NO166374B - Stillasplatting. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en stillasplatting ifølge krav-innledningen.

Det er kjent mange stillasplater, hvoriblant også slike hvor metallrammens langsgående labanker består av strengpressede aluminiumprofiler forbundet ved hjelp av tverrbjelker. Man har for eksempel anvendt rammer som er stigelignende oppbygget og hvor det i stigebjelkenes ender er festet kroker til opphengning av stillasplatene. Det er i dette tilfelle anvendt profiler som i området for den øvre list har opptaksspor for platen avgrenset av ben. For slike langsgående bjelkeprofiler har man anvendt I-profiler eventuelt med utformede spor, slik de også er beskrevet i DE-OS 3 245 126 og DE-OS 3 229 957.

Fra FR-PS 2527 251 (82 08649) er det kjent et kon-struksjonselement for en stillasplate, hvor de langsgående bjelker består av rettvinklede rørprofiler som i området for de øvre flenser har respektive et innover åpent opptaksspor som platen skyves inn i. I dette tilfelle ligger opptaks-sporet som helhet over den øvre flens. De øvre og nedre flenser har i det indre steg som egner seg for anlegg av krokelementer for støtte mot stillaset. De langsgående bjelker blir enten sveiset sammen med tverrbjelker eller forbundet med disse ved hjelp av bolter på den måte at et trykkrør ligger mellom de langsgående bjelker og gjennom-trenges av en forbindelsesstang som trykker de langsgående bjelker mot trykkrøret som holdes under spenning av boltene. Flere slike tverrbjelker er fordelt over stillasplatenes lengde. Ved hver ende ligger én av dem. Hjørneforbindel-sene ved hjelp av sveising fører til spenninger som kan hindre et jevnt anlegg av stillasplatene ved stabling og/ eller i stillaset. Sveiseforbindelsene reduserer fastheten innenfor vide områder betydelig ved siden av sømmene. Bolte-forbindelsene er omstendelige og kostbare.

Fra DE-GM 8 395 623 er det kjent en stillasplate, hvor de langsgående bjelkers profil i sine øvre profilsider har et spor, men ikke har noen lukket kasseform men i det nedre område har en L-formet utforming. Tverrbjelkene er T-profiler, hvis øvre profilsider har nøyaktig passende utsparinger og er forsynt med en sliss i stegpartiet. Eventuelt kan det være anordnet en sammenklinking av treplaten med et ben. Det fremkommer imidlertid bare en formtilpasset forbindelse mellom de langsgående profiler og tverrbjelkene. Fremstillingstoleransene kan ikke kompenseres. Hvis den del som skal føres inn, er for stor, kan den over hodet ikke føres inn. Hvis den bare er litt for liten, har konstruk-sjonen uvegerlig tendens til å klapre og kraftoverføringene blir sterkt påvirket eller må sveises. En stabil ramme som uten innlagt plate hadde en fornuftig forbindelse, kan ikke dannes. Det er nødvendig med flere tverrbjelker som også støtter platen på undersiden.

Fra DE-EM 8 010 112 er det kjent en ramme fremstilt av flere like strengpresseprofiler som er sveiset sammen i hjørnene og øvrige forbindelser og hvor en dobbelt-kasseprofil har et vertikalt avgrensningsben ved siden av den øverst pålagte plate. Platen kan ikke spennes inn. Den øvre flens ligger ikke på det høyest mulige sted. Derved er motstandsmomentet mer ugunstig. Den sammensveisede konstruk-sjon er ugunstig med hensyn til fastheten i sveiseområdene og kan føre til spenninger og kan slå seg.

Fra GE-GM 1 952 977 er det kjent en stillaskon-struksjon, hvor de langsgående labanker består av respektive to deler dannet av i hverandre hengende kasseformede plate-profiler, idet den ene kasse er utformet innover med hensyn til en vertikalt gjennomgående vegg under platen og den annen kasse utover med hensyn til den vertikale vegg ved siden av platen. Et slikt profil har vesentlig mindre stabilitet for hele stillasplaten som resultat sammenlignet med et enhetlig kasseprofil med flere falser, nemlig fordi det i forbindelsepunktet bare foreligger en lengdeforbindelse, men ikke noen tverrforbindelse av kassene og således den øvre kasse kan bøyes i forhold til den nedre kasse. Det må sørges for tilsvarende forholdsregler mot bøyning og knekking. Opphopningen av materiale på midten er statisk ugunstig. Profilet er heller ikke stablebart utformet fordi den vertikale vegg er utformet gjennomgående. Konstruk-sjonen er beregnet for opphengning uten kroker eller lig-nende ved endene og egner seg derved ikke for en stillasplate som henges inn med kroker eller klør. Den innlagte plate består av i lengderetningen forløpende bølgeplater med stor høyde. Bøyeformen krever tilsvarende tverrunder-støttelser fordi korrugeringen bare bevirker en avstivning i lengderetningen.

De hittil kjente stillasplater er således på for-skjellig måte ikke helt tilfredsstillende. For det første er muligheten for belastning av disse stillasplater begrenset, særlig ved store spennvidder. Dette beror dels på de hittil anvendte profilformer og dels på utilfredsstillende utførelser av forbindelses- og tilkoblingsmidler. Hvis man har anvendt rammer som er sveiset sammen rundt omkretsen med som oftest flere tverrforbindelser har dessuten sveisingen medført dårligere fasthet og betydelige indre spenninger som har gjort at platene lett har slått seg med utilfredsstillende anlegg i stillaset som en følge. Oftest har imidlertid profilene vært for svake slik at platene er blitt skjeve allerede under løftingen. Den kontinuerlige vekselbelast-ning på sveisefugene har også i visse tilfeller gitt pro-blemer. Ved at festekrokene er anbragt i endene av de langsgående labanker har man ikke kunnet ta hensyn til varierende opphengningsforhold. De plater som danner gang-og arbeidsflater har vanligvis måttet støttes med flere tverrforbindelser. Tverrforbindelsene har også vært nød-vendige for å beskytte profilene under belastning mot skjevhet og knekking. Tverrstengenes mange forbindelsespunkter er kostbare ved fremstillingen.

Oppfinnelsen har til oppgave å angi utførelses-former for slike stillasplater, som med ingen eller bare ubetydelig økning av egenvekten tillater økt belastnings-mulighet med enkel fremtilling og har god sikkerhet mot langtidsvirkninger.

Dette mål oppnås med stillasplattingen ifølge foreliggende oppfinnelse slik den er definert med de i kravene anførte trekk.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgen-de under henvisning til tegningene som viser utførelses-eksempler, idet fig. 1 er et perspektivriss av en del av et stillas med påhengt stillasplate, fig. 2 er en første ut-førelse av en stillasplate i skjematisk riss sett ovenfra, fig. 3 er et tverrsnitt av en langsgående labank i vesentlig større målestokk enn fig. 2, fig. 4 er et delriss sett ovenfra av en ende av en stillasplate i større målestokk, fig. 5 er et tverrsnitt etter linjen 5 - 5 på fig. 4, fig. 6 er et delsnitt etter linjen 6 - 6 på fig. 4, fig. 7 viser utsnittet A på fig. 6 i større målestokk tilnærmet svarende til fig. 3, fig. 8 er et riss sett ovenfra av en annen ut-førelse av stillasplaten, fig. 9 er et sideriss av stillasplaten på fig. 8, fig. 10 er et tverrsnitt etter linjen 10 - 10 på fig. 8, fig. 11 viser det venstre kantparti på fig. 10 i større målestokk, men uten de bak tegningsplanet beliggende elementer, fig. 12 er et delvis enderiss av en hjørnefor-bindelse sett i pilens 12 retning på fig. 8, fig. 13 er et delriss av hjørneforbindelsen i pilens 13 retning på fig. 8, fig. 14 er et riss tilsvarende fig. 11 av to på hverandre stablede stillasplater og fig. 15 er et riss i likhet med fig. 14 av en ytterligere utførelse av de langsgående labankers profilform med to på hverandre stablede stillasplater i noe større målestokk.

Fig. 1 viser hvordan en stativplate 1 med sine festeklør henholdsvis formpressede kroker 5 hakes inn på en U-skinne 31 i en stillasramme 30. Av stillasrammen 30 er bare vist to søyler 32 og tverrbjelken 31 med hjørnefor-bindelsesjern 33. En tilstøtende stillasplate 1 kan hakes inn på den frie flens på tverrbjelkens 31 oppover åpne U-profil.

Stillasplaten består i en første utførelse vist på fig. 2 - 7 av en av langsgående labanker 2 og tverrbjelker 4 dannet ramme 2 6 og en med denne forbundet plate 3. Platen 3 danner en gang- og arbeidsflate og selv om den her er betegnet treplate, kan den bestå av andre egnede materia-ler .

Hver langsgående labank 2 består av et mangekantet, "rørlignende hult element, hvis stålplatevegg 21 er lukket med en sveisefuge 22 og som med for eksempel et av egnet anordnede ruller dannet hode er formet til et profil av den art som er vist på fig. 2. Dette profil er sammensatt av rettvinket på hverandre tilstøtende horisontale og vertikale flater. Langs labankens 2 i forhold til rammens innerside ytre langside er labanken på sin overside forsynt med en slik opphøyet ansats 23 at det dannes en av ansatsen avgrenset anleggsflate 25 for platen 3. Ansatsens høyde a er slik valgt at ansatsen etter innlegging av platen 3 (fig. 5) stikker over platens overside 3' et stykke d (fig.

7) ved 7.

Undersiden av den langsgående labank 2 er langs sin mot rammens indre vendende kant forsynt med en nedover rettet ansats 24 med mindre høyde b. Ansatsen 24 har til oppgave å hindre at stillasplatene glir til siden ved stabling, ved at den ligger nær inntil den med distansen d opp-stikkende del av den øvre ansats 23. Ansatsens bredde skal følgelig velges slik at det ved stabling bare dannes et lite mellomrom c som muliggjør stablingen, mellom ansatsene 23 og 24 på de ovenpå hverandre liggende stillasplate 1.

De to langsgående labanker 2 er ved begge ender av stillasplaten forbundet ved hjelp av en tverrbjelke 4 av metall. Tverrbjelkene kan for eksempel bestå av U-profiler av stålplate og er festet i de langsgående labanker 2 ved hjelp av knekkede festeplater 13 og popnagler 11 (fig. 7). I stedet for et U-profil kan man for eksempel anvende et firkantrør.

Platen 3 kan være av finer eller limtre, idet fibrenes lengderetning i siste tilfelle skal være orientert på tvers av stillasplatens lengdeakse. På denne måte får man en ytterligere avstivning av stillasplaten. Platen 3 festes i de langsgående labanker 2 ved hjelp av med innbyrdes avstand anordnede popnagler 12.

Festeklørene eller krokene 5 er anbragt på de i stillasplatens ender foreliggende tverrbjelker 4.

Det finnes også alternative utførelser av det viste eksempel. For eksempel kan de langsgående labankers profil fremstilles med falset fuge i stedet for sveisefugen 22. Den falsede fugen legges da med fordel i den nedre horisontale flate. Den kan takket være at den medfører en øket materialtykkelse samtidig bidra til å ta opp de store trekkspenninger som opptrer i lengdebjelkens nedre del ved belastning.

Mens det første utførelseseksempel viser to par innbyrdes forbundne elementer som er dannet av plate, nemlig de langsgående labanker 2 og tverrbjelkene 4, hvilke ved hjelp av et flertall popnagler 11 og 12 kan forbindes på en fordelaktig måte i rammens hjørner, viser fig. 8 - 14 et utførelseseksempel hvor tverrbjelkene 4 er like og forsynt med kroker eller festeklør 5, mens de langsgående labanker 42 er dannet av strengpressede lettmetallprofiler som i likhet med tidligere er forbundet med tverrbjelkene ved nagle-forbindelser. På tegningen er like deler forsynt med like henvisningsta11.

På samme måte som for det første utførelseseksem-pel er tre festeklør anbragt på hver tverrbjelke 4, fortrinnsvis ved sveising. De er utført som formpresede kroker med U-profilform og får dermed den nødvendige stabilitet.

De er ved sveising anbragt på de av knekket stålplate dan-nede, innover åpne U-profiler i tverrbjelkene, hvilket skulle være vanskeligere å utføre med strengpressede lettmetallprofiler og gi dårligere holdfasthet enn med stålplate-tverrbjelker. Den av stålplate-tverrbjelkene og strengpressede lettmetallprofiler med klinkede hjørner bestående materialkombinasjon danner en betydelig fordel med denne utførelse av oppfinnelsen.

Mens tverrskinnene med unntagelse av den nøyaktige utforming av de vinkelbøyde klinkelasker 13 er lik det før-ste utførelseseksempel, består de langsgående labanker ikke bare av et annet materiale, men har også annen tverrsnittsform, idet det dog er felles for de to utførelseseksempler at profilet er rørformet med vegger som ligger i rett vinkel på hverandre som danner et på høykant stående relativt langt smalt rektangel.

Profilet kan best sees av fig. 11 og 14. De langsgående labanker 42 har en vertikalt stående, glatt og jevntykk yttervegg 45 og en indre vertikal vegg 4 6 som likeledes er glatt, men kortere. De to vertikale vegger avsluttes begge nedentil i samme høyde og går over med avrundede hjørner i bunnveggen 47. Dennes flater er derimot profilserte. På yttersiden er bunnveggen forsynt med to med litt avstand 48 fra hverandre beliggende åser 49 med triangulært tverrsnitt, mens den på innersiden er forsynt med en som langsgående ås 50 utført veggforsterkning mellom åsene 49. Oventil slutter den glatte yttervegg 45 seg til den øvre profilside 51 som stikker utenfor vertikalveggens 46 vertikale plan 52 med en overflens 53 en strekning oppover gående til halve dybden 54 av opptaksrennen 55 for platens 3 kantparti 56. I en avstand tilnærmet opp til platens 3 tykkelse D under overflensen 53 ligger en horisontal bæreflens 57 med samme lengde som overflensen. Den går i sin indre ende over i en bunn 58 for rennen. Bunnen 58 er forbundet i ett stykke med den øvre profilside 51 og er trukket inn i forhold til den vertikale vegg 46. Ved at opptaksrennen 55 befinner seg med tilnærmet halvparten innenfor og tinærmet halvparten utenfor vertikalplanet 52 kan man anbringe nagler 60 i platens kantparti 56 i rennens utenfor profilet beliggende, inn i rammen rettede flenspartier, som vist i snittrissene. Rennens grensevegger gir også hele profilet en god hjørne-avstivning og bidrar til økt stabilitet og redusert risiko for skjevhet. Den øvre profilside 51 er forsynt med øvre stableåser 62 som virker som stablings-inngrepselementer og passer til de på undersiden anordnede åser 49, idet de øvre stablingsåser 62 likeledes har triangulær tverrsnittsform og ligger lenger ut enn de undre åser. Som vist på fig. 14 kan åsene ved stabling gripe inn mellom hverandre og hindre utglidning i sideretning.

Den horisontale bæreflens 57 er på sin innover vendende side forsynt med et ripeprofil 63 som - hvilket fremgår av figurene - er sagtannlignende med de hellende flanker rettet på en slik måte at platen 3 kan skyves inn fra siden og deretter er sikret mot uttrekning. Man får på denne måte en meget effektiv forbindelse mellom plate-kanten 56 og den langsgående labank 42 uten noen ytterligere hjelpemidler.

Tverrbjelkene 4 er for å kunne forbindes med de langsgående labanker 42 forsynt med separate naglelasker eller nagleskjøteplater for de tilgjengelige anleggsflater. Den vertikale nagleskjøteplate 65 er beregnet på forbindelse med ytterveggen 45, den nedre nagleskjøteplate 66 til forbindelse i tilknytning til den indre langsgående ås 50

og den øvre tverrskjøteplate 67 er beregnet på forbindelse med den øvre profilside 51. Området omkring opptaksrennen er trykket ned på tverrskinnen og kan likeledes være forsynt med en nagleflens 68. Denne ansats er av betydning for å støtte platen 3 langs hele dennes kantområde, fordi tverrbjelkenes 4 øvre anleggsvegger 69 ligger i plan med den horisontale bæreflens 57 henholdsvis gripeprofilene 63 på den på fig. 12 viste måte. Nagleflensene 65, 66 og 67 er således vinkelformet at de passer inn i de langsgående labankers 42 profil og kan stikkes inn i enden av samme.

Den indre vertikale vegg 46 av den langsgående labank 42 kan være forsynt med en utsparing på egnet måte for å mulig-gjøre innføring av flensene. De horisontale forbindelser frembringes med hver sin popnagle 70 som anbringes mellom åsene 49 henholdsvis 62 og sentreres effektivt av mellomrom-met mellom åsene. Forbindelsene mellom sideveggene frembringes med popnagler 71. En nagle 72 i hjørnet forbinder platen og begge profildeler. På denne måte får man en i flere retninger avstivet, fordelaktig hjørneforbindelse som er spenningsfri, slik at den ikke bevirker at rammeplaten slår seg, men samtidig problemfritt kan ta opp de hjørnepå-kjonnir.ger som opptrer ved nedbøyning under bruk. Profilet for de langsgående labanker 42 dannes hensiktsmessig av strengpresset aluminiumgods og kan enkelt gis en ønsket lengde ved tilkapping. Tverrbjelkene kan knekkes til av plate i formingsautomater og forsynes hensiktsmessig med festeklør 5 ved forsenkning. Takket være naglingen mulig-gjøres den angitte materialkombinasjon, hvorved begge deler er rustfrie. De åpninger som foreligger i hjørnene tillater vann som eventuelt trenger inn i profilene å renne ut. Takket være at man bare klinker i hjørnene og derved anvender popnagler og ved at det ikke forekommer noen ytterligere tverrstag kan monteringen foregå spesielt fordelaktig ved at først de langsgående labanker skyves på platen 3 til de sitter støtt i de med det sagtannlignende gripeprofil 63 forsynte opptaksrenner. Deretter skyves tverrbjelkene 4 inn i de langsgående labanker og med de øvre anleggsvegger 69 inn under platen 3. Først deretter foregår klinkingen. På denne måte blir monteringen betydelig enklere enn når man først gjør klar hele rammen, for eksempel ved sveising, og siden anbringer platen. I dette tilfelle er det ikke prak-tisk gjennomførbart å skyve inn platen i langsgående renner hvis den skal sitte støtt i disse. Dette er imidlertid mulig ved den andre og det nedenfor beskrevne utførelses-eksempel på oppfinnelsen. Man kan da fremstille en stillasplate som er uten skjevheter hurtig og billig og med hjørne-forbindelser av høy kvalitet.

Ved det ovenfor beskrevne utførelseseksempel ligger de triangulære åser 4 9 som stablingselementer på de øverst liggende langsgående labanker 42 mellom de på oversiden av de nedenforliggende langsgående labanker anordnede stablingsåser 62.

Når det gjelder den på fig. 15 viste utførelse er de av strengpresset lettmetallprofil fremstilte langsgående labanker 82 på sine undersider forsynt med nedover frem-stikkende, tilnærmet halvsylindriske støtteåser 83 som når frem til ytterveggen 45 henholdsvis den indre vertikale vegg 46. Den ytre støtteås 83.1 har en indre grenseflate 84 som definerer et vertikalt plan 85. Oversiden 86 er forsynt med bare én langsgående ås 87 mens flaten forøvrig inklusive hele overflensen 53 er glatt. Den i tverrsnitt triangulære langsgående ås 87 har en ytterside 87.1 som ligger i en liten avstand eller med en liten klaring innover fra det vertikale plan 85. Man får derved som vist på fig. 15, en god sentrering mellom på hverandre stablede rammeplater. Hver side av platene sperres mot sideglidning bare i den ene retning, hvilket gjør at platene etter å være løftet litt på den ene side lettere kan forskyves og til-rettes. Ytterligere detaljer ved profilet såvel som ved platens øvrige deler og forbindelser er like eller nesten like de for de tidligere behandlede eksempler.

Ved fremstillingen av de langsgående labanker kan man i stedet for lettmetall anvende annet egnet materiale for strengpressing, men det er mer interessant å fremstille en kasseprofil av plate for de langsgående labanker med tilnærmet samme profil som i det annet eller tredje utførel-seseksempel, idet man nemlig får en opptaksrenne for platens 3 kant 56, slik at platen kan spennes fast støtt og beskyt-tes mot kantskader. Platen kan være fremstilt av samme materiale som i det første utførelsseksempel, men som et alternativ kan den være laget av profilert lettmetall-eller stålplate. Den spesielle fordel ved alle tre utførel-seseksempler er at platen bare er innspent i sine kanter og ikke er avstivet nedenfra. Rammeverkene er tilstrekkelig stabile til å være bøynings-, vridnings- og knekkstabile også ved store lengder uten å behøve avstivning i mellom-områdene. En tilstrekkelig tykk plate 3 kan til tross for at den bare er fritt oppspent mellom kantene, ta opp den opptredende belastning. Skulle den bli skadet kan den ganske enkelt byttes, hvilket er riktig for å muliggjøre langvarig anvendelse av den høyst kvalitative ramme, fordi lokalt begrenset overbelastning gjør platen, men ikke hele stillasplaten ubrukelig.

Claims (7)

1. Stillasplatting (1) med en metallramme (26) dannet av langsgående rørformede labanker (2,42,82) av metall, til disses ender festede tverrbjelker (4), en til rammen festet plate (3) som danner gang- og arbeidsflate og krokanordninger (5) for innhekting av plattingen i et stillas, hvor labankenes (2,42,82) vegger (21,45,46,47,51) er dannet av i rett vinkel til hverandre anordnede plane flater som i tverrsnitt danner en mangekant, KARAKTERISERT VED at tverrbjelkene (4) i tverrsnitt har U-form, at tverrbjelkenes (4) ender er formtilpasset labankenes (2,42,82) åpne tverrsnitt med vinklede skjøteplater (13,65,66,67,68) som er ført inn i og festet til labankene med nagler (11,12,70,71,72) og at labankenes (2,42,82) overside og underside har inngrepselementer (49,62, 83,87) innret-tet til å samvirke når flere plattinger (1) er stablet på hverandre slik at disse ikke forskyves i forhold til hverandre.

2. Platting ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at labankene (42,82) uten tverravstivning er bøynings-, vridnings- og knekkfaste over store lengder og har i sin ene øvre profilside (51) en åpen mottaksrenne (55) for platen (3).

3. Platting ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at mottaksrennen (55) omfatter en fra det indre vertikale vegg-plan (52) ragende øvre profilflens (53) og en i en avstand tilsvarende platens tykkelse (D) lavere liggende, horisontal bæreflate (57), samt en fra den vertikale indre vegg (46) inntrukket grensevegg (58).

4. Platting ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at inngrepselementene (49,62,83,87) danner utover ragende ansatser på plateprofilet (21) under hensyntagen til de påklinkede platers (3) tykkelse.

5. Platting ifølge krav 1-4, KARAKTERISERT VED at inngrepselementene (49,62,83,87) er langsgående, nedad rettede ansatser (24) med liten høyde (b) og en bredde som er slik tilpasset at de ved stabling av plattingen (1) kommer til å ligge nær inntil (avstand c) innsidene av de på oversiden anordnede ansatser (23).

6. Platting ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at inngrepselementene (49,62,83,87) er utført som med egnet avstand anordnet, over de langsgående labankers (42,82) ytre grenseflater oppad ragende åser, fortrinnsvis med triangulært tverrsnitt.

7. Platting ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at inngrepselementene (49,62,83,87) omfatter to fra labankenes (42,82) underside, nær ytterkantene, nedad ragende halvsylindriske støttekammer (83.1,83.2) og en i tverrsnitt fortrinnsvis triangulær kam (87) som rager opp fra labankens overside og passer inn mellom kammer (82) på en ovenpå liggende labank (42,82).