NO163560B - Kruttdrevet bolteinndrivingsanordning. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en kruttdrevet bolteinndrivingsanordning med et hus som på siden har et utragende håndgrep, en tenningsmekanisme med spennfjær i huset, en munningsdel med en ikke rund omkretskontur, som rager ut over huset i innfør-ingsretningen, og som i forhold til huset er forskyvbart mot ei. holdeanslag i en fremre og mot en anslagsanordning i en bakre stilling, og en i forhold til munningsdelen, til en tenningsklar stilling hvor spennfjæren er spent, forskyvbar trykkføler, hvis frie endeside i den tenningsklare stilling befinner seg med den frie endeside liggende tett an mot munningsdelen som befinner seg i den bakre stilling.

Ved hjelp av kruttdrevne bolteinndrivingsanordninger, drives spiker o.l. festeelementer med stor hastighet inn i hardt underlag, eksempelvis betong, stål. Av sikkerhetsgrunner har inndrivingsanordningene trykkanordninger som kun muliggjør utløsing av en inndrivingsoperasjon når inndrivingsanordningen presses med en munningsdel mot underlaget.

Fra DE 1 603 841 er en inndrivingsanordning. kjent med en trykkanordning med en i munningsdelen forskyvbart opplagret, rørformet trykkføler som i inndrivingsanordningens - hvilestilling rager fremover, dvs. i inndrivingsretningen, ut over munningsdelens frie endeside og hvis sentrale boring ligger konsentrisk til inndrivingsaksen. Mot trykkføleren bakre endeside virker en føringshylse for et drivstempel som påvirkes av en tenningsmekanismes spennfjær i inndrivingsretningen.

Føringshylsen er opplagret forskyvbart i et hus og forskyves, når anordningen er presset mot et underlag, av trykkføleren mot spennfjærens kraft tilbake til tenningsklar stilling.

Munningsdelen er opplagret ikke-dreibar og begrenset aksial forskyvbar i huset. For begrensning av bevegelsen fremover er holdeanslag som kommer i kontakt med hverandre anordnet på munningsdelen og i huset og for begrensning av bevegelsen bakover er med hverandre samvirkende anslagsanordninger anordnet likeledes på munningsdelen og i huset. Innbyggingen av munningsdelen i den bestemte dreiestilling krever hjelpe-verktøy og en betydelig monteringsinnsats. Fjerning og innbyg-ging av munningsdelen, eksempelvis for utveksling av driv-

stemplet, er således meget arbeidskrevende.

Innføringen av festeelementer i smale profilskinner eller innsetting nær og langs en vegg, krever en ikke-rund omkretskontur på munningsdelens munningsområde. Et sideveis fra huset utragende håndgrep står i en definert dreiestilling til det ikke-runde munningsområde.

Dette fører under bruk av inndrivingsanordningen ofte til håndteringsproblemer da håndgrepet ved inndriving nær veggen, kommer til å ligge for nære inntil veggen til at håndgrepet kan gripes tilfredsstillende og en korrekt føring av inndrivingsanordningen er dermed ikke mulig.

Oppfinnelsen tar sikte på å løse den oppgave å frembrin-ge en kruttdrevet boltinndrivingsanordning med sideveis utragende håndgrep, munningsdel og pressanordning, som har en i forhold til munningsdelen forskyvbar trykkføler og som tillater en hurtig utveksling av munningsdelen uten bruk av hjelpe-verktøy og i tillegg muliggjør korrekt grep om håndgrepet ved en hvilken som helst bruksutførelse.

Ifølge oppfinnelsen løses den foran beskrevne oppgave med de i kravenes karakteriserende deler anførte trekk.

Munningsdelens dreibarhet i forhold til huset tillater for den enkelte bruksinnsats, egnet innstilling av håndgrepet. Dreieligheten for den i huset begrenset, aksialt forskyvbar munningsdel fremkommer ved at størrelsen av opptaksåpningens lysåpning er større enn anslagselementets ytre kontur. Ved symmetrisk parvis anordning av anleggsanordningene og holdeanslagene, kan munningsdelen etter valg låses forsatt med en halv omdreining i huset.

For å oppnå vedkommende låste stilling skyves munningsdelen inn i den stilling i huset hvor anleggselementene i aksialprojeksjon ligger overfor opptaksåpningene. Anleggselementene kan på denne måte for å oppnå den bakre stilling av munningsdelen, ved innskyving av denne, føres inn i opptaksåpningene inntil anleggsanordningene på munningsdelen og huset støter mot hverandre og hindrer ytterligere innskyving. I denne bakre stilling av munningsdelen er de ved skuldre på munningsdelen og motskuldre på huset dannede holdeanslag anordnet aksialt fra hverandre i det minste med den del av anleggselementene som rager aksialt ut over anslagsanordningenes anleggsplan og overlapper hverandre i aksialprojeksjon.

Ved innpressing av drivanordningens munning mot et underlag forskyves trykkføleren bakover til tenningsklar stilling og spenner derved tenningsmekanismens spennfjær. Den tenningsklare stilling oppnås når trykkfølerens frie endeside ligger fast an mot den frie endeside av den i den bakre stilling anordnede munningsdel.

For fjerning av munningsdelen bringes skuldrene og motskuldrene ut av den gjensidige overlappende stilling. Munningsdelen kan således trekkes ut. I munningsdelens dreiestilling som utelukker overlapping av skuldre og motskuldre, er det ikke mulig å skyve munningsdelen til den bakre stilling da anslagselementene føres aksialt mot de som anslagsanordninger tjenende områder av den andre dels endeflate. I munningsdelens frigjorte stilling er det således umulig å for-skyve trykkføleren til den tenningsklare stilling.

Fortrinnsvis er opptaksåpningene anordnet på huset og anslagselementene på munningsdelen.

Som anslagselementer er kammer egnet som kan være utskiftbart festet til munningsdelens hovedlegeme.

For de ulike bruksområder oppnås en tilstrekkelig dreibarhet mellom munningsdelen og huset for de ulike bruks-tilfeller, eksempelvis ved at dimensjonen av opptaksåpningenes lysåpning er to til fem ganger større enn dimensjonen av anslagselementets ytre kontur.

Ifølge en ytterligere utførelse av oppfinnelsen er skuldrene på munningsdelen dannet av en mot munningen fritt liggende endeflate av en føringsstuss som er anordnet i fort-settelse av innføringsretningen på anslagsanordningen.

Skuldrene kan frembringes av i tverrsnitt i det vesentlige sigdformede utsparinger gjennom det bakre aksiale fremspring og ligger hensiktsmessig i anslagselementenes aksiale projeksjon.

Fortrinnsvis er motskuldrene på huset dannet av en mot tenningsmekanismen fritt liggende endeside på i en opptaksboring for føringsstussene radialt innførte sperrer. Sperrene kan være forskyvbart opplagret i en stasjonær del av huset eller i et mot huset, begrenset forskyvbart opptakslegeme, i rett vinkel til inndrivingsaksen.

For å oppnå en automatisk innrykking trykkes sperrene fordelaktig av fjæranordninger radialt mot føringsstussene.

For fjerning av munningsdelen må skuldrene og motskuldrene bringes ut av deres anliggende overlapping. Ved en fore-trukken utførelse oppnås dette ved utrykking av sperren, idet styrekurver for sperrene er anordnet på munningsdelens munningsside, på skuldrene, som radialt nærmer seg føringsstus-senes omkrets i disses omkretsretning. Uttrekking av sperrene er således mulig etter at munningsdelen på forhånd er trukket noe ut for at anslagselementene skal kunne trekkes ut av opptaksåpningene, ved delvis dreining av munningsdelen. I utryk-ket stilling ligger sperrene an mot føringsstussens runde omkretskontur slik at munningsdelen kan trekkes ut fremover.

Styrekurvene kan danne bunnen i de i tverrsnitt sigdformede utsparinger. Ved en i omkretsretningen trinnformet overgang fra utsparingenes bunn til føringsstussens runde omkretskontur, oppnås ved samvirke med de sperrer som med fjærkraft støttes radialt mot munningsdelen, en dr.eiebegrens-ning av munningsdelen som kun kan overvinnes ved påføring av et øket dreiemoment. Munningsdelen kan således i på forhånd noe uttrukket stilling ikke dreies selvstendig til den frigjorte stilling.

For i den låste munningsdels frie dreibarhets område å kunne oppnå en innrasting i ulike dreiestillinger, kan styrekurvene i omkretsretningen være oppdelt i plane polygondeler. De mot styrekurvene avfjærede sperrer støtter seg med sine fortrinnsvis plane anleggsflater, hver mot én plan poly-gondel. En dreining i en annen dreiestilling mot den kraft som av fjæranordningene virker mot sperren,. er mulig ved ytterligere dreining av munningsdelen.

I en videreutvikling av oppfinnelsen har den ende av føringsstussen som vender bort fra munningen en i motsatt retning av innføringsretningen avsmalnende del for radial utrykking av sperren. Den avsmalnende del er eksempelvis dannet av fra den bakre ende og fremover anordnede innf©ringsfla-ter som trinnløst tilnærmer seg den runde omkretskontur. På denne måte forenkles innsettingen og låsingen av munningsdelen i meget stor grad. Via innf©ringsflatene rykkes sperrene ved innskyving av munningsdelen mot fjæranordningenes kraft radialt mot den runde omkretskontur, ut, for deretter fjærende å legge seg mot styrekurvene.

Ifølge et ytterligere forslag har munningsdelen en på siden av munningsboringen anordnet gjennomgang med en i tilslutning til denne anordnet opptakskanal for festeelementene. Opptakskanalen er hensiktsmessig dannet av et hulprofil som for låsing og frigjøring av munningsdelen tjener som håndgrep for å lette håndteringen. Hensiktsmessig er ved denne anordning trykkføleren utformet som en til inndrivingsaksen radialt forsatt stift som fra en utover munningen ragende fremre stilling kan forskyves bakover til den tenningsklare stilling når anordningen presses mot underlaget. Herved spenner trykkføleren tenningsmekanismens spennfjær, eksempelvis ved mellomkopling av en føringshylse for drivstemplet.

Oppfinnelsen beskrives i det etterfølgende på grunnlag av tegningen som viser en utførelse av en bolteinndrivingsanordning og hvor fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom bolteinn-drivingsanordningen i hvilestilling, fig. 2 viser et snitt gjennom anordningen langs II-II på fig. 1, fig. 3 viser et snitt tilsvarende fig. 2, med inndrivingsanordningen i tenningsklar stilling, fig. 4 viser et forstørret snitt langs IV-IV på fig. 3, fig. 5 viser et forstørret snitt langs V-V på fig. 4, fig. 6 viser et snitt tilsvarende fig. 2 gjennom inndrivingsanordningen med frigjort munningsdel, i sideriss og fig. 7 viser en utspilt perspektivisk tegning av munningsdelen og de deler som står i forbindelse med denne.

Den på fig. 1 og 2 i hvilestilling viste inndrivingsanordning omfatter et hus 1 som i det vesentlige består av et grunnlegeme 2 med på siden utformet håndgrep 3 og et i grunn-legemet 2 forskyvbart opptakslegeme 4. I grunnlegemets 2 bakre, dvs. motsatt innføringsretningen vendende, del, er en som sådan kjent, ikke fullstendig vist tenningsmekanisme anordnet. I husets 1 fremre del er en føringshylse 5 opplagret forskyvbart. Et drivstempel 6 er opplagret med et hode 7 i føringshylsen 5 og rager med en på den fremre side anordnet stempelstang 8 inn i en munningsdel 9. Munningsdelen 9 rager med en bakre føringsstuss 10 inn i en opptaksboring 11 i husets 1 opptakslegeme 4 og er her aksialt forskyvbar og .låst løsbart. En trykkføler 12 er forskyvbart ført gjennom munningsdelen 9 parallelt med stempelaksen.

Trykkføleren 12 rager i inndrivingsanordningens hvilestilling ut over munningsdelen 9 i innføringsretningen og berører føringshylsens 5 fremre endeflate. Munningsdelens 9 munningsområde som rager ut over opptakslegemet 4 i innfør-ingsretningen, har en ikke-rund omkretskontur og bærer på siden utragende en opptakskanal 13 for en kjede med hverandre løsbart forbundne festeelementer 14 i form av spiker. For innføring av festeelementene 14 i en munningsboring 15 er en gjennomgang 16 anordnet i munningsdelens 9 vegg.

For begrenset aksial forskyvbar forbindelse av føringshylsen 5 med opptakslegemet 4 rager en i opptakslegemet 4 ikke forskyvbart opplagret fjærbøyle 17 inn i foran og bak lukkede utsparinger 18a, 18b i føringshylsens 5 ytre kontur. I en føringsboring 19 for drivstemplets 7 hode munner på baksiden en kjegleformet lagerboring 21 ut for en som sådan kjent kruttdrivladning, eksempelvis patroner. Disse tilføres via en tverrgående kanal 22, eksempelvis som i strimmel anordnede magasiner. I føringshylsen 5 er, som vist på fig. 2, en spenn-stift 23 fast innsatt på baksiden, som med sitt fra innfør-ingsretningen vendende område påvirker en på tvers av denne retning anordnet medbringerbolt 24 i tenningsmekanismen.

Medbringerbolten 24 er, som vist på fig. 2, anordnet i en på husets side forskyvbart opplagret tennstift 25 hvis tennspiss 26 ligger i lagerboringens 21 aksialprojeksjon. Over medbringerbolten 24 virker en spennfjær 27 som lagrer tenningsenergien, i innføringsretningen mot tennstiften 25.

Tilspenning av tenningsmekanismen foregår ved tilbake skyving av f øringshylsen 5 til den på fig. 3 viste tennklare stilling. Herved forskyver spennstiften 23 medbringerbolten 24 og dermed også tennstiften 25 mot spennfjærens 27 kraft bakover.

For frigjøring av tenningen dreies tennstiften 25 noe ved påvirkning av en avtrekker 28 på kjent måte, slik at medbringerbolten 24 kommer ut av spennstiftens 23 område og tennstiften 25 skytes fremover mot kruttladningen.

Låsingen av munningsdelen 9 i opptakslegemet 4 gjennom-føres med segmentformede sperrer 31a, 31b som er opplagret radialt forskyvbart i opptakslegemets 4 åpninger 32a, 32b og som er rykket inn i aksialt begrensede utsparinger 34a, 34b ved hjelp av en ringfjær 33. Munningsdelen 9 har i før-ingsstussene 10 som opptar utsparingene 34c, 34b, en rund omkretskontur som korresponderer med opptakslegemets 4 opptaksboring 11. Utsparingenes 34a, 34b bakre utløp danner skuldre 34c, 34d som i aksialprojeksjon ligger overfor sperrenes 31a, 31b motskuldre 31c, 31d. Skuldrene 34c, 34d tjener sammen med motskuldrene 31c, 31d som holdeanslag som begrenser munningsdelens 9 forskyvning forover.

I munningsdelens 9 omløps- hhv. dreieretning vil hver utsparings 34a, 34b bunn nærme seg den runde omkretskontUrs styrekurve 34e, 34f. Slik det fremgår av fig. 4 er styrekurvene 34e, 34f dannet av plane polygondeler 34g, 34h, 34i, 34j, 34k, 341 mot hvilke overfor liggende sperrer 31a, 31b støttes med en plan anleggsflate 31e, 31f under påvirkning av en fjærkraft. En dreining av munningsdelen 9 i forhold til huset 1 er mulig ved overvinnelse av fjærkraften, slik det er vist stiplet med opptakskanalens 13 endestilling ved dreining.

Dersom munningsdelen 9 dreies utover disse dreiestillinger, bringes sperrene 31a, 31b av styrekurvene 34e, 34f ut av utsparingene 34a, 34b og kommer til å ligge på førings-stussens 10 runde omkretskontur. Herved kan munningsdelen 9 trekkes ut fremover. Innsettingen av munningsdelen 9 i opptakslegemet 4 foregår kun ved innskyving av denne, idet sperrene 31a, 31b på den runde omkretskontur vil rykkes radialt ut via de i innføringsretningen i forhold til hverandre diver-gerende innf©ringsflater 35a, 35b på munningsdelen 9, for således å trenge inn i utsparingene 34a, 34b.

Av sikkerhetsgrunner er en utløsing av inndrivingen kun mulig når munningsdelen 9 er låst. I munningsdelens 9 ikke låste dreiestilling kan den for forskyvningen av føringshylsen 5 til den tennklare stilling anordnede trykkføler 12, ikke skyves tilstrekkelig langt bakover. Munningsdelen 9 har med dette formål anslagselementer 36a, 36b utformet som kammer, som i munningsdelens 9 låste stilling, ved dennes forskyvning bakover, trenger inn i opptakslegemets 4 opptaksåpninger 37a, 37b på endeflaten, slik dette er vist ved sammen-likning av fig. 2 og fig. 3. I munningsdelens 9 bakover for-skjøvne stilling er munningsdelen dreibar innenfor anslagselementenes 36a, 36b dreiemulighet i opptaksåpningene 37a, 37b i forhold til huset 1, slik det stiplet er vist på fig. 5. Denne dreiebevegelse korresponderer med overlappingen av motskuldrene 31c, 31d med skuldrene 34c, 34d.

Munningsdelens 9 forskyvning bakover begrenses av anslagsanordninger som er dannet ved områder 38a, 38b av en i det vesentlige ringformet endeflate på munningsdelen 9 på den ene side, og ved områder 39a, 39b på en i det vesentlige ringformet endeflate på opptakslegemet 4. Ved pressing av inndrivingsanordningen mot et underlag 41 er det mulig å for-skyve trykkføleren 12 både med den avstand som på fig. 1 er vist at trykkføleren rager ut over munningsdelen 9, og munningsdelens forskyvningsvei bakover til tennklar stilling. Trykkføleren 12 medbringer derved føringshylsen 5 mot spennfjærens 27 kraft slik at denne er tilstrekkelig spent for å kunne gjennomføre tenningen.

For å fjerne munningsdelen 9 må denne først trekkes så langt fremover at anslagselementene 36a, 36b,ligger utenfor opptaksåpningene 37a, 37b. Først da kan munningsdelen 9 dreies for at sperrene 31a, 31b skal kunne rykkes ut og deretter trekkes fremover.

Dersom inndrivingsanordningen i munningsdelens 9 frigjorte stilling presses med munningsområdet mot underlaget 41 vil anslagselementene 36a, 36b beveges til opptakslegemets 4 områder 39a, 39b, slik dette skjematisk er vist på fig. 6. Ved pressing av inndrivingsanordningen mot underlaget, vil trykkføleren 12 kunne forskyves bakover kun den avstand føleren rager ut over munningsdelen 9 (fig. 1), overfor huset. En fullstendig tilbakeskyving av trykkføleren 12 til tennklar stilling er ikke mulig på grunn av munningsdelens 9 sperring.

Fig. 7 viser oppbyggingen av munningsdelens 9 forbindelse med tilstøtende deler og især utformingen av disse deler.

Claims (9)

1. Kruttdrevet bolteinndrivingsanordning med et hus (1) som har et i sideretningen utragende håndgrep (3), en tenningsmekanisme med spennfjær (27) anordnet i huset (1), en munningsdel (9) med ikke rund omkretskontur som rager ut over huset (1) i innføringsretningen og som overfor huset (1) er forskyvbar mot holdeanslag i en fremre og anslagsanordninger i en bakre stilling, og en trykkføler (12) som er forskyvbar overfor munningsdelen (9) til en tennklar stilling hvor spennfjæren (27) er spent og hvis frie endeflate i den tennklare stilling ligger an mot munningsdelens (9) frie endeflate når denne befinner seg i den bakre stilling, KARAKTERISERT VED at munningsdelen (9) er dreibar om sin lengdeakse i forhold til huset (1), at anslagsanordningene er dannet ved områder (39a, 39b, 38a, 38b) på husets (1) og munningsdelens (9) mot hverandre vendende endeflater, at én av delene (1, 9) har anslagselementer (36a, 36b) som aksialt rager ut over områdets (39a, 39b, 38a, 38b) anslagsplan og den andre del (1, 9) har opptaksåpninger (37a, 37b) for anslagselementene (36a, 36b), og at holdeanslagene er dannet ved skuldre (34c, 34d) på munningsdelen (9) og motskuldre (31c, 31d) på huset (1), idet skuldrene (34c, 34d) i munningsdelens (9) bakre stilling, befinner seg i en avstand fra motskuldrene (31c, 31d) som tilsvarer anslagselementenes (36a, 36b) aksialt utragende avstand .til anslagsplanet og skuldrene (34c, 34d) og motskuldrene (31c, 31d) overlapper hverandre i aksialprojeksjon.

2. Anordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at opptaksåpningene (37a, 37b) er anordnet på huset (1) og at anslagselementene (36a, 36b) er anordnet på munningsdelen (9).

3. Anordning ifølge krav 1-2, KARAKTERISERT VED at opptaksåpningenes (37a, 37b) lysåpning er to til fem ganger større enn anslagselementenes (36a, 36b) ytre kontur.

4. Anordning ifølge krav 1-3, KARAKTERISERT VED at skuldrene (34c, 34d) på munningsdelen (9) er dannet av en i forhold til munningen fritt liggende endeflate på en i for-lengelse av anslagsanordningene (38a, 38b) motsatt innførings- retningen anordnet føringsstuss (10).

5. Anordning ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at motskuldrene (31c, 31d) på huset (1) er dannet av en mot tenningsmekanismen frittliggende endeflate på i en opptaksboring (11) for munningsdelens (9) føringsstuss (10), radialt innrykkede sperrer (31a, 31b).

6. Anordning ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at sperrene (31a, 31b) av fjæranordninger (33) trykkes radialt mot munningsdelens (9) føringsstuss (10).

7. Anordning ifølge krav 5-6, KARAKTERISERT VED at styrekurver for sperrene (31a, 31b) er anordnet på munningsdelens (9) munningsside og nærmer seg skuldrene (34c, 34d) radialt til føringsstussens omkrets i dennes omkretsretning.

8. Anordning ifølge krav 5-7, KARAKTERISERT VED at ' føringsstussens (10) bort fra munningen vendende ende har en mot innføringsretningen avsmalnende del for radial utrykking av sperrene (31a, 31b).

9. Anordning ifølge krav 1-8, KARAKTERISERT VED at munningsdelen (9) har en gjennomgang (16) som trenger sideveis <>>i munningsboringen (15) 'og en dermed forbundet opptakskanal (13) for festelementene (14).