NO167795B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av nye 3,5-dihydroksykarboksylsyrer og deres derivater. - Google Patents

Abstract

3,5-dihydroksykarboksylsyrer og deres derivater med formel I. og de tilsvarende laktoner med formel II. hvori A-B bl.a. betyr C-C, X-Y bl.a. betyr HC-CH, Rog Rsom er like eller forskjellige bl.a. kan bety en fenylrest som kan være 1-3 ganger substituert i kjernen. Rbetyr bl.a. en alkylrest med 1-8 C-atomer eller en cykloalkylrest med 5-6 C-atomer, R1 formel I betyr hydrogen, alkyl med 1-8 C-atomer, et natrlum-eller kallumkatlon eller et ammonlumlon. Det omtales fremgangsmåte til deres fremstilling, deres anvendelse som legemiddel og 1 farmasøytiske preparater. Videre omtales nye mellomprodukter for fremstilling av forbindelsene med formel I og II.

Description

Fremgangsmåte til demping av strekkspenningsvariasjoner i baner av papir, plastfolier og lignende.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til demping av strekk-spennings variasjoner ved kjernebremsede avrullingsinnretninger for baner av papir, plastfolier og lignende, hvilke baner vikles opp igjen med konstant strekkspenning eller tilføres en bearbeidelsesmaskin, f. eks. en trykkemaskin, samt en innretning for gjennomføring av denne fremgangsmåte.

I avrullingsinnretninger, ved hvilke banen som avvikles skal

ha en konstant strekkspenning, må avviklingsrullen bremses på omkret-sen eller ved kjernen. Papirbanespenningen bestemmes i de kjente innretninger for det meste av belastningen fra en såkalt dansevalse, dvs. en i en papirbanesløyfe for det meste vertikalt bevegbar rulle med

liten masse. Ved hjelp av denne dansevalse måles en hastighetsdifferanse mellom hastigheten til den fra rullen avløpende bane og hastigheten til den gjenoppviklede eller til bearbeidelsesmaskinen tilførte banedel, og denne måleverdi utnyttes for tilveiebringelse av reguler-ingssignaler for avbremsing av rullen. Øker f. eks. gjennoppviklingshastigheten, eller er bremsingen av rullen for stor, så løftes dansevalsen, og denne bevegelse gir et signal til rullebremsen for reduser-ing av bremsevirkningen. Synker derimot gjennoppviklingshastigheten eller bremsekraften på rullen, så senker dansevalsen seg og forsterker derved indirekte bremsingen av rullen. For å oppnå de nevnte bevegel-ser av dansevalsen, må denne befinne seg mellom den avbremsede rulle og den transportinnretning som trekker av banen, f. eks. drevne transportvalser for papirhanen.

Dansevalsen reagerer på langsomt forløpende hastighetsdifferanser mellom rullen og transportvalsene, og papirbanespenningen bestemmes av den kraft hvormed dansevalsen trykkes inn i banesløyfen, henholdsvis av dansevalsens vekt og med dansevalsen forbundne lagrin-

ger og lignende. For å kunne innstille banespenningen på de minste verdier og muliggjøre en ømfintlig regulering av papirbanespenningen, opplagres dansevalsen slik at den med meget liten friksjon kan heves og senkes samt dreies, og dansevalsen avlastes mer eller mindre ved hjelp av motvekter. Dette krever igjen en sterk demping av dansevalsens vertikalbevegelse, for å oppnå stabile reguleringsforhold. Denne sterke demping av vertikalbevegelsen samt dansevalsens massetreghet medfører den ulempe at kortvarige og periodiske hastighetsendringer,

f. eks. slike som oppstår ved urundt løp av rullen, ikke kan innregu-leres, men vil føre til sterke banespenningstopper som ledes videre til bak transportvalsene og ikke kan utlignes, nettopp på grunn av dansevalsens treghet og dens demping. De forekommende banespenningstopper kan føre til brudd i banen eller til varige deformasjoner i denne, og mindre banespenningsendringer fører til vanskeligheter ved viderebearbeidelsen av papirhanen.

På samme Biler lignende måte virker andre innretninger som påvirker banen for tilveiebringelse og opprettholdelse av en bestemt banespenning, f. eks. drift via dreiemomentkoblinger og lignende.

Det er også kjent innretninger, hvor det er anordnet to transportinnretninger etter hverandre, med en dansevalse anordnet mellom transportinnretningene. Mens den andre transportinnretning transporterer banen med den av den etterfølgende innretning, f. eks. et trykkeverk, bestemte hastighet, transporterer den første transportinn-retningen banen med en hastighet som er avhengig av transportvalsens stilling, henholdsvis dens bevegelsesretning. Løftes f. eks. danse-<y>alsen som følge av en økende banespenning mellom den første og andre transportinnretning, så bevirker dansevalsens bevegelse en regulering av et trinnløst regulerbart gir slik at den første transportinnretning transporterer banen hurtigere, slik at dansevalsen sanker seg igjen. På lignende måte drives den første transportinnretning langsommere, når dansevalsen senker seg, slik at den uendrede og høyere transporthastighet i den andre transportinnretning strammer banen sterkere og dermed løfter dansevalsen. Også her bevirker en hastighetsdifferanse mellom den til dansevalsen tilførte og den fra dansevalsen avtrukkede bane en bevegelse av dansevalsen, hvilken bevegelse utnyttes til å til-føre banen hurtigere eller langsommere til dansevalsen ved hjelp av den første transportinnretning, for derved å utligne dansevalsebeveg-elsen, henholdsvis dansevalsestillingen.

Disse innretninger, ved hvilke dansevalsens bevegelse forår-sakes av hastighetsdifferanser mellom foran og bak dansevalsen anordnede banetransportinnretninger, har de samme, allerede beskrevne ulemper som de innretninger, ved hvilke banen bremses så sterkt foran dansevalsen at dansevalsen bibeholder sin stilling. En ekstra ulempe er nødvendigheten av girsystemer og den treghet som reguleringen har. Den store treghet ved disse innretninger fører til reguleringstekniske vanskeligheter ved hurtige banespenningsendringer, slik man f. eks. får ved en hurtig start eller ved en nødbremsing av en trykkemaskin.

Det er kjent å anordne en såkalt fjærvalse mellom avviklingsrullen og dansevalsen. Denne fjærvalse er meget mykt avfjæret og er slik opplagret at den trykkes mot banen og tilstreber å utligne de periodiske banespenningsendringer. I forbindelse med avfjæringen dan-ner denne fjærvalse et svingningssystem hvis egenfrekvens må ligge så høyt at det selv ved høyeste frekvens for de periodiske hastighetsdifferanser ikke kan komme til en husking (selvindusering) av fjærbeveg-elsen. En høy avstemming av fjærvalsens svingningssystem betinger imidlertid en stor fjærhårdhet, og jo hårdere fjærene er, desto mindre er fjærvalsen istand til å utligne forekommende banespenningstopper.

I praksis er det ikke mulig å utligne banespenningsendringer i tilstrekkelig grad ved hjelp av fjærvalser. Også i de tilfeller hvor det anvendes fjærvalser forekommer banebrudd og varige deformasjoner av banen, og dansevalsen blir som før i uønsket grad påvirket av banespenningsendringer som den selv som følge av sin treghet må la passere mer eller mindre upåvirket. Systemet avrulling-fjærvalse-dansevalse-transportvalser kan som følge av de banehastighetsavhengige, stadig vekslende betingelser bare vanskelig og med et stort reguler-ingsteknisk oppbud stabiliseres ved alle forekommende banehastigheter, og selv i disse tilfellene oppstår det som følge av stabiliseringen ekstra banespenningsdifferanser.

Hensikten med oppfinnelsen er i størst mulig grad å eliminere disse ulemper ved de kjente fremgangsmåter og ved de innretninger som arbeider etter disse fremgangsmåter for å dempe strekkspenningsvariasjoner. Den oppgave som derfor må løses er å utforme innflytelsen til hastighetsendringene (banespenningsvariasjonene) på dansevalsen slik at dempingen av dansevalsen kan bortfalle, samtidig som man er sikret at utvirkningen av banespenningstopper og hastighetsvariasjoner på dansevalsen ikke kan føre til en øking av banespenningen. Teknisk sett må altså dansevalsen nu som før ha lett bevegbar føring og være ut-formet med så liten masse som mulig, slik at den er ytterst lett og kan forskyves ved hjelp av små krefter, men på den andre siden må dansevalsens bevegelse ikke være dempet, og man kan ikke tillate at det opptrer noen resonansfenomen og ustabiliteter i reguleringskretsen.

Nu som før skal dansevalsen tjene til mest mulig nøyaktig indirekte innregulering av banespenningen. Disse krav er delvis motstridende,

og på grunnlag av teknikkens stand er det såvidt man kan se. ikke uten videre mulig å løse denne komplekse oppgave.

Oppgaven kan løses ved hjelp av en fremgangsmåte, ved hvilken den indirekte måling av banehastigheten ved hjelp av en dansevalse ifølge oppfinnelsen skjer ved måling av den av den gjennomsnittlige banespenning fra rullen til en momentutligningsinnretning tilveiebragte banelengdeendring og sammenligning av denne med den mellom dansevalsen og momentutligningsinnretningen opptredende banelengdeendring. Med ut-trykket banelengdeendring skal her forstås en elastisk strekking av banen, og med momentutligningsinnretningen skal det forstås en innretning mellom rullen og dansevalsen, hvilken innretning er istand til å oppta momenter som virker i eller mot banens bevegelsesretning. Ved hjelp av denne fremgangsmåte oppnås den fordel at de minste dansevalse-bevegelser vil kunne være tilstrekkelig til å bevirke en regulering, og man oppnår videre at det ikke mer er nødvendig å dempe dansevalse-bevegelsen.

Den kjente anordning avrulling-- eventuelt fjærvalse-dansevalse-transportvalse inneholder ingen momentutligningsinnretning og er derfor ikke istand til å måle strekkinger ved hjelp av dansevalsen, da disse er overlagret de vesentlig større hastighetsdifferanser mellom avrullingshastigheten og transporthastigheten for banen.

Fremgangsmåten kan gjennomføres med en innretning i hvilken dansevalsen ifølge oppfinnelsen er anordnet mellom to innbyrdes syn-kront drevne transportvalser eller transportvalsepar, hvorhos den mot avrullingen vendte transportvalse eller et motsvarende transportvalsepar er istand til å oppfange ekstra mellom den/dem og avrullingen opptredende momenter i og mot banens transportretning.

Vesentlig er at begge transportinnretninger, henholdsvis transportvalser transporterer banen i like lengder, dvs. at deres om-kretshastighet må hele tiden være den samme. Dette utelukker anvend-elsen av alle regulerbare gir, med hvis hjelp omkretshasigheten til en transportvalse kan økes eller reduseres sammenlignet med omkretshas-tigheten til den andre transportvalse, da nemlig i et slikt tilfelle bevegelsen av dansevalsen bare ville bevirkes utelukkende av hastig-hetsdif f eransen, hvilket fører til de foran nevnte ulemper.

Særlig fordelaktig har det vist seg å anordne en høyt av-stemt fjærvalse mellom rullen og den første transportvalse, hvilken fjærvalse kan foreta en elastisk utligning av strekkspenningsendringer og sikrer en jevnere, av banehastigheten uavhengig strekking av det mellom rullen og den første transportvalse værende baneavsnitt. Man kan gi avkall på fjærvalsen, når baneavsnittet mellom rullen og den første transportvalse er langt nok til at man er sikret en tilstrekkelig utligning av banehastighetsendringer^

Strekkingen forplanter seg forbi den første transportvalse, momentutligningsinnretningen og frem til dansevalsen som på sin side bevirker en av dansevalsens banebelastning avhengig strekking av det mellom begge transportvalser forhåndenværende baneavsnitt. Hver strekkingsendring, som opptrer mellom de to transportvalser, bevirker en forstilling av dansevalsen en minimal verdi som på i og for seg kjent måte kan utnyttes for regulering av rullebremsingen. Avgjørende er at dansevalsen ikke mer påvirkes direkte av hastighetsdifferanser mellom papirbanedriften og avløpshastigheten fra rullen, men påvirkes av endringer i den banespenningsavhengige og som regel elastiske strekking av banen som oppstår mellom rullen og den første transportvalse, henholdsvis det første transportvalsepar, momentutligningsinnretningen, som følge av hastighetsdifferanser mellom banens avløpshas-tighet fra rullen og banens transporthastighet gjennom den første transportvalse, henholdsvis det første transportvalsepar og strekkingen av banen mellom den første transportvalse, hanholdsvis det første transportvalsepar og dansevalsen. Man kan anta at rullen bremses for sterkt og at banespenningen derfor i det første baneavsnitt mellom rullen og den første transportvalse øker. Banespenningen. i det andre baneavsnitt mellom den første og den andre transportvalse bestemmes av den mellom begge anordnede dansevalses banebelastning og forårsaker

en bestemt strekking av det andre baneavsnitt mellom de to transportvalser. Da den av transportvalsene transporterte banelengde er innbyrdes like og den sterkere strekking av det første baneavsnitt bevirker en tilsynelatende forlengelse av det første baneavsnitt, vil den elastiske strekking som følge av den økede banespenning i det første baneavsnitt etter passering av den første transportvalse og avlastning av banen til den av dansevalsen gitte banespenning gå tilbake til den strekking som tilsvarer avlastningen, slik at dansevalsen løftes en minimal strekning og derved bremsingen av rullen reduseres, helt til strekkingene i det første og andre baneavsnitt stemmer overens. Ved for liten bremsing av rullen og derved forårsaket for liten banespenning og banestrekking av baneavsnittet mellom rullen og den første transportvalse strekkes banen som følge av den større belastning fra dansevalsen, slik at dansevalsen senker seg og derved direkte eller indirekte forsterker bremsingen av rullen.

Et utfØrelseseksempel av en innretning for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvis-ning til den skjematiske tegning.

Fra en rull 1 føres en papirhane 2 over en fjærvalse 3 og en transportvalse 4, trykkes mot en trykkrulle 5 og. føres videre om en bryterulle 6 og om en dansevalse 7 og videre over en ytterligere transportvalse 8 og en trykkrulle 9 og frem til en bearbeidelsesmaskin.

Dansevalsen 7 er festet på en toarmet hevarm 10 som er lagret i maskin-fundamentet ved 11 og i sin frie ende er slik forbundet med en rullebremsingen bevirkende bremsestang 12 at en nedoverrettet bevegelse av dansevalsen 7 bevirker en forsterkning av bremsingen. Selvfølgelig kan bremsingen ikke bare tilveiebringes ad direkte eller mekanisk vei, men også på.enhver egnet i og for seg kjent måte, med direkte eller indirekte styring fra dansevalsen. I det første papirbaneavsnitt 13, som strekker seg fra rullen 1 og frem til transportvalsen 4 og trykkrullen 5, strekkes papirhanen 2 en verdi som er avhengig av banespenningen hvis variasjoner til en viss grad utlignes av fjærvalsen 3- Banespenningen bestemmes av bremsemomentet ved rullen 1 og av momentver-dien til dens diameter. Ved jevn papirbanespenning tilsvarer omkrets-hastigheten til rullen 1 banens 2 transporthastighet mellom transportvalsen 4 og trykkrullen 5» Hastighetsdifferanser mellom omkretshas-tigheten til rullen 1 og papirbanens .2 transporthastighet mellom transportvalsen 4 og trykkrullen 5 kan i det første papirbaneavsnitt 13 bare gjøre seg bemerkbart som banespenningsendringer og dermed også som endringer i papirbanens strekking.

I det andre papirbaneavsnitt 14, som strekker seg fra transportvalsen 4 med trykkrulle 5 og frem til transportvalsen 8 med trykkrulle 9j kan det ikke opptre noen hastighetsdifferanser i papirhanen, da transportvalsene 4 og 8 transporterer papirhanen 2 med samme hastighet. Banespenningen i det andre papirbaneavsnitt 14 og dermed også strekkingen av papirhanen bestemmes av dansevalsens 7 belastning på banen.

Ved hjelp av dansevalsen 7 reguleres nu bremsingen av rullen 1 slik på følgende måte at det i første og andre baneavsnitt opptrer like strekkinger: Ved lik strekking av banen i de to baneavsnitt, altså ved like banespenninger, vil dansevalsen 7 befinne seg i en høyde-stilling, i hvilken den via hevarmen 10 og bremsestangen 12 vil utøve den bremsekraft på rullen 1 som sikrer den riktige banespenning og banestrekking i det første baneavsnitt 13. Synker banespenningen ved denne bremsing i det første baneavsnitt 13, så reduseres også papirbanens strekking i dette første baneavsnitt 13. Den av papirvalsen 4 inn i det andre baneavsnitt 14 transporterte papirhane strekkes til en lengde som tilsvarer dansevalsens 7 belastning på banen, og som følge av denne strekkingen synker dansevalsen 7 litt. Nedsynkingen av dansevalsen 7 bevirker en forsterket bremsing av rullen 1, slik at banespenningen og dermed også strekkingen i papirhanen 2 i det første baneavsnitt 13 øker. Er strekkingen av papirbanen i det første baneavsnitt 13 større enn i det andre baneavsnitt 14, så vil den over transportvalsen 4 transporterte papirhane som følge av den mindre belastning i det andre baneavsnitt 14 trekke seg sammen; og dansevalsen 7 løftes en liten strekning, slik at bremsingen av rullen 1 reduseres.

Reguleringen av papirbanespenningen på omveien over reguleringen av papirbanens strekking gir stabile reguleringsforhold i reguleringskretsen under alle forekommende arbeidsbetingelser og gjør en-hver demping av dansevalsebevegelsene overflødig. Banespenningstopper kan ikke med nevneverdig intensitet virke utover det andre baneavsnitt og den både finfølende og som følge av den manglende demping hurtige regulering holder størrelsen av de opptredende banespenningstopper innenfor tolererbare grenser.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til demping av strekkspenningsvariasjoner ved kjernebremsede avrullingsinnretninger for baner av fleksibelt materi-ale, f. eks. papir, plastfolier og lignende ved hjelp av en dansevalse eller lignende, som er anordnet mellom to drevne transportinnretninger, karakterisert ved at den banespenningsavhengige banestrekking som- oppstår i et første baneavsnitt (13) mellom en avbremset rull (1) og en som momentutligningsinnretning tjenende første transportinnretning (4, 5), som transporterer banen (2) i samme lengder som en andre transportinnretning (8, 9)> overføres fra den første transportinnretning (4, 5) til et av dansevalsen (7) belastet andre baneavsnitt (14) og sammenlignes med den som følge av den av dansevalsen (7) tilveiebragte konstante belastning av banen (2) opp-stående strekking av banen (2), og at strekkingsutligningene i banen (2), hvilke bevirker en bevegelse av dansevalsen (7), utnyttes for regulering av bremsingen av rullen (1).

2. Innretning for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1,karakterisert ved at dansevalsen (7), som påvirker bremsingen av rullen (1) som følge av sin stilling, er anordnet mellom to transportvalser (4, 8) som transporterer banen (2) innbyrdes syn-kront .