NO163006B - Fremgangsmaate ved isomerisering av lette, olefiniske hydrocarboner. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved isomerisering av lette hydrocarboner, spesielt av lette, normale, olefiniske hydrocarboner med fra 4 til 7 carbonatomer i molekylet.

Det er velkjent kommersiell praksis å innføre en vannholdig hydrocarbonstrøm i toppsystemet av en tørrekolonne for å fjerne vannet fra hydrocarbonstrømmen. Hydrocarbon-strømmen kan føres inn på tørrekolonnens øverste plate eller inn kolonnens toppkondensator som vist i US patent nr. 4 008 289.

Isomerisering av normale olefiniske hydrocarboner

er beskrevet i US patentskrift nr. 3 821 123. Denne publikasjon beskriver den foretrukne katalysator for anvendelse ved isomerisering av buten-1 til buten-2. Publikasjonen om-taler også en isomeriseringsprosess hvor katalysatoren anvendes og innbefatter en beskrivelse av de olefiniske hydrocarboner som kan behandles, og.av passende reaksjonsbetingelser.

US patentskrift nr. 4 104 321 angår en fremgangsmåte for fraskillelse av lette olefiniske hydrocarboner, hvor det anvendes en fraksjonskolonne og to reaksjonssoner for isomerisering av olefiner. Toppstrømmen fra fraksjoneringskolonnen føres inn i én av isomeriseringssonene. Utførelsen av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse skiller seg imidlertid betydelig fra den som er beskrevet i denne publikasjon. Publikasjonen kan ikke sees å angå fjerning av vann fra påmatningsstrømmen som benyttes ved fremgangsmåten .

Også US patentskrift nr. 4 217 461 angir en fremgangsmåte for isomerisering av lette olefiniske hydrocarboner.

I denne publikasjon redegjøres det for en blanding av en påmat-ningsstrøm inneholdende buten-1 med en resirkuleringsstrøm inneholdende hydrogen og en resirkulert strøm inneholdende buten-2 og føring av den erholdte blanding inn i den første av to seriekoblede buten-isomeriseringssoner. Avløpet fra den annen isomeriseringssone føres inn i en damp-væske-fra-skillingssone, og en hydrogenholdig resirkuleringsstrøm trekkes av fra denne damp-væske-separeringssone. Den flytende hydro-carbonstrøm som taes ut fra denne separeringssone, føres inn i en fraksjoneringskolonne, og toppstrømmen fra denne fraksjoneringskolonne føres tilbake til isomeriseringssonen som den resirkulerte strøm som inneholder buten-1.

US patentskrift nr. 3 800 003 angår en fremgangsmåte hvor en påmatningsstrøm inneholdende en blanding av forskjellige butylener forenes med en resirkuleringsstrøm inneholdende buten-1 og isobutylen og deretter føres inn i en iso-meriseringsreaktor. Avløpet fra isomeriseringsreaktoren føres inn i en fraksjoneringskolonne som konsentrerer det dannede buten-2 i en bunnstrøm. Denne bunnstrøm føres så inn i en alkyleringssone på nedstrømssiden for omsetning med isobutan for fremstilling av motorbrensel.

Foreliggende oppfinnelse angår en ny fremgangsmåte

for isomersering av lette normale olefiniske hydrocarboner. Den nye fremgangsmåte er særlig egnet for anvendelse med

en vannholdig påmatningsstrøm når det ønskes å hindre at det føres med for store mengder vann til behandlingsopera-sjoner på nedstrømssiden. I denne hensikt anvendes det ved den nye fremgangsmåte én enkelt fraksjoneringskolonne med toppsystem, som virker både som tørrekolonne for en butylen-på-matningsstrøm og som produktfraskillelseskolonne for avløps-strømmen fra isomeriseringssonen. Foreliggende fremgangsmåte skiller seg således fra teknikkens stand ved at isomeriseringssonen er anordnet på et punkt på oppstrømssiden av toppsystemet for en tørrekolonne for påmatningsstrømmen og ved at påmatningsstrømmen føres inn i isomeriseringssonen istedenfor inn i toppseparatoren eller på et annet punkt i toppsystemet.

Med oppfinnelsen tilveiebringes det således en fremgangsmåte av den art som er angitt i krav l's innledning.

Det særpregede ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fremgår av krav l's karakteriserende del.

Fremgangsmåten anvendes fortrinnsvis for å isomerisere buten-1 til buten-2.

Tegningen illustrerer en foretrukken utførelsesform

av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. For å forenkle og lette forståelsen er mange apparaturenheter som er nødvendige for en vellykket utførelse av fremgangsmåten, som f.eks. pumper, kompressorer, prosessreguleringsutstyr, kokere, strøm-ningsreguleringsventiler, etc, ikke vist.

En påmatningsstrøm, som fortrinnsvis er rik på buten-1, men som også kan forventes å innholde betydelige og varierende mengder av andre butylener innbefattende buten-2 og isobutylen, føres inn i prosessen gjennom ledning 1. Denne påmat-ningsstrøm inneholder en betydelig og kanskje varierende mengde vann, som stammer fra en oppstrøms prosess, eller som er tatt opp under transport eller lagring. Påmatnings-strømmen oppvarmes i de indirekte varmeveksleranordninger 2 og 3 og blandes så med en hydrogenresirkuleringsstrøm til-ført gjennom ledning 4. Denne blanding av påmatningsstrøm og hydrogen føres av ledning 5 til punktet hvor den blandes med fraksjoneringskolonnetoppstrømmen, som føres gjennom ledning 6. Strømmene i ledningene 5 og 6 føres inn i ledning 7 og oppvarmes til den ønskede isomeriseringstemperatur i en indirekte varmeveksleranordning 8. Hydrogenhydrocarbon-blandingen fortsetter så gjennom ledning 7 og innføres i en isomeriseringssone, som fortrinnsvis inneholdes i én enkelt reaktor 9. De innkommende hydrocarboner bringes i kontakt med en isomeriseringskatalysator ved effektive olefin-isomeriseringsbetingelser, og en betydelig del av det buten-1 som går inn i reaktoren, overføres derved til buten-2.

Avløpet fra reaktor 9, som også er betegnet heri som isomeriseringssone-avløpsstrømmen, føres gjennom den indirekte varmevekslingsanordning 3 via ledningen 10. Denne strøm avkjøles så ytterligere av kjøler 11 og føres inn i en damp-væskeseparator 12. Separatoren er konstruert for effektivt å skille den inngående blandingsfasestrøm i en dampstrøm,

som taes ut gjennom ledning 4, og som omfatter hydrogenet og andre dampfasebestanddeler av den avkjølte reaktoravløps-strøm. Væskefasebestanddelene av reaktoravløpsstrømmen, som føres gjennom ledning 10, skilles i en vannfase som taes

ut av prosessen som en vannstrøm via ledning 16, og en mindre tett hydrocarbonfase som omfatter en blanding av buten-1, buten-2 og andre hydrocarboner som opprinnelig var tilstede i påmatningsstrømmen.

Hydrocarbonfasen taes kontinuerlig ut fra separatoren som en hydrocarbonstrøm som via ledning 13 føres inn i en fraksjoneringssone. Fortrinnsvis utgjøres denne fraksjoneringssone av én enkelt fraksjoneringskolonne 14, og hydrocar-bonstrømmen føres inn på toppen av denne fraksjoneringskolonne. Fraksjoneringskolonnen drives slik at den skiller de inngående hydrocarbonstrømmer i en toppdampstrøm, som taes ut gjennom ledning 6 og som inneholder en blanding av de inngående -hydrocarboner og i det vesentlige alt det vann som var oppløst i hydrocarbonstrømmen tilført gjennom ledning 13, og en netto bunnstrøm som taes ut gjennom ledning 15. Det foretrekkes at nettobunnstrømmen er rik på buten-2 eller det tilsvarende produkt av isomeriseringsreaksjonen som utføres i reaktoren.

Det er ofte en ubalanse mellom behovet for en gitt olefinisomer som påmatningsmateriale til en petroleum- eller petrokjemisk prosess og tilgjengeligheten av denne spesielle isomer. En slik ubalanse kan oppstå når en gitt olefinisk isomer anvendes som den foretrukne påmatning i prosessen eller når den olefin-forbrukende reaksjon er meget spesifikk og bare én isomer forbrukes eller fortrinnsvis forbrukes i reaksjonen ved prosessen. Eksempelvis er det vanligvis ønskelig å anvende buten-2 som olefinpåmatning i en HF-kata-lysert alkyleringsprosess hvor et C^-olefin omsettes med isobutan for å danne bensinblandekomponenter med høyt octan-tall, da dette fører til alkylat av bedre kvalitet enn ved alkylering av buten-1. Et annet eksempel er forethringsreak-sjonen mellom methanol og isobutylen, idet denne reaksjon er i det vesentlige totalt selektiv for isobutylen til tross for tilstedeværelsen av andre C^-olefiner. Nok et annet eksempel er ønsket om å anvende spesifikke olefiner som påmatning til oligomeriserings- eller polymeriseringsreaksjoner. Buten-2 anvendes også for fremstilling av flere kjemikalier som fin-ner utbredt anvendelse eller som selv forbrukes ved å opptaes i andre kjemiske produkter, bl.a. i forskjellige plaster og oppløsningsmidler. Noen mye benyttede kjemikalier fremstilt fra buten-2 er sek-butylalkohol, maleinsyreanhydrid, butadien og methylethylketon. Det er derfor ofte nødvendig å eliminere ubalansen mellom behovet for og tilførselen av et gitt olefinisk hydrocarbon ved å foreta isomerisering av tilgjengelige olefiner til det ønskede olefin.

Påmatningsstrømmen til en isomeriseringsprosess er-holdes ofte fra en kilde som er årsak til at påmatningsstrøm-men inneholder en betydelig mengde vann. Eksempelvis kan dette vann være tilkommet under transporten av påmatnings-strømmaterialet eller lagringen av påmatningsstrømmaterialet i tanker som har inneholdt flytende vann som følge av kondensasjon, renseoperasjoner eller bruk av vann som ballast. Påmatningsstrømmen kan også være avledet fra en prosess hvor den var i kontakt med vann og derfor inneholder en likevekts-mengde vann. Eksempelvis kan påmatningsolefinstrømmen være blitt tatt fra en fraksjoneringskolonnes kondensator, i hvilken flytende vannfase også er tilstede. En annen potensiell kilde for en olefinholdig påmatningsstrøm er den "inerte" hydrocarbonpåmatningsstrøm til en forethringsreaksjonssone, f.eks. en sone hvori en strøm av blandede C^-olefiner blandes med methanol og bringes i kontakt med en forethringskatalysa-tor med den derav følgende selektive reaksjon mellom isobuty-lenet som inneholdes i -påmatningsstrømmen, og methanol.

De øvrige C^-olefiner passerer gjennom reaksjonssonen upåvir-ket og skilles vanligvis ut i en C^-strøm som fjernes fra prosessen og derpå vannvaskes for utvinning av methanol. Denne påmatningsstrøm ville ventes å inneholde vann på grunn av vannvaskningstrinnet anvendt for utvinning av methanol.

Foreliggende fremgangsmåte kan anvendes for isomerisering av et hvilket som helst olefinisk hydrocarbon som vanligvis vil kunne skilles som en komponent av toppstrømmen fra en fraksjoneringskolonne som anvendes for å skille dette olefiniske hydrocarbon fra dets andre isomere former. Den foretrukne påmatning er et lett olefinisk hydrocarbon. Slik det anvendes her, er uttrykket "lett" ment å skulle indikere et hydrocarbon inneholdende fra 4 til 6 carbonatomer pr. molekyl. De foretrukne påmatningsmaterialer er butenene og pentenene, og overføring av buten-1 til buten-2 representerer den mest foretrukne anvendelse av oppfinnelsesidéen.

Foreliggende fremgangsmåte medfører den fordel at

den ønskede isomerisering kan foretaes med relativt sett meget liten omkostningsøkning, ved at den tillater fjerning av vann fra påmatningsstrømmen i en konvensjonell tørreko-lonne. Dette vil si at økningen i kapitalkostnader for isomerisering av olefinene ved hjelp av den foreliggende fremgangsmåte er meget mindre enn hva det ville koste å bygge og drive separate enheter for tørring av påmatningsstrømmen og olefinisomerisering. En stor del av denne omkostnings-reduksjon skyldes det forhold at isomeriseringssonen er anbragt midt i utstyret som anvendes for å tørre påmatnings-strømmen. Dette eliminerer duplisering av apparatur og hjelpe-utstyr. Eksempelvis blir den latente fordampningsvarme i toppdampstrømmen fra tørrekolonnen, som også tjener som iso-merisatprodukt-fraksjoneringskolonne, ikke fjernet før på nedstrømssiden av isomeriseringssonen. Dette betyr at varme tilført prosessen i fraksjoneringskolonnens koker, også anvendes for å oppvarme og fordampe påmatningsstrømmen til isomeriseringssonen. Avkjølingen som inntrer på nedstrøms-siden av isomeriseringssonen, er både den nødvendige avkjø-ling av fraksjoneringskolonne-toppdampstrømmen og avkjølingen av reaktoravløpsstrømmen. Dette reduserer det nødvendige antall varmevekslere sammenlignet med å utføre disse avkjø-lingstrinn uavhengig av hverandre som deler av forskjellige prosesser. Et annet eksempel på kapitalomkostningsreduksjon vises ved at den samme beholder tjener som toppseparator for kolonnen og som produkt- eller damp-væske-separator for isomeriseringsreaktoren. Besparelsene som oppnåes som følge av disse dobbeltfunksjoner, inkluderer en tilsvarende reduk-

sjon i mengden eller eliminering av alt annet tilleggsutstyr ved en prosess, som f.eks. ventiler, pumper og regulerings-systemer.

Foreliggende fremgangsmåte anvendes fortrinnsvis i forbindelse med destillasjonstørring av påmatningsstrømmen, men den kan utføres med en tørr påmatningsstrøm som ikke krever vannfjerning. Påmatningsstrømmen inneholder derfor fortrinnsvis vann, idet typiske vannkonsentrasjoner er mindre enn 1,0 mol%. Denne lille vannkonsentrasjon kan ofte ha ska-delige virkninger på katalysatorer, absorpsjonsmidler, etc, og ville bli betraktet som en betydningsfull forurensning selv ved en konsentrasjon på ca. 0,5 mol%. Påmatningsstrømmen vil vanligvis være en blanding av forskjellige hydrocarboner i tillegg til de spesielle hydrocarboner som det er ønskelig å isomerisere. Det foretrekkes imidlertid at påmatningsstrøm-men er rik på forbindelser med samme carbontall som påmat-ningsstrømmen. Det anvendte uttrykk "rik" er her ment å skulle indikere at den molare konsentrasjon av den angitte kjemiske forbindelse eller gruppe av forbindelser er høyere enn 50%. Det foretrekkes sterkt at minst 90 mol% av alle hydrocarboner i påmatningsstrømmen har det samme eller de nærmest liggende antall carbonatomer pr. molekyl. Påmatnings-strømmen kan ofte inneholde en relativt liten mengde av på-matningsisomeren. Eksempelvis kan en typisk påmatningsstrøm til en buten-l-isomeriseringsenhet inneholde bare 10 mol% buten-1. En annen passende påmatningsstrøm er en blanding av C^- og -hydrocarboner erholdt fra en enhet for fluidi-sert katalytisk krakking, som inneholder totalt ca. 55 mol%

-hydrocarboner.

Massestrømningen ved foreliggende fremgangsmåte er fortrinnsvis lik den vist på tegningen. Massestrømningen innbefatter oppvarmning av påmatningsstrømmen med varme gjenvunnet fra fraksjoneringskolonne-bunnstrømmen og derpå med varme gjenvunnet fra isomeriseringssone-avløpsstrømmen. Disse to foretrukne varmevekslingstrinn kan eventuelt sløyfes,

og ytterligere varmevekslingstrinn, som ikke er vist på teg-

ningen, vil kunne anvendes istedenfor eller i tillegg til disse varmevekslingstrinn. Eksempelvis vil tilgjengelig varme i reaksjonssone-avløpsstrømmen kunne anvendes for gjenopp-kokning i fraksjoneringskolonnen. I andre mulige variasjoner kan andre prosesstrømmer enn påmatningsstrømmen varmeveksles mot netto-bunnstrømmen fra fraksjoneringskolonnen og avløps-strømmen fra reaksjonssonen for å gjenvinne nyttig varme. Massestrømningen ved foreliggende fremgangsmåte innbefatter fortrinnsvis føring av hele toppdampstrømmen fra fraksjoneringskolonnen inn i isomeriseringssonen uten noen intermediær avkjøling, kondensasjon eller separering.

En dampstrøm fjernet fra damp-væskeseparatoren føres også inn i isomeriseringssonen. Denne resirkulerte dampstrøm er fortrinnsvis rik på hydrogen og vil inneholde i det vesentlige alt det hydrogen som er tilstede i isomeriseringssone-avløpsstrømmen, bortsett fra det hydrogen som er oppløst i væsken som fjernes fra separatoren eller som fjernes fra prosessen som en del av en eller annen avgasstrøm. Damp-strømmen vil også inneholde en likevektsblanding av alle bestanddelene av isomeriseringssone-avløpsstrømmen, og sam-mensetningen av separatoravløpsgasstrømmen bestemmes derfor av temperatur- og trykkbetingelsene som separatoren arbeider ved. Foruten hydrogen kan avløpsgasstrømmen forventes å inneholde vanndamp, påmatningsolefiner og produktolefiner og andre hydrocarboner som er tilstede i påmatningsstrømmen,

og deres tilsvarende isomerer og isomerisasjonsreaksjonsbi-produkter. Det vil vanligvis være nødvendig å fjerne en liten del av avgassdampstrømmen fra prosessen som en spillstrøm for å forhindre akkumulering av for store mengder av inerte gasser og høyflyktige hydrocarboner i resirkuleringsgassen.

Det foretrekkes at hele væskefase-hydrocarbonstrøm-men som trekkes av fra damp-væskeseparatoren, føres inn i en fraksjoneringskolonne som omfatter én enkelt fraksjoneringskolonne. Fraksjoneringssonen vil imidlertid kunne omfatte to fraksjoneringskolonner i tilfeller hvor det er behov for å separere materialet som går inn i fraksjoneringskolonnen i to eller flere avløpsstrømmer, eller hvor det ønskes å foreta "superfraksjonering" for å frembringe en meget ren bunnstrøm som bare inneholder én av de to isomerer som innfø-res i kolonnen. Hydrocarbonvæskestrømmen fra separatoren føres fortrinnsvis inn i toppen av én enkelt kolonne som den eneste påmatningsstrøm som innføres i denne kolonne. Denne væskestrøm tjener både som påmatning og som tilbake-løpsstrøm til denne kolonne. Hvis to eller flere kolonner anvendes i fraksjoneringssonen, blir hydrocarbonvæskestrømmen innmatet på toppen av den kolonne som har de mest flyktige bestanddeler konsentrert i sin toppdampstrøm.

I en foretrukken utførelsesform består fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen i en butenisomeriseringsprosess, ved hvilken en påmatningsstrøm som inneholder vann og som er rik på buten-1, en gassformig resirkuleringsstrøm inneholdende hydrogen og en fraksjoneringskolonnetoppstrøm inneholdende buten-1 og buten-2 innføres i en isomeriseringssone som drives ved isomeriseringsbetingelser og derved danner en isomeriseringssoneavløpsstrøm inneholdende vann, hydrogen, buten-1 og buten-2, minst halvparten av butylenene i isomeri-seringssoneavløpsstrømmen kondenseres, og isomeriserings-soneavløpsstrømmen deretter separeres i en hydrogenrik damp-fasestrøm, en flytende hydrocarbonstrøm inneholdende buten-1 og buten-2, og en væskefase-dampstrøm; vannstrømmen fjernes fra prosessen; minst en del av dampfasestrømmen føres inn i isomeriseringssonen som den tidligere omtalte resirkule-ringsstrøm; og væskefasehydrocarbonstrømmen separeres i en .fraksjoneringskolonne f or derved å danne den forannevnte frak-sjoneringskolonnetoppstrøm og en fraksjoneringskolonnebunn-strøm som er rik på buten-2.

Isomeriseringssonen omfatter fortrinnsvis én enkelt fastskiktreaktor, skjønt to eller flere reaktorer vil kunne anvendes, om så ønskes. Isomeriseringen av lette olefiner er en temmelig mild reaksjon, og tilgjengelige katalysatorer er meget stabile. Anordninger for å fjerne eller erstatte katalysatorer er derfor ikke nødvendige. I isomeriseringssonen bringes alle reaktantene i kontakt med katalysatoren ved isomeriseringsbetingelser på en måte som bevirker en betydelig overføring av påmatet olefinisk hydrocarbon til olefinisk produkthydrocarbon. Et bredt område av isomeriseringsbetingelser for isomerisering av lette olefiner innbefatter en temperatur på fra 50°C til 250°C, et trykk fra atmosfærisk til 5516 kPa manometertrykk og en væskeromhastighet pr. time (LHSV), beregnet på frisk påmatning, på mellom 0,5 og 10,0. Hvis isomeriseringssonen og kolonnen har omtrent samme trykk, innsnevres trykket som kan anvendes i isomeriseringssonen, delvis p.g.a. de økede omkostninger ved bygning av fraksjoneringskolonner beregnet for høye drifts-trykk, og delvis, i den andre ende av trykkspekteret, p.g.a. omkostningene ved å kondensere de lette hydrocarboner ved lave trykk ved avkjøling. Molforholdet mellom hydrogen og hydrocarbon som opprettholdes i isomeriseringssonen, kan variere fra 0,02:1,0 til 1,0:1,0. Et mer foretrukket område for isomeriseringsbetingelsene innbefatter en innløpstempera-tur på mellom 75°C og 160°C, et trykk på mellom 345 og 2070 kPa og en LHSV på mellom 1,0 og 5,0. Trykket i isomeriseringssonen ligger fortrinnsvis nær trykket i fraksjoneringskolonnen, idet en viss trykkforskjell på grunn av trykkfall som følge av fremføringen av dampstrømmen, kan aksepteres. Fremgangsmåten kan imidlertid utføres med enten fraksjoneringskolonnen eller isomeriseringsreaktoren drevet ved et betydelig høyere trykk. Dette kan oppnåes enten ved at topp-dampstrømmen fra fraksjoneringskolonnen komprimeres eller ved at separatorhydrocarbonvæskestrømmen føres inn i fraksjoneringskolonnen under trykk.

Isomeriseringsreaktoren kan fylles med en hvilken

som helst kommersielt godtagbar olefinisomeriseringskatalysa-tor av passende aktivitet og stabilitet. Slike katalysatorer er kjent for fagfolk på området og er tilgjengelige fra kata-lysatorprodusenter. Den foretrukne katalysator omfatter en katalytisk effektiv mengde av et metall fra gruppe VIII og et fast, porøst, tungtsmeltelig bæremateriale. Bærematerialet kan være aluminiumoxyd, en zeolitt eller et lignende mate-

riale. Katalysatoren kan foreligge i form av kuler, pellets eller et ekstrudat, og metallkomponenten kan være tilsatt

på én av flere kjente måter, som f.eks. ved kogelering eller impregnering på formede bærepartikler. En særlig foretrukken katalysator er beskrevet i US patentskrift nr. 3 821 123. Denne katalysator er fremstilt ved å danne en utgangsblanding omfattende nikkel og bæremateriale, sulfidere blandingen inntil den inneholder minst 0,9 mol svovel pr. mol nikkel og derpå avdrive svovel fra preparatet inntil det inneholder under 0,55 mol svovel pr. mol nikkel. Ytterligere detaljer om den foretrukne katalysator er angitt i det nevnte patentskrift .

Foreliggende fremgangsmåte illustreres ytterligere

i det følgende eksempel, som er basert på projektert drift av et anlegg i kommersiell størrelse. Påmatningsstrømmen inneholder ca. 7076 kg pr. time buten-1, 1633 kg/h n-butan, 374 kg/h isobutan, 671 kg/h buten-2, 898 kg/h isobutylen og 4,08 kg/h vann. Denne påmatningsstrøm forenes med den resirkulerte dampstrøm og dampstrømmen fra toppen av fraksjoneringskolonnen, og blandingen oppvarmes og føres inn i en fastskiktreaktor inneholdende en tilstrekkelig mengde katalysator til å gi en væskeromhastighet pr. time på 2,0, beregnet på påmatningsstrømmen. Isomeriseringsreaktoren drives ved et trykk på ca. 1380 kPa og med en innløpstemperatur på mellom 100° og 150°C. Tilstrekkelig hydrogen tilføres

til prosessen og resirkuleres ved hjelp av en kompressor for å opprettholde et molforhold mellom totalt hydrogen og hydrocarbon i isomeriseringsreaktoren på minst 0,3:1,0. Av-løpet fra isomeriseringsreaktoren føres inn i en damp-væske-separator som arbeider ved en temperatur på ca. 35°C og et trykk nær 690 kPa. Med unntak av en meget liten spillstrøm resirkuleres dampfasen som er tilstede i separatoren, til isomeriseringsreaktoren ved hjelp av en kompressor. Vann taes ut fra kondensatoren efter hvert som det akkumuleres, ved hjelp av et nivåreguleringssystem. Hele hydrocarbonvæske-fasen som oppsamles i separatoren føres til den øverste plate i én enkelt fraksjoneringskolonne, med en hastighet på ca.

13835 kg/h, som påmatning til denne kolonne. Fraksjoneringskolonnen separerer de innkommende hydrocarboner og eventuelt vann som er oppløst i hydrocarbonene, i en toppdampstrøm som inneholder praktisk talt alt det vann som innføres i kolonnen, og en netto bunnstrøm. Hele topdampstrømmen føres inn i isomeriseringsreaktoren. Nettobunnstrømmen fra kolonnen har en strømningshastighet på ca. 10660 kg/h og inneholder ca. 6818 kg/h buten-2 og 930 kg/h buten-1. Strømnings-hastigheten av nettobunnstrømmen er i det vesentlige den samme som strømningshastigheten av påmatningsstrømmen, og alle andre bestanddeler av påmatningsstrømmen enn buten-1 påvirkes bare i ubetydelig grad ved fremgangsmåten.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for isomerisering av lette, olefiniske hydrocarboner, hvor en vannholdig påmatningsstrøm (1) som omfatter et første olefinisk hydrocarbon, en resirkulerings-strøm (4) omfattende hydrogen og en fraksjoneringskolonne-toppstrøm (6) omfattende det første olefiniske hydrocarbon, innføres i en isomeriseringssone (9), og det fra isomeriseringssonen taes ut en avløpsstrøm (10) som omfatter et andre olefinisk hydrocarbon som er en isomer av det første olefiniske hydrocarbon, hvoretter avløpsstrømmen (10) fra isomeriseringssonen (9) kondenseres partielt og separeres (12) i en dampfasestrøm (4) omfattende hydrogen og en væskefasestrøm (13) omfattende det første og det andre olefiniske hydrocarbon, i det minste en del av dampfasestrømmen (4) føres inn i isomeriseringssonen (9) som den ovennevnte resirkulerings-strøm, væskefasestrømmen (13) føres til en fraksjoneringko-lonne (14) og der separeres i den ovennevnte fraksjoneringskolonne-toppstrøm (6) og en fraksjoneringskolonne-bunnstrøm (15) som er rik på det andre olefiniske hydrocarbon, karakterisert ved at det i separasjonssonen (12) foretaes en trekomponentseparasjon av avløpsstrømmen (10) fra isomeriseringssonen (9) i nevnte resirkuleringsstrøm (4), væskefasestrømmen (13) omfattende det første og det andre olefiniske hydrocarbon og en vannstrøm (16) som taes ut fra prosessen, og at væskefasestrømmen (13) fra separasjonssonen, omfattende det første og det andre olefiniske hydrocarbon, separeres slik i fraksjoneringskolonnen (14) at fraksjoneringskolonne-toppstrømmen (6) inneholder praktisk talt alt vann som innføres i fraksjoneringskolonnen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes en resir-kuleringsstrøm (4) som også omfatter det første olefiniske hydrocarbon, og at fraksjoneringskolonnen (14) drives slik at toppstrømmen (6) fra denne også omfatter det andre olefiniske hydrocarbon.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det anvendes en påmat-ningsstrøm (1) hvor nevnte første olefiniske hydrocarbon er et acyklisk olefin.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at det anvendes en påmat-ningsstrøm (1) som inneholder et penten som det første olefiniske hydrocarbon.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at det anvendes en påmat-ningsstrøm (1) som inneholder buten som det første olefiniske hydrocarbon.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at det anvendes en påmat-ningsstrøm (1) hvor det første olefiniske hydrocarbon er buten-1 .

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes en påmat-ningsstrøm (1) som er rik på buten-1, og at fraksjoneringskolonnen (14) drives slik at det fåes en toppstrøm (6) fra denne som omfatter buten-1 og buten-2, og en bunnstrøm (15) som er rik på buten-2.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at det anvendes en påmat-ningsstrøm (1) som også inneholder buten-2 og isobutylen.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1-8, karakterisert ved at påmatningsstrømmen (1) oppvarmes ved varmeveksling (2) mot bunnstrømmen (15) fra fraksjoneringskolonnen (14) og ved varmeveksling (3) mot av-løpsstrømmen (10) fra isomeriseringssonen (9), før den innfø-res i isomeriseringssonen.