NO164723B - Papirmaskinvire. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en papirmaskinvire i form av en flerlagsvevnad, bestående av en over- eller formingsvire og en nedre-eller slitevevnad med minst tre langsgående trådsatser og av minst to tverrgående trådsatser..

Tidligere kjente flerlagsvevnader benyttet som papirmaskinvire kunne ikke med godt resultat benyttes for fremstilling av finpapir på grunn av manglende egenskaper ved den papir-sidige overflaten, som førte til markeringer av forskjellig art i papiret.

I denne sammenheng er det kjent at langsgående markeringer, tverrgående markeringer og diagonalmarkeringer var så sterke at viren i de fleste tilfeller måtte fjernes fra papir-maskinen .

I DE-OS 29 17 649 er det beskrevet en formingsvire for papir-maskiner, som består av en første sats av varptråder og en første sats av vefttråder som er vevd sammen til en første komplett vevnad, og en andre sats varptråder samt en andre sats vefttråder som er vevd sammen til en andre komplett vevnad. Den nevnte første vevnad samt den andre vevnaden skal bindes sammen ved hjelp av spesielle, mellom vevnadene forløpende bindevefttråder, som er bundet sammen med tråder i den første og andre varptrådsatsen. Målsettingen, nemlig å la bindevefttrådene løpe temmelig rett i vevnaden, idet de ble omslynget av varptråder i den øvre og den nedre vevnaden, hvorved bindepunktene skulle ligge i vevnadslegemet og ikke i dets yttertråder og derfor ikke skulle innvirke på papir-sidens planhet, ble imidlertid ikke oppnådd ved hjelp av denne kjente viren. Vefttrådene forløp ikke rett, men ble sterkt krummet og dannet på papirsiden av viren regelmessig anordnede dobbeltkrumminger med vefttrådene i overvevnaden, hvilke dobbeltkrumminger dannet fordypninger i overflaten som til og med omfattet tilgrensende krumminger. Derved ble ikke de ovennevnte ulempene, nemlig de sterke markeringer som for mange papirsorter, særlig for finpapir, ikke er godtagbare,

ikke eliminert.

Oppfinnelsen går ut på å utforme en papirmaskinvire av den innledningsvis nevnte art, slik at markeringsproblemet kan elimineres endelig. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at minst halvparten av alle utvendig beliggende langsgående krumminger av formingsvevnaden på viren er dannet av minst to langsgående trådsatser, at den første langsgående trådsatsen er vevd sammen med den første tverrgående trådsatsen, den tredje langsgående trådsatsen er vevd sammen med den andre tverrgående trådsatsen og i det minste deler av den andre langsgående trådsatsen er vevd sammen med de to tverrgående trådsatsene, og at det i det minste langs en del av trådene i den første langsgående trådsatsen er dannet dobbelte langsgående krumminger av en tråd av den første langsgående trådsatsen og to tråder av den andre langsgående trådsatsen, idet disse to trådene i den langsgående trådsatsen veksler med hverandre ved dannelse av dobbeltkrummingen.

Således blir i viren ifølge oppfinnelsen flest mulig og minst halvparten av alle utvendig beliggende krumminger av de. langsgående trådene i overvevnaden og dermed papirsiden vevd dobbelt. Derved blir i det minste halvparten av alle krummingene i overvevnaden og ikke bare enkelte berørt på samme måte.

Papirmaskinviren ifølge oppfinnelsen danner således en flerlagsvevnad med dobbelte krumminger. Ifølge en fordelaktig utførelsesform for oppfinnelsen er alle utvendig beliggende langsgående krumminger i overvevnaden dannet av den første og den andre langsgående trådsats. Videre har man den fordel-aktige mulighet å veve alle trådene i den andre tverrgående trådsatsen sammen med trådene i den andre langsgående trådsatsen. Den samlede bindekraft blir fordelt på et maksimum av bindepunkter og belastningen på de enkelte bindepunktene blir derved redusert til et minimum.

Fordelingen av krummingene i overvevnaden og/eller undervevnaden kan tilsvare en lerretsbinding, og i undervevnaden kan, ifølge en ytterligere utførelsesform for oppfinnelsen, innveves ytterligere tverrtråder som utvendig spenner over minst tre langsgående tråder. Disse ytterligere innvevde tverrgående trådene kan bestå av et meget slitesterkt materiale.

Det har videre vist seg fordelaktig å fremstille i det minste en del av den andre langsgående trådsatsen av et materiale med stor elastisitet og dimensjonere diameteren på tråden i den andre langsgående trådsatsen til maksimalt tre fjerdedeler av diameteren for trådene i den første langsgående trådsatsen.

Videre kan undervevnaden være vevd i Batavia-binding.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp av ut-førelseseksempler som er vist på tegningen. På tegningen viser: Figur 1 og la planriss og langsgående snitt av en flerlagsvevnad ifølge oppfinnelsen til en fin formeringsvevnad i lerretsbinding og en grovere slitevevnad i lerretsvevnad,

figurene 2 og 2a planriss og snitt gjennom en flerlagsvevnad ifølge oppfinnelsen med en slitevevnad i hvilken det er bundet inn en gruppe tverrtråder av slitesterkt materiale,

figurene 3 og 3a planriss av flerlagsvevnaden ifølge opp-

finnelsen i to forskjellige vevnadsfinheter, idet krummingene x i formingsvevnaden og krummingene y i slitevevnadene er dobbeltkrumminger, og

figurene 4 og 4a planriss av flerlagsvevnaden ifølge oppfinnelsen.-i to forskjellige vevnadsf inheter og med forskjellige bindinger, idet slitevevnaden er vevet i Batavia-binding. Figurene 1 og la viser en flerlagsvevnad som består av en fin formingsvevnad i lerretsbinding og en grovere slitevevnad likeledes i lerretsbinding. Den første og andre varp- eller langsgående trådsats 1 og 2 er vevd sammen med den første veft- eller tverrtrådsats 4 til en såkalt enkel binding, der alle utvendig formede langsgående krumminger er dannet av en varptråd 1 og en varptråd 2, hvorved det ved disse utøvde trykket på vefttrådene blir likt på alle steder. Det fore-ligger således ikke krumminger som utsettes for en økt spenning, og således ingen fordypninger i formingsvevnaden, som kan forårsake markeringer- i papiret. Forbindelsen av overvevnaden og undervevnaden fremstilles ved hjelp av trådparene 7 og 8, som avvekslende binder i undervevnaden. Trådene 9 er ikke vevd sammen med undervevnaden, men kan imidlertid til enhver tid erstattes av trådparene 7 og 8. Figurene 2 og 2a viser en foretrukket konstruksjon for en

slitevevnad, i hvilken det er bundet en gruppe tverrtråder 6 av slitesterkt materiale. Disse slitetrådene 6 danner lange krumminger som spenner over tre langsgående eller varptråder og forbedrer således veftløpsegenskapene i slitevevnaden.

I figurene 3 og 3a er det vist en utførelsesform som ved ikke bare krummingene x i formingsvevnaden, men også krummingene y i slitevevnaden er dobbeltkrumminger, idet antallet masker i formingsvevnaden er fire ganger så stor som i slitevevnaden. Nettopp disse krummingene y. tydeliggjør det meget store antall bindepunkter.

Det er naturligvis også mulig med forbindingsprinsippet ifølge oppfinnelsen å kombinere vevnader med forskjellige bindinger med hverandre. En slik kombinasjon viser figurene 4 og 4a. Der er slitevevnaden vevet i Batavia-binding. Bindetrådsatsen består bare av trådparene 7 og 8. Antallet bindetråder er således dobbelt så stor som antallet varptråder i overvevnaden. De overstiger til og med summen av alle langsgående eller varptråder 1 og 3 i de to vevnadene og også her er antallet masker i formingsvevnaden 4 ganger så stor som i slitevevnaden.

Mens altså ved de kjente flerlagsvevnadene av den innledningsvis nevnte art antallet bindetråder hele tiden er vesentlig mindre enn antallet av de i samme retning forløpende trådene i formingsvevnaden, er dette bindetrådtallet ved vevnaden ifølge oppfinnelsen større, f.eks. som ovenfor forklart, dobbelt så stort.

Således blir ved en papirmaskinvire ifølge oppfinnelsen i en foretrukket utførelsesform alle utvendig liggende krumminger av langsgående eller varptrådene i over- eller formingsvevnaden vevd dobbelt, hvorved alle krumminger i denne vevnaden, og ikke bare noen få, påvirkes på samme måte. Derved oppnås på en fordelaktig måte ikke bare en eliminering av markeringene, men også en optimal fordeling av de samlede bindekreftene på et maksimum av bindepunkter, hvorved belastningen på de enkelte bindepunkter reduseres til et minimum.

Det er åpenbart at ved hjelp av hensiktsmessig bruk av bindetråder kan alle utvendig beliggende veftkrumminger mot papirsiden utføres som dobbeltkrumminger. Det her beskrevne bindingsprinsipp ifølge oppfinnelsen måtte da dreies 90° og få samme virkning, men materialforbruket vil i dette tilfelle bli større.

Claims (11)

1. Flerelagsvevnad som papirmaskinvire, bestående av en over-eller formingsvire og en under- eller slitevevnad med minst tre langsgående trådsatser (1,2,3) samt minst to tverrgående trådsatser (4,5), karakterisert ved at minst halvparten av alle utvendig beliggende langsgående krumminger av formingsvevnaden på viren er dannet av minst to langsgående trådsatser (1,2), at den første langsgående trådsatsen (1) er vevd sammen med den første tverrgående trådsatsen (4), den tredje langsgående trådsatsen (3) er vevd sammen med den andre tverrgående trådsatsen (5) og i det minste deler av den andre langsgående trådsatsen (2) er vevd sammen med de to tverrgående trådsatsene (4,5), og at det i det minste langs en del av trådene i den første langsgående trådsatsen (1) er dannet dobbelte langsgående krumninger av en tråd av den første langsgående trådsatsen (1) og to tråder (7,8) av den andre langsgående trådsatsen (2), idet disse to trådene (7,8) i den langsgående trådsatsen (2) veksler med hverandre ved dannelse av dobbeltkrumningen.

2. Papirmaskinvire ifølge krav 1, karakterisert ved at alle utvendig beliggende, langsgående krumminger i overvevnaden er dannet av den første og andre langsgående trådsats (1 og 2).

3.. Papirmaskinvire ifølge krav 1, karakterisert ved at alle trådene i den andre tverrtrådsatsen (5) er vevd sammen med trådene i den andre langsgående trådsatsen (2) .

4. Papirmaskinvire ifølge krav 3, karakterisert ved at det foruten tverrtrådsatsen (5) er en ytterligere slite-tverrtrådsats (6) som likeledes er vevd sammen med trådene i den andre langsgående trådsatsen (2).

5. Papirmaskinvire ifølge ett eller flere av kravene 1-4, karakterisert, ved at krummingsf ordelingen i overvevnaden tilsvarer en lerretsbinding.

6. Papirmaskinvire ifølge ett eller flere av kravene 1-5, karakterisert ved at bøyningsfordelingen i undervevnaden tilsvarer en lerretsbinding.

7. Papirmaskinvire ifølge krav 6, karakterisert ved at det i undervevnaden er innvevd ytterligere tverrtråder (6) som utvendig spenner over i det minste tre langsgående tråder.

8. Papirmaskinvire ifølge krav 7, karakterisert ved at de ytterligere innvevde tverrtrådene (6) består av et slitesterkt materiale.

9. Papirmaskinvire ifølge ett eller flere av kravene 1-8, karakterisert ved at i det minste en del av den andre langsgående trådsatsen (2) består av et materiale med stor utvidelse.

10. Papirmaskinvire ifølge krav 9, karakterisert 'ved at diameteren på trådene i den andre langsgående trådsatsen (2) er maksimalt tre fjerdedeler av diameteren av trådene i den første langsgående trådsatsen (1).

11. Papirmaskinvire ifølge ett eller flere av kravene 1-10, karakterisert ved at undervevnaden er vevd i Batavia-binding.