NO165491B - Nye gem-diaminoalkanderivater, soetende og eventuelt smaksforsterkende middel inneholdende et slik derivat som aktivbestanddel og anvendelse av derivatene for soetning og eventuelt smaksforsterkning av spiselige materialer. - Google Patents

Nye gem-diaminoalkanderivater, soetende og eventuelt smaksforsterkende middel inneholdende et slik derivat som aktivbestanddel og anvendelse av derivatene for soetning og eventuelt smaksforsterkning av spiselige materialer. Download PDF

Info

Publication number
NO165491B
NO165491B NO842338A NO842338A NO165491B NO 165491 B NO165491 B NO 165491B NO 842338 A NO842338 A NO 842338A NO 842338 A NO842338 A NO 842338A NO 165491 B NO165491 B NO 165491B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
product
mmol
aspartyl
compound according
acid
Prior art date
Application number
NO842338A
Other languages
English (en)
Other versions
NO165491C (no
NO842338L (no
Inventor
Michael Stephen Verlander
William Dean Fuller
Murray Goodman
Original Assignee
Cumberland Packing Corp
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Cumberland Packing Corp filed Critical Cumberland Packing Corp
Publication of NO842338L publication Critical patent/NO842338L/no
Publication of NO165491B publication Critical patent/NO165491B/no
Publication of NO165491C publication Critical patent/NO165491C/no

Links

Classifications

    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K5/00—Peptides containing up to four amino acids in a fully defined sequence; Derivatives thereof
    • C07K5/04—Peptides containing up to four amino acids in a fully defined sequence; Derivatives thereof containing only normal peptide links
    • C07K5/06—Dipeptides
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C29/00—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring
    • C07C29/03—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring by addition of hydroxy groups to unsaturated carbon-to-carbon bonds, e.g. with the aid of H2O2
    • C07C29/04—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring by addition of hydroxy groups to unsaturated carbon-to-carbon bonds, e.g. with the aid of H2O2 by hydration of carbon-to-carbon double bonds
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K8/00—Cosmetics or similar toiletry preparations
    • A61K8/18—Cosmetics or similar toiletry preparations characterised by the composition
    • A61K8/30—Cosmetics or similar toiletry preparations characterised by the composition containing organic compounds
    • A61K8/40—Cosmetics or similar toiletry preparations characterised by the composition containing organic compounds containing nitrogen
    • A61K8/44—Aminocarboxylic acids or derivatives thereof, e.g. aminocarboxylic acids containing sulfur; Salts; Esters or N-acylated derivatives thereof
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61Q—SPECIFIC USE OF COSMETICS OR SIMILAR TOILETRY PREPARATIONS
    • A61Q11/00—Preparations for care of the teeth, of the oral cavity or of dentures; Dentifrices, e.g. toothpastes; Mouth rinses
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C13/00—Cyclic hydrocarbons containing rings other than, or in addition to, six-membered aromatic rings
    • C07C13/02—Monocyclic hydrocarbons or acyclic hydrocarbon derivatives thereof
    • C07C13/08—Monocyclic hydrocarbons or acyclic hydrocarbon derivatives thereof with a five-membered ring
    • C07C13/10—Monocyclic hydrocarbons or acyclic hydrocarbon derivatives thereof with a five-membered ring with a cyclopentane ring
    • C07C13/11—Monocyclic hydrocarbons or acyclic hydrocarbon derivatives thereof with a five-membered ring with a cyclopentane ring substituted by unsaturated hydrocarbon groups
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C29/00—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring
    • C07C29/36—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring increasing the number of carbon atoms by reactions with formation of hydroxy groups, which may occur via intermediates being derivatives of hydroxy, e.g. O-metal
    • C07C29/38—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring increasing the number of carbon atoms by reactions with formation of hydroxy groups, which may occur via intermediates being derivatives of hydroxy, e.g. O-metal by reaction with aldehydes or ketones
    • C07C29/40—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring increasing the number of carbon atoms by reactions with formation of hydroxy groups, which may occur via intermediates being derivatives of hydroxy, e.g. O-metal by reaction with aldehydes or ketones with compounds containing carbon-to-metal bonds
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C45/00—Preparation of compounds having >C = O groups bound only to carbon or hydrogen atoms; Preparation of chelates of such compounds
    • C07C45/61—Preparation of compounds having >C = O groups bound only to carbon or hydrogen atoms; Preparation of chelates of such compounds by reactions not involving the formation of >C = O groups
    • C07C45/67—Preparation of compounds having >C = O groups bound only to carbon or hydrogen atoms; Preparation of chelates of such compounds by reactions not involving the formation of >C = O groups by isomerisation; by change of size of the carbon skeleton
    • C07C45/68—Preparation of compounds having >C = O groups bound only to carbon or hydrogen atoms; Preparation of chelates of such compounds by reactions not involving the formation of >C = O groups by isomerisation; by change of size of the carbon skeleton by increase in the number of carbon atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C49/00—Ketones; Ketenes; Dimeric ketenes; Ketonic chelates
    • C07C49/385—Saturated compounds containing a keto group being part of a ring
    • C07C49/395—Saturated compounds containing a keto group being part of a ring of a five-membered ring
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C53/00—Saturated compounds having only one carboxyl group bound to an acyclic carbon atom or hydrogen
    • C07C53/126—Acids containing more than four carbon atoms
    • C07C53/128—Acids containing more than four carbon atoms the carboxylic group being bound to a carbon atom bound to at least two other carbon atoms, e.g. neo-acids
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C53/00—Saturated compounds having only one carboxyl group bound to an acyclic carbon atom or hydrogen
    • C07C53/132—Saturated compounds having only one carboxyl group bound to an acyclic carbon atom or hydrogen containing rings
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C53/00—Saturated compounds having only one carboxyl group bound to an acyclic carbon atom or hydrogen
    • C07C53/38—Acyl halides
    • C07C53/42—Acyl halides of acids containing three or more carbon atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C53/00—Saturated compounds having only one carboxyl group bound to an acyclic carbon atom or hydrogen
    • C07C53/38—Acyl halides
    • C07C53/44—Acyl halides containing rings
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C61/00—Compounds having carboxyl groups bound to carbon atoms of rings other than six-membered aromatic rings
    • C07C61/06—Saturated compounds having a carboxyl group bound to a five-membered ring
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C61/00—Compounds having carboxyl groups bound to carbon atoms of rings other than six-membered aromatic rings
    • C07C61/08—Saturated compounds having a carboxyl group bound to a six-membered ring
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C61/00—Compounds having carboxyl groups bound to carbon atoms of rings other than six-membered aromatic rings
    • C07C61/15—Saturated compounds containing halogen
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D331/00—Heterocyclic compounds containing rings of less than five members, having one sulfur atom as the only ring hetero atom
    • C07D331/04—Four-membered rings
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C2601/00—Systems containing only non-condensed rings
    • C07C2601/06—Systems containing only non-condensed rings with a five-membered ring
    • C07C2601/08—Systems containing only non-condensed rings with a five-membered ring the ring being saturated
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C2603/00—Systems containing at least three condensed rings
    • C07C2603/02—Ortho- or ortho- and peri-condensed systems
    • C07C2603/04—Ortho- or ortho- and peri-condensed systems containing three rings
    • C07C2603/06—Ortho- or ortho- and peri-condensed systems containing three rings containing at least one ring with less than six ring members
    • C07C2603/10—Ortho- or ortho- and peri-condensed systems containing three rings containing at least one ring with less than six ring members containing five-membered rings
    • C07C2603/12—Ortho- or ortho- and peri-condensed systems containing three rings containing at least one ring with less than six ring members containing five-membered rings only one five-membered ring
    • C07C2603/18—Fluorenes; Hydrogenated fluorenes

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Oral & Maxillofacial Surgery (AREA)
  • Birds (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Seasonings (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Saccharide Compounds (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Cephalosporin Compounds (AREA)
  • Confectionery (AREA)
  • Medicinal Preparation (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)

Description

Denne oppfinnelse angår nye gem-diaminoalkanderivater, et søtende og eventuelt smaksforsterkende middel inneholdende et slikt derivat som aktiv bestanddel og anvendelse av derivatene for søtning og eventuelt smaksforsterkning av spiselige materialer.
Forskning med sikte på å finne frem til nye søtnings-midler som er mange ganger søtere enn sucrose, og som ikke inneholder kalorier og ikke er cariogene, har pågått i mange år. Spesielt har forskningen tatt sikte på å fremskaffe nye søt-ningsmidler som ikke bare er mange ganger sterkere enn sucrose, men som også er frie for den bitre ettersmak som spesielt er forbundet med slike kunstige søtningsmidler som saccharin, og som i tillegg ikke brytes ned til produkter som er fysiologisk skadelige og som også forblir stabile i vandige systemer og når de utsettes for varme, for eksempel under koking og steking.
I US patentskrift nr. 3 492 131 beskrives visse lavere ålkylestere av L-aspartyl-L-fenylalanin, som er inntil 200 ganger så søte som sucrose, og som ikke gir noen bitter ettersmak. Disse forbindelser oppviser imidlertid bare begren-set oppløselighet i vandige systemer, og de er ustabile som følge av diketopiperazindannelse og hydrolyse, spesielt i det nøytrale til sure pH-område som forekommer i de fleste nærings-middelsystemer (diketopiperazinet dannes langsommere under sure betingelser).
I europeisk patentsøknad nr. 34 876 beskrives forgrenede amider av L-aspartyl-D-aminosyre-dipeptider som søtnings-midler. Disse forbindelser oppgis å være frie for uønskede smaksegenskaper når de anvendes på normal måte, og å oppvise høy stabilitet både i fast form og i vandige systemer. Forbindelsenes nedbrytningsprodukter er ikke angitt, slik at det ennu ikke er kjent hvilke mulige anvendelser disse søtnings-midler kan ha.
Det har nu vist seg at visse nye gem-diaminoalkanderivater oppviser en høy grad av søthet, ikke gir uønskede smaksinnslag og oppviser en høy grad av stabilitet i alle typer vandige systemer og sågar ved koking eller steking. foruten at de brytes ned kun til forbindelser som er fysiologisk forlikelige med legemet.
Med oppfinnelsen tilveiebringes det således nye gem-diaminoalkanforbindelser som-er-forbindelser med den generelle formel:
hvor:
n er 0 eller 1„
R er lavere alkyl, lavere*hydroxyalkyl eller lavere
thioålkyl,
R 1 er hydrogen, eller lavere■alkyl, og
R" er forgrenet alkyl med 3-10 carbonatomer, cycloalkyl, cycloalkyl substituert med 1-5 lavere alkylgrupper, lavere-alkyl-cycloalky/1, dicycloalkyl, eventuelt lavere-alkyl-substituert heterocycloalkyl hvor heteroatomet er svovel, kondensert polycycloalkyl, som f..eks. norbornyl, fenchyl, 1-adamantyl eller 2-adiamantyl; fenyl eller lavere-alkyl-substituert fenyl, idet alle cycloalk.y:lgrupper har høyst 7 carbonatomer,
og fysiologisk tålbare- kationiske:: salter og syreaddisjonssal-ter.av disse forbindelser.
De i fysiologisk henseende aksepterbare kationiske salter av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er de salter derav som dannes ved nøytralisering av forbindelsenes carboxyl-syregruppe med baser av i fysiologisk henseende aksepterbare metaller, såsom natrium og kalium;. ammoniakk og aminer, såsom N-methylglucamin og ethanolamin.
De i fysiologisk henseende aksepterbare syreaddi-sjonssalter er de somi dannes av i- fysiologisk henseende aksepterbare syrer, såsom eddiksyre, benzoesyre, hydrobromsyre, saltsyre, citronsyre,, fumarsyre, giucomsyre, melkesyre, malein-syre, eplesyre, salpetersyre, fosforsyre, saccharinsyre, ravsyre og vinsyre.
De foretrukne søtningsmidler ifølge oppfinnelsen er
de hvor R" er cycloalkyl eller alkylsubstituert cycloalkyl substituert med 1-5 alkylgrupper, idet alkylgruppene er lavere alkylgrupper.
Eksempler på de mest verdifulle forbindelser er de
hvor R" er:
tetramethylcyclopentyl,
cyclopéntyl,
methylcyclohexyl,
dicyclopropylmethyl,
dimethylcyclopentyl,
trimethylcyclopentyl,
dimethylcyclohexyl,
trimethylcyclohexyl,
t-butylcyclohexyl.
Som ovenfor angitt tilveiebringes det ved hjelp av oppfinnelsen også et søtende og eventuelt smaksforsterkende middel, inneholdende som en aktiv bestanddel en forbindelse med søtende og eventuelt smaksforsterkende virkning, samt en ikke-toksisk bærer. Midlet er særpreget ved at det som aktiv bestanddel inneholder en av de nye gem-diaminoalkanforbindelser .
Oppfinnelsen angår også anvendelse av de nye gem-diami-noalkanf orbindelser for søtning og eventuelt smaksforsterkning av spiselige materialer.
Det nye søtende og eventuelt smaksforsterkende middel kan-eventuelt også inneholde en annen kunstig søtende forbindelse, som f.eks. saccharin eller et i fysiologisk henseende aksepterbart salt derav, cyclamat eller et i fysiologisk henseende forlikelig salt derav, aspartam, acesulfam-K eller thaumatin. De i fysiologisk henseende aksepterbare salter av saccharin og av cyclamat er saltene av disse med i fysiologisk henseende aksepterbare kationer, som f.eks. natrium, kalium, kalsium og ammonium.
Nedenfor er det gitt et generelt skjema for fremstil-lingen av gem-diaminoalkanderivatene ifølge oppfinnelsen.
Reaksjonsskjemaa1
(De av symbolene som ikke er definertti teksten nedenfor har de ovenfor angitte betydninger)
Forbindelsene (I) kan syntetiseres etter den generelle fremgansmåte som er vist i reaksjonsskjerna 1 ovenfor. I henhold til dette skjema benyttes et beskyttet aminomalonsyre-derivat (II, n = 0) eller aspartinsyrederivat (II, n = 1) som utgangsmateriale. Den aminbeskyttende gruppe X kan være en hvilken som helst av de grupper som det er vanlig å benytte for dette formål,, som redegjort for av Bodanszky et al, i "Peptide Synthesis", Wiley-Interscience, New York (1976), sider 18-48. Særlig foretrukne grupper er benzyloxycarbonyl, t-butyloxycarbonyl og 9-fluorenylmethyloxycarbonyl. Den carboxylbeskyttende gruppe, Y, kan være en hvilken som helst av de grupper som det er vanlig å benytte for dette formål, som redegjort for av Bodanszky et al, i "Peptide Synthesis" sider 49-57. Foretrukne grupper innbefatter benzyl, t-butyl og lavere alkyl, såsom methyl eller ethyl. En særlig foretrukken kombinasjon av beskyttende grupper for beskyttelse av amin- og carboxylfunksjonene i (II) er benzyloxycarbonyl/ benzyl, da disse grupper kan fjernes selektivt ved hydrogenolyse under milde betingelser. Når anvendelse av denne avbe-skyttelsesmetode er utelukket, for eksempel når det gjelder forbindelser som inneholder svovel, kan kombinasjonen av t-butyloxycarbonyl/t-butyl, som lar seg fjerne under sure betingelser, benyttes. Alternativt kan kombinasjonen av 9-fluorenylmethyloxycarbonyl/benzyl eller alkyl, som avspaltes samtidig under basiske betingelser, benyttes.
I det første trinn av syntesen blir carboxylkomponenten (II) aktivert ved hjelp av en egnet metode og koblet sammen med et aminosyrederivat (III). En hvilken som helst av de metoder som det er vanlig å benytte for dannelse av amid-bindinger, slik som beskrevet av Bodanszky et al, i "Peptide Synthesis", sider 85-128, kan benyttes. En særlig foretrukken metode er imidlertid metoden med blandet carboxylsyre-carbon-syreanhydrid under anvendelse av isobutyl- eller ethylklor-formiat. Aminosyrederivatet (III) kan være en fri aminosyre (dvs. Z = H), eller det kan være et derivat hvor carboxyl-gruppen er beskyttet med en egnet beskyttende gruppe Z som lar seg avspalte selektivt i nærvær av dé øvrige beskyttende grupper, X og Y, i det beskyttede derivat'(IV). En særlig foretrukken beskyttelsesmetode innebærer-^anvendelse av tri-alkylsilylestere, dvs. Z = trialkylsilyl).) såsom trimethylsilyl, da disse grupper lar seg fjerne undere vandige, sure betingelser. I dette tilfelle kan fjerning av denne beskyttende gruppe foretas under opparbeidelsesprosessen, etter koblingen av carboxylkomponenten (II) til aminosyxedérivatet (III) , slik
at det partielt avbeskyt.tede produktc (IV).kan isoleres direkte, uten at det er nødvendig med noe sepraraf.avbeskyttelsestrinn. Produktet (IV) kan, om nødvendig, reirsessetter konvensjonelle metoder, såsom ved omkrystalliseringjeller søylekromatografe-r ing.
Nøkkeltrinnet i. syntesen awde nye gem-diamino-alkanavledede forbindelser ifølge oppfinnelsen involverer omdannelse av carboxylsyrederiyatene:;. (V) til de monoacylerte gem-diaminoalkansalter (VII) . Dettes;kan utføres ved hjelp av en av flere standardmetoder, såsom Curtius-omordningen eller Schmidt-omordningen. Alternativt kara carboxylsyrederivatet først overføres til amidet. (VI) vedl aktivering og kondensering med ammoniakk. I henhold til en fonetrukken metode blir dipep-tidet (V) aktivert via det blandede^ carboxylsyre-carbonsyre-anhydrid ved lav temperatur og kondensert med ammoniumsaltet av 1-hydroxybenzotriazol. Amidet (VÆ) kan så overføres til gem-diaminoalkansaltet (VII) via Hofmann-omordningen under anvendelse av natriumhypobrbmitt. Alternativt er et foretruk-ket reagens for utførelse av denne omdannelse jodbenzen-bis-(trifluoracetat) , som redegjort for. av Radhakrishna et al.,
J. Org. Chem. 44, 1746-1 747 (1979)..
Det monoacylerte jgem-diamiinoalkansalt (VII) acyleres med det passende syreklorid R"C0C1 under basiske betingelser for dannelse av det beskyttede søtningsmiddelderivat (VIII). Denne reaksjon kan utføres, under em rekke forskjellige betingelser, for eksempel i en blanding av,'et organisk oppløsnings-middel, såsom acetonitril og vandigjkaliumbicarbonat. Alternativt kan koblingsreaks.jonen utføres i et vannfritt organisk oppløsningsmiddel, såsom; tetrahydrofluran, i nærvær av én ekvivalent av en organisk base, såsom triethylamin. Det beskyttede søtningsmiddelderivat (VIII) kan, om nødvendig, renses ved hjelp av konvensjonelle teknikker, såsom ved omkrys-tallisering eller ved søylekromatografering.
I sluttrinnet av syntesen blir det beskyttede søt-ningsmiddel (VIII) avbeskyttet under egnede betingelser for dannelse av det endelige gem-diaminoalkan-avledede søtnings-middel (I). Betingelsene som benyttes ved avbeskyttelsen, vil avhenge av arten av de benyttede beskyttende grupper, dvs. X og Y. Når som ovenfor omtalt den foretrukne kombinasjon av de beskyttende grupper benzyloxycarbonyl og benzyl benyttes, kan avbeskyttelsen utføres ved hydrogenolyse ved trykk på 1-10 atmosfærer i nærvær av en edelmetallkatalysator, såsom palladium eller platina. Dersom molekylet inneholder svovel, og det benyttes en alternativ kombinasjon av beskyttende grupper, må det benyttes hydrolytiske metoder for å oppnå avspaltning av de beskyttende grupper. Dersom for eksempel 9-fluorenylmethyloxycarbonyl og benzyl benyttes, kan de beskyttende grupper avspaltes samtidig ved basisk hydrolyse, for eksempel ved behandling med overskudd av kaliumhydroxyd i vannfri methanol. Skjønt det endelige søtningsmiddel (I) som fås ved hjelp av disse teknikker, kan være praktisk talt rent, vil det være ønskelig å foreta ytterligere rensning, for eksempel ved om-krystallisering.
I henhold til en alternativ fremgangsmåte (Reaksjons-skjema 2) kan gem-diaminoalkanderivatene (I) fremstilles ved at man først behandler aminosyrederivatet (III) med det passende syreklorid RCOC1. Som ovenfor angitt kan aminosyrederivatet (III) være en fri aminosyre (dvs. Z = H), eller det kan være carboxylbeskyttet. En foretrukken carboxylbeskyttende gruppe er trialkylsilyl-estergruppen, såsom trimethylsilylgruppen, som lar seg fjerne med vandig syre, slik det er beskrevet ovenfor. Det neste trinn, dvs. nøkkelomdannelsen av det acylerte aminosyrederivat (X) til det monoacylerte gem-diaminoalkansalt (XII), kan utføres etter en hvilken som helst av de ovenfor omtalte metoder, skjønt den foretrukne metode involverer omdannelse til primært-amid-derivatet (XI) og omordning under anvendelse av jodbenzen-bis-(trifluoracetat). Ved kondensasjon av dette diaminoalkanderivat (XII) med et beskyttet aminomalonsyre-eller aspartinsyrederivat (II) ved hjelp av teknikker som er beskrevet ovenfor, fås det samme, fullstendig beskyttede søtningsmiddelderivat (VIII) som det som ble erholdt i Reak-sjonsskjema 1. Avbeskyttelse og rensning kan foretas ved hjelp av de samme, ovenfor beskrevne teknikker.
I henhold til en foretrukken metode acyleres aminsaltet (XII) med et cyclisk derivat av aminomalonsyre eller aspartinsyre, såsom N-carboxyanhydridet eller thiocarboxy-anhydridet (XIII, X = 0 eller S). Ved bruk av disse mellom-produkter unngås behovet for å beskytte aminomalonsyre- eller aspartinsyreresten. I henhold til en annen variant kan også partielt beskyttede aspartinsyrederivater, såsom N-formyl-aspartinsyreanhydrid også benyttes for å acylere aminsaltet (XII). I dette tilfelle kan avspaltning av den formyl-beskyttende gruppe foretas ved behandling med vandig syre.
Carboxylsyrekloridene R"G0C1 som benyttes for syntese av disse søtningsmidler, kan være kommersielt tilgjengelige, eller de kan syntetiseres ved hjelp av standard teknikker. Ved en foretrukken syntese av carboxylsyre-forløperne benyttes ketoner som utgangsmaterialer, som beskrevet av Martin, Synthesis (1 979), 633-664 og vist i Reaksjonsskjerna 3. Etter-dette reaksjonsskjerna blir ketonet (XIV) først omdannet til alkenet (XVI). Flere metoder kan benyttes for dette formål. Ved bruk av Wittig-metoden, som involverer behandling av ketonet med methylentrifenylfosforan, fås alkenet direkte.
En alternativ fremgangsmåte, som er nyttig for ketoner hvor <R>21 og R22 inneholder tertiære carbonatomer i nabostilling til ketonet, involverer en to-trinns behandling av ketonet med methylmagnesiumbromid for dannelse av methylcarbinolen (XV), med påfølgende dehydratisering med thlionylklorid i nærvær av overskudd av pyridin.
Alkenet (XVI) blir så overført til alkoholen (XVII) ved hydro-borering (behandling med boran og;deretter med vandig natriumhydroxyd og hydrogenperoxyd). Til" slutt oxyderes alkoholen til carboxylsyren (XVIII) ved hjelp av én av mange standardteknikker, såsom ved behandling med natriumdikromat i konsentrert svovelsyre. Carboxylsyren kan overføres til den syre-kloridform som kreves i den ovenfor beskrevne syntese, ved hjelp av én av mange standardteknikker, såsom ved behandling med thionylklorid ellear fosforpentaklorid.
De nødvendige1 keton-forløpere for carboxylsyrene
er enten kommersielt tilgjengelige og således kjente i faget, eller de kan fremstilles etter kjente metoder. Eksempelvis kan cycloalkanonene ogr heterocycloalkanonene med de generelle formler (XIX) og (XX)
hvor R RH' R12°g R13 er nvdro9en eller lavere alkyl,
x er 0, 1, 2 eller 3, <R>15, R16, <R>1? og Rlg er hydrogen eller lavere alkyl, y og z er 0, 1 eller 2, og Q er 0 eller S, fremstilles ved alkylering av de tilsvarende
ketoner i hvilke R^q-R^ °9 R-|5~~R18 er hydrogen. Alkyleringen kan foretas ved behandling med en sterk base, såsom natriumhydrid, natriumamid eller natriumamylat, i nærvær av ét alky-leringsmiddel, såsom et alkylhalogenid eller dialkylsulfat.
Graden av søthet av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er avhengig av en rekke faktorer. Den viktigste av disse er arten av den acylerende gruppe, R", som er avledet fra carboxyl-syre-forløperen. Generelt foretrekkes forgrenede, voluminøse, hydrofobe grupper, men mer spesifikt foretrekkes cycloalkyl-
og heterecycloalkylgrupper som inneholder alkylsubstituent-grupper i nabostilling til carbonylgruppen. Således foretrekkes spesielt for eksempel en cyclopentylgruppe inneholdende geminale dimethylsubstituenter i ringens 2- og 5-stillinger
(se tabell 1). Substituering i ringens 3- og 4-stillinger fører vanligvis ikke til høyere grad av søthet.
a Søtende forbindelser avledet fra L-aspartyl-R-gem-diaminoalkaner, med mindre annet er angittt.
13 I forhold til sucrose..
c Avledet fra L-aspartyl-S-1,1-diaminoethan.
Et interessant trekk ved oppfinnelsen vedrører de to primære chiralsenteres s.tereokjemi.. Chiraliteten av det første senter (aspartinsyre eller aminomalonsyre) er viktig. For aspartinsyreinneholdende: søtende forbindelsers vedkommende (dvs. I, n = 1) foretrekkes det at aminosyren av L-konfigura-sjon benyttes, skjønt også anvendelse; av racemisk (dvs. D,L-) aspartinsyre gir nyttige søtende forbindelser. Imidlertid gir innlemmelse av en stor D-aspartihsyregruppe ikke anvendelige søtende forbindelser. For aminoma-lonsyre-inneholdende forbindelsers vedkommende (dvs. I, nn= 0) foretrekkes R-en-antiomeren, skjønt den racemiske R,S-blanding som oftest benyttes for å unngå det vans.kelige probilerrvr.med å spalte diastereo-merene.
Kjemien av det annet chiralsenter (dvs. gem-diaminoalkan-gruppen) i forbindelsene er mindre kritisk. Skjønt diaminoalkaner av R-konf iguras jon (dvs*.. de som er avledet fra D-aminosyreamidene når forbindelsenecsyntetiseres etter Reak-sjonsskjema 1, eller fra L-aminosyreamider når forbindelsene fremstilles etter Reaks jionssk j erna 2 )'» foretrekkes generelt,
kan også S-diaminoalkaner benyttes med< bare minimale tap av søthet. Dette resultat er overraskende', da chiraliteten ved det annet senter er ytterst kritiskvfor andre klasser av arnino-syreavledede søtende forbindelser som er kjent i faget. Eksempelvis er L-aspartyl-L-f.enylalanin-methylester ekstremt søt, mens L-aspartyl-D-fenylalanin-methylester har bitter smak. Denne nye erkjennelse har betraktelig økonomisk betydning,
da forbindelsene ifølge' oppfinnelsen kan avledes fra racemiske aminosyrer, såsom alanini, serin, osv. som er langt, rimeligere enn deres optisk rene motstykker. De nye forbindelser ifølge oppfinnelsen kan også avledes fra aminosyrer som er achira-liske, såsom a-aminoisosmøresyre (I, R" = R' = CH^), eller fra ikke-naturlig forekommende optisk.aktive aminosyrer, såsom
a-methylserin (I, R = CH2OH, R' = CH3).
Plasseringen av diaminoalkangruppen i molekylet i
de nye gem-dialkylaminoderivater er ekstremt kritisk. Dersom den andre amidbinding i molekylet snus, slik at det fåes struk-turer av typen
er forbindelsene ikke anvendelige for søtningsformål.
De nye forbindelser er således særpreget ved et antall viktige trekk, som innbefatter arten av substituentgruppen R", innlemmelsen av diaminoalkangruppen og dennes stilling
i molekylet og også stereokjemien av chiralsentrene i molekylet. En gunstig kombinasjon av disse trekk gir optimal søthet for disse molekyler.
Skjønt graden av søthet av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, sammenlignet med sucrose på vekt/vekt-basis, varierer betydelig alt etter substituenten R", oppviser alle disse forbindelser betydelige fordeler som aktive søtende bestanddeler i søtningsmidler, fordi deres nedbrytningsprodukter alle er forlikelige med menneskets fysiologi, og for eksempel er eddiksyre og aminosyrer, og dessuten fordi de oppviser høy stabilitet både i fast form og i oppløsning. Når forbindelsene ifølge oppfinnelsen benyttes sammen med andre søtende forbindelser, såsom saccharin, bidrar de dessuten til å unngå den uønskede bitre ettersmak av de øvrige søtende forbindelser.
Følgelig kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen benyttes for søtning av spiselige materialer av alle typer, såsom næringsmidler, tyggegummi, drikkevarer osv.
Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan overføres i mange former som er velegnede for anvendelse som søtningsmidler, for eksempel i form av pulvere, tabletter, granuler, oppløs-ninger, oppslemninger, siruper, osv.
Det er ingen begrensninger med^hensyn til de spiselige materialer som kan søtgjøres med detL søtende og eventuelt smaksforsterkende middel ifølge oppfinnelsen, og disse kan innbefatte frukter, grønnsaker, safter;,kjøtt, eggprodukter, gelatiner, syltetøy, geleer, konserves.-; .melkeprodukter, såsom iskrem, sorbettes, siruper, drikkevarersåsom kaffe, te, kullsyreholdige drikkevarer, ikke-kullsyreholdige drikkevarer, viner, likører, konfekt,, sukkertøy, os:vv.
Foruten fordi de gir en høyy-grad av søthet er forbindelsene ifølge oppfinnelsen av særlig- interesse fordi de er aminosyrederivater og ikke peptider;. Som en følge av dette er den grad av sikkerhet, som oppnås, med-i forbindelsene ifølge oppfinnelsen, meget høyere enn med noen av de kjente syntetiske søtningsmidler. Således; er forbindelsene ifølge oppfinnelsen meget stabile. De danner ikke diketopiperaziner, og den sikkerhet som kjennetegner disse forbindelser, er en naturlig følge av at forbindelsene er dannet... ut - f ra naturlig forekommende aminosyrer og danner stabile molekyler. Eventuelle nedbrytningsprodukter som stammer fra - forbindelsene ifølge oppfinnelsen, vil med stor sannsynlighet enten lett metaboli-seres eller falle inn i rekken av normale bestanddeler i meta-bolisme reaksjoner .
Dessuten kan forbindelsene-anvendes over et meget bredere pH-område enn forbindelser såsom L-aspartyl-L-fenylalanin-methylester og beslektede dipeptid-søtningsmidler, og forbindelsene forblir også stabile under høytemperaturbetingel-ser.
Forbindelsene ifølge oppfinnelsen gir ingen kalorier i de mengder som det ville være naturlig å benytte for søtnings-formål, og de er ikke-cariogene og sikre.
De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen ytterligere.
Eksempel 1
N- ( L- aspartyl) - N ' - cyclopentancarbonyl- R-- 1 , 1 - diaminoethan
(Formel I, R = CH3, R' = H, R" = cyclopentyl)
A. 20 g (0,225 mol) D-alanin. ble oppløst i 400 ml trimethylformamid og behandlet med 26,8 g (0,250 mol) klortrimethylsilan, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur inntil det var dannet en homogen oppløsning (ca. 4 5 minutter). Samtidig ble 72 g (0,200 mol) Na<->benzyloxycarbonyl-3-benzyl-L-aspartinsyre oppløst i 880 ml av en blanding av dimethylformamid og tetrahydrofuran i blandingsforholdet 1:1, og blandingen ble kjølt til -15°C og behandlet med 22,4 ml (0,200 mol) N-methylmorfolin og 26,2 ml (0 , 200 mol) isobuty.lklorf ormiat. Etter 8 minutters aktivering ved -15°C ble den foorhåndskjølt<e >ovennevnte oppløsning av D-alaninsilylester tilsatt, hvoretter det ble tildryppet 22,4 ml (0,200 mol) N-methylmorfolin, idet det ble påsett at reaksjonsblandingens temperatur ble opprettholdt på -15°C. Oppløsningen ble tillatt å oppvarmes langsomt til romtemperatur, og den ble omrørt i flere timer før den ble surgjort til pH 1-2 (under kjøling) med vandig saltsyre. Det ble tilsatt kloroform, hvoretter fasene ble skilt fra hverandre og det vandige skikt ble ekstrahert på ny med kloroform. De sammenslåtte organiske ekstrakter ble vasket tre ganger med 1N saltsyre og med mettet natriumklorid og deretter tørret over MgSO^. Etter avdrivning av oppløsningsmidlet under redusert trykk ble det oljeaktige residuum triturert med ether. Det resulterende faste stoff ble frafiltrert og tørret i vakuum, hvorved det ble erholdt 67 g N<ct->benzyloxycarbonyl-3-benzyl-L-aspartyl-D-alanin med smeltepunkt 158-159°C. Stoffet viste seg å være homogent ved tynnskiktkromatografering.
B. 64 g (0,150 mol) av produktet fra del A ble oppløst i 600 ml dimethylformamid, og blandingen ble kjølt til
-15°C og behandlet med 16,5 ml (0,150 mol) N-methylmorfolin og 19,5 ml (0,150 mol) isobutylklorformiat. Etter 5 minutters aktivering ved -15°C ble det tilsatt 34 g (0,225 mol) 1-hydroxybenzotriazol-ammoniumsalt som et fast stoff, og blandingen ble omrørt ved -15°C i 15 minutter. Etter langsom oppvarmning til romtemperatur i løpet av 4 timer ble det tilsatt kloroform og vann, hvoretter fasene ble skilt fra hverandre og den vandige fase ble ekstrahert på ny med kloroform. De sammenslåtte organiske ekstrakter ble vasket tre ganger med IN saltsyre, tre ganger med mettet vandig natriumbicarbonat og deretter med mettet natriumklorid og tørret over MgS04. Oppløsningsmidlet ble avdrevet under redusert trykk, og det faste residuum ble
omkrystallisert fra ethylacetat/hexaner, hvorved det ble erholdt 50 g Na<->benzyloxycarbonyl-g-bénzyl-L-aspartyl-D-alanylamid med smeltepunkt 170-171 ?C' ?.<.> Produktet viste seg å være homogent ved tynnskiktkromatograféring. C. 2,2 g (5,.T mmol) av produktet fra del B ble opp-løst i 50 ml acetonitril, og oppløsningen ble fortynnet med et like stort volum vann. Det ble så.tilsatt 2,4 g (5,6 mmol) jodbenzen-bis-(trifluoracetat), og. reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 4 timer, (klar oppløsning etter ca. 2 timer). Oppløsningen ble inndampet >., og residuet ble på ny oppløst i vandig HC1 dg, lyofiliser.tr,, hvorved man fikk N-(l^-benzyloxycarbonyl-B-benzyl-L-aspartylJ.rR-l / 1-diaminoethan-hydroklorid i kvantitativt utbytte... Produktet ble anvendt uten ytterligere rensning. D. 2,95 g (5,1 mmol) av?produktet fra del C ble oppløst i 50 ml tetrahydrofuran, ogadét ble tilsatt 1,5 g (10,6 mmol) cyclopentancarbonylkloridv etterfulgt av 2,5 g (25 mmol) kaliumbicarbonat og 50 ml^vann, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur. Etter 2-,,5.-timer ble det oppnådd en klar oppløsning, men det viste seg;;ved tynnskiktkromatografering at reaksjonen var uf ullstendigt;og andre porsjoner bestående av 1,5 g (10,6 mmol) cyclbpentancarbonylklorid og 2 g (20 mmol) kaliumbicarbonat ble-dérfor tilsatt. Fremgangs-måten ble gjentatt 15 minutter senerec Etter 20 minutter ble det tilsatt ethylacetat og vann, hvoretter fasene ble skilt fra hverandre og den vandige fase bié^ekstrahert med ethylacetat. De sammenslåtte organiske- faser ble vasket to ganger med 1M natriumbicarbonat, tre ganger-med 2N saltsyre,.på ny to ganger med 1M natriumbicarbonat og-til-slutt med mettet natriumklorid. De ble så tørret overrMgSO^. Oppløsningen ble filtrert og inndampet under redusert trykk, og residuet ble triturert med ether, hvorved détrble erholdt 1,5 g N-(Na<->benzyloxycarbonyl-6-benzyl-L-aspartyl'.).-N ' -cyclopentancarbonyl-R-1,1-diaminoethan som et krystallanskkfast stoff som ved tynnskiktkromatografering viste seg, å.:ivære homogent. Produk tets nmr-spektrum var samsvarende medr.den struktur som var tilskrevet forbindelsen.
E. 1,5 g (3,03 mmol) avvproduktet fra del D ble hydrogenert natten over i 50 ml iseddik over ca. 0,2 g 10% palladium pa carbon ved et trykk pa 2,81 kg/cm 2. Katalysatoren ble frafiltrert og vasket med iseddik, og filtratet ble lyofilisert. Det resulterende pulver ble oppløst igjen i vann og på ny lyofilisert, to ganger, hvorved man fikk N-(L-aspartyl)-N<1->cyclopentancarbonyl-1,1-diaminoethan i kvantitativt utbytte. Smeltepunkt 220°C (spaltes).
Søthet = 75-100 x sucrose.
Eksempel 2
N-( L- aspartyl)- N'- trimethylacetyl- R- 1 , 1 - diaminoethan
(Formel I, R = CH3, R<1> = H, R" = C(CH"3)3)
A. 5,2 g (12 mmol) N-(Na<->benzyloxycarbonyl-g-benzyl-L-aspartyl)-R-1,1-diaminoethan-hydroklorid fremstilt som beskrevet i Eksempel 1, del C, ble oppslemmet i 50 ml vann ved romtemperatur. 6 g (60 mmol) kaliumbicarbonat ble tilsatt og deretter 1,5 ml (12 rnmol) pivaloylklorid oppløst i 50 ml acetonitril. Den homogene reaksjonsblanding ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer, da tynnskiktkromatografering viste ufullstendig reaksjon. Ytterligere aliquotdeler av syrekloridet (0,8 ml) og av kaliumbicarbonatet (5 g) ble derfor tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 1 time. Oppløsningen ble så fortynnet med 500 ml ethylacetat og ekstrahert tre ganger med 1N saltsyre, tre ganger med mettet vandig natriumbicarbonat og én gang med mettet natriumklorid. Den organiske fase ble tørret over MgSO^, filtrert og inndampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet ble krystallisert
OL
fra ethylacetat/hexaner, hvorved det ble erholdt 4,8 g N-(N - benzyloxycarbonyl-6-benzyl-L-aspartyl)-N'-trimethylacetyl-R-1,1-diaminoethan, som viste seg å være homogent ved tynnskikt-kromatograf ering . Smeltepunkt 66-69°C. Produktets nmr-spektrum viste seg å samsvare med den struktur som var tilskrevet forbindelsen.
B. 4 g av produktet fra del A ble oppløst i 150 ml iseddik og ble hydrogenert natten over ved 2,81 kg/cm 2 over ca. 0,5 g 10% palladium på carbon. Katalysatoren ble frafiltrert og vasket med iseddik, og filtratet ble lyofilisert. Det resulterende pulver ble oppløst igjen i vann og lyofilisert to ganger, hvorved man fikk N-(L-aspartyl)-N<1->trimethylacetyl-R-1 , 1 -diaminoethan i kvantitativt utbytte. Smelte-
punkt 150°C. Søthet = 75-1 00 x sucrose-.-.
Eksempel 3 N- ( L- aspartyl) - N' cyclohexancarbonyl- RH', 1 - diaminoethan
(Formel I, R = CH3, R<1> = H, R" = cyclohexyl)
A. 5,2 g (12 mmol) N-(Na<->benzyloxycarbonyl-g-benzyl-L-aspartyl) -R-1 ,1 -diaminoethan-rhydroklorid (Eksempel 1 , del C) ble behandlet med 1,75 ml (12 minol) cyclohexancarbonyl-klorid og 6 g (60 mmol) kaliumbicarbonat'.som beskrevet i Eksempel 2, del A. En andre aliquot -.del' av syrekloridet (0,8 ml) og av kaliumbicarbonatet (5 g) bleetilsatt etter 3 timer. Produktet feltes ut og ble oppsamlet.ved filtrering, tørret, triturert med hexan og tørret i vakuum;, hvorved det ble erholdt 5,8 g N-(Na<->benzyloxycarbonyl-3-benzy<l-L-aspartyl)-N'-cyclohexancarbonyl-R-1,1-diaminoethan somnviste seg å være homogent ved tynnskiktkromatografering. Smeltepunkt 178-180°C. Produktets nmr-spektrum samsvarte med-:'.den struktur som var tilskrevet forbindelsen.
B. 5 g av produktet fra deli A ble hydrogenert på den vanlige måte i 150 ml iseddik over::palladium på carbon. Etter lyof ilisering flere ganger fra.:vann ble N-(L-aspartyl)-N'-cyclohexancarbonyl-R-1,1-diaminoethan erholdt i kvantitativt utbytte. Søthet = 50-75 x sucrose.
Eksempel 4
N- ( L- aspartyl) - N ' - benzoyl- R- 1 , 1 - dianrihoethan
(Formel I, R = CH3, R' = H, R" = fenyl)
A. 5,2 g (12 mmol) N-(N a-b'enzyloxycarbonyl-3-benzyl—L—aspartyl) -R-1 ,1 -diaminoethanrrhydroklorid (Eksempel 1, del C) ble oppløst i 100 ml tetrahydrofuran ved romtemperatur. 1,68 ml (12 mmol) triethylamin ble tilsatt og deretter 1,62 g (12 mmol) benzoylklorid og en andre ekvivalent (1,68 ml) triethylamin, og blandingen! ble omrørt.ved"romtemperatur. Etter 3 timer viste reaks jonem seg å være ufullstendig ved tynnskikt-kromatograf ering, og en annen aliquot del triethylamin (1,15 ml) ble derfor tilsatt, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i ytterligere 1 time. Reaksjonsblandingen ble så inndampet til tørrhet, og residuet ble oppløst på ny i ca. 1000 ml ethylacetat og ekstrahert på vanlig.;måte (denne prosedyre viste seg å være vanskelig på grunn av dannelse av emulsjoner og utfelninger). Etter tørring over MgSO^ ble den organiske fase inndampet til tørrhet under redusert trykk og residuet utkrystallisert fra ethylacetat/hexaner, hvorved man fikk 1,5
g N-(N cx-benzyloxycarbonyl-3-benzyl-L-aspartyl)-N1-benzoyl-R-1,1-diaminoethan som viste seg å være homogent ved tynnskikt-kromatograf ering . Produktets nmr-spektrum var samsvarende med den struktur som ble tilskrevet forbindelsen.
B. 1 g av produktet fra del A ble hydrogenert på den vanlige måte i 50 ml iseddik over 10% palladium på carbon. Etter lyofilisering flere ganger fra vann fikk mann N-(L-aspartyl)-N<1->benzoyl-R-1,1-diaminoethan i kvantitativt utbytte. Søthet = 5-20 x sucrose.
Eksempel 5
N-( L- aspartyl)- N'-( 2- norbornancarbonyl)- R- 1, 1- diaminoethan
(Formel I, R = CH3, R<1> = H, R" = 2-norbornyl)
A. 10,7 g (25' mmol) Na<->benzyloxycarbonyl-g-benzyl-L-aspartyl-D-alanylamid (Eksempel 1, del B) ble oppslemmet i 200 ml acetonitril:vann i mengdeforholdet 1:1, og 12 g (28 mmol) jodbenzen-bis-(trifluoracetat) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 4 timer (en homogen oppløsning ble oppnådd etter 2 timer) og deretter behandlet med 10 g (63 mmol) norbornan-2-carboxylklorid og 12 g (120 mmol) kaliumbicarbonat. Etter omrøring i 2 timer ved romtemperatur viste det seg ved tynnskiktkromatografering at reaksjonen var fullført, og produktet ble ekstrahert og opparbeidet på den vanlige måte. Etter tørring over MgSO^ ble den organiske fase inndampet til tørrhet under redusert trykk og residuet krystallisert fra ethylacetat/hexaner, hvorved det ble erholdt 10,3 g N-(N cx-benzyloxycarbonyl-8-benzyl-L-aspartyl)-N1 -(2-norbornancarbonyl)-R-1,1-diaminoethan med smeltepunkt 127-130°C, som viste seg å være homogent ved tynnskiktkromatografering. Produktets nmr-spektrum var samsvarende med den struktur som ble tilskrevet forbindelsen.
B. 9 g av produktet fra del A ble hydrogenert på den vanlige måte i 200 ml iseddik over 10% palladium på carbon. Etter lyofilisering flere ganger fra vann ble N-(L-aspartyl)-N'-(2-norbornancarbonyl)-R-1,1-diaminoethan oppnådd i kvanti-
tativt utbytte. Smeltepunkt 177-178§£c.
Søthet = 75-100 x sucrose.
Eksempel 6
N- ( L- aspartyl) - N ' - ( 1 - adamantancarbonyl) t- R- 1 , 1 - diaminoethan
(Formel I, R = CH3, R' = H, R" = 1-adåmantyl)
A. 8,54 g (20. mmol) Na<->benzyloxycarbonyl-3-benzyl-L-aspartyl-D-alanylamid (Eksempel 1,,del B) ble behandlet med jodbenzen-bis-(trifluoracetat) under,:anvendelse av fremgangs-måten beskrevet i Eksempel 5, del A\. Den resulterende oppløs-ning ble behandlet med 6 g (30 mmol)}1-adamantancarbonyl-klorid og 15 g (150 mmol) kaliumcarbonat og omrørt ved romtemperatur i 4 timer. Etter den vanligeeopparbeidelse ble rå-produktet erholdt som en olje som ble renset ved kromatografering på silicagel, under eluering meddkloroform:hexan (volum-forhold 3:1). Det ble erholdt 2,5 goN-(Na-benzyloxycarbonyl-3-benzyl-L-aspartyl) -N 1 - (1 -adamantancarbonyl) -R-1 ,1 -diaminoethan i form av en olje som viste seg', å være homogen ved tynn-skiktkromatograf ering. Produktets.nmr-spektrum viste seg å være samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen .
B. 2,0 g av produktet fraadel A ble hydrogenert på den vanlige måte i 50 ml iseddik over 10% palladium på carbon. Etter lyofilisering flere ganger fraavann ble N-(L-aspartyl)-N'-(1-adamantancarbonyl)-R-1,1-diaminoethan erholdt i kvantitativt utbytte. Smeltepunkt 174-175°C;.
Søthet = 5-15 x sucrose.
Eksempel 7
N-(L-aspartyl)-N'-(2-methylcyclohexaacarbonyl)-R-1,1-diaminoethan
(Formel I, R = CH3, R' = H, R" = 2-methylcyclohexyl)
A. 50 g (0,29 5 mmol) ethylr-2-methylcyclohexancarb-oxylat ble satt til en oppløsning aw277g (0,48 mol) kaliumhydroxyd i 300 ml vannfri methanol.. Blandingen ble omrørt natten over ved romtemperatur og deretter inndampet til tørr-het under redusert trykk. Residuet ble oppløst igjen i vann, og oppløsningen ble ekstrahert med 3? x:-'200 ml ether, hvoretter den ble surgjort til en pH-verdi påi><2.. og på ny ekstrahert med 3 x 200 ml ether. De endelige, sammenslåtte organiske ekstrakter ble vasket med vann, tørret over MgSO^ og inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk 2-methylcyclohexancarboxylsyre. Det urene produkt ble overført til syrekloridet ved behandling med et overskudd av thionylklorid (100 ml) ved romtemperatur i løpet av 30 minutter. Thionylkloridet ble avdrevet under redusert trykk, og residuet ble destillert i vakuum, hvorved det ble erholdt 33 g 2-methylcyclohexancarboxylklorid.
B. 10,7 g (25 mmol) Na<->benzyloxycarbonyl-(3-benzyl-L-aspartyl-D-alanylamid (Eksempel 1, del B) ble behandlet med jodbenzen-bis-(trifluoracetat) under anvendelse av prosedyren beskrevet i Eksempel 5, del A. Den resulterende oppløsning ble behandlet med 20 g (200 mmol) kaliumbicarbonat og deretter med 5,5 g (35 mmol) 2-methylcyclohexancarboxylklorid. Reaksjonen ble fulgt tynnskiktkromatografisk. For å fullføre reaksjonen var det nødvendig å tilsette ytterligere to aliquot-deler (hver på 3 g) av syrekloridet. Reaksjonsblandingen ble opparbeidet på den vanlige måte, og produktet ble krystallisert fra ethylacetat/hexaner (utbytte 10,0 g) og deretter kromatografert på silicagel under eluering med 5% methanol i kloroform. Det ble erholdt 8,0 g N-(Na<->benzyloxycarbonyl-B-benzyl-L-aspartyl)-N1 -(2-methylcyclohexancarbonyl)-R-1,1 - diaminoethan som viste seg å være homogent ved tynnskiktkroma-tograf ering. Produktets nmr-spektrum viste seg å samsvare med den struktur som var tilskrevet forbindelsen. C. 8,0 g av produktet fra del B ble hydrogenert på den vanlige måte i 200 ml iseddik over 10% palladium på carbon. Etter lyofilisering fra vann flere ganger fikk man N-(L-aspartyl) -N'-(2-methylcyclohexancarbonyl)-R-1,1-diaminoethan i kvantitativt utbytte. Smeltepunkt 203-204°C.
Søthet = 150-250 x sucrose.
Eksempel 8
N-(L-aspartyl)-N'-(1-methylcyclohexancarbonyl)-R-1,1-diaminoethan
(Formel I, R = CH3, R<1> = H, R" = 1-methylcyclohexyl)
A. 50 g (350 mmol) 1-methylcyclohexancarboxylsyre ble overført til syrekloridet ved behandling med et overskudd av thionylklorid (75 ml) ved romtemperatur. Overskuddet av thionylklorid ble avdrevet under forminsket trykk, og residuet ble destillert i vakuum, hvorved mamfikk 49 g 1 -methylcyclohexancarboxylklorid.
B. 10,7 g (25 mmol) N^benzyloxycarbonyl-8-benzyl-L-aspartyl-D-alanylamid (Eksempel 1 , del B) ble behandlet med jodbenzen-bis-(trifluoracetat) undere anvendelse av prosedyren beskrevet i Eksempel 5, del A. Den .resulterende oppløsning ble behandlet med 20 g (;2!00 mmol) kaliumbicarbonat, etterfulgt av 5,5 g (35 mmol) 1-methylcyclohexancarboxylklorid og to ytterligere aliquot-deler (hver på 31.g) i løpet av 3 timer.
Da tynnskiktkromatografering viste.attreaksjonen var fullført, ble reaksjonsblandingen opparbeidet':på den vanlige måte og det urene produkt renset ved kromatografering på silicagel, under eluering med 5% methanol i klbroform, hvorved det ble erholdt 8,2 g N-(N cx-benzyloxycarbonylirP-benzyl-L-aspartyl)-N1 -(1-methylcyclohexancarbonyl)-R-1)1rdiaminoethan som viste seg å være homogent ved tynnskiktkromatografering. Produktets nmr-spektrum viste seg å samsvare med.;den struktur som var tilskrevet forbindelsen. C. 8,2 g av produktet fra idel B ble hydrogenert "på den vanlige måte i 200 ml iseddik over. 10% palladium på carbon. Etter lyofilisering flere ganger fra-vann ble N-(L-aspartyl)-N '-(1 -methylcyclohexancarbonyl) -R-1 1 f diaminoethan erholdt i kvantitativt utbytte. Smeltepunkt' 142.-1 43°C.
Søthet = 35-50 x sucrose.
Eksempel 9
N-(L-aspartyl)-N'-(1-methylcyclopropancarbonyl)-R-1,1-diaminoethan
(Formel I, R = CH3, R<1> =:H, R" = 1-methylcyclopropyl)
A. 10,7 g (25; mmol) N cx-benzyloxycarbonyl-6-benzyl-L-aspartyl-D-alanylamid; (Eksempel 1, del B) ble behandlet med jodbenzen-bis-(trifluoracetat) undér^anvendelse av prosedyren beskrevet i Eksempel 5,,. del A. Den resulterende oppløsning ble behandlet med 20 g (,200 mmol) kaliumbicarbonat og deretter med 3,65 g (35 mmol) 1-methylcyclopropancarboxylklorid, og to ytterligere aliquot-deler (hver på 2 g), i løpet av 3 timer.
Da reaksjonen var fullført, som vist ved> tynnskiktkromatografering, ble reaksjonsblandingen opparbeidet på den vanlige måte og produktet krystallisert fra ethylacetat/hexaner. Det ble erholdt 8 g N-(Na<->benzyloxycarbonyl-3-benzyl-L-aspartyl)-N<1->(1-methylcyclopropancarbonyl)-R-1,1-diaminoethan, som viste seg å være homogent ved tynnskiktkromatografering. Smeltepunkt 120-123°C. Produktets nmr-spektrum viste seg å være samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen.
B. 7 g av produktet fra del A ble hydrogenert på
den vanlige måte i 200 ml iseddik over 10% palladium på carbon. Etter lyofilisering fra vann flere ganger ble N-(L-aspartyl)-N'-(1-methylcyclopropancarbonyl)-R-1,1-diaminoethan erholdt i kvantitativt utbytte. Smeltepunkt 134-135°C.
Søthet = 10-25 x sucrose.
Eksempel 10
N- (L-aspartyl)-N'-(2,2,4-trimethylpentanoyl) - R-1 ,1 -diaminoethan
(Formel I, R = CH3, R<1> = H, R" = 1,1,3-trimethylbutyl)
A. 29 g (0,25 mol) 2,4-dimethyl-3-pentanol oppløst
i 46 g 98%-ig maursyre (1 mol) ble tilsatt dråpevis i løpet av 1 time til en hurtig omrørt, isavkjølt blanding av 3 ml 98%-ig maursyre og 270 ml konsentrert svovelsyre. Under tilsetningen skummet reaksjonsblandingen kraftig, og den ble om-rørt i ytterligere 1 time ved 10-20°C. Blandingen ble hellet over på 1 kg is, og den resulterende oppløsning ble ekstrahert tre ganger med hexaner, hver gang med 200 ml. De sammenslåtte organiske faser ble ekstrahert to ganger med 200 ml 2N kaliumhydroxyd pluss 50 g is, og de vandige ekstrakter ble vasket med 100 ml hexaner. Den vandige fase ble så surgjort til pH 2, og produktet ble ekstrahert over i hexaner (3 x 200 ml).
Etter vaskning med mettet natriumklorid" og tørring over MgS04 ble oppløsningen inndampet under redusert trykk og residuet destillert, hvorved man fikk 36 g 2,2,4-trimethylpentansyre.
B. 36 g av produktet fra del A ble behandlet med
et overskudd av thionylklorid (50 ml), og blandingen ble om-rørt ved romtemperatur natten over. Thionylkloridet ble avdrevet under redusert trykk, og produktet ble destillert i vakuum, hvorved det ble erholdt 35 g 2,2,4-trimethylpentanoylklorid. C. 10,7 g (25. mmol) N CX-benzylbxycarbonyl-B-benzyl-L-aspartyl-D-alanylamid5 (Eksempel 1, del .B) ble behandlet med jodbenzen-bis-(trifluoracetat) under anvendelse av prosedyren beskrevet i Eksempel 5, del A. Den resulterende oppløsning ble behandlet med 20 g ('200 mmol) kaliumbicarbonat og deretter med 5,4 g (30 mmol) 2, 2i, 4-trimethylpentanoylklorid og en andre porsjon (2,7 g; 1!5< mmol) etter 30tminutter. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperaturri ytterligere 1,5 timer, da det viste seg ved tynnskiktkromatografering at reaksjonen var fullført. Reaksjonsblandingen bléeopparbeidet på den vanlige måte, og produktet ble krystallisert fra ethylacetat/ hexaner, hvorved man fikk 9,4 g N-(N CX. -•benzyloxycarbonyl-B-benzyl-L-aspartyl) -N 1 - (2:, 2, 4-trimethylpentanoyl) -R-1 , 1-diaminoethan, som viste seg å være homogent vedctynnskiktkromatogra-fering. Smeltepunkt 98-101°C. Produktets nmr-spektrum viste seg å være samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen. D. 9,0 g av produktet fra del C ble hydrogenert på den vanlige måte i 200 ml iseddik over 10% palladium på carbon. Etter lyofilisering fra vann flere ganger ble N-(L-aspartyl)-N'-(2,2,4-trimethylpentanoyl)-1,H-diaminoethan erholdt i kvantitativt utbytte. Smeltepunkt 120°C (spaltes).
Søthet = 50-75 x sucrose.
Eksempel 11
N-(L-aspartyl)-N<1->trimethylcyclohexancarbonyl)-R-1,1-diaminoethan
(Formel I, R = CH3, R' - H, R" = trimethylcyclohexyl)
A. En oppløsning av 35 g (0,277 mol) 2,6-dimethy1-cyclohexanon i 200 ml ether ble kjølt til -78°C og behandlet med et 200% overskudd av en oppløsning- av methylmagnesiumbromid i ether (2,8M; 198 ml). Etter omrøring ved -78°C i tre timer ble reaksjonsblandingen oppvarmetttil 0°C og forsiktig stoppet med vann og saltoppløsning. Det organiske skikt ble fraskilt og tørret over: MgSO^, og etheren ble avdrevet under redusert trykk, hvorved! man fikk 32 , 2 igf_;1 , 2 , 6-trimethylcyclo-hexanol.
B. En oppløsning av 32,2 g (0,226 mol) 1,2,6-tri-methylcyclohexanol i 46 g 98%-ig maursyre (1 mol) ble tilsatt ' dråpevis til en isavkjølt blanding av 3 ml 90%-ig maursyre og 270 ml 90%-ig svovelsyre (4,86 mol). Oppløsningen skummet kraftig under tilsetningen. Etter omrøring i ytterligere 1 time ble reaksjonsblandingen helt over på 2 kg knust is og opparbeidet som beskrevet i Eksempel 10, del A. Utbyttet av trimethylcyclohexancarboxylsyre var 29,9 g. C. 29,9 g (0,176 mol) av produktet fra del B ble tilsatt forsiktig til et overskudd av thionylklorid (65 ml), og blandingen ble omrørt ved romtemperatur natten over. Thionylkloridet ble avdrevet under redusert trykk, hvorved man fikk 25,5 trimethylcyclohexancarboxylklorid, som ble benyttet uten ytterligere rensning. D. 10,7 g (25 mmol) N«-benzyloxycarbonyl-6-benzyl-L-aspartyl-D-alanylamid (Eksempel 1, del B) ble behandlet med jodbenzen-bis-(trifluoracetat) under anvendelse av prosedyren beskrevet i Eksempel 5, del A. Den resulterende oppløsning ble behandlet med 20 g (200 mmol) kaliumbicarbonat og 6,15 g (30 mmol) trimethylcyclohexancarboxylklorid og deretter med en andre porsjon (3 g) etter 30 minutter. Etter tre timer,
da det ved tynnskiktkromatografering viste seg at reaksjonen var fullført, ble reaksjonsblandingen opparbeidet på den vanlige måte. Produktet ble krystallisert fra ethylacetat/ hexaner, hvorved man fikk 8,6 g N-(Na<->benzyloxycarbonyl-3-benzyl-L-aspartyl)-N<1->(trimethylcyclohexancarbonyl)-R-1,1-diaminoethan som ved tynnskiktkromatografering viste seg å være homogent. Produktets nmr-spektrum viste seg å være samsvarende med den struktur som,var tilskrevet forbindelsen.
E. 8 g av produktet fra del D ble hydrogenert på den vanlige måte i 200 ml iseddik over 10% palladium på carbon. Etter lyofilisering fra vann flere ganger ble N-(L-aspartyl)-N<1->trimethylcyclohexancarbonyl-R-1,1-diaminoethan erholdt i kvantitativt utbytte. Søthet = 25-50 x sucrose.
Eksempel 12
N-( L- aspartyl)- N'-( 1, 1- dicyclopropylacetyl)- R- 1, 1- diaminoethan
(Formel I, R = CH3, R<1> = H, R" = dicyclopropylmethyl)
A. 116 g (0,325 mol) methyltrifenylfosfoniumbromid
A. 116 g (0,3'25 mol) methyltf.rfenylfosfoniumbromid ble oppslemmet i 600 ml tørr ether, ogyblandingen ble kjølt til -10°C og behandlet med 175 ml av enn2,2M oppløsning av n-butyllithium i hexan. Blandingen bléeomrørt i 5 minutter før det ble tilsatt en oppløsning av 35f.6 g (0,325 mol) dicyclopropylketon i 100' ml ether som var blitt forhåndskjølt til 0°C. Suspensjonen ble tillatt å oppvarmes til romtemperatur og ble så omrørt i ytterligere to- timer. Det ble så tilsatt 1000 ml vann, først, i små porsjoner;- og blandingen ble omrørt inntil utfeiningen var blitt oppløst. Det organiske skikt ble fraskilt, vasket med vann og. tørret over MgSO^, hvoretter oppløsningsmidlet ble avdrevet under redusert trykk. Residuet inneholdt et fast stoff (trifenylfosfinoxyd) som ble skilt fra oljen og vasket, med litt etherv De sammenslåtte etheriske og organiske residuer ble fraksjonert, hvorved man fikk 6,5 g dicyclopropylethylen med kokepunkt 130°C/760 mm hg. Produktet viste seg å være rent ved gasskromatografering.
B. 19 g (0,176- mol) dicyclopropylethylen ble oppløst i 100 ml tørt tetrahydrofuran i en tre-halset kolbe under nitrogenatmosfære- og behandlet med 210 ml 1M boran-tetrahydrofuran i tetrahydrofuran. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i fire timer før det forsiktig (skumming finner sted) ble tilsatt 60 ml 3N natriumhydroxyd. Etter fullført tilsetning ble 60 ml 30%-ig hydrogenperoxyd tilsatt dråpevis med en hastighet som var tilstrekkelig til å opprettholde tilbakeløpsforhold. Etter fullført tilsetning ble blandingen kokt med tilbakeløpskjøling i ytterligere 30 minutter og avkjølt, hvoretter det vandige skikt ble mettet med natriumklorid. Skiktene ble skilt fra hverandre, og det organiske skikt ble tørret over Mg.SO^ og inndampet■.under redusert trykk, hvorved man i kvantitativt utbytte f ikk::2, 2-dicyclopropyl-ethanol, som ved gasskromatografering viste seg å være ren.
(Produktet kunne også destilleres; koképunkt 99°C/25 mm hg.)
C. 16 g (0,127 mol) av produktet fra del B ble oppløst i 300 ml ether,. og oppløsningen:r:ble satt til en blanding av 60 g kaliumdikromat oppløst i .120 ml konsentrert svovelsyre og 600 ml isvann. Reaksjonsblandingen, som straks antok en mørk farge, ble omrørt ved romtemperatur i én time.
Det organiske skikt ble så fraskilt, vasket tre ganger med vann og tørret over MgSO^, og etheren ble avdrevet under redusert trykk. Residuet ble destillert, hvorved man fikk 10,3 g 1,1-dicyclopropyleddiksyre med kokepunkt 130-141°C/25 mm hg. Produktet viste seg ved gasskromatografering å være rent. D. 10 g (0,071 mol) av produktet fra del C ble opp-løst i 25 ml tørt tetrahydrofuran og behandlet med et overskudd av thionylklorid (25 ml). Etter omrøring av blandingen ved romtemperatur i én time viste det seg ved gasskromatografering at overføringen til syrekloridet var fullført. Oppløs-ningsmidlet og overskudd av thionylklorid ble avdrevet under redusert trykk, hvorved man fikk 1,1-dicyclopropylacetylklorid i kvantitativt utbytte. Dette ble benyttet uten ytterligere rensning.
E. 8,54 g (20 mmol) Na<->benzyloxycarbonyl-3-benzyl-L-aspartyl-D-alanylamid (Eksempel 1, del B) ble behandlet med jodbenzen-bis-(trifluoracetat) under anvendelse av prosedyren beskrevet i Eksempel 5, del A. Den resulterende oppløsning ble behandlet med 16 g (160 mmol) kaliumbicarbonat, hvoretter 4,7 g (30 mmol) 1,1-dicyclopropylacetylklorid ble tildryppet. Det dannet seg nesten umiddelbart en utfeining, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i én time. Det ble så tilsatt vann og kloroform. Fasene ble skilt fra hverandre, og det organiske skikt ble vasket tre ganger med mettet vandig bicarbonat og deretter med 3N vandig saltsyre og mettet natriumklorid. Etter tørring over Na2SO^ ble opp-løsningmidlet avdrevet under redusert trykk og det faste residuum omkrystallisert fra ethylacetat. Det ble erholdt 6,5 g N-(Na<->benzyloxycarbonyl-B-benzyl-L-aspartyl)-N'-(1,1-dicyclo-propylacetyl)-R-1,1-diaminoethan, som ved tynnskiktkromatografering viste seg å være homogent. Smeltepunkt 200-201°C. Produktets nmr-spektrum viste seg å være samsvarende med den formel som var tilskrevet forbindelsen.
F. 4 g av produktet fra del E ble hydrogenert på den vanlige måte i 200 ml iseddik over 10% palladium på tre-kull. Etter lyofilisering flere ganger fra vann ble residuet krystallisert fra ethanol/vann, hvorved det ble erholdt 1,0 g N-(L-aspartyl)-N'-(1,1-dicyclopropylacetyl)-R-1,1-diaminoethan. Smeltepunkt 209-210°C. Søthet = 500-700 x sucrose.
Eksempel 13
N-(L-aspartyl)-N1 -(2,5-dimethylcyclopentancarbonyl)-R-1 ,1 - diaminoethan
(Formel I, R = CH3, R' = H, R" = 2,5-dimethylcyclopentyl)
A. 16 g (0,7 mol) metallisk natrium ble oppløst i 500 ml absolutt ethanol under argonatmosfære under avkjøling
etter behov for å holde temperaturen lavere enn 70°C. Oppløs-ningen ble avkjølt, og 54,3 g (0,362 mol) omdestillert diethyl-malonat ble tildryppet, under avkjøling etter behov, hvoretter det ble tilsatt 85 g (0,348 mol) 2,5-dibromhexan i én porsjon. Reaksjonsblandingen ble omrørt natten over ved romtemperatur og deretter kokt med tilbakeløpskjøling i to timer. Blandingen ble så konsentrert til omtrent det halve volum under redusert trykk, hvoretter det ble tilsatt 500 ml vann og blandingen ble ekstrahert tre ganger med ether, hver gang med 200 ml. De sammenslåtte ekstrakter ble tørret over Na2S04, filtrert
og inndampet under redusert trykk. Residuet ble fraksjonert i vakuum, hvorved det ble erholdt 35 g diethyl-2,5-dimethyl-cyclopentan-1,1-dicarboxylat, som ved gasskromatografering viste seg å være homogent.
B. 35 g (0,145 mol) av produktet fra del A ble
satt til en oppløsning av 55 g kaliumhydroxyd i 300 ml absolutt ethanol, og blandingen ble kokt natten over med tilbake-løpsk jøling. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk, og residuet ble oppløst i 500 ml vann. Den vandige oppløsning ble ekstrahert med 200 ml ethylacetat, surgjort til pH 1 med konsentrert HC1 og ekstrahert tre ganger med 200 ml ether. De sammenslåtte ekstrakter ble vasket med 1N saltsyre og tørret over Na2S04. Oppløsningen ble inndampet under redusert trykk, og den tilbakeblivende olje ble triturert med pentan for å igangsette krystallisering. Produktet ble filtrert og tørret i vakuum, hvorved det ble erholdt 10,5 g 2,5-dimethylcyclopentan-1,1-dicarboxylsyre, som ved gasskromato-graf ering viste seg å være homogent.
C. 10,5 g (56 mmol) av produktet fra del B ble oppvarmet ved 230°C i en argonstrøm i 1,25 timer. Residuet ble oppløst i tetrahydrofuran og avfarget (Norit A), og opp-løsningsmidlet ble avdrevet under redusert trykk. Den tilbakeblivende olje krystalliserte ved henstand, hvorved det ble erholdt 6,3 g 2,5-dimethylcyclopentancarboxylsyre, som ved gasskromatografering viste seg å være ren. Smeltepunkt 4 5°C. D. 6,3 g (48 mmol) av produktet fra del C ble opp-løst i 100 ml tetrahydrofuran/thionylklorid (i volumforholdet 1:1), og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i én time. Oppløsningen ble inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk 2,5-dimethylcyclopentancarbonylklorid i kvantitativt utbytte. Dette ble benyttet uten videre rensning.
E. 8,6 g (20 mmol) Na-benzyloxycarbonyl- |3-benzyl-L-aspartyl-D-alanylamid (Eksempel 1, del B) ble behandlet med jodbenzen-bis-(trifluoracetat) under anvendelse av prosedyren beskrevet i Eksempel 5, del A. Den resulterende oppløsning ble behandlet med 20 g (200 mmol) kaliumbicarbonat, hvorved det ble tilsatt 4,8 g (30 mmol) 2,5-dimethylcyclopentancarb-oxylklorid, som ble tildryppet i løpet av 5 minutter. Produktet feltes ut nesten umiddelbart, og omrøringen ble fort-satt i ytterligere to timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen opparbeides på vanlig måte, bortsett fra at produktet krystalliserte under tørringen,av sluttekstraktene over Na2S04. Oppløsningen ble derfor oppvarmet til kokning og filtrert varm, og natriumsulfatet ble vasket med ethylacetat. Filtratet ble inndampet under redusert trykk, og residuet ble krystallisert fra ethylacetat/hexan, hvorved man fikk 6,1 g N-(Na<->benzyloxycarbonyl- 8-benzyl-L-aspartyl)-N'-(2,5-dimethylcyclo-pentancarbonyl)-1,1-diaminoethan, som viste seg å være homogent ved tynnskiktkromatografering. Smeltepunkt 193-195°C. Produktets nmr-spektrum var samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen.
F. 5,5 g av produktet fra del E ble hydrogenert på vanlig måte i 200 ml iseddik over 10% palladium på carbon. Etter lyofilisering flere ganger fra vann ble det faste residuum omkrystallisert fra ethanol/vann, hvorved man fikk 2,6 g N-(L-aspartyl)-N'-(2,5-dimethylcyclopentancarbonyl)-R-1,1 - diaminoethan med smeltepunkt 208-209°C.
Søthet = 300-400 x sucrose.
Eksempel 14
N-(L-aspartyl)-N'(2,2,5,5-tetramethylcyclopentancarbonyl)-R- 1, 1- diaminoethan
(Formel I, R = CH3, R! = H, R" = 2,2,5,5-tetramethylcyclopentyl)
A. 144 g (3,0 mol) natriumhydrid i form av en 50%-ig dispersjon i olje ble satt til en tre-liters, tre-halset kolbe som var utstyrt med en tilbakeløpskondensator, en mekanisk rører og et inntak for nitrogen. En moderat strøm av nitrogen ble ledet gjennom kolben, og 1,5 1 tørt tetrahydrofuran ble tilsatt. En oppløsning av 53,6 g (0,65 mol) cyclopentanon i 350 ml tørt tetrahydrofuran og en oppløsning av 285 ml (3,0 mol) dimethylsulfat i 120 ml av det samme oppløsningmiddel ble tilsatt samtidig i små porsjoner (20-40 ml) til den om-rørte suspensjon, slik at det ble opprettholdt en rolig utvikling av hydrogen. Reaksjonsblandingen ble kjølt etter behov for å holde temperaturen lavere enn 40°C. Etter fullført tilsetning (flere timer) ble reaksjonsblandingen kokt med tilbakeløpskjøling i to timer. Etter avkjøling ble 100 ml t-butanol tilsatt langsomt for å ødelegge overskudd av hydrid, hvoretter det ble tilsatt 1 1 vann, som ble tilsatt forsiktig til å begynne med. Reaksjonsblandingen ble så. kokt med til-bakeløpskjøling i to timer for å ødelegge overskudd av di-methylsulf at . Etter avkjøling ble skiktene skilt fra hverandre, og den organiske fase ble vasket med mettet natriumklorid og tørret over Na2SO^. Oppløsningsmidlet ble inndampet under redusert trykk, og residuet ble fraksjonert i vakuum, hvorved det ble erholdt 59 g 2,2,5,5-tetramethylcyclopentanon med kokepunkt 55°C/20 mm hg.
B. En oppløsning av 30 g (0,215 mol) 2,2,5,5-tetramethylcyclopentanon i 50 ml ether ble behandlet under nitrogenatmosfære med en 3M oppløsning av methylmagnesiumbromid i 100 ml ether. Reaksjonsblandingen ble omrørt natten over ved romtemperatur, hvoretter det ble tilsatt dråpevis 65 ml mettet, vandig ammoniumklorid. Blandingen ble omrørt i 10 minutter, hvoretter etheroppløsningen ble dekantert og det faste residuum triturert med ether; Etherekstraktene ble tørret med natriumsulfat og inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk 30 g uren 1,2,2,5,5-pentamethylcyclopentanol,
som ble benyttet uten ytterligere rensning.
C. 30 g av det urene produkt fra del B ble oppløst i 150 ml pyridin, hvoretter oppløsningen ble kjølt til 0°C og behandlet (dråpevis) med 20 ml (0,28 mol) thionylklorid, idet temperaturen ble holdt lavere enn 5°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt natten over, hvoretter den ble filtrert og ether og vann ble tilsatt. Fasene ble skilt fra hverandre, og den organiske fase ble vasket med 2 x 200 ml vann og tørret over Na2S04. Oppløsningsmidlet ble avdrevet under redusert trykk, hvorved man fikk 10,8 g 1-methylen-2,2-5-5-tetramethylcyclo-pentan, som ved gasskromatografering viste seg å være rent. D. 10,8 g (78 mmol) av produktet fra del C ble oppløst i 100 ml tørt tetrahydrofuran og behandlet, under nitrogenatmosfære, med 1M boran-tetrahydrofuran i 100 ml tetrahydrofuran. Reaksjonsblandingen ble omrørt natten over ved romtemperatur og behandlet med 4 0 ml 3N vandig natriumhydroxyd, hvoretter det dråpevis ble tilsatt 40 ml 30%-ig vandig hydrogenperoxyd med en tilstrekkelig hastighet til å opprettholde et moderat tilbakeløp. Blandingen ble kokt med tilbakeløpskjøling i ytterligere én time, hvoretter natriumklorid ble tilsatt inntil metning og blandingen ble avkjølt til romtemperatur under omrøring. Fasene ble skilt fra hverandre, og den organiske fase ble tørret over ^£30^ og inndampet under redusert trykk. Uren 2,2,5,5-tetramethylcyclo-pentylmethanol ble erholdt i kvantitativt utbytte. Denne ble benyttet uten ytterligere rensning.
E. Produktet fra del D ble oppløst i 300 ml ether og ble satt til en oppløsning av 45 g (0,15 mol) kaliumdikromat i 90 ml (1,7 mol) konsentrert svovelsyre og 450 ml vann. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i tre timer. Fasene ble så skilt fra hverandre, og den organiske fase ble vasket med mettet natriumklorid og tørret over Na2S04. Oppløsnings-midlet ble avdrevet under redusert trykk, og residuet ble destillert i vakuum, hvorved man fikk 6,6 g 2,2,5,5-tetra-methylcyclopentancarboxylsyre, som ved gasskromatografering viste seg å være homogen.
F. 6,5 g (38 mmol) av produktet fra del E ble oppløst i 100 ml tetrahydrofuran og behandlet dråpevis med et overskudd av thionylklorid (20 ml, 270 mmol). Oppløsningen ble kokt med tilbakeløpskjøling i to timer og inndampet under redusert trykk, og residuet ble destillert i vakuum, hvorved man fikk 4,8 g 2,2,5,5-tetramethylcyclopentancarboxylklorid med kokepunkt 65-75°C/4 mm hg.
G. 10,7 g (25 mmol) Na<->benzyloxycarbonyl-3-benzyl-L-aspartyl-D-alanylamid (Eksempel 1, del B) ble behandlet med jodbenzen-bis-(trifluoracetat) som beskrevet i Eksempel 5,
del A. Den resulterende oppløsning ble inndampet nesten til tørrhet under redusert trykk. Det ble så tilsatt vann og et stort overskudd av konsentrert saltsyre, og blandingen ble på ny inndampet til tørrhet. Det faste residuum ble oppløst i 20 ml 4,4M HCl/dioxan, hvoretter oppløsningen ble inndampet til tørrhet og residuet ble oppløst på ny i 100 ml dioxan og lyofilisert, hvorved det ble erholdt 10,2 g N-(N cx-benzyloxycarbonyl- 3-benzyl-L-aspartyl)-R-1,1-diaminoethan-hydroklorid, som viste seg å være homogent ved tynnskiktkromatografering.
H. 6,6 g (15 mmol) av produktet fra del G ble opp-løst i 150 ml tørt tetrahydrofuran og behandlet med 3,1 g (15 mmol) 2,2,5,5-tetramethylcyclopentancarboxylklorid fra del F, hvoretter det ble tilsatt 4,2 ml (30 mmol) triethylamin. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i én time. Det ble tilsatt ethylacetat, og produktet ble opparbeidet på vanlig måte. Ved krystallisering fra ethylacetat/hexaner ble det erholdt 6,0 g N-(Na<->benzyloxycarbonyl-3-benzyl-L-aspartyl)-N'-(2,2,5,5-tetramethylcyclopentancarbonyl)-R-1,1-diaminoethan, som viste seg å være homogent ved tynnskiktkromatografering. Smeltepunkt 122-125°C. Produktets nmr-spektrum viste seg å være samsvarende med den struktur som var tilskrevet formelen. I. 5,5 g av produktet fra del H ble hydrogenert på vanlig måte i 200 ml iseddik over 10% palladium på carbon. Etter lyofilisering fra vann flere ganger ble det faste residuum krystallisert fra ethanol/hexaner, hvorved det ble erholdt 2,0 g N-(L-aspartyl)-N<1->(2,2,5,5-tetramethylcyclo-pentancarbonyl)-R-1,1-diaminoethan med smeltepunkt 171-172°C. Forbindelsen viste seg å være homogen ved høytrykks væskekromatografering (HPLC) (Betingelser: "Lichrosorb RP-18; lineær gradient av 24-33% acetonitril i 0,01M triethylammoniumfosfat, pH 4,5; strømningshastighet = 1 ml/min; retensjonstid = 12,31 min.) Søthet = 800-1000 x sucrose.
Eksempel 15
N- (L-aspartyl) -N' - ( 2, 6-dimethylcyclohexaricarbonyl) -R-1 ,1 - diaminoethan
(Formel I, R = CH3, R' = H, R" = 2,6-dimethylcyclohexyl)
A. 286 g (0,80 mol) methyltrifenylfosfoniumbromid ble oppslemmet i 1500 ml ether og behandlet med 500 ml (0,80 mol) n-butyllithium (1,6M i ether) og deretter med 50,4 g (0,40 mol) 2,6-dimethylcyclohexanon. Deretter ble prosedyren beskrevet i Eksempel 12, del A, utført. Det urene produkt ble destillert, hvorved man fikk 24 g 1-methylen-2,6-dimethyl-cyclohexan med kokepunkt 146-154°C/760 mm hg.
B. 24 g (0,10 mol) av produktet fra del A ble oppløst i 50 ml tørt tetrahydrofuran og behandlet under nitrogenatmosfære med 1M boran-tetrahydrofuran i 250 ml tetrahydrofuran. Reaksjonsblandingen ble omrørt natten over ved romtemperatur og behandlet dråpevis med 20 ml 3N vandig natriumhydroxyd (skumming finner sted) hvoretter det ble tilsatt dråpevis 30%-ig vandig hydrogenperoxyd. Blandingen ble kokt med tilbakeløpskjøling i 30 minutter, hvoretter det ble tilsatt natriumklorid inntil metning og blandingen ble avkjølt til romtemperatur under omrøring. Fasene ble skilt,fra hverandre, og den organiske fase ble tørret over Na^ SO^ og inndampet under redusert trykk, hvorved 2,6-dimethylcyclohexyl-methanol ble erholdt i kvantitativt utbytte. Produktet ble renset ved fraksjonering i vakuum. Kokepunkt 187r2-10°C/760 mm hg. C. 20 g (0,14 mol) av produktet fra del.B ble opp- . løst i 300 ml ether og satt til en oppløsning av -90 g (0,30 mol) kaliumdikromat i 175 ml konsentrert svovelsyre og 900 ml vann i et isbad. Blandingen ble oppvarmet til romtemperatur og omrørt i to dager. Fasene ble skilt fra hverandre, og - den organiske fase ble vasket med vann, tørret over MgSO^, og inndampet under redusert trykk. Residuet ble fraksjonert, hvorved det ble erholdt 16,7 g 2,6-dimethylcyclohexancarboxyl-syre, som ved gasskromatografering viste seg å være ren. Kokepunkt 145-148°C. D. 16,7 g av produktet fra del C ble oppløst i 100 ml tetrahydrofuran og behandlet med et overskudd av thionyl- : klorid (30 ml) ved romtemperatur. Etter omrøring ved romtemperatur i én time ble oppløsningsmidlet og overskuddet av thionylklorid avdrevet under redusert trykk, hvorved man fikk 2,6-dimethylcyclohexancarboxylklorid i kvantitativt utbytte. Dette ble benyttet uten ytterligere rensning.
E. 10,7 g (25 mmol) Na<->benzyloxycarbonyl-|3-benzyl-L-aspartyl-D-alanylamid (Eksempel 1, del B) ble behandlet med jodbenzen-bis-(trifluoracetat) under anvendelse av prosedyren beskrevet i Eksempel 5, del A. Den resulterende oppløsning ble behandlet med 20 g (200 mmol) kaliumbicarbonat, hvoretter det i løpet av to minutter ble tilsatt dråpevis 6,1 g (35 mmol) 2,6-dimethylcyclohexancarboxylklorid. Reaksjonsblandingen ble omrørt i tre timer ved romtemperatur og deretter opparbeidet på vanlig måte, bortsett fra at produktet krystalliserte under tørringen av sluttekstraktene over Na2SO^. Oppløsningen ble derfor oppvarmet til kokning og filtrert varm, og natriumsulfatet ble vasket med ethylacetat. Filtratet ble inndampet under redusert trykk, og residuet ble omkrystallisert fra ethylacetat, hvorved man fikk 4,5 g N-(Na<->benzyloxycarbonyl-8-benzyl-L-aspartyl)-N'-(2,6-dimethylcyclohexancarbonyl)-R-1,1 - diaminoethan, som ved tynnskiktkromatografering viste seg å være homogent. Smeltepunkt 146-150°C. Produktets nmr-spektrum viste seg å være samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen.
F. 4 g av produktet fra del E ble hydrogenert på vanlig måte i 150 ml iseddik over 10% palladium på carbon. Etter lyofilisering fra vann flere ganger ble det faste residuum krystallisert fra ethanol/vann. Det ble erholdt 0,8 g N-(L-aspartyl)-N'-(2,6-dimethylcyclohexancarbonyl)-R-1,1 - diaminoethan. Søthet = 150-200 x sucrose.
Eksempel 16
N-(L-aspartyl)-N1 -(2-t-butylcyclohexancarbonyl)-R-1,1-diaminoethan
(Formel I, R = CH3, R<1> = H, R" = 2-t-butylcyclohexyl)
A. 346 g (0,97 mol) methyltrifenylfosfoniumbromid ble oppslemmet i 1500 ml ether og behandlet med 388 ml (0,97 mol) n-butyllithium (2,5M i ether), hvoretter det ble tilsatt 50 g (0,324 mol) 2-t-butylcyclohexanon. Deretter ble prosedyren beskrevet i Eksempel 12, del A utført. Reaksjonsblandingen ble kokt med tilbakeløpskjøling i to dager og deretter opparbeidet på vanlig måte. Det urene produkt ble fraksjonert, hvorved man fikk 22 g methylen-2-t-butylcyclohexan, som ved gasskromatografering viste seg å være rent.
B. 22 g (0,146 mol) av produktet fra del A ble opp-løst i 50 ml tørt tetrahydrofuran og behandlet, under nitrogenatmosfære, med 160 ml (0,16 mol) boran-tetrahydrofuran som en 1M oppløsning i tetrahydrofuran. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i to dager og behandlet med 4 0 ml 4N vandig natriumhydroxyd som ble tilsatt dråpevis (skumming finner sted), hvoretter det ble tilsatt 40 ml 30%-ig vandig hydrogenperoxyd. Reaksjonsblandingen ble kokt med tilbake-løpskjøling natten over og deretter bråkjølt med isvann og ekstrahert med ether. De sammenslåtte ekstrakter ble tørret over MgSO^. Oppløsningsmidlet ble avdrevet under redusert trykk, hvorved det ble erholdt 17 g 2-t-butylcyclohexylmethanol som ble benyttet uten ytterligere rensning. C. 15 g (0,088 mol) av produktet fra del B ble satt til en oppløsning av 51,8 g (0,176 mol) kaliumdikromat i 102 ml svovelsyre og 600 ml vann. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur, inntil alt utgangsmateriale var forsvunnet, som vist ved gasskromatograferingsanalyse. Reaksjonen ble stoppet med vann, og det ble foretatt ekstraksjon med ether. De sammenslåtte ekstrakter ble tørret over MgSO^. Oppløsnings-midlet ble avdrevet under redusert trykk, hvorved man fikk 10 g 2-t-butylcyclohexancarboxylsyre, som ble benyttet uten ytterligere rensning. D. 10 g (0,054 mol) av produktet fra del C ble opp-løst i 100 ml pyridin:ether (1:1) og behandlet med et overskudd av thionylklorid (12 ml, 0,162 mol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 12 timer og deretter inndampet under redusert trykk. Residuet ble fraksjonert, hvorved det ble erholdt 7 g 2-t-butylcyclohexancarboxylklorid.
E. 8,52 g (20 mmol) N-(Na<->benzyloxycarbonyl-B-benzyl-L-aspartyl)-R-1,1-diaminoethan-hydroklorid, fremstilt som beskrevet i eksempel 14, del G, ble oppløst i 200 ml tørt tetrahydrofuran og behandlet med 4,05 g (20 mmol) 2-t-butylcyclohexancarboxylklorid fra del D, og deretter med 5,6 ml (40 mmol) triethylamin. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i tre timer, hvoretter det ble tilsatt ethylacetat og produktet ble opparbeidet på vanlig måte. Ved krystallisering fra ethylacetat/hexaner fikk man 4,5 g N- (N01 -benzyloxycarbonyl-8-benzyl-L-aspartyl)-N1 -(2-t-butylcyclohexancarbonyl)-1,1-diaminoethan, som ved tynnskiktkromatografering viste seg å være homogent. Smeltepunkt 15-166°C. Produktets nmr-spektrum var samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen.
F. 4 g av produktet fra del E ble hydrogenert på vanlig måte i 150 ml iseddik over 10% palladium på carbon. Etter lyofilisering flere ganger fra vann ble det faste residuum krystallisert fra isopropanol /vann, hvorved det ble erholdt 1,5 g N~(L-aspartyl)-N<1->(2-t-butylcyclohexancarbonyl)-R-1,1-diaminoethan med smeltepunkt 19 5-198°C.
Søthet = 150-200 x sucrose.
Eksempel 17
N-(L-aspartyl)-N'-(2,2,5,5-tetramethylcyclopentancarbonyl)-R- 1 , 1 - diamino- 2- hydroxyethan
(Formel I, R = CH2OH, R<1> = H, R" = 2,2,5,5-tetramethylcyclopentyl)
A. 5,0 g (25,6 mmol) O-benzyl-D-serin ble oppløst
i 50 ml dimethylformamid og behandlet med 3,053 g (28,1 mmol) klortrimethylsilan, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur inntil det var oppnådd en homogen oppløsning (ca. én time).
I mellomtiden ble 9,14 g (25,6 mmol) Na<->benzyloxycarbonyl-B-benzyl-L-aspartinsyre oppløst i en 1:1 blanding av dimethylformamid og tetrahydrofuran. Blandingen ble kjølt til -15°C og behandlet med 2,81 ml (25,6 mmol) N-methylmorfolin og deretter med 3,32 ml (25,6 mmol) isobutylformiat. Etter 10 minutters aktivering ble den på forhånd avkjølte oppløsning av O-benzyl-D-serin-silylester tilsatt, hvoretter det dråpevis ble tilsatt 2,81 ml (25,6 mmol) N-methylmorfolin, idet man påså at reaksjonsblandingens temperatur ble holdt ved -15°C. Oppløsningen ble tillatt å oppvarmes langsomt til romtemperatur og omrørt i 4 timer, før den ble surgjort til pH 1-2 (under avkjøling) med vandig saltsyre. Det ble tilsatt kloroform, og fasene ble skilt fra hverandre. Det vandige skikt ble ekstrahert på ny med kloroform. De sammenslåtte organiske ekstrakter ble vasket tre ganger med TN saltsyre og med mettet natriumklorid, og de ble så tørret over MgS04. Oppløsningsmidlet ble avdrevet under redusert trykk, og det faste residuum ble krystallisert fra ethylacetat/hexaner, hvorved det ble erholdt 11,0 g N cx<->benzyloxycarbonyl-B-benzyl-L-aspartyl-O-benzyl-D-serin med smeltepunkt 107-108°C, som ved tynnskiktkromatografering viste seg å være homogent. Produktets nmr-spektrum viste seg å være samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen.
B. 10,0 g (18,72 mmol) av produktet fra del A ble oppløst i 100 ml dimethylformamid, kjølt til -15°C og behandlet med 2,05 ml (18,72 mmol) N-methylmorfolin og deretter med 2,43 ml (18,72 mmol) isobutylklorformiat. Etter fire minutters aktivering ved -15°C ble det tilsatt 3,13 g (20,5 mmol) 1-hydroxybenzotriazol-ammoniumsalt som et fast stoff, og blandingen ble omrørt ved -15°C i 30 minutter. Etter oppvarmning til romtemperatur under omrøring i løpet av 4 timer ble det tilsatt kloroform og vann, hvoretter fasene ble skilt fra hverandre og den vandige fase på ny ble ekstrahert med kloroform. De sammenslåtte organiske faser ble vasket tre ganger med 1N saltsyre, tre ganger med mettet, vandig natriumbicarbonat og deretter med mettet natriumklorid, hvorpå de ble tørret over MgSO^. Oppløsningsmidlet ble avdrevet under redusert trykk, og det faste residuum ble omkrystallisert fra ethylacetat/hexaner, hvorved det ble erholdt 7,4 g N<01->benzyloxycarbonyl-B-benzyl-L-aspartyl-O-benzyl-D-serylamid, som ved tynnskiktkromatografering viste seg å være homogent. Smeltepunkt 150°C. Produktets nmr-spektrum viste seg å være samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen.
C. 5,33 g (10 mmol) av produktet fra del B ble opp-løst i 50 ml acetonitril, og oppløsningen ble fortynnet med et like stort volum vann. Det ble så tilsatt 4,8 g (11,2 mmol) jodbenzen-bis-(trifluoracetat), og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i fem timer. Oppløsningen ble inndampet under redusert trykk, og residuet ble oppløst på ny i vannfritt HCl/dioxan (4N). Oppløsningen ble lyofilisert, hvorved man fikk N-(N ct-benzyloxycarbonyl-8-benzyl-L-aspartyl)-R-1 ,1 -diamino-2-hydroxyet-han-hydroklorid i kvantitativt utbytte. Dette ble benyttet uten ytterligere rensning. D. Produktet fra del C ble oppløst i 50 ml tetra-hydrof uran, hvoretter det ble tilsatt 3,30 ml (30 mmol) N-methylmorfolin og deretter 3,1 g (16 mmol) 2,2,5,5-tetramethyl-cyclopentancarbonylklorid. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i fire timer. Det ble tilsatt ethylacetat og vann, og fasene ble skilt fra hverandre. Den vandige fase ble ekstrahert på ny med ethylacetat. De sammenslåtte organiske faser ble vasket to ganger med 1M natriumbicarbonat, tre ganger med 2N saltsyre og på ny to ganger med 1M natriumbicarbonat og sluttelig med mettet natriumklorid. De ble så tørret over MgSO^. Oppløsningen ble filtrert, og filtratet ble inndampet under redusert trykk. Residuet ble krystallisert fra ethylacetat/hexaner, hvorved man fikk 4,0 g N-(N -behzyloxycarbonyl-B-benzyl-L-aspartyl)-N<1->2,2,5,5-tetramethylcyclopentancarbonyl-1,1-diamino-2-hydroxyethan, som ved tynnskiktkromatografering viste seg å være homogent. Smeltepunkt 90-93°C. Produktets nmr-spektrum viste seg å være samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen.
E. 3,8 g av produktet fra del D ble hydrogenert på vanlig måte i 150 ml iseddik over 10% palladium på carbon. Etter lyofilisering og gjentatt lyofilisering fra vann flere ganger .ble N-(L-aspartyl)-N'-(2,2,5,5-tetramethylcyclopentan-carbonyl)-R-1,1-diamino-2-hydroxyethan erholdt i kvantitativt utbytte. Smeltepunkt 174-176°C (spaltes).
Søthet = 400-500 x sucrose.
Eksempel 18
N-(L-aspartyl)-N'-(2,2,5,5-tetramethylcyclopentancarbonyl)-S— 1, 1- diaminoethan
(Formel I, R = H, R<1> O CH3, R" = 2,2,5,5-tetramethylcyclopentyl)
A. 1,70 g (5 mmol) Na<->benzyloxycarbonyl-B-benzyl-L-aspartinsyre ble oppløst i 100 ml tetrahydrofuran, hvoretter oppløsningen ble kjølt til -15°C og behandlet med 0,55 ml
(5 mmol) N-methylmorfolin. Etter 10 minutters aktivering ved -15°C ble en på forhånd avkjølt oppløsning av 0,75 g (6 mmol) L-alaninamid-hydroklorid i 50 ml dimethylformamid tilsatt og deretter 0,66 ml (6 mmol) N-methylmorfolin. Oppløsningen ble tillatt å oppvarmes til romtemperatur og ble omrørt natten over. Det ble så tilsatt kloroform og vann, hvoretter fasene ble skilt fra hverandre og den vandige fase ble ekstrahert på ny med kloroform. De sammenslåtte organiske faser ble vasket tre ganger med 1N saltsyre og med mettet natriumklorid og tørret over MgSO^. Oppløsningen ble filtrert, og filtratet ble inndampet under redusert trykk. Residuet ble krystallisert fra ethylacetat/hexaner, hvorved man fikk 2,0 g N ct-benzyloxycarbonyl-g-benzyl-L-aspartyl-L-alanylamid, som ved tynn-skiktkromatograf ering viste seg å være homogent. Smeltepunkt 180-180,5°C. Produktets nmr-spektrum var samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen.
B. 1,0 g (4,4 mmol) av produktet fra del A ble opp-løst i 25 ml acetonitril, fortynnet med et like stort volum vann og behandlet med 2,13 g (5 mmol) jodbenzen-bis-(trifluor-acetat) . Etter omrøring av oppløsningen ved romtemperatur i fem timer ble produktet opparbeidet som beskrevet i Eksempel 17, del C. Man fikk i kvantitativt utbytte N-(Na<->benzyloxycarbonyl-B-benzyl-L-aspartyl)-S-1,1-diaminoethan-hydroklorid, som ble benyttet uten ytterligere rensning.
C. Produktet fra del B ble oppløst i 100 ml tetrahydrofuran, og 1,1 ml (10 mmol) N-methylmorfolin ble tilsatt og deretter 1,25 g (6,5 mmol) 2,2,5,5-tetramethylcyclopentan-carbonylklorid. Blandingen ble omrørt i fem timer ved romtemperatur. Det ble så tilsatt ethylacetat og vann, hvoretter fasene ble skilt fra hverandre og den vandige fase ble ekstrahert på ny med ethylacetat. De sammenslåtte organiske faser ble vasket to ganger med 1M natriumbicarbonat, tre ganger, med 2N saltsyre og på ny to ganger med 1M natriumbicarbonat og sluttelig med mettet natriumklorid. De ble så tørret over MgSO^. Oppløsningen ble filtrert, filtratet ble inndampet under redusert trykk og residuet ble krystallisert fra ethylacetat/hexaner, hvorved man fikk 1,3 g N-(N -benzyloxycarbonyl-B-benzyl-L-aspartyl)-N'-(2,2,5,5-tetramethylcyclopentan-carbonyl)-S-1,1-diaminoethan, som ved tynnskiktkromatografering viste seg å være homogent. Smeltepunkt 129-131°C. Produktets nmr-spektrum var samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen. D. Produktet fra del C ble hydrogenert på vanlig måte i 50 ml iseddik over 10% palladium på carbon. Etter lyofilisering og gjentatt lyofilisering fra vann flere ganger fikk man N-(L-aspartyl)-N'-(2,2,5,5-tetramethylcyclopentancar-bonyl)-S-1,1-diaminoethan i kvantitativt utbytte. Smeltepunkt 174-176°C (spaltes). Forbindelsen viste seg å være homogen ved høytrykks væskekromatografering (HPLC) (Betingelser: se Eksempel 14; retensjonstid = 10,27 min.).
Søthet = 600-800 x sucrose.
Eksempel 19
N- (L-aspartyl)-N'-(2,2,5,5-tetramethylthietan-3-carbonyl)-R-1, 1- diaminoethan
(Formel I, R = CH3, R' = H, R" = 2,2,4,4-tetramethylthietan-3-yl)
A. En oppløsning av 25,0 g (0,208 mol) 1,3-dithian ri 200 ml tetrahydrofuran ble kjølt til -30°C og behandlet med en 2,5M oppløsning av 83,17 ml (0,208 mol) n-butyllithium i hexan. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved denne temperatur i én time, hvoretter badets temperatur ble senket til -78°C og 26,4 ml (0,208 mol) klortrimethylsilan ble tilsatt dråpevis. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -78°C i to timer, hvoretter reaksjonen ble stoppet ved 0°C med vann. Blandingen ble så ekstrahert to ganger med ether, og de organiske ekstrakter ble slått sammen og tørret over MgSO^. De ble så inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk 38,0 g trimethylsilyldithian som en blekgul olje. Produktet viste seg ved gasskromatografering å være mer enn 95% rent, og det ble benyttet uten ytterligere rensning.
B. 27,08 g (0,174 mol) av produktet fra del A ble oppløst i 150 ml tetrahydrofuran, kjølt til -78°C og behandlet dråpevis med en 2,5M oppløsning av 69,44 ml (0,174 mol) n-butyllithium i hexan. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved denne temperatur i én time og deretter behandlet med en opp-løsning av 25,0 g (0,174 mol) 3-oxo-2,2,4,4-tetramethylthietan i 200 ml tetrahydrofuran. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -78°C i to timer, oppvarmet til romtemperatur og omrørt i ytterligere to timer, da reaksjonen ved gasskromatograferingsanalyse viste seg å være 75% fullført. En ytterligere aliquot del på 9,61 g (0,062 mol) lithiumtrimethylsilyldithian ble tilsatt for å fullføre reaksjonen. Etter omrøring natten over ved romtemperatur ble reaksjonen stoppet med vann, og reaksjonsblandingen ekstrahert to ganger med ether. De organiske ekstrakter ble tørret over MgSO^ og inndampet under redusert trykk. Residuet ble omkrystallisert fra methanol, hvorved man fikk 39,0 g 2,2,4,4-tetramethylthietan-3-keten-thioacetal, som ved gasskromatografering viste seg å være homogent. Smeltepunkt 102-105°C. Produktets nmr-spektrum viste seg å være samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen. C. 39,0 g (0,159 mol) av produktet fra del B ble oppløst i 150 ml vandig methanol (1:2 på volumbasis), fortynnet med 50 ml tetrahydrofuran og behandlet med 150,7 g (0,79 mol) p-toluensulfonsyre. Oppløsningen ble kokt med tilbakeløps-kjøling, inntil reaksjonen var fullført, som vist ved gasskro-matograf ering (forsvinning av ketenthioacetal). Oppløsningen ble avkjølt, fortynnet med vann og ekstrahert to ganger med ether, hvoretter de organiske ekstrakter ble tørret over MgSO^ og inndampet under redusert trykk. Det faste residuum inneholdt 29,0 g 1,3-propandithio-2,2,4,4-tetramethylthietan-3-carboxylat, som ved gasskromatografering viste seg å være rent. Smeltepunkt 133-136°C. Produktets nmr-spektrum viste seg å være samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen. D. 29,0 g (0,110 mol) av produktet fra del C ble oppløst i 150 ml vandig methanol (1:2 på volumbasis), fortynnet med 50 ml tetrahydrofuran og tilsatt 61,8 g (1,10 mol) fast kaliumhydroxyd. Oppløsningen ble kokt med tilbakeløpskjøling inntil reaksjonen var fullført, som vist ved gasskromatografering (forsvinning av thioesteren). Oppløsningen ble avkjølt, ether og vann ble tilsatt, og fasene ble skilt fra hverandre. Etherskiktet ble ekstrahert tre ganger med vann, og de vandige faser ble slått sammen, surgjort og ekstrahert på ny tre ganger med ether og tre ganger med hexaner. De sammenslåtte organiske ekstrakter ble vasket med vann, tørret over MgS04 og inndampet under redusert trykk. Residuet ble omkrystallisert fra methanol, hvorved man fikk 12,1 g 2,2,4,4-tetramethylthietan-3-carboxylsyre, som ved gasskromatografering viste seg å være ren. Smeltepunkt 149-151°C. Produktets nmr-spektrum viste seg a være samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen.
E. 10 g (0,057 mol) av produktet fra del D ble opp-løst i 50 ml tetrahydrofuran og behandlet med et overskudd av thionylklorid (25 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i fem timer og deretter inndampet under redusert trykk, hvorved man i kvantitativt utbytte fikk 2,2,4,4-tetra-methylthietan-3-carboxylklorid, som ble benyttet uten ytterligere rensning.
F. 5 g (0,056 mol) D-alanin ble oppløst i 100 ml dimethylformamid og behandlet med 6,7 g (0,063 mol) klortrimethylsilan. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur, inntil den var blitt homogen (ca. én time). I mellomtiden ble 22,3 g (0,050 mol) Na<->9-fluorenylmethyloxycarbonyl-g-benzyl-L-aspartinsyre oppløst i 200 ml dimethylformamid/tetrahydrofuran (1:1 på volumbasis), kjølt til -15°C og behandlet med 5,5 ml (0,050 mol) N-methylmorfolin og 6,5 ml (0,050 mol) isobutylklorformiat. Etter ti minutters aktivering ved -15°C
ble den på forhånd avkjølte oppløsning av D-alanin-silylester som er nevnt ovenfor, tilsatt, og deretter en andre ekvivalent bestående av 5,5 ml (0,050 mol) N-methylmorfolin. Reaksjonsblandingen ble tilatt å oppvarmes til romtemperatur, ble om-rørt i tre timer og ble så surgjort til pH 1-2 med vandig saltsyre. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 30 minutter. Det ble så tilsatt ethylacetat, og fasene ble skilt fra hverandre. Den vandige fase ble ekstrahert på ny med methylacetat, og de sammenslåtte organiske ekstrakter ble vasket tre ganger med 1N saltsyre og tørret over MgS04. Etter avdrivning av oppløs-ningsmidlet under redusert trykk ble residuet krystallisert fra ethylacetat/hexaner, hvorved man fikk 22,5 g N OL-9-fluorenylmethyloxycarbonyl-8-benzyl-L-aspartyl-D-alanin, som ved tynn-skiktkromatograf ering viste seg å være homogent. Smeltepunkt 114-116°C. Produktets nmr-spektrum viste seg å være samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen.
G. 20,6 g (0,040 mol) av produktet fra del F ble oppløst i 150 ml dimethylformamid, kjølt til -15°C og behandlet med 4,4 ml (0,040 mol) N-methylmorfolin og 5,2 ml (0,04 0 mol) isobutylklorformiat. Etter fire minutters aktivering ved -15°C ble det tilsatt 9,1 g (0,060 mol) 1-hydroxybenzotriazol-ammoniumsalt, og blandingen ble omrørt ved -15°C i 15 minutter. Etter oppvarmning til romtemperatur ble blandingen omrørt i ytterligere fire timer. Det ble tilsatt kloroform (store mengder var påkrevet på grunn av emulsjonsdannelse) og vann, hvoretter fasene ble skilt fra hverandre og det organiske skikt ble vasket tre ganger med mettet vandig natriumbicarbonat og tre ganger med 2N saltsyre og tørret over MgSO^. Etter avdrivning av oppløsningmidlet under redusert trykk ble det faste residuum omkrystallisert fra ethylacetat, hvorved man fikk 5,6 g N cx-9-fluorenylmethyloxycarbonyl-g-benzyl-L-aspartyl-D-alanylamid, som ved tynnskiktkromatografering viste seg å være homogent. Smeltepunkt 200-204°C. Produktets nmr-spektrum viste seg å være samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen.
H. 2 g (3,0 mmol) av produktet fra del G ble opp-løst i 500 ml acetonitril/vann (1:1 på volumbasis) og behandlet med 1,9 g (4,4 mmol) jodbenzen-bis-(trifluoracetat). Reaksjonsblandingen ble omrørt natten over ved romtemperatur og inndampet til tørrhet, hvoretter produktet ble oppløst i HC1/ dioxan (4N) og på ny inndampet. Prosessen ble gjentatt, og produktet ble til slutt oppløst igjen i dioxan og lyofilisert, hvorved man i kvantitativt utbytte fikk N-(Na<->9-fluorenylmethyloxycarbonyl-B-benzyl-L-aspartyl)-R-1,1-diaminoethan som ble benyttet uten ytterligere rensning.
I. Produktet fra del H ble oppløst i 50 ml tetrahydrofuran og behandlet med 1,35 g (7 mmol) 2,2,4,4-tetra-methylthietan-3-carboxylklorid fra del E og deretter med 1,32 ml (12 mmol) N-methylmorfolin. Reaksjonsblandingen ble om-rørt i ytterligere 20 minutter. Det ble så tilsatt ethylacetat, og fasene ble skilt fra hverandre. Den organiske fase ble vasket tre ganger med 2N HCl og tre ganger med mettet, vandig natriumbicarbonat og tørret over MgSO^. Oppløsnings-midlet ble avdrevet under redusert trykk, og residuet ble krystallisert fra ethylacetat/hexaner, hvorved man fikk 1,5 g N-(Na-9-fluorenylmethyloxycarbonyl-8-benzyl-L-aspartyl)-N1 -
(2,2,4,4-tetramethylthietan-3-carbonyl)-R-1,1-diaminoethan, som ved tynnskiktkromatografering viste seg å være homogent. Produktets nmr-spektrum viste seg å være samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen.
J. Produktet fra del I ble oppløst i en blanding av 20 ml methanol og 20 ml 1N vandig kaliumhydroxyd. Det ble
straks dannet en utfeining som delvis oppløstes ved tilsetning av 10 ml tetrahydrofuran.'' Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i fem timer og deretter surgjort til pH 5 med eddiksyre. Etter omrøring i flere timer ved romtemperatur ble blandingen konsentrert under redusert trykk og oppløsningen filtrert.
Filtratet ble lyofilisert, og residuet ble omkrystallisert fra ethanol/hexaner, hvorved det ble erholdt 0,4 g N-(L-aspartyl)-N'-(2,2,4,4-tetramethylthietan-3-carbonyl)-R-1,1-diaminoethan, som ved tynnskiktkromatografering viste seg å være homogent. Smeltepunkt 158-161°C. Produktets nmr-spektrum viste seg å være samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen. Søthet = 150-200 x sucrose.
Eksempel 20
N-( L- aspartyl)- N'-( cyclopentancarbonyl)- 2, 2- diaminopropan
(Formel I, R = R<1> = CE^, R" = cyclopentyl)
A. 20 g (0,194 mol) cx-aminoisosmørsyre ble oppslemmet i 400 ml tetrahydrofuran og behandlet med 160 ml av en 3M oppløsning av fosgen i toluen, og blandingen ble oppvarmet ved 65°C natten over. Den resulterende klare oppløsning ble inndampet under redusert trykk, på ny oppløst i tetrahydrofuran og så på ny inndampet, hvorved man fikk a-aminoisosmørsyre-N-carboxyanhydrid som en tykk olje, som ble benyttet uten ytterligere rensning.
B. Produktet fra del A ble oppløst i 200 ml tetra-hydrof uran, kjølt til -20°C og behandlet med et overskudd av ammoniakkgass. Oppløsningen ble tillatt å oppvarmes langsomt til romtemperatur og ble så inndampet til tørrhet under redusert trykk. Det faste residuum ble ekstrahert med ethylacetat under anvendelse av en Soxhlet ekstraktor i tre timer, hvoretter den resulterende oppløsning ble filtrert og produktet tillatt å krystallisere. Det ble erholdt 10 g ct-aminoiso-butyramid i form av et krystallinsk fast stoff, som ved tynn-skiktkromatograf ering viste seg å være homogent. Smeltepunkt 115-118°C. Produktets nmr-spektrum var samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen. C. 24,2 g (67 mmol) Na<->benzyloxycarbonyl-£-benzyl-L-aspartinsyre ble oppløst i 300 ml tørt dimethylformamid, og oppløsningen ble kjølt til -20°C og behandlet med 14,5 g (71 mmol) dicyclohexylcarbodiimid. Etter 30 minutters aktivering ved denne temperatur ble det tilsatt en på forhånd avkjølt oppløsning av 6,9 g (67 mmol) a-aminoisosmørsyreamid i 125 ml dimethylformamid, og blandingen ble tillatt å oppvarmes til romtemperatur. Etter omrøring i to dager ble blandingen inndampet til tørrhet under redusert trykk og residuet renset ved flash-kromatografering på silicagel under eluering med en trinnvis gradient av klbroform/hexaner (3:1 på volumbasis), kloroform og deretter kloroform/methanol (95:5 på volumbasis). Sluttproduktet som ble eluert, var 10,0 g Na<->benzyloxycarbonyl-B-benzyl-L-aspartyl-a-aminoisobutyramid, som ved tynnskiktkro-matograf ering viste seg å være homogent. Produktets nmr-spektrum var samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen. D. 5,0 g (11 mmol) av produktet fra del C ble opp-løst i 30 ml acetonitril, og oppløsningen ble fortynnet med et like stort volum vann og behandlet med 5,16 g (12 mmol) jodbenzen-bis-(trifluoracetat). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i syv timer, da det ved tynnskiktkromatografering viste seg at reaksjonen var fullført. Oppløsningen ble inndampet under redusert trykk, og residuet ble oppløst i
100 ml dioxan og 3 ml konsentrert saltsyre og lyofilisert. Prosessen ble gjentatt, hvorved man i kvantitativt utbytte fikk N-(Na<->benzyloxycarbonyl-B-benzyl-L-aspartyl)-2,2-diaminopropan-hydroklorid, som ble benyttet uten ytterligere rensning.
E. Produktet fra del D ble oppløst i 100 ml tetrahydrofuran og behandlet med 2,5 g (24 mmol) triethylamin og deretter med 1,75 g (13,2 mmol) cyclopentancarbonylklorid. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 5 timer og filtrert, og filtratet ble inndampet under redusert trykk. Residuet ble renset ved kromatografering på silicagel, hvorved man fikk N-(N CC-benzyloxycarbonyl-3-benzyl-L-aspartyl)-N1-(cyclopentancarbonyl)-2,2-diaminopropan som ved tynnskiktkroma-tograf ering viste seg å være homogent. Produktets nmr-spektrum viste seg å være samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen.
F. Produktet fra del E ble hydrogenert på vanlig måte i 100 ml iseddik over 10% palladium på carbon. Etter lyofilisering og gjentatt lyofilisering fra vann flere ganger ble N-(L-aspartyl)-N1 -(cyclopentancarbonyl)-2,2-diaminopropan erholdt i kvantitativt utbytte.' Søthet = 50-100 x sucrose.
Eksempel 21
N-(L-aspartyl)-N'-(2,2,5,5-tetramethylcyclopentancarbonyl)-R- 1, 1- diaminopropan
(Forbindelse I, R = CH2CH3, R' = H, R" = 2,2,5,5-tetramethylcyclopentyl)
A. 5,0 g (48,5 mmol) D-a-amino-n-smørsyre ble opp-løst i 50 ml dimethylformamid og behandlet med 6,15 ml (48,5 mmol) klortrimethylsilan, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i én time. I mellomtiden ble 15,73 g (45,1 mmol) N ct-benzyloxycarbonyl-8-benzyl-L-aspartinsyre oppløst i 50 ml dimethylformamid, og oppløsningen ble kjølt til -15°C og behandlet med 4,84 ml (44,1 mmol) N-methylmorfolin og deretter med 5,72 ml (44,1 mmol) isobutylklorformiat. Etter ti minutters aktivering ble den på forhånd avkjølte oppløsning av D-a-amino-n-smørsyre-silylester tilsatt og deretter en andre ekvivalent på 4,84 ml (44,1 mmol) N-methylmorfolin. Oppløsningen ble tillatt å oppvarmes til romtemperatur, ble omrørt i fire timer og ble så surgjort til pH 1-2 med vandig saltsyre. Det ble tilsatt kloroform, og fasene ble skilt fra hverandre og det vandige skikt ekstrahert på ny med kloroform. De sammenslåtte organiske faser ble vasket med 1N saltsyre tre ganger og deretter med mettet natriumklorid og så tørret over MgSO^. Oppløsningsmidlet ble avdrevet under redusert trykk, og residuet ble krystallisert fra ethylacetat/hexaner, hvorved man fikk 13,3 g N ct-benzyloxycarbonyl-3-benzyl-L-aspartyl-D-ct-aminosmørsyre som ved tynnskiktkromatografering viste seg å være homogen. Smeltepunkt 150-152°C. Produktets nmr-spektrum viste seg å være samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen.
B. 10,0 g (22,6 mmol) av produktet fra del A ble oppløst i 50 ml dimethylformamid, hvoretter oppløsningen ble kjølt til -15°C og behandlet med 2,48 ml (22,6 mmol) N-methyl-morf olin og deretter med 2,93 ml (22,6 mmol) isobutylklorformiat. Etter fire minutters aktivering ved -15°C ble det tilsatt 3,84 g (24,9 mmol) 1-hydroxybenzotirazol-ammoniumsalt som et fast stoff, og blandingen ble omrørt ved -15°C i 45 minutter. Reaksjonsblandingen ble tillatt å oppvarmes langsomt til romtemperatur, ble omrørt i fire timer og ble så fortynnet med vann og kloroform. Fasene ble skilt fra hverandre, og den vandige fase ble ekstrahert på ny med kloroform. De sammenslåtte organiske ekstrakter ble vasket med 1N saltsyre tre ganger, med mettet vandig natriumbicarbonat tre ganger og med mettet natriumklorid og deretter tørret over MgS04- Opp-løsningmidlet ble avdrevet under redusert trykk, og det faste residuum omkrystallisert fra ethylacetat/hexaner, hvorved man fikk 7,5 g N<*->benzyloxycarbonyl-3-benzyl-L-aspartyl-D- -amino-n-butyramid, som ved tynnskiktkromatografering viste seg å være homogent. Smeltepunkt 170-171°C. Produktets nmr-spektrum viste seg å være samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen.
C. 5,0 g (11,3 mmol) av produktet fra del B ble oppløst i 100 ml vandig acetonitril (1:1 på volumbasis) og behandlet med 5,85 g (13,6 mmol) jodbenzen-bis-(trifluoracetat). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i fem timer
og inndampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet ble oppløst på ny i 50 ml dioxan, hvoretter det ble tilsatt et overskudd av konsentrert vandig saltsyre og oppløsningen på ny ble inndampet flere ganger og til slutt lyofilisert med dioxan,
a
hvorved man i kvantitativt utbytte fikk N-(N -benzyloxycarbonyl-p-benzyl-L-aspartyl)-R-1,1-diaminopropan som ble benyttet uten ytterligere rensning.
D. Produktet fra del C ble oppløst i 25 ml tetrahydrofuran og behandlet med 2,56 g (13,6 mmol) 2,2,5,5-tetra-methylcyclopentancarbonylklorid og deretter med 3,46 ml (24,9 mmol) triethylamin. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur og reaksjonen overvåket ved tynnskiktkromatografering. Da reaksjonen var fullført (etter ca. fem timer) ble det tilsatt ethylacetat og vann, hvoretter fasene ble skilt fra hverandre og den vandige fase ble ekstrahert på ny med ethylacetat. De sammenslåtte organiske faser ble vasket med 1M vandig natriumbicarbonat to ganger, med 2N saltsyre tre ganger og med mettet natriumklorid' og tørret over MgSO^. Oppløsningsmidlet ble avdrevet under redusert trykk, og residuet ble omkrystallisert fra ethylacetat/hexaner, hvorved man fikk 4,4 g N-(N<a>^benzyloxycarbonyl-3-benzyl-L-aspartyl)-N'-(2,2,5,5-tetramethylcyclo-pentancarbonyl)-R-1,1-diaminopropan, som ved tynnskiktkromato-graf ering viste seg å være homogent. Produktets nmr-spektrum viste seg å være samsvarende med den struktur som var tilskrevet forbindelsen.
E. 4,0 g av produktet fra del D ble hydrogenert på vanlig måte i 100 ml iseddik over 10% palladium på carbon. Etter lyofilisering og gjentatt lyofilisering fra vann flere ganger fikk man i kvantitativt utbytte N-(L-aspartyl)-N'-(2,2,5,5-tetramethylcyclopentancarbonyl)-R-1,1-diaminopropan med smeltepunkt 164°C. Søthet = 200-300 x sucrose.
Eksempel 22
Stabiliteten av N-(L-aspartyl)-N'-(2,2,5,5-tetramethylcyclo-pentancarbonyl)- R- 1, 1- diaminoethan som søtningsmiddel
Stabiliteten av det ovenfor angitte søtningsmiddel (Eksempel 14) ble undersøkt ved 9 0°C og pH 7,0 og 3,0 i 0,01M f osf atbuf f eir. Forsvinningen av forbindelsen under disse betingelser ble overvåket ved hjelp av kvantitative høytrykks væskekromatograferingsmålinger, under de følgende betingelser: Søyle: "Lichrosorb RP-18"; strømningshastighet: 1,5 ml/min.; isocratisk acetonitril (17%) i 0,01M triethylammoniumfosfat-buf fer, pH 4,5. Resultatene av disse undersøkelser er sammen-fattet i tabell 2.
Ut fra disse data kan halveringstiden for denne forbindelse ved såvel pH 3,0 som ved pH 7,0 anslås til minst 20 år ved romtemperatur (25°C).
Bedømmelse av søthet
Nedenfor beskrives i store trekk en blindprøve som ble benyttet for å bedømme søtheten av forbindelsene ifølge oppfinnelsen.
Prøveoppløsninger ble fremstilt ved at en gitt mengde av søtningsmidlet ble oppløst i vann eller i kaffe (f.eks. 40 mg i 100 ml). Konsentrasjonen av søtningsmidlet ble valgt på basis av preliminære smaksundersøkelser, hvorunder grads-ordenen av søthet kunne fastslåes noenlunde. I tillegg til den eksperimentelle prøveoppløsning ble det tilberedt tre andre prøveoppløsninger av sucrose, idet konsentrasjonene av disse ble valgt slik at disse prøveoppløsninger med hensyn til søthet ble liggende på hver side av prøveoppløsningen inneholdende forbindelsen som skulle testes. Prøveoppløsningene ble så forelagt en gruppe av kompetente prøvesmakere for be-dømmelse. De utvalgte prøvesmakere ble bedt om å vurdere hver prøveoppløsning med hensn til intensiteten av søtheten ved å nippe til oppløsningene og deretter spytte dem ut, og deretter rangere prøveoppløsningene etter avtagende grad av søt-het.
Den midlere plassering av den eksperimentelle prøve-oppløsning ble beregnet, og den tilsvarende konsentrasjon av sucrose ble anslått. Den relative søthet ble beregnet ut fra disse data. Dersom det eksperimentelle produkt var rangert lavest eller høyest, ble eksperimentet gjentatt under anvendelse av andre sucrosekonsentrasjoner.
I tillegg til at de kan anvendes som søtningsmidler er forbindelsene ifølge oppfinnelsen også nyttige som smaksforsterkende midler. Dette bekreftes av de følgende forsøk: Smaksforsterkning - tomatsaus
Til kommersiell spaghettisaus ble det tilsatt 3 ppm av følgende:
1. Forbindelsen ifølge eksempel 1
2. Forbindelsen ifølge eksempel 14
3. Saccharin
Sausene ble blandet, oppvarmet og bedømt i varm tilstand av en gruppe kompetente prøvesmakere etter en skala fra 0 (ingen smak) til 8 (meget sterk smak). Gruppen fikk seg også forelagt en blindprøve (til hvilken intet var tilsatt). Resultatene er oppsummert nedenfor:
Disse data viser klart at disse forbindelser virker som smaks-forsterkere, og at denne egenskap ikke er relatert til deres søthetsegenskaper.
Smaks. forsterkning - munn vask
Til et kommersielt munnvaskpreparat ble de følgende forbindelser tilsatt i en mengde av 1,5 ppm:
1. Forbindelsen ifølge eksempel 1
2. Forbindelsen ifølge eksempel 14
I tillegg ble det kommersielle munnvaskpreparat benyttet uten noen tilsetning. En gruppe av kompetente smaksprøvere ble bedt om å gurgle seg med munnvannet i 15 sekunder og å be-dømme smaksintensiteten straks etter og 3 minutter etter gurg-lingen etter en skala fra 0 (ingen smak) til 8 (meget sterk smak). Resultatene var som følger:
Disse data viser klart de smaksforsterkende egenskaper av forbindelsene ifølge oppfinnelsen.

Claims (3)

1. Gem-diaminoalkanforbindelser, karakterisert ved at de er forbindelser med den generelle formel: hvor: n er 0 eller 1, R er lavere alkyl, lavere hydroxyalkyl eller lavere thioalkyl, R' er hydrogen eller lavere alkyl, og R" er forgrenet alkyl med 3-10 carbonatomer, cycloalkyl, cycloalkyl substituert med 1-5 lavere alkylgrupper, lavere-alkyl-cycloalkyl, dicycloalkyl, eventuelt lavere-alkyl-substituert heterocycloalkyl hvor heteroatomet er svovel, kondensert polycycloalkyl, som f.eks. norbornyl, fenchyl, 1-adamantyl eller 2-adamantyl; fenyl eller lavere-alkyl-substituert fenyl, idet alle cycloalkylgrupper har høyst 7 carbonatomer , og fysiologisk tålbare kationiske salter og syreaddisjons-salter av disse forbindelser.
2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at cycloalkylgruppen har 5 eller 6 carbonatomer.
3, Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at n er 1, R er methyl, R<1 >er hydrogen og R" er cyclopentyl.4_ Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at n er 1, R er methyl, R' er hydrogen og R" er trimethylmethyl.5. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at n er 1, R er methyl, R' er hydrogen og R" er. norbornyl.6. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at n er 1, R er methyl, R' er hydrogen og R" er ^-methylcyclohexyl. 7. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at n er 1, R er methyl, R<1 >er hydrogen og R" er dicyclopropylmethyl.8. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved atnérl, Rer methyl, R<1 >er hydrogen bg R" er dimethylcyclopentyl. 9. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at n er 1, R er methyl, R' er hydrogen og R" er tetramethylcyclopentyl. 10. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at n er 1, R er methyl. R' er hydrogen og R" er dimethylcyclohexyl.11. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at n er 1, R er methyl, R<1 >er hydrogen bg R" er t-butylcyclohexyl.12. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at n er 1, R er hydroxymethyl, R' er hydrogen og R" er tetramethylcyclopentyl.13. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at n er 1,R og R<1> er methyl og R" er cyclopentyl. 14. Søtende og eventuelt smaksforsterkende middel, inneholdende som en aktiv bestanddel en forbindelse med søtende og eventuelt smaksforsterkende virkning, samt en ikke-toksisk bærer, karakterisert ved at det som aktiv bestanddel inneholder en forbindelse ifølge krav 1-13. 15. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1-13 for søtning og eventuelt smaksforsterkning av spiselige materialer.
NO842338A 1983-06-13 1984-06-12 Nye gem-diaminoalkanderivater, soetende og eventuelt smaksforsterkende middel inneholdende et slik derivat som aktivbestanddel og anvendelse av derivatene for soetning og eventuelt smaksforsterkning av spiselige materialer. NO165491C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US06/503,853 US4571345A (en) 1983-06-13 1983-06-13 1,1-Diaminoalkane derived sweeteners

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO842338L NO842338L (no) 1984-12-14
NO165491B true NO165491B (no) 1990-11-12
NO165491C NO165491C (no) 1991-02-20

Family

ID=24003790

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO842338A NO165491C (no) 1983-06-13 1984-06-12 Nye gem-diaminoalkanderivater, soetende og eventuelt smaksforsterkende middel inneholdende et slik derivat som aktivbestanddel og anvendelse av derivatene for soetning og eventuelt smaksforsterkning av spiselige materialer.

Country Status (21)

Country Link
US (1) US4571345A (no)
EP (2) EP0242896A3 (no)
JP (1) JPS59231050A (no)
KR (1) KR910000406B1 (no)
AT (1) ATE47385T1 (no)
AU (1) AU567944B2 (no)
CA (1) CA1221683A (no)
DD (1) DD223148A5 (no)
DE (1) DE3480200D1 (no)
DK (1) DK287284A (no)
ES (3) ES533690A0 (no)
FI (1) FI842356A (no)
GR (1) GR82143B (no)
HU (1) HU199393B (no)
IL (1) IL71447A (no)
MX (1) MX7621E (no)
NO (1) NO165491C (no)
NZ (1) NZ208075A (no)
PT (1) PT78712B (no)
SU (1) SU1494862A3 (no)
ZA (1) ZA843198B (no)

Families Citing this family (33)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4692512A (en) * 1984-07-13 1987-09-08 The Procter & Gamble Company Alpha-L-aspartyl-D-phenylglycine esters and amides useful as high intensity sweeteners
US4654219A (en) * 1984-12-27 1987-03-31 General Foods Corporation L-aminodicarboxylic-(O-cycloalkyl)-L-aminocarboxylate alkyl ester sweeteners
EP0196461A3 (en) * 1985-03-01 1987-04-22 Kyowa Hakko Kogyo Co., Ltd. Cyclopentane derivatives
US4636396A (en) * 1985-04-15 1987-01-13 General Foods Corporation Foodstuff with L-aminodicarboxylic acid gem-diamines
US4619782A (en) * 1985-04-15 1986-10-28 General Foods Corporation L-aminodicarboxylic acid gem-diamines
US4654439A (en) * 1985-05-24 1987-03-31 General Foods Corporation L-aminodicarboxylic acid amides of alkoxyalkylamines
US4666729A (en) * 1985-05-24 1987-05-19 General Foods Corporation Sweetening with L-aminodicarboxylic acid amides of alkoxyalkylamines
IL80577A0 (en) * 1985-11-27 1987-02-27 Schering Ag Process for the preparation of cyclopentanecarboxylic acid derivatives
US4692513A (en) * 1985-12-20 1987-09-08 The Procter & Gamble Company Alpha-L-aspartyl-D-heteroaromatic-substituted glycine esters and amides useful as high intensity sweeteners
DE3617605A1 (de) * 1986-05-23 1987-11-26 Schering Ag Verfahren zur herstellung von diaminoalkan-derivaten
FR2630304B1 (fr) * 1988-04-22 1990-08-31 Bernard Lyon I Universite Clau Derives n-hydrocarbones des acides aspartique et glutamique alpha-monoamides utiles comme agents edulcorants
IT1228451B (it) * 1989-02-22 1991-06-19 Sclavo S P A Siena Nuovi derivati diamminici geminali e loro impiego nelle sintesi di peptidi retro-inversi
WO1996028413A1 (en) * 1995-03-16 1996-09-19 Hoechst Celanese Corporation Synthesis of amidocarboxylic acid derivatives
BRPI0413324A (pt) 2003-08-06 2006-10-10 Senomyx Inc receptores de paladar hetero-oligoméricos t1r, linhas de células que expressam os ditos receptores, e compostos de paladar
US8524303B2 (en) * 2005-11-23 2013-09-03 The Coca-Cola Company High-potency sweetener composition with phytosterol and compositions sweetened therewith
US8940351B2 (en) * 2005-11-23 2015-01-27 The Coca-Cola Company Baked goods comprising high-potency sweetener
US8512789B2 (en) * 2005-11-23 2013-08-20 The Coca-Cola Company High-potency sweetener composition with dietary fiber and compositions sweetened therewith
US8435588B2 (en) * 2005-11-23 2013-05-07 The Coca-Cola Company High-potency sweetener composition with an anti-inflammatory agent and compositions sweetened therewith
US8377491B2 (en) * 2005-11-23 2013-02-19 The Coca-Cola Company High-potency sweetener composition with vitamin and compositions sweetened therewith
US8945652B2 (en) * 2005-11-23 2015-02-03 The Coca-Cola Company High-potency sweetener for weight management and compositions sweetened therewith
US20070116833A1 (en) * 2005-11-23 2007-05-24 The Coca-Cola Company High-Potency Sweetener Composition with Calcium and Compositions Sweetened Therewith
DK2526783T3 (en) * 2005-11-23 2017-02-06 Coca Cola Co Natural high-potency sweetener compositions with improved time profile and / or flavor profile
US20070116839A1 (en) * 2005-11-23 2007-05-24 The Coca-Cola Company High-Potency Sweetener Composition With C-Reactive Protein Reducing Substance and Compositions Sweetened Therewith
US20070116829A1 (en) * 2005-11-23 2007-05-24 The Coca-Cola Company Pharmaceutical Composition with High-Potency Sweetener
US8435587B2 (en) * 2005-11-23 2013-05-07 The Coca-Cola Company High-potency sweetener composition with long-chain primary aliphatic saturated alcohol and compositions sweetened therewith
US20070116800A1 (en) * 2005-11-23 2007-05-24 The Coca-Cola Company Chewing Gum with High-Potency Sweetener
US9101160B2 (en) * 2005-11-23 2015-08-11 The Coca-Cola Company Condiments with high-potency sweetener
US8940350B2 (en) * 2005-11-23 2015-01-27 The Coca-Cola Company Cereal compositions comprising high-potency sweeteners
US8367138B2 (en) * 2005-11-23 2013-02-05 The Coca-Cola Company Dairy composition with high-potency sweetener
US8524304B2 (en) * 2005-11-23 2013-09-03 The Coca-Cola Company High-potency sweetener composition with probiotics/prebiotics and compositions sweetened therewith
WO2007124152A2 (en) 2006-04-21 2007-11-01 Senomyx, Inc. Comestible compositions comprising high potency savory flavorants, and processes for producing them
US8017168B2 (en) * 2006-11-02 2011-09-13 The Coca-Cola Company High-potency sweetener composition with rubisco protein, rubiscolin, rubiscolin derivatives, ace inhibitory peptides, and combinations thereof, and compositions sweetened therewith
US7632792B2 (en) * 2007-11-16 2009-12-15 International Flavors & Fragrances Inc. Methyl cyclohexane carboxylates and their use in perfume compositions

Family Cites Families (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3492131A (en) * 1966-04-18 1970-01-27 Searle & Co Peptide sweetening agents
US4338346A (en) * 1978-12-21 1982-07-06 The Procter & Gamble Company Non-nutritive sweetener
US4411925A (en) * 1980-01-21 1983-10-25 Pfizer Inc. Branched amides of L-aspartyl-d-amino acid dipeptides
US4399163A (en) * 1980-11-05 1983-08-16 Pfizer Inc. Branched amides of L-aspartyl-D-amino acid dipeptides
US4423029A (en) * 1981-06-25 1983-12-27 The Procter & Gamble Company (S)-3-Amino-4-[(S,S)-1-(1-hydroxyethyl)alkyl amino]-4-oxo-butyric acid compounds suitable as non-nutritive sweetners

Also Published As

Publication number Publication date
GR82143B (no) 1984-12-13
AU567944B2 (en) 1987-12-10
ES8602596A1 (es) 1985-12-01
NZ208075A (en) 1988-06-30
IL71447A (en) 1988-01-31
AU2905884A (en) 1984-12-20
EP0128654A2 (en) 1984-12-19
DK287284D0 (da) 1984-06-12
IL71447A0 (en) 1984-07-31
ES533690A0 (es) 1985-12-01
HU199393B (en) 1990-02-28
MX7621E (es) 1990-03-27
PT78712B (en) 1986-07-15
ES552814A0 (es) 1987-04-16
FI842356A0 (fi) 1984-06-11
EP0242896A2 (en) 1987-10-28
US4571345A (en) 1986-02-18
ES8701714A1 (es) 1986-12-01
PT78712A (pt) 1985-01-01
HUT34430A (en) 1985-03-28
NO165491C (no) 1991-02-20
SU1494862A3 (ru) 1989-07-15
DD223148A5 (de) 1985-06-05
KR910000406B1 (ko) 1991-01-25
CA1221683A (en) 1987-05-12
EP0128654B1 (en) 1989-10-18
EP0242896A3 (en) 1988-11-30
NO842338L (no) 1984-12-14
DK287284A (da) 1984-12-14
FI842356A (fi) 1984-12-14
KR850002833A (ko) 1985-05-20
ES545627A0 (es) 1986-12-01
ES8704879A1 (es) 1987-04-16
EP0128654A3 (en) 1985-05-29
ATE47385T1 (de) 1989-11-15
ZA843198B (en) 1984-11-28
DE3480200D1 (de) 1989-11-23
JPS59231050A (ja) 1984-12-25

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO165491B (no) Nye gem-diaminoalkanderivater, soetende og eventuelt smaksforsterkende middel inneholdende et slik derivat som aktivbestanddel og anvendelse av derivatene for soetning og eventuelt smaksforsterkning av spiselige materialer.
US4391986A (en) Process for producing threo-3-amino-2-hydroxybutanoyl-aminoacetic acids, as well as novel intermediates therefor and process for producing them
JP4991091B2 (ja) モナティンの非天然型立体異性体塩の結晶及びその使用
US4797298A (en) Branched amides of L-aspartyl-D-amino acid dipeptides
JPS6193194A (ja) 高強度甘味剤として有用なα−Ｌ−アスパルチル−Ｄ−フエニルグリシンエステルおよびアミド
NO120795B (no)
NO309862B1 (no) Forbindelser som er anvendelige som søtningsmidler, anvendelse av forbindelsene, samt fremgangsmÕte for fremstilling av dem
CA1259448A (en) Aminomalonyl alanine compounds and use as dietary sweeteners
CA1262011A (en) L-aminodicarboxylic acid aminoalkenoic acid ester amides
US5968581A (en) Dipeptide derivatives and sweetening agents
US5958496A (en) Aspartyl dipeptide amide derivatives and sweeteners
EP0168882B1 (en) Oxa-fenchols and oxa-fenchyl amines useful for preparing high intensity sweeteners
US4692512A (en) Alpha-L-aspartyl-D-phenylglycine esters and amides useful as high intensity sweeteners
US6465677B1 (en) Method for the preparation of N-neohexyl-α-aspartyl-L-phenylalanine methyl ester from imidazolidin-4-one intermediates
EP0168881B1 (en) Oxa-fenchyl esters and amides of alpha-l-aspartyl-d-phenylglycine
CA1238051A (en) Intermediate compounds useful in the preparation of n-(l-aspartyl)-n&#39;-(2,2,5,5- tetramethylcyclopentanecarbonyl)-r-1,1- diaminoethane
IM et al. Synthesis of epsilon-aspartyllysines and of isohexylamides of aspartic acid.
JPS61200999A (ja) アスパルチルアラニンの２−ピナニルまたはフエンチルエステル
JPS6230747A (ja) アルコキシアルキルアミンのｌ−アミノジカルボン酸アミド
US4870190A (en) Branched amides of L-aspartyl-D-amino acid dipeptides
DK154652B (da) L-aspartyl-d-aminosyre-dipeptidamider og d-amino-syreamider til brug ved deres fremstilling
CS273330B2 (en) Method of l-diaminocarboxyl acid&#39;s ester production
US20110076377A1 (en) Ethoid compounds for use as food additives
JPH01106851A (ja) リジン誘導体およびそれを含有する甘味剤
JPS6339896A (ja) Ｌ−アスパルチルセリンメチルエステルのｏ−フエンチルエ−テル