NO812402L - Fiskebaat. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et fartøy for havfiske og en fremgangsmåte for håndtering av fisk fra innfanging til bearbeidning ombord.

Denne oppfinnelse finner især bruk ved havfiske

av tunfisk og tilsvarende storfisk som det er funnet, mengder av i stor stimer. Slike fiskestimer fanges nå ved bruk av fem velkjente teknikker. Disse er dorgeline, stang og line, snurpenot, trål og garnruse. Fiske med dorgeline benytter vanligvis flere kroker, i størrelsesorden 2000 festet med liner til en meget lang hovedline som kan være i størrelses-orden 80 km. Ved begynnelsen av hver dag agnes krokene manuelt ved bruk av fisk (makrell) og hovedlinen. sammen med linene og krokene, som er festet med ens avstand, slippes ut mens fartøyet beveger seg gjennom de potensielle fiske-farvann. Hovedlinen ballasteres selektivt slik at den legger seg i undervanns område på foringsstedene for store dypvannstunfisk (vanligvis tilnærmet 91,5 meter). Med dette system utføres kun én utsetting og inntrekking av fiskefar-tøyet hver dag. Som det lett forstås er denne teknikk vanskelig og baserer i vesentlig grad på manuell arbeidskraft.

Den annen teknikk, stang og line, er i det vesentlige benyttet i sammenheng med mindre fiskefartøyer. I det vesentlige har fartøyer av denne type levende agn som kastes ut for å tiltrekke overflatestimer av tunfisk som deretter krokes og bringes ombord.

Snurpenot benytter en lang, dyp vegg med garn for

å innsirkle overflatestimer med tunfisk. Garnet settes tilnærmet i et sirkelformet område (avhengig av strøm og bølgepåvirkning) og ved å trekke i en snurpeline, reduseres åpningen i bunnen av noten slik at fisken hindres i å slippe ut under noten. Noten trekkes deretter ombord på,skipet idet dens størrelse reduseres ytterligere og fisk konsen-treres til et kontinuerlig avtagende volum. Ulike teknikker er benyttet for å tilbakeføre noten og overføre fisken fra noten til fartøyet. En teknikk som er vanlig benyttet er omtalt i US 3 091 880 hvor en velkjent teknikk er be-skrevet ved bruk av en kraftblokk for å håndtere noten og å overføre fisken..

En annen teknikk for håndtering av not er den såkalte "trommelnotmetode" som især benyttes på mindre kystfartøy for laksefiske. Teknikkene for bruk av trommelnot er anført detaljert i "Marine Fisheries Review", vol. 36 nr. 12, des. 1974, info 1105, "Puget Sound Drum Seining", av William L. Heigh. Trommelnotteknikker krever ikke bruk av kraftblokker for å løfte noten over og på dekket. De baserer seg vanligvis på en trommel som er anordnet på far-tøyets dekk og som kan dreies for bruk enten ved fartøyets side eller hekk. US 3 938 274 omtaler også teknikken med utsetting og innhaling av not ved slike systemer som benytter dreibare tromler, selv om den ikke spesielt er rettet mot trommelnot.

Ved slike systemer avvikles først noten fra trommelen på kontrollert måte mens skipet utfører en stor sirkel som tilnærmet har samme omkrets som notens lengde. En motorbåt sjøsettes fra fartøyet og benyttes til å holde en ende av noten ved hjelp av en line under denne utlegning. Flyte-anordninger holder en kant av noten ved eller nær overflaten mens ballast bringer den nedre ende til ønsket dybde. Sirkelen er komplett når linen som opprinnelig holdes av motor-båten, bringes tilbake til fiskefartøyet. En snurpeline som strekker seg som en korde på tvers av et parti av notens nedre kant, trekkes deretter slik at noten snurpes sammen eller trekkes opp etter sin nedre kant for å hindre fisken i å unnslippe ved å dukke under noten. Ettersom snurpingen fortsetter, avtar.notens omkrets for å fange fisken. Trommelen aktiveres deretter igjen for å trekke noten mot far-tøyet med båten•anordnet på motsatt side av fartøyet for å holde noten bort fra fartøyet. Dette på grunn av at siden trommelen trekker noten mot fartøyet, vil fartøyet med disse tidligere kjente systemer, på samme tid bli trukket mot noten ved bruk av trommelen. For å hindre at noten kollapser, er båten anordnet fast ved et punkt på motsatte side av notens omkrets og holder denne bort fra fartøyet.

Etter, som notens omkrets reduseres, benyttes ulike kjente teknikker nær fartøyet for å separere fisken fra noten. US 3 938 274 omtaler en ukonvensjonell tek nikk som bruker en sugeanordning anordnet midtskips slik at fisken suges inn i fartøyet. Mere konvensjonelle teknikker benytter plater eller lignende for å skille fisken fra noten når den trekkes mot fartøyet.

Når fisken først er ombord på skipet, kan den fryses og lagres inntil fiskingen er utført og fartøyet returnerer til havn.

Den evne slike fartøyer har til å arbeide effektivt og under ugunstige værbetingelser på havet, er et kontinuerlig krav for å øke kapasiteten ved slike fiskeoperasjoner. Fisking er meget kostnadskrevende og den tid som tilbringes på havet inntil lagringsrommene er fulle, bør minimeres. Effektive fremgangsmåter for å tillate full-føring av fiskingen innenfor en redusert tidsramme senker kostnadene, tillater at fartøyet kan utføre flere turer og forbedrer økonomien. Bruken av trommelnoter representerer en betydelig forbedring i forhold til tradisjonelle kraft-blokksysterner i forhold til<1>den tid det tar å sette ut noten. Det er imidlertid kun generelt benyttet på små kystfartøyer. Reduksjon av tiden for utsetting av noten synes å være et viktig kriterium da antall steng som kan gjøres i en fiske-stim, er avgjørende for størrelsen av produksjonen og dermed størrelsen av økonomien. For eksempel har tradisjonelle kraftblokkoperasjoner på konvensjonelle tunfiskfartøy kapa-sitet til å utføre tilnærmet 4 til 5 steng i løpet av 24 timer. Trommelnot tillater omtrent 10 steng over samme tidsperiode og gir forhøyet fleksibilitet da snurpingen kan , foretas med enhver lengde av noten, mens hele noten må ut-settes for å kunne snurpe sammen stenget ved kraftblokksystemer. Imidlertid er til idag trommelnot ikke benyttet off-shore.

I tillegg benytter kjente systemer, enten de betjener seg av kraftblokker eller trommelnot, en motorbåt for å posisjonere og å holde noten. Bruken av båten frembringer et risikoelement da denne lille båt ikke kan sjø-settes sikkert eller hives ombord sikkert fra fiskefartøyer i høy sjø. I tillegg er arbeidssituasjonen for personer ombord på båten usikker på grunn av at de kontinuerlig rek- ker over båtsiden for å trekke og holde partier av noten. Under hårdt eller ustabilt vær er denne operasjon meget farlig. En annen sikkerhetsfaktor som har vært årsak til ulykker ved kjente systemer, især kraftblokkoperasjoner,

er at inntrekking av noten og adskillelse av fisk fra noten utføres ved å anordne noten over arbeidsdekket ved hjelp av bommer og lignende, eksempelvi's vist i US 3 091 880. Som et resultat av dette kan materiale falle ut av noten, fallende fisk, stokker og lignende treffe og skade mannskapet. Videre er alvorlige angrep fra manetkjemikalier som har en tendens til å falle ut av noten inn i mann-skapets øyne og ansikt idet de ser opp, en tendens til å være en yrkesrisiko. I tillegg kanødelagte snurperinger og lignende falle ned når noten heises ombord av kraftblokken. Følgelig har kjente systemer som bruker kraftblokker anordnet på overliggende bommer utgjort alvorlige problemer i sammenheng med yrkesrisisi.

Tunfiske som benytter kjente systemer er som nevnt en arbeidskrevende operasjon i tillegg til å ha alvorlige driftsbegrensninger som påvirker effektiviteten. Kraftblokkoperasjoner krever mannskap til båten, til å adskille fisk fra noten og til manuelt å trekke partier av noten mot fartøyet. Mens trommelnotsysterner har redusert kravene til mannskap i forhold til kraftblokkoperasjoner, er slike kjente systemer fremdeles arbeidskrevende med hensyn til båtbetjening og innhoving for hånd.

Et annet aspekt av havfiske som er arbeidskrevende er håndteringen av fisken når den er kommet ombord. Tradisjonelle systemer krever manuell fisketransport fra mot-taksområdet på dekk gjennom en første behandling og anordning av fisk i egnede lagringsrom. I sammenheng med systemer som benyttes for omtrent 5 0 - 7 5 t fisk pr. time, er kravene til manuelt arbeid betydelig.

På grunnlag av manglene ved kjente systemer er det et mål for denne oppfinnelse å frembringe en integrert off-shore fiskeoperasjon.

Det er et annet mål for denne oppfinnelse å forbedre trommelnotteknikker ved å plassere en trommel i far- tøyets Hekk og eliminere kravet for bruk av en båt under utsetting- og snurpeoperasjoner.

Et annet mål for denne oppfinnelse er å eliminere tilbakestøting av noten eller vikling rundt trommelens bunn-side når noten settes.

Et ytterligere mål ved denne oppfinnelse er å frembringe et nytt fiskefartøy for havfiske ved å bruke baugpropeller for å posisjonere fartøyet under snurping og hovingsoperasjoner.

Det ér et videre mål for denne oppfinnelse å frembringe et nytt mekanisk system for innhoving ved bruk av en innhovingskran anordnet på fartøyets hekk for å fjerne fangsten fra den sammensnurpede not.

Et ytterligere mål med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe et integrert fiskehåndteringssystem ombord ved bruk av transportører for å bringe fisk fra den mekaniske innhovingsanordning til dypfrysingsbrønner i mengder som tilsvarer lastingen av fisk ombord på fartøyer.

Et ytterligere mål med denne oppfinnelse er å redusere kravene til mannskap på off-shoire fiskefartøyer ved bruk av trommelnoter og mekanisk innhovning for å forbedre fiskeopptakningsoperasjonene sikrere og mer effektivt under hårde værforhold.

Disse og andre mål med den foreliggende oppfinnelse oppnås ved et nytt havgående fiskefartøy som bruker en trommel anordnet ved fartøyets hekk for trommelnot. Bruken av en større motorbåt for å posisjonere og holde noten under arbeidet, er eliminert ved bruken av sjøankere som posisjo-nerer noten under utslippingen fra trommelen. Når noten er rullet ut, fortsetter skipet å utføre en stor sirkel. For"å redusere tendensen til at noten slår tilbake eller vikles om bunnen på siden av trommelen under utsettingen, benyttes en rekke vannstråler eller lignende nær bunnen av trommelen for nøyaktig å anordne noten ettersom den rulles ut fra trommelen. Når noten, er helt utsatt, innhales den første ende ved hjelp av et rep og innsnøringsoperasjonene begynner ved bruk av en snurpevinsj. Under snurpeoperasjonene benyttes baugpropeller for å holde fartøyet i posisjon i forhold til noten. Hele mannskapet oppholder seg på selve fartøyet og det er ikke behov for noen ekstra båt. Bruken av baugpropeller fortsetter ettersom noten hales inn ved hjelp av nottrommelen og en hekkrull. Etter som innhovingen fortsetter, trekkes noten opp og deretter stoppes rullen. Innhoving utføres deretter ved bruk av en hydraulisk innhovihgs-kran som er installert på hekkens brystvern. Den hydrau-liske kran har en hov med egen snurpeline og brukes til å hove inn fisk med en bevegelse bort fra operatøren. En operatør betjener kranen fra en opphøyet stilling med over-blikk over vannflaten. Innhovingskranen har tilstrekkelig svingmulighet til å forenkle fjerning av fisk fra noten og til å svinge inn over dekk, over noten som er innhalt og å tømme fisk inn i en trakt.

Når fisken først er tømt ned i trakten, transpor- . teres den mekanisk ved hjelp av en transportør til en losse-stasjon hvor den gjennomgår en første behandling og sorte-ring. Den første behandling kan omfatte stikking av fisken, fjerning av hoder og haler og plassering i plastposer for vakuumfrysing. Den således behandlede fisk anordnes i trakter hvor de transporteres til fartøyets hoveddekk for plassering i egnede brønner. Fisk transporteres på hoveddekket ved hjelp av enten et dreibart munnstykke for tømming i akterbrønner eller for plassering på et transportørsystem som forløper i lengderetningen hvor fisken derved beveges i posisjon i forhold til brønner som skal fylles. Hver av lagerbrønnene inneholder lake som holdes ved en lav temperatur ved hjelp av fryseelementer og fisk tømmes i brønnene og lagres deretter for å sikre gjennomfrysing. Når brøn-nen er full og den første frysing av fisken er utført, vil sprøyting av den gjenværende lake i brønnen sammen med kjølespoler anordnet der holde temperaturen innenfor et akseptabelt fryseområde. Fisken som på denne måte er fros-set, lagres inntil fartøyet returnerer til havn. Den frosne fisk losses fra brønnene ved å pumpe lake ned i hver brønn for at den lagrede fisk skal flyte opp til åpningen. Når den enkelte brønn er tom, pumpes laken til en etterfølgende brønn for at den fisk som er lagret der skal flyte opp. Denne spesielle metode for å losse fisk er kjent. Imidlertid benytter fartøyet i henhold til denne oppfinnelse et nytt transportørsystem for å transportere fisken internt til losseåpningen.

En utførelse av oppfinnelsen beskrives i henhold til tegningene hvor fig. 1 viser et sideriss av det havgående fiskefartøy i henhold til den foreliggende oppfinnelse, fig. 2 viser et grunnriss av hoveddekket på fartøyet på fig. 1, fig. 3 viser et grunnriss av et parti av det øvre dekk av fartøyet på fig. 1, fig. 4 viser et grunnriss av et parti av mellomdekket av fartøyet vist på fig. 1, og fig. 5 - 8 viser skjematisk skipets arbeidsmåte.

Fig. 1 viser det havgående fiskefartøy ifølge den foreliggende oppfinnelse, bygget i henhold til konstruksjo-ner som ikke kun omfatter nye trommelnotteknikker, men også. har konvensjonell konstruksjon for kraftblokkoperasjoner. Kraftblokksystemet er vist for fullstendighetetens skyld, men er ikke del av oppfinnelsen. Fartøyet 10 omfatter et skrog med et hoveddekk 12, et øvre dekk 14, et mellomnivå 16 og en brbdekkkonstruksjon 18. Fartøyet har et kraftanlegg, propellere, og styremekanismer som vist. I fartøyets baug er en baugbølgedemper 20 anordnet og utformet for å dempe baugbølgér når fartøyet er 1 bevegelse for å forbedre den optimale fartshastighet. Baugen har også en baugpropeller 22. Baugpropelleren benyttes under snurping og innhaling av noten for å posisjonere fartøyet i forhold til den utlagte not.

Som vist på fig. 1 og 4, er baugpropeller 22 anordnet i fartøyets senterlinje under vannlinjen for å gi positiv styring av baugen ved utstrømning av vann med høy hastighet fra munnstykker som selektivt stråler ut enten fra babord side eller styrbord side. Selv om det ikke er vist, kan propelleren være anordnet over vannlinjen og allikevel funksjonere akseptabelt. En egnet konstruksjon er OMNITHRUSTER Model JT-800 modifisert slik at baugpropelleren er i stand til å utvikle fremadrettet kraft og også kraft til siden. Kravet for fremadrettet kraft er spesiell for off-shore fiskefartøyer under notinntrekkirigen for å motvirke kreftene fra trommelen som søker å trekke skipet akterover. Propelleren betjenes ved kontroll anordnet enten på brodekket 18 eller en utvendig anordning i det aktre betjeningsområde på hoveddekket for posisjonerings-hensyn under snurping og innlegging av noten. Baugpropelleren benytter vanligvis en strålepumpe som enten drives<1>av én av skipets maskiner eller en egen maskin for å trekke vann fra et sugeinntak gjennom skipets underside og deretter ved egnede kanaler å rette høytrykksvann gjennom et valgt uttak for å frembringe den ønskede trykkraftstørrelse og

-retning.

Hovedmasten 2 4 er anordnet på akterenden av halv-dekket og har to bommer 30 og 32 og en lossebom 34. Hovedmasten har en observasjonspost 26 for å lede fiskeoperasjoner fra fartøyets akterende 28. Hovedbommen 30 har en kraftblokk 36. Kraftblokken benyttes kun for hjelp ved konvensjonelle kjente snurpenotteknikker. Den er imidlertid ikke benyttet i praksis ved fisketeknikken i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Lossebommen 34 kan benyttes for lossing av fisk fra fiskelukene på aktersiden til kai når tidevannsvariasjoner påvirker skipets relative stilling i forhold til kaien. Bommene 30 - 34 betjenes av egnede blokker og taljer og har nødvendig utstyr (ikke vist fullstendig) som gafler og lasteblokker som benyttes under bruk.

Skipets 10 akterdel beskrives i henhold til fig.

1 og 2 for å fremheve de elementer som benyttes ved fiskeoperasjoner i henhold til oppfinnelsen. Håndtering av noten utføres ved bruk av nottrommelteknikker sammen med innha-lingsvinsj og en akterrull. Som antydet kan det konvensjonelle notinnhalingssystem ved bruk av en kraftblokk 36 benyttes i et nødstilfelle. I ethvert tilfelle utføres imidlertid operasjonene kun ved fartøyets aktersteyn. En nottrommel 38 er anordnet på hoveddekket 12 og drives av en dieselmotor, som eksempelvis en Caterpiller Modell 3412 ved bruk av en hydraulikkkobling. Trommelen 38 må være stor nok til å kunne håndtere rioten og typiske dimensjoner omfatter en spole på tilnærmet 1 meter i diameter og 6 meter i lengde med flenser 40 på tilnærmet 5 meter i diameter bade på styrbord og babord sider. Trommelen holdes av en skansekledning 42 med nødvendig drift og bremseanordning innbygget i én side av skansekledningen.

I fartøyets akterstevn er en oppviklingsrull 44 plassert, omfattende en sporseksjon 46 med et senterspor

som tillater rullene å bevege seg frem og tilbake eller å bli anordnet av operatøren for å vikle opp noten på en ensartet og suksessiv måte omkring trommelen 38. Rullene 44 virker som en styring som noten må passere gjennom for ensartet å fordele noten omkring trommelen. Rullene 44 er anordnet på en vogn 4 5 som drives av en motor 4 7 som opp-vikler kjettingledd 49 omkring et kjedehjul 51.

Snurpevinsjen 48 er anordnet på hoveddekket og har tre oppviklingstromler 50, 52, 54. En trommel benyttes for å vikle opp notens snurpeline, den annen for å vikle opp løpelinen, noe som omtales nedenfor, og en tredje oppvik-lingstrommel er ikke benyttet, men holdes i reserve. Ved konvensjonelle fiskeoperasjoner med bruk av kraftblokken 36 vil imidlertid alle tre oppviklingstromler bli benyttet. Viserblokker 56 er. anordnet for løpelinen og snurpelinen

for å gi styring til de respektive tromler på snurpevinsjen. En ringavstryker 58 av konvensjonell konstruksjon, som eksempelvis en Morris Whaley Model B-101H-218, er anordnet på forsiden av en davit 60 for snurpevinsjen.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse utføres innhoving kun mekanisk og ombord på skip. Dette står i motsetning til kjente innhovningsteknikker hvor fiskopphenting foregikk enten manuelt eller i kombinasjon med hjelp av overliggende bommer med tau forbundet med en ringhov og mannskap i lettbåten. I motsetning til disse kjente teknikker foregår innhovningen i henhold til foreliggende oppfinnelse ved bruk av en hydraulisk kran som er installert på akterpartiet av hoveddekket. Innhovingskranen 62 har en utstrekkbar bom 64 med en maksimal armlengde som strekker seg over akterstevnen med svingningsområde over dekket. Kranen 62 er anordnet slik at operatøren har ypperlig over-sikt fra et opphøyet sete ned til havnivået for å styre en hov som er festet til enden av kranarmen. Som vist på fig.

2, viser den stiplede linje 66 arbeidsområdet for inn-hovingskranens 62 arm 64. Armen kan beveges til å svinge over fartøyets akterende og hove inn fisk fra noten som er blitt samlet til en klump under en stans ved inntrekkingen av. noten på trommelen. Fisk øses over fra noten fra aktersiden mot notens ende og løftes deretter av kranen når armen 64 svinger i stilling over trakten 68. Notopp-halingen fortsetter deretter inntil noten er samlet ytterligere, hvoretter en etterfølgende innhovingsoperasjon foretas.

Trakten 68 er anordnet på hoveddekket og danner første stasjon for mottak av fangsten ombord på fartøyet. . Trakten har en åpning 70 og er anordnet direkte over en transportør 72. Transportøren er skråstilt oppad for å transportere fisk som tømmes i trakten, fra hoveddekket til det øvre dekk 14. Som vist på fig. 3, avleverer transportøren 72 fisk til en lastetrakt 74. Lastetrakten 74 tilfredsstil-ler to funksjoner, (1) en inntaksstasjon for ytterligere behandling av fisk ombord og (2) et overføringssted under lossing av fisk. Fisk transporteres langs transportøren 72 og tømmes i trakten 74 hvoretter den faller ned rennen 76 hvor den av en trakt 78 ledes til temporære lagertanker 80, 82, 84 og 86. Trakten eller fordeleren 78 kan dreies for å lede fisk til én av fire lagringstanker, eller slik det omtales nedenfor, for å avlevere fisk langs en annen transportør 88 som er anordnet på hoveddekket. Hoveddekkets 12 areal med de temporære lagertanker 80 - 86, benyttes for behandling av fisk slik det beskrives nedenfor. Umiddel-bart bak dette behandlingsområde 90 er en anti-slingretank 92 som kan fylles med sjøvann for å hindre at skipet sling-rer under fiskeoperasjoner.

På hoveddekket 12 på begge sider av transportøren 88 er også anordnet flere fiskebrønner for lagring av fros-sen fisk. For illustrasjonens skyld er det kun vist seks slike på figuren.

Fremgangsmåten ved trommelnot i henhold til den foreliggende oppfinnelse beskrives i det etterfølgende under henvisning til fig. 5-8. På fig. 5 legger skipet 10 ut noten 96 ved å rulle av noten fra trommelen 3 8 over akterenden. Notens 100 ende er festet til en bøye 102 og en løpeline 104 strekker seg fra notens ende til skipet. Løpelinen 104 passerer gjennom rullen 56 til snurpevinsjen 48. Skipet 10 fortsetter generelt fremover for å danne en tilnærmet sirkel. Ettersom skipet beveger seg fremover, slippes noten ut. Noten har oppdriftsanordninger ved toppen i form av ikke viste korker eller flottører og i bunnen er anordnet en vektline 106. Snurperingene 107 er festet ved hjelp av en hanefot .109 til vektlinen 106. Når skipet har fullført en tilnærmet sirkel, trekkes løpelinen 104 inn til skipet slik at sirkelen omkring fisken, slik det er vist på fig. 6, er fullstendig. Notens ende 100 har et bélastnings-fordelingselement som ikke er vist og som deretter tilkobles en krok på hovedbommen 30. Løpelinen frigjøres fra vekt-fordelingselementet og bommen 30 svinges til én side av skipet, vanligvis til babord, for å fordele noten over far-tøyets akterende. Snurpingen utføres deretter ved å trekke snurpelinen 108 inn mot skipet via daviten 60 og mot snurpe-vins jen 48. Ettersom snurpingen fremskrider, som vist på fig. 6, trekkes bunnen av noten tettere sammen slik at det forhindres at fisken kan unnslippe gjennom bunnen av noten. På samme tid dreies trommelen 38 for å starte inntrekkingen av noten. Som en konsekvens av dette trekkes bunnen av noten sammen samtidig med at omkretsen reduseres. Snurperingene i noten frigjøres av avstrykeren 58; Da bommen 30 holder en ende av noten bort fra båten, foregår oppviklingen av noten omkring trommelen på en ensartet måte. Opprullin-gen understøttes også av en styrerull 44 som beveges frem og tilbake eller er anordnet på sporet 46 for derved å styre noten slik at det oppnås en ensartet oppvikling på trommelen 38.

Snurpingen og inntrekkingen av noten ved bruk av trommelen foregår uten den hittil brukte lettbåt som er anordnet langs notens omkrets for å holde noten bort fra skipet. Under denne operasjon aktiveres baugpropelleren 22 for å holde skipet i en ønsket orientering i forhold til noten. Ved operasjon med havdønninger kan skipet anordnes

mot dønnningen slik at noten ligger på lesiden og derfor

bort fra skipet. Notens tendens til å drive av kan også

bli korrigert ved kontinuerlig å opprettholde skipets orientering ved hjelp av baugpropelleren. Baugpropelleren kan kobles til skipets interne navigasjonssystem slik at enhver retning automatisk kan holdes. Baugpropelleren kan even-

tuelt aktiveres ved fjernkontroll fra kontrollstasjonen på hoveddekkets akterparti.

Som vist på fig. 7 fullføres snurpeoperasjonen

og snurperingene plasseres på avstrykeren 58. Trommelen dreier kontinuerlig .og notens omkrets avtar. Hovedbommen 30 benyttes for å holde noten bort fra skipet slik at noten søker å fordele seg over fartøyets akterende. Når notens omkrets er redusert, for eksempel slik det er vist på fig. 8, vil den innta en pungform slik det er vist på fig. 8, bak fartøyet. På dette tidspunkt kan innhovningen begynne ved bruk av kranen 62 for å fjerne fisk fra pungområdet og slippe dem ned i trakten 68. Etter fullføring av innhov-ningsfasen, dreier trommelen kontinuerlig inntil det punkt er nådd hvor hovedbommen 30 svinges akterover for å heve den bakre ende av noten opp. Denne teknikk er kjent som "å tørke opp" hvor noten trekkes opp til overflaten og deretter tas inn på skipet for å gi bedre tilgang for å ta opp fisk under innhovningsoperasjonen.

I henhold til oppfinnelsen er noten oppbygget av flere felt som, når de er lagt ut fra skipet, i det vesentlige ligger parallelt med akterenden. Følgelig vil feltene, når bommen 3 0 er anordnet over akterenden og rager ut mot én side, søke å utvide seg og danne folder for å tillate enkel overføring av fisk. Under den siste del av operasjonen, når noten nesten er helt viklet omkring trommelen 38, kan bommen 30 svinges opp for å løfte den gjenværende del av noten og tillate enkel innhoving ved hjelp av kranen 62.

I henhold til fig. 2, 3 og 4, beskrives behandlingen av fisk ombord på fartøyet 10. Ettersom innhovings-operasjonen fortsetter, leverer kranen 62 fangsten til

trakten 68. Trakten 68 leder til en åpning 70 med en under-liggende på skrå oppad rettet transportør 72. Fisk trans-

porteres derfor ved hjelp av kranen 62 fra noten akter om skipet, til en mekanisk transportør hvor den avleveres fra trakten 74 og til fordeleren 78,anordnet under rennen.76. Fordeleren 78 benyttes for å lede fisk til én av fire lagertanker 80 - 86. Hver lagertank har et nett (ikke vist) for etterfølgende fjerning av fangsten fra tankene ved å samle og heve nettene etter behov. Anordnet omkring lagertankene er et behandlingsområde 90. I behandlingsområdet stikkes den fisk som er fjernet fra den temporære lagertank,

deres hoder og haler fjernes og de plasseres i plastposer og vakuumforpakkes. Fisken kan også innlegges hel. Den innlagte fisk kan deretter plasseres på transportøren 88 og tømmes i utvalgte lagerbrøhner 94 som alle inneholder lake som holdes ved en temperatur i området -20 - -15° C. Fisken fryses helt i forseglede poser og brønnene holdes ved denne temperatur. For å forenkle frysing, kan den innlagte fisk s<p>røytes med lake. Følgelig lagres fisk temporært i et

mellomtrinn i behandlingen i brønner 80 - 86, behandlet ved stasjonen 90, og fordelt langs transportøren 88 til brønner 90 og deretter fryses den og lagres i brønnen inntil skipet når havn. Alternativt kan fangsten, dersom den har tilsvarende kvalitet, dvs. at fisketypen ikke krever beskyttende

innpakning, fordeles direkte av fordeleren 78 til transportøren 88 uten mellomliggende lagring eller behandling. Den kan deretter fryses direkte i brønnen. Typisk for denne behandling vil være den type fisk med lav kvalitet som sendes direkte til hermetikkfabrikk eller som males opp som gjødning eller lignende.

Lossing av fisk fra lagertankene når fartøyet når havn, foregår slik det er kjent innenfor dette fagområde. Prinsipielt, foregår lossing ved å tømme 25 % lakeoppløsning ned i én lagertank om gangen. Som et resultat vil den lagrede fisk flyte opp til åpni rigene hvor de kan fjernes. Bruken av lake for å svømme opp fisk i lagringsbrønner, er velkjent. Fisken flyter opp til hoveddekkets nivå hvor den overføres til transportøren 88 og deretter beveges til lossestasjonen. I henhold til denne oppfinnelse kan transportøren 88 bevege seg vertikalt og kan senkes for lossing for å forenkle fiskehåndteringen. Fisk i brønnene 94 fjernes langs transportøren, plasseres deretter på eri transportør som ikke er vist, og tømmes i en annen transportør anordnet i traktens 74 område, idet denne er fjernet for losse-operasjonen. Fisk som er lagret i brønner 80 - 86 fjernes direkte ved hjelp av nettene.

Som det er vist på fig. 4, for. å kunne svømme opp fisken som befinner seg i brønnene 94, er flere lakepumper 110 anordnet på dekket i en "rørallé" på tankdekket, som er adskilt fra resten av fartøyet ved hjelp av et vanntett skott 112. Brønnene svømmes deretter selektivt ved å pumpe 25 % lake inn i en brønn for å tillate at fisken svømmer opp til nivået for hoveddekket, hvor den deretter plasseres på transportøren 88 (i dennes nederste stilling). Når én brønn er tømt., pumpes laken ut av denne brønn og inn i den neste brønn som skal tømmes. Følgelig tømmes brønnene 94 for deres innhold ved etterfølgende pumping. For å forenkle overfø-ringen, kan transportøren 88 justeres oppad eller nedad i forhold til brønnenes 94 åpninger. Det vil si for å kunne fylle brønnene, justeres transportøren hydraulisk, som vist, oppad slik at fisken som plasseres på transportøren, enten fra behandlingsområdet 90 eller direkte fra fordeleren 78, hensiktsmessig, kan fylles inn på transportøren. Imidlertid er det tydelig at transportøren for lossing burde senkes til tilnærmet det samme nivå som åpningen, slik at fisk som svømmes opp, enkelt kan fjernes fra brønnen og plasseres på transportøren.

Ved bruk av denne oppfinnelse er det tydelig at det fremkommer en integrert fremgangsmåte for off-shore fisking og fiskebehandling. Utsetting av not utføres uten . bruk av en lettbåt og derfor foretas alle operasjoner ombord. Dette resulterer i en reduksjon i mannskap såvel som en betydelig økning av sikkerheten ved operasjonen. I tillegg foretas all fiskehåndtering fra fartøyets akterende, hvor håndteringen utføres mer hensiktsmessig. Ved bruk av en nottrommel, utføres avvikling og påvikling mye hurtigere enn ved konvensjonelle kraftblokksystemer. Ved bruk av en mekanisk hovoverføring av fisken fra noten til trakten, utføres dette mye hurtigere enn ved bruk av kjente teknikker. På grunn av eliminasjonen av mannskapskravene under innhovingen fremkommer betydelige ytterligere besparelser i arbeidsbelastningen ombord. Systemet kan videre brukes under ugunstige forhold. Generelt er bruken av lettbåten under hårde værforhold for utsettingen en meget vanskelig operasjon.. Mannskapet arbeider enten fra en lettbåt eller fra siden av fartøyet., noe som er farlig under slike ugunstige forhold. I kjente systemer avsluttes vanligvis slike operasjoner dersom sjøen er for høy. Imidlertid utføres plasseringen av båten i henhold til denne oppfinnelse kun ved,styring av fartøyet ved bruk av baugpropelleren og følgelig elimineres behovet for lettbåten slik den benyttes i kjente systemer for å trekke noten bort fra fartøyet. Dermed kan operasjonene fortsette under værbetingelser som generelt ville kreve avbrytelse av fiskeoperasjoner ved bruk av kjente teknikker. Videre elimineres ulempen med faren for at fisk, stokker osv. skal falle ned fra noten når denne henger oppe i en kraftblokk. I henhold til den foreliggende oppfinnelse holdes det parti av noten som holdes oppe i luften, bort fra skipet og derfor foreligger ingen fare for at gjenstander skal falle ned på dekket.

Med denne oppfinnelse er operasjonseffektiviteten øket betydelig, kravet til mannskap er redusert og operasjonen foregår på en sikker måte.

Claims (15)

1. Havfiskesystem, karakterisert ved et skip med et hovedpropeller.system og en baugpropeller, hvor baugpropelleren frembringer fremadrettet og sideveis drivkraft, et arbeids-akterdekk, en trommel for utlegging og inntaging av not, anordnet på arbeidsdekket akter og plassert for å kunne overføre en snurpenot over skipet akterstevn, anordninger for å feste og selektivt bevege en fri ende av snurpenoten i forhold til akterstevnen, en- innhåvingskran anordnet på arbeidsdekket. akterut og som har en utstrekkbar arm som kan strekkes ut over akterstevnen for å håve inn fisk fra noten, og fiskebehandlingsanordninger for å motta fisk fra innhåvingskranen og transportere dem for behandling og lagring ombord.

2. System ifølge krav 1, karakterisert v e d at trommelen for utlegging og inntagning er montert for rotasjon på et brystvern festet til arbeidsdekket akterut, idet trommelens rotasjonsakse i det vesentlige er paral-lell med fartøyets akterstevn.

3. System ifølge krav 1-2, karakterisert ved anordninger plassert på akterstevnen for å plassere noten for.oppvikling på trommelen på en sikker måte.

4. System ifølge krav 3, karakterisert ved at anordningene plassert på akterstevnen omfatter et skinnearrangement på akterstevnen, ruller montert for frem-og tilbakegående bevegelse på rullene og anordninger for å bevege rullene, idet noten passerer rullene og styres slik at noten fordeles ensartet på trommelen ved bevegelse av rullene.

5. System ifølge krav 1, karakterisert ved vinsjanordninger på arbeidsdekket og en løpeline festet til notens frie ende og til vinsjen.

6. System ifølge krav 5, karakterisert ved en snurpeline forbundet med noten, idet snurpelinén passerer gjennom ringer som er anordnet i avstand langs en kant av noten, og anordninger plassert på fartøyets akterstevn for å holde ringene bort fra noten når noten vikles opp på trommelen.

7. System ifølge krav 1, karakterisert ved anordninger for å feste og selektivt bevege en fri ende av snurpenoten, omfattende en opphøyet bom innrettet for bevegelse-over arbeidsdekket og skipets akterstevn, idet bommen kan beveges vertikalt og horisontalt for å heve eller senke den frie ende og plassere den i forhold til fartøyet.

System ifølge krav 1, karakterisert ved at innhåvingskranen er plassert på én side av akter-stevnens arbeidsdekk og at fiskebehandlingsanordningene omfatter en trakt på arbeidsdekket plassert på en motsatt side av dekket i forhold til kranen.

9. System ifølge krav 1 eller 8, karakterisert ved at fiskebehandlingsanordingen omfatter en første transportør for transport av fisk fra arbeidsdekket til et behandlingsområde og en annen transportør for transport av fisk fra behandlingsområdet til en lagerbrønh.

10. System ifølge krav 9, karakterisert ved renner for selektiv tømming av fisk til enten behandlingsområdet eller til en annen transportør.

11.F remgangsmåte ved fisking til havs, karakterisert ved å utlegge en fri ende og å vikle ut en snurpenot fra en trommel anordnet på akterenden av et fiske-fartøy, idet fiskefartøyet beveges i en i det vesentlige sir-kulær bane, hvor noten har en løpeline som strekker seg fra notens frie ende og en snurpeline som strekker seg til far-tøyet, å trekke løpelinen tilbake til fartøyet for å bringe den frie ende tilbake til fartøyet og derved innsirkle med noten fisk som skal fanges, når fartøyet har fullført et parti av sin sirkeformede bevegelse, å snurpe sammen noten ved å trekke snurpelinen tilbake til fartøyet, å oppvikle noten på trommelen ved å trekke noten over fartøyets akterstevn, å styre fartøyets posisjon i forhold til noten ved hjelp av en baugpropeller under operasjonene ved å trekke iløpelinen, snurpelinen og å vikle opp noten, og å håve inn fisk fra noten til fartøyet ved bruk av en kran ombord.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved .å la notens frie ende henge fra en bom etter at løpelinen er trukket inn til skipet.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 11-12, karakterisert ved å vikle opp noten på trommelen ettersom noten snurpes.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved å forskyve noten over fartøyets akterstevn før den vikles opp på trommelen for ensartet å vikle noten opp på trommelen.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved å overføre fisken fra kranen til. en trakt ombord og å transportere fisken med transportører til lagrings-brønnen.