NO164461B - Innretning for fjerning av en stift fra sammenstiftede ark - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for fjerning av en stift fra sammenstiftede ark, hvilken innretning innbefatter en fastspent strimmel forsynt med en ende som rager fritt ut og avsmalner i det minste delvist som en kile, hvilken ende kan innføres mellom arkene og stiften.

I tillegg til manuelle innretninger for fjerning av stift fra sammenstiftede ark, er det kjent automatisk virkende maskiner forsynt med gripemidler, i hvilke maskiner de sammenstiftede ark kan plasseres, hvoretter gripemidlene tar tak og trekker stiften ut av arkbunken. Slike maskiner har imidlertid den ulempe at de bare virker skikkelig når de skal fjerne stifter som er plassert på.et og samme sted i de ulike arkbunker. I praksis vil imidlertid ark som er stiftet sammen ofte ha stiften ulikt plassert fra arkbunke til arkbunke. For at disse kjente maskiner derfor skal egne seg for fjerning av stifter rent generelt fra sammenstiftede ark, må de ha et avfølingssystem slik at man kan bestemme stiftens plassering og påvirke et plasserings- eller posisjoneringssystem som retter inn gripemidlene i riktig stilling relativt stiften. Dette betyr naturligvis at innretningen blir komplisert og dyr.

Det foreligger således et klart behov for en enkel innretning for fjerning av stift fra sammenstiftede ark, f.eks. for å kunne fjerne stifter fra en sammenstiftet bunke av origi-naler som ved hjelp av den tilstedeværende innmatingsauto-matikk skal kjøres inn i en kopieringsmaskin.

En slik enkel innretning er kjent i fra EP 0 106 381. Der beskrives det en kopieringsmaskin som øverst har et hulrom hvor det er anordnet en strimmel. Toppen av denne strimmelen befinner seg i hovedsaken i samme plan som toppen av kopier-ingsmaskinen. For fjerning av en stift må operatøren plassere arkene slik at stiftens benside vender opp. Arkbunken må orienteres i forhold til strimmelen slik at stiften kommer like foran den tilspissede strimmelenden. Deretter- kan operatøren trekke hele arkbunken mot strimmelen. Ved denne bevegelsen hender det ofte at den tilspissede strimmelenden ikke trenger seg inn mellom stiften og hosliggende ark, men glir forbi. Dette kan man unngå ved å trykke arkene ned under tilbaketrekkingen, slik at stiftryggen trykkes ned mot strimmelens tilspissede ende, men dette er forbundet med den ulempe at arkene presses skrått ned mot strimmelenden, med fare for at den tilspissede strimmelende kan trenge inn i arkene og ødelegge dem. En annen ulempe i forbindelse med utøvelse av et manuelt trykk på arkbunken er at man bare har den andre hånden fri for utførelse av trekkbevegelsen. Som følge herav vil det ofte kunne være vanskelig å trekke arkbunken skikkelig, i en rett bevegelse over strimmelen. Den manuelle trykking mot stiften under trekkingen er også forbundet med det faremoment at stiftendene kan trenge inn i hånden og skade vedkommende.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en enkel innretning for fjerning av en stift fra sammenstiftede ark, med unngåelse av de foran nevnte ulemper.

Dette oppnås ved en innretning av den innledningsvis nevnte type derved at den er forsynt med et understøttelseselement med en kontaktflate hvorimot den kilelignende tilspissede ende av strimmelen presses med en spiss vinkel på maksimalt 20°. Videre har innretningen festemidler som på bevegbar måte forbinder strimmelen med understøttelseselementet slik at arkbunken kan innføres fra vinkelens åpningsside, mellom understøttelseselementet og strimmelens kileformede ende, og så kan trekkes tilbake.

Når man således ønsker å fjerne en stift fra en bunke sammenstiftede ark så kan man holde arkene med begge hender hele tiden, slik at stillingsplasseringen av arkene foran strimmelens tilspissede ende og den etterfølgende trekking av arkene ut for derved å fjerne stiften, kan skje på en enkel og pålitelig måte.

I en innretning ifølge oppfinnelsen er understøttelses-elementet fortrinnsvis anordnet i en fast stilling med kontaktflaten under strimmelens tilspissede ende, idet strimmelen presses mot understøttelseselementet under påvirkning av en fjær og/eller under påvirkning av tyngdekraften .

På denne måten oppnås at arkene lett kan føres inn mellom understøttelseselementet og strimmelen og at man hele tiden kan se hvordan stiften ligger an i forhold til strimmelens tilspissede ende.

I en attraktiv utførelsesform av innretningen innbefatter festemidlene en arm og en aksel. Armens ene ende er fast festet til strimmelen, er bøyet over denne og strekker seg så langt som til den strimmelkant som vender fra den spisse vinkel og til under kontaktflatens nivå, hvor armens andre ende er dreibart montert på akselen 17. Akselen 17 går på tvers av strimmelens lengderetning og er montert stasjonært relativt understøttelseselementet.

Denne utførelsen byr på den fordel at vinkelen mellom strimmel og bæreelement avtar med tykkelsen til den arkbunke som plasseres mellom strimmelen og understøttelseselementet. Man oppnår derved at nettopp tynne arkbunker, som er de som er mest utsatt for oppriving med strimmelen, skånes best, fordi det nettopp i disse tilfeller strimmelen vil ligge praktisk talt parallelt med papirflaten.

Andre trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse av en utførelsesform av en innretning ifølge oppfinnelsen, under henvisning til tegningen, hvor: Fig. 1 viser et grunnriss av en innretning ifølge oppfinnelsen, og fig. 2 viser snitt etter linjen II-II i fig. 1.

Innretningen innbefatter en avlang plate 1 som på den ene kortsiden er avskrådd 2 på oversiden. Denne kortside skal heretter betegnes som frontside. Den andre kortsiden 3 vil bli betegnet som baksiden. Nær baksiden 3 er det i platen 1 uttatt hull 4 for løsbar montering på et ikke vist underlag, eksempelvis en kopieringsmaskin. Platens 1 topp eller overside har to avlange uthulninger 6 og 7, anordnet etter hverandre.

Den første avlange uthulning 6 har en plan bunn 8 og strekker seg fra i nærheten av frontsiden 2 og forbi platens 1 midtpunkt. Denne uthulning eller grop danner et opptak for stifter. Den fremre vegg 8a i uthulningen 6 og dens plane bunn 8 danner en innbyrdes vinkel på ca. 120°. Forøvrig går veggene i uthulningen 6 i rette vinkler relativt bunnen 8 og hverandre. Et understøttelseselement 10 i form av et plateelement er med sin ene ende 11 festet på ryggen 9 mellom de to uthulningene 6 og 7. Dette understøttelseselement 10 strekker seg fra sin nevnte ende 11 og ut over uthulningen 6 og omtrent frem til frontveggen 8a.

Understøttelseselementets 10 fritt utragende ende 12 er bøyet litt nedover. Understøttelseselementets 10 øvre side har en glatt flate og ligger omtrent i samme plan som platens 1 overside. Understøttelseselementets ende 11 er forsynt med et uttak 13 slik at toppflaten ved denne enden ligger ca. 0,5 mm lavere enn toppflaten 14 til resten av elementet 10. Denne høydeforskjell svarer omtrent til tykkelsen av en tråd som vanligvis benyttes som stiftemne. Overgangen mellom den lavereliggende toppflate i uttaket 13 og en høyereliggende toppflate 14 dannes av en kantflate 15 som går perpendikulært på toppflaten 14. En aksel 17, som går tvers over den andre uthulning 7,er innpasset i platen 1. En arm 18 er utformet med en L-formet del som har et kort ben 19 og et langt ben 20, samt en U-formet del 21 som slutter seg til det lange ben 20. Enden til det korte ben 19 er dreibart montert på akselen 17. Armens 18 lange ben 20 strekker seg ut over uthulningen 6 og er forsynt med en åpning eller et vindu 23 over under-støttelseselementet 10. I den nedadrettede del av den U-formede del 21 er det et hull 22, hvilket hull ligger over uthulningen 6. En strimmel 25 er med sin ene ende 26 festet til det bøyede plateparti 21. Strimmelens 25 og den U-formede delens 21 nedre sider er utført med glatte flater som går over i hverandre. Strimmelens 25 fritt utragende ende 27 er tilspisset. Med "kileform", "tilspisset" osv. som anvendt her skal forstås at strimmelens øvre side og underside avsmalner mot hverandre på samme måte som i en kile. Dette betyr ikke nødvendigvis at strimmelmaterialets tykkelse skal avta. Man kan realisere en reduksjon i "tykkelsen" ved å benytte tilbøyede kanter som har avtagende høyde. Det er ikke nødvendig at den fritt utragende ende er tilspisset eller kileformet helt til kanten. Således kan man også benytte en strimmel hvis "tykkelse" avtar til en liten avstand (eksempelvis 10 mm) fra kanten og så har konstant tykkelse.

Som vist i fig. 1 går strimmelens 25 sidekanter glatt og Jevnt over i hverandre. Med utgangspunkt i den kileformede ende 27 øker strimmlens bredde gradvis over en relativ lang strekning, og avtar så igjen. Strimmelens 25 tykkelse øker gradvist fra ca. 0,5 mm ved kileenden 27. Dersom en papir-bunke ikke er tilstede så vil den kilelignende strimmelende ha kontakt med toppflaten 14 på bæreelementet 10 på et sted nær den kant som dannes av kantflaten 15.

I strimmelens 25 toppflate, nær den kileformede ende 27, er det utformet en uthulning hvori det er plassert en leppe 28. Denne leppe er fjærbelastet slik at den kan holdes i en stilling i hvilken den rager opp over strimmelen 25 og så, mot fjærvirkningen, kan presses til en stilling i hvilken den ikke lenger rager opp over strimmelen 25. Rundt akselen 17 er det lagt en forspent viklet fjær 30. Fjærens ene ende ligger an mot bunnen i uthulningen 7, mens fjærens andre ende er festet til armen 18 for nedpressing av denne. To L-formede armer 31 og 32 er utformet på platen 1. Armenes lange ben strekker seg på hver side av armens 18 ben 20 og går i en viss avstand over platen 1. Avstanden mellom de lange benene 31,32 og platens 1 overside vil være bestemmende for den maksimale arkbunktykkelse som kan benyttes i innretningen.

Som vist i fig. 2 vil strimmelens ende 27 presse mot bunken, men vil presse mot flaten 14 når det ikke forefinnes noen bunke. Strimmelen 25 er slik vinkelstilt at når den presses mot flaten 14, vil siden til strimmelens 25 kileformede ende 27 som får kontakt med flaten 14, danne en spiss vinkel på maksimalt 20° med kontaktflaten 14.

Innretningen virker på følgende måte:

Når man ønsker å fjerne en stift 34 fra en bunke sammenstiftede ark 35 fører man arkene, med stiftens 34 tilbøyede ben rettet nedover, inn ved frontsiden av innretningen, idet bunen av ark altså skyves inn i den åpning som foreligger mellom flaten 1 og armens tilbakebøyede del 21, slik det er antydet med pilen A i tegningsfigurene. Når arkene skyves inn vil armen 18 presses opp mot virkningen til fjæren 30. Armen svinger altså om akselen 17. Arkene 35 plasseres manuelt slik at stiften 34, som man kan se gjennom vinduet 23, befinner seg foran den tilspissede strimmelende 27. Også denne tilspissede ende 27 kan man se gjennom vinduet 23. Med arkbunken 35 i denne stilling vil stiftens 34 tilbøyede ben befinne seg i utsparingen i understøttelseselementet, som tilveiebragt av flatene 13 og 15, og stiftens 34 rygg vil ligge utfor strimmelens 25 ende 27.

Nå kan operatøren trekke arkbunken 35 tilbake som antydet med pilen B. Stiftbenene vil da gå mot kantflaten 15 og den kileformede strimmelende 27 vil trenge seg inn mellom stiftryggen og det øverste ark i bunken. Det kan imidlertid hende at strimmelenden 27 slår an mot stiftryggen og altså ikke trenger inn mellom denne og nærmestliggende ark. Som følge av at stiftbenene ligger an mot kantflaten 15 unngås at stiften vippes eller skråstilles under påvirkning av trekk-kraften. Slik skråstilling vil nemlig bevirke at stiftryggen strammes mot arkbunken, slik at det blir enda vanskeligere

å få strimmelenden 27 inn mellom stiften og arket. Ved fjerning av stifter fra tynne arkbunker vil i fravær av en slik kantflate 15 den nevnte vipping eller skråstilling lett forekomme, fordi slike arkbunker byr på liten motstand mot slik skråstilling. Slike tynne arkbunker har dessuten en større tendens til Istykkerriving og vil derfor lettere kunne rives i stykker dersom kantflaten 15 ikke var der.

Når stiftryggen er trukket over strimmelen vil stiften ved fortsatt tilbaketrekking av arkbunken lett kunne trekkes over kantflaten 15, fordi kantflaten 15 bare har en liten høyde. Ved fortsatt tilbaketrekking av arkene vil strimmelen 25 trekke stiften 35 ut av arkbunken 35. Under dette rettes stiftbenene ut. Stiften 34 vil gli over strimmelen, idet leppen 28 er trukket ned, helt til stiften er frigjort fra arkbunken. Stiften 34 vil da ha passert leppen 28. Stiften 34 henger fremdeles på strimmelen 25, idet leppen 28, som har fjæret opp igjen, vil hindre at stiften glir tilbake mot den kilkeformede ende 27. Arkbunken kan således fritt trekkes ut fra innretningen og ved den etterfølgende fjerning av nye stifter vil de fjernede stifter trykke mot den førstnevnte stift, med det. resultat at denne til slutt når strimmelens ende 26 og faller ned i uthulningen 6 gjennom åpningen 22.

Uthulningen 6 kan lett tømmes ved at man tar innretningen løs fra underlaget hvor den er montert, og snur den. Under dette vil armen 28 sammen med strimmelen 25 svinge nedover, slik at de oppsamlede stifter fritt kan falle ut av oppsamlings-rommet.

Claims (6)

1. Innretning for fjerning av en stift fra sammenstiftede ark, Innbefattende en fastspent strimmel (25) med en ende som rager fritt ut og avsmalner i det minste delvist i kileform, hvilken ende kan føres inn mellom arkbunken og stiften, karakterisert ved at innretningen er forsynt med et understøttelseselement (10) med en kontaktflate (14), hvorimot strimmelens (25) kilelignende tilspissede ende (27) presses med en spiss vinkel på maksimalt 20° mot kontaktflaten, og med fastgjøringsmidler (1,17,18) som forbinder strimmelen (25) bevegbart relativt understøttelses-elementet (10) slik at det blir mulig å føre inn en arkbunke (35) i vinkelåpningen og inn mellom understøttelseselementet (10) og strimmelen (25), og så trekke arkbunken tilbake.

2. Innretning ifølge krav 1,karakterisert ved at understøttelseselementet (10) er anordnet i en fast stilling med sin kontaktflate (14) under strimmelens (25) kilelignende avsmalnende ende (27), og ved at strimmelen (25) holdes presset mot understøttelseselementet (10) under påvirkning av en fjærkraft og/eller tyngdekraften.

3. Innretning Ifølge krav 2,karakterisert ved at fastgjøringsmidlene innbefatter en arm (18) og en aksel (17), Idet armen har en ende som er fast festet til strimmelen (25), er bøyet over strimmelen og strekker seg så langt som til den strimmelkant som vender fra den spisse vinkel og ned til under et nivå i høyde med kontaktflaten, hvor armens andre ende er dreibart montert på akselen (17), hvilken aksel går på tvers av strimmelens (25) lengderetning og er anbragt stasjonært i forhold til understøttelseselementet.

4. Innretning ifølge krav 3,karakterisert ved at den del av armen (18) som er bøyet over strimmelen er forsynt med et vindu (23) hvorigjennom man kan se strimmelens kilelignende avsmalnende ende (27).

5 . Innretning ifølge krav 2,3 eller 4,karakterisert ved at det på oversiden av strimmelen (25), nær dens kilelignende ende (27),er anordnet en leppe (28) som rager opp over strimmelen.

6. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at bæreelementet (10) er forsynt med en grunn utsparing (13) som er plassert nær det sted hvor strimmelens (25) kilelignende avsmalnende ende (27) kan komme i kontakt med bæreelementets (10) kontaktflate (14).