NO168569B - Fremgangsmaate for aa dekorere beholdere og papirbaerer for anvendelse ved fremgangsmaaten - Google Patents

Description

Cellulosemateria-le med overtrekk av et polysiloksanslippmiddel.

Nærværende oppfinnelse vedrorer et av cellulosemateriale be-stående underlag med et overtrekk av et slippmiddel med middels hdy slippvirkning og som består av lOO veTctdeler dimetylpolysiloksan, en kondensasjonskatalysator og 0,5 - 45 vektdeler av en sampoTymer av R^SiO^y^- og ;S10^y2-en^eter j i^et mol<forholdet mellom R^id^y^- °9 <SiO>^,^<-enhetene> l*-99er mellom 0,6:1 og 1,1:1 og hvor sampolymerens innhold av hydroksylgrupper utgjor hoyst 0./7 vekts-% og R betegner et enverdig hydrokarbonradikal med 1 eller 2 karbonatomer. ;Vulkaniserte dimetylpolysiloksangummier er effektive og Tc jente slippmidler, med hvilke det kan forhindres at asfalt fester seg til papirbeholdere, i hvilke asfalt forpakkes og hvor po-lysiloksan ikke migrerer fra papiret inn i asfalten. For mange formål kan imidlertid slippvirkningen være altfor kraftig. Som eksempler kan nevnes at beskyttelsesskikt for kontaktheftende remser må kunne trekkes av uten vanskelighet fra skiktet fra kontaktheftende klebestoff, som de er bestemt for å be-skytte, men de får ikke inneholde så effektive slippmidler at de utilsiktet losner eller glir av. Dette erimidlertid mulig med de for nærværende kjente polysiloksanslippmidler. ;Et formål med oppfinnelsen er å fremskaffe polysiloksanslippmidler som har mindre slippvirkning enn de for tiden kjente polysiloksanslippmidler og videre å fremskaffe en serie slippmidler, som har varierende effektivitet, slik at et slippmiddel med eksakt onsket slippvirkning kan oppnås for de fleste formål. Dessuten vedrorer oppfinnelsen fremstilling av filmer som har konstant slippvirkning, hvilken ikke forandres med tiden. ;Slippmidlet ifolge oppfinnelsen har middels hoy slippvirkning og eliminerer effektivt de foran angitte ulemper, samtidig som de muliggjor lett losgjoring. ;For å belyse oppfinnelsen kan det nevnes at når en 25 mm bred remse med kontaktheftende klebestoff festes til et stivt papir behandlet med slippmidlet ifolge det amerikanske patent nr. ;3.061.567, kreves det at man trekker med en kraft av ca. 10 - 40 g parallelt med papirets plan for gjennom trekning bakover å frigjore papiret fra remsen. Dette er en rutineprove nr. 283, som ifolge Technical Association for the Pulp and Paper Industry, betegnes som Keil-proven. ;Når samme forsok gjentas med anvendelse av slippmidlet ifolge oppfinnelsen kreves en kraft av ca. 40 - 550 g alt etter slippmidlets sammensetning. For ubehandlet papir kreves en kraft som klart ligger over 550 g. ;Slippmidlet ifolge oppfinnelsen består hovedsakelig av ;en herdet blanding av a) 100 vektdeler dimetylpolysiloksan, en kondensasjonskatalysator og b) 0,5 - 45 vektdeler av en sampolymer av R^SiOj^-°9 Si0^2-en^eter' idet molforholdet mellom R3SiO-jy2- °5 Si0^y2-enhetene ligger mellom 0,6:1 og 1,1:1 og hvor sampolymerens innhold av hydroksylgrupper utgjor hoyst 0,7 vekts-% og R betegner et enverdig hydrokarbonradikal med 1 eller 2 karbonatomer, fortrinnsvis metyl. ;Det er kjent mange måter for å vulkanisere dimetylpolysiloksan til en elastomer på det her foreliggende område av industri og en detaljert diskusjon av disse turde derfor være overflodig. Eksempler på noen av de mere kjente fremgangsmåter er: ;som vulkaniseres ved eksponering for fuktighet. blandet med etylpolysilikat eller métyltrimetoksysilan som brodannere, hvilken -blanding vulkaniseres Ved oppvarmning eller i nærvær av en kondensasjonskatalysator, f.eks. dibutyl-tinndilaurat og natriumfenoksyd. blandet med di-tert,-butylperoksyd som herdningskatalysator, hvilken vulkaniserer ved oppvarming i oksygenfri atmosfære. blandet med ;i nærvær av spormengde klorplatina(IV)- ;syre. Den vulkaniserer ved oppvarmning. ;Av ovenstående fremgår det at måten å kryssbinde dimetylpoly-siloksanelastene ifolge oppfinnelsen ikke er av avgjbrende betydning. ;Silisiumdioksyd eller andre fyllmidler slik som også .stabili-satorer, brodannere, katalysatorer og andre kjente elasttil-setninger kan, om så onskes, tilsettes elastmaterialet. ;R kan være hvilken som helst eller hvilket som helst enverdig hydrokarbonradikal med hoyst 2 karbonatomer, som f.eks. metyl, etyl, vinyl eller etynyl. Metyl foretrekkes. ;Mellomproduktene for bestanddelen (b) kan fremstilles på måter som er angitt i det amerikanske patent nr. 2.676.18 2. ;Som angitt i dette patent må man i almindelighet til reaksjons-blandingen sette R.jSi0jy2-enneter i overskudd for oppnåelse av det onskede benzenopploselige produkt med det nbdvendige for-hold mellom R^SiO^^-enheter og SiO^,2-enheter. Produktet har i almindelighet et innhold silisiumbundet hydroksyl som belb-per seg til mellom ca. 2 og 3 vekts-% eller mere. ;Dette mellomprodukt kan deretter omsettes med et silanolreak-tivt, triorganosilylert beskyttelsesmiddel, som er ikke-reaktivt med siloksanbindingen. Som sådant foretrekkes et silazan med formlen (R^Si^NH eller R^SiNf^, f.eks. heksametyl di silazan eller dimetylvinylsilylamin, der R har foran angitte betydning. Dette middel kan helt enkelt settes til mellomproduktet, i hvilket det utbytter gruppene sSiOH mot gruppene =SiOSiR3, hvorved man som biprodukt oppnår ammoniakk. ;Det foretrekkes for det silikonbundne hydroksylinnhold i bestanddelen (b) at det er hoyst 0,3 vekts-%. Det foretrekkes rent generelt å holde hydroksylinnholdet på et minimum, ettersom bestanddelens (b) effektivitet som slippinhibitor synes å oke alt ettersom silanolinnholdet minsker, hvorved det mu-liggjøres anvendelse av en mindre mengde av bestanddelen (b) for en gitt minskning av slippvirkningen. ;Det er ofte onsket at det inngår en silanolkondensasjonskatalysator i de blandinger ifolge oppfinnelsen som vulkaniseres gjennom kondensasjon av silanolgrupper med seg selv eller med hydrolyserbare grupper, som silisiumbunet hydrogen eller alk-oksydgrupper, f.eks. metoksyd. Mange slike katalysatorer er kjente på her foreliggende industriområde. ;Egnede katalysatorer er primære, sekundære og tertiære aminer, fortrinnsvis med dissosiasjonskonstant minst IO<->"<*>"<0>, f.eks. sek.-butylamin, hydrazin, t-oktylamin, dimetylaminometylfenol, etylendiamin, kinin, arginin, o-metoksybenzylamin, trietylamin, anilin og pyridin.

Virksomme som katalysatorer er dessuten kondensasjonsprodukter av et alifatisk aldehyd og et alifatisk primært amin, f.eks. kondensasjonsproduktene av formaldehyd og metylamin, acetalde-hyd og allylamin, krotonaldehyd og etylamin, isobutyraldehyd og etylamin, akrolein og butylamin, a ,(3-dimetylakrolein og amylamin, butyraldehyd og butylamin, akrolein og allylamin, og formaldehyd og heptylamin.

En annen klasse av katalysatorer for reaksjonen omfatter kar-bonsyresaltene av metaller, som befinner seg overfor hydrogen i den elektrokjemiske spenningskjede for metaller. Som spesifikke eksempler på anvendbare metaller kan nevnes bly, tinn, nikkel, kobolt, jern, kadmium, krom, sink, mangan, aluminium, magnesium, barium, strontium, kalsium, cesium, rubidium, kalium, natrium og litium. Som spesifikke eksempler på salter kan nevnes naftenater av de ovenfor angitte metaller, f.eks. bly-naftenat, koboltnaftenat og sinknaftenat; salter av fettsyrer, f.eks. jern-2-etylheksoat, tinn-2-etylheksoat, kaliumacetat, kromoktoat; salter av polykarbonsyrer, som dibutyltinnadipat og blysebacat og salter av hydroksykarbonsyrer, som dibutyl-tinndilaktat.

Titansyreestrer, f.eks. tetrabutyltitanat og derivat derav er også anvendbare for formålet ifolge oppfinnelsen, skjont de har vist seg å påvirke slippegenskapene hos blandinger, hvortil de er tilsatt. De foretrekkes derfor ikke.

Puffrede alkalikatalysatorer, som natrium- og kaliumfenoksyd, er også anvendbare ifolge oppfinnelsen.

En normal, katalytisk mengde silanolkondensasjonskatalysator anvendes ifolge oppfinnelsen. Denne ligger vanligvis mellom 0,1 og 4 vekts-% katalysator beregnet på vektmengden av de andre bestanddelene, men katalysatorkonsentrasjonsintervallet er ikke kritisk.

Slippmidlene ifolge oppfinnelsen appliseres vanligvis i form

av en 3 - 20 vekts-%'ig dispersjon i et flyktig dispergerings-middel, f.eks. vann eller fortrinnsvis et slikt opplosnings-middel som xylen, toluen, 1,1,1-trikloretan, heptan, dibutyl-eter, metylisobutylketon, isopropanol, klorbenzen eller tri-fluorkloretan.

Slippmidlene kan innstilles på onsket slippvirkning helt enkelt ved tilsetning av en gitt mengde av bestanddelen (b) til bestanddelen (a). Noen former av bestanddelen (a) er til-gjengelige i handelen. Mindre slippvirkning oppnås når mer av bestanddelen (b) tilsettes. De mest anvendbare slippvirk-ningene oppnås i almindelighet, når 1 - 10 deler av bestanddelen (b) tilsettes lOO deler av bestanddelen (a).

Slippmidlet vulkaniseres på sett som varierer med naturen hos den anvendte vulkaniseringsmekanisme og tilfredsstillende vulkaniseringsbetingelser kan lett bestemmes av fagmannen.

Foretrukne slippmidler ifolge oppfinnelsen oppvarmes i almindelighet mellom 1 og 10 minutter ved ca. 105 - 205°C, hvoretter de appliseres i form,, av en tynn film på det underlag, på hvilket de skal anbringes.

Slippmidlet ifolge oppfinnelsen kan anvendes på hvilket som helst underlag, f.eks. glass, sten, plast, gummi, metall, tre og papir. De gir slippvirkning like overfor praktisk talt alt limende og klebrig materiale, f.eks. tjære, bek, rågummi og syntetiske, kontaktheftende klebestoffer.

Det foretrekkes å anvende blandingene ifolge oppfinnelsen på underlag i form av celluloseark, f.eks. kraftpapir, kalander-papir, pergamynpapir, pergamentpapir, celluloseacetatark, om-slagspapir og bomullstoy.

Om så onskes, kan man innen slippmidlet ifolge oppfinnelsen påfores, grunne underlaget med f.eks. metyltriacetoksysilan

CH2 CHCH20 (CH2) 3Si (OCH^) ^ eller blandinger derav, hvorved man oker"adhesjonen mellom slippmidlet og underlaget.

I folgende eksempel belyses oppfinnelsen, som imidlertid ikke

er begrenset til de i eksemplene angitte, spesielle foranstalt-ninger, uten omfatter alt som faller innenfor rammen for patent-kravene. Alle viskositetsangivelsene stammer fra målninger ved 25°C.

EKSEMPEL 1

Folgende blandinger fremstilles:

Blanding Ai

29 vektdeler av (1) en med hydroksylgrupper endestillingsblokert dimetylpolysiloksangrummi med viskositet ca. 20 000 000 cp, (2) 1 del av en forbindelse med formel

Dg (3) ca. 0,5 deler di-

butyltinn-di-2-etylheksoat pluss ca. 0,3 deler silisiumdioksyd-pulver.

Blanding B:

En toluenopploselig kopolymer av 0,9 mol trimetylsiloksanen-heter og 1 mol Si0^2-enheter med et innhold silisiumbundet hydroksyl som beloper seg til 2-3 vekt-%.

Blanding C:

Det ovenfor angitte toluenopploselige kopolymer som omsettes med en tilstrekkelig mengde heksametyldisilazan for minskning av dets innhold silisiumbundet hydroksyl til 0,13 vekts-%.

Toluendispersjoner av vulkaniserbare slippmidler fremstilt av ovenfor angitte blandinger inneholdende 10 vekts-% slippmiddel påfores pergamynpapir og vulkaniseres 2 minutter ved 121°C.

Folgende forsok gjennomfores med et i handelen tilgjengelig 2,54 cm bredt medisinsk hefteplaster.

Hurtigheftningsprove:

Hefteplasteret plasseres forsiktig på det belagte papiret.

Den kraft i g, som kreves for å fjerne plasteret ved å trekke det i ca. 180° vinkel, bestemmes.

Slipp- prove: Plasteret plasseres på det belagte papir og trykkes mot dette med et trykk på 17,58 g/cm . Etter henstand i 20 timer ved 70°C bestemmes den kraft i g, som kreves for å fjerne plasteret ved å trekke det i ca. 180° vinkel.

Ettervirkninqsprove:

Det i den nettopp nevnte prove anvendte plaster plasseres på

en ren stålplate. Den kraft i g, som kreves for å fjerne plasteret, bestemmes på ovenfor angitte måte. Dette ér ét mål på den grad i hvilket slippmiddelsbelegningen påvirker plasteret.

De provede, vulkaniserbare slippmidler og provingsresultater

er sammenstilt i nedenstående tabell både for nyvulkanisert, belagt papir og for belagt papir, som underkastes aldring 7 dager ved 70°C.

De vulkaniserbare slippmidler (c) og (e) faller innenfor oppfinnelsens ramme. De andre er tatt med for sammenligningens skyld."

EKSEMPEL 2

Toluenopplosninger inneholdende 5 vekts-% av folgende slippmidler vulkaniseres på pergamynpapir og proves på sett som angitt i eksempel 1 både umiddelbart etter vulkaniseringen og ved 7 dagers henstand ved 70°C.

EKSEMPEL 3

Når en 15 vekts-% dispersjon av folgende i dimetylisobutylke-tonet påfores kryssfinér og får vulkanisere gjennom eksponering for luft ved romtemperatur i 48 timer oppnås en kryssfinér med middels hby slippvirkning for asfalt, som anbringes i smeltet form og får stå på kryssfinéren:

12 deler av en toluenopploselig kopolymer av

enheter og Si0^2~enneter i et molforhold på 0,7:1 og med et innhold silisiumbundet hydroksyl som beloper seg til 0,3 vekts-% og 15 deler silisiumdioksyddamp, som er gjort hydrofob gjennom behandling med heksametylcyklotrisiloksan og ammoniakk.

EKSEMPEL 4

Resultater likeverdige med resultatet ifolge eksempel 1 oppnås når blandingens (a) dimetylpolysiloksangummi byttes ut med et væskeformig, med hydroksylgrupper endestillingsblokert dimetylpolysiloksan med viskositet 5000 cSt.

Claims (3)

1. Cellulosemateriale med et overtrekk av et slippmiddel på basis av en blanding av dimetylsiloksan og en silikonharpiks med middelshoy slippvirkning, karakterisert ved at slippmidlet består av en herdet blanding av a) 100 vektdeler dimetylpolysiloksan, en kondensasjonskatalysator og b) 0, 5 - 45 vektdeler av en sampolymer av R^SiO^^-og Si0^y2-enheter, idet molforholdet mellom R^SiOj^- °<J Si04//2-enhetene 1:i-99er mellon» 0,6:1 og 1,1:1 og hvor sampolymerens innhold av hydroksylgrupper utgjor hoyst 0,7 vekts-% og R betegner et enverdig hydrokarbonradikal med 1 eller 2 karbonatomer, fortrinnsvis metyl.

2. Materiale etter krav 1, karakterisert ved at slippmidlet hovedsakelig består av (a) 100 vektdeler av en væskeformet blanding av et dimetylpolysiloksan, . som inneholder i middel minst 2 silanolgrupper pr. molekyl og som har en viskositet på minst 1000 cSt ved 25°C, metylhydro-genpolysiloksan og en kondensasjonskatalysator og (b) 0,5 - 30 vektdeler av en toluenopplbselig sampolymer av (1) R^SiO^^-enheter og (2) SiO^^-enheter, idet molforholdet mellom (1) og (2) ligger mellom 0,6:1 og 1,1:1, og hvor innholdet av silisiumbundet hydroksyl i (b) er hoyst 0,7 vekts-% beregnet på vektmengden (b) hvor R er et enverdig hydrokarbonradikal med hoyst 2 karbonatomer.

3. Materiale etter krav 1 eller 2, karakteri sert ved at innholdet silisiumbundet hydroksyl i (b) er hoyst 0,3 vekts-%.