NO167666B - Fremgangsmaate for fremstilling av dimetyldiklorsilan. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved rensing av en uren hydrocarbontilførsel.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved rensing

av en uren hydrocarbontilforsel som hydrogenraffineres i kontakt med hydrogen og en hydrogeneringskatalysator, hvorpå det hydrogenraffinerte produkt vaskes med vann og det vaskede produkt fraksjons-destilleres.

Hydrogenbehandling av forurensede hydrocarboner er vel kjent. Hydrogenbehandling metter de olefiniske bestanddeler og fjerner

svovel, nitrogen, klor og andre uorganiske forurensninger. Hydrogen-behandlingen tjener også til å fjerne spor av arsen, bly, kobber,

nikkel, vanadin, wolfram og andre metaller som kan være tilstede i ubehandlede hydrocarbonfrasjoner og som kan være skadelige under den videre behandling eller ved bruk av sluttproduktet. Behandlingen utfores ved å lede hydrocarbon i blanding med hydrogen over en egnet

katalysator ved et manometertrykk av ca. 7,3 - 73 kg/cm . Driftstrykket er avhengig av sammensetningen eller typen av hydrocarbon som behandles. Hydrogenet virker ikke bare som et reaksjonsmiddel for rensing av hydrocarbonene, men det tilveiebringer _,gså en fremgangsmåte for å beskytte katalysatoren mot for sterk carbonisering ved at det representerer en reserve for absorpsjon av varmen som ut-vikles ved den eksoterme reaksjon. Hydrogenet anvendes derfor i alminnelighet i en konsentrasjon av ca. 0,0178 - 0,53 m /liter, basert på mengden hydrocarbon. Hydrogenmengden er igjen avhengig av den type hydrocarbon som behandles. Temperaturen i hydrogenbehandlings-sonen opprettholdes innen området ca. 260 - <1>+82°C. Den virkelige temperatur vil variere i overensstemmelse med forurensningsgraden, den type hydrocarboner som behandles og med katalysatorens aktivitet. Hydrocarboner behandles i alminnelighet ved en romhastighet pr. time basert på flytende tilstand, innen området ca. 1,0 - 10, 0 volum/h/ volum katalysator i reaksjonssonen. Av egnede katalysatorer for en slik hydrogenbehandling av hydrocarboner kan nevnes aluminiumoxyd, siliciumdioxyd, et metall tilhorende gruppe VIII eller VI-B i det periodiske system eller en hvilken som helst kombinasjon av metaller innen disse grupper. (Gruppe VI-B omfatter metallene krom, molybden og wolfram.) Det foretrekkes å benytte en katalysator bestående av aluminiumoxyd, siliciumoxyd, nikkel, molybden og kobolt, og metallene kan spesielt anvendes i form av oxyder eller sulfider. En typisk katalysator omfatter <>>+,20 vekt/? nikkel, 11,3 vekt$ molybden, 0,05 . vekt% cobolt, 10,13 vekt# siliciumdioxyd og 7^,32 vekt% aluminiumoxyd.

Den utstrømmende blanding fra hydrogenbehandlingsreaktoren har hoy temperatur og inneholder opploste uorganiske bestanddeler. Ved etterfølgende avkjoling i et utvekslingsapparat kan disse bestanddeler avsettes i utveksleren og medfore reduserte varmeover-foringshastigheter og et for stort trykkfall. Ammoniumklorid og ammoniumpolysulfider er hovedbestanddelene i slike avsetninger.

Det er derfor vanlig å injisere et vanndampkondensat eller en annen vanntilforsel i den utstrommende blanding foran utveksleren for ut-vasking av slike avsetninger fra systemet. Kondensatets injiserings-hastighet tilsvarer fortrinnsvis minst 3 vol% av det flytende hydrocarbon i den utstrommende blanding. Denne hastighet gir tilstrekkelig vann til å opplose de uopploselige bestanddeler i hydrocarbonet, sikrer intim sammenblanding av hydrocarbon og vann og gir tilstrekkelig vann til å vaske ut eventuelt andre overflateavsetninger. Den

avkjolte "utstrommende blanding ledes derpå inn i en hoytrykks-

skiller hvor en hydrogenholdig dampfase, en flytende hydrocarbon-

fase og en vandig fase opprettholdes ved reaktorsystemets trykk.

Den vandige fase som inneholder de opploste, uorganiske bestanddeler, fjernes mens minst en del av den hydrogenholdige dampfase avtrekkes som en produktstrom og en annen del av den hydrogenholdige dampfase fores tilbake til reaktorsystemet. Den flytende hydrocarbonfase avtrekkes fra hoytrykksskilleren og sendes til en lavtrykksskiller hvor det i alminnelighet opprettholdes et manometertrykk av 7,3 - 1^,6 kg/cm^. En vesentlig del av den opploste, gassformige damp inneholdende hydrogen og hydrogensulfid frigjbres fra flytende hydrocarbon som befinner seg deri, og gjenvinnes for anvendelse som brensel eller for videre behandling. Hydrocarbonfasen avtrekkes så og innfores i et fraksjoneringssystem for å fjerne den vesentlige mengde gass som fremdeles befinner seg opplost i hydrocarbonfasen på grunn av det forhoyede trykk i lavtrykksskilleren, og for å avstedkomme den onskede separering av det behandlede hydrocarbon.

Den opploste gass inneholder hydrogen, methan, ethan og andre brennbare produkter, og fraksjoneringen utfores som regel ved forhoyet trykk slik at gassen kan injiseres direkte i raffineriets gassbrenn-stoffsystem. Dersom^konsentrasjonen av hydrogensulfid i gassen er hoy, behandles gassen ofte for å gjenvinne elementært svovel som er et onsket raffineringsprodukt. Det foretrekkes å utfore fraksjoneringen ved forhoyet trykk slik at gassproduktet kan ledes direkte til en svovelgjenvinningsenhet uten anvendelse av en mellomkompresjon. På grunn av systemets forhoyede trykk forhoyes hydrocarbonbestanddelenes kokepunkt, og fraksjoneringskolonnen må være laget av legeringsmetall som er istand til å motstå korrosjonsangrep på grunn av tilstede-værelsen av vesentlige mengder hydrogensulfid, spor av fuktighet,

spor av hydrogenklorid og andre korrosive produkter ved disse forhoyede temperaturer. Anvendelsen av legeringsmetaller er uonsket da dette medforer okede omkostninger.

Den storste ulempe ved å drive fraksjoneringsanordninger

under forhoyet trykk er at mange hydrocarbonbestanddeler er ustabile ved de temperaturer som er nodvendige for fordampning av hydrocarboner ved det forhoyede trykk. Dersom f.eks. hydrocarbonet inneholder et kerosen, vil overopphetning av produktet forårsake noen spaltning og gi en formorkning av kerosenet slik at det eventuelt ikke vil tilfredsstille de farvekrav som stilles til produktet. På samme måte kan

flere smorende oljer, som også må tilfredsstille visse farvekrav, misfarves ved fraksjonering ved forhoyet temperatur. Det har også

vist seg at mange hydrocarbonprodukter vil utsettes for . vesentlig termisk kracking under disse betingelser. Krackingen som kan fåes med"kerosener, gassoljer, dieseloljer og smøreoljer, gir ikke bare nedsatt utbytte, men bevirker også en uonsket fortynning av produktet med laverekokende bestanddeler. Det oppstår også ulemper ved bruk av molekylsikter som separeringsanordninger dersom hydrocarbonet er blitt hydrogenert for å fjerne'olefiner og for å gjore hydrocarbonet egnet som påmatningsmateriale i en vanlig gjenvinningsprosess for paraffiner. Krackingen av hydrocarbonene ved fraksjonering under forhoyet trykk vil danne spor av olefiniske hydrocarboner. Når et slikt kracket produkt, mates på laget av molekylsikter med stor over-flate, polymeriseres olefinene, og de dannede polymerer samles opp på overflaten og i molekylsiktenes porer og forårsaker en snarlig reduksjon av siktenes kapasitet og separasjonseffektivitet.

Uttrykket "termisk ustabilitet" som anvendt i denne be-skrivelse, henspiller på en hvilken som helst tendens til nedsettelse av produktets kvalitet, f.eks. ved spaltning eller misfarvning, til å begynne med eller etter eldning, dehydrogenering, kracking og polymerisering som forårsakes ved å utsette hydrocarbonet for forhoyede temperaturer under ikke-katalytiske behandlinger.

Dersom termisk ustabile bestanddeler befinner seg i det hydrogenbehandlede hydrocarbon, er det derfor nodvendig å drive den påfolgende destilleringsanordning med i det vesentlige atmosfærisk trykk eller under vakuum for å opprettholde destilleringsanordningens temperatur på et nivå under nivået for slike bestanddelers termiske ustabilitet. Da hydrocarbonet som forlater lavtrykksseparatoren inneholder en vesentlig mengde opplost gass, vil drift av den etter-følgende destilleringsanordning ved vesentlig atmosfærisk trykk ella? under vakuum nødvendiggjore at kolonnens og dampledningens storrelse okes på grunn av det okede volum som gassen vil innta ved det reduserte trykk. Da de opploste gasser nu må gjenvinnes ved lavt trykk, er det nodvendig å anvende vakuumpumper og kompressorer for å oke gasstrykket slik at gassen kan injiseres i gassbrennstoffsystemet eller for'å lede gassen til svovelgjenvinningsenheten. Da den gjen-vundne gass inneholder spor av fuktighet, spor av hydrogenklorid og vesentlige mengder hydrogensulfid, må de nødvendige vakuumpumper og kompressorer være fremstilt av korrosjonsfaste legeringer. Det har vist seg at til tross for anvendelse av korrosjonsbestandige legeringer, er det under visse driftsbetingelser fremdeles nodvendig å utfore et omfattende vedlikehold for å holde . kompresjonsutstyret i drift. Selv om destillering av det hydrogenbehandlede produkt under redusert trykli eliminerer faren for termisk spaltning, er dette for-bundet med den ulempe at det kreves store kapital- og driftsut-gifter.

Foreliggende oppfinnelse tar derfor sikte på å tilveiebringe en fremgangsmåte hvorved avlopet fra en hydrogenraffineringsreaksjons-sone og som inneholder termisk ustabile bestanddeler og korroderende, som regel gassformige bestanddeler, kan gjenvinnes ved en temperatur under slike ustabile bestanddelers ustabilitetsnivå. Foreliggende oppfinnelse tar spesielt sikte på å tilveiebringe en fremgangsmåte hvorved den korroderende gass kan gjenvinnes uten bruk av kompressorer med samtidig fjernelse av de i hydrocarbonet uoppløselige bestanddeler .

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer derfor en fremgangsmåte ved rensing av en uren hydrocarbontilfor sel som hydrogenraffineres i kontakt med hydrogen og en hydrogeneringskatalysator, og det hydrogenraffinerte produkt som inneholder korroderende gasser og i hydrocarbonene uoppløselige ammoniumsalter, deriblant klorider og sulfider av ammonium, forst blandes med vann for å danne en adskilt vandig fase som ekstraherer de vannopploselige ammoniumsalter og en del av det i det hydrogenraffinerte hydrocarbon tilstedeværende hydrogensulfid, hvorefter det erholdte med vann vaskede produkt destilleres for å separeie hydrocarbonproduktet i fraksjoner, og hvor det som hydrocarbontilfor sel anvendes en petroleumsfraksjon som koker over kokeområdet for nafta og hvis hydrogenraffinerte produkt inneholder ustabile hydrocarboner, og fremgangsmåten er særpreget ved at en forste destillatdamp inneholdende en del av de i det hydrogenraffinerte produkt, tilstedeværende, korroderende gasser fjernes fra vannvasketrinnet og det med vann vaskede, flytende hydrocarbon derpå vanndampdestilleres separat ved en temperatur under spaltningspunktet for de termisk ustabile bestanddeler i det flytende hydrocarbon, og destillatet fra vanndampdestillasjonen avkjoles og skilles i en andre kondensert, flytende hydrocarbonfase, en andre flytende vandig fase og i en andre dampfase inneholdende de gjenværende korroderende gasser og som fjernes fra destillatkondensatoren, idet i det minste en del av den fra den andre hydrocarbonfase separerte, andre vandige

I r

fase returnerøs til vannvasketrinnet ved prosessens begynnelse som kilde for det vann som benyttes for vasking av det hydrogenraffinerte hydrocarbonprodukt, og den andre hydrocarbonfase destilleres ved en temperatur under det termiske spaltningspunkt for de i hydrocarbonfasen forekommende, ustabile bestanddeler, og et hydrocarbonprodukt inneholdende de termisk ustabile bestanddeler avtrekkes fra prosessen.

Foreliggende fremgangsmåte vil lettere kunne forståes ved henvisning til tegningen som viser et foretrukket prosesskjema. For enkelhets skyld og for å gjore tegningen klarere er forskjellige pumper, varmevekslere, ventiler, kontrollinstrumenter og kompressorer ikke vist på tegningen.

Prosesskjemaet på tegningen vil forklares i forbindelse med fremstilling av et sluttprodukt med et flammepunkt av 71°C (ASTM Method D-93) og en ASTM-farve av under 1,5 (ASTM Method D-1500) fra

en diesololje som er blitt hydrogenraffinert på kjent måte for reduksjon av oljens svovelinnhold fra 1,50 vekt% til 0,25 vekt%.

Etter å ha forlatt reaktorsysternet og etter påfolgende varmeveksling kommer avlopet fra reaktoren til behandling ved foreliggende fremgangsmåte gjennom ledningen 1 ved en temperatur av 130°C og et manometertrykk av <*>+9,6 kg/cm 2. Avlopsstrommen inneholder pr. dag

l66<1>+0 Nm-3 3 hydrogensulfid og omfatter pr. dag 1,15 x 10 6 liter flytende hydrocarbon og 2,37 x 10 5 NmJ 3 gassformig damp. Avlopet bringes i ledningen 1 i kontakt med ^5.100 liter pr. dag'av en vandig strom som vil bli nærmere beskrevet nedenfor og som kommer inn i .ledningen 1 via ledningen lh. Den resulterende blanding fores inn i.kondensatoren 2 hvor den avkjoles til 5'+°C og hvor ammoniumklorid, ammoniumpolysulfider og andre bestanddeler som er uopploselige i hydrocarbon, opploses eller opptas fysikalsk i det tilstedeværende vann. Avlopet ledes ut gjennom ledningen 3 og kommer inn i en hoytrykksseparator

<*>+ med et manome ter trykk av '+'•(•, 3 kg/cm . I hoytrykksseparatoren utskilles en hydrogenholdig forste gassformig dampfase, en vandig hydrocarbonfase og en forste vandig fase. Den forste gassformige dampfase, som inneholder 9560 Nm^/dag hydrogensulfid forlater separatoren <!>+ via ledningen 5 med en hastighet av 2,25 x 10^ NmVdag. Den forste vandige fase som inneholder ammoniumklorid og ammoniumpoly-.sulfider, forlater separatorens k bunn med en hastighet av 33.300 litor/dag via ledningen 7 og deles der i 16.350 liter vann pr. dag som fjernes fra prosessen via ledningen 7, og i 16.950 liter/dag

som avtrekkes fra ledningen 7, ved;hjelp av ledningen 8 og overfores til ledningen 29 som vil bli nærmere forklart nedenfor.

Den forste, flytende hydrocarbonfase som forlater separatoren

h med et manome'tertrykk av ^9,2 kg/cm og som inneholder en vesentlig mengde opplost gass, ledes så gjennom ledningen 6 med en hastighet av 1192.000 liter/dag og kommer inn i forvarmeren 32 hvor den oppvarmes til 166°C. Den forste hydrocarbonfase overfores så gjennom ledningen 33 og kommer inn ved toppen av en strippingkolonne 9 som drives med et manometertrykk av 6,9 kg/cm 2. Strippingdamp med en temperatur av 17!+°C injiseres i bunnen av kolonnen 9 via ledningen 15 i en mengde av 91^ kg pr. time. Vanndamp, gasser og lette hydrocarbondamper forlater strippingkolonnen 9 via ledningen 10 med en temperatur av 169°C og kommer inn i kondensatoren 28 hvor

temperaturen senkes til M+°C. Den avkjolte strom ledes gjennom ledningen 29 hvor ytterligere vann injiseres via ledningen 8, og den resulterende blanding kommer så inn i mottageren 12 gjennom ledningen 29. I mottageren 12 utskilles en andre gassformig dampfase, en andre flytende hydrocarbonfase og en andre vandig fase.

Den andre gassformige dampfase som inneholder 6820 Nm-Vdag hydrogensulfid og 303 Nm-Vdag vanndamp, forlater mottageren 12 via ledningen 13 med en hastighet av 23.800 NmVdag, og da den har et m<anometer-trykk av 6,2 kg/cm , kan den derfor uten hjelp av en kompressor sendes direkte inn i gassbrennstoffsystemet eller direkte inn i en etterfølgende prosessenhet. Den andre hydrocarbonfase som inneholder propan, butaner og pentaner, kan forlate mottageren 12 via ledningen 2<*>+ og fortrinnsvis overfores til videre behandling. I foreliggende eksempel holdes imidlertid ventilen 25'lukket, og den

■ andre hydrocarbonfase avtrekkes i blanding med den andre vandige fase via ledningen lk. Blandingen omfatter 11.750 liter hydrocarbon pr. dag og 33.^00 liter vann pr. dag, og dette vann består av 16.950 liter tilbakeført via ledningen 8, som tidligere omtalt, og 16.350 liter pr. dag gjenvunnet ved kondensering av strippingdampen i kondensatoren 28. Vann-hydrocarbonfasen tilbakeføres via ledningen lh til ledningen 1 hvor den injiseres som den tidligere omtalte vandige strom i avlopsstrommen fra reaktoren.

En ustabilisert dieseloljestrom forlater strippingkolonnen 9 via ledningen 11 med en temperatur av 169°C og i en mengde av 1.12V.000 liter/dag, omfattende 5.2^-0 liter vann pr. dag og 1.119.650' liter hydrocarbon pr. dag.

Strommen passerer gjennom utveksleren 3^ hvor den oppvarmes til 252°C, og innfores så via ledningen 35 i fraksjoneringskolonnen 16 som drives ved et manometertrykk av ca. 0,73 kg/cm <2>. Lette hydrocarbonbestanddeler destilleres av fra toppen og avtrekkes via ledningen 17 med en temperatur av 1LH°C og kommer inn i kondensatoren 30. Etter avkjoling til ca hk°C ledes den kondenserte strom inn i mottageren 18 gjennom ledningen 31. I mottageren 18 forekommer en tredje flytende hydrocarbonfase, en tredje vandig fase og en tredje gassformig dampfase med et manometertrykk av ca. 0,36 kg/cm2-. Den tredje gassformige dampfase er ikke et fraksjon-eringsprodukt, men bare et inert "gassteppe" som opprettholdes i mottageren for å tilveiebringe et konstant trykk etter destilleringen i fraksjoneringskolonnen 16. Gassteppet kommer inn i og forlater mottageren 18 via ledningen 19 for å kontrollere trykksvingninger i mottageren. Den tredje vandige fase forlater mottageren .18 via ledningen 21 1 en mengde av 5.2^-0 liter pr. dag og kastes. Det bor imidlertid bemerkes at dette vann også kunne ha blitt tilbakefort til avlopsstrommen i ledningen 1. Den tredje hydrocarbonfase forlater mottageren 18 via ledningen 20 i en mengde av 132.300 liter pr. dag, hvorav 106.500 liter pr. dag returneres via ledningen 20 til fraksjoneringskolonnen 16 som tilbakelopsdestillat. De. gjenværende 25.900 liter pr. dag av den tredje hydrocarbonfase avtrekkes fra ledningen 20 via ledningen 22 som en bensin eller nafta-fraks jon inneholdende lette hydrocarbonbestanddeler omfattende propan, butaner og pentaner. Dieseloljens tunge hydrocarbonbestanddeler omfattende de termisk ustabile bestanddeler, forlater bunnen av fraksjoneringskolonnen 16 med en temperatur av 313°C via ledningen 36-i en mengde av ca. 3?26 x 10^ liter pr. dag. Denne strom deles opp slik at det fåes 2,12 x 10^ liter pr. dag som strbmmer gjennom ledningen 36 og gjenoppkokeren 37 hvor strommen oppvarmes til 319°C som er under dieseloljens termiske ustabilitetsnivå. Den oppvarmede strom forlater igjen oppkokeren 37 og kommer inn i fraksjoneringskolonnen 16 gjennom ledningen 38. Den gjenværende del av 1,1^ x 10^ liter pr. dag avtrekkes gjennom ledningen 23 og består av det sluttelige dieseloljeprodukt med et flammepunkt av 71°C og en ASTM-farve under 1.5.

Utforelsesformen ifolge det ovenstående eksempel tilkjenne-gir klart foreliggende fremgangsmåtes anvendbarhet og fordeler.

Den termisk ustabile dieselolje fraksjoneres ved et trykknivå som er tilstrekkelig lavt til at destilleringstemperaturen vil ligge under det nivå ved hvilket termisk spaltning inntreffer. Den avtrukkede gass fra prosessen har et tilstrekkelig hoyt trykk til at det ikke er nodvendig å anvende kompressoranordninger for gjenvinning av gassen. Temperaturnivået for alle omgivelser hvori hydrogensulfid, vanndamp og andre korroderende gassbestanddeler befinner seg, er tilstrekkelig lavt til at carbonstål kan benyttes, og det er ikke nodvendig å anvende kostbare korrosjonsfaste legeringer som kon-struksjonsmateriale for noen deler i forbindelse med foreliggende fremgangsmåte. Anvendelsen av en strippingkolonne med vanndamp for å fjerne gass og lette damper fra dieselolje gir en særpreget kilde for vanndampkondensatet som anvendes for vasking av avsetninger fra avlopskondensatoren 2. Anvendelsen av en strippingkolonne med vanndamp tilveiebringer også en effektiv anordning for samtidig gjenvinning av lette hydrocarboner omfattende propan, butaner og pentaner.

Selv om en dieselolje ble behandlet ved den ovenfor beskrevne utforelsesform, kan foreliggende fremgangsmåte også anvendes med like stor fordel for smoreoljer, brenseloljer, kerosen, gassoljer, redusert crude, nafta eller en hvilken som helst blanding av slike hydrocarbonfraksjoner. Foreliggende fremgangsmåte er ikke bare anvendbar for produkter fra hydrogenbehandling av hydrocarboner.

Den kan også med fordel anvendes for separering av produkter fra hydrogenkracking av hydrocarboner. I dette tilfelle vil det være mest fordelaktig å gjenvinne propanet, butanet og pentanene ved å avtrekke disse fra mottageren 12 via ledningen 2k, som tidligere bemerket. Videre er det klart at den dieselolje som ble benyttet i forbindelse med den beskrevne utforelsesform, ikke ga en hoy konsentrasjon av hydrocarbon-uopploselige bestanddeler i reaktoravlopet og at den forste vandige fase som forlot separatoren k hadde et lavt innhold av slike bestanddeler. For injisering av vanndampkondensat i ledningen 1 med en hastighet av 3 volum- samtidig med opprettholdelse av dampkondensatet ble sirkulering av en del av den forste vandige fase via ledningen fl foretatt. Dersom mengden av hydrocarbonuopplos-elige bestanddeler er hoyere, kan sirkuleringen av vann gjennom ledningen 8 reduseres, og det kan vise seg nodvendig å injisere ytterligere rent vanndampkondensat i ledningen 1. Det bor bemerkes at selv om strippingkolonnen ifolge eksemplet ble drevet med et trykk av ca. 6,93 kg/cm 2 og et vanndamptrykk av 10,96 kg/cm 2 for å gl en strippingtemperatur av 169°C, er driftstrykket og strippingtempera-turen bare spesifike med hensyn til eksemplet, og driftsbetingelsene er nodvendigvis avhengige av kokepunktsområdet til det behandlede hydrocarbon, gassgjenvinningssystemets trykk og den temperatur ved hvilken de termisk ustabile bestanddeler begynner å spaltes: En fagmann vil raskt bringe på det rene de forandringer i driftsbe-

tingelser som måtte være nodvendige for å utfore separeringen av en hvilken som helst spesifik, hydrogenraffinert hydrocarbon-

fraksjon. Destilleringen i fraksjoneringskolonnen 16 ble utfort ved et manometertrykk av ca. 0,73 kg/cm 2, men en slik fraksjonering kan utfores under vakuum eller ved et hbyere trykk, forutsatt at fraksjoneringstemperaturen er under det termiske ustabilitetsnivå

til det behandlede hydrocarbon.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte ved rensing av en uren hydrocarbontilfbr sel som-hydrogenraffineres i kontakt med hydrogen og en hydrogenerings-

katalysator, og det hydrogenraffinerte produkt som inneholder korroderende gasser og i hydrocarbonene uopplbselige ammoniumsalter, deriblant klorider og sulfider av ammonium, forst blandes med vann for å danne ,en adskilt vandig fase som ekstraherer de vannopplbselige ammoniumsalter og en del av det i det hydrogenraffinerte hydrocarbon tilstedeværende hydrogensulfid, hvorefter det erholdte med vann vaskede produkt destilleres for å separere hydrocarbonproduktet i fraksjoner, og hvor det som hydrocarbontilfbrsel anvendes en petroleumsfraksjon som koker over kokeområdet for nafta og hvis hydrogenraffinerte produkt inneholder ustabile hydrocarboner,karakterisert ved at en forste destillatdamp inneholdende en del av de i det hydrogenraffinerte produkt tilstedeværende, korroderende gasser fjernes fra vannvasketrinnet og det med vann vaskede, flytende hydrocarbon derpå vanndampdestilleres separat ved en temperatur under spaltningspunktet for de termisk ustabile bestanddeler i det flytende hydrocarbon, og destillatet fra vanndampdestillasjonen avkjbles og skilles i en andre kondensert, flytende hydro-carbonf ase , en andre flytende vandig fase og i en andre dampfase inneholdende de gjenværende korroderende gasser og som fjernes fra destillatkondensatoren, idet i det minste en del av den fra den andre hydrocarbonfase separerte, andre vandige fase returneres til vann- •/nsketrinnet ved prosessens begynnelse som kilde for det vann som . :><■. ■nyttes for vasking av det hydrogenraf finerte hydrocarbonprodukt, o:, den 'andre hydrocarbonfase destilleres ved en temperatur under det termiske spaltningspunkt for de i hydrocarbonfasen forekommende, ustabile bestanddeler, og et hydrocarbonprodukt inneholdende de termisk ustabile bestanddeler avtrekkes fra prosessen.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1,karakterisert ved at den andre vandige fase sammen med en del av den andre hydrocarbonfase resirkuleres til vannvasketrinnet ved prosessens begynnelse.