NO165685B - Toeyvaske- og myknigsmiddel. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et middel for

å rense og mykne tekstiler under vaskesyklusen av en tøy-vaskeoperasjon. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen myknende midler som er egnede for anvendelse under vaskesyklusen av en tøyvaskeoperasjon ved anvendelse av varmt vann,

idet midlet innbefatter ikke-ionisk overflateaktivt middel,

et tekstilmyknende middel bestående av en kationisk, kvartasr ammoniumforbindelse, og et flerfunksjonelt tilsetningsmiddel for å øke mykningsmidlets vedhengning.

Blandinger som er nyttige for å behandle tekstiler

for å forbedre tekstilenes mykhet og grep, er velkjente innen den angjeldende teknikk.

Når de anvendes for hjemmevasking av tøy,

blir tekstilmykningsmidlene typisk tilsatt til skyllevannet i løpet av skyllesyklusen som varer i bare 2-5 minutter. Konsumenten må derfor overvåke tøy vaskeoperasjonen eller

ta andre forholdsregler slik at tøymykningsmidlet blir til-

satt til korrekt tid. Dette gjør det nødvendig at konsumen-

ten vender tilbake til vaskemaskinen like før eller ved be-gynnelsen av vaskeoperasjonens skyllesyklus, hvilket selv-følgelig er en byrde for konsumenten. I tillegg må spesiell forsiktighet utvises slik at det anvendes en korrekt mengde av tøymykningsmidlet for å unngå overdosering som kan gjøre tøyet vannavvisende på grunn av avsetning av en fettaktig film på tøyoverflaten, såvel som at en overdosering kan gjøre at tøyet får en viss gulhet. For å løse de ovennevnte problemer har det vært kjent å anvende tekstilmykningsmidler som er forlikelige med vanlige klesvaskemidler, slik at mykningsmidlene kan kombineres med vaskemidlene i en enkelt pakning for anvendelse under vaskesyklusen av klesvaske-operasjonen. Eksempler på slike tøymyknende vaskemidler som tilsettes under vaskesyklusen, er gitt i US patenter 3351438, 3660286 og 3703480. De tøymyknende vaskemidler for tilsetning til vaskesyklusen inneholder generelt et kationisk, kvartært ammoniumtekstilmykningsmiddel og ytterligere bestanddeler som gjør at mykningsforbindelsene blir forlikelige med de vanlig anvendte tensider for vasking av klær.

Det er imidlertid også kjent at de kationiske myk-ningsforbindelser som tilsettes til vaskesyklusen, enten som bestanddel i et vaskemiddel-mykningsmiddelpreparat eller som et mykningsmiddel for vaskesyklusen, innvirker uheldig på hvitningsvirkningen såvel som på vaskemidlets rensevirkning. Som et resultat av dette er det blitt forsøkt i en viss grad

å motvirke denne uheldige påvirkning i vaske-mykningsmidler ved anvendelse av ikke-ioniske overflateaktive midler, høyere konsentrasjon av hvitemidler, carboxymethylcellulose, anti-gulningsforbindelser og blåningsmidler etc. Imidlertid er liten fremgang blitt oppnådd for myknende preparater for anvendelse under vaskesyklusen og hvori en rekke tensider anvendes, hvorav de fleste er anionaktive.

Det har imidlertid også vært en rekke beskrivelser innen teknikkens stand som angår klesvaskemidler som inneholder kationiske tøymykningsmidler, innbefattende mykningsmidlene av kvartære ammoniumforbindelser, og ikke-ioniske overflateaktive forbindelser, såvel som andre overflateaktive forbindelser, f.eks. anioniske, zwitterioniske og amfotere. Som representative for denne teknikkens stand kan nevnes

US patenter 4264457, 4239659, 4259217, 4222905, 3537993, 3583912, 3983079, 4203872, 4264479, 3951879, 3360470, 3351483 og 3644203 osv.

I de nedenstående patenter er vaskemidler og/eller sjampoer som inneholder et ikke-ionisk overflateaktivt middel beskrevet: US patenter 3313734 (sjampo - kvartært ammonium - inneholdende polymerer) 3351557 (ethylen/malein-syreanhydridcopolymerer - emulsjonsstabilisatorer), 3509059 (polymer inneholdende sur gruppe, f.eks. polyacrylsyre,

dannet in situ, dvs. i nærvær av ikke-ionisk overflateaktivt middel), 3703480 (aminopolyureylenharpikser - for å gjøre et kationisk tøymykningsmiddel forlikelig med et anionisk overflateaktivt middel) 3723322 (carboxylert polysaccharid - som tensidbygger), 3962418 (kationisk celluloseether - fortykningsmiddel og hårkondisjoneringsmiddel), 4213960 (polyaminoamider og kvartære ammoniumhomopolymerer og -copolymerer - hårbehandlingsmiddel), 4371517 (kationiske polymerer og anioniske polymerer). Anvendelsen av poly-kationiske materialer, polyaminer og polyamider for å for-

i

bedre mykningen oppnådd ved anvendelse av de klassiske tøy-myknende kvartære forbindelser i tøymykningsmidler for skyllesyklusen er kjent, for eksempel fra US patent 4237016, britiske patenter 1576326 og 2041025A, belgisk patent 844122, europeisk patent 13780 og vest-tysk patent 2925859A1.

Selv om en rekke av disse kjente materialer gir til-fredsstillende rensing og/eller mykning under en rekke forskjellige betingelser, er de fremdeles beheftet med mangler ved at de må tilsettes til skyllesyklusen, ved at de ikke gir tilstrekkelig mykning - f.eks. sammenlignet med mykningsmidler tilsatt under skyllesyklusen - spesielt ved vaskebetingelser med varmt vann, dvs. ved en temperatur av 60°C og derover, ved at de krever dannelse av komplekser av den kationiske forbindelse, ved at det anvendes vannoppløselige, f.eks. monohøyere alkyl, kationiske kvartære ammoniumforbindelser, og ved at de er begrenset til flytende materialer etc.

Selv om det ikke er uvanlig at de for tiden anvendte klesvaskemidler og for vanlige automatiske husholdningsvaskemaskiner, spesielt i USA, er istand til å bevirke vasking/ rensing av tilsmusset tøy ved anvendelse av kaldt eller varmt vaskevann, spesielt ømfintlig tøy, tøy som skal bæres i som vasket tilstand, eller tøy av typen med permanent press etc, erkjennes det ikke desto mindre at en mer effektiv rensing (smussfjernelse) krevere høyere vasketemperaturer. Dessuten anvendes i Europa og i andre land husholdningsvaskemaskiner ved høye temperaturer av 60°C eller derover opp til vaskevannets koketemperatur. Selv om disse høye temperaturer er gunstige for fjernelse av smuss, fås ikke en like stor for-del hva gjelder mykningsresultatet.

Den foreliggende oppfinnelse er basert på den erkjennelse at mykningsresultatet oppnådd med et tensidsystem basert på en blanding av en ikke-ionisk tensidforbindelse og en kationisk, kvartær ammoniumforbindelse som mykningsmiddel blir betydelig forbedret ved anvendelse av en begrenset gruppe av flerfunksjonene forbindelser som øker det vannuopp-løselige, kationiske tøymykningsmiddels vedheftningsevne overfor det tøy som behandles, og derved økes mykningsresultatet. Det har dessuten vist seg at mykningsresultatet forbedres ved som det ikke-ioniske overflateaktive middel å anvende et slikt som har et blakningspunkt, alene eller sammen med et amfotert overflateaktivt middel, som er minst 5° høyere enn vasketemperaturen som er minst 60°C. Denne forbedring av mykningsresultatet oppnås dessuten uten noen, eller i det minste uten noen betydelig, forringelse av vaskeresul-tatet (dvs. renseresultatet).

En relasjon mellom renseresultatog blakningspunktet for en blanding av ikke-ionisk/kationisk tensid er kjent fra US patenter 4222905 og 4259217. Nærmere bestemt heter det i spalte 5, linjene 40-61, i US patent 4259217: "Fremgangsmåter for vasking av tøy med vaskemidlene ifølge den foreliggende oppfinnelse som gir overlegen fjern-, else av fett og oljeaktig smuss og fordeler for behandlingen av tøyet, er her beskrevet. Ved disse prosesser anvendes klesvaskemidlene under slike temperaturbetingelser at den vandige tøyvaskemiddeloppløsning er ved eller nær (dvs. innenfor ca. 20°C av) blakningspunktet (dvs. den temperatur ved hvilken en fase som er rik på ikke-ionisk overflateaktivt middel skilles ut tøyvaskeoppløsningen) for blandingen av ikke-ionisk/kationisk overflateaktivt middel. Dette kan fortrinnsvis oppnås ved å lage disse blandinger av ikke-ionisk/ kationisk overflateaktivt middel slik at deres blakningspunkt faller mellom ca. 0 og 95°C, spesielt fra ca. 10 til 70°C, spesielt mellom ca. 20 og 70°C, og mer spesielt fra ca. 30 til ca. 50°C. I løpet av vaskeoperasjonen holdes tøyivaskeopp-løsningens temperatur innen dette temperaturområde og innenfor 20°C av blakningspunkttemperaturen. Resultatet forbedres ytterligere dersom temperaturen for den vandige tøyvaskeopp-løsning ligger innen ca. 15°C, mer foretrukket innen ca. 10°C, av blakningspunkttemperaturen for blandingen av ikke-ionisk/ kationisk overflateaktivt middel."

Behovet for å arbeide ved vasketemperaturer ved eller under blakningspunkttemperaturen er tilsynelatende basert på den antagelse at blakningspunktet for blandingen av overflateaktive midler i vaskevannet svarer til den temperatur ved hvilken miceller av det overflateaktive middel aggregeres i en slik grad at disse aggregater blir så store og konsen-trerte at de faller ut av oppløsningen, og derfor den iakt-tatte blakkethet. Dessuten vil temperaturøkning føre til fullstendig faseseparering av vannet og det ikke-ioniske overflateaktive middel, og som et resultat av dette vil deres rensevirkning på det tilsmussede tøy og den samlede renseevne gå tapt.

Selv om det imidlertid er angitt i US patent 4259217 at blandingene av ikke-ionisk/kationisk overflateaktivt middel kan "avhengig av identiteten Qg konsentrasjonen av den kationiske komponent gi de fordeler som innen teknikkens stand er kjent for slike kationiske forbindelser, f. eks.... mykningsvirkninger for tekstiler", er det ikke desto mindre klart at det ikke forelå noen erkjennelse eller noe forslag om at de kationiske forbindelsers mykningsvirkning kan forbedres betydelig ved å anvende visse ikke-ioniske forbindelser som, som sådanne, har høye blakningspunkttemperaturer. Dette innebærer at mens det i de to ovennevnte US patenter er fremsatt en lære angående relasjon mellom blakningspunktet for blandingen av ikke-ionisk/ kationisk forbindelse, vasketemperatur og renseresultat, har det nu vist seg at det er relasjonen mellom blakningspunktet for den ikke-ioniske forbindelse alene (eller den ikke-ioniske forbindelse, amfotere forbindelse og eventuelle elektrolytter som er tilstede i vaskevannet) og vasketemperaturen som bevirker .mykningsytelsen fra de vann-uoppløselige, tøymyknende, kationiske, kvartære ammoniumforbindelser. I motsetning til det krav som stilles i henhold til den foreliggende oppfinnelse om å anvende ikke-ioniske forbindelser med høy blakningspunkttemperatur (dvs. over 60°C, spesielt over 90°C, og spesielt foretrukket over 100°C), foretrekkes det ifølge hvert av de to ovennevnte US patenter å anvende ikke-ioniske overflateaktive midler og kombinasjoner av ikke-ioniske og kationiske overflateaktive midler med forholdsvis lave blakningspunkter.

Det var derfor fullstendig uventet at det kationiske mykningsmiddéls mykningsvirkning kunne forbedres dramatisk, spesielt under vaskebetingelser med varmt vann, uten å redusere det ikke-ioniske overflateaktive. middels rensevirkning, ved å fremstille vaske-mykningsmidlet slik at det får et blakningspunkt som er høyere enn vasketemperaturen.

Anvendelsen av ikke-ioniske overflateaktive midler med blakningspunkter av minst 60°C og høyere enn vaskevannstemperaturen er beskrevet i den samtidig innleverte norske patentsøknad 853465. Anvendelsen av amfotere overflateaktive midler for å øke de ikke-ioniske overflateaktive forbindelsers blakningspunkt til over vasketemperaturen er også beskrevet i den nevnte norske patentsøknad og mer detaljert i forbindelse med de ikke-ioniske overflateaktive midler med lavt blakningspunkt som omhandlet i norsk patentsøknad 853426.

Den foreliggende oppfinnelse er basert på den erkjennelse at mykningsvirkningen av tøymyknende, vannuopp-løselige, kationiske, kvartære ammoniumforbindelser kan forbedres ytterligere ved i blandingen av det ikke-ioniske overflateaktive middel og kationisketøymykningsmiddel å innarbeide et flerfunksjonelt tilsetningsmiddel som øker det kationiske tøymykningsmiddels vedheftningsevne overfor de tekstiler som behandles. Dessuten kan rensevirkningen av det ikke-ioniske overflateaktive middel også samtidig forbedres.

Det var på grunnlag av denne erkjennelse at den foreliggende oppfinnelse ble utviklet.

Det tas derfor ved oppfinnelsen sikte på å forbedre mykningsvirkningen til vaskemidler som inneholder tøymyk-nende midler av vannuoppløselige, kationiske, kvartære ammoniumforbindelser og ikke-ioniske tensidforbindelser,

uten i betydelig grad uheldig å påvirke, og i enkelte til-feller med forbedring av, den samlede rensevirkning.

Disse og andre formål ved oppfinnelsen som vil

fremgå av den følgende beskrivelse, oppnås ved at det tilveiebringes et tøyvaske- og mykningsmiddel for vasking og mykning av tilsmussede tekstiler i en vandig vaskevæske ved en forhøyet temperatur av 60°C-100°C, idet tøyvaske-

og mykningsmidlet er særpreget ved de i krav l's karakteri-serende del angitte trekk.

I henhold til en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes et tøyvaske- og mykningsmiddel som

er særpreget ved at det innbefatter

(a) 1-15 vekt% av det ikke-ioniske overflateaktive middel, (b) 2-20 vekt% av den tekstilmyknende, vannuopp-løselige, kationiske, kvartære ammoniumforbindelse, (c) 0,5-10 vekt% av det flerfunksjonene tilsetningsmiddel, idet mengden av (b) + (c) er 5-22 vekt% og forholdet mellom (b) og (c) er 10:1-1:3, (d) 0-10 vekt% av det amfotere overflateaktive middel, (e) 25-80 vekt% av minst én tensidbygger,

(f) 0-40 vekt% av et blekemiddel,

(g) 0-7 vekt% av en blekemiddelaktivator,

(h) 0-4 vekt% av hvert av smussuspenderende midler, antigjenavsetningsmidler og fortykningsmidler,

(i) 0-5 vekt% antikorrosjonsmidler,

(j) 0-1 vekt% organiske chelaterende midler,

(k) 0-2 vekt% farvemidler, farvestoffer, pigmenter, blåningsmidler og optiske hvitemidler,

(1) 0-2 vekt% enzymer,

(m) 0-0,5 vekt% parfyme,

(n) 0-10 vekt% pH-modifiseringsmidler og puffere,

(o) 0-50 vekt% inerte fyllstoffer, flytbarhetsbe-fordrende midler og bærere, og

(p) 2-20 vekt% vann.

I henhold til en foretrukken utførelsesform av tøy-vaske- og mykningsmidlet ifølge oppfinnelsen innbefatter dette 25-50 vekt% tensidbyggere, 0-5 vekt% korrosjonsinhibitor, 0-1 vekt% organisk chelaterende middel, 0-40 vekt% oxygenblekemiddel, 0-7% blekemiddelaktivator, 0-4 vekt% fortykningsmiddel og antigjenavsetningsmiddel,

0,2 - 0,5 vekt% optisk hvitemiddel,

0,7-1,3 vekt% enzym, 0-0,5 vekt% parfyme og resten opp til 20 vekt% fuktighet.

Selv om grunnen til dette ikke er helt forstått, har det ifølge oppfinnelsen vist seg at det beste mykningsresultat av kationiske tekstilmykningsmidler oppnås når mykningsmidlet er meget findelt i vaskevannet (med en dia-meter fra noen få^um til under l^um) og uoppløselig i vann. De findelte partikler må selvfølgelig være jevnt, ennskjønt vilkårlig, dispergert i vaskebadet for jevnt å komme i kon-takt med alle gjenstander av klær, håndklær, lintøy og andre gjenstander som vaskes. Tilsynelatende blir myknings-middelpartiklene effektivt oppfanget av tekstilfibrene og hefter til disse på grunn av en kombinasjon av elektrisk, kjemisk og fysisk tiltrekning. I henhold til den foreliggende oppfinnelse blir vedheftningsevnen overfor de behandlede tekstiler ytterligere forbedret og mykningsvirkningen av det kationiske tekstilmykningsmiddel propor-sjonalt øket ved til vaskemykningsmismidlet å tilsette et flerfunksjonelt tilsetningsmiddel. Selv om disse flerfunksjonene tilsetningsmidler som sådanne bidrar ti 1 at de behandlede tekstiler får mykhet på grunn av tilsetningsmidlenes affinitet overfor tekstiler, hvilket er kjent fra den ovenfor omtalte teknikkens stand, synes ikke deres virkningsmekanisme i vaske-mykningsmidlene ifølge oppfinnelsen for tilsetning under vaskesyklusen primært å innbefatte noen direkte mykningsvirkning, men den er tilsynelatende basert på én eller begge av de følgende faktorer: (1) deres evne til å stabilisere dispersjonen av den tekstilmyknende kvartære forbindelse og (2) deres evne til å forbedre kontakten mellom den kvartære forbindelse og tekstil-materialet. Uansett ved hvilken mekanisme de flerfunksjonene tilsetningsmidler funksjonerer for å forbedre mykheten er det et særtrekk ved oppfinnelsen at mykheten til tekstilmaterialer behandlet under vaskesyklusen er i det vesentlige ekvivalent med tekstilmaterialer som på vanlig måte er blitt behandlet ved tilsetning av tekstilmykningsmiddel under skyllesyklusen'. Det er dessuten mulig å oppnå en vesentlig forbedring av rensevirkningen når de foretrukne vaske-mykningsmidler ifølge oppfinnelsen anvendes.

De vesentlige bestanddeler i vaske-mykningsmidlene ifølge oppfinnelsen er derfor det ikke-ioniske overflateaktive middel, tekstilmykningsmidlet av vannuoppløselig kationisk forbindelse og det flerfunksjonene tilsetningsmiddel. Anvendelse av et amfotert overflateaktivt middel i tillegg til de ovennevnte vesentlige bestanddeler er sterkt foretrukket, spesielt dersom det ikke-ioniske overflateaktive middels blakningspunkt er det samme som eller lavere enn vaskevannstemperaturen.

Selv om vaske-mykningsmidlene ifølge oppfinnelsen kan gi god myknings- og rensevirkning i kaldt vaskevann, f.eks. 20-30°C, eller i varmt vaskevann, f.eks. 30-40°C eller høyere, fås de beste resultater når midlene ifølge oppfinnelsen anvendes i vaskevann med forhøyede temperaturer av 60-100°C (koketemperatur).

De ikke-ioniske overflateaktive forbindelser for tøy-vaske- og mykningsmidlet ifølge oppfinnelsen kan representeres ved formelen

hvori R er en primær eller sekundær alkylkjede med 8-22 carbonatomer og n er gjennomsnittlig 3-30, eller ved formelen

hvori R^" er en primær eller sekundær alkylkjede med 7-12 carbonatomer og m er gjennomsnittlig 3-30.

De foretrukne alkoholer hvorfra forbindelsene med formel I fremstilles, innbefatter lauryl-, myristyi-, cetyl-, stearyl- eller oleylalkohol eller blandinger derav. Spesielt foretrukne carbonatomantall for R er C^-C-^g, idet C^2<-C>15~ alkylkjeder og blandinger derav er spesielt foretrukne.

De foretrukne carbonatomantall for R^ er Cg og Cg, innbefattende octyl,isooctyl og nonyl.

Et typisk eksempel på en ikke-ionisk forbindelse

med formelen I er laurylalkohol kondensert med 15 mol ethylenoxyd. Et typisk eksempel på en ikke-ionisk forbindelse med formelen II er isooctylfenol kondensert med 30 mol ethylenoxyd.

Ethylenoxydmengden vil variere betraktelig i av-hengighet av den hydrofobe forbindelse, men som en generell veiledning og regel bør minst 15 mol ethylenoxyd og opp til 3 0 mol ethylenoxyd pr. mol hydrofob forbindelse anvendes for å oppnå blakningspunkttemperaturer av minst 60 C eller høyere.

Det tas i henhold til oppfinnelsen også sikte på

helt eller delvis å erstatte de ovenfor beskrevne ikke-ioniske overflateaktive midler med høyt blakningspunkt med de tilsvarende ikke-ioniske overflateaktive midler med lavt blakningspunkt, dvs. med den samme hydrofobe gruppe, men kondensert med bare 3-14 mol ethylenoxyd. Når imidlertid de ikke-ioniske overflateaktive midler med lav blakningspunkttemperatur anvendes, er det av vesentlig betydning også

å innbefatte ett av de amfotere overflateaktive midler, som mer detaljert beskrevet nedenfor, for å sikre at blandingen får et tilstrekkelig høyt blakningspunkt. Fortrinnsvis er ikke over 50 vekt%, spesielt ikke over 30 vekt%, og mest foretrukket ikke over 20 vekt%, av det samlede innhold av ikke-ionisk overflateaktivt middel en forbindelse med lavt blakningspunkt .

Mengden av det ikke-ioniske overflateaktive middel vil generelt være den minimumsmengde som når den tilsettes til vaskevannet med eller uten det amfotere overflateaktive middel, vil gi en tilstrekkelig rensevirkning. Generelt gir mengder av 1-20, fortrinnsvis 3-10, og spesielt foretrukket 4-9, vekt% av blandingen god rensevirkning.

Som her anvendt betyr "blakningspunkt" den temperatur ved hvilken en kurve over materialets lyssprednings-intensitet avsatt i forhold til vaskeoppløsningens temperatur, skarpt begynner å øke til dens maksimale verdi, under de følgende forsøksbetingelser:

Lysspredningsintensiteten måles ved anvendelse av

et "Model VM-12397 Photogoniodiffusometer iifremstilt av Societe Francaise d'instruments de controle et d<1>analyses, Frankrike (instrumentet vil herefter bli betegnet som (SOFICA). SOFICA-prøvecellen og dens lokk vaskes med varmt

aceton og får tørke. Den overflataktive blanding fremstilles og oppløses i destillert vann i en konsentrasjon av 1000 ppm. Ca. 15 ml av en prøve av oppløsningen anbringes i prøve-cellen under anvendelse av en injeksjonssprøyte med et 0,2yum nucleoporefilter. Injeksjonssprøytenålen passerer gjennom prøvecellens lokk, slik at cellens indre ikke er utsatt for atmosfærisk støv. Prøven efterlates i et bad med variabel temperatur, og såvel badet som prøven utsettes for konstant omrøring. Badtemperaturen oppvarmes ved anr vendelse av SOFICA-oppvarmingsapparatet og avkjøles ved tilsetning av is (oppvarmingshastighet = l°C/min.). Prøvens temperatur bestemmes av badets temperatur. Eyssprednings (90° vinkel)-intensiteten for prøven blir derefter bestemt ved forskjellige temperaturer under anvendelse av et grønn-filter og ingen polarisator i det anvendte SOFICA.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse foretas blakningspunktmålinger for begge oppløsninger av det ikke-ioniske overflateaktive middel (i en konsentrasjon av 1 vekt%) i destillert vann og i vann som inneholder 10% NaCl selv om den sistnevnte konsentrasjon i alminnelighet langt overskrider den mengde av salter og elektrolytter som i virkeligheten påtreffes ved normal anvendelse. Dersom blakningspunktet for det ikke-ioniske overflateaktive middel målt i en 10% NaCl-oppløsning tilfredsstiller blaknings-punktkravet i henhold til oppfinnelsen, vil det derfor ikke være noe problem å fremstille blandinger som inneholder meget høye konsentrasjoner av byggersalter og andre elektrolytter, for eksempel opp til 85 vekt% av blandingen, såvel som det flerfunksjonene tilsetningsmiddel.

Det er i dette henseende kjent at blakningspunkttemperaturen for et gitt materiale i vaskeoppløsningen er avhengig av de fysikalske og kjemiske egenskaper (som CMC og oppløseligheOfor de kationiske, ikke-ioniske og ytterligere komponenter som er innbefattet i dette materiale, og at den kan senkes ved å øke alkylkjedelengdene for den ikke-ioniske overflateaktive forbindelse og den amfotere overflateaktive forbindelse, ved å redusere den ikke-ioniske komponents ethoxyleringsgrad eller ved å tilsette elektrolytter, som fosfater, polyfosfater, perborater, carbonater eller sulfater etc., spesielt i forholdsvis små mengder (som f.eks. fra 1 tii 15 vekt% av et gitt materiale).

På grunn av at vannuoppløselige, kationiske myk-ningsforbindelser anvendes i vaske-mykningsmidlene i henhold tii oppfinnelsen vil de kationiske forbindelser i det vesentlige ikke ha noen virkning på det samlede materiales blakningspunkt. På grunn av at de myknende kationiske forbindelser som anvendes i henhold til oppfinnelsen er vannuoppløselige, vil i virkeligheten blakningspunkttemperaturen for den samlede blanding være meget vanskelig å måle fordi blandingene selvfølgelig er noe slørete. Blakningspunktet for den ikke-ioniske komponent, med eller uten tilsetning av elektrolytter, blir derfor bestemt i fravær av den kationiske forbindelse, og dette gir et tilstrekkelig nøyaktig mål på den samlede blandings,innbefattende den kationiske komponent, blakningspunkt.

For vasketemperaturer av 60-70°C bør, selv i en blanding hvori den flerfunksjonene tilsetningskomponent foreligger, samtlige av de ovenfor beskrevne EO 15-30 ikke-ioniske overflateaktive midler med formlene I og II, g.i blakningspunkter som er høyere enn vasketemperaturen.

For høyere vasketemperaturer av 71-100°C, spesielt 8O-i00°C, er det imidlertid nødvendig å anvende de sterkere ethoxylerte overflateaktive midler, for eksempel med 25-30 mol ethylenoxyd pr. mol hydrofob forbindelse. For disse mer forhøyede vasketemperaturer er de mest foretrukne ikke-ioniske overflateaktive midler Cg-Cg-alkylfenolene som er ethoxylert med 25-30, spesielt 28-30, mol, og spesielt foretrukket ca. 30 mol, ethylenoxyd.

Alternativt og som mer detaljert omtalt i den ovennevnte patentsøknad 853465 har det nu også vist seg at for hvilke som helst av de ikke-ioniske overflateaktive midler kan blakningspunktet økes med så meget som 40°C, i alminnelighet med 5-20°C, ved til blandingen å tilsette en amfoter overflateaktiv forbindelse, for eksempel en amfoter carboxyethylert høyere fettaikyl (f.eks. kokos)-imidazolinfor-bindelse, generelt i en mengde av 0,5-10, fortrinnsvis 1-4, og spesielt foretrukket 1-3, vekt% av blandingen.

I henhold til en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen som er spesielt nyttig ved vasking av tilsmussede tekstiler i et vandig vaskebad ved en forhøyet temperatur av 80-100°C, innbefatter derfor vaskemidlet foruten (a) det ikke-ioniske overflateaktive middel med formelen I eller formelen II, (b) den vannuoppløselige, kvartære ammoniumforbindelse med formelen III angitt neden-

for, og (c) det flerfunksjonene tilsetningsmiddel, (d)

et amfotert overflateaktivt middel i en mengde tilstrekkelig til å øke blandingens blakningspunkt til"over den forhøyede temperatur av 80-100°C.

Den annen vesentlige bestanddel i de foreliggende blandinger er det kationiske tøymykningsmiddel.

For at de behandlede tekstiler skal få tilstrekkelig mykhet er det av vesentlig betydning at den. kationiske forbindelse er vannuopnløselig. Som her anvendt betraktes en forbindelse som vannuoppløselig dersom dens oppløselighet i vann ved vasketemperaturen er under 1%, fortrinnsvis under 0,5%. •-

Det er generelt ønskelig at den kationiske mykningsforbindelse innarbeides i blandingen i en slik form at sterk dispergerbarhet i vaskevæsken sikres og derfor maksimal vedheftning til det behandlede tøy. Slike disper-gerte partikler i vaskevæsken har størrelser som varierer fra under 10 til 50^um, og fortrinnsvis kan partikler med en størrelse fra under 10 til 20yum anvendes for den kationiske mykningsforbindelse for å oppnå denne virkning.

Egnede tøymyknende, vannuoppløselige kvartære ammoniumforbindelser som finnes i handelen kan representeres ved den følgende formel:

hvori og R2, uavhengig av hverandre,er et langkjedet, alifatisk radikal med 16-22 carbonatomer, og R3 og R4, uavhengig av hverandre, er lavere alkylradikaler, og X er et vannoppløselig saltdannende anion, som et halogenid, dvs. klorid, bromid eller iodid, et sulfat, acetat, hydroxyd, methosulfat, ethosulfat eller et lignende uorganisk eller organisk oppløseliggjørende mono- eller dibasisk radikal. Carbonkjeden for det alifatiske radikal som inneholder 16-22, spesielt 16-20, carbonatomer, kan være rett eller forgrenet og mettet eller umettet. De lavere alkylradikaler har 1-4 carbonatomer og kan inneholde et hydroxyradikal.

Carbonkjedene fås fortrinnsvis fra langkjedede fettsyrer, som slike som skriver seg fra talg- og soyabønneolje. Betegnelsene "di-soya" og "di-talg" etc. som her anvendt betegner det utgangsmateriale som de langkjedede fettalkyl-kjeder skriver seg fra. Blandinger av de ovenstående kvartære ammoniummidler kan også anvendes dersom dette skulle være ønskelig. Det foretrukne ammoniumsalt er et dialkyldimethylammoniumklorid hvori alkylgruppen skriver seg fra hydrogenert talg eller stearinsyre. Spesifikke eksempler på kvartære ammoniummykningsmidler med formelen III som er egnede for anvendelse i vaske-mykningsmidlene ifølge oppfinnelsen, innbefatter de følgende: hydrogenert dietalgdimethylammoniumklorid, dimethyldistearylammoniumklorid, dimethylstearylcetylammoniumbromid, dimethyldicetyl-ammoniumklorid, disoyadimethylammoniumklorid eller de tilsvarende sulfat-, methosulfat-, ethosulfat-, bromid- eller hydroxysalter av disse etc.

Dimethyldistearylammoniumklorid er spesielt foretrukket på grunn av dets overlegne mykningsvirkning, bio-kjemiske nedbrytbarhet, lav vannoppløselighet, tilgjengelig-het og pris.

Mengden av kationisk tøymykningsmiddel kan variere fra 2 til 20, fortrinnsvis fra 3 til 16, og spesielt fra 6 til 15, vekt% av blandingen.

Vektforholdet mellom det ikke-ioniske overflateaktive middel og det kationiske tøymykningsmiddei vil ligge innen området 1:10-5:1, fortrinnsvis 1:5-4:1, og spesielt foretrukket 1:2-3,5:1.

De flerfunksjonene tilsetningsmidler som anvendes for å øke de tøymyknende, vannuoppløselige, kationiske, kvartære ammoniumforbindelsers vedheftningsevne overfor tekstiler innbefatter

(i) dikvartære ammoniumforbindelser og

(ii) polymerer av dimethyldiallylammoniumklorid.

De dikvartære ammoniumforbindelser er spesielt foretrukne og er N-mono-høyere-alkyl-penta-lavere-alkyl-lavere-alkandiammoniumsalter som representert ved den følgende formel

hvori Rg betegner en rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet alifatisk hydrocarbongruppe med 12-22, fortrinnsvis 14-20, carbonatomer, Rg betegner en toverdig alkylgruppe med 2-4 carbonatomer, og hver av R-^q» og R^0 er de samme eller forskjellige og betegner en lavere alkylgruppe med 1-4 carbonatomer, og X er et saltdannende anion, som klorid, bromid, iodid, sulfat, methylsulfat, ethylsulfat eller nitrat etc. Som et spesifikt eksempel kan den forbindelse nevnes som selges under varemerket "Adogen 477"

som er N-talg-pentamethylpropandiammoniumklorid.

Polymerene av dimethyldiallylammoniumklorid innbefatter både homopolymerer og copolymerer. Comonomerene i copolymerene innbefatter acrylamid og methacrylamid. Acrylamid er spesielt foretrukket.

Polymerisasjonen kan utføres ved hjelp av standard-metoder som er velkjente innen den angjeldende teknikk. Polymerisasjonsgraden er ikke spesielt kritisk, og til-fredsstillende resultater fås ved polymerer med molekyl-vekter av fra 500 til 10 7. Disse polymerer er til-gjengelige i handelen.

Mengden av det flerfunksjonene tilsetningsmiddel vil variere fra 0,5 til 10, fortrinnsvis fra 2 til 8, vekt% av den samlede blanding. Det er også foretrukket at det kationiske tøymykningsmiddei (b) og det flerfunksjonene tilsetningsmiddel (c) anvendes innenfor de ovenfor beskrevne mengder i et vektforhold mellom (b) og (c) av 10:1-1:3, fortrinnsvis 6:1-1:2, spesielt 4:1-1:1.

. Som nevnt ovenfor innbefatter i henhold til den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen vaske-mykningsmidlet ytterligere (d) minst et amfotert overflateaktivt middel. Disse ei

(1) alkyliminopropionattensider med formelen

(2) alkyliminodipropionattensider med formelen (3) alkyliminodipropionattensider med etherbro og med formelen (4) carboxyethylerte høyere fettalkylimidazolinbaserte amfotere tensider med formelen

Blandinger av hvilke som helst av de amfotere tensider med hverandre angitt ovenfor kan også anvendes.

I de ovenstående formler (1) - (4) er R, et rett eller forgrenet, mettet eller umettet alifatisk radikal med 7-20, fortrinnsvis 8-18, spesielt foretrukket 10-14, carbonatomer, og R2 betegner et toverdig lavere alkylradikal med 1-4 carbonatomer.

En spesielt foretrukken gruppe av amfotere forbindelser er de carboxyethoxylerte høyere fettalkylimidazolin-forbindelser med formelen (4) hvori R^ er et rett eller forgrenet, mettet eller umettet alifatisk radikal med 7-20, fortrinnsvis 8-18, spesielt foretrukket 10-14, carbonatomer, og R2 er et toverdig lavere alkylradikal med 1-4 carbonatomer, fortrinnsvis 1 eller 2 carbonatomer. Foretrukne grupper R^ innbefatter kokos, talg, heptadecyl, oleyl, decyl, spesielt kokos (dvs. avledet fra koksfettsyre). Den foretrukne gruppe R2 er ethyl (-Cf^CI^-) . Forbindelsen carboxyethylert kokosimidazolin er tilgjengelig i handelen under varemerket "Rexoteric CSF" på basis av 100% aktiv bestanddel eller som en oppløsning med 45% aktiv bestanddel.

De carboxyethylerte høyere fettalkylaminderivater med åpen kjede er en annen effektiv gruppe av amfotere forbindelser. Disse innbefatter de ovenstående grupper (1), (2) og (3), dvs. alkyliminopropionattensider og alkyliminopropionattensider med etherbro. Carboxyethylert octylamin som er tilgjengelig under varemerket "Rexoteric "OASF", er et spesielt foretrukket medlem av denne gruppe.

Selv om det ikke finnes noen faste retningslinjer for valget av kombinasjoner av ikke-ioniske overflateaktive midler og amfotere overflateaktive midler eller av de korrekte mengder av hver av disse for å oppnå den nødvendige blakningspunkttemperatur over vasketemperaturen for å be-fordre mykningsvirkningen av det kationiske tekstilmykningsmiddel, er det tilstrekkelig å anvende det amfotere overflateaktive middel, sammen med den mengde av ikke-ionisk overflateaktivt middel som er spesifisert ovenfor, i en mengde av 0,1-10, fortrinnsvis 0,5-4, spesielt foretrukket 1-3, vekt% av blandingens samlede vekt. I alminnelighet vil forhold mellom ikke-ionisk og amfotert overflateaktivt middel innen området 1:5-10:1, fortrinnsvis 1:3-6:1, spesielt 1:2-4:1, gi det ønskede høye blakningspunkt og forbedret mykningsvirkning, spesielt i kombinasjon med den flerfunksjonene forbindelse.

Vaskemidlene ifølge oppfinnelsen tilveiebringes fortrinnsvis i form av frittstrømmende pulver eller granulater, men de kan også foreligge i flytende form.

Vaskemidlet ifølge oppfinnelsen kan også, og i alminnelighet gjør dette,• innbefatte vannoppløselige byggersalter. Vannoppløselige, uorganiske, alkaliske byggersalter som kan anvendes alene sammen med tensidforbindelsen eller i blanding med andre byggere, er alkalimetallcar-bonater-, -borater,- fosfater;- polyfosfater, -bicarbonater og -silikater. (Ammonium- eller substituerte ammoniumsalter kan også anvendes). Spesifikke eksempler på slike salter er natriumtripolyfosfat, natriumcarbonat, natriumtetra-borat, natriumpyrofosfat, kaliumpyrofosfat, natriumbicarbonat, kaliumtripolyfosfat, natriumhexamethafosfat, natriumseskvicarbonat,:natrium-mono- og diorthofosfat og natriumbicarbonat. "Alkalimetallsilikatene er nyttige byggersalter som også virker slik at blandingen blir anti-korroderende overfor vaskemaskindeler. Natriumsilikater med forhold Na20:Si02 av 1,6:1-1:3,2, spesielt 1:2-1:2,8,

er foretrukne. Kaliumsilikater med de samme forhold kan også anvendes.

En annen gruppe av byggere som er nyttige for vaske-blekningsmidlene ifølge oppfinnelsen, er de vannuopp-løselige aluminosilikater, . såvel av den krystallinske som den amorfe type. Forskjellige krystallinske zeolitter (dvs. aluminosilikater) er beskrevet i britisk patent 1504168, US patent 4409136 og kanadiske patenter 1072835 og 1087477. Et eksempel på amorfe zeolitter som er anvend-

bare i henhold til den foreliggende oppfinnelse, finnes i belgisk patent 835351. Zeolittene har generelt formelen

hvori x er 1, y er 0,8-1,2, fortrinnsvis 1, z er 1,5-3,5 eller derover, fortrinnsvis 2-3, og w er 0-9, fortrinnsvis 2,5-6, og N er fortrinnsvis natrium. En typisk zeolitt er av type A eller med en lignende struktur, idet type 4A er spesielt foretrukken. De foretrukne aluminosilikater har kalsiumionebytteevner av 200 milliekvivalenter pr. g eller derover, f.eks. 400.

Andre materialer, som leirer-, spesielt av de vann-uoppløselige typer, kan være gunstige tilsetningsmidler for vaske-mykningsmidlene ifølge oppfinnelsen. Bentonitt er spesielt gunstig. Dette materiale er primært montmorillonitt som er et hydratisert aluminiumsilikat hvori ca. 1/6 av aluminiumatomene kan være erstattet med magnesiumatomer, og med hvilket varierende mengder av hydrogen, natrium, kalium eller kalsium etc. kan være løst kombinert. Bentonitten i dens mer rensede form (dvs. fri for ethvert korn eller sand etc.) som er egnet for vaskemidler, inneholder uten unntak minst 50% montmorillonitt, og dens kationbytteevne er derfor 50-75 mekv. pr. 100 g bentonitt. Spesielt foretrukne bentonitter er Wyoming- eller "Western. U.S."-bentonittene som er blitt solgt under varemerket "Thixo-jels" med kvalitetsbetégnelsene 1, 2, 3 eller 4. Disse bentonitter vites å mykne tekstiler, som beskrevet i britiske patenter 401413 og 461221.

Eksempler på organiske, alkaliske, sekvestrerende byggersalter som kan anvendes alene med tensider eller i blanding med andre organiske og uorganiske byggere, er alkalimetall-, ammonium- eller substituerte ammoniumaminopoly-carboxylater, f.eks. natrium- eller kaliumethylendiamintetra-acetat, natrium- ellerkaliumnitriltriacetat eller triethanol-ammonium-N-(2-hydroxyethyl)-nitrildiacetåtet. Blandede salter av disse polycarboxylater er også egnede.

Andre egnede byggere av den organiske type innbefatter carboxymethylsuccinater, tartronater og glycollater. Polyacetalcarboxylatene er spesielt verdifulle. Polyacetal-carboxylåtene og anvendelsen av disse i vaskemidler er beskrevet i US patenter 4144226, 4315092 og 4146495. Andre patenter som angår lignende byggere, innbefatter US patenter 4141676, 4169934, 4201858, 4204852, 4224420, 4225685, 4226960, 4233422, 4233423, 4302564 og 4303777. Også europeiske patentsøknader 0015024, 0021491 og 0063399 er relevante. Forskjellige andre vaskemiddeltilsetningsmidler eller -hjelpetilsetningsmidler kan være tilstede i vaskemidlet for at dette skal få ytterligere ønskede egenskaper som kan være av funksjonell eller estetisk art. Det kan således i blandingen innbefattes mindre mengder av smussuspenderende midler eller smussantigjenavsetningsmidler, f.eks. polyvinylalkohol, fettamider, natriumcarboxymethylcellulose eller hydroxypropyl-methylcellulose, eller optiske hvitemidler, f.eks. bomull-, amin- eller polyesterhvitemidler, for eksempel stilben-, triazol- eller benzidinsulfonmaterialer, spesielt sulfonert substituert triazinylstilben, sulfonert nafthtriazolstilben eller benzidinsulf on etc, idet stilben- eller triazolkom-binasjoner er mest foretrukne.

Blåningsmidler, som ultramarinblått, enzymer, fortrinnsvis proteolytiske enzymer som subtilisin, bromelin, papain, trypsin eller pepsin, såvel som enzymer av amylase-typen, baktericider, f.eks. tetraklorsalisylanilid eller hexaklorofen, fungicider, farvestoffer, pigmenter (disper-gerbare i vann), konserveringsmidler, ultrafiolett absorp-sjonsmidler, antigulningsmidler som natriumcarboxymethylcellulose eller et kompleks av C^ 2~ C22~ a^^^ a^ 0^ 10^' me^ C^2~C-^g-alkylsulfat, pH-modifiseringsmidler og pH-puffere, farvesikre blekemidler, parfyme eller antiskumningsmidler eller skumundertrykkende midler, f.eks. siliciumforbindelser, kan også anvendes.

For enkelhets skyld er blekemidlene generelt klassifisert som klorblekemidler og oxygenblekemidler. Klorblekemidler kan representeres ved natriumhypokloritt (NaOCl), kaliumdiklorisocyanurat (59% tilgjengelig klor) og triklorisocyanursyre (85% tilgjengelig klor). Oxygenblekemidler kan representeres ved natrium- eller kaliumperborater eller kaliummonopersulfat. Oxygenblekemidlene er foretrukne. Blekemiddelstabilisatorer og/eller -aktivatorer, som for eksempel tetraacetylethylendiamin, kan også være innarbeidet.

Mengdene av komponenter som kan være tilstede i de foretrukne samlede vaskemidler, er, basert på vekt% (av aktiv bestanddel) basert på den samlede vekt av sluttpro-duktet, som følger: (a) ikke-ionisk tensid - 1-20, fortrinnsvis 3-10, spesielt foretrukket 4-9, %, (b) kvartært ammoniumtekstilmykningsmiddel - 2 - 20, fortrinnsvis 3-16, spesielt foretrukket 6-15, %, (c) flerfunksjonelt tilset-ningsmiddel— 0,5-10, fortrinnsvis 3-8, %, (d) amfotert overflateaktivt middel - 0-10, fortrinnsvis 0,1-5, spesielt foretrukket 0,5-4, og mest spesielt foretrukket 1-3, %,

(e) alkalimetallbyggersalter - 25-80, fortrinnsvis 25-70,

og spesielt foretrukket 25-50, %, idet resten utgjøres av vaskemiddeltilsetningsmidler, fyllstoffer og fuktighet. Egnede områder for vaskemiddeltilsetningsmidlene er: enzymer

- 0-2, spesielt 0,7-1,3, %, korrosjonsinhibitorer - 0-5, fortrinnsvis 0,1-2, %, antiskumningsmidler og skumundertrykkende midler - 0-4, fortrinnsvis 0-3, for eksempel 0,1-3, %, smussuspenderende midler eller smussantigjenavset-

ningsmidler og antigulningsmidler - 0-4, fortrinnsvis 0,5-3, %, farvemidler, parfyme, hvi.temidler og blåningsmidler i en samlet vekt av 0-2, fortrinnsvis 0-1, %, pH-modifiseringsmidler og pH-puffere - 0-5, fortrinnsvis 0-2, %, blekemiddel - 0-40, fortrinnsvis 0-25, for eksempel 2-20, %, og blekestabilisatorer og blekeaktivatorer 0-15, fortrinnsvis 0-10, for eksempel 0,1-8, %. Ved valget av hjelpetilsetningsmidler vil dette bli foretatt slik at disse er forlikelige med hovedbestanddelene i vaskemidlet.

Selv om de ikke-ioniske overflateaktive midler med høyt blakningspunkt fortrinnsvis er de eneste overflateaktive rensende forbindelser som anvendes i vaskemidlene ifølge oppfinnelsen, kan mindre mengder av andre overflateaktive forbindelser, innbefattende for eksempel anioniske og zwitterioniske forbindelser, også anvendes, fortrinnsvis i mengder av opp til 20, spesielt opp til 10, og spesielt foretrukket opp til 5, vekt%.

Eksempler på egnede anionaktive rensende forbindelser innbefatter de vannoppløselige salter, f.eks. natrium-, kalium-, ammonium- eller alkylolammoniumsaltene,av høyere fettsyrer inneholdende 8-20, fortrinnsvis 10-18, carbonatomer .

Egnede fettsyrer kan være oppnådd fra oljer og voks av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse, f.eks. talg, konsistensfett, kokosnøttolje, tallolje eller blandinger derav. Spesielt gunstige er natrium- og kaliumsaltene av fettsyreblandingene oppnådd fra kokosnøttolje og talg, f.eks. natriumkokosnøttsåpe eller kaliumtalgsåpe.

Den anionaktive gruppe av rensende forbindelser innbefatter også de vannoppløselige sulfaterte og sulfonerte syntetiske tensider med et alkylradikal av 8-26, fortrinnsvis 12-22, carbonatomer i sin molekylstruktur (betegnelsen alkyl innbefatter alkyldelen av de høyere acylradikaler).

Eksempler på de sulfonerte, anioniske tensider er

de énkjernede, aromatiske høyere alkylsulfonater, som de høyere alkylbenzensulfonater inneholdende 10-16 carbonatomer i den høyere alkylgruppe i en rett eller forgrenet kjede, f.eks. natrium-, kalium- eller ammoniumsaltene av

høyere alkylbenzensulfonater, høyere alkyltoluensulfonater, høyere alkylfenolsulfonater eller høyere nafthalensulfonat. Et foretrukket sulfonat er lineært alkylbenzensulfonat med et høyt innhold av 3 (eller høyere)-fenylisomerer og med et tilsvarende lavt innhold (godt under 50%) av 2 (eller lavere)-fenylisomerer, dvs. hvori benzenringen fortrinnsvis for en stor dels vedkommende er bundet til alkyl-gruppens 3- eller høyere (f.eks. 4, 5, 6 eller 7) stilling og innholdet av isomerer hvori benzenringen er bundet til 2- eller 1-stillingen er tilsvarende lavt. Spesielt foretrukne materialer er gjengitt i US patent 3320174.

Andre egnede anioniske tensider er olefinsulfonatene, innbefattende langkjedede alkensulfonater, langkjedede hydroxyalkansulfonater eller blandinger av alkensulfonater og hydroxyalkansulfonater. Disse olefinsulfonattensider kan fremstilles på kjent måte ved å omsette SO^ med langkjedede olefiner som inneholder 8-25, fortrinnsvis 12-21, carbonatomer og som har formelen RCH-CHR^, hvori R er en høyere alkylgruppe med 6-23 carbonatomer og R^ er en alkylgruppe med 1-17 carbonatomer eller hydrogen, under dannelse av en blanding av sultoner og alkensulfonsyrer som derefter behandles for å omvandle sultonene til sulfonater. Andre eksempler på sulfat- eller sulfonattensider er parafinsul-fonatene som inneholder 10-20, fortrinnsvis 15-20, carbonatomer, f.eks. de primære parafinsulfonater fremstilt ved å omsette langkjedede a-blefiner og bisulfitter, og parafin-sulf onater med sulfonatgruppene fordelt langt parafinkjeden, som beskrevet i US patenter 2503280, 2507088, 3260741 og 3372188 og vest-tysk patent. 735096, natrium- eller kalium-sulfater av høyere alkoholer inneholdende 8-18 carbonatomer, for eksempel natriumlaurylsulfat eller natriumtalgalkohol— sulfat, natrium- eller kaliumsalter av a-sulfofettsyre-estere inneholdende 10-20 carbonatomer i acylgruppen, for eksempel methyl-a-sulfomyristat eller methyl-a-sulfotalgat, eller ammoniumsulfater av mono- eller diglycerider av høyere (C10-Clg)-fettsyrer, f.eks. stearinmonoglyceridmonosulfat, natrium- og alkylolammoniumsalter av alkylethenoxyether-sulfater fremstilt ved å kondensere 1-5 mol ethylenoxyd med 1 mol høyere (C8~ci8^ alkohol, natrium-høyere (c1o~C18^~ alkylglycerylethersulfonater og natrium- eller kaliumalkyl-fenolpolyethenoxyethersulfater med 1-6 oxyethylengrupper pr. molekyl og hvori alkylradikalene inneholder 8-12 carbonatomer.

De egnede anioniske tensider innbefatter også cg~Clo-acylsarcosinatene (f.eks. natriumlauroylsarcosinat), natrium-og kaliumsaltene av réaksjonsproduktet av høyere fettsyrer inneholdende 8-18 carbonatomer i molekylet og forestret med isethionsyre, og natrium- og kaliumsalter av Cg-C^g-acyl-N-methyltauridene, f.eks. natriumkokosylmethyltaurat eller kaliumstearoylmethyltaurat.

Eksempler på zwitterioniske overflateaktive midler innbefatter derivatene av kvartære ammoniumforbindelser som inneholder en alifatisk rettkjedet gruppe med 14-18 carbonatomer og en anionisk, oppløseliggjørende sulfat- eller sulfonatgruppe. Spesifikke eksempler innbefatter 3-(N,N-dimethyl-N-hexadecylammonium)-2-hydroxypropan-l-sulfonat, 3-(N,N-dimethyl-N-talloylammonium)-2-hydroxypropan-1-sulfonat og 6-N/N-(dimethyl-N-hexadecylammonium)-hexanoat.

Uaktet i hvilken form klesvaskemidlet foreligger, er anvendelsen av dette under vaskeprosessen i det vesentlige den samme. Et partikkelformig vaskemiddel blir som regel tilsatt til vaskevannet i en automatisk vaskemaskin, slik at konsentrasjonen av dette i vaskevannet vil være 0,05-1,5,

som regel 0,1-1,2, %. Vannet som det tilsettes til, vil fortrinnsvis ha middels eller lav hårdhet, f.eks. 30-120 deler hårdhet pr. million, beregnet som kalsiumcarbonat, men såvel bløtere som hårdere vann kan anvendes med godt resultat. Vanntemperaturen er 60-100°C. Ved de nevnte konsentrasjoner av

vaskemidler vil vaskevannets pH som regel være 7-11, fortrinnsvis 8-10. Ved slike pH-verdier virker vaskemidlet effektivt som et rensemiddel og er ikke for aggressivt overfor det materiale som vaskes eller overfor huden og vil gi effektiv rensing og mykning. Vektforholdet mellom tøy og vaskevann vil som regel være 1:4-1:30 eller 1:10-1:30.

Vaskemidlene ifølge oppfinnelsen gir betydelig forbedret mykningsresultat ved vasketemperaturer av minst 6 0°C sammenlignet for eksempel med identiske vaskemidler, bort-sett fra at det ikke-ioniske overflateaktive middel har et blakningspunkt under 60°C, for eksempel en rettkjedet høyere, f. eks. <~' i2~ <^ 15' fettalkohol med 7-13 ethylenoxydenheter. Denne virkning kunne ikke ha vært forutsagt ut fra et kjenn-skap til teknikkens stand fordi det i denne ikke forelå noen kjent korrelasjon mellom blakningspunktet for det ikke-ioniske overflateaktive middel og mykningsresultatet.

Fremgangsmåtene ved fremstilling av de her beskrevne vaske-mykningsmidler er generelt velkjente innen den angjeldende teknikk, og henvisning kan spesielt gjøres til US patent 4269722 ifølge hvilke byggede ikke-ioniske pulver med forholdsvis høy densitet fremstilles fra forstøvnings-tørkede basisperler som overdusjes med ikke-ionisk tensid (som kan inneholde andre mindre vanlige tilsetningsmidler, som farvemiddel, parfyme, hvitemiddel eller blekemiddel etc.).

Blakningspunktverdier (°C) for forskjellige ikke-ioniske overflateaktive midler i en konsentrasjon av 1 vekt% og for blandinger av ikke-ioniske/amfotere overflateaktive midler i en konsentrasjon av 1 vekt% ble målt i destillert vann og i 10% NaCl og er gjengitt nedenfor.

Oppfinnelsen vil nu bli beskrevet ved hjelp av de nedenstående illustrerende eksempler. Dersom intet annet er angitt, er alle deler og prosenter basert på vekt.

Eksempel 1

Under anvendelse av 100 g av hver av blandingene A,

B og C vaskes badehådklær og hårdnet bomullsfrottérstoff i ca. 20 1 vann ved 60°C.

De vaskede tekstilers mykhet bedømmes av et panel på 4 eksperter for flere gjentagelser efter kumulativ vasking. Hvert av vaske-mykningsmidlene gis poengtall i henhold til en skala fra 1 til 10, hvorav 10 er det høyeste poengtall og representerer den mykhetsgrad som ble oppnådd med et mykningsmiddel (dimethyldistearylammoniumklorid) tilsatt under skyllesyklusen. I henhold til denne skala fikk både vaske-mykningsmidlet A og vaske-mykningsmidlet B et poengtall av 8-10. Vaske-mykningsmidlet C fikk et poengtall av 4-5.

Dessuten bedømmes vaskemidlene A og B for å fastslå deres samlede fjernelse av smuss og flekker på 10 forskjellige typer av tilsmussede tekstiler, og de viser seg å gi et sammenlignbart utmerket renseresultat.

Eksempel 2

Hvert av de nedenstående vaske-mykningsmidler sammen-lignes for å fastslå deres mykningsvirkning under de samme betingelser som er beskrevet i eksempel 1.

De følgende resultater rapporteres for mykningsvirkningen på badehåndklær og hårdnet bomullsfrottestoff:

E betydelig bedre enn D

G betydelig bedre enn D

F retningsmessig bedre enn D

E retningsmessig bedre enn G

G retningsmessig bedre enn F

D er ikke i henhold til oppfinnelsen.

Eksempel 3

En foretrukken oppskrift for et bygget pulverformig eller kornformig fullvaskemiddel ifølge oppfinnelsen er gjengitt nedenfor sammen med vide konsentrasjonsområder:

Claims (6)

1, Tøyvaske- og mykningsmiddel for vasking og mykning av tilsmussede tekstiler i en vandig vaskevæske ved en for-høyet temperatur av 60-100°C,

karakterisert ved at det på vektbasis omfatter (a) 1-20% av minst én vannoppløselig, ikke-ionisk over-

flateaktiv forbindelse med formelen I eller II

hvori R er en primær eller sekundær alkylkjede med 8-22 carbonatomer, R<1> er en primær eller sekundær alkylkjede med 7-12 carbonatomer, og n og m er begge gjennomsnittlig 3-30, (b) 2-20% av minst én vannuoppløselig,kationisk, kvartær

ammoniumforbindelse med formelen III

hvori R^ og uavhengig av hverandre, er langkjedede alifatiske C1g-C22~<r>a<likaler, og R^ og R4, uavhengig av hverandre, er lavere alkylradikaler, og X er et saltdannende anion, (c) 0,5-10% av et flerfunksjonelt tilsetningsmiddel valgt fra gruppen bestående av dikvartære ammoniumforbindelser med formelen

hvori Rg er en rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet alifatisk hydrocarbongruppe med 12-22 carbonatomer, Rg betegner en toverdig alkylgruppe med 2-4 carbonatomer, hver av gruppene R1Q, R og R12 er de samme eller forskjellige og er lavere alkyl med 1-4 carbonatomer, og X er et saltdannende anion, og homopolymerer av dimethyldiallylammoniumklorid eller kopolymerer av dimethyldiallylammoniumklorid med acrylamid eller methacrylamid, (d) minst ett amfotert overflateaktivt middel i en mengde av 0-10% som er valgt fra gruppen bestående av alkyliminopropionattensider med formelen

alkyliminodipropionattensider med formelen

alkyliminodipropionattensider med etherbro og med formelen

og

carboxyethylerte høyere fettalkylimidazolinbaserte amfotere tensider med formelen

og blandinger derav,

hvori R betegner et alifatisk radikal med 7-20 carbonatomer og R2 betegner et toverdig lavere alkylradikal med 1-4 carbonatomer,

med det forbehold at det ikke-ioniske overflateaktive middel (a) alene eller at kombinasjonen av det ikke-ioniske overflateaktive middel (a) og det amfotere overflateaktive middel (d) fører til at tøyvaske-mykningsmidlet når det tilsettes til vaskevann i en konsentrasjon av 1 vekt%, får et blakningspunkt som er høyere enn vasketemperaturen, og (e) resten tensidbyggere, hjelpestoffer for vaskemidler, inerte materialer og vann.

2. Tøyvaske- og mykningsmiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at det på vektbasis omfatter (a) 1-15% av det ikke-ioniske overflateaktive middel, (b) 2-20% av den vannuoppløselige, tekstilmyknende, kationiske, kvartære ammoniumforbindelse, (c) 0,5-10% av det flerfunksjonene tilsetningsmiddel, idet mengden av (b) + (c) ligger innen området 5-22% og forholdet mellom (b) og (c) innen området 10:1-1:3, (d) 0-10% av det amfotere overflateaktivt middel, (e) 25-80% av minst én tensidbygger, (f) 0-40% av et blekemiddel, (g) 0-7% av en blekemiddelaktivator, (h) 0-4% av hvert av smussuspenderingsmidler, antigjenavsetningsmidler og fortykningsmidler, (i) 0-5% antikorrosjonsmidler, (j) 0-1% organiske chelaterende midler, (k) 0-2% farvemidler, farvestoffer, pigmenter, blåningsmidler og optiske hvitemidler, (1) 0-2% enzymer, (m) 0-0,5% parfyme, (n) 0-10% pH-modifiserende midler og puffere, (o) 0-50% inerte fyllstoffer,, strømbarhetsbefordrendé midler og bærere og (p) 2-20% vann.

3. Tøyvaske- og mykningsmiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at (e) omfatter 25-50% ■ tensidbyggere, 0-5% korrosjonsinhibitor, 0-1% organisk chelaterende middel, 0-40% oxygenblekemiddel, 0-7% blekemiddelaktivator, 0-4% fortyknings- og antigjenavsetningsmiddel, 0,2-0,5% optisk hvitemiddel, 0,7-1,3% enzym, 0-0,5% parfyme og resten opp til 20% fuktighet.

4. Tøyvaske- og mykningsmiddel ifølge krav 1-3, karakterisert ved at R er alkyl med 12-15 carbonatomer, R"<*>" er alkyl med 8-9 carbonatomer, og m og n er begge gjennomsnittlig 15-30.

5. Tøyvaske- og mykningsmiddel ifølge krav 1-4, karakterisert ved at den kationiske forbindelse (b) er dimethyldistearylammoniumklorid.

6. Tøyvaske- og mykningsmiddel ifølge krav 1-5, karakterisert ved at det på vektbasis innbefatter minst 0,1% av det amfotere overflateaktive middel (d).