NO164895B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive dikloranilinderivater. - Google Patents

Abstract

Terapeutisk aktive forbindelser med den generelle formel (I). hvor X representerer en binding, en Cg-alkyle2_g-alkenylen- eller C_alkynylen-kjede og Y representerer en binding, eller en C_-alkylen-, C_-alkenylen-.eller C_-alkynylenkjede, med det forbehold at den totale sum av karbonatbmer i X og Y ikke er mer enn 8, Ar representerer en fenylgruppe substituert med én eller flere substituenter valgt blant nitro, 3 4-34 -(CH,) R [hvor R er C. ,-alkoksy, -NR R (hvor R og R hver representerer et hydrogenatom, "3 1~-J 3 4 eller en C_-alkylgruppe, eller -NR R danner en mettet heterocyklisk aminogruppc som har 5-7 ringelementer og eventuelt i ringen inneholder ett eller flere atomer valgt blant -0-eller -S- eller en -NH- eller N(CH,)-gruppe), -NR5COR6 (hvor R5 representerer et hydrogenatom eller en C-alkylgruppe, og R. representerer et hydrogenatom eller en C__-alkyl-, C-akoksy-eller -NR3R4-gruppe) , og q representerer et helt tall på 1-3], -(CH,)R^ [hvor R^ representerer -NRS0(hvorrepresenterer en C^-alkyl-, -fenyl- eller -NRR -gruppe), -NR5COCH2N (R5) 2 (hvor hver av gruppene^ representerer et hydrogenatom eller en Cj._^-alkylgruppe) , -COR9 (hvor R representerer hydroksy, C. ,-alkoksy eller NR R ), -SR (hvor R er et hydrogenatom, eller 34 '10' 10 en C. ,-alkylgruppe eventuelt substituert med hydroksy, C. ,-alkoksy eller NR R ), -SOR , -,R, -CN elle' r -NR 11R 12 (hvor Rog Rrepresenterer et1 hydrogenatom eller en C. ,-alkylgrup^e,. hvorav minst én er C2 ^-alkyl substituert med en hydroksy-, C-alkoksy- eller NR 3 R 4-gruppe) ,. og r representerer et helt tall på 0-3], -0(CH2)gCOR9 (hvor q og Rer som angitt ovenfor), eller. -0(CH,).R[hvor Rrepresenterer hydroksy, NR3R4| NR11R12 eller en C, .-alkoksygruppe 3 4. eventuelt substituert med hydroksy, C. ,-alkoksy eller NR R , og t er et helt tall 2 eller 31,. 1 2. R og R representerer hver ef hydrogenatom biler en C. ,-alkylgruppe, med det. forbehold at den totale sum av karbonatomer i R 1 og R 2ikke er mer enn 4, og fysiologisk tilfredsstillende salter. og solvater (f.eks. hydrater) av disse.Forbindelsene har en stimulerende virkning på f-adrenoreseptorerkan anvendes ved behandling av sykdommer forbundet med reversibel luftveisobstruksjon så som astma og kronisk bronkitt.

Description

Intrauterint antikonsepsjonsmiddel.

Oppfinnelsen vedrører et intrauterinemne bestående av en lukket stangfigur av et ikke-vevsirriterende, elastisk ettergivelig formstoff, f.eks. polyethylen.

Intrauterinemner har vært kjent i år-hundredes og tjener til etter innføring i uterus å forhindre uønsket graviditet.

Adskillige utformninger for intrauterinemner er kjent. Best kjent er for tiden den såkalte «spiral» bestående av en etter en siksak-linje formet nærmest båndfor-met stang. Intrauterinemner i form av luk-kede stangfigurer er også kjent, hvorav best kjent er de, som har sirkelform eller mere oval form.

Felles for alle hittil kjente intrauterinemner er at de i mange tilfelle utstø-tes av uterus, vanligvis under en av de første tre etter uterinemnets innføring følgende menstruasjoner.

Denne utstøtning er så meget mere uheldig, som det er vanskelig for kvinnen å føle om emnet er på plass eller ikke. For å muliggjøre en slik følelse er det kjent å forsyne intrauterinemnet med et tråd-stykke eller en liten stans, som strekker seg ut av uterus, ned i vagina, men dette inne-bærer en risiko for infeksjon og kan gi le-sjoner.

Dertil kommer at det til innføring av de kjente intrauterinemner kreves spesi-elle, vanligvis rørformede innføringsorga-ner, som gjennom cervicalkanalen føres opp i uterus, hvoretter emnet ved hjelp av en stang skyves opp heri. Dette vil ofte kreve en forutgående dilatation av cervicalkanalen

Formålet med oppfinnelsen er å frem-bringe et intrauterinemne bestående av en lukket stangfigur av et ikke-vevsirriterende elastisk ettergivelig formstoff, hvilket emne har vesentlig mindre tilbøyelighet til å bli utstøtt, enn de hittil kjente intrauterinemner, og som samtidig lett lar seg anbringe på plass av legen eller en annen deri spesialisert person. Et ytterligere for-mål med oppfinnelsen er å gjøre det mulig utenfra, d.v.s. uten inngrep i vagina å konstatere om legemet sitter på plass eller ikke.

Intrauterinemnet ifølge oppfinnelsen" karakteriseres ved at stangfiguren består av en øverste del omfattende to sammen-støtende overben, som mellom seg danner en innvendig vinkel på mellom 90° og 125°, og en nederste del omfattende to underben, som hver ved sin øverste ende går over i et tilhørende av de to overben under dannelse av en innvendig vinkel mellom 90° og 125° og mellom seg danner en innvendig vinkel på mellom 25° og 75°, og hvilke underben ved deres nederste ender er innbyrdes forbundet med et tverrstykke, hvor sammenstøtsstedet mellom de to 'overben og sammenstøtsstedene mellom hvert overben og det tilstøtende underben er slik formet at stangfigurens motstand mot bøyning er mindre ved disse sammenstøts-steder enn i selve benene.

Herved oppnås dels at overbenene, når underbenene f.eks. ved hjelp av en tang trykkes inn mot hverandre, også vil trykkes mot hverandre, slik at emnet antar son-deform og lett lar seg innføre i uterus, hvor det, når tangen fjernes, vil utvide seg og anta sin normale form, slik at det fast-holdes i uterus. Ytterligere vil, når det i uterus' vegger, slik som det f.eks. er tilfel-let under menstruasjon, opptrer innenfra og utad seg bevegende bølgeformede pulsa-sjoner, disse, når de rammer emnets overben, forsøker å trykke disse nedad, hvilket imidlertid som følge av emnets lette bøye-lighet i sammenstøtsstedene vil bevirke en utvidelse av legemet i bredderetningen, slik at dette under disse pulsas joner klem-mer seg kraftigere fast i uterus og derfor ikke har tilbøyelighet til å bli utstøtt.

Intrauterinemnet er også lett å fjerne Igjen, idet man med en hake, som innføres i uterus, kan gripe om tverrstykket, og et trekk i dette.vil medføre at emnet antar en avlang form, slik at det lett glir ut av cervicalkanalen.

Det bueformede tverrstykket, som tjener til å sikre at emnet ved sin nederste ende har en bredde, som er større enn bredden av cervicalkanalen, slik at det ikke av seg selv glir ut av uterus, bør ifølge oppfinnelsen i det minste ved sin midte ha en mindre tykkelse målt i figurens plan enn benene, slik at det blir forholdsvis lett bøye-lig og kan vi efter under emnets uttrek-ning ved hjelp av haken. Den nevnte utformning medfører også, at intrauterinemnet under innføringen gjennom cervicalkanalen kan presses således sammen, at det fvller minst mulig.

I og for seg er det ikke noe i veien for at benene kan være mere eller mindre krumme og såvel krumme innad som ut-ad. Det har dog vist seg mest hensiktsmessig at benene hver for seg er på det nærmeste rettlinjede, hvilket medfører et emnet kan sammenpresses mest mulig, slik at det fvller minst mulig under innføringen i uterus.

Ifølge oppfinnelsen kan det ytterligere være hensiktsmessig at stanefiguren er symmetrisk om en akse, som går gjennom sammenstøtpunktet mellom overbenene og skjærer tverrstykket. Det er mulig at man ved en ikke-symmetrisk formgivning vil være i stand til å gi emnet en til uterus' form ennå nøyaktigere tilsvarende form, men dette vil igjen kreve åt emnet blir innført i uterus i en ganske béstemt stilling, hvilket er vanskelig å oppnå i prak-sis.

Til sikring av den best mulige fast-holdelse inne i uterus kan det ytterligere ifølge oppfinnelsen være hensiktsmessig at i normalstillingen emnets maksimale høyde er mellom 1,0 og 1,7 ganger dets maksimale bredde.

Emnets utformning med forholdsvis temmelig lange lineære ben gjør det ytterligere mulig at det i minst et av benene eller tverrstykket helt kan innesluttes et stangformet legeme av et magnetiserbart materiale. Dette medfører at det ved hjelp av et passende instrument utenfra er lett å konstatere, hvorvidt intrauterinemnet befinner seg i uterus Mest hensiktsmessig utgjøres ifølge oppfinnelsen dette stang-formede legeme av en permanent magnet, hvorved intrauterinemnets tilstedeværelse kan konstateres, f.eks. ved hjelp av et kompass.

Den nærmere virkningsmekanisme av intrauterinemner er 1 alle tilfelle for en vesentlig dels vedkommende ukjent, men det er kjent at virkningen avhenger av emnets til siden vendende kontaktarealer. Emnet ifølge oppfinnelsen har vist seg å ha det nødvendige kontaktareal, men såfremt det ønskes, kan dette ifølge oppfinnelsen ytterligere økes ved at det fra et eller flere av benene innad mot stanglegemets midte strekker seg finner.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli nærmere beskrevet under henvisning til teg-ningen, på hvilken

fig. 1 viser en utførelsesform for et intrauterinemne ifølge oppfinnelsen, sett fra siden i forstørret målestokk,

fig. 2 et snitt etter linjen II—II i fig. 1, fig. 3 delvis i snitt en del av et inn-føringsorgan, hvori det i fig. 1 viste emne er innsatt i sammenpresset tilstand til bruk for innføring i uterus og

fig. 4—6 skjematisk tre ytterligere ut-førelsesformer for emnet sett fra siden.

Det i fig. 1—3 viste emne har to overben 10 og 12, som mellom seg danner en innvendig vinkel a på ca. 110°, og to underben 14 og 16, som mellom seg danner en innvendig vinkel b på ca. 40°, og som med det tilstøtende overben henholdsvis 10 oar 12 danner en innvendig vinkel c på 105°.

Underbenene 14 og 16 er ved deres un-derste ender innbyrdes forbundet ved hieln av et nærmest sirkelbueformet tverrstykke 18. hvis tverrsnittsareal ved midten er mindre enn tverrsnittsarealet av underbenene 14 og 16 og fra midten tiltar jevnt til begge sider. Såvel overbenene 10 og 12 som underbenene 14 og 16 har, som det fremgår av flg. 2, et noe avlangt tverrsnitt, slik at de har større tilbøyelighet til å bøye seg i den dannende polygonaktige figurs plan enn på tvers av dette.

Ved sammenstøtsstedet 20 mellom underbenene 14 og 16 er disses tverrsnittsareal ved hjelp av en innvendig avrundet uttagning 22 redusert således at det ved sammenstøtsstedet 20 er dannet et lett bøyelig sted eller hengsel. På samme måte er ved hjelp av uttagninger 24 og 26 sam-menstøtsstedene 28 mellom overbenet 10 og underbenet 14, og 30 mellom overbenet 12 og underbenet 16 utformet som en slags hengsler.

Disse hengsler 20, 28 og 30 medfører at såfremt et av overbenene 10 og 12 eller begge disse samtidig påvirkes i nedad-gående retning, vil den viste figur forsøke å utvide seg i bredden, og således, såfremt den er innført i uterus, forsøker å klemme seg ennå kraftigere fast i uterus enn før den nevnte påvirkning-Ytterligere er det, som vist i fig. 3, ved trykning av benene 14 og 16 inn mot hverandre mulig å få legemet til å anta en nærmest sondelignende form, slik at det er lett å innføre i den ytterste ende av et rør-formig innføringsorgan 36, hvorfra det kan trykkes ut ved hjelp av et manuelt betjent stempel 38. Tnnføringsorganet 36 er ved sin ytterste ende utformet med en krave 40. som sikrer at under intrauteirnemnets inn-føring 1 uterus vil innføringsorganet 36 forbli utenfor portio, og kun emnet og den ytterste ende av stemplet 38 vil bli ført inn i cervicalkanalen. Intrauterinemnet kan således innføres i uterus, uten at en utvidelse av cervicalkanalen er nødvendig, hvilket utgjør en vesentlig fordel.

Tnnstøpt i underbenet 14 er det anbragt en liten permanent magnet 34. Denne medfører at såfremt et kompass holdes mot kvinnens legeme ut for uterus, og emnet er anbragt i denne, vil kompassnålen gjøre et utslag, som påviser at emnet er på plass.

I stedet for en permanent maernet kan oerså innføres en stang 34 av annet metal-lisk materiale, forutsatt at dette er magnetiserbart, .slik at det vil være i stand til å reagere overfor magnetiske påvirkninger utenfra.

Det skal bemerkes at ved hjelp av spe-sialinstrumenter vil anvendelsen av en stane 34, uanett om den i seg selv utgiør en maenet eller bare er magnetiserbar. for en leee eiøre det mulig ikke alene å konstatere tilstedeværelsen av emnet i uterus, men også emnets nøyaktige stilling i uterus.

Som antydet i fig. 1 kan det fra benene 10—16 utgå innad mot figurens midte seg strekkende finner 38' til økning av emnets kontaktareal.

Fig. 4 til 6 viser tre eksempelvis valgte ytterligere muligheter for formgivningen av intrauterinemnet ifølge oppfinnelsen.

Claims (8)

1. Intrauterint antikonsepsjonsmiddel bestående av en lukket figur tildannet i ett plan av stangformet ikke vevsirriterende elastisk, ettergivelig formstoff, f.eks. polyethylen, karakterisert ved at stang-• figuren består av en øverste del omfattende to sammenstøtende overben (10 og 12), som mellom seg danner en innvendig vinkel (a) på mellom 90° og 125°, og en nederste del omfattende to underben (14 og 16), som hvert ved sin øverste ende går over i et tilhørende av de to overben under dannelse av en innvendig vinkel (c) mellom 90° og 125° og mellom seg danner en innvendig vinkel (b) mellom 25° og 75°, og hvilke underben ved deres nederste ender er innbyrdes forbundet med et bueformet tverrstykke (18), hvor sammenstøtsstedet (20) mellom de to overben og sammen-støtsstedene (28 og 30) mellom hvert overben og det tilstøtende underben er således formet at stangfigurens motstand mot bøy-ning er mindre ved disse sammenstøtsste-der enn i selve benene.

2. Intrauterinemne ifølge påstand 1, karakterisert ved at benene (10, 12, 14 og 16) har et avlangt tverrsnitt med minst utstrekning i figurens plan.

3. Intrauterinemne ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at tverrstykket (18) i det minste ved sin midte har en mindre tykkelse målt i figurens plan enn benene.

4. Intrauterinemne ifølge en hvilken som helst av påstandene 1—3, karakterisert ved at stangfiguren er symmetrisk om en akse, som går gjennom sam-menstøtstmnktet (20), mellom overbenene (10 og 12) og skjærer tverrstykket (18)

5. Intrauterinemne ifølge en hvilken som helst av påstandene 1—4, karakterisert ved at i normalstillingen dets maksimale høyde er mellom 1,0 og 1,7 gansrer dets maksimale bredde.

6. Intrauterinemne ifølge en hvilken som helst av Dåstandene 1—5, karakterisert ved et i minst et av benene (14) eller tverrstykket helt innesluttet stangformet legeme (34) av et magnetiserbart metall.

7. Intrauterinemne ifølge påstand 6, karakterisert ved at det stangfor-mede legeme (34) utgjøres av en permanent magnet.

8. Intrauterinemne ifølge en hvilken som helst av påstandene 1—7, karakterisert ved at det fra et eller flere av benene (10, 12, 14 og 16) innad mot stanglegemets midte strekker seg finner (38').