbeidingssykluser som omfatter en kaldvalsing (her for enkelhets skyld forkortet med CR) som ble utført på en slik måte at det ble oppnådd en tverrsnittsreduksjon på mellom 50% og 80%,og en eventuell kunstig eldingsherdende varmebehandling som be-

sto i å holde blokkene i en på forhånd bestemt tid ved en temperatur som ligger mellom 365 og 425°C. De på denne måte oppnådde blokker ble til slutt utsatt for hardhets-ii

prøvninger (Vickers metode 100 g/30 ) og standard lednings-evneprøvninger i overensstemmelse med IACS (International Annealed Copper Standard)-reglene som uttrykker ledningsevnen som en prosent av ledningsevnen for en IACS-prøvnings-strimmel ved 20°C, hvilken som kjent oppviser en spesifikk motstand på 1,7241 mikroohm.cm. De oppnådde resultater er avsatt i Tabell I og viser evnen til legeringen, med den samme kjemiske sammensetning, til å få forskjellige fysikalske og mekaniske egenskaper i henhold til behandlingstypen. Legeringens evne til å motstå mykning i varm tilstand uttrykt ved resultatene oppnådd (Vicker mikrohardhet efter

1 time ved de forskjellige temperaturer) er avsatt på

Figur 1.

Eksempel 2

Da samme forsøk ble utført som i eksempel 1, men ved anvendelse av .en induksjonsovn i industriell målestokk med en kapasitet på 4 tonn og forbundet med et halvkontinuerlig utstøpingssted og ved å tilpasse de forholdsvise mengder av kobber og legeringselementer til ovnens forskjellige kapasitet,fås blokker som ved en temperatur av 870°C varmvalses til den gjennomgående tykkelse av 11 mm. De valsede blokker oppnådd på denne måte blir videre kaldvalset ved en tverrsnittsreduksjon på 50% slik at det fås en valset blokk med en tykkelse på 5,5 mm. Efter at prøver er blitt tatt blir denne delt i to deler henholdsvis A og B og derefter behandlet i en elektroovn under anvendelse av en varmesyklus som innbefatter 2 timers oppvarming, 2 timers holding ved temperaturen og 5 timers avkjøling. Delen A behandles ved 425°C mens delen B behandles ved 37 0°C.

Efter varmebehandlingen blir hver del ytterligere delt i under-grupper som er angitt ved hjelp av tallene 1, 2 og 3. Undergruppene 1 blir kaldvalset med en tverrsnittsreduksjon på 20% på en slik måte at det fås en mild deformasjonsherding. Undergruppene 2 blir valset til en 45% tverrsnittsreduksjon på en slik måte at det fås en sterkere deformasjonsherding (halvhard tilstand), mens undergruppene 3 valses til en 98% reduksjon på en slik måte at den valsede blokk blir sterkt deformasjonsherdet (hard tilstand). Prøver av delene A og B blir tatt før den ytterligere valsing og

av hver av undergruppene 1, 2 og 3 efter valsing og utsatt for de normale prøvninger for å fastslå mekanisk styrke og ledningsevne. De oppnådde resultater er gjengitt i Tabell II og Tabell III.

Eksempel 3

Samme metode som i eksempel 2 anvendes, og det fås

3 tonn av en legering med den følgende vektprosentuelle sammensetning:

0,25% Mg 0,20%P 0,01%Ca 0,10%Sn rest Cu

Den fremstilte legering deles i to deler som angis

med "Type A" og "Type B" og utsettes for forskjellige valse-og eldingsherdesykluser under anvendelse av metodene beskrevet i eksempel 2. De erholdte valsede blokker ble derefter prøvet på samme måte som i eksempel 2, og de oppnådde resultater ble avsatt i grafisk form og sammenlignet med oppførselene, igjen uttrykt i grafisk form, for enkelte av de hovedsakelige kobberlegeringer for elektronisk anvendelse som for tiden er markedsført. Det grafiske resultat er vist på Figur 2. Det vil forstås fra dette at legeringen ifølge oppfinnelsen med absolutt samme kjemiske sammensetning kan få forskjellige fysikalske karakteristika i overensstemmelse med den bearbeidingstype som den utsettes for (deler av "Type A" og "Type B") slik at den vil innta stillinger som bare er dekket av kjente legeringer med en fullstendig forskjellig kjemisk sammensetning (og ikke en forskjellige be-handling) . Legeringen ifølge oppfinnelsen og bearbeidet i overensstemmelse med den syklus som er angitt i eksempel 2 for "Type A" og antydet ved henvisningen LMI 108 A, har således en oppførsel som er meget nær oppførselen for legeringen Wieland K72 (0,3 Cr - 0,15 Ti - 0,02 Si - Cu), mens den samme legering bearbeidet i overensstemmelse med den syklus som er angitt i eksempel 2 for "Type B" og angitt ved henvisningen LMI 108B,ha.n en oppførsel som er nær oppførselen til legeringen Olin C197 (0,6 Fe - 0,05 Mg - 0,20 P - eventuelt 0,23 Sn-Cu).

Eksempel 4

Da nøyaktig samme fremgangsmåte ble benyttet som i eksempel 1, ble legeringer med forskjellige kjemiske sammensetninger fremstilt for å undersøke virkningen av innholdet av de forskjellige legeringselementer. De fremstilte prøver ble først utsatt for varmekstrudering ved 870°C på en slik måte at prøvene fikk en diameter som var blitt redusert til 24,5 mm, og de ble derefter koldtrukket slik at diameteren ble redusert til 14,5 mm, og de ble derefter herdet ved elding ved forskjellige temperaturer og derefter prøvet ved anvendelse av en standard ledningsevneprøvning og ved en Vickers-hardhetsprøvning. De oppnådde resultater er angitt i Tabell IV.

Claims (3)

1. Kobberbasert metallegering, spesielt for konstruksjon av elektroniske komponenter, karakterisert ved at den inneholder 0,05-1 vekt% magnesium, 0,03-0,9 vekt% fosfor, 0,002-0,04 vekt% kalsium, eventuelt 0,03-0,15 vekt% tinn, eventuelt 0,01-0,05 vekt% zirkonium, eventuelt 0,02-0,06 vekt% sølv, eventuelt opp til 0,01 vekt% lithium og eventuelt opp til 0,01 vekt% mangan, idet resten utgjøres av kobber, eventuelt innbefattende forurensninger, og idet vektforholdet mellom magnesium og fosfor inneholdt i legeringen ligger mellom 1 og 5 og, i kombinasjon, vektforholdet mellom magnesium og kalsium inneholdt i legeringen ligger mellom 5 og 50.

2. Metallegering ifølge krav 1, karakterisert ved at innholdet av kalsium er 0,002-0,02 vekt%, vektforholdet mellom magnesium og fosfor ligger mellom 1 og 3, og, i kombinasjon, vektforholdet mellom magnesium og kalsium ligger mellom 10 og 20.

3. Fremgangsmåte for fremstilling av en kobberlegering ifølge krav 1 eller 2 egnet for konstruksjon av elektroniske komponenter, omfattende smelting og påfølgende støping av legeringen, karakterisert ved at den størknede støpte legering bearbeides ved varmvalsing eller ekstrudering ved en temperatur av mellom 860 og 890°C og derefter bearbeides ved kaldvalsing eller trekking til en tverrsnittsreduksjon av mellom 50% og 80%, og hvor legeringen utsettes for kunstig herding ved elding ved en utskillingsvarmebehandling SOm består i at legeringen i en tilstrekkelig tid holdes ved en temperatur som ligger innenfor et område mellom 365.og 380°C eller mellom 415 og 425°C i avhengighet av hvorvidt det er ønsket å oppnå henholdsvis bedre mekaniske egenskaper eller elektriske egenskaper.