NO120795B

NO120795B -

Info

Publication number: NO120795B
Application number: NO0251/68A
Authority: NO
Inventors: R Mazur; A Goldkamp; J Schlatter
Original assignee: Searle & Co
Priority date: 1967-01-20
Filing date: 1968-01-20
Publication date: 1970-12-07
Also published as: DK130133B; US3475403A; ES349560A1; ES349559A1; GB1206233A; DK130133C; CH516519A; BE709655A; DE1668965A1; NL6800870A; DE1668965C3; IL29350A; DE1668965B2; IE31814L; SE358384B; IE31814B1; IT1045112B; FR1554088A

Description

Aspartinsyre-dipeptidalkylestere

for bruk som søtningsmidler.

Foreliggende oppfinnelse angår nye aspartinsyre-dipeptidalkylestere for bruk som sotningsmidler og med den generelle formel: hvor X er et radikal med formelen:

Hal er et fluor-, klor-, brom- eller jodatom, m er 0 eller 2, n er

1 eller 2, R er hydrogen eller et alkylradikal med 1-7 karbonatomer, og R', R" og R'" er hver et alkylradikal med 1-7 karbonatomer, med den unntagelse at når R"' inneholder 1-2 karbonatomer, inneholder R<* >mer enn 2 karbonatomer.

Dipeptidderivater ifolge foreliggende oppfinnelse har

den overraskende og fullstendige uventede egenskap at de har sot smak. Denne egenskap er meget verdifull, ettersom disse derivater kan anvendes for å sette sotsmak på en lang rekke forskjellige matvareprodukter. Eksempler på slike matvareprodukter er frukter, gronnsaker, safter, kjottprodukter som skinke eller bacon, sote melkeprodukter, eggprodukter, salater, iskremer, leskedrikker, gelatiner, siruper, kakeblandinger, brus og vin.

Et eksempel på en typisk sot appelsindrikk kan vises ved følgende fremstilling.

En konsentrert lagerlosning fremstilles ved å blande 5*5 ml av en $ 0% vandig citronsyrelosning med 150 ml vann, hvoretter 16s-ningen tilsettes 2 g L-aspartyl-L-tyrosinmetylester og deretter suksessivt tilsettes 7.02 ml av den appelsinsmakssammensetning som er fremstilt av A.E. Ules Company, Dallas, Texas, etikettert FO-78 og 2.7 g natriumbenzoat og fortynne hele blandingen til 200 ml med vann. 30 ml av den ferdige lbsning tappes på en-l80'ml flaske som deretter tilsettes 110 ml kaldt vann. For å få fremstilt en kullsyreholdig drikk blir hver flaske tilsatt 42 ml kaldt vann inneholdende 5 ganger sitt eget volum med karbondioksyd. Hver flaske ble påsatt kork,hvoretter innholdet ble blandet.

Man kunne ikke oppdage noen forskjell med hensyn til sSt-het med en sammenligning mellom en appelsindrikk fremstilt på ovennevnte måte og en appelsindrikk som inneholdt 100 g sukroae..

De foreliggende dipeptid-sStningsmidler er-'vannloselige, stabile forbindelser som kan anvendes i en rekke forskjellige fysi-kalske formerf.eks. som pulvere, tabletter, siruper osv. De kan dessuten blandes med en rekke forskjellige flytende eller faste bære-stoffer som f.eks. vann, glycerol, stivelse, sorbitol, salt, citron-syre eller andre egnede ikke-toksiske forbindelser.

Man har fastslått at sotsmaksegenskapen påvirkes av de stereokjemiske forhold ved de individuelle aminosyreenheter som utgjor dipeptidstrukturen. L-L-isomerene, f.eks. L-aspartyl-L-tyrosinmetyl-esteren, er f.eks. spesielt sot. Det er folgelig innlysende at bland-inger som inneholder L-L isomere, dvs. DL-DL, L-DL eller DL-L, også har denne egenskap.

Matvare-tilsetninger har lenge hatt stor betydning når

det gjelder å forbedre visse egenskaper til matvarer for mennesker. Slike tilsetninger anvendes for meget forskjellige formål og omfatter stoffer slik som fargestoffer, enzymer, vitaminer, antimikrobielle midler, antioksydasjonsmidler, stivelse, overflateaktive midler, smaks-fremmende midler (f.eks. mononatrium-L-glutamat og mononatrium-L-homo-cysteat, som er beskrevet i britisk patent nr. 9l8 640), flerverdige alkoholer, naturlige og syntetiske smaksstoffer, og sotningsmidler f. eks. cyklamater og sakkarin.

Sotningsmidlene ifolge foreliggende oppfinnelse er spesielt anvendbare for diabetikere som en erstatning for sukker. De mang-ler dessuten den ubehagelige ettersmak som man finner ved syntetiske sotningsmidler som sakkarin og cyklamat. Fraværet av toksiske egenskaper er et resultat av at de er fremstilt fra naturlige kilder, dvs. at de er fremstilt av naturlig forekommende aminosyrer slik disse anvendes av levende vesener for fremstilling av proteiner.

De nye forbindelser med formel (I) fremstilles hensiktsmessig ved å kontakte et L-aspartinsyrederivat med formelen:

hvor Z er en aminobeskyttende gruppe som f.eks. trityl, p-nitrobenzyl-oksykarbonyl, p-brombenzyloksykarbonyl, benzyloksykarbonyl eller al-koksykarbonyl, B er et alkyl- eller benzylradikal som danner en beskyttende estergruppe, og A er et p-nitrof enyl* eller alkoksykarbonyl-radikal, med en passende aminosyreester. På egnet måte fjernes deretter de beskyttende grupper fra aspartinsyredelen av det resulterende

mellomprodukt. Når aminogruppen beskyttes av en benzyloksykarbonylgruppe og (3-karboksylgruppen av en benzylestergruppe, er katalytisk hydrogenolyse en foretrukken fremgangsmåte for effektiv fjerning. Tid og temperatur er ikke kritiske faktorer, men de er selvfølgelig avhengig av det spesielle løsningsmiddel som anvendes. Trykket er ikke kritisk, men reaksjonene utfores hensiktsmessig ved atmosfæretrykk eller ved noe forhoyet trykk.

Fremgangsmåten illustreres spesielt ved reaksjon mellom N-benzyloksykarbonyl-L-aspartinsyre-oc-p-nitrof enyl, P-benzyldiester (beskrevet av S. Guttmann, Heiv. Chim. Acta, 44 721 (I96I)) med L-tyrosinmetylester for fremstilling av (3-benzyl- N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-tyrosinmetylester, som deretter hydrogenolyseres i vandig eddiksyre ved å anvende palladium som katalysator, for derved å få fremstilt L-aspartyl-L-tyrosinmetylester.

De foreliggende dipeptider som er karakterisert ved en sulfongruppe, fremstilles ved å omsette det beskyttede aspartinsyrederivat med en passende aminosyreester som inneholder sulfon-gruppen. Den sistnevnte type forbindelser fremstilles hensiktsmessig ved å forestre de tilsvarende aminosyresulfoner. For eksempel kan L-metioninsulfon omdannes til sitt metylesterhydroklorid ved at det om-settes med en losning av tionylklorid i metanol. Den frie ester om-settes med forannevnte N-benzyloksykarbonyl-L-aspartinsyre-a-p-nitro-fenyl-P-benzyldiester for å få fremstilt (3-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-metioninmetylestersulfon som deretter hydrogenolyseres med palladium for å få fremstilt L-aspartyl-L-metioninmetyl-estersulfon.

Alternativt kan forbindelser med formel (I) fremstilles ved å kontakte en forbindelse med den generelle formel:

hvor Z og B er som definert ovenfor, med en passende aminoester i nærvær av et passende dehydreringsmiddel hvoretter de beskyttende grupper fjernes på egnet måte. Spesielt foretrukne dehydreringsmidler innbe-fatter alkylaminoacetylener og fortrinnsvis dicykloheksylkarbodiimid. Når aminogruppen beskyttes av en benzyloksykarbonylgruppe og (3-kar-

boksygruppen av en benzylestergruppe, er'katalytisk hydrogenolyse en foretrukken fremgangsmåte for effektiv fjerning. Tid og temperatur er ikke kritiske faktorer, men er selvsagt avhengig av det spesielle løsningsmiddel som anvendes. Trykket er ikke kritisk, men reaksjonen utfores imidlertid fortrinnsvis ved atmosfæretrykk eller ved noe for-høyet trykk. Når man således omsetter N-benzyloksykarbonyl-L-aspartinsyre P-benzylester med L-tyrosinmetylester i nærvær av dicykloheksylkarbodiimid, får man fremstilt P-benzyl N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-tyrosinmetylester som deretter hydrogeneres i vandig eddiksyre med palladium på trekull som katalysator, hvorved man får fremstilt L-aspartyl-L-tyrosinmetylester.

Alternativt kan forbindelser med formel (I) fremstilles ved å omsette L-aspartinsyre med fosgen fer dermed å få fremstilt N-karboksyanhydrid av L-aspartinsyre og deretter omsette sistnevnte forbindelse med en passende aminoester. Tid og temperatur i denne forbindelse er ikke kritiske faktorer, men er selvsagt avhengige av det spesielle løsningsmiddel som anvendes. Når man således omsetter N-karboksyanhydridet av L-aspartinsyre, fremstilt ved å omsette L-aspartinsyre med fosgen, med L-tyrosinmetylester, får man fremstilt L-aspartyl-L-tyrosinmetyl ester.

De fSigende eksempler illustrerer oppfinnelsen. De angitte temperaturer er angitt i °C, mens de angitte mengder er uttrykt som vektdeler hvis intet annet er angitt. De doble smeltepunkter som observeres i forbindelse med dipeptidestere, er et resultat av en varmekatalysert cyklisering som gir de tilsvarende diketopiperaziner. Eksempel 1 (a) En blanding av 10.05 deler N-benzyloksykarbonyl-L-aspartinsyre-a-nitrofenyl-P-benzyldiester, L-tyrosinmetylester og 45 deler etylacetat ble lagret ved ca. 65°C i ca. 24 timer og deretter avkjolt og vasket suksessivt med $ 0% vandig kaliumkarbonat, vann, fortynnet saltsyre og vann. Tørking av losningen over magnesiumsulfat fulgt av en avdestillering av losningsmidlet ved redusert trykk ga et gummiaktig residuum som etter en krystallisasjon fra eter-etylacetat ga P-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-tyrosinmetylester, smeltepunkt-5°. (b) En lOsning av 20 deler P-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-tyrosinmetylester i 250 deler 75$ vandig eddiksyre ble tilsatt 2 deler palladium på trekull, og den resulterende blanding ble rystet med hydrogen ved atmosfæretrykk og romtemperatur inntil absorbsjonen av hydrogen var stoppet opp.. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering, hvoretter filtratet ble konsentrert til torrhet under redusert trykk. Det resulterende residuum ble krystallisert fra vandig etanol og ga L-aspartyl-L-tyrosinmetylester som hadde et dobbelt smeltepunkt på ca. l80°-l85°C og 230°-235°C med dekomponering. Denne forbindelse har en optisk rotasjon i vann på +4 .

Eksempel 2

(a) 3,4 deler N-benzyloksykarbonyl-L-aspartinsyre-P-benzylester ble opplost i 5 deler tetrahydrofuran. 1 del trietylamin ble tilsatt, hvoretter losningen ble avkjolt til -10° med roring, hvorpå 1 del etyl-klorformat ble tilsatt mens temperaturen ble holdt under 0°C. Etter ca. 10 minutter ble 2 deler L-tyrosinmetylester i 5 volumdeler tetrahydrofuran tilsatt losningen mens temperaturen ble holdt under 0°C. Losningen ble så hensatt i ca. 16 timer ved 5°C. Trietylaminhydro-kloridet ble fjernet ved filtrering, filtratet ble strippet for løs-ningsmiddel ved destillasjon under redusert trykk, og dette ga et gummiaktig residuum som ble omkrystallisert fra eter-etylacetat til (3-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-tyrosinmetylester, identisk med produktet fra eksempel 1 (a). (b) Ved å bruke en ekvivalent mengde av den ovenfor fremstilte (3-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-tyrosinmetylester og anvende fremgangsmåten fra eksempel 1 (b), kan man få fremstilt L-aspartyl-L-tyrosinmetylester identisk til produktet fra eksempel 1 (b). Eksempel 3 (a) Ved å anvende 4*62 deler L-tyrosinetylester og anvende fremgangsmåten fra eksempel 1 (a) og omkrystallisere råproduktet fra eter-isopropylacetat kan man få fremstilt (3-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-tyrosinetylester, smeltepunkt ca. 122°-124°C og med en optisk rotasjon i metanol på -9°« (b) Når 5 deler av ovennevnte fremstilte (3-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-tyrosinetylester erstattet den tilsvarende metylester i fremgangsmåten fra eksempel 1 (b), fikk man fremstilt L-aspartyl-L-tyrosinetylester med et smeltepunkt på l88°-190°C og med en optisk rotasjon i vann på +6°.

Eksempel 4

(a) En løsning av 5«73 deler L-O-metyltyrosinmetylester-hydroklorid i 50 deler vann ble tilsatt tilstrekkelig kaliumbikarbonat til å gi en noytral 15sning, og denne blanding ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble separert, vasket med vann og torket over vannfri magnesiumsulfat. Når sistnevnte organiske losning ble anvendt istedenfor L-tyrosinmetylester i fremgangsmåten fra eksempel 1 (a), fikk man fremstilt (3-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-O-metyltyrosin-metylester, som etter omkrystallisasjon fra eter-etylacetat smelter på ca. 114°-115°C og hadde en optisk rotasjon i metanol på -4.5°« (b) Ved å anvende 5 deler av ovennevnte fremstilte (3-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-O-metyltyrosinmetylester istedenfor metylesteren fra eksempel 1 (b), fikk man fremstilt L-aspartyl-L-O-metyltyrosinmetylester, som hadde et dobbelt smeltepunkt på ca. 138 - 140°C og l85°C-235°C med dekomponering. Denne forbindelse har en optisk rotasjon på-0.5°•

Eksempel 5

(a) Når 7♦65 deler av L-O-etyltyrosinmetylester-hydroklorid ble anvendt i fremgangsmåten fra eksempel 4 (a)» fikk man fremstilt P-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-O-etyltyrosinmetylester

som smelter på ca. 115°-ll6°C og hadde en optisk rotasjon i metanol på -6°.

(b) En hydrogenolyse av 5 deler av ovennevnte P-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-O-etyltyrosinmetylester ved hjelp av den fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 1 (b), resulterer i L-aspartyl-L-O-etyltyrosinmetylester med et smeltepunkt på ca. l85°-240°C med dekomponering. Forbindelsen har i metanol en optisk rotasjon på

Eksempel 6

(a) En blanding inneholdende 6 deler L-metioninmetylester-hydroklorid, 15*3 deler N-benzyloksykarbonyl-L-aspartinsyre-oc-p-nitro-fenyl-|3-benzyldiester og 38 deler dimetylformamid ble under avkjSling og roring tilsatt 3-3 deler trietylamin. Roringen ble fortsatt i ca. 2 timer, hvoretter blandingen ble hensatt ved 8°C i ca. 16 timer, hvoretter roringen ble fortsatt ved romtemperatur i 3-4 timer. Blandingen ble deretter fortynnet med etylacetat og vasket suksessivt med fortynnet saltsyre, fortynnet vandig natriumkarbonat og vann. Disse vandige vaskelbsninger ble ekstrahert med etylacetat, og de organiske ekstrakter ble slått sammen med den opprinnelige organiske lSsning.

De samlede organiske ISsninger ble filtrert gjennom natriumsulfat, hvoretter losningsmidlet ble fordampet ved romtemperatur. Det resulterende residuum ble renset ved omkrystallisasjon fra isopropylalkohol fulgt av vasking med eter og-torking i luft, noe som ga B-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-a'spartyl-L-metioninmetylester, smeltepunkt ca. 78°-78.5°C og en optisk rotasjon i kloroform på +26.5°.

(b) En losning av 10 deler (3-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-metioninmetylester i 120 volumdeler 75$ vandig eddiksyre ble tilsatt 3 deler palladium på trekull, og den resulterende blanding ble rystet med hydrogen ved atmosfæretrykk og romtemperatur inntil absorbsjonen av hydrogen var stoppet opp. Separasjon av katalysatoren ved filtrering fulgt av destillering av losningsmidlet ved redusert trykk, ga et residualt urent produkt som forst ble renset med knusning med eter, deretter ved omkrystallisasjon fra metanoleter. Det ferdige produkt L-aspartyl-L-metioninmetylester hadde et trippelsmeltepunkt på ca. 111°C, 136.5°-145°C og med dekomponering ved 200°-213.5°C. Denne forbindelse hadde i vann en optisk rotasjon på -l°/.5°«

Eksempel 7

(a) En blanding inneholdende 5-1 deler L-treoninmetylester-hydroklorid, 15.1 deler N-benzyloksykarbonyl-L-aspartinsyre-oc-p-nitro-fenyl-p-benzyldiester og 38 deler dimetylformamid ble etter avkjoling tilsatt 3-3 deler trietylamin, og den resulterende reåksjonsblanding ble rort i ca. 1 time, og så hensatt ved romtemperatur i ca. 16 timer. Deretter ble 0.5 deler imidazol tilsatt, og reaksjonsblandingen ble rort i 1 time og deretter fortynnet med etylacetat og vasket suksessivt med fortynnet saltsyre, fortynnet vandig kaliumbikarbonat og fortynnet vandig natriumsulfat. Den organiske losning ble torket over vannfri natriumsulfat, hvoretter losningsmidlet ble fordampet ved romtemperatur, noe som resulterte i p-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-treoninmetylester. (b) En losning av 11 deler (3-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L- • aspartyl-L-treoninmetylester i 200 volumdeler 75$ vandig eddiksyre ble tilsatt 1 del palladium på trekull, hvoretter blandingen ble rystet med hydrogen ved atmosfæretrykk og romtemperatur inntil hydrogenabsorbsjonen var stoppet opp. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering, og filtratet ble konsentrert til torrhet under redusert trykk. Residuuet ble opplost i vandig metanol, og det urene produkt ble ut-felt ved tilsetning av eter. Dette utfelte råprodukt ble renset ved en omkrystallisasjon fra vandig isopropylalkohol, noe som ga ren L-aspartyl-L-treoninmetylester med et smeltepunkt på 159'5°-l60.5°C med dekomponering. Forbindelsen har i vann en optisk rotasjon på -6°. Eksempel 8 (a) En blanding inneholdende 7-45 deler L-S-metylcysteinmetyl-ester-hydroklorid, 20.1 deler N-benzyloksykarbonyl-L-aspartinsyre-a-p-nitrof enyl-(3-benzyldiester og 47.5 deler dimetylf ormamid ble under roring og avkjoling tilsatt 4-3 deler trietylamin dråpevis. Roring ved romtemperatur ble fortsatt i ca. 1 l/2 time, hvoretter blandingen ble hensatt i ca. 20 timer. 0.5 deler imidazol ble tilsatt, og blandingen ble rort i ca. 1 time og deretter fortynnet med etylacetat.

Den resulterende organiske losning ble suksessivt vasket med fortynnet saltsyre, fortynnet vandig kaliumkarbonat og fortynnet vandig natrium-sulf at . Den vaskede losning ble torket over vannfri natriumsulfat, hvorpå losningsmidlet ble fjernet ved destillasjon under redusert trykk, og dette ga et residualt råprodukt som etter omkrystallisasjon fra eter ga rent (3-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-S-metyl-cysteinmetylester med et dobbelt smeltepunkt på ca. 55°--62°C og 76°-82°C. Denne forbindelse har i kloroform en optisk rotasjon på +15.5°' (b) En blanding av 7.3 deler |3-benzyl-N-bensyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-S-metylcysteinmetylester, 120 volumdeler 75$ vandig eddiksyre og 1.4 deler palladium på trekull ble rystet med hydrogen ved atmosfæretrykk og romtemperatur inntil absorbsjonen av hydrogen var stoppet opp, deretter ble katalysatoren fjernet ved filtrering, og losningsmidlet ble fradestillert under redusert trykk. Det resulterende residuale råprodukt ble knust med eter, deretter ytterligere renset ved omkrystallisasjon fra metanol-isopropylalkohol og vasket med eter, noe som ga rent L-aspartyl-L-S-metyl-cysteinmetylester, som hadde et smeltepunkt på ca. 146.5°-149°C med dekomponering og en optisk rotasjon i vann på -26°.

Eksempel 9

(a) Når en ekvivalent mengde L-S-etylcysteinmetylester-hydroklorid ble anvendt i fremgangsmåten ifolge eksempel 8 (a) , fikk man fremstilt |3-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L--aspartyl-L-S-etylcyste-inmetylester. (b) En anvendelse av en ekvivalent mengde av |3-benz<y>l~N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-S-etylcysteinmetylester i fremgangsmåten ifolge eksempel 8 (b), resulterer i L-aspartyl-L-S-etylcysteinmetyl-ester.

Eksempel 10

(a) 40 deler kald metanol ble dråpevis tilsatt 4-9 deler tionylklorid, hvoretter 6 deler L-metioninsulfon ble tilsatt den sistnevnte 15sning. Den resulterende reaksjonsblanding ble rort ved re-flukseringstemperatur i ca. 2 1/2 time, deretter avkjSlt og lagret ved romtemperatur i ca. 16 timer. Sn avfargning,av losningen med ak-tivert karbon fulgt av fortynning med eter, resulterer i en utfelling

av produktet som ble oppsamlet ved filtrering og vasket med eter, noe som ga ren L-metioninsulfonmetylester-hydroklorid som smeltet ved ca. l64°-l67°C med dekomponering og i vann hadde en optisk rotasjon på -+25°.

En blanding av 4-65 deler L-metioninsulfonmetylester-hydroklorid, 10.05 deler N-benzyloksykarbonyl-L-aspartinsyre-oc-p-nitrofenyl-P-benzyldiester og 23.8 deler dimetylformamid ble rort med 2.15 deler trietylamin som ble tilsatt dråpevis. Roring ved romtemperatur ble fortsatt i ca. 1 1/2 time, hvoretter blandingen ble hensatt ved romtemperatur i ca. 16 timer. Deretter ble etylacetatet tilsatt, og den resulterende organiske losning ble suksessivt vasket med fortynnet saltsyre, fortynnet vandig kaliumkarbonat og fortynnet vandig natriumacetat. De vandige vaskelosninger ble ekstrahert med etylacetat og de samlede organiske losninger ble torket over vannfri natriumsulfat, hvoretter losningsmidlet ble fordampet ved romtemperatur. Det resulterende residuale urene produkt ble renset ved om-krystallisas jon fra isopropylalkohol, noe som ga ren (3-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-metioninsulfonmetylester, smeltepunkt ca. 84°-112°C. Denne forbindelse har i kloroform en optisk rotasjon på +30°. (b) En losning av 5-35 deler P-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-metioninsulfonmetylester i 150 volumdeler 75$ vandig eddiksyre ble tilsatt 0.5 deler palladium på trekull, og den resulterende blanding ble rystet med hydrogen ved romtemperatur og atmosfæretrykk inntil hydrogenabsorbsjonen var stoppet opp. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering og losningsmidlet ved destillasjon under redusert trykk, noe som ga et urent produkt som deretter ble knust med eter, ytterligere renset ved omkrystallisasjon fra metanol-isopropylalkohol, noe som ga ren L-aspartyl-L-metioninsulfonmetylester, smeltepunkt ca. 155'5°-156°C med dekomponering, og forbindelsen hadde i vann en optisk rotasjon på -2°.

Eksempel 11

(a) 40 deler metanol ble dråpevis tilsatt 5-74 deler tionylklorid, og derpå 4'24 deler L-S-metylcysteinsulfon. Den resulterende reaksjonsblanding ble refluksert i ca. 2 timer, avkjolt og deretter avfarget med aktivt trekull. Fortynning av losningen med eter, ga L-S-metylcysteinsulfonmetylester-hydroklorid, smeltepunkt ca. l68°-170°C med dekomponering, og forbindelsen hadde i vann en optisk rota-• . co

sjon pa +0 .

En losning av 4-35 deler L-S-metylcysteinsulfonmetylester-hydroklorid og 10.05 deler N-benzyloksykarbonyl-L-aspartinsyre-a-p-nitrofenyl-P-benzyldiester i 23.8 deler dimetylformamid ble under roring og avkjoling tilsatt 2.15 deler trietylamin. Roring ved romtemperatur ble fortsatt i ea. 2 timer, hvoretter blandingen ble hensatt i ca. l6 timer. Fortynning med etylacetat fulgt av suksessiv vasking med fortynnet saltsyre, fortynnet vandig kaliumkarbonat og fortynnet vandig natriumsulfat, resulterer i en organisk losning som ble slått sammen med etylacetatekstraktene av disse vandige vaskelosninger. Den samlede etylacetatlosning ble torket over vannfri' natri-umsulf at, hvorpå losningsmidlet ble fjernet ved destillasjon under redusert trykk. Det resulterende residuum ble krystallisert fra isopropylalkohol, vasket med cykloheksan og pentan, noe som ga ren benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-S-metylcysteinsulfonmetylester, smeltepunkt 96°-98°C. I kloroform hadde forbindelsen en optisk rotasjon på <+>14°. (b) En losning av 7.03 deler (3-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-S-metylcysteinsulfonmetylester i 150 volumdeler 75$ vandig eddiksyre ble tilsatt 0.7 deler palladium på trekull, og den resulterende reaksjonsblanding ble rystet med hydrogen ved atmosfæretrykk og romtemperatur inntil hydrogenabsorbsjonen var stoppet opp. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering og losningsmidlet ble fradestillert under redusert trykk, noe som ga et residualt urent produkt. Dette ble knust med eter, noe som ga et gummiaktig fast stoff som så ble renset ved krystallisasjon fra vandig isopropylalkohol og dette resulterte i ren L-aspartyl-L-S-metylcysteinsulfonmetylester, smeltepunkt 135°-136°C med dekomponering, og forbindelsen hadde i vann en optisk rotasjon på -9°.

Eksempel 12

(a) En anvendelse av en ekvivalent mengde av DL-p-fluorfenyl-alanin i fremgangsmåten ifblge eksempel 10 (a), forste del, resulterte i DL-p-fluorfenylalaninmetylester-hydroklorid med et smeltepunkt på 176.5°-178.5°C.

En anvendelse av en ekvivalent mengde av DL-p-fluorfenylalaninmetylester-hydroklorid i fremgangsmåten ifSlge annen del av eksempel 10 (a) , resulterte i (3-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-DL-p-fluorfenylalaninmetylester.

(b) En anvendelse av en ekvivalent mengde av ovenfor fremstilte (3-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-DL-p-fluorfenylalanin-

metylester i fremgangsmåten fra eksempel 10 (b), gir L-aspartyl-DL-p-fluorfenylalaninmetylester.

Eksempel 13

En anvendelse av en ekvivalent mengde av DL-p-klorfenyl-alanin i fremgangsmåten ifolge forste del av eksempel 10 (a), resulterer i DL-p-klorfenylalaninmetylester-hydroklorid.

En anvendelse av en ekvivalent mengde av DL-p-klorfenylalaninmetylester-hydroklorid i fremgangsmåten ifolge annen del av eksempel 10 (a), resulterer i P-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-DL-p-klorfenylalaninmetylester. (b) En anvendelse av en ekvivalent mengde av ovennevnte fremstilte (3-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-DL-p-klorfenylalaninmetylester i fremgangsmåten ifolge eksempel 10 (b), gir L-aspartyl-DL-p-klorfenylalaninmetylester.

Eksempel 14

(a) Ved å anvende en passende mengde DL-2-aminoheptansyre og ellers anvende fremgangsmåten ifolge forste del av eksempel 10 (a), får man fremstilt 2-aminoheptansyremetylester-hydroklorid.

Ved å anvende en passende mengde DL-2-aminoheptansyremetylester-hydroklorid i fremgangsmåten ifolge annen del av eksempel 10 (a) , så får man fremstilt (3-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-2-aminoheptansyremetylester. (b) Ved å anvende en passende mengde av ovennevnte fremstilte P-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-DL-2-aminoheptansyremetylester og ellers anvende fremgangsmåten ifolge eksempel 10 (b), så får man fremstilt L-aspartyl-DL-2-aminoheptansyremetylester.

Eksempel 15

(a) En suspensjon av 1,3 deler L-aspartinsyre i vannfri di-oksan ble rort i fosgen ved romtemperatur i ca. 30 minutter inntil reaktanten var opplSst. Losningsmidlet ble så fjernet ved destillasjon under redusert trykk, og den resulterende krystallinske forbindelse ble renset ved omkrystallisasjon fra etylacetat-petroleter, noe som ga N-karboksyanhydridet av L-aspartinsyre, dvs. L-2,5-oksazolidin-dion-4-eddiksyre.

1,6 deler av ovennevnte fremstilte L-2,5-oksazolidindion-4-eddiksyre ble opplost i metylenklorid og kj61t til -60°C. L<y>sningen ble så tilsatt 2 deler L-tyrosinmetylester, 10 deler etylacetat og 1 del trietylamin. Den resulterende blanding ble hensatt ved romtemperatur i ca. 24 timer. Losningsmidlet ble så fjernet ved destillasjon

og redusert trykk, og det resulterende residuum ble omkrystallisert fra vandig etanol som var tilsatt 0.6 deler eddiksyre, og dette ga en forbindelse som var identisk med produktet fra eksempel 1 (b). Eksempel 16 (a) En blanding av 3>4- deler N-benzyloksykarbonyl-L-aspartinsyre-|3-benzylester, 1.95 deler L-tyrosinmetylester, 2 deler dicykloheksylkarbodiimid og 10 deler dimetylformamid ble rort ved avkjoling i ca. 2 timer og deretter hensatt ved romtemperatur i ca. l6 timer. Den resulterende blanding ble filtrert, filtratet strippet for løs-ningsmiddel ved destillasjon under redusert trykk, hvorpå det resulterende residuum ble omkrystallisert fra eter-etylacetat, noe som ga ren (3-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-tyrosinmetylester, identisk med produktet fra eksempel 1 (a). (b) Ved å anvende en ekvivalent mengde av ovennevnte fremstilte P-benzyl-N-benzyloksykarbonyl-L-aspartyl-L-tyrosinmetylester og deretter anvende fremgangsmåten fra eksempel 1 (b), får man fremstilt L-aspartyl-L-tyrosinmetylester, identisk med produktet fra eksempel 1 (b).

Claims

Aspartinsyre-dipeptidalkylestere for bruk som sotningsmidler, karakterisert ved at de har formelen:

hvor X er et radikal med formelen: Hal er et fluor-, klor-, brom- eller jodatom, m er 0 eller 2, n er 1 eller 2, R er hydrogen eller et alkylradikal med 1-7 karbonatomer, og R», R" og R"'er hvert et alkylradikal med 1-7 karbonatomer, med den unntagelse at når R'M inneholder 1-2 karbonatomer, inneholder Rf mer enn 2 karbonatomer.