NO168353B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive n-(2'-aminofenyl)-benzamidderivater - Google Patents

Description

Apparat for skjæring og innhøsting

av sjøplanter o.l.

Oppfinnelsen vedrører generelt en lekter e.l. med utstyr

ombord til å kutte sjøplanter.

Selv om det apparat som er beskrevet i oppfinnelsen kan

ha et stort anvendelsesområde og derfor ikke bør være begrenset til de spesielle anvendelser som her er nevnt, har man funnet at det er usedvanlig nyttig til innhøsting av tare på grunt vann.

Noen av de mange anvendelser av tare er beskrevet i US-patent

2 699 135, utstedt 11. januar 1955 til Arnold B. Steiner for "apparat til sjøverts transport av tare".

Uansett nytten av oppfinnelsen ved høsting av tang, kan

den også brukes til høsting av vannplanter eller undervannsplan-

ter eller sjøgress, så som vannhyacinter.

I de senere år er hyacinter med hensikt blitt plantet i ferskvann i U.S.A. for å gi rikelig mat for fisk. Uheldigvis har denne planten mange steder tatt overhånd og er nå mer en trusel enn en hjelp.

Både vannhyacinter og tare gror i vann som det er vanskelig å navigere i. Vannhyacinter vokser på mange steder i De forente stater, og tareleier finnes både på øst- og vestkysten. Mange av tareleiene på østkysten finnes på grunt vann i inngående vannløp og bukter nær den østre kystlinje. De begynner nær den nordlige del av staten Maine. De strekker seg derfra inn i Bay of Fundy og rundt hele den halvøya som utgjør den kanadiske provins Nova Scotia, og nord- og vestover derfra. Disse farvannene er vanskelige å navigere i, fordi de er grunne og fylt med mange skarpe og farlige skjær og andre undervannshindringer. Det er også så mange av disse skjærene at det ikke er praktisk å' tegne dem inn og styre skip så de kan unngås.

Tidligere har det budt på store vanskeligheter å bruke vanlig tarehøsteutstyr i de grunne farvann rundt Nova Scotia.

Først var det vanlig å feste en alminnelig frem- og tilbake-gående skjæremaskin til den forreste ende av en taretransportør som hang ut av baugen på en lekter og foran denne. Når så skjæremaskinen slo mot en stein, ville maskinen, transportøren eller lekteren eller alle tre, bli skadd. Siden transportøren var stivt festet til både skjæremaskinen og lekteren, ville enhver kraft som virket på skjæremaskinen overføres på transportøren. Transportøren overfø-rer igjen denne kraften til lekteren, siden transportøren også er festet til denne.

Ved tidligere høsteapparater har transportøren hengt fra lekteren forover fra baugen i en utsatt, vanskelig og ubeskyttet stilling. Det vil si at ved at den er ubeskyttet, kunne den bli skadd ved sammenstøt med en stenblokk under sideveis bevegelse av lekteren.

Den type skjæremaskin som er blitt brukt i de tidligere høsteapparater, er liknende eller identisk med den som brukes i en vanlig skurtresker. Det vil si at den bruker en stasjonær sidestang med en rekké fastgjorte knivseksjoner, og en frem- og tilbakegående sigdstang som også har festet til seg en rekke kniv-seks joner. Siden der bare brukes to sett knivseksjoner, er det mulig at disse blir tilstoppet med tare, eller de kan meget lett bli skadd. Den frem- og tilbakegående bevegelse besørges av en knearm.

Dette umuliggjør også bruken av apparatet med stor belastning.

Ofte mister man en del av den skårne tare når man bruker et vanlig høsteapparat. Dette har flere grunner. Vind og strøm kan spille en rolle. Dessuten står tare rett opp i vannet under overflaten fordi den flyter. Når derfor toppen av en plante skjæres av, så vil den avskårne topp øyeblikkelig flyte. Fordi der ik-ke er noe på sidene av transportøren som kan lede den avskårne ta-re inn i denne, vil noe av taren flyte vekk, og den går uunngåelig tapt.

Tidligere har det vært praksis å laste tare i binger på lekterens dekk. I grunt farvann kan derfor lasten gå tapt hvis lekteren støter på et skjær og velter over. Slik velting er dessuten farlig, fordi lasten ofte veier mer enn selve lekteren, og tyngdepunktet for lekter med last ligger meget høyt.

Apparatet ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved en opp-rett stående ramme som bærer skjæreapparatet som i neddykket stilling er festet til fartøyets baug, et stativ som er festet til baugen og har en forlengelse som strekker seg ut fra baugen over vannet, hvilken ramme er dreibart forbundet til forlengelsen om en akse, og at rammen og skjæreapparatet er svingbart i retning bakover og oppover rundt aksen, samt at tilbakeføringsinnretnin-ger på en ettergivende måte motstår bevegelse av skjæreapparatet og rammen i retning bakover og oppover omkring aksen, slik at skjæreapparatet kan beveges ut av veien for undervannsskjær og andre hindringer.

Ved en foretrukket utførelsesform for apparatet er det anordnet en arm som er svingbar om aksen på stativet og er forbundet til den vertikale rammen, idet tilbakeføringsarrangementet innbefatter en line hvis ene ende er festet i overkant av armen og hvis andre ende løper over en fleksibel wiretrommel som er festet på stativet.

Apparatet for skjæring og innhøsting av marine planter ifølge oppfinnelsen omfatter også andre trekk og fordeler som vil fremgå klarere av følgende beskrivelse under henvisning til ved-lagte tegninger, hvor: fig. 1 viser et oppriss, sett fra siden av et apparat ifølge

oppfinnelsen,

fig. 2 er et tverrsnitt gjennom lekterens baug langs linjen 2-2

i fig. 1,

fig. 3 er et oppriss sett forfra, av høsteapparatet tatt langs

linjen 3-3 på fig. 1,

fig. 4 er et forstørret oppriss, sett forfra, delvis i snitt,

av en montering av skjæreblander,

fig. 5 er et tverrsnitt av monteringen, tatt langs linjen 5-5

på fig. 4,

fig. 6 er et vertikalsnitt av monteringen, tatt langs linjen

6- 6 vist på fig. 5,

fig. 7 er et lengdesnitt av høsteapparatet tatt langs linjen

7- 7 på fig. 3,

fig. 8 er et grunnriss, sett ovenfra, av en transportør vist

på fig. 7, og

fig. 9 er et tverrsnitt av en del av transportøren tatt langs linjen 9-9 vist på fig. 8.

på tegningens fig. 1 er vist i sideoppriss et apparat ifølge oppfinnelsen. Apparatet omfatter en lekter 11 med baug 12 og akterstevn 13. Lekteren 11 er i hovedsaken et skrog eller et tomt skall bakenfor et baugskott 14 foran et akterskott 15. Skroget i lekteren 11 brukes således til å transportere tare når denne tømmes i rommet mellom baug- og akterskottene 15 og 14.

Tare kan lastes i lekteren 11 helt opp til dekket som ligger umiddelbart over skroget. For stabilitetens skyld er det anbrakt avskottede flytetanker henholdsvis ved 16 og 17. Man vil legge merke til at disse innretninger brukes til å stabilisere lekteren 11, fordi lasten bæres lavt i lekteren 11 og ikke oppe på dekket, slik som i det nevnte US-patent 2 699 135.

Hvis det ønskes, kan hele skroget i lekteren 11 være et dobbeltvegget skrog av en vanntett, sveiset metallkonstruksjon for beskyttelse mot kollisjoner med undervannsklipper og andre gjenstander.

Flytetankene 16 og 17 i baug og akterstevn kan tilpas-ses skrogets fasong. De kan ha øvre, sveisede, vanntette, inne-lukkede rom, hvis det ønskes. Den generelle fasong på baug-fly-tetanken 16 forstår man best hvis man ser den som omsluttet av en del 18 av skroget, et skott 19, en inntaksrampe 20 og et baugskott 14. Den aktre flytetanks form fremgår av tegningene. Fly-tetanken 17 kan også ha et øvre dekk eller akterdekk 25.

Lekteren 11 drives frem og styres i vannet ved 26 med to vanlige utenbordsmotorer 27 og en tverrstilt baugpropell 28. Bare én motor 27 er vist. Hver motor 27 kan monteres 1/3 av av-standen inn fra siden av lekteren 11. Hver motor 27 kan dirigeres uavhengig. Drivanordningen fra hver motor 27 omfatter en skrue 29 som kan dreies for å manøvrere lekteren 11. Skruen 29 for hver motor kan drives uavhengig.

Hver motor 27, hver skrue 29 og baugpropellen 28 kan i seg selv være av alminnelig konstruksjon. Det er vanlig å bruke to akterpropeller med den samme motor. Det er også vanlig å bruke en baugpropell med en enkelt aktermotor. Det er ikke vanlig å bruke en baugpropell med to aktermotorer. Det er altså en fordel ved oppfinnelsen at en aktermotor kan dreies 90° og brukes med baugpropellen 28 for å bevege lekteren 11 sideveis, mens den annen aktermotor brukes til å drive lekteren 11 forover eller akterover.

Baugpropellen 28 er plassert i en sylindrisk passasje 30 som går helt igjennom lekteren 11, slik som vist i fig. 2. De for-annevnte trekk ved de to motorer 27 og baugpropellen 29 gir ikke bare overlegen manøvreringsevne, men de tjener også til å holde lekteren 11 i enhver ønsket posisjon mot vind og strøm.

Vanlig utstyr, innbefattet pumper, brukes til å holde lekteren 11 relativt fri for vann. I tillegg til dette kan alle de midler som er beskrevet i det nevnte patent, brukes til å flyt-te taren inn i skroget 11 mellom skottene 14 og 15. Slikt utstyr kan omfatte en trekkeline som er identisk med den som er vist i nevnte patent, eller forskjellig fra denne. Det samme gjelder annet utstyr til håndtering av tare, slik som det er beskrevet i patentet.

Lekterens grunne form gir lite deplasement som trekker meget lite vann, enten det er tomt eller lastet. Den er bygget så den kan motstå sammenstøt med stenblokker.

Som vist på fig. 1, henger et skjæreapparat 36 ned fra baugen 12 på lekteren 11. Detaljene i konstruksjonen av skjæreapparatet 36 skal beskrives i det følgende. Det er nok her å si at skjæreapparatet har en rektangulær monteringsramme 37 som henger dreibart fra et par armer 38 ved et par tilsvarende dreietap-per 39. Armene 38 dreies i sin tur fra to braketter 20 festet til baugen 12. Armene 38 dreies om aksler 41 gjennom brakettene 40.

En arm 42 er festet til hver arm 38. Enden av hver arm 42 har et gjennomgående hull 43. Hvis det ønskes, kan enden av hver arm 42 i tilbaketrukket stilling hukes til dekket i baugen 12.

Et vanlig hydraulisk stempel 44 er forbundet fra dekket

i baugen 12 med armen 42. Når stemplet settes i gang, får det

armene 38 og 42 til å dreie seg mot venstre ca. 90°. I dette tilfelle forblir rammen 37 i en stort sett vertikal stilling hele den tid armene 38 og 42 roterer, og etterpå blir de stående stille i omdreiet stilling. Rammen 37 henger så fra armene 38 i tilnærmet vertikal stilling ved den forreste ende av baugen 12 godt over vannflaten 26.

En konstruksjon som kan beskrives som et nett 45, er

fra rammen 37 forbundet med sidene og bunnen av baugen 12. Nettet 45 omfatter to sideseksjoner 46, og en bunnseksjon 47. Seksjonene 46 og 47 faller mer eller mindre sammen når rammen 37 løftes helt ut av vannet ved 26.

Som vist på fig. 1, har skottet 20 en nedre kant 48 og en øvre kant 49. Nettseksjonen 47 er festet fra bunnen av rammen 37 til nederkantén 48 av skottet 20. Et halvrundt rør 50 er sveiset til nederkantén av skottet 20 for styrkens skyld.

En transportør 51 er montert på skottet 20 i baugen 12. Som vist i fig. 2, omfatter transportøren 20 deler av sikteduk eller ståltrådduk som minner om et nettinggjerde, ved 52. Mellom seksjonene av nettet 52 er festet en rad av tenner 53 til transportøren 51 i slike stillinger at de kan gripe tare og dumpe den i skroget av lekteren 11 bakenfor skottet 14. Piggene 53 oppe på transportøren 51 går i pilens retning 54 som vist i fig. 1. Piggene 5 3 på undersiden av transportøren går i retning av pilen 55 som vist i fig. 1. Transportøren 51 drives av en vanlig motor og drivanordning 56 som på vanlig måte er festet til dekket i baugen 12.

Som vist i fig. 3, har skroget av lekteren 11 et par hull 57 og 58 som går nedover og bakover gjennom hele skroget. Disse hull begynner ved og går gjennom skottet 20 mellom de flater som er angitt ved 19 og 59 i fig. 1.

I fig. 1 er vist en skjæreanordning 36 i arbeidende stilling. I denne stilling raker et par armer 60 som er festet til rammen 37 oppover fra denne. En kabel 61 er festet til enden av armen 60. Kabelen 61 går til og er rullet rundt trommelen på en kabeltrommel 62. Trommelen 62 er fjærende festet så den kan trekke toppen av armene 60 bakover. Hvis det ønskes, kan armene 38 ha en vanlig stopper så de kan holde rammen 37 i vertikal stilling hvis det skulle komme stramming på kabelen 61 til enhver tid. Alternativt behøver ikke kabelen 61 å tilføres noen stramning, mens rammen 37 er i vertikal stilling, som vist. Kabeltrommelen 62 er festet til armen 42.

Skjæreanordningen 36 kan, blant en hel del andre kon-struksjoner som skal beskrives, omfatte et sett bevegelige knivseksjoner 63 som vist i fig. 5 og 6. Knivseksjonene 63 er festet til en kjede 64 som vist i samtlige figurer 4, 5 og 6. Kjeden 64 sty-

res i en ramme 37 som virker som hus for kjeden 64.

Som før nevnt, er rammen 37 rektangulær. Fire kjedehjul

er dreibart montert i rammen 37, en i hvert hjørne. Ett hjul er vist ved 65, og ett er vist ved 66 i fig. 4. Hjulet 65 dreier seg med akselen 67. Hjulet 66 er fritt dreibart om akselen 68, som kan være stasjonær hvis det ønskes. Hjulet 65 er festet til akse-

len 67 ved 69. Akselen 67 drives av en vanlig hydraulisk motor sveiset til rammen 37. Den hydrauliske motor er ikke vist.

Som vist i fig. 5, er knivseksjonene 64 festet til kje-

den 64 ved rettinklede monteringsbraketter 70 og 71 som er svei-

set til kjeden 64, henholdsvis ved 72 og 73, og til knivseksjone-

ne 63 ved henholdsvis 74 og 75.

Et bærelager for kjeden 64 er anbragt ved 76. Taren dirigeres oppover mellom knivseksjonene 63 som vist i fig. 5. Det-

te presser knivseksjonen 63 bakover mot en bæreplate 77 som er festet på innsiden av rammen 37. Det finnes også et bærelager 78 for knivseksjonen 63.

Skjæreanordningen 36 har et sett faste indre knivseksjo-

ner 79 og et sett faste ytre knivseksjoner 80. Knivseksjonene 79

og 80 har trekantet fasong og har avskrådde, sagtakkede kanter ved 81. Knivseksjonene 70 og 80 er identiske. Knivseksjonene 79 er sveiset til en del 82 av rammen 37 ved 85. Et sett med nett 87

er festet til en del 88 av rammen 37 for å støtte knivseksjonene 80. Men ingen av nettene 86 eller 87 er sveiset til knivseksjo-

nene 79 eller 80. Videre vil man legge merke til at endene av nettene 86 og 87 raker utenfor de spisse ender av knivseksjonene 79 og 80 ved 89 og 90 henholdsvis for å beskytte knivseksjonene 79 og 80.

Nettseksjonene 46 og 47 er igjen vist i fig. 5. Nett-

stykket 46 omfatter ganske enkelt en rekke ringer 91 som er inn-

byrdes forbundet. Et sluttsett av ringer 91' går gjennom en åp-

ning 92 i en brakett 93 som er festet til rammen 37. Ringene 91

kan være tredd gjennom de trekantede åpninger i nettet 47, hvis man vil. Nettet 46 på hver side av rammen 37 kan være identisk.

•Nettet 47 har løkker hvorigjennom er tredd en stang 94. I dette øyemed er en monteringsbrakett 95 festet til rammen 37. Braketten 95 har et øre 96 som utgjør en del av den. Ett øre 96

står på hver ende av braketten 95, og det ene er vist i fig. 5. Hvert øre 96 har således en åpning 97 til å bære stangen 94.

Som vist i fig. 1, 3 og 7 gir baugen 12 faktisk en passasje 98 hvorigjennom skåret tare bringes inn i lekteren 11. Som

vist i fig. 7, kommer vann 26 inn i passasjen 98. Taren blir således effektivt silt fra vannet 26 med en trådduk 52 på transportøren 51, og piggene 53 som er festet til transportøren 51. Dette skjer fordi transportøren 51 går over hullet 58 gjennom bunnen av lekteren 11. Man vil legge merke til at når transportøren 51 går i den retning 99 som er vist i fig. 7, vil piggene 5 3 rage ut over og helt beskytte passasjen 58 mot å bli tilstoppet av skåret tare. Vann og skåret tare vil gå i retning av pilene 100. Vannet flyter så ned i hullet 58 i retning av pilene 101.

Man vil legge merke til at den forreste og nedre ende av transportøren 51 ligger bakenfor den forreste og laveste kant 48

av skottet 20. Transportøren 51 er således beskyttet inne i baugen 12 innenfor passasjen 98 mot undervannstener eller andre hindringer. Det er således en fordel ved den foreliggende oppfinnelse at transportøren 51 er beskyttet, mens transportøren i det nevnte patent er understøttet i en stilling utenfor lekteren, utsatt for faren ved kollisjon med Stener og andre undervannshindringer.

Man vil se av fig. 7 at trådduken 52 og piggene 5 3 er montert og understøttet av et par kjeder 102, hvorav bare den ene er vist i fig. 7. Hver av kjedene 102 går rundt kjedehjulene 103 og 104 ved motsatte ender av transportøren 51. De to nedre hjul på transportøren 51 kan være løpehjul, og de to øvre hjul 103 kan være festet til en øvre aksel 105 som likeledes er fastgjort til drivakselen på den motor 56 som er vist i fig. 1.

Måten hvorpå transportøren 51 er konstruert, er vist i fig. 8 og 9. Motsatte ender av omvendte T-jern 106 og 107 er boltet med fire bolter til kjedene 102. Hvert av de omvendte T-jern 106 og 107 og alle de som brukes på transportøren 51, kan være konstruert på en måte som er identisk med den som er vist i fig. 8 og 9.

Som vist på fig. 9, er piggene 53 sveiset til omvendte T-jern 106. En klemme 108 er sveiset til bunnen av delen 106 ved 109 og 110. Nettingen ved 52 holdes mellom delene 106 og407 av en sylindrisk stålstav 111 som går gjennom dennes kantåpninger. Under driften av skjæreapparatet 10 ifølge oppfinnelsen dreies armene 42 og 38 til venstre som vist i fig. 1 ved at stemplet 44 hever rammen 37 til en vertikal stilling som er nesten, om ikke helt i kontakt med forkanten av baugen 12. Dette gjøres umiddelbart etter skjæring. Rammen 37 er derfor tilbaketrukket når høste-apparatet kommer inn i en havn, og den holdes i denne stilling når den går til og fra et tareleie.

Når høsteapparatet 10 kommer frem til et tareleie, sen-kes rammen 37 til en stilling som vist i fig. 1. Kjeden 64 drives så kontinuerlig i en retning rundt rammen 37 for å få knivseksjonene 63 til å gå mellom knivseksjonne 79 og 80. Taren i et tareleie skjæres så ved skjærevirkningen av knivene 63 når de passerer mellom knivseksjonene 70 og 80. Man vil se at knivseksjonene 70 og 80 går hele veien opp og ned langs sidene 37' og 37 *' på rammen 37, og hele veien tvers over bunnen 37''' av rammen 37, som vist i fig. 3. Tare i en hvilken som helst stilling i vannet 26 skjæres og går inn i passasjen 98 i rommet mellom overflaten på vannet 26 og nettet 45.

Så snart som taren er•skåret, flyter den avskårne tare nær overflaten av vannet 26. Ordinært drives motoren 27 slik at de dreier skruene 29 til å drive lekteren 11 fremover eller til høyre som vist i fig. 1. Dette får vannet i nettet 45 til å strømme bakover eller til venstre som vist i fig. 1 over toppen av nettet 52

i transportøren 51. Nettet 52 og piggene 53 på transportøren 51 plukker således opp taren og siler den effektivt fra det vann som flyter i retning av pilene 100 som er vist i fig. 7, og lar vannet gå i retning av pilene 101 gjennom hullene 57 og 58 som vist i fig. 3 og 7, mens den skårne tare løftes ombord over skottet 20

og faller, også i retning av pilen 99, ned i bunnen av lekteren bak baugskottet 14.

Hvis under dette arbeide den nedre ende av rammen 37 skulle slå mot en sten eller en annen undervannshindring, vil rammen 37 dreies mot høyre som vist i fig. 1, rundt akselen 39. Så snart rammen 37 har hevet seg over stenen eller hindringen, vil trommelen 62, ved å stramme kabelen 61, trekke rammen 37 tilbake til tilnærmet vertikal stilling, som vist i fig. 1, ved å tilføre en bakoverrettet kraft til den øvre ende av armene 60.

I overensstemmelse med det foregående vil man se atskjæ-reanordningen 36 er beskyttet mot skade ved å være dreibart montert rundt akselen 39, så at rammen 37 kan trekkes tilbake i tilfelle kollisjon med en sten eller annen undervann sh indring. Videre vil, siden rammen 37 er bevegelig i forhold til både lekteren 11 og transportøren 51, en kollisjon mellom skjæreanordningen 36 og en

undervannshindring ikke påvirke eller skade hverken lekteren 11

eller transportøren 51, slik som et sammenstøt ville gjøre ved den tidligere utførelse. Denne tidligere mangel skyldtes atskjæ-reanordningen var fastgjort til transportøren, og denne til skipet.

Man vil se at transportøren 51 er tilbaketrukket i passasjen 98. Begge sider av baugen 12 og den forreste og nedre kant 48 av skottet 28 tjener til å beskytte transportøren 51 gjennom he-

le dens lengde. Som før nevnt, ligger den forreste og nedre kant av skottet 20, som er vist ved 48 i fig. 1, foran den forreste og nedre ende av transportøren i fig. 7. Man ser at dette er en for-bedring i forhold til tidligere utførelse, da den tidligere transportør hang utenfor og foran baugen på en lekter. Den raget ned-

over i vannet i en slik stilling at den var utsatt for skade ved sammenstøt med undervannshindringer av ethvert slag.

Ser man på plasseringen av transportøren 51, finner man

at den er fastgjort i forhold til lekteren 11, men den er ikke fastgjort i forhold til skjæreanordningen 36, slik som tidligere. Følgelig vil et sammenstøt mellom et skjæreapparat 36 og en undervannshindring ikke skade transportøren 51.

Det er en del av oppfinnelsen at det brukes to sett kni-

ver 79 og 80 på hver side av de bevegelige knivseksjoner 63. Av

denne grunn gir skjæreapparatet 36 positiv og effektiv skjæring av taren.

Siden knivseksjonene 63 vandrer kontinuerlig i en retning rundt den rektangulære ramme 37 og ikke går frem og tilbake, er det unødvendig å bevege vinkelarmer eller lignende noe som behø-

ves for å frembringe frem- og tilbakegående bevegelse av skjæren-

de knivblader, slik som de brukes i vanlige skjæreapparater for korn eller tare. Ved at den frem- og tilbakegående bevegelse er eliminert, er sk jaer e an ordn ingen 36 også særlig tilpasset til tungt arbeide.

Man ser at nettet 45 tjener flere formål. Siden det er bøyelig og bærbart, er det mulig for skjæreapparatet 36 å oppfyl-1 e sine forskjellige funksjoner. Med andre ord, det kan trekkes tilbake til en trygg stilling under fart fra et tareleie til et annet, eller til og fra havnen. Under drift kan det dessuten vip-

pes oppover og bakover for å unngå kollisjon med undervannshindringer. Den bøyelige karakter av nettet 45 letter denne bevegel-

se. Med andre ord, når rammen 37 beveger seg i forhold til lekte-

ren 11, vil nettet 45 naturligvis foldes eller bøyes i forhold til

denne relative bevegelse. Man ser at hvis seksjonen 47 er som et kjedeleddet gjerde, ville det være ønskelig om det kunne foldes eller rulles opp om en horisontal akse.

Videre hindrer nettet 45 tap av skåret tare. Det er også en fordel ved oppfinnelsen at lekteren 11 ikke så lett velter, fordi lasten i lekteren holdes dypt inne i skroget mellom skottene 14 og 15. Dette skiller lekteren i den foreliggende oppfinnelse fra den høye plassering av taren på dekket i det nevnte tidligere patent. Som før nevnt, er det en fordel ved den foreliggende oppfinnelse at hullene 57 og 58 finnes. Disse tillater vannet å passere fullstendig gjennom baugen 12 i lekteren 11. Hvis hullene 57 og 58 ikke fantes, ville den skårne tare tilstoppe mellomrommene

i nettet 45. Det ville da bygges opp et vanntrykk innenfor nettet 45 når lekteren 11 gikk fremover. Nettet 45 ville da bue ut og trekke rammen 37 uten å gi etter til en nedover- og bakoverhellen-de stilling. Skjæreapparatet 37 ville da ikke arbeide effektivt.

Det er en del av oppfinnelsen at den skårne tare effektivt siles fra vannet i nettet 45 ved stillingen av transportøren 51 over åpningene av passasjene 57 og 58 som går gjennom skottet 20.

En viktig'fordel ved oppfinnelsen er at den bevegelige karakter av skjæreapparatet 36 og rammen 37 rundt tappen på aks-lene 39 hjelper til ved manøvreringen av lekteren 11. Dette vil si at skjæreapparatet 36 eller rammen 37 kan brukes til å bestem-me hvorvidt skroget av lekteren 11 skal passere over en neddykket gjenstand eller ikke.

Claims (6)

1. Apparat for skjæring og innhøsting av marine planter, hvilket apparat innbefatter et fartøy med baug og akterende, et rom for skåret materiale og et skjæreapparat med tilbakeførings-innretninger, karakterisert ved en opprettstående ramme (37) som bærer skjæreapparatet (36) som i neddykket stilling er festet til fartøyets baug, et stativ (42) som er festet til baugen og har en forlengelse (38) som strekker seg ut fra baugen over vannet, hvilken ramme (37) er dreibart forbundet til forlengelsen (38) om en akse (39), og at rammen (37) og skjæreapparatet (36) er svingbart i retning bakover og oppover rundt aksen (39), samt at tilbakeføringsinnretninger på en ettergivende måte motstår bevegelse av skjæreapparatet og rammen i retning bakover og oppover omkring aksen, slik at skjæreapparatet kan beveges ut av veien for undervannsskjær og andre hindringer.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved en arm (60) som er svingbar om aksen (39) på stativet og er forbundet til den vertikale rammen (37) , og at tilbakeførings-arrangementet innbefatter en line hvis ene ende (61) er festet i overkant av armen (60) og hvis andre ende løper over en fleksibel wiretrommel (62) som er festet på stativet.

3. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at rommet for mottakelse av marine planter innbefatter en passasje (98) som har en bunn (20) som skråner oppover mot akter-stevnen, og at apparatet er anordnet med en transportør (51) som er festet til baugen slik at transportøren sett i forhold til passasjens bunn skråner akterover og oppover idet forenden er festet til den nedre delen av passasjens bunn (20), hvilken passasje har sidevegger hvis fremre del går et stykke foran transportøren.

4. Apparat som angitt i krav 3fkarakterisert ved at rommet for mottakelse av marine planter er utstyrt med sidenett (46) som er festet til rammen foran baugen til forkanten av en tilsvarende sidepassasjevegg, samt et fleksibelt bunn-nett (47) som er forbundet til rammens nedre del og den nedre delen av fartøyets bunnparti, idet de felles nettkanter er festet sammen.

5. Apparat som angitt i krav 4,karakterisert ved at mottakerapparatet for marineplanter inkluderer en kraft-anordning (44) for å løfte skjæreapparatet opp av vannet og at sidenettet er laget av sammenlenkete ringer, idet bunn-nettet er en kjettinglenkeskjerm som kan foldes og rulles oppover og bakover når apparatet løftes opp av vannet.

6. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at skjæreapparatet innbefatter en ramme, et tannhjul (65), (66) ved hvert hjørne av rammen, en kjetting (64) rundt tann-hjulene samt bevegelige knivseksjoner (63) som er festet til kjettingen, og en kraftkilde til å bevege nevnte knivseksjoner kontinuerlig i en retning.