NO168021B

NO168021B - Nye gelblandinger, deres fremstilling og anvendelse

Info

Publication number: NO168021B
Application number: NO883753A
Authority: NO
Inventors: Klaus Schanz; Roland Martin; Bruno Kaufmann
Original assignee: Giulini Chemie
Priority date: 1987-09-25
Filing date: 1988-08-22
Publication date: 1991-09-30
Also published as: DE3732265C2; NO883753L; NO883753D0; CA1322724C; ES2058190T3; AU610247B2; DE3881839D1; ZA886975B; JPH01164432A; US5073573A; ATE90663T1; FI884387A; FI884387A0; EP0318642B1; EP0318642A3; DE3732265A1; JPH0644994B2; NZ226022A; AU2275088A; NO168021C

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en ny gelblanding bestående av en pulverformig aluminium-magnesiumforbindelse med sjiktstruktur, et polart additiv og en ved romtemperatur flytende, organisk lipofil forbindelse, samt dennes fremstilling og anvendelse i kosmetikken som reologisk additiv og anti-avsetnlngsmlddel.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for fremstilling av en gelblanding som beskrevet ovenfor samt anvendelsen av gelblandlngene i kosmetiske formuleringer.

God anvendelighet, stabilitet og reproduserbarhet ved fremstilling av kosmetiske preparater avhenger i første linje av de reologiske egenskaper til bestanddelene. I de fleste kosmetiske preparater er det innarbeidet geler som har en egen reologi og som derfor har en vesentlig innflytelse på det ferdige produkts egenskaper. En viktig egenskap for kosmetiske geler er tiksotropien. Her skjer det ved en forhøyelse av skjaerkraf tpåvirkningen en tydelig reduksjon av viskositeten, det vil si at et tilsynelatende fast stoff blir flytende i en viss tid hvorefter den opprinnelige faste gelstruktur gjenoppstår når skjaerkraf tpåvirkningen fjernes. En stor nytte oppnås ved dette i forbindelse med kosmetiske preparater som for eksempel antiperspirasjonsmidler, kremer, neglelakk, men også ved vanlige malinger, blekk og seper.

Kosmetisk gel består vanligvis av et svelledyktig leiremineral som under opptak av væske danner en gel med høy viskositet. Ved geldannelsen blir sjiktstrukturen til leiremineralet oppskalert ved organiske væsker. For opptak av organiske væsker som for eksempel oljer, fett og voks, må leiremineralet være bygget opp på tilsvarende måte, det vil si at det må være organofilt eller lipofilt og tilsvarende kjemisk endret.

De kjente gelblandinger inneholder leiremineraler med sjiktstruktur, for eksempel fra rekken bentonitt eller montmorillonltt med en sammensetning som tilsvarer formelen:

der X-Al, Fe(3), Mn(3) eller Cr(3); Y-Mg, Fe(2), Mn(2), NI, Zn eller Li og Z-K, Na eller Ca.

Et slikt silikat oppviser en meget sterk hydrofili og kan svelle sterkt mellom gitterplanene under absorbering av en stor mengde vann og således danne vandige gel med høy viskositet.

Videre er det kjent at man fra slike hydrofile substanser kan fremstille et organofilt eller lipofilt materiale ved ionebytting. Derved blir for eksempel Na<+> ioner byttet ut mot positivet kvaternære ammoniumioner med langkjedlge organiske rester (se Jordan, J.W., "Jour. Phys. and Colloid Chem.", 53, 294, (1949) og Jordan J.W. et al., "Kolloid Z.", 137, 40 (1954) eller EP-søkn. 0204240 og DE-OS 31 45 449 og så videre. På denne måte fremstilte materialer kalles "organisk modifisert". Disse organisk modifiserte leiremineraler viser i oljer, fett og voks en god svellevirkning og danner med slike forbindelser egnede additiver og ved egnet temperatur, viskøse gel under anvendelse av mekanisk energi.

Videre er det kjent en gelblanding som inneholder et organisk modifisert eller ikke-modifisert leiremineral av montmorillo-nittrekken, et overflateaktivt middel samt et organisk oppløsningsmiddel ("Grundstoffe und Verfahren der Arzneimit-telzubereitung", 1960, side 715 v. F. Gstirner). Geldan-nelsesevnen for denne montmorillonltt er dog meget lav slik at det må benyttes store mengder av kostbar montmorillonltt hvorved også pigmenter som tilsettes lett faller ut og der den ønskede viskositet for gelpreparatet ikke uten videre kunne oppnås.

Andre gelblandinger inneholder 10$ organisk modifisert montmorillonltt, 86,7$ mineralolje og 3,3$ fuktemlddel og som betegnes som et polart additiv (H.P. Fiedler, "Lexlkon der Hilfsstoffe", EDITTIO Cantor Aulendorf, s. 167).

En spesiell mangel ved de kjente gelpreparater består 1 at de på grunn av den høye prosentvise andel av organiske polare additiver som metanol, etanol, aceton og så videre, og på grunn av de ved ionebytting innbrakte kvaternære ammonium-salter, har en hudirriterende virkning og eventuelt sågar kan utløse allergier. I tillegg har de på grunn av forurensningen fra montmorillonlttmineralet og på grunn av de forskjellige organiske tilsetninger en gul til brun farve og en ubehagelig lukt på grunn av fuktemidlene. Spesielt i forbindelse med kosmetiske preparater ansees dette som ugunstig og lite estetisk.

Foreliggende oppfinnelse har således til oppgave og finne nye -gelblandinger der svelledyktige geldannende forbindelser med sjiktstruktur er innebygget, og der disse forbindelser ikke viser de innledningsvis nevnte mangler ved de kjente organotoner'. Videre var det et ønske i sterk grad å senke mengden av polart additiv som inneholdes i de kjente gelblandinger og å finne egnede organiske og ved romtemperatur flytende forbindelser ved hjelp av hvilke geldannelse og svelling av aluminium-magnesium-hydroksiforbindelsen kunne oppnås på maksimal måte.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse en gelblanding og denne karakteriseres ved at den inneholder en alumlnlum-magneslumhydrokslforbindelse med sjiktstruktur med den generelle formel:

der R er en rest av en monokarboksylsyre RC00~ og RC00" inneholder 2 til 22 karbonatomer og indeksene x, y og z oppfyller følgende betingelser:

samt en ved romtemperatur flytende organisk lipofil forbindelse. Med denne gelblanding kan alle de innledningsvis nevnte mangler bøtes på.

Oppfinnelsen angår som nevnt ovenfor også en fremgangsmåte for fremstilling av en slik gelblanding og denne karakteriseres ved at man oppvarmer komponentene som angitt ovenfor under innvirkning av skjærkraft til en temperatur av 120 til 130°C, hvorefter blandingen avkjøles.

Til slutt angår oppfinnelsen som nevnt anvendelsen av slike gelblandinger som beskrevet ovenfor i kosmetiske formuleringer .

De nye aluminium-magnesium-hydroksiforbindelser oppviser en sjiktstruktur og viser i organiske væsker meget god geldannelse. Blandingen og fremstillingen av disse Al/Mg-hydroksider er til nu ikke beskrevet i et allment tilgjengelig skrift.

I henhold til den tidligere søknad har forbindelsene den generelle formel: der R er resten RC00- og betyr en monokarboksylsyre med 2 til 22 karbonatomer og indeksene x, y og z oppfyller følgende betingelser:

Forbindelser der x ■ 5, y - 10 og z - 4 er spesielt egnet. Som monokarboksylsyrer anvendes hensiktsmessig 1 de nye forbindelser tekniske blandinger av al ifatiske monokarboksylsyrer med 16 til 18 karbonatomer.

Fremstillingen av forbindelsene skjer som antydet ved omsetning av den vandige suspensjon av en forbindelse med formelen AlxMgy(0H)35_z(S04)z/2•nH2°» der x og y har den ovenfor angitte betydning og for z følgende ligning gjelder 3 £ z £ 5 hvorved 3x + 2y - 35, med den vandige suspensjon av et alkallsalt av en monokarboksylsyre hvorved RC00~-resten inneholder 2 til 22 karbonatomer, under omrøring ved temperaturer mellom 20 og 100°C, fortrinnsvis 20 til 60<*>C. Fortrinnsvis arbeider man under skjaerkraftpåvirkning på de vandige suspensjoner. Under disse fremgangsmåtebetingelser er omsetningen som regel ferdig i løpet av 2 timer.

Separering av reaksjonsproduktene fra den vandige suspensjon kan skje i henhold til en av de mange kjente metoder, fortrinnsvis dog ved filtrering. Filterkaken må vaskes så lenge med vann inntil fjerning av vedheftende alkaliesulfat idet man i vaskevannet ikke lenger kan påvise SO^- med barlumklorld. Tørkingen av filterkaken skjer ved temperaturer mellom 60 og 130'C, fortrinnsvis imidlertid ved 80 til 110°C, for eksempel i en herdetørker. Andre tørkeinnretninger kan også anvendes.

Ved en annen tørkevariant blir den sulfatfrie filterkake resuspendert i vann og spraytørkes hvorved innløpstempera-turen Tg - 250 til 350, fortrinnsvis 270 til 300'C, og utløpstemperaturen T^ - 80 til 130 og fortrinnsvis 90 til 110°C.

I henhold til en annen fremgangsmåtevarlant blir det til en vandig suspensjon av forbindelsen AlxMgv(OH)35_z(so4 )z/2-n^O tilsatt alkallsalt av en monokarboksylsyre i fast form, hvorved alle andre fremgangsmåtetrekk bibeholdes.

De ved fremgangsmåten som utgangsmaterialer anvendte Al-Mg-forbindelser er kjente og for eksempel beskrevet i DE—34 08 463 C2. Monokarboksylsyrene er kommersielt tilgjengelige forbindelser. Fremstillingen av alkalisaltene kan for eksempel skje i henhold til eksemplene.

Forbindelsene er faste, hvite og luktfrie krystallinske stoffer. Karakteriseringen av strukturen skjer ved hjelp av røntgendiffraktometri og rasterelektronmikroskopi. Ved hjelp av røntgendiffraktometer-opptaket kan det bevises at forbindelsene er krystallinske. Sjikt- eller lamell strukturen fremgår av det vedlagte REM-opptak. Figur 1 viser REM-opptaket av produktet ifølge eksempel 10.

Sammenlignet med en organisk modifisert hektoritt eller natriumbentonitt, begge kommersielt tilgjengelige, viser forbindelsene i henhold til den ikke offentliggjorte søknad en tydelig høyere hvithetsgrad. Denne er et mål på farven for stoffene og måles for eksempel med et farvemåleapparat "trlcolor LFM 3" mot en emalje hvit standard. I tabell 1 angis hvlthetsgraden for produktene fra de efterfølgende eksempler 6 til 17, samt hvlthetsgraden for to handels-produkter. Ut fra denne tabell fremgår det ganske tydelig at de nye forbindelser har en tydelig høyere hvithetsgrad, det vil altså si at de er så å si totalhvite, mens de kommersielt tilgjengelige produkter er farvet.

Virkningen av det nye produktet som antlavsetnlngsmlddel allerede i konsentrasjoner på 2$ vises ved hjelp av de følgende forsøk: Man fremstilte formuleringer som angitt i tabell 2 og avsetnlngskurven ble fastlagt via en blaknlngsmåler ved hjelp av et Eppendorf-fotometer.

I et 300 ml begerglass ble ekstlnksjonen av oppløsnlngsmldlet paraffinolje satt til 0, det vil si 100$ gjennomgang. Til samme type begerglass ble nu produktene fra de forskjellige eksempler satt sammenlignet med 1 handelen tilgjengelig Na-bentonitt og et organisk modifisert hektoritt i 2 $-ig konsentrasjon i paraffinolje, produkter som derefter ble gjort homogene ved omrøring og omrørt i 3 minutter ved 100 omdr./minutt. Røreverket ble slått av og man forfulgte ekstlnksjonsreduksjonen ved hjelp av en skriver. Ekstink-sjonsverdien som man oppnår direkte efter at røreren slås av, antas med 0$ gjennomtrengelignet.

Fra tabell 2 kan man lett erkjenne at de fremstilte produkter avsettes 1 vesentlig mindre grad enn sammenlignings-produktene, noe som er en fordel ved pigmentfarver.

Separat bestemmes avsetnlngsvolumet efter forskjellige tidsrom 1 en 100 ml målesylinder. For dette formål blir formuleringen rystet 20 ganger vertikalt og 20 ganger horisontalt og avsetnlngsvolumet gir et utsagn over den lette dispergerbarhet for de organiske produkter i henhold til den ikke-publiserte søknad i dette oppløsningsmiddel under svake skjærkrefter. Til forskjell fra avsetnlngsforsøkene fra tabellen 2/3 ble her produktene i henhold til den ikke-publiserte søknad (2$) suspendert med et i dette oppløsningsmiddel ikke-oppløselige materiale, for eksempel aluminiumklorhydrat med en kornstør-relse på 90$ i området mellom 10 og 75 pm, i 15 $-ig konsentrasjon i det angjeldende oppløsningsmiddel. Man kan også erkjenne at de suspenderte produkter avsettes i mindre grad ved tilsetning av stoffene fra eksemplene 6 til 11.

På basis av de følgende eksempler skal gjenstanden for den tidligere søknad forklares nærmere.

Eksempel 1: Fremstilling av AlxMgy(0H)35_z(S04)z/2<*>nH2°

Til en åpen omrøringskjele settes 4743 g aluminiumhydroksid-pasta med 6,74$ AI2O3, det hele fortynnes med 8995 g vann og derefter blir 2924,8 g aluminiumsulfatoppløsning med 21,54$ SO4 og 4,21$ Al rørt inn. Det hele settes hen over natt slik at eventuelt tilstedeværende CO2 kan unnvike. Derefter tilsettes 1336,7 g MgO med et Mg-innhold på 60,3$ under omrøring, hvorved det skjer en lett oppvarming. Det hele omrøres ytterligere 2 timer og derefter kan man bruke suspensjonen for videre forarbeiding.

Analyse: 2,46$ Al, 4,47$ Mg, 3,5$ S04.

Eksempel 2: Fremstilling av natriumkaprylat - C7H15COO Na

800 g kaprylsyre suspenderes 17 1 vann og oppvarmes under omrøring til 80"C. Derefter tilsettes langsomt en oppløsning av 221,8 g NaOH i 500 g vann og det hele avkjøles til romtemperatur. Den vandige oppløsning inndampes langsomt og man tørker resten ved 105°C i tørkeskap.

Utbytte: 877 g tilsvarende 95$ av teorien i form av et hvitt pulver.

Eksempel 3: Fremstilling av natriummyristat C13H27COO Na

800 g myristinsyre suspenderes 13 1 vann og oppvarmes under omrøring til 80°C. Derefter tilsettes langsomt en oppløsning av 140,2 g NaOH i 350 ml vann og man lar det hele avkjøles til romtemperatur. Derved faller natriummyriståtet ut, dette filtreres av over et sugefilter. Det hele tørkes forsiktig i tørkeskap Inntil konstant vekt.

Utbytte: 820 g tilsvarende 89$ av teorien i form av et hvitt

pulver.

Eksempel 4: Fremstilling av natrlumpalmltat - C15H31COO Na

800 g palmitinsyre suspenderes 19 1 vann og oppvarmes under omrøring til 80<*>C. Derefter tilsettes en oppløsning av 124,8 g NaOH i 350 ml vann og det hele avkjøles til romtemperatur. Det hele suges av og man tørker resten ved 105<*>C i tørkeskap.

Utbytte: 814 g tilsvarende 94$ av teorien 1 form av et hvitt

pulver.

Eksempel 5: Fremstilling av natriumbehenat - C21H43COO Na

700 g behensyre suspenderes i 9000 ml vann og oppvarmes til 80<*>C. Derefter tilsettes en oppløsning av 83 g NaOH i 350 ml destillert vann. Derved faller natriumbehenat ut. Man lar det hele avkjøles til romtemperatur og filtrerer bunnfallet på et sugef ilter. Det hele vaskes med 3 x 200 ml etanol og resten tørkes ved 65"C i tørkeskap.

Utbytte: 708 g tilsvarende 95$ av teorien i form av et hvitt

pulver.

Eksempel 6: Fremstilling av Al5Mgin(°H)3l(CH3C0°)4

119,6 g Na-acetat suspenderes i 1076 g vann ved hjelp av et røreverk og tilsettes til 2000 g Al-Mg-hydroksisulfatsuspensjon som fremstilt i eksempel 1. Det hele oppvarmes i 3 timer til 80°C for å fullføre reaksjonen, det hele avkjøles og uoppløselig Al-Mg-hydroksiacetat filtreres av. Man vasker

så lenge med vann Inntil intet sulfat mer kan påvises ved hjelp av BaCl2-oppløsning i form av BaSO^ Filterkaken blir så tørket 1 tørkeskap ved 105°C til konstant vekt.

Utbytte: 395 g tilsvarende 95$ av teorien.

Beskrivelse: hvitt, luktfritt, krystallinsk pulver

Identifikasjon: 11,5$ Al i tørr tilstand (teoretisk 11,8$)

20,9$ Mg i tørr tilstand (teoretisk 21,3$) 8,3$ C i tørr tilstand (teoretisk 8,4$)

Røntgenspektrum (det ble benyttet et Philipps automatisert røntgenpulverdiffraktometer av typen APD 15) i forbindelse med eksempel 6:

Eksempel 7; Fremstilling av Al-Mg-hydroksikaprylat

Al5Mg10(OH)31(C7H15COO)4

242,3 g Na-kaprylat (fra eksempel 2) ble suspendert 1 2181 g vann ved hjelp av omrøring og satt til 2000 g Al-Mg-hydroksl-sulfatsuspensjon som fremstilt 1 eksempel 1. Det hele oppvarmes 1 en time til 60<*>C for å gjøre reaksjonen full-stendig, man lar det hele avkjøle og filtrerer derefter av uoppløselig Al-Mg-hydroksikaprylat. Det hele vaskes med vann inntil man ikke lenger kan påvise sulfat med BaCl2-oppløsning i form av BaSOjj. Filterkaken tørkes så 1 tørkeskap ved 105°C til konstant vekt.

Utbytte: 517 g tilsvarende 96$ av teorien. Beskrivelse: hvitt, luktfritt, krystallinsk pulver

Identifikasjon: 9,0$ Al i tørr tilstand (teoretisk 9,1$)

16,2$ Mg i tørr tilstand (teoretisk 16,4$) 25,0$ C 1 tørr tilstand (teoretisk 26,0$)

Røntgenspektrum (det ble benyttet et Phllipps automatisert røntgenpulverdiffraktometer av typen APD 15) i forbindelse med eksempel 7:

Eksempel 8; Fremstilling av Al-Mg-hydrokslmyrlstat

Al5M<g>1o(OH)31(C13H27COO)4

182,5 g Na-myristat (fra eksempel 3) suspenderes 1 1643 g vann ved hjelp av omrøring og settes til 1000 g Al-Mg-hydroksisulfatsuspensjon som fremstilt 1 eksempel 1. Det hele oppvarmes en time til 60" C for å gjøre reaksjonen full-stendig, det hele avkjøles og filtreres og det uoppløselige Al-Mg-hydroksimyristat filtreres av. Man vasker med vann inntil intet sulfat kan påvises som BaS04 ved hjelp av BaCl2~ oppløsning. Filterkaken tørkes i tørkeskap ved 105"C til konstant vekt.

Utbytte: 321 g tilsvarende 97$ av teorien. Beskrivelse: hvitt, luktfritt, krystallinsk pulver Identifikasjon: 7,3$ Al i tørr tilstand (teoretisk 7,4$)

13,2$ Mg i tørr tilstand (teoretisk 13,4$) 36,3$ C i tørr tilstand (teoretisk 37,0$)

Røntgenspektrum (det ble benyttet et Philipps automatisert røntgenpulverdlffraktometer av typen APD 15) 1 forbindelse med eksempel 8:

Eksempel 9: Fremstilling av Al-Mg-hydroksipalmitat

Al5<Mg>10(OH)31(C15H31COO)4

405,9 g Na-palmitat (fra eksempel 4) suspenderes i 3653 g vann ved hjelp av omrøring og settes til 2000 g Al-Mg-hydroksisulfatsuspensjon som fremstilt i eksempel 1. Det hele oppvarmes en time til 60°C for å fullføre reaksjonen, det hele avkjøles og det uoppløselige Al-Mg-hydrokslpalmltat filtreres av. Det hele vaskes med vann inntil intet sulfat kan påvises som BaS04 ved hjelp av BaCl2-oppløsnlng. Filterkaken tørkes til konstant vekt ved 105"C i tørkeskap.

Utbytte: 660 g tilsvarende 94$ av teorien. Beskrivelse: hvitt, luktfritt, krystallinsk pulver Identifikasjon: 6,8$ Al i tørr tilstand (teoretisk 7,0$)

12,4$ Mg i tørr tilstand (teoretisk 12,6$) 39,4$ C i tørr tilstand (teoretisk 39,9$)

Røntgenspektrum (det ble benyttet et Philipps automatisert røntgenpulverdlffraktometer av typen APD 15) i forbindelse med eksempel 9:

Eksempel 10: Fremstilling av Al-Mg-hydroksistearat

Al5M<g>10(OH)31(C17H35COO)4

446,8 g Na-stearat suspenderes i 4021 g vann ved hjelp av omrøring og settes til 2000 g Al-Mg-hydroksisulfatsuspensjon som fremstilt 1 eksempel 1. Det hele oppvarmes en time til 60°C for å fullføre reaksjonen. Det hele avkjøles og man

filtrerer av uoppløselig Al-Mg-hydroksistearat. Man vasker med vann inntil intet sulfat kan påvises som BaS04 ved hjelp av BaCl2~oppløsning. Filterkaken tørkes i tørkeskap ved 105°C til konstant vekt.

Utbytte: 738 g tilsvarende 98$ av teorien. Beskrivelse: hvitt, luktfritt, krystallinsk pulver Identifikasjon: 6,5$ Al i tørr tilstand (teoretisk 6,6$)

11,7$ Mg i tørr tilstand (teoretisk 11,9$) 42,2$ C i tørr tilstand (teoretisk 42,4$)

Røntgenopptak i forbindelse med eksempel 10:

Røntgenspektrum (det ble benyttet et Philipps automatisert røntgenpulverdlffraktometer av typen APD 15) 1 forbindelse med eksempel 10:

Eksempel 11: Fremstilling av Al-Mg-hydroksibehenat

Al5<Mg>10(OH)31(C2iH43COO)4

528,6 g Na-behenat (fra eksempel 5) suspenderes 1 4758 g vann ved hjelp av omrøring og settes til 2000 g Al-Mg-hydroksisulfatsuspensjon som fremstilt i eksempel 1. Det hele oppvarmes en time til 60<*>C for å fullføre reaksjonen. Det hele avkjøles og det uoppløselige Al-Mg-hydroksibehenat filtreres av. Man vasker med vann inntil intet sulfat kan påvises som BaS04 ved hjelp av BaCl2-oppløsning. Filterkaken tørkes i tørkeskap ved 105°C til konstant vekt.

Termoanalyse til eksempel 10:

Utbytte: 767 g tilsvarende 95$ av teorien. Beskrivelse: hvitt, luktfritt, krystallinsk pulver Identifikasjon: 5,8$ Al i tørr tilstand (teoretisk 6,0$)

10,5$ Mg i tørr tilstand (teoretisk 10,7$) 46,2$ C i tørr tilstand (teoretisk 46,7$)

Røntgenspektrum (det ble benyttet et Philipps automatisert røntgenpulverdlffraktometer av typen APD 15) i forbindelse med eksempel 11:

Eksempel 12; Fremstilling av Al-Mg-hydroksistearat

Al3M<g>13(0H)31(C17H35C00)4

Til en åpen rørebeholder settes 578,2 g aluminiumhydroksid-pasta med 12,73$ AI2O3, det hele fortynnes med 3151,4 g vann og derefter innrøres 796 g aluminiumsulfatoppløsning inneholdende 4,22$ Al og 21,62$ S04. Det hele settes hen over natt for at eventuelt tilstedeværende CO2 skal kunne unnslippe og derefter tilsettes 474 g kommersiell MgO med 99$ MgO-innhold under omrøring. Det skjer en lett oppvarming.

Analyse av suspensjonen: 1,40$ Al, 5,60$ Mg, 3,46$ SO4

Til 4469 g av denne suspensjon settes under omrøring 986 g Na-stearat som er suspendert i 7000 g vann. Det hele oppvarmes en time til 60°C, avkjøles og uoppløselig Al-Mg-hydroksistearat filtreres av. Man vasker med vann inntil sulfat ikke lenger kan påvises. Filterkaken suspenderes i 10 kg vann og spraytørkes. Inngangstemperaturen utgjør 270°C, utgangstemperaturen 100°C.

Utbytte: 1606 g tilsvarende 97$ av teorien Beskrivelse: hvitt, luktfritt, krystallinsk pulver Identifikasjon: 3,7$ Al i tørr tilstand (teoretisk 3,9$)

15,3$ Mg i tørr tilstand (teoretisk 15,4$) 40,8$ C i tørr tilstand (teoretisk 41,5$)

Eksempel 13: Fremstilling av Al-Mg-hydroksistearat

Al5<Mg>10(OH)31(C17H35COO)4

Til en åpen rørebeholder settes det 1581 g aluminium-hydroksidpasta med 12,3$ AI2O3, det hele fortynnes med 3000 g vann og derefter tilsettes det 975 g kommersiell alumlnlum-sulfatoppløsning inneholdende 4,21$ Al og 21,54$ SO4. Man lar det hele stå over natt for å la eventuelt tilstedeværende CO2 unnvike hvorefter det så tilsettes 446 g MgO med et innhold av MgO på 99$ under omrøring. Derved skjer en' lett oppvarming.

Analyse av suspensjonen: 2,41$ Al, 4,40$ Mg, 3,45$ SO4

Til 4470 g av denne suspensjon settes under omrøring 983 g natriumstearat suspendert i 7000 g vann. Man oppvarmer en time til 60°C, lar det hele avkjøles og filtreres så av det uoppløselige Al-Mg-hydroksistearat. Man vasker med vann inntil det ikke er påvisbart mer sulfat. Filterkaken suspenderes igjen i 10 kg vann og spraytørkes. Inngangstemperaturen utgjør 275°C, utgangstemperaturen 100°C.

Utbytte: 1556 g tilsvarende 95$ av teorien Beskrivelse: hvitt, luktfritt, krystallinsk pulver Identifikasjon: 6,5$ Al i tørr tilstand (teoretisk 6,6$)

11,7$ Mg i tørr tilstand (teoretisk 11,9$)

42,0$ C i tørr tilstand (teoretisk 42,4$) Densitet: 1,19 g/ml

Eksempel 14: Fremstilling av Al-Mg-hydroksistearat

Al7Mg7(0H)31(C17H35C00)4

Til en åpen omrøringskjele settes det 2086 g aluminium-hydroksidpasta med 12,73$ AI2O3, det hele fortynnes med 1825 g vann hvorefter det innrøres 824 g aluminiumsulfatoppløsning inneholdende 4,22$ Al og 21,62$ SO4. Man setter det hele hen over natt for å la eventuell CC^-gass unnvike og tilsetter så 264 g MgO med et MgO-innhold på 99$ under omrøring. Derved skjer en lett oppvarming.

Analyse av suspensjonen: 3,4$ Al, 3,2$ Mg, 3,7$ SO4

Til 4469 g av denne suspensjon settes under omrøring 1054 g natriumstearat suspendert 1 7000 g vann. Man oppvarmer en time til 60°C, lar det hele avkjøles og filtreres så av det uoppløselige Al-Mg-hydroksistearat. Man vasker med vann inntil det Ikke er påvisbart mer sulfat. Filterkaken suspenderes igjen i 10 kg vann og spraytørkes. Inngangstemperaturen utgjør 270°C, utgangstemperaturen 100°C. Utbytte: 1668 g tilsvarende 96$ av teorien Beskrivelse: hvitt, luktfritt, krystallinsk pulver Identifikasjon: 9,2$ Al 1 tørr tilstand (teoretisk 9,3$)

8,1$ Mg i tørr tilstand (teoretisk 8,4$) 41,9$ C i tørr tilstand (teoretisk 42,3$)

Eksempel 15: Fremstilling av Al-Mg-hydroksistearat

Al9Mg4(0H)31(C17H35C00)4

Til en åpen omrøringskjele settes det 2881 g aluminlum-hydroksldpasta med 12,73$ AI2O3, det hele fortynnes med 1126 g vann hvorefter det Innrøres 839 g aluminiumsulfatoppløsning inneholdende 4,22$ Al og 21,62$ S04. Man setter det hele hen over natt for å la eventuell CC^-gass unnvike og tilsetter så 1544 g kommersielt tilgjengelig MgO med et MgO-innhold på 99$ under omrøring. Derved skjer en lett oppvarming.

Analyse av suspensjonen: 4,32$ Al, 4,87$ Mg, 3,85$ SO4

Til 4469 g av denne suspensjon settes under omrøring 1098 g natriumstearat suspendert i 7000 g vann. Man oppvarmer en time til 60°C, lar det hele avkjøles og filtreres så av det uoppløselige Al-Mg-hydroksistearat. Man vasker med vann inntil det ikke er påvisbart mer sulfat. Filterkaken suspenderes igjen i 10 kg vann og spraytørkes. Inngangstemperaturen utgjør 270°C, utgangstemperaturen 100°C.

Utbytte: 1685 g tilsvarende 94$ av teorien Beskrivelse: hvitt, luktfritt, krystallinsk pulver Identifikasjon: 12,0$ Al 1 tørr tilstand (teoretisk 12,1$)

4,7$ Mg i tørr tilstand (teoretisk 4,9$) 42,4$ C i tørr tilstand (teoretisk 42,7$)

Eksempel 16: Fremstilling av Al-Mg-hydroksistearat

Al5M<g>10(OH)31(C17H35COO)4

Til en 200 1 omrøringsbeholder settes 11,1 kg aluminium-hydroksidpasta med 12,3$ AI2O3, det hele fortynnes med 30 kg vann hvorefter 6,8 kg aluminiumsulfatoppløsning inneholdende 4,2$ Al og 21,5$ SO4 røres Inn. Det hele omrøres 1 3 timer hvorefter det tilsettes 3,1 kg MgO med 99$ MgO-innhold. Det skjer en lett oppvarming. Efter ytterligere 3 timer tilsettes 7,2 kg natriumstearat og 49 kg vann. Det hele omrøres ytterligere 2 timer og man behandler så suspensjonen under høy skjaerkraftpåvirkning for å oppnå en homogen pasta. Efter ca. en times ytterligere omrøring filtreres uoppløselig Al-Mg-hyroksistearat av over en filterpresse. Det hele vaskes med vann inntil man ikke kan påvise mer sulfat. Filterkaken suspenderes i 20 kg vann og spraytørkes. Inngangstemperaturen utgjør 280'C, utgangstemperaturen 90°C.

Utbytte: 10,5 kg tilsvarende 92$ av teorien Beskrivelse: hvitt, luktfritt, krystallinsk pulver Identifikasjon: 6,5$ Al i tørr tilstand (teoretisk 6,6$)

11,8$ Mg i tørr tilstand (teoretisk 11,9$) 42,1$ C i tørr tilstand (teoretisk 42,4$)

Eksempel 17: Fremstilling av Al-Mg-hydroksipalmltatstearat

Al5Mg10(OH)31(<C>15H31COO)(C17H35COO)3

101 g Na-palmitat (fra eksempel 4) og 335 g Na-stearat suspenderes 1 3930 g vann under omrøring og settes til 2000 g Al-Mg-hydroksisulfatsuspensjon som fremstilt i eksempel 1. Det hele homogeniseres med en "Turrax" og omrøringen fortsettes i 3 timer ved romtemperatur. Man filtrerer av og vasker til sulfatfrl tilstand med destillert vann. Filterkaken tørkes til konstant vekt ved 95°C i tørkeskap.

Utbytte: 693 g tilsvarende 95$ av teorien Beskrivelse: hvitt, luktfritt, krystallinsk pulver Identifikasjon: 6,6$ Al i tørr tilstand (teoretisk 6,7$)

11,5$ Mg 1 tørr tilstand (teoretisk 12,0$) 41,4$ C i tørr tilstand (teoretisk 41,8$)

Konsentrasjonen av aluminium-magnesiumhydroksiforbindelse i den nye gelblanding ligger hensiktsmessig ved 5 til 25 vekt-$, beregnet på gelblandingen, fortrinnsvis ved 10 til 20 vekt-$.

Den organiske og ved romtemperatur flytende forbindelse i hvilken geldannelsen skjer kan velges blant: a) vegetabilske og animalske fetter, oljer og voks (for eksempel ricinusolje, jojobaolje, ullvoks); b) paraffinhydrokarboner (med et kokeområde mellom 170 og 550'C); c) silikonoljer (for eksempel dimetikon, cyklometikon-tetramer og -pentamer); d) alifatiske og aromatiske estre (for eksempel isopropylmyristat, isopropylpalmltat, dioktyladipat); e) høyere alkoholer og etre (for eksempel polyetylenglykol, oktadodekanol).

Videre kan man benytte blandinger av forbindelser av en gruppe hvis de er forenelige med hverandre.

Konsentrasjonen av den organiske lipofile forbindelser bør ligge mellom 95 og 75 vekt-$, beregnet på gelblandingen, fortrinnsvis ligger den mellom 90 og 80$.

I henhold til en spesielt gunstig utførelsesform inneholder den nye gelblanding i tillegg et polart additiv i en mengde på opptil 20 vekt-$, beregnet på aluminium-magnesium-hydroksiforbindelsen. I mange tilfeller er det allerede tilstrekkelig med mengder på opptil 1 vekt-$. Nevnes skal man på dette sted at man kan gi avkall på tilsetningen av et slikt additiv.

Som polart additiv kan man anvende blandinger vann:metanol og/eller vann:etanol. Videre er aceton, propylenkarbonat og polyoksietylen-(4)-laurylalkohol godt egnet.

Fremstilling av de nye gelblandinger skjer som nevnt på den måte at den pulverformige aluminium-magnesium-hydroksiforbin-delse, det polare additiv og den lipofile og ved romtemperatur flytende forbindelse oppvarmes i en egnet blander under anvendelse av høy skjaerkraftpåvirkning til 120 til 130°C. Den derved oppnådde gel har en vaselinlignende konsistens og er transparent til hvit. Det er et optimalt reologisk additiv og anti-avsétningsmiddel for kosmetisk anvendelse.

I de følgende eksempler beskrives fremstilling og de fysikalske egenskaper for oppfinnelsens gel, for eksempel egenskaper som viskositet, farve, lukt, stabilitet, tikso-tropi og avsetningsoppførsel.

Når det gjelder høyvlskøse geler, blir konsistensen bestemt ved hjelp av mikropenetrasjonsmetoden. Målingen skjer med et kommersielt penetrometer med en 5 g tung fallstav som efter avarretering trenger inn i gelen som skal måles i 5 sekunder. Angivelsen av inntrengningsdybden skjer i 0,1 mm enheter.

Figur 2 viser avtaket av viskositeten for gelene med tiltagende mengde polart additiv inntil et minimum og derpå følgende økning igjen.

Eksempel 18 - 24: Fremstilling av mineraloljegeler med

forskjellige polare additiver.

I et 400 ml begerglass suspenderes 20 g av aluminium-magnesiumhydroksistearatpulvere fra eksempel 17 i kommersiell høyvlskøse "Pioneer 2660"-paraffinolje og det hele bringes til 90°C ved omrøring. Derefter tilsettes et polart additiv og man oppvarmer under omrøring til ca. 120'C inntil suspensjonen begynner å skumme lett. Skummingen skyldes spor av vann. Suspensjonen behandles nu uten ytterligere avkjøling i ca. 30 sekunder med en høyskjærkraftrører, for eksempel "IKA-Labor-Turrax", Inntil det skjer en fortykning. Derefter blir suspensjonen avkjølt i en eksikator under undertrykk og lett omrøring.

Man oppnår hver gang en transparent farveløs gel med forskjellig viskositet, se tabell 5.

Eksempel 25 - 28: Fremstilling av mineraloljegel med Al-Mg-hydroksistearater med forskjellig sammensetning.

Til et 400 ml begerglass settes 30 g av aluminium-magnesium-hydroksistearatet fra eksemplene 12 til 15 i 170 g høyviskøs paraffinolje av typen "Pioneer 2660" og det hele bringes til 90°C under omrøring. Derefter tilsettes 0,1 g polyoksletylen-(4)-laury!alkohol (0,5$ beregnet på anvendt pulver) og det hele oppvarmes under omrøring og til ca. 120°C inntil suspensjonen begynner å skumme lett. Skummingen skyldes spor av vann. Suspensjonen behandles nu uten ytterligere avkjøling 1 ca. 30 sekunder med en høyskjærkraftrører, for eksempel "IKA-Labor-Turrax", Inntil det skjer en fortykning. Derefter blir suspensjonen avkjølt 1 en eksikator under undertrykk og lett omrøring.

Man oppnår hver gang en transparent f arveløs gel med forskjellig viskositet, se tabell 6.

Eksempel 29 - 32: Fremstilling av mlneraloljegel med

forskjellig pulverkonsentrasjon.

I et 400 ml begerglass blir aluminium-magnesium-hydroksl-stearatpulver fra eksempel 16 1 kommersiell høyviskøs "Pioneer 2660" paraffinolje og bragt til 90°C under omrøring. Derefter tilsettes 0,1 g polyoksietylen-(4)-laurylalkohol (0,5$ beregnet på anvendt pulver) og det hele oppvarmes under omrøring og til ca. 120"C Inntil suspensjonen begynner å skumme lett. Skummingen skyldes spor av vann. Suspensjonen behandles nu uten ytterligere avkjøling i ca. 30 sekunder med en høyskjærkraftrører, for eksempel "IKA-Labor-Turrax", inntil det skjer en fortykning. Derefter blir suspensjonen avkjølt i en eksikator under undertrykk og lett omrøring.

Man oppnår hver gang en transparent farveløs gel med forskjellig viskositet, se tabell 7.

Eksempel 33 - 40: Fremstilling av geler med forskjellige

organiske væsker.

I et 400 ml begerglass ble 30 g aluminlum-magnesiumhydroksi-palmitatstearatpulver fra eksempel 17 suspendert i 170 g av en organiske væske og så bragt til 90° C under omrøring. Derefter tilsettes 0,1 g polyoksietylen-(4)-laurylalkohol (0,5$ beregnet på anvendt pulver) og det hele oppvarmes under omrøring og til ca. 120"C inntil suspensjonen begynner å skumme lett. Skummingen skyldes spor av vann. Suspensjonen behandles nu uten ytterligere avkjøling i ca. 30 sekunder med en høyskjærkraftrører, for eksempel "IKA-Labor-Turrax", inntil det skjer en fortykning. Derefter blir suspensjonen avkjølt i en eksikator under undertrykk og lett omrøring, se tabell 8.

Eksempel 41: Fremstilling av gel med mineralolje.

Til en kommersiell "Unimix"-laboratorieblander med et maksimalinnhold på 5 kg settes ved romtemperatur i 3600 g "Pioneer 2660", høyviskøs paraffinolje, 400 g pulver fra eksempel 17 og suspenderes, videre 0,5$ polyoksletylen-(4)-laurylalkohol og det hele oppvarmes under lett omrøring til 120°C. Oppvarmingen sjaltes ut og suspensjonen behandles under skjaerkraftpåvirkning med en "Turrax" i 10 minutter. Derved stiger temperaturen til ca. 130°C og denne holdes i ca. 20 minutter. Derefter avkjøles det hele under et undertrykk på ca. 0,6 bar i løpet av 2 timer til romtemperatur .

Utbyttet av farveløs transparent gel er kvantitativt.

Fysikalske egenskaper

Forsøkene fra eksemplene 25 til 28 viser at man med forskjellige Al:Mg-forhold kan oppnå geler som oppviser avvikninger i forholdet 5:10 når det gjelder instabilitet. Resultatene er oppsummert i tabell 9.

Tabell 10 gir en oversikt over økningen (målt via mikropenetrering ved 25°C) for gelene fra eksempel 29 til 32 med forskjellige pulverandeler. Stabiliteten tiltar med tiltagende pulverinnhold.

For å oppnå en illustrerende sammenligning av konsistensen ble mikropenetreringen til vaselin bestemt til 103 (0,1 mm). Jo lavere verdien, jo høyere materialets viskositet. Denne sammenligning viser at gelene fra eksemplene ifølge foreliggende søknad oppviser en med vaselin sammenlignbar konsistens, se tabell 11.

Et viktig karakteristikum for i kosmetikken anvendte geler er farven. For å fremstille en absolutt hvit krem, for eksempel et solbeskyttelsesmiddel, er hvite eller farveløse geler fordelaktige. Tabell 12 viser en farvesammenligning med i handelen oppnåelige geler. Her vises den entydige overlegen-het for oppfinnelsens geler.

I kosmetikken blir formuleringene av ferdigprodukter belastet med ytterligere vanskeligheter når de anvendte produkter oppviser en sterk egenlukt. Tabell 13 viser en sammenligning med kommersielt tilgjengelige produkter. Derved viser seg igjen også overlegenheten til de ifølge oppfinnelsen beskrevne geler.

En sammenligning av stabilitetene viser at de ifølge oppfinnelsen beskrevne geler er stabilere enn kommersielt tilgjengelige slike, se tabell 14. En viktig egenskap for svelledyktlge bentonitter er den utpreget tiksotrope og fortykkende oppførsel.

Tabell 15 viser viskositeten som en funksjon av skjærhastig-heten avhengig av temperaturen i gelen fra eksempel 41, målt med "Rheomat 115" av kommersiell type med målelegemet DIN 125:

Fra tabell 15 ser man reduksjonen av viskositeten med tiltagende skjaerhastighet og temperatur.

Tabell 16 viser viskositeten som funksjon av tiltagende og derpå følgende reduksjon av skjærnastigheten til gelene fra eksempel 26 ved forskjellige temperaturer. Fra tabell 16 ser man tydelig den tiksotrope oppførsel via de forskjellige viskositeter for begynnelses- og sluttverdi.

Som allerede beskrevet er gelenes tiksotrope egenskaper meget viktig for kosmetikken. En sammenligning med handelstilgjen-gellge geler vises i tabell 17. Man målte viskositeten i avhengighet av økningen henholdsvis reduksjonen av skjær-hastigheten ved 20°C for gelen fra eksempel 31 og bentonitt-gelen, med mineralolje.

Ved sammenligning av de to gelkvaliteter med hverandre ser man ved oppfinnelsens gel en høyere tiksotrop oppførsel som viser seg ved den større differanse mellom begynnelses- og sluttverdi.

Anvendelse av gelblandingen i kosmetiske blandinger:

For å kunne bedømme fordelene ved anvendelse av oppfinnelsens beskrevne geler i forhold til kommersielt tilgjengelige, benyttet man flere ferdige formuleringer som ble fremstilt og prøvet.

1. Fremstilling av termostabll W/ O- solkrem.

Et problem ved fremstilling av solkrem som til i dag ikke er løst optimalt er instabiliteten i viskositeten av kremer ved høyere temperaturer opptil 60°C slik disse kan Inntre i solen på strender eller ved utstillinger. Ved disse temperaturer er en konvensjonell krem flytende og er ikke lenger lett å påføre. Den renner bort som vann. Når den i eksempel 18 fremstilte gel Innarbeides 1 en konsentrasjon på opptil 15$ i en krem, er viskositeten ved 60'C fremdeles så høy at kremen lett kan påføres. I tillegg til dette vil langtidsstabili-teten forsterkes i sterk grad.

For sammenligningens skyld prøvet man de 1 tabell 18 angitte kremresepturer:

Produktene merket (1) til (9) er kommersielt tilgjengelige.

Fremstilling av kremen skjedde ved oppsmelting av oljefasen ved 80°C under tilsetning av 80°C varmt vann under omrøring. Det hele ble omrørt ca. 5 minutter og så avkjølt til ca. 35° C. Derefter tilsatte man parfymeolje og konserverings-middel .

Kremkonsistensen ble igjen bestemt via mikropenetrering. Fra den vedlagte figur 3 ser man at den vanligvis på basis av hydrokarbon fremstilte krem blir flytende ved over 40°C (stiplet linje), mens formulering A med gelen fra eksempel 18 fremdeles oppviser en halvfast konsistens ved temperaturer over 70°C.

Et ytterligere problem ved fremstilling av suspensjoner i kosmetikken består i den hurtige sedimentering av de uoppløselige andeler. For eksempel burde ved antiperspirant-aerosoler som består av drivgass, silikonolje og det uoppløselige aktiverte virksomme stoff alumlniumklorhydrat, efter opprysting lenge være homogent i suspensjon. Hvis dette ikke skjer, gis det anvendelsen alt efter varighet forskjellige konsentrasjoner av virksomt stoff. Også ved suspensjons-"roll-on" oppstår det samme problem. For de nettopp nevnte anvendelsesområder er gelene fra eksempel 33 til 35 spesielt godt egnet.

For en sammenligning ved arbeidet med eller uten reologisk additiv ble de i tabell 19 angitte aerosolformuleringer tildannet og avsetningsoppførselen prøvet. For dette formål ble volumet bestemt i henhold til forskjellige tidsrom. Aerosolglassflaskene ble rystet 20 ganger vertikalt og 20 ganger horisontalt og så hensatt. Det totale volum av suspensjonen var 100$. Avsetnlngsvolumet er det totale volum minus den derover stående drivgass efter de tilsvarende tidsrom, angitt i $.

Fremstilling:

Produktene ble med unntak av drivmidlet, blandet homogent, fylt i spraybokser og tilsatt hydrokarbon-drivgass.

Fremstilling:

Til cyklometikon(pentameren) ble det i følgende rekkefølge rørt inn gel, isopropylmyristat, etanol, alumlniumklorhydrat, parfymeolje, alt på homogen måte.

I de vedlagte figurer 4 og 5 er avsetningskurvene angitt for formuleringene. Helt klart vises forskjellen mellom formulering uten reologisk additiv og dermed den fordel ved oppfinnelsens geler som kan oppnås.

Et ytterligere problem ved ferdig kosmetika består spesielt ved lebestift og lebe-glans-preparater ved forskjellige lagertemperaturer, for eksempel natt/dag- og/eller konsistensømfintligheten for temperaturer over 40'C, for eksempel om sommeren. I tillegg sedimenterer farvestoffpigmentene i smeltet tilstand ved fremstilling.

For å undersøke de ovenfor angitte parametre fremstiller man de i tabell 21 gitte formuleringer i laboratoriet:

1 - 50$ titandioksid i ricinusolje (5)

2 - 3$ erytrosinlakk (rød) i ricinusolje (5)

Alle de angitte produkter (1) til (5) er kommersielt tilgjengelige.

Fremstilling av lebestift i henhold til formuleringene A, B og C i henhold til tabell 21: Komponentene (bortsett fra pigmentopprivet, BHT, propyl-paraben og parf<y>meolje) ble smeltet inn ved 90* C under omrøring, hvorefter det hele ble avkjølt til ca. 70<*>C under vakuum og pigmentrivet tilsatt. Derefter tilsatte man de resterende komponenter og fylte det hele opp.

For å undersøke de avvekslende lagringstemperaturer ble de ovenfor angitte formuleringer lagret en natt ved +5°C og så 8 timer ved 40"C. Den visuelle sammenligning av prøvene viste tydelig en oljeseparering i formulering A, mens formuleringene B og C var feilfrie.

For å observere enhver mulig sedimentering av farvepigmenter i smeltet tilstand ble de på ny smeltede formuleringer A til C fylt ved 80°C i 80°C varme glassrør med 1 cm indre diameter og 10 cm lengde og det hele ble avkjølt ved romtemperatur. Her viste det seg en liten forskjell når det gjelder farveintensiteten fra den øvre til den nedre del av formulering A, mens den ved formuleringene B og C ikke kunne sees.

Claims

1. Gelblanding, karakterisert ved at den Inneholder en aluminium-magnesiumhydroksiforbindelse med sjiktstruktur med den generelle formel: der R er en rest av en monokarboksyl syre RCOO" og RCOO-inneholder 2 til 22 karbonatomer og Indeksene x, y og z oppfyller følgende betingelser: samt en ved romtemperatur flytende organisk lipofil forbindelse.

2. Gelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den organiske lipofile forbindelse består av minst en forbindelse fra gruppen: a) vegetabilske og animalske fetter, oljer og vokser; b) paraffinhydrokarboner; c) sllikonolje; d) alifatiske og aromatiske estre; eller e) høyere alkoholer og etre.

3. Gelblanding ifølge krav log2, karakterisert ved at den inneholder opptil 20 vekt-$, fortrinnsvis opptil 1 vekt-$, av et polart additiv, beregnet på aluminium-magnes iumhydroksiforblndelsen.

4. Gelblanding ifølge krav 1 til 3, karakterisert ved at det polare additiv består av en blanding av vann:metanol, vann:etanol eller aceton, propylenkarbonat eller polyoksietylen-(4)-laurylalkohol.

5. Gelblanding ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at konsentrasjonen til den organiske lipofile forbindelse er 95 til 75 vekt-$, fortrinnsvis 90 til 80 vekt-#.

6. Gelblanding ifølge kravene 1 til 5, karakterisert ved at konsentrasjonen av aluminium-magnesium-hydroksiforbindelsen utgjør 5 til 25 vekt-$, fortrinnsvis 10 til 20 vekt-$, beregnet på gelblandingen.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av en gelblanding karakterisert ved at man oppvarmer komponentene ifølge krav 1-6 under innvirkning av skjærkraft til en temperatur av 120 til 130°C, hvorefter blandingen avkjøles.

8. Anvendelse av de nye gelblandinger Ifølge kravene 1 til 6 i kosmetiske formuleringer.