NO165384B - Fremgangsmaate og apparat for tilvirkning av hule byggeprodukter. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og et apparat for tilvirkning av hule byggeprodukter slik det fremgår av Ingressen til de etterfølgende selvstendige krav. Disse byggeprodukter er slik som skilleveggspaneler, taktil-dekninger og piper av flytende partikkelformet herdemateri-ale. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en forbedring i eller et alternativ til metodene beskrevet i britisk patent nr. 1346767, 2045150 og 2067125.

I metodene beskrevet i de tidligere.patenter nevnt ovenfor mates tørre pulvere eller pulver/fiberblandinger ved en kontrollert hastighet inn i støpeformer som inneholder vertikale hulromsdannere og komprimeres ved virbrering.Etter påfylling trekkes hulromsdannerne ut som etterlater tydelige vertikale hulrom i det komprimerte pulver, hvoretter pulveret så herdes ved å påføre en egnet herdevæske til de frittstående vertikale pulverflater av hulrommene.

Sentralt for disse prosesser er stabilitetsgraden til de tørrstappede materialer, hvor en høy stabilltetsgrad er nødvendig for det frittstående pulver for å motstå de nedbrytende effekter av å trekke ut hulromsdannerne og bli sprøytet i nær avstand innenfra hulrommene. Det ble funnet at slik stabilitet kunne bare oppnås dersom partiklene ble stappet tett rundt fibre forsynt i blandingen og/eller dersom de fine partikler vedsentlig oppfylte mellomrommene mellom de grove partikler. Den mekaniske binding som resul-terte av en slik fordeling av grove og fine partikler, og hvor tilstede-fibrene, er tilstrekkelig til å bevirke at materialet i steget mellom hulrommene og buen mellom støpeformsldene <p>g stegene således forble stående etter uttak av hulromsdannerstøttene.

For å oppnå den foran nevnte vesentlige sammenbinding og brodannelse utsettes støpen for kraftig vibrasjon under påfyllingsoperasjonen, hvor en slik vibrasjon overvinner den iboende vanskelighet i å få partiklene som er særlig nødven-dige for å brobinde eller blokkere; li støpeformen, også å strømme Inn 1 formen og; rundt hverandareefor slik å oppnå den nødvendige grad av stapping eller sammenpakking.

Selv om den er effektiv i å forfremmet både strømning og komprimering, har økende erfaring visttat de intense vibreringskarakteristikker ved metodene ifølge de tidligere patenter gir grunnlag for praktiske b leggen sn inge r til bruken av slike metoder. For eksempel er détt'. vanskelig å anvende metoden ifølge britisk patent nr. 206-7125 for produksjon av bygningspaneler med etasjehøyde som ansender de forholdsvis store multlcelléde former som krevess for produksjon i en økonomisk komersiell målestokk, sidén den betraktelige vibreringsintensitet som trengs for åibevege den store masse av slike støpeformer er godt utenfor det normale område for kommersielt tilgjengelige vibratorer:. Bruk av et antall vibratorer forårsaker alvorlige problemer i å opprettholde; jevne vibrasjonskarakteristikker i hver støpeformcelle, særlig med den høyfrekvente vibrering<p> som brukes i disse metoder, idet slike vibreringskarakteristikker er følsomme for små variasjoner i klemkraften mellom ulike deler av støpef ormstruktairen. Med slike høye vibrasjonsnivåer er det; også potensielle problemer med metallutmatting, hvilke kommer-i tillegg til vanskeligheten av å opptrappe disse metoder fon masseproduksjon.

Alternativene til svært, kraftig vibrering tatt i bruk i andre tidligere kjente metoder innebærer' påføring av trykk istedenfor vibrering for å sammenpakke pulveret, eller en kombinasjon av trykk og vibrasjon. I allé slike prosesser vil imidlertid de iboendé tilstopnings;- eller brodannelses-egenskaper for pulveret egnet for •å oppnå tørrstabilitet, også motstå strømning under direktes trykk, og forhindre omordningen av partikler nødvendige f oi*:'optimal kompaktering. For å oppnå tilstrekkelig binding krever slike alternative tidligere kjente metoder enten tilstrekkelig høyt trykk, slike som faktisk vil presse partiklene- til tett oppstilling, eller trykket følges av vibrering påført på en slik måte at brodannelsen utviklet under kompaktering forflyttes kontinuerlig mens trykk påføres. ;Både metoden med direkte trykk eller metoden med kombinert trykk/vibrasjon har imidlertid vesentlige praktiske ulemper. Således i tilfelle av å påføre trykk alene, vil størrelsen av kreftene som trengs for å overvinne brodannelsesmotstanden og for å oppnå nær låsing eller binding ved pressing eller partikkeldeformering begrense metoden til svært små formstykker, og hele tanken ved å presse de store tørrpulverformstyk-kene som kreves for byggeprodukter til den grad som er nødvendig for sikker hulromsdanneruttrekking og påfølgende sprøyting av frittstående vertikale pulyerflater er uforenlig med evnen til det praktiske utstyr. Vi har funnet at disse svært høye krefter kan reduseres ved å påføre brobrytende vibrering samtidig med trykk, men for at dette skal være effektivt, må overflatene til støpeformen og hulromsdannerne som definerer anlegg for pulverbroene bevege seg i forhold til hverandre for å bryte ned broene, hvis bevegelse medfører alvorlige slitasjeproblemer på og pulverlekkasje fra støpe-formen under praktiske produksjonsforhold. Trykkpådrag til et pulver i en statisk støpeform, hvor pulveret er blitt fullstendig kompaktert ved vibrering, ville naturligvis ikke tjene noe nyttig formål. ;Ifølge den foreliggende oppfinnelse er fremgangsmåten av den innledningsvis nevnte art kjennetegnet ved de trekk som fremgår av karakteristikken i det etterfølgende selvstendige fremgangsmåtekrav. ;Ved forkompaktering menes omomrdningen av de individuellepar-tikler av det tørre partikkelformede materiale til i hovedsak jevn plassering med kort avstand slik at den blir istand til, ved påfølgende trykkpådrag, å bli bragt til endelig kompaktert tilstand uten vesentlig omfordeling eller lokal knusing av partiklene. ;I lys av tidligere forslag som tidligere omtalt, fremkommer resultatene oppnådd ved den foreliggendéeoppfinnelse å skjære v gjennom all tidligere erfaring, hvøor både vibrering og direkte trykk blir brukt, men ved forholdsvis små intensite-ter og på en slik måte at vibreringennhar ingen brobrytende funksjon når trykket pådras. I den foreliggende oppfinnelse vibreres pulverne og fibrene under støpeformpåfylling som i britisk patent nr. 2045150 og 2067125,,men med nesten 1/10 av vibrasjonsintensiteten, og den endeliggf kompaktering oppnås ved å pådra en direkte trykkstørrelsee som er en liten andel av størrelsen som trengs; for å deformere partiklene etter at støpeformen er fullstendig oppfylt. Vibreringen som er brukt trengs ikke for å fjerne brodannelsen under påføring av trykk, og kan påføres med både støpef ormsidene og hul-romsformerne låst sammen for å unngåislitasje og lekkasje-problemer fra' forskjellig bevegelse under vibrasjon. Hverken vibreringen eller trykket alene ville være tilstrekkelig til å få istand den nødvendige grad av endelig kompaktering, men når begge brukes i kombinasjon på den måte som er beskrevet i spesifikasjonen nedenfor er det mulig å oppnå den nære sammenpakking nødvendig for sikker hulromsformeruttrekklng og sprøytehydratisering. Ulikt de tidligere metoder,er den foreliggende metode videre effektivv med vibrerings- og trykkintensiteter som er behagelige- innenfor området av ordinær maskinpraksis for tilvirknings av store byghingspro-dukter. I tillegg til at det ikke errnoe krav om at støpe-formdelene skal bevege seg i forhold' til hverandre, kan vibrasjonsbévegelsen som- en helhet være ganske grov, og unngår således de svært' nære klemtoléranser som kreves i de tidligere høyfrekvente metoder. ;Ifølge et foretrukket trekk Innbef attéirroppfinnelsen påføring av trykk til det f orkompakterte materiale ved ekspansjon av de eller hver hulromsdanner, for deryed å tilveiebringe den nødvendige kompakteringsjevnhet for pålitelig hulromsdanneruttrekking. ;Ifølge nok en foretrukken utførelse, er en ekspanderbar hylse anordnet omkring hver hulromsdanner, og trykkpådragstrinnet innbefatter oppblåsing av hver slik hylse. ;Ifølge nok en foretrukken utførelse, gjeninnsettes ekspanderbare hylsede kjerner av lignende art inn i hulrommene etter at pulveret er sprøytet, og ytterligere trykk påføres det fuktige pulver, slik at det forholdsvis ustøttede materiale mellom stegene presses fast mot støpeformsidene, og flater derved ut mulige overflateuregelmessigheter som kan oppstå under sprøyting. Dette trinnet har viktig kommersiell betydning for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, siden den sistnevnte er mer utsatt for å gi grunnlag for små overflatefeil enn hva som er tilfelle for tidligere metoder som involverer sterk kompaktering. ved vibrering alene. ;Oppfinnelsen innbefatter også et apparat av den innledningsvis nevnte art, som kjennetegnes ved de trekk som fremgår av det etterfølgende selvstendige apparatkrav. ;Ifølge en foretrukken utførelse innbefatter de eller hver hulromsdanner en oppblåsbar hylse anordnet koaksielt med denne. ;Oppfinnelsen vil nå bli ytterligere beskrevet gjennom et eksempel med henvisning til de vedlagte, skjematiske tegnin-ger som illustrerer en utførelse av denne og hvor: Fig.l er en perspektivskisse av en innvendig vegg som ;innbefatter bygningspaneler med etasjehøyde; fig.2 er en perspektivskisse som viser veggtverrsnit-tet ved X i fig.l; ;fig.3A,3B og 3C illustrerer støpeformpåfylling, kjerneuttrek-king og sprøytetrinnet ifølge oppfinnelsens fremgangsmåte; og ;fig.4A,4B og 4C illustrerer suksessiVeetrinn av trykkpådragstrinnet følge oppfinnelsens fremgangsmåitec ;Det vises nå til tegningene, hvorr e>t-Tveggparti oppbygd i samsvar med oppfinnelsens fremgangsmåte innbefatter et rektangulært legeme 11 med konstanitt tykkelse som har et antall i hovedsak parallelle hulrom-, 12 som forløper i retning av dennes hoveddimensjon forr å i definere liv eller steg 13 som forløper mellom og forbinder de motsatte sider 14, 15 av panelet. De motstående, langsgående kanter 16,17 av panelet er henholdsvis anordnet medd samvirkbare han- og hunutforminger 18,19 hver for innggepj med en komplementær utforming på det neste tilstøtende panedav en montert vegg. ;Det rektangulære legeme 11 er vanligvisf2,4 meter høyt, 0,6 meter bredt og 40 mm tykt, mens tykkelsene til sidene 14,15 og stegene 13 er vanligvis 6 mm. ;Fremgangsmåten er illustrert i f lg .,33 og;:s4 i tegningene og 1 samsvar med en slik fremgangsmåtee mates en pulver eller pulver-/fiberblanding 21 jevnt overrtoppen av en vibrerende støpeform 22 som har én eller flere,'hule, vertikale hulromsdannere 23 plassert deri, hvor hfrer > hulromsdanner 23 er hul og har en ekspanderbar hylse 2.4^t anordnet koaksielt på denne. ;Ved fullendelse av påfyl1ingsoperasjonen, under hvilke støpeformen 22 blir kontinuerlig vibrerJt for slik å bevirke at materialet 25 deri setter ség ; og.;; inntar * en regulær fordeling med noe brodannelse mellomrade ulike partikler av materialet, hvor hver hylse 24 oppblåses for slik å påføre trykk til materialet 25> og derved effektuere kompaktering av materialet. Vibreringen, kan skje kontinuerlig igjennom hele komprimeringstrinnet, men dette har'vanligvis ingen merkbar effekt, méd mindre vibreringen påføres' i den spesifikke brobrytende måte som beskrives senere og som faller utenfor oppfinnelsens ramme.

Etter kompaktering avlastes lufttrykket i hver hylse 24 og denne hylse 24 faller sammen inn i hulromsdanneren 23 og skaper således en liten klaring 26 mellom den utvendige overflate av hylsen og det kompakterte materiale 27 som er i støpeformen.

Hulromsdanneren 23 trekkes ut, som vist i fig.3B, og herdevæske påføres veggen 29 til hulrommet 31 i det kompakterte materiale 27 ved et sprøyterør 32 på konvensjonell måte, idet herdevæsken 28 tilføres i en mengde tilstrekkelig til å fukte det kompakterte materialet 27 tvers igjennom ved kapillar-virkning. Produktet kan så tas ut av støpeformen og tillates å herde, igjen i samsvar med konvensjonell praksis.

Fig.4 illustrerer de suksessive faser av komprimeringstrinnet, fig.4A viser det forkompakterte materialet 25 i kontakt med hylsen 24 og den sistnevnte ligger mot kjernedanneren 23. I fig.4B er hylsen 24 vist i oppblåst tilstand og i avstands-plassert plassering i forhold til kjernedanneren 23 mens i flg.4C er hylsen 24 igjen vist i kontakt med kjernedanneren 23 etter avlasting av lufttrykket lnnei hylsen for å gi klaringen 26 mellom hylsen 24 og det kompakterte materialet 27.

Ved å. bruke et forkondisjoneringstrinn som involverer vibrering av materialet i kombinasjon med et påfølgende kompakteringstrinn er det funnet mulig å oppnå en ønsket stabilitetsgrad av de tørrpakkede materialer uten å gripe til enten intens vibrering eller til høyt kompakteringstrykk, selv om den riktige grad av vibrering er f orkompaktering kritisk for effektiviteten av trykkompakteringstrlnnet.

Det synes som om vibrering i en utstrekning tilstrekkelig til å gi regulær fordeling av materialpartiklene med tilstrekkelig binding mellom de individuelle partikler er nødvendig slik at påfølgende trykkpådrag ytterligere kan kompaktere materialet uten nødvendighet aav vesentlig omfordeling av partiklene. Med for intens vibrering ,vil.materialet tendere å strømme og pakke seg til en urokkeligpmasse, med det resultat at det moderate trykk brukt for å i blåse opp kjernedannerne Ikke har noen effekt, og at all kompaktering i praksis tilveiebringes ved vibrering som i deotidligere patenter, og er således utenfor den. foreliggendée oppfinnelses ramme. Materialet som er utsatt for forr lite forkondisjonering (eller forkompaktering) ved vibrering^ vil bli ytterligere kompaktert ved trykkpådrag, men det errfunnet at de resulter-ende støper er for svake; og besk j emme t-t av overf latesprekker til å være kommersielt akseptable;;.. Det ville være mulig under slike omstendigheter å overvinneede sistnevnte feil ved å bruke et svært høyt trykk, men de unødvendige trykk nærmere seg den størrelsesorden a>v de som errnødvendige for metodene som kun består av trykkpådrag somn vil bli beskrevet mer fullstendig senere, og likeledes falléeutenfor oppfinnelsens ramme. Spesielt er formålet med vibreringen å kondisjonere pulveret eller pulvér-/fiberblandingen: slik at påfølgende lavtrykks sluttkompakterlng blir efféktiv, hvilke er en fullstendig motsetning til metodene; beskrevet i tidligere britiske patenter nr. 204;5150 og 2067125, hvor materialene er i helhet eller i hovedsak kompaktért ved vibrering. De eksakte årsaker hvorfor forkbmpakterimgger så viktig er ikke i helhet forstått; muligens vil vibreringen omarrangere partiklene og fiberne (når tilstede)sllk at de hurtigere går

i inngrep med hverandre under påfølgende trykk. Vibreringen innsetter også partiklene rundt fiberne med det minimale lokale tomrom eller løs&oner som ellers, ville være skjermet fra trykk ved brodannelseseffekter.

Virkningen av vibrering på fiberplasseringen viser seg også å være viktig. Dette viser seg særlig , li de tynnlivede, hule produkter med kjerne for hvilke metoden prinsipalt ble utviklet, hvilke 1 tilfelle av glassfiberforsterkede gipsde-leveggpanélér kan medføre tilførsel aw50 mm lange fibre inn i støpeformer med åpnlingsbredder påå så lite som 5- mm. Tilstrekkelig vibrering er nødvendig til å skråstille disse fibre rundt til en ordnet lagoppstilling med et minimum av bøyer eller den som kunne nedbryte pulveret når kjernehulromdannerne ble fjernet. Selv om en slik omordning oppnådd ved forkompaktering ikke trenger å være fullstendig, synes den å redusere den nødvendige bevegelse i den påfølgende trykkfase til nivået hvor fibertilbakefjæring ikke er et problem.

En annen faktor som kan være relavant til behovet for vibrerende forkompaktering er volumet av luft fanget inn mellom partiklene i blandingen ved oppfylling av støpeformen. De pulvere som brukes under utøvelse av metoden har en høy motstand mot luftstrømning og løspakket pulver I høye, smale støpeformer kan fange inn et betraktelig volumluft. Med ingen enkel unnsiippelsesrute kan denne innfangede luft gi grunnlag for et tilbaketrykk tilstrekkelig til å redusere effektiviteten av et påført trykk. Med adekvat vibrasjonsforkompakter-ing, kan Imidlertid volumet av innfanget luft reduseres til et nivå hvor det påførte trykk er tilstrekkelig til å overvinne det vesentlig reduserte tilbaketrykk som fremkommer fra denne kilde.

Lufttrykktilbakeslagseffekter kan være en av årsakene til at metoden Ifølge oppfinnelsen synes å vøre mer utsatt for overflateuperfektheter i det ferdige produkt enn de tidligere metoder hvor luft progressivt drives ut under intens vibrering under en langsommere påfyl1ingssyklus. Trykktilbakeslaget synes å løfte pulvermassen ørlite grann bort fra støpeformsi-dene, vanligvis på flekker relatert til områdene hvor vannet trekker gjennom sist mot støpeflaten, hvor luftlommene innfanget ved omgivende dampmateriale danner overflatefeile-ne.

For å unngå overflateskavankene som tidligere nevnt eller andre overflatefeil, uansett hvordan de er dannet, kan oppfinnelsen innbefatte det ytterligere trinn av å utsette pulveret for en ytterligere trykkpåføring etter fukting. Således, i samsvar médi dette ytterligere forslag, påføres trykk til det fuktede pulver før dett har . herdet, for slik å presse materialet mot støpeformsidenee og derved flate ut mulige overflatefell i dte.t endelige-produkt, hvor et trykk på omkring 344,75 kPa er funnet å være<->tilstrekkelig. Trykket vil vanligvis påføres ved etter-hiydratiserte kjerner som innbefatter hyl sede kjjerne danne re avv lignende konstruksjon som kjernehulromdannerne 26, men dée hylsede dannere er generelt av noe mindre' tverrsnitt forrå- sikre at den samme enkelt kan igjen entre- kjernehulrommet;!. uten å ødelegge det fuktede pulver. I tilfelle av hurtigherdende pulvere som gips,bør en slik gjeninnføring og trykkpåføring startes mens materialet fortsatt er tilstrekkelig uherdet til å deformeres under trykk. Etter ekspansjon av hylsene- tilstrekkelig til å fjerne mulige overflatefell, trekkes, hylsene tilbake og de hylsede dannere fjernes uten at det" errnødvendig å vente på herding av materialet. Påfølgende herdetrinn og demontering av støpeformen skjer så som for konvensjonell praksis.

Mens det i tilfelle av metodene beskrevet i de tidligere nevnte spesifikasjoner ble anvendte vibrasjonsfrekvenser på mellom 3000 og 12000 sykler pr. minutt'.for å oppnå fullstendig kompaktering, er vibrering ved vesentlig lavere frekven-ser passende for den foreliggende meÆodé, og de fleste typer vibreringer eller rappeutstyr for støpeformen kan tilveiebringe den forholdsvis moderate grad' av forkompaktering som kreves i denne sammenheng,.

Med de svært slanke k jjernedannere som kreves for å lage bygningspaneler med etasjehøyde, er- det vanligvis nødvendig for vibrasjonene å være ensberettede låmgs vertikalaksénn til støpeformen, og således unngå sidéweis svingninger av kjernedannerne og følgelig uf ordelak^tlggef f ekt på kvaliteten.

Det er også funnet å være av praktisk"^fordel å låse kjerne-formerne til støpeformen slik at disse-; vibrerer i takt uten noen relativ bevegelse mellom disse, hvilket ville kunne gi årsak til gniing og slitasje.

En enkel kamvibrator som operer ved f.eks. 400 - 600 sykler pr. minutt er funnet å være tilfredsstillende.

Med en forholdsvis skarp avslutning av slaget nedad, slik som oppstår fra en kam/ambolt-vibrasjonsarrangement, er en vibrasjonsamplitude på f.eks. 1,5 mm adekvat, sammenlignet med en amplitude på 15 - 20 mm som er nødvendig for denne type lavfrekvente vibrator for å gi de samme kompakterings-nivåer som oppnås ved den høyfrekvente vibrering brukt i de tidligere metoder.Selv om den optimale vibrasjonsamplitude vil variere 1 samsvar med pulverblandlngen det er tale om,kan en økning i amplituden til f.eks, 3 mm gi et kompakterings-nivå i visse omstendigheter tilstrekkelig til å forhindre uttak av kjernedannerne, med mindre svært høye trykk anvendes for å blåse opp dannerne. På den andre side kan reduksjon av vibrasjonsamplituden under 1 mm gi grunnlag for problemer ved at slike vibrasjonsstørrelser kan finnes å være utilstrekke-lige til å spre bunter av fibre som samler seg i de smale åpninger i støpeformen og kan gl utilstrekkelig forkondisjonering for at det påfølgende trykktrinn skal være effektivt. I fravær av fibre, vil den optimale amplitude vanligvis kunne reduseres.

Det skal legges merke til at frekvensen og vibrasjonsamplituden som er nødvendig for å gi adekvat setting av blandingen vil variere ifølge blandingen og til den type vibrasjon som brukes, og den operative amplitude, f.eks. for en konvensjonell eksentervektvibrator som brukt I tidligere metoder som opererer ved omlag 12000 sykler pr. minutt, vil være kun en liten del av en millimeter. Generelt er imdlertid den mye grovere lavfrekvente vibrering beskrevet tidligere for den foreliggende oppfinnelse foretrukket, da dette tilveiebringer mye mindre besværlige toleranser for hvor gode støpeformene er bygd og klemt til vibrasjonskilden. Dette siste punkt er av vesentlig praktisk betydning når det anvendes støpeformer med flere celler, hvor graden av klemmejevnheten som trengs for høyfrekvent vibrasjon, om i det héle tatt oppnåelig, kun kan oppnås ved høy kostnad.

Endelig kompaktering av det forkompakltérte materiale oppnås ved påføring av trykk, hvor et slikt trykk vanligvis påføres etter opphør av vibrasjon av støpeformen. Trykk på mellom f.eks. 344,75 kPa og 4458,18 kPa er funnet å gi enn passende kompakterlngsgrad, selv omtrykk så . lavt' som 103,43 kPa er funnet å virke i noen tilfelle. Trykk.over 448,18 kPa

kan forbedre produktkvaliteten, men med. korrekt vibrerende forkondisjonering, synes det ikke å fremkomme noen fordel ved å bruke trykk særlig over 685,9 kPa.

Effektiviteten av trykket som anvendes avhenger i stor utstrekning på hvordan det påføres, og det er funnet at ved ganske enkelt å bevege støpeformsidene innad er ikke tilfredsstillende i forbindelse med produksjon av tynnlivede, hule deleveggpaneler av den art som er vist i fig.2.' Faktisk krever effektiv kompaktering av stegene at kjernedannerne blir beveget mot hverandre eller at dannerne ekspanderer inne i stive støpeformplater. Det skal observeres av ved oppblåsning, ekspanderer hylsen anordnet omkring kjernedanneren i arrangementet vist i fig.3 og 4, sideveis i alle retninger, mot materialet i blandingen, for åb gi en todimensjonal trykkpåføring istedenfor éndimensjonalI påføring som oppstår når støpeformsidene blir beveget innad..

Å bevege støpeformsidene innad for å-bevirke noe ytterligere kompaktering etter vibrasjon ble betraktet i tidligere britisk patent nr.2045150, men ble. nevnt å ikke vanligvis være nødvendig. Dette skyldes delvis., som beskrevet ovenfor, trykket påført på denne; måte var ikkeesærlig effektivt, men også fordi mesteparten av kompakteringgn> ifølge denne metode hadde allerede blitt oppnådd ved vibrering, som ikke etterlater noen tro på at det forholdsvis modérate trykk tilgjeng-

elig for store formstykker er effektive. Generell tenking på den tiden var at brodannelseeffekter gjorde trykkmetoder i seg selv uegnede for å oppnå den grad av partikkel sammenbinding som trengs for formålet og virke effektivt, og dette ble vesentlig forsterket på den tiden av praktisk erfaring. Det skjedde kun etter fullstendig omkonstruksjon av hele støpe-formen og kjernedanneranordnlngen og introduksjon av ytterligere trekk av ekspanderbare hylser at det ble mulig å forsøke konseptet ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Den tidligere tankegang forble fast befestet selv når noen av de da konvensjonelle metoder ble forlenget til å innbefatte noen grad av trykkompaktering sammen med vibrering. For eksempel i britisk patent nr. 2045125, ble trykk anvendt i begrenset utstrekning for en bestemt pulverblanding som har en høy andel av pulverisert brenselaske (PFA) og en begrenset andel grove partikler. Uansett en motsatt indikasjon i spesifikasjonen, ble imidlertid kompaktering uansett oppnådd i hovedsak ved vibrasjon påført i en utstrekning tilstrekkelig og på en måte særlig konstruert for å ødelegge mulig brodannelse mellom de grove partikler og således fjerne en primær motstandskilde for påført trykk. I denne tidligere metode ble lasten eller trykket påført vertikalt nedad på toppen av blandingen istedenfor sideveis på hele støpeform-arealet og hadde det formål av å kompensere for mangel på "høyde" på det overliggende materiale. Det er vibreringen av lokket eller plungeren som beveger seg i forhold til støpe-formsidene som tilveienbringer brobrytevirkningen gjennom blandingen og forlenger virkningen av den øvre kompaktering til de nedre deler av støpeformen. Faktisk kan vibreringslok-ket eller plungeren betraktes som et stampeverktøy som operer ved høy frekvens og utøver trykk langs vertikalaksen I retningen til kjernedannerne, istedenfor sideveis mellom kjernedannerne og støpeformsidene. Dette sammen med skjærvir-kningen på grunn av den forskjellige bevegelse av delene representerer et fullstendig ulikt konsept fra det i den foreliggende oppfinnelse.

De lavere trykkgrenser for metodenu ifølge oppfinnelsen varierer i samsvar med pulverblåndingern; , påfyllingsgrader og vibrasjonssetting. Trykk på omkring.^ 103,43 kPa kan gi tilfredsstillende støper utfra et prosesstabilitetssynspunkt, men vanligvis gir høyere trykk myen bedre kvalitet på sluttproduktet. Det skal bemerkes att de estimerte trykk relaterer til lufttrykket i hulrommene'., Idet trykket som utøves på pulveret er noe mindre på ggunn av den elastiske motstand til hylsene. For typiske, syntetiske gummihylser på omkring 1,4 mm tykkelse er disse forskjeller små, men dersom den er stivere anvendes elastomere med«tykkere vegger, og det innvendige trykk bør økes tilsvarende.. I alle tilfeller er jevnheten i veggtykkelser og elastiskee egenskaper viktige, ellers kan steg bli forskjøvet av em hylse som presser hardere enn sin nabo.

Bevegelsen til trykkhylsen mot en typlskkvibrerende gipsblan-ding er rundt 0,5 mm. For en vanl ig ;•_ veggtykkelse på 6 mm, representerer dette en gjennomsnittllg^kbmprimeringsbevegelse på omkring 10%, heller noe mer for den:øvre del av støpefor-men, hvor støpekondisjonering kan værei mindre effektiv på grunn av mangelen på en ovenliggendée materialhøyde under vibreringen. Klaringsgapet like ved basisen av støpeformen er vanligvis mindre enn middelverdien påtigrunn av høyere lokal vibrerende forkompaktering og den lokaåe begrensende effekt av endefestet til trykkhylsen.

Disse kiaringsgap på omkring 0,5 mm'heiéi veien rundt kjernedannerne er i markert kontrast til déesvært tett innhyllede dannere i de tidligere metoder. For. r de 2,4 meter lange kjernedannere tidligere briikt, var def .nødvendig å utøve stor forsiktighet med hensyn til overflatejevnhet og graden av avsnialning på kjernedannerne, og i: tillegg måtte vanligvis frigjøring' foretas av støpef ormsidene-^ f br å kunne trekke ut kjernedannerne i det hele tatt. DeÆt var også vanligvis nødvendig å avlaste skjærkreftene påå pulverstegene mellom tilstøtende kjernedannere ved å trekke ut kjernedannerne individuelt, eller ved å trekke alternerende kjernedannere separat. Disse trekk kompliserer produksjonsutstyret, men er ikke nødvendig i den foreliggende oppfinnelse. Istedenfor å være nødvendig med en glatt avsmalnende flate i en retning, er det med den foreliggende oppfinnelse til og med mulig å variere tverrsnittsdimensjonene til kjernedannerne i omvendt retning for å kompensere for de små variasjoner i hylsebeveg-elsen som beskrevet ovenfor. Denne kompensasjon for omvendt avsmalning kan resultere i en konstant veggtykkelse og stegtykkelse gjennom hele lengden av produktet, hvilket er et trekk som vanskelig oppnås 1 de tidligere metoder.

I den foreliggende oppfinnelse er det> svært viktig å unngå eller minimalisere utbøying av støpeformsiden under trykkompakteringstrinnet, siden dette kan forlenge stegene og danne sprekker. Ved fjerning av innvendig hylsetrykk, gjeninntar støpeformsidene sine uutbøyde former og kan flytte seg fra støpeformutbøying under trykkompakteringstrinnet som vanligvis krever at støpeformutbøyingen blir begrenset til for eksempel ikke mer enn 0,1 mm. Dette er en svært liten utbøying ved normale standarder og pulversammenbrytning fra dette uvanlige krav spilte en vesentlig del i å forhindre en tidligere utvikling av det foreliggende konsept.

For å unngå eller minimalisere utbøying, og således gi ufordelaktige konsekvenser av disse, holdes støpeformflåtene mot materialutbøying under trykkompakteringstrinnet ved støtteinnretninger definert ved respektive oppstillinger av oppblåsbare slangelignende legemer ved hver støpeformflate, hvis legemer opererer mot en stiv reaksjonsflate, ved oppblåsning og gjør trykkontakt med flatene.

Ved fabrikasjon av piper ved metoden Ifølge oppfinnelsen, er den sirkulære form av støpeformhuset iboende istand til å motstå høye trykk uten utbøyning, og i en slik sammenheng kan kompakteringstrykk på 551,6 kPa og over brukes uten å gi grunnlag for alvorlige problemer tilknyttet støpeformutbøy-ingen.

Det skal bemerkes at selv med disse høyere trykk, er den involverte størrelsesorden i fullstendig motsetning til de trykk som vanligvis brukes i andre pulverstøpeprosesser hvor ingen vibrering anvendes. For eksempel i tilvirkning av farmasøytiske tabletter og i pulvermetallurgien, er de involverte trykk vanligvis fra 137,9 MPa til 689,5 MPa og er så høye at selv om slike metoder kan anvendes i produksjon av svært små formstykker, vil deres bruk i forbindelse med de umåtelig større byggeprodukter av den art til hvilke den foreliggende oppfinnelse er rettet, i sin helhet upraktisk på grunn av trykkstørrelsen som kreves er mange størrelsesorde-ner utenfor det vanlige gjennomsnitt. De trykk som vanligvis brukes i disse metoder (slik som for tilvirkning av farmasøy-tiske tabletter eller formstykker tilvirket ved pulvermetall-urgiteknikker) er over knuse- eller deformeringsstyrken til de involverte partikler, og det antas sannsynlig av lokal svikt i materialet bidrar vesentlig til å oppnå partikkelbln-dlngen nødvendig for tørrformstabiliteteri.

Direkte trykk har også vært brukt bruk gipspulver i US-patent nr. 1427103 for å fabrikere knapper ved en metode som involverer å utsette gipsplaster for trykk for å produsere et tørrformstykke. Imidlertid som tilfellet var for tilvirkning av farmasøytiske tabletter som er av lignende dimensjonsstør-relse må det involverte trykk være svært høy for å tillate fullstendig fjerning av støpeformen til tørrformstykket, og også til å overføre det vanligvis myke "Plaster of Paris" til det abnormt tette steinlignende materiale som trengs for en sterk knapp. Det er antatt at anvendelsen av metoden Ifølge US-patent nr.1427103 for å produsere et bygningsprodukt, for eksempel et bygningspanel på 2,4 m x 1,2 m ville kreve en pressekapasitet på omkring 50.000 tonn, og ville således involvere fabrikasjonsutstyr godt utenfor området av vanlig maskinpraksis. Den eneste konklusjon som kan trekkes fra den tidligere kjente teknikk er at mens kompaktering av pulverne for å tilveiebringe et stabilt produkt hvor støpeformen, kan tas av, kan oppnås kun ved bruk av trykk, hvor størrelsen på trykkene er slik at metoden ikke kan anvendes for byggeprodukter av den art mot hvilke den foreliggende oppfinnelse er rettet.

Metoden ifølge den foreliggende oppfinnelse er anvendbar for det samme brede utvalg av væskeherdende pulvere og inerte fyllere beskrevet i tidligere britiske patenter nr. 13467676, 2045150 og 2067125. Disse består hovedsakelig av vannherdende pulvere, slik som gips hemihydrat og Portlandssement, og fyllere slik som ekspandert perlitt, sand og pulverisert brenselaske. Selv om utvalget av råmaterialer er svært bredt, må formen i hvilke de kan anvendes i prosessen nøye kontrol-leres, særlig med hensyn til partikkelstørrelsegradering og strømningskarakteristikker.

Generelt er graderingen av de fine partikler i blandingen mye finere enn i de tidligere metoder og spesielle hensyn er nødvendig for å oppnå de nødvendige brobindings- eller tilstoppingsegenskaper for tørrstabiliteten. For eksempel mens det ville tidligere ha vært tilstrekkelig å beskrive "fine" som 100 microns og ned til støv, er det i den foreliggende sammenheng også vanligvis nødvendig for de svært små partikler (for eksempel 5 micrpn og under) å bli fastholdt istedenfor at de blir blåst av i sykloner eller støvoppsam-lingsutstyr.

For en vanlig beta hemihydratgips vil det spesifikke overfla-teareal for de totale finpartikler vanligvis være rundt 5800 cm^2 Pr- gram, hvilke er finere enn de fleste standard sementpulvere. Partikkelform og gradering med finpartlkkel-blandingen er også viktig, og det ovenfor angitte .tall er for de. kantede former som oppnås ved maling eller støting av pulvere, hvilke ville således inneholde et spekter av partikkelstørrelser istedenfor for eksempel en ensartet gradering av forholdsvis sfæriske former.

Som med de tidligere metoder er det også vanligvis nødvendig å inkludere en andel svært frittstrømmende grove partikler med forholdsvis stor diameter for å avhjelpe kompaktering av finpartiklene under den vibrerende f orkompaktering, og for å gjøre påfyllingsrehnene forholdsvis selvrensende. Spesifikasjonen for partikkelstørrelsen for disse forholdsvis grove partikler er mindre kritiske enn for finpartiklene, men andelen 1 den totale blanding bør begrenses til ikke mer enn nødvendig for å oppnå det nødvendige nivå for vibrerende forkondisjonering. I tilfelle av de 5800 cm^ pr. gram finpartikler som beskrevet ovenfor, ville en vanlig fraksjon grove partikler på mellom 300 og 2000 micron vanligvis ikke overskride rundt 28 vekt-$ av den totale blanding (det antas grovt like denslteter).

Det skal bemerkes at denne forholdsvis mindre andel av grove partikler er den fullstendige motsetning til andelene i de tidligere metoder ifølge britisk patent nr. 2067125, hvor den grove fraksjon vanligvis utgjør den større andel av blandingen.

Den korrekte balanse mellom grove og fine partikler kan kun oppnås ved praktiske forsøk i utstyr konstruert for dette formål, og optimale blandinger kan være ganske forskjellig for ulike typer materiale. For eksempel dersom finpartiklene er alpha hemihydratkrystaller av en målelignende form, kan partikkelstørrelsen være større, da tørrstabiliteten kan markert forbedres ved den iboende blndingsbeskaffenhet til slike former i I noen tilfeller kan behovet for en grovfrak-sjon med radikalt større diameter ikke være tilstede. Ved den andre ende av skalaen, kan noen svært fine partikler slik som pulverisert brenselaske, ha omlag den riktige partikkelstør-relse, men Inneholde en stor andel av sfæriske former som kan ufordelaktig påvirke tørrstabiliteten. I slike tilfeller kan det være nødvendig å introdusere en grad av mekanisk fraktu-rering for å øke partiklenes karitethet.

Likeledes kan generelt det samme brede fiberområde og kontinuerlig forsterkning beskrevet i de tidligere patenter omtalt ovenfor anvendes i metoden ifølge oppfinnelsen, Mindre stive fibre er fordelaktig, men de fleste graderinger av ordinænære glassfibre kan brukes. Mating kan skje ved konvensjonelle fiberkuttere synkronisert med pulvermateren for å gl det ønskede fiberinnhold. Noen fibertyper kan også blandes inn med pulveret, men for glpsmatriser kan dette vanligvis kun gjøres med fiberlengder som er for korte til å tilveiebringe effektiv forsterkning for sluttproduktet. Fibre kan utelates i produkter som ikke krever forsterkning, selv om dette baserer seg på korrekt partikkelstørrelseformulering for å oppnå adekvat tørrstabilitet. Påfyl1ingsgradene for gipspulverblandingen beskrevet tidligere er generelt satt for å gi en støpeformpåfy.llingsgrad på mellom 15 og 20 mm pr. sekund. Dette er mye hurtigere enn for de tidligere metoder, da det hverken er nødvendig eller ønskelig å gi mulighet for tilstrekkelig tid for all luften i blandingen å unnslippe, eller for partiklene å pakke seg inn i sine optimale nære oppstillinger. Kombinasjonen av hurtigere påfyllingsgrader, mindre frittstrømmende pulverblandinger og redusert vibrering i den foreliggende oppfinnelse, legger imidlertid mye større vekt på nøyaktig mating inn i støpeformen enn hva som var tilfellet tidligere. Det er tallrike etablerte metoder for å dusje partlkkelformede materialer og fibre på jevn måte, selv om slike metoder vanligvis er beregnet for fordeling på . horisontale underlag for plateprodukssjon. Typiske etablerte metoder Innbefatter vibrerende brettfordelere, tverrgående tilførselsrenner, eller roterende vingefordelere. Med egnede tilpasninger kan hvilke som helst av disse metoder i prinsipp passe, men alle krever spesielle hensyn ved .deres konstruksjon for å oppnå de nødvendige nøyaktighetsnivåer, for eksempel i tilfelle av tilførselsrenner som traverserer frem og tilbake over støpeformen, er det funnet at ordinære trykkluftaktuatorer ikke ga tilstrekkelig styring over traverseringshastigheten eller bevegelseslengden, og at slik som elektriske motoraktuatorer med nøyaktig elektronisk styring eller trinnmotorer og reverserende kuleskruer var nødvendig.

Det er viktig å forstå at alle prosessparameterne omtalt tidligere påvirker hverandre, og dette innbyrdes forhold gjør det vanskelig å definere klare grenser for hver enkelt variabel. Klare sett av operasjonsparametere for praktisk produksjon kan etableres, men disse er begrenset til spesi-

fikke kombinasjoner, hvilke kan vanligvis bare bestemmes ved å utføre en rekke tester ved bruk av utstyr i full målestokk spesielt konstruert for dette formål. Slikt utstyr vil vanligvis ha alle de trekk beskrevet tidligere for et produksjonsanlegg, men ville inneha mer utstrakt overvåk-ningsutstyr og ha transparente støpeformsider for å gjøre det mulig å direkte observere påfyllings- og hydratlseringskarak-teristikkene. En typisk testrekkefølge for et lite kjent råmateriale ville starte med en foreløpig fastleggig av pulverets tilstoppingskarakteristikker før bruk av testanleg-

get. De fleste egnede flnpulvere vil danne en forholdsvis stabil klump når en håndfull presses mellom fingrene og håndflaten, og en grad av slik stabilitet bør også være tilstede når de grovere partikler er tilført blandingen. Dersom materialet ikke "baller seg" på denne måte eller klumper som er dannet på denne måte bryter opp for enkelt,

bør de fine pulverpartikler ytterligere reduseres i størrelse og/eller andelen av grove partikler reduseres. Denne for-håndsbestemte blanding sammen med den nødvendige andel fibre, mates så Inn i støpeformen ved en rent skjønnsmessig første hastighet på omkring 200 mm pr. sekund, med en typisk vibreringsamplltude på omkring 1,5 mm.

Under påfylling observeres materialet nøye gjennom de transparente støpeformsider for å kontrollere at vibreringen er tilstrekkelig til å spre mulige fiberbunter, og at materialet setter seg jevnt. Vibrering opprettholdes vanligvis inntil det ikke er noen merkbar ytterligere nedad setting etter at støpeformen er helt oppfylt,og materialet er effektivt låst eller broforbundet i stilling nesten uten hensyn til ytterligere vibrering. Denne stabile "løse broforbundne" tilstand er vanligvis nødvendig for å oppnå en jevn grad av vibrerende forkompaktering gjennom hele støpe-formens dybde. Dersom den ytterligere vibreringstid som er nødvendig for å oppnå denne tilstand er for lang (for eksempel over 1 eller 2 minutter) kan tiden reduseres ved å øke andelen av grove partikler. For lang settetid kan også reduseres ved å øke den midlere størrelse på de fine partikler (uten å blåse av de svært fine partikler) .Alternativt kan påfyllingshastigheten eller påfyllingsgraden sakkes for mer nært å korrespondere med den naturlige settingshastighet for den bestemte blanding og vibrasjonsgraden som anvendes, slik at mer tid tillates for luft å unnslippe fra mellomrommene mellom partiklene under påfylling.

Etter påfylling og setting, overføres støpeformen til kjerneformer trykkstasjonen, hvor hylsene blåses opp til omkring 344,75 kPa. Dersom bevegelsen til hylsene mot pulveret er for liten til å gi mulighet for dannerne å bli trukket ut, kan vibreringsamplltuden være for høy for den bestemte blanding som prøves. Dersom dannerne kan etter reduksjon av vibreringen trekkes ut, men dannerne skjærer av pulverstegene plassert mellom dem, kan andelen av grove partikler være for høy, eller f inpartiklene kan være Ikke helt tilstrekkelig koheslve, hvilket krever ytterligere reduksjon i partikkelstørrelse.

Ved den andre ytterlighet, kan det være for mye hylsebeve-gelse under trykk, hvilket kan resultere 1 for tynne steg og en generelt svak pulverstruktur, selv om hylsetrykket forøkes betraktelig. Dette er vanligvis et tegn på en for lav andel :av grove partikler, hvilke også kan følges av. en gjennom-snittsstørrelse på f inpartiklene er for liten til å sette seg effektivt under den vibrerende forkompaktering. Som omtalt tidligere, er det mulig å håndtere disse mindre fordelaktige blandinger ved å sette ned matehastigheten og øke vibreringsamplituden, selv om i mange tilfeller kan dette fortsatt resultere i ferdige paneler med utilfredsstillende styrke og overflatefinish-karakteristikker.

Disse prosedyrer er svært tidkrevende, da den korrekte balanse kun kan finnes ved en rekke prøvekjøringer. Det store antall innbyrdes relaterte variable gir et svært stort antall av mulilge kombinasjoner som ikke virker, og det kan være denne tilsynelatende høye feilrate som forklarer hvorfor det foreliggende konsept ikke ble lagt merke til tidligere som en gjennomførbar tilvirkningsmetode. Avbrutt av utilfredsstillende kombinasjoner, er imidlertid et mye mindre antall svært tilfredsstillende kombinasjoner som kan virke pålitelig under kommersielle betingelser, og ved endelige trinn av å optimalisere involverer å minske disse til de operasjonsparametre som gir den beste kvalitet på sluttproduktet ved den hurtig-ste produksjonssyklustid. Generelt er begge disse krav best tjent ved å optimalisere partikkelstørrelse-gradering, istedenfor å kompensere for blandingsfeil, ved for eksempel å forlenge påfyllingstiden eller øke vibreringsintensiteten.

En annen hovedhindring for utviklingen av oppfinnelsen har vært behovet for svært spesialisert utstyr for å få prosessen til i det hele tatt å virke, og 1 de tidlige trinn av utviklingsarbeidet eksisterer ikke et slikt anlegg.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de eksakte trekk ved de utførelser beskrevet ovenfor, siden alternativer vil hurtig presentere seg selv for fagmannen.Sålede, mens bruken av en oppblåsbar hylse representerer en hurtig og effektiv innret-ning for å oppnå trykkompaktering, kan andre former for ekspanderbare kjernedannere være å foretrekke i noen tilfeller, innbefattende' for eksempel en segmentert kjernedanner anordnet med kileinnretninger hvorved den samme kan ekspanderes sideveis for å påføre en kompriraeringskraft til blandingen i støpeformen.

Det kan sees at oppfinnelsen gir grunnlag for et stabilt, tørrpulverprodukt uten behov for å gripe til den intense vibrering ifølge de metoder beskrevet i tidligere britisk patent nr.1346757, 2045150 og 2067125 ved å anvende et mye mindre vibreringsnivå for å effektuere setting av blandingen og jevn fordeling av dennes elementer og effektuere kompaktering ved å utsette den forkompakterte blanding for trykk av moderate størrelser.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for tilvirkning av hule byggeprodukter (11) av tørre partikkelformede materialer (25), hvilke kan innbefatte fibre, hvor det inngår en støpeform (22) som har i det minste en hulromsdanner (23) deri, hvilke støpeform vibreres mens den progressivt påfylles med en passende blanding (21) av nevnte materialer, trykk påsettes materialet 1 støpeformen, hver hulromsdanner (23) trekkes ut for å etterlate et korresponderende hulrom (12), og en tilstrekkelig mengde herdevæske (28) påføres den frie overflate (29) av materialet (25) for å gi fullstendig inntrengning i dette ved kapllar-virkning, karakterisert ved at forkompaktering av materialene (25) bevirkes ved vibrering med moderat intensitet og at trykk ved moderat nivå deretter påsettes materialet som er forhåndspreparert på denne måte for derved å bevirke en sluttkompaktering av dette.
2. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at trykk påsettes det forkompakterte materialet (25) ved ekspandering av alle eller hver hulromsdanner (23).
3. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at trykk påføres ved ekspandering av en oppblåsbar hylse (24) anordnet på alle eller hver hulromsdanner (23).
4. 4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at en etter-hydratiserende kjerne innføres i respektive hulrom (12) etter væskepåføringstrinnet og at hver slik kjerne ekspanderes til trykkontakt med overflaten (29) av hulrommet (12). 5 .

   Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at vibreringsamplituden og vibreringsfrekvensen til støpeformen (12) er mellom 0,5 mm og 3 mm og 300 rpm og 900 rpm, henholdsvis. 6.

   Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at støpeformen (12) plasseres i hovedsak vertikalt og vibreringen skjer i en retning oppad i forhold til støpeform-ens grunnplan. 7.

   Fremgangsmåte Ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det forhåndspreparerte materialet (25) utsettes for et trykk på mellom 103 kPa og 686 kPa, og fortrinnsvis mellom 344 kPa og 449 kPa. 8.

   Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av de foregående krav.karakterisert ved at det partikkelformede materialet (25) tilføres støpeformen i en påfyllings-grad på omkring 10 mm til 30 mm pr. sekund. i 9.

   Apparat for bruk i tilvirking av hule byggeprodukter fremstilt i samsvar med fremgangsmåten ifølge krav 1-8,

   hvilket apparat innbefatter en støpeform (22), i det minste en avlang hulromsdanner (23) uttagbar og innførbar i støpeformen, og vibreringsinnretninger for vibrering i hovedsak i aksiell retning av hulromsdanneren eller-dannerne, og tilpasset, under aktivisering, å bevirke forkompaktering av innholdet, i støpeformen, og hydratiser-ingsinnretnlnger innbefattende minst et leveringselement (32) for herdevæske (28) montert for resiproserende bevegelse i støpeformen (22), langsetter hulrom (12) dannet av hul- romsdannerne, karakterisert ved at hulromsdanneren (23) er ekspanderbar i en retning på tvers av denne. 10. Apparat ifølge krav 9,karakterisert ved at hver hulromsdanner (23) innbefatter en oppblåsbar hylse (24) anordnet koaksielt og i hovedsak sammenløpende med denne. 11. Apparat ifølge ett eller flere av kravene 9-10, karakterisert ved at det ytterligere innbefatter en etter-hydratiserende kjerne av mindre tverrgående dimensjon enn en tilsvarende hulromsdanner (23), hvilken etter-hydratiserende kjerne er bevegbar til og fra et respektivt hulrom (12) i et kompaktert byggeprodukt (11) som befinner seg i støpeformen (22) og er ekspanderbar til trykkontakt med veggen (29) i hulrommet. 12. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at den etter-hydratiserende kjerne innbefatter et stivt legeme og en oppblåsbar hylse anordnet koaksielt og i hovedsak samforløpende med dette.