NO162690B - Dokumentfordelingssystem og fremgangsmaate for styring av systemet. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et system for overføring av

et dokument fra minst en sendeterminal, samt en fremgangsmåte for å styre overføring av dokumenter mellom et antall terminaler i et kommunikasjonsnettverk som angitt 1 innledningen til krav 4.

Anvendelsen av faksirailekommunikasjonssystemet for fordeling av dokumenter er vel kjent fra tidligere. Slike systemer innkluderer en eller flere transmisjonsterminaler, en eller flere mottaksterminaler, og et kommunikasjonsledd som for-binder terminalene. Vanligvis omfatter transmisjonsterminalen en raster inngangsavsøker som avsøker et dokument og genererer en videostrøm av bilder som representerer informasjonsinnholdet i dokumentet. Videostrømmen av bilder blir digitalisert, påtrykt et bæresignal og sendt via kommunikasjonsleddet til mottaksterminalen. En typisk mottaksstasjon omfatter en demodulator som skiller ut de digitaliserte data. De digitaliserte data blir anvendt av en skriver for å reprodusere en kopi (faksimile) av det sendte dokumentet. Faksimilekommunikasjonssystemer arbeider enten i det såkalte punkt-ti1-punkt modus eller det distributive modus.

I punkt-til-punkt moduset kommuniserer transmisjonsterminalen direkte med en mottaksterminal. I distribusjons-moduset blir data fra transmisjonsterminalen redistribuert av andre agenter i kommunikasjonsleddet.

Por å forenkle datastyringen, er kommunikasjonsleddene utstyrt med knutepunkter eller svitsjerkoblinger. Knutepunktene er videre utstyrt med vertstyreanordninger (så som data-maskiner). Primæroppgaven til verten er å styre strømmen av data gjennom kommunikasjonsleddet og sikre at leddet arbeider med maksimal effektivitet. I denne sammenheng blir data ofte lagret i en vert og videresendt ved et mer gunstig tidspunkt. Selvfølgelig er der også andre vel-kjente funksjoner som blir utført av verten. Disse funksjoner vil ikke bli beskrevet fordi de er irrelevante i forhold til den foreliggende oppfinnelse.

Vesentlige anstrengelser og kostnader er blitt nedlagt for

å automatisere faksimilesystemet. Automatisering krever at disse systemer fungerer med et minimum av operatørar-beider. Por å oppnå dette er' den kjente teknikk tilpasset adskillige anordninger og/eller teknikker for å styre sy-stemene. I en tidligere kjent teknikk blir en kodet infor-masjonsinngangsterminal (CI), så som et tastatur anvendt for å inntaste styrt informasjon i systemet. Slik styreinformasjon omfatter mottakeradresser, distribusjonskom-mandoer, skrivekommandoer, avsøkingskommandoer etc. Selv om disse forsøk arbeider bra for sitt tiltenkte formål, underminerer de automatiseringsfilosofien fordi det er nødvendig med en operatør for å mate inn styreinformasjonen.

US patentene 3594 495, 4086 443 og '4297 598 viser nok en teknikk som er tidligere anvendt for å automatisere doku-mentdistribusjon. US patent 3594 495 beskriver et radiofaksimile postal system som omfatter en anordning for å sende signaler som representerer et skrevet budskap og en radiofaksimile opptaker som mottar de utsendte sig-nalene. Adressaten blir identifisert ved entydige kode-signaler innbakt i transmisjonssignalene. Hver mottaker er tilpasset for å reagere på et forskjellig kodesignal. Derfor vil det utsendte budskapet bare bli reprodusert

av mottakeren som er tilpasset for å reagere på den utsendte koden.

US patent 4307 598 beskriver et automatisk postsystem, hvorved et televisjonskamera avsøker et dokument og informasjonen blir sendt til et lager i en telefonsentral. Iden-titeten til adressaten blir sendt til sentralen hvor det blir dechifrert eller tydet og en bane eller vei til des-tinasjonen blir satt opp automatisk.

US patent 4086 443 beskriver anvendelsen av et "arbeids-separasjonsark" som kan bli punktavfølt av en faksimile-avsøker for å bestemme adressen til mottakeren.

US patent 4058 672 er nok et eksempel på de tidligere styreteknikker. Patentet viser et datakommunikasjons-nettverk hvor datablokker blir anordnet i pakker sammen med adresser og prioritetsinformasjon. Kommunikasjons-nettverket sender så pakkene på den mest mulig effektive måte. Etter mottak av pakkene, setter mottakeren data-budskapet sammen igjen.

EP patentsøknad 55369 beskriver en ikkekodet inngangs-dataterminal (NCI) som omfatter en faksimileavsøker med flere grenseflater og flere prosessorer for å styre data-inngangen eller avsøkningen, trykking av kommunikasjons-funksj oner.

Selv om de forskjellige automatiseringsteknikker beskrevet

i de tidligere kjente patenter og patentsøknader synes å være et skritt i den riktige retningen, hverken viser eller foreslår noen av disse teknikker en fremgangsmåte hvorved senderen styrer hele systemet.

I samsvar med foreliggende oppfinnelse overvinnes problemene med tidligere kjente teknikker ved hjelp av et system for overføring av et dokument fra minst en sendeterminal som angitt i innledningen og hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1, samt ved hjelp av en fremgangsmåte for å styre overføring som angitt i innledningen og hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 4.

Ytterligere trekk ved systemet fremgår av krav 2 og 3.

Den foreliggende oppfinnelse sørger for en mer effektiv arbeidsstyreanordning enn som hittil har vært mulig.

Nok en fordel med den foreliggende oppfinnelse er at en arbeidsstyreanordning blir frembragt som setter en sender istand til å styre hele dokumentdistribusjonssystemet.

Oppfinnelsen vil bli tydeliggjort i den følgende mer spesielle beskrivelse av den foretrukne utførelse av oppfinnelsen, som illustrert i de medfølgende tegninger. Fig. 1 viser et blokkskjema som representerer et dokumentdistribusjonssystem med et arbeidsstyreark i samsvar med det som fremgår av den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 2 viser et blokkdiagram over komponentene anvendt for å fremstille de merkede avfølingskjennetegn på arbeidsstyrearket . Fig. 3 viser den generelle utforming av arbeidsstyrearket. Fig. h viser en spesiell utforming av en type arbeidsstyreark . Fig. 4A viser skjematisk en fremgangsmåte for å identifisere skjevheten forbundet med et ark. Fig. 5 viser et blokkskjema av maskinvaredeteksjonslogikken. Fig. 6A og B viser et logisk flytdiagram for hvordan logikken

arbeider.

Fig. 7 viser en typisk nettverksammensetning med en styre-anordning, ved nettverkknutepunktet, for å frembringe innholdet av styredekkarket. Fig. 8A-8F beskriver et program for å styre mikrodatamaskinen som assimilerer dataene generert av maskinvaredeteksjonslogikken. Fig. 9 viser et blokkdiagram av styreanordningen i fig. 7.

Selv om den foreliggende oppfinnelse kan anvendes i ethvert type dokumentdistribusjonssystem, fungerer den godt med et faksimile type distribusjonssystem, hvorved dokumentene som skal distribueres blir innført ved hjelp av en ikke kodet inngangsterminal, slik som en optisk avsøker. Som sådann vil oppfinnelsen bli beskrevet i disse omgivelser. Imidlertid må ikke dette anses som en begrensning for mulighetene med den foreliggende oppfinnelse siden det er hensikten at oppfinnelsen kan tilpasses for bruk i ethvert system hvor data som skal sendes blir innført ved et inngangspunkt og distribuert over et kommunikasjonsledd til en eller en flerhet av fjerne brukere.

Det vises til fig. 1 hvor en blokkdiagramrepresentasjon

i henhold til læren i den foreliggende oppfinnelse er vist. Styreark 10 inneholder en flerhet av forutopptegnede markeringer og brukergenererte markeringer. Markeringene på styrearket blir brukt for å styre inngangsanordningen 12, henholdsvis verten eller nettverket av verter 14 og faksimi-leutgangsanordningene 16 og 18. Inngangsanordningen 12 er en konvensjonell faksimileoptiskavsøker slik som beskrevet i US patent 4086 443 eller den overfor nevnte patentsøknad. Både patentet og søknaden er innbefattet heri ved referanse. Avsøkeren avsøker informasjonen opptegnet på arbeidsstyrearket eller kortet og genererer en flerhet av bit-strømmer

som representerer informasjonsinnholdet på arket. Styreinformasjonen A og B som blir opptegnet i sone 20 på styrearket, blir brukt for å styre funksjonene i avsøkeren 12

og de respektive faksimileutgangsanordninger 16 og 18.

På samme måte blir styreinformasjonen opptegnet i området 22 på styrearket brukt for å styre funksjonene i vertene 14.

Som eksempel blir informasjonen (identifisert ved A)brukt for å styre avsøkeren 12. På samme måte styrer informasjonen B og C henholdsvis nettverkvertene og utgangsterminalen. For dette formål er A anordnet i umiddelbar nærhet av av-søkeren mens B og C er anordnet ved verter og utgangs-terminaler. Data fra avsøkeren 12 blir sendt over kommunikasjonsledd 124 til vertene 14 ved nettverkknutepunkt 14. På samme måte blir informasjon fra vertene sendt over kom-munikasj onslédd 126 og 127 til faksimileutgangsanordninger 16 og 18. En bør merke seg at informasjon blir sendt fra inrgangsanordningen til vertene og fra vertene til utgangsanordningen. I et punkt-til-punkt kommunikasjonsledd blir data fra avsøker 12 rettet gjennom leddet til en faksimile-utgangsterminal. Ved å sende foran hvert dokument eller gruppe av dokumenter (ikke vist) som skal fordeles, et hensiktsmessig merket styreark 10, utfører brukeren via brukermerkene bunkevis dokumentinnmating i distribusjons-nettverket, styreanordning og vertfunksjoner i nettverket, og den distribuerte bunkeutgang over nettverket. Detaljene ved arbeidsstyrearket sammen med de nødvendige maskinvare-anordninger og programvarealgoritmer som blir brukt for å frembringe styreinformasjonen nedtegnet på styrearket

.vil nå bli beskrevet;.

1. Styrearket.

Det vises nå til fig. 3 hvor redigeringen av styrearket er vist. Funksjonen til styrearket er å besørge styreinformasjon til arbeidsstasjonen (inngang og utgangsanordninger) og til dokumentfordelingsknutepunktene. Som eksempel kan

følgende funksjoner bli styrt for inngangsanordningen:

Grov eller fin avsøkning, størrelse av papir, kryptering etc. På samme måte er funksjoner som kan bli styrt for utgangsanordningen billedvidde, hvit margin, dekryptering etc. Videre er funksjoner som kan bli styrt for fordelings-knutepunktene fordeling, fil, oppnåelse etc. Hittil er arket logisk oppdelt i styrte områder. Hvert styrt område er utstyrt med merkeområder. Områdene er merket med styreinformasjon som blir avfølt og brukt til å styre en fysisk seksjon av distribusjonssystemet. Hvert styreområde er inndelt i ett eller flere horisontale styrebånd som strekker seg fra venstre til høyre på arket. Styrearket omfatter et fast nett av merkeposisjoner. En søyle med referansemerker 24 er vist på venstre kanten av styrearket. Hver rad med merkeavfølt posisjon blir identifisert av en av refe-ransemerkene på venstre siden av arket. Som beskrevet i det etterfølgende vil tilstedeværelse av et referansemerke indikere overfor gjenkjenningsmaskinvaren og gjen-kj enningsmikrokode at der er en rad av merker som strekker seg fra venstre til høyre og som må bli prosessert for styreinformasjon. Sagt på en annen måte vil tilstedeværelsen eller fraværet av et merke i en søyle 24 indikere tilstedeværelsen eller fraværet til en rad av markeringer.

Selv om områdene på kortet kan bli endret og flyttet på uten å forlate ideen med den foreliggende oppfinnelsen,

i den foretrukne utførelse av denne oppfinnelse, blir området på kortet identifisert ved nummer 26 referert til som toppgjenkjenningsbåndet. Den gjenkjennbare informasjonen i dette bånd er merkeavfølt i rad 28. Som angitt i det foregående, er tilstedeværelsen av rad 28 indikert ved referansemerket anordnet i søyle 24 og identifisert ved nr. 29. Tilstedeværelsen av dette merke indikerer overfor gjenkjenningsmaskinvaren og mikrokode (som beskrevet i det etterfølgende) at der er tilleggsinformasjon å trekke ut av raden. Informasjonen er innlagret i merkene. Informasjonen i rad 28 blir gjenkjent og analysert av

gjenkjenningslogikken (som skal beskrives i det etterfølgende) og ordnet i inngangsanordningen. Den merkeavfølte informasjonen i toppgjenkjenningsbåndet 26 og i toppgjenkjennings-raden 28 spesielt, indikerer at arket representerer et styreark mer enn et dataark. Videre er styrearktypen inkludert i' gj enkj enningsraden 28. Selv om det ligger innen vanlig fagkunnskap å finne frem til en flerhet av styrearktyper,

er der i den foretrukne utførelse av denne oppfinnelse fire typer styreark.

Den første typen er den såkalte "dokumentstyreark". Dette ark er alltid den første siden av et dokument som skal sendes. Dets funksjon er å indikere overfor arbeidsstasjonen, ma-skinstyreanordningene og overfor dokumentfordelingsknute-punktet, styreparameteret og adresseringsinformasjon som skal anvendes ved dokumenttransmisjon.

1

En annen type styreark er det såkalte "fortsettelsesstyre-ark". Denne type vil når den blir brukt følge et dokumentstyreark. Dets formål er å utstyre senderen med tilleggs-adressespesifikasjonsområder. Styrearkstypefeltet må være utfylt enten manuelt eller trykt på forhånd dersom denne type styreark blir brukt. Et eller flere fortsettelses-styreark kan nå følge umiddelbart etter et dokumentstyreark.

Nok en type styreark er det såkalte "arbeidsstasjonsstyre-ark". Denne type styreark blir brukt for å etterspørre tjenester fra en arbeidsstasjon. Arbeidsstasjonstypearket vil bli prosessert ved arbeidsstasjonen uten innblanding av noen annen arbeidsstasjon eller dokumentdistribusjonsknutepunkt. Alle løpende dokumentsende/mottakeoperasjoner vil bli avsluttet før prosesseringen av arbeidsstasjons-typestyrearkforespørsler. Et eksempel på denne type er krypteringstypen. Krypteringstypen kan bli brukt til å entre/endre og sifrere nøkler til et tilsluttet tastatur.

Nok en annen type styreark er et dokumentdistribusjonsknutepunkt styreark. Denne type styreark blir-brukt. for å etterspørre tjenester fra dokumentdistribusjons knutepunktet .

Det refereres ennå til fig. 3 hvor det neste båndet fra toppen av styrearket 10 er maskinstyrebåndet 30. Dette bånd blir brukt av senderen for å indikere arbeidsstasjons-styreparametrene som er nødvendige for henholdsvis avsøk-ing og trykking. Selv om en flerhet av' rader utfører forskjellige typer funksjoner kan befinne seg innen dette båndet i den foretrukne utførelse av denne oppfinnelsen,

er maskinstyrebåndet inndelt i to rader. Hver rad blir identifisert ved et gjenkjenningsmerke i gjenkjennings-søylen 24. Den første raden 32 blir brukt for å styre innstillingsstyre-parametrene for sendeenheten eller av-søkningsanordningen. Typen av informasjon som blir innmerket i denne rad, er avsøkningsoppløsningen, sikkerhet (kryptert) og mørkhet etc. Styreinnformasjonen får utgangsanordningen slik som en trykker blir innmerket i rad 34 på maskinstyrebåndet.

Dokumentdistribusjonsknutepunkt-styreområdet blir identifisert ved nummer 36. Dette området inneholder merket informasjon som skal bli brukt av dokumentdistribusjons knutepunktet. Inngangsavsøkningen og tilknyttet styring har ansvaret for gjenkjenning av tilstedeværelsen av merker eller ingen merker i dette området og presentere en korresponderende bittstrøm som er representativ for merket og/ eller ikke merketilstand overfor dokumentdistribusjons-knutepunktet. Som vil bli beskrevet i det etterfølgende, blir den sendte streng av bitts prosessert av vertprogram-vare -algoritmene i nettverkknutepunktene og blir brukt for å utføre rutinefunksjoner i distribusjonssystemet. Dokumentdistribusjons-båndområdet er inndelt i distribusjons-styrebåndene 38 og distribusjonsadressebånd 40. Distri-bus jonsstyrebåndet 38 omfatter én eller flere rader av informasjon. Som tidligere er hver rad identifisert ved et gjenkjenningsmerke i gjenkjenningssøyle 24. Distri-bus jonsstyrebåndet 38 blir brukt av senderen for å sørge for instruksjoner til dokumentdistribusjonsknutepunktet.

Som eksempel kan distribusjonsbåndene inneholde format-identifikasjon som blir brukt for å identifisere maske/ bordet som er nødvendig for å oversette hver merket posisjon. Levering og transmisjonsnødvendigheter så som be-kreftelse av levering, personal, konfidensielt og prioritetsinformasjon kan bli anordnet i dette bånd. Trykke-utgangsnødvendigheter og sender og dokumentidentifikasjon— data kan være inkludert i dette bånd.

Distribusjonsadresse-båndet 40 inneholder hjelpe-håndskrevne, trykte navn eller organisasjonsangivelser til dokument-mottakerne. Operatøren ved mottaksarbeids-stasjonen må

lese disse navn for å kunne levere det mottatte dokumentet til hver av mottakerne tilknyttet denne arbeidsstasjon. Distribusjonsnettverk-adressene til mottakerne blir indikert ved brukermerker som blir gjenkjent av arbeidsstasjonen og sendt til dokumentfordelings-knutepunktet for tolk-ning. Som tidligere blir hver av disse informasjoner gjenkjent ved gjenkjenningsmerket i gjenkjenningssonen 24. Adressene kan indikeres individuelt eller som distribusjonsliste-navn eller en kombinasjon av begge. Som anvendt i denne søknad, identifiserer distribusjonslistenavnet en tidligere definert samling av destinasjoner, adresser og dokument-mottakere lagret i dokumentdistribusjons-knutepunktet.

Det nederste gjenkjenningsområdet angitt ved henvisningen

42 er tilstøtende til dokumentdistribusjonsområdet 36. Det inneholder et bånd med gjenkjenningsmerker angitt ved henvisningen 44. Disse merker blir analysert og gjenkjent av inngangsanordningen. Det siste merket angitt ved henvisningen 43 i rad 44, er identisk med det første merket angitt ved henvisningen 29 i rad 28. Dette samsvar tillater et system å gjenkjenne et ark som et styreark selv om arket blir innsatt opp ned. (Dersom imidlertid styrearket 10 blir innsatt opp ned, vil ikke systemet prosessere arket og operatøren vil følgelig bli informert).

Fig. 4 viser en spesiell redigering av et dokumentstyreark. I normal bruk av faksimile distribusjonssystemet, blir dette ark vedheftet et eller flere dokumenter som skal fordeles. Arket er det første som avsøkes av avsøkeren, prosessert og transmittert i nettverksyste-met. Data trukket ut fra arket styrer distribusjonen av de vedheftede dokumenter. Arket blir avsøkt fra topp til bunn og venstre til høyre. Som angitt i det forut-gående, omfatter arket et referansemerke-område 46. Merket i dette området formerer gjenkjenningsmaskinvaren og tilhørende algoritme at der er tilleggsinformasjon å trekke ut fra raden som er tilknyttet et spesi-fikt referansemerke. Den første horisontale raden av data på arket er angitt ved henvisningen 48. Denne rad blir referert til som gjenkjenningsraden eller gjenkjenn-ingsbåndet. Informasjonen i dette bånd informerer systemet at arket er et styreark. På samme måte informerer informasjonen i bunnstyrebåndet 50 systemet at arket også er et gjenkjenningsark. Henvisningen 52 indikerer til systemet at der er en tilknyttet rad med merket informasjon som må avføles og prosesseres. Hen-visning 54 indikerer til systemet at tilleggsmerket i raden inneholder styreinformasjon for å styre avsøkeren. På samme måte vil de respektive merker 56 og 58 bli omsatt til styreparametere for å drive avsøkeren. Videre informerer merker 60 og 62 avsøkeren at der er tilhørende styreinformasjon å prosessere på arket. Merket 64 informerer systemet at informasjonen tilknyttet denne raden er for å styre utgangsanordningen så som en skriver. Merket 66 inneholder typen av styreinformasjon som blir sendt til skriveren. En bør merke seg at merkene i søyle 46, rad 48, 50 og merkene i området 53 alle har forskjellig størrelse (høyder og bredder). Forskjellen i stø rrelse blir brukt av merkeavfølings-styreanordningen (som skal bli beskrevet nedenfor) for å identifisere merkene. Så langt er det foretrukket at merkene er opptegnet på forhånd.

Området på arket mellom referansemerker 62 og 68 respektivt, blir oversett av avsøkeren. Dette er således fordi der ikke er noe gjenkjenningsmerke i det område. Området av arket mellom merker 68 og 70 blir prosessert av avsøke-ren. I en utførelse av den foreliggende oppfinnelse er disse områder etterlatt blanke og kan bli utfylt av en ope-ratør. Som et eksempel, er blokkene 72, 74 og 76 reservert for adresser som skal motta dokumentene som skal sendes. Lokaliserings-kode-linje/listen blir fylt ut av operatøren. Som et eksempel, dersom operatøren øn-

sker at dokumentene skal sendes til et sett av mottakere hvis navn blir identifisert i blokk 72 og befinner seg i Boston og Dallas, vil operatøren fylle ut kortet som vist. Linjen og listen vil også være utfylt. En bør merke seg at med denne spesielle typen skjema, er navnet til mottakeren og adressen i fritt format. Dette betyr at operatøren kan fylle ut informasjonen i angitte ruter på skjemaet. På samme måte dersom settet av mottakere opptegnet i blokk 72 er i Pittsburg og noen distribusjons-lister ordnet ved distribusjons-knutepunktet, så blir skjemaet fyllt ut som vist. Videre dersom mottakerne opptegnet i ruten 76 var i Los Angeles og Miami, vil skjemaet bli fyllt ut som vist. Det er klart fra det ovenstående at dette spesifike skjema oppfatter forutopptegnet maskininformasjon så som den vertikale gjenkjennings-sone 46, topp-og bunngjenkjennings-sone 48 og 50 respektivt. Den forutopptegnede informasjonen blir brukt av gjenkjenningsmaskinvaren og mikrokoden, hvilket vil bli fortløpende beskrevet. Imidlertid kan navnet til partene som mottar dokumentet og lokaliseringen til hvilken dokumentet blir sendt bli fyllt ut av senderen. Selvfølgelig kan hele skjemaet være av fritt format (d.v.s. av det er

forberedt av en bruker) og/eller forutopptegnet (forberedt av en maskin) uten å forlate ideen med den foreliggende oppfinnelsen.

Oppsummert er det ovenfor beskrevne arbeidsstyrearket utstyrt med en flerhet av reserverte styreområder. Hvert styreområde inneholder en flerhet av bånd eller rader av informasjon som inneholder styreinformasjon for å styre av-søkeren (sendeenhet), skriveren (mottaksenhet) og nettverket (knutepunkter) over hvilke dokumentet blir sendt for distribusjon.

2. Merkeavfølingsstyreanordningen.

(a) Merkedeteksjons- maskinvare- logikkanordninger.

Fig. 2 viser et blokkdiagram av komponentene brukt for å prosessere kjennetegnene på arbeidsstyrearket. Komponenten omfatter en merkeavfølingsgjenkjennings-anordning 62. Merkeavfølingsgjenkjenningsanordningen 62 er anordnet innenfor inngangsanordningen 12. En dokumentfordelings-styreanordning 64 er anordnet ved knutepunktet 66 til dokumentdistribusjons-nettverket. I den foretrukne ut-førelse av denne oppfinnelse, er inngangsarbeidsstasjonen 12 en ikke kodet inngangsterminal. Terminalen omfatter en konventionell optisk avsøker og styreanordning 68. Avsøkeren kan være av typen beskrevet i den ovenfor angitte patentsøknad overdratt til innehaveren av den foreliggende oppfinnelse og er inkorporert heri ved referanse, eller avsøkeren beskrevet i US patent 4086.443 som også er inkorporert heri ved referanse. Siden av-søkeren og styreanordningen er konvensjonell, vil detaljene ikke bli beskrevet. Det er tilstrekkelig å

si at avsøkeren omfatter skriverstyreanordninger, data-ledd og transmisjons-styreanordninger som samvirker under styringen av mikrokode for å avsøke et dokument, bufre en strøm av null og enerbitt i en buffer (ikke vist). Bitene representerer informasjonsinnholdet på dén av-

søkte side. Hittil er styrearket 10 anordnet med den optiske markering vendende mot avsøkningselementene til avsøkeren. Ettersom bit anordnet i avsøkerbufferen, overfører merkeavfølingsrgjenkjennings-anordningen 62

en avsøket linje a.v data over en leder., Ved å under-søke bitene opptegnet i gjenkjenningsbåndene til styrearket, bestemmer- merke.avføling-gj'enkj'ennings-anordningen hvorvidt arket 10 er et styreark eller et data-ark. Dersom det er et styreark, blir informasjonen i sone A

og B på arket decifrert i merkeavfølings-gjenkjennings-anordningen 62 og blir brukt for å innstille parametere til avsøkningsanordningen og fjerntliggende skrivere 16 og 18.

På samme måte blir informasjon i sone C på styrearket

10 omdannet til en bitstrøm av merkeavfølings-anordningen og blir overført over kommunikasjonsleddet til distri-bus jonsstyre-anordning 64. Dokument-distribusjons-styreanordningen 64 (som skal beskrives i det etterfølgende) analyserer og overfører dataene og formulerer meningsfulle parametere for å distribuere dataene til en passende mottaksstasjon, henholdsvis 16 eller 18. I den foretrukne utførelse av denne oppfinnelse omfatter dis-tribus j onsstyreanordningen 64 en flerhet av programvarealgoritmer. Som et eksempel transformerer programvare-algoritmene i blokk 61 noen av de sendte bitstrenger til dokumentdistribus j ons.-parametere . På samme måte styrer programvare-algoritmene til blokk 63 nettverkknutepunkt-dokume-ntrute-funksjonene. Selvfølgelig ligger det innen fagkunnskapen på området å anvende maskinvare og/eller andre typer programvare uten å forlate ideen ved den foreliggende oppfinnelse. Data blir overført over leder 70 og 72 til den respektive mottaksterminalen. Ved terminalen blir skriverne styrt av parametere som blir trukket ut fra styrearket ved merkeavfølings-gjenkjenningsanord-ningen 62 og transmittert over kommunikasjonskanalen og gjennom knutepunktet 66 til den hensiktsmessige skriver.

Data transmittert fra andre inngangsenheter til inngangs-onhet 12 blir skrevet ut på skriver lk , Det er verdt å merke seg at andre typer konventionelle nettverksanordnin-ger og styreanordninger er anordnet ved knutepunkt 66. Siden disse anordninger er konventionelle, vil det ikke bli gitt detaljer. Som et eksempel beskriver en artik-

kel "An Anatomy of SNA" av Gary D. Schultz og trykkt på sidene 35~38 i Computer World/ Extra et kommunikasjons-sytem med et nettverk knutepunkt med konventionelle data-prosesserings-og rutineanordninger. Artikkelen er nevnt herved som referanse og kan konsulteres for detaljer ved-rørende de konventionelle elementene.

Det refereres fremdeles til fig. 2, hvori den foretrukne

utførelse av denne oppfinnelse merkeavfølings-gjenkjennings-anordningen 62 omfatter merkedetekterings-maskinvare-logikk-anordning 76, koplet over leder 78 til omslagsark-gjenkjennings-mikrokodealgoritme 80. Styrt informasjon fra om-slagsark gjenkjennings-mikrokode-algoritme 80 blir sendt over leder 82 til merkedetekteringsmaskinvare-logikkanordningen. Merkedetekterings-maskinvare-logikkanordningen opptrer som en assistent for omslagsarks-gjenkjennings-mikrokodealgoritmen for å bestemme hvorvidt et gitt avsøkt dokument er eller ikke er et styreark. Når et gitt dokument er fastslått å være et styreark, fortsetter merke-detekteringsmaskin-varelogikk-anordningen å detektere og lese merkeinformasjon fra siden. Logikken holder orden på hva den ser på siden i en horisontal dimensjon. Den avgjør ikke om hvorvidt eller ikke den så gyldige merker på siden. Den holder regnskap med hvor mange sorte PELs (billedelementer) den ser ettersom den avsøker på tvers av gyldige merkeområder. Dette antall blir lagret i minne, slik at programvaren kan undersøke det. Programvaren bruker dette tallresultat sammen med tellingen fra andre avsøkere, dersom det er nødvendig., for derved å gjøre en me rkeb e s1ut ni ng.

Før komponentene i merkedetekterings-programvare-logikken 76 blir beskrevet, vil det bli gitt en logisk beskrivelse av prosesstrinnene anvendt av logikken for å bestemme tilstedeværelsen eller fraværet av et merke. Fig. 6A og 6B viser en grafisk representasjon av hvordan logikken arbeider. KOntroilarket 10 (fig. 2) blir avsøkt av avsøker 12 i retningen vist ved piler 82 og 84 respektivt. Med andre ord blir arket avsøkt fra topp til bunn og venstre til høyre. Bitstrørnmen som er representativ for informasjonsinnholdet på siden, blir matet fortløpende i bufferen (ikke vist). Etterat fire avsøkslinjer er blitt akkumulert, overfører logikken 76 ved prosesseringen av dataene fire avsøkslinjer fra avsøkerbufferen (ikke vist) til sin egen buffer. Et bevegelig vindu (fortrinnsvis en 4x5 skiftmatrise) blir flyttet over bufferlinjene.

Den blir forskjøvet til høyre 12 PELs og søker så etter mønsteret angitt med henvisningen 86. Dette mønster er en nesten massiv, hvit blokk. Dersom den hvite blokken ikke blir funnet, forskyver vinduet seg en PEL til høyre og søker igjen inn til innholdet av skifttelleren er lik 256. Dersom innholdet til telleren er 256 (testblokk 88) og testmønsteret ikke blir funnet, blir en merkeavføler-teller innstilt med et bit som indikerer at ikke noe referansemerke er funnet. Dersom imidlertid skifttelleren er mindre enn 256, blir prøven utført (blokk 90) for å se om mønsteret blir funnet. Dersom mønsteret ikke blir funnet, løper programmet langs linjen 92 til de respektive blokker 88 og 90. Dersom mønsteret blir funnet, fortsetter programmet langs linjen 94 og forskyver vinduet til høyre en PEL og leter etter nok et mønster angitt ved blokk 96. Mønsteret i blokk 96 er hvilket som helst 16 sorte PEL ut av et mulig 20 tall sorte PEL. Sagt på en annen måte, ser nå programmet etter et område som er i det minste 75$ sort. Programmet søker så å se om innholdet i skifttelleren er lik 256 (blokk 98). Dersom det er det, stopper programmet og innstiller ingen referansemerker funnet i referansemerketelleren. Dersom telleren er mindre enn 256, søker programmet etter mønsteret (det er sort) blokk 102. Dersom det ikke blir funnet, løper programmet langs linjen 100 og mellom blokker 190 og 102 inntil møn-steret blir funnet. Når mønsteret er funnet, blir størrel-sen på det bevegelige vinduet som blir brukt for å bestemme tilstedeværelsen eller fraværet til referansemerket endret. Det nye vinduet er nå to vertikale tilliggende skiftmatriser angitt med henvisningene 104 og 106 respektivt. Inn i en foretrukket utførelse av denne oppfinnelse er størrelsen på denne matrisen 2x2.

Det refereres fremdeles til fig. 6A og 6B hvor et program

så starter en nedtelling og forskyver de nye vinduer en PEL posisjon til høyre for hvert telletrinn. Den totale telling er ekvivalent med posisjonen hvor det andre referansemerket er lokalisert på den identifiserte raden. Sagt på en annen måte, når et referansemerke blir identifisert i søylen 46 (fig. 4), blir en telling generert i en teller. Tellingen en ekvivalent med antall PEL (billedelementet)

som er nødvendig for å bevege vinduet fra referansemerket til det første området i raden. Tellingen er referert til som en "nedtelling". Når tellingen er fullført, starter programmet en "opptelling". Den akkumulerte telling som er null den første gangen, blir avgitt. Prøven i blokk 108 blir så utført. Prøven krever at der er fire sorte PEL i den øvre kvadranten til den nye matrisen 104. Dersom det er fire sorte PEL, blir PEL tellingen økt med en (blokk 110). Programmet søker så for å se om det er fire sorte PEL i

den lavere kvadranten. Dersom det er fire sorte PEL, beveger programmet seg langs en linje 116 i blokk 118.

I blokk 118 blir PEL tellingen økt med en og vinduet blir forskjøvet til høyre (blokk 120). Vinduet blir forskjøvet til høyre også dersom det er mindre enn fire sorte PEL i den lavere kvadranten. Maskinvare-hjelpeprogrammet fortsetter så til blokk 122.

I blokk 122 undersøker programmet for å se pm antallet endringer tilsvarer "opptellingen". Dersom det gjør det, forvarer programmet tellingen, blokk 123 og beveger seg langs en linje 125 for å starte nedtelling og forskyver vinduene under nedtellingsintervallet. Dersom antallet forskyvninger er mindre enn innholdet av opptellingen (blokk 122), blir de respektive forskyvningsvinduer 104

og 106 forskjøvet en PEL til høyre (blOkk 129). Programmet gjennomløper så en linje 131 til blokk 108. Den ovenfor fremstilte rutine fortsetter inntil slutten av avsøkningslinjen er nådd og så stopper programmet maskinvaren. Slutten av en avsøkslinje blir nådd når et forutbestemt antall PEL er blirr prosessert.

Maskinvaren forblir i stoppmodusen inntil den blir gjen-startet av programvaremikrokoden. For å starte programvaren, innstiller mikrokoden en kontrollbit i et styre-register. Når programvaren kompletterer den ovenfor beskrevne rutinen, blir biten tilbakestilt.

Som hovedsak avfølger merkeavfølings-maskinvaren og dens tilhørende mikrokode (merkedeteksjons-maskinvare-logikkanordningen 76, fig. 2) etter et referansemerke som er påført på den venstre siden av styrearket. Logikken styrer mot merket ved å servere et massivt hvitt område fulgt av et hovedsaklig sort område. Når denne bestemmelse er ut-ført, beveges et relativt lite matrisevindu over den horisontale linjen eller horisontale raden for å bestemme merker. Den digitale representasjon av disse merker blir holdt regnskap med og anordnet i minne, hvor det er adgang til disse ved hjelp av omslagsarks-gjenkjennings-mikrokode-algoritmen 80. Algoritmen vil bli fullstendig beskrivet i det etterfølgende. La det være nok å si at mikrokode-algoritmen genererer meningsfulle styreparametre fra de regnskapsmessige tellinger.

Det refereres nå til fig. 5 som viser et blokkdiagram over maskinvarekomponenten til detekterings-maskinvare-logikkanordningen 76 (fig. 2). Maskinvaren omfatter en buffer 128. Bufferen lagrer avsøkslinjene av data som blir be-arbeidet ved å bevege vinduer 130, 104 og 106 respektivt. Data (d.v.s. avsøklinjer) blir ført over leder 132 og 134 respektivt. Data for buffer 128 blir tatt fra den regu-lære avsøkerbuffer. Når matrisevinduet 130 avsøker buffer 128, blir utgangen fra buffer 128 koblet over leder eller skinne 138 til massivt, hvitt område dekoder 140 og sort område dekoder 142. Tyve av de sendte bit blir overført til den hovedsaklig svart områdedekoderen 142 og 16 av de sendte bit blir overført til massivt, hvitt områdedekoder 140. Buffer 128 blir styrt av bufferstyreenhet 136. Funksjonen til tydelig hvitt områdedekoder 140 er å dekode de 16 bit som kommer inn for å bestemme hvorvidt der er et tydelig hvitt område. På samme måte er funksjonen til tydelig sort område dekoder 142 å dekode de 20 bit som kommer inn for å se om et tydelig sort område følger det tydelige hvite område. Det er vært å merke seg at de 16 og 20 bit respektivt er disse som er generert fra det relativt brede matrisevinduet 130.

Utgangssignålet fra hvitt områdedekoderen 140 blir koblet over leder 144 til referansemerke-detektor 146. På samme måte blir utgangssignalet fra svart områdedekoder 142 koblet over leder 148 til referansemerke-detektoren 146. Funksjonen til referansemerke-detektoren 146 er å detektere referansemerket. En av dens utganger er koblet over leder 150 til ikke referansemerke-telleren. Utgangssignalet fra ikke merke referansetelleren blir matet over leder 152 for å informere logikkhjelpe-mikrokoden at det ikke er funnet noe referansemerke. Den andre utgangen fra referansemerke-detektoren 146 blir koblet over leder 156 til gyldigprøve-teller generator 158. Gyldigprøve-telleren blir brukt for å fastslå opp-og nedtelling med programvareinnstillings-tellinger. Gyldigprøve-tellegeneratoren 158 blir styrt av informasjon som kommer på skinne l60 fra oppttlle-register— teller 162 og informasjon på skinne 164 fra nedtelle-registerteller 166. Som fastslått tidligere blir opp-telleregistertelleren og nedtelleregister-telleren matet av maskinvare-hjelpemikrokoden. Utgangssignalet fra gyldig prøvetelle-generatoren 158 blir matet over leder 168 til PEL prøver 170. Opp til 8 PEL kan bli matet inn i PEL prøver 170 over leder 172. De 8 PEL blir generert fra de 2 x 2 matrisevinduene 104 og 106 respektivt. Utgangssignalet fra PEL prøver 170 blir koblet over leder 174 til regnskapsteller 176. Regnskapstelleren er en åtte-bit teller og dens utgang blir matet over en skrive-multiplekser-skinne til et delt minne (ikke vist). Regnskapstellingen som blir skrevet inn i det delte minnet er tilgjengelig via omslagsark-gjenkjennings-mikrokodealgoritmen 80 (fig. 2) for å bestemme tilstedeværelsen eller fraværet til et merke på arket. Denne omslags-eller dekkark-gjenkjennings-mikrokodealgoritme 80 vil bli kort-fattet beskrevet.

Under operasjon er avsøkeradapteren den første masinvaren

som startes. Den vil bringe de avsøkte data inn i bufferen tilknyttet avsøkeren. Når fire eller flere linjer er blitt anbragt i avsøkerminnet, blir merkedetekterings-maskinvare-logikkanorningen (fig. 2 og 5) startet. Merkeavføling vil hente disse fire avsøkte linjer og lagre dem i buffer 128 (fig. 5). Merkeavfølingen vil ikke bli gjenoppstartet før i det minste fire flere linjer er blitt avsøkt. Ved å bevege matrisen 130 over de bufflede linjer, blir en selekvit del av den avsøkte siden som dekker et billedområde på fire avsøkerlinjer i høyden og fem PEL i bredden undersøkt. Dette tillater detekteringen av sterkt hvitt eller sort billedområde og tillater PEL tettheter å bli talt over fire avsøkerlinjer samtidig. Sterkt hvitt områdedekoderen 140 har 16 innganger og en funksjon som undersøker kom-plementene til de tyve bit fra matrisen 130. Sterkt,

sort områdedekoderen 142 undersøker alle 20 bit. Et gitt antall av manglende bit er tillatt. Dette muliggjør detek-

tering av sterkt, sort områder som er mindre enn 100$ sort så som billedmodusdata.

Merkeavfølingsprosessen starter når det blir gitt beskjed om dette av mikrokodeinnstillingen av løpebiten i et styre-register (ikke vist). Maskinvaren ser bort ifra de første 12 PEL og starter så med å lete etter referansemerket. Referansemerket blir funnet når et eller flere sterkt, hvitt områder blir etterfulgt av i det minste et svart område. Sterkt områdeprøvende opptrer en gang når hvert vindu endrer syklus eller en gang hver gang tidsdataene endrer en PEL posisjon. Med en gang det er funnet et sterkt, hvitt område etterfulgt av det hovedsaklige sort område, blir validitetsprøve-tidsgeneratoren 158 startet opp. Opptellingen fra generatorutgangen opptrer som en port som tillater regnskapstelleren 176 å telle. Nedtellingen stopper telleren og telleinformasjonen blir overført til et midlertidig register (ikke vist) og så til et tilegnet område i det delte minnet. Dette området er tilgjengelig for dekkark-gjenkjennings-mikrokodealgoritmen 80 (fig. 2) som vil bli beskrevet i det etterfølgende. Den følgende opptelling klargjør telleren, slik at nok en telling kan bli utført. Under den neste opptellingen blir data i registere opptegnet i tidsdeleminne. Opptellingen fra generatoren opptrer bare i gyldige merkeområder. Umiddelbart etterfulgt av detekteringen av referansemerket starter generatoren sin nedtelling. Generatoren er utført med to skiftregistertellere (ikkebinære) og to registere som er matet med programvare. Nedtelleren løper først, så opp-teileren og så videre. Under opptellingen (gyldig tid) arbeider PEL prøvetakeren. Regnskapstelleren 176 vil bare telle dersom PEL blir frembragt. I virkeligheten øker regnskapstelleren bare når både gyldig tid og når PEL blir detektert i knipper på fire (2 x 2). Disse mindre sterkt områdedekodere sikrer at flekker og smuss-merker vil tilføre lite eller ingen betydning for regnskapstellingen. Hvert knippeområde (et 2x2 område over nok et 2 x 2 område) blir tatt prøver av under hver maskin-syklus. Knippene forskyves en PEL posisjon før de hver blir tatt prøve av i den neste syklus. Totaleffekten er at regnskapstellingen er lik halve den virkelige bittelling minus en. De to knipper blir dekodet av de to venstre søyler til den større fem-ganger bred, fire-ganger høy matrisen identifisert med henvisningen 130. Ved begynnel-sen av hvert avsøk blir ikkereferanse-merketelleren skrudd på. Dersom tellertiden går ut før et referansemerke blir detektert, stopper logikken og tilbakestiller seg. Telle-tiden går ut når den når 256 PEL tellinger.

b) Dekkark mikrokode algoritme.

Det refereres fremdeles til fig. 2. Når merkedetekterings-maskinvare-logikkanordningen 76 fortsetter prosessering av et bånd eller rad av merker på styrearket 10, avbryter den dekkark-gjenkjennings-mikrokode-algoritmen 80. Mikrokode-algoritmen 80 prosesserer så merkene. Som sådan vil dekkark-gjenkjennings-mikrokodealgoritmen 80 i det etterfølgende bli referert til som dekkark-gjenkjennings-avbryteren. I hovedsak er nikrokodeavbryteren et programvare-program som befinner seg i en avbruddsdreven type mikroprosessor. Mikro-prosessoren kan være en reservert prosessor eller programmet kunne være et underprogram i en mikroprosessor som utfører andre funksjoner enn prosessering av den merkede informasjon på styrearket. Også andre typer konventionelle prosessorer enn avbruddsdrevne typer kan anvendes ved prosessering av dataene.

Dekkarkgjenkjennings-avbryteren (programvare) blir entret ved opptreden av et avbrudd fra styrearkgjenkjennings-maskinvaren. Dens funksjon er å akkumulere resultatene fra atyrearkgjenkjennings-maskinvaren, å gjenkjenne gyldige og ikke gyldige styreark og å frembringe en bitstreng av merkene til de gyldige styrearkene. Den skiller mellom merker med formål og styreavsøkeren og mottakerskriveren, og merker som styrer fordelingen av dokumentet. Merkene som har til hensikt å styre avsøkeren blir trukket ut og formulert i parametere. Parametrene blir brukt av den konventionelle avsøkerstyremekanismen for å styre avsøkningen av dokumentene. Merkene som har til hensikt å styre fjerne skrivere, blir trukket ut, formulert til nyttbare parametere og videresendt (det vil si transmittert) gjennom nettverket til de passende skrivere. De transmitterte parametere blir brukt av konventionelle skrivestyreanordninger for å reprodusere dokumentene. Merker som har til hensikt å styre fordelingen av dokumentet blir simulert til bit-strømmer med tilpassede ledeelementer og videresendt til knutepunktene. Ved knutepunktene omformer-tilleggsprogram-vareanordninger (som skal beskrives i det etterfølgende) styrebitstrømmen til meningsfylte parametere som blir brukt for å ordne dokumentene slik at de kommer til sine rette destinasjoner. En bør merke seg at styrearkgjen-kjenningen er en sammenhengende styreprosess som drives av maskinvareavbrudd. Styrearkgjenkjenningsprosessen blir styrt av nærværet eller fraværet til et referansemerke som befinner seg langs den venstre kanten til styreark 10

(fig. 3 og 4). Dersom referansemerker blir funnet av merke-detekteringsmaskinvare-logikkanordningen 76 (fig. 2),

blir det horisontale båndet eller rekken med referansemerket overvåket og et sett med tellinger som representerer antall PEL detektert idet de merkede områdene blir generert. Dersom referansemerket ikke ses innen omtrent en tomme fra den venstre kanten av styrearket, blir linjen vraket og ingen tellinger blir akkumulert. Tellingene frembragt av maskinvaren blir terskalsperret og dersom de ligger mellom bestemte minimum-og maksimums verdier, blir de omsatt til et logisk "1" bit for en merkeposisjon eller et logisk "0" bit for en umerket posisjon. Terskelverdiene som anvendes er forskjellige for forskjellige typer merkede posisjoner på styrearket. P.eks. er verdien som anvendes som terskal ved et toppgjenkjenningsmerke forskjellig fra de verdiene som anvendes i arbeidet med et brukermerke.

Fig. 8A viser hovedprogrammet som blir brukt for å akkumulere resultatene til merkedetekterings-maskinvarelogikk-anordning 76 (fig. 2). Programmet omfatter en flerhet av underrutiner som er vist i figurene 8B-8F. Programmet er skrevet i et høynivå strukturert format. Dette formatet er vel kjent av disse som har almindelig kjennskap til programmering og derfor vil ikke hvert trinn av programmet bli beskrevet. Programmet blir startet ved et avbrudds-signal fra merke-detekteringsmaskinvare-logikkanordningen 76 (fig. 2).

Dette trinnet er indikert i fig. 8A ved instruksjonen angitt ved nr. CSR00041. Det neste trinnet i programmet er identifisert med et nummer CSR00042. Dette trinn er en utvelgings-instruksjon. Utvelgingsinstruksjonen er en sakssetning som introduserer adskillige forskjellige alternativer. En bør merke seg at det første trinnet til programmet CSR00042 stopper ved sluttutvalgssetningen identifisert ved instruksjonsnummer CSR00074. Det er to alternativer som følger utvelgingssetningen. Det første alternativet er når alternativet som begynner ved instruksjonslinjen identifisert med CSR00044. Dersom setningen er sann, det vil si at ikke noe referansemerke ble funnet på den tilstedeværende linjen, utfører programmet et trinn som begynner ved CSR00045, og slutter ved ende-når setningen identifisert med instruksjons-tall CSROOO67. Dersom referansemerket ble funnet (instruksjonsnummer CSR00044), går programmet til instruksjonsnummer CSR0OO68. Der tester det for å se om hellingen til den avsøkte linje er akseptabel (instruksjonsnummer CSROOO69). Det utfører deretter funksjonen identifisert ved instruksjon CSR00079 til ende-når setningen CSR00073-

Som angitt tidligere, er det flere underrutiner i programmet. Hver av disse underrutiner vil bli identifisert og de korresponderende figurene som viser underrutineprogram-mene vil bli beskrevet. Den første underrutine i programmet er hellingsbestemmelsesunderrutine CSR00055. Programtrinnene for denne rutinen er gitt i fig. 8D. Funksjonen til denne underrutine er å bestemme om hellingen til styrearket ligger innen akseptable grenser. Med andre ord bestemmer denne funksjonen hvorvidt tellerverdiene forsynt av styreark gjjénkj enningsmaskinvaren kan bli brukt for merke-bestemmelse. Den underliggende prøve er hvorvidt siden er forskjøvet i relasjon til bevegelsen av avsøkeren. Telleren lengst til høyre som returneres av anordningen, representerer et hellingsmerke. Dersom avsøkeren i øyeblikket befinner seg innenfor et referansemerke, indikerer en minimumsverdi i hellingsmerke-telleren at tellerverdien representerer merkene lokalisert mellom referansemerket på den venstre side av styrearket og hellingsmerket til høyre skulle være gyldig. Dersom tellerverdien er mindre enn et spesifisert minimum,

er det mindre enn en optimal sjanse for at tellerverdiene for de andre merkene på den linjen er gyldige. I hovedsak blir forholdet mellom referansemerket til venstre og hellings-merkene (i søyle 51) til høyre på styrearket brukt for å bestemme hellingen av arket.

Mønsteret av merker på fig. 4A representerer en rad informa-sjonsmerker som skal avsøkes ved en lineær avsøker. Merker A og C blir brukt for å definere et avsøksvindu. Dersom merker A og C ikke kan detekteres under det samme lineære avsøk av avsøkersystemet, er dokumentet anordnet så meget på skrå i relasjon til avsøkeren at informasjonsmerkene B ikke kan avleses pålitelig. Under operasjon akkumulerer avsøkeren en mengde sort for alle merkene A, B og C i raden som blir avsøkt. Når A merket ikke lenger blir detektert, bestemmer avsøkingssystemet hvor meget sort som er blitt avfølt fra C merket. Dersom mengden detektert overskrider en terskel på 80% (andre terskalverdier kan bli brukt), vet så avsøkeren at hellingen er liten nok slik at avsøkeren også vil ha avfølt B merkene dersom det er noen. Avsøkeren sjekker så etter tilstedeværelse av akkumulert

sort i andre partier i raden som indikerer tilstedeværelsen av et B merke. I virkeligheten definerer dimensjonslinjene 11 og 13 mellom kantene til A og C merket et akseptabelt skråvindu.. Størrelsen av skråvinduet er avhengig av stør-

reisen av A og C merkene og deres avstand ffta-i hverandre:..

A- og C merkene kan være? anordnet., på hv.e-n" radl som: skal. avsøkes eller de kan være anordne.t: v.edi første e^ler- øverste, raden på et dokument. En- b.ør-- merke- s-.e.g; a.t: Ai merket: blir opptegnet i referansemerkeområdet. 4,6' ((fig;.. 40) og C merket blir opptegnet ii s.øyle- 5,1 ('fig'. 40'1.. Også B merkene er i samme rad som. A1 o.g; C. merkene og. mellom nevnte A og B merker. Eh bør merke.- s;egi' a-t den fysis;ke.- størrelsen på merkene er overdrevet for- heskrivels;es,f'0;rmål.

I dette tilfelle er et indikatorflatt innsatt for å hindre merkedetekterings-maskinvare-logikkanordningen 76 (fig. 2) og prosessere fra å bruke fler av disse verdier. Por hver linje mottatt med en tellerverdi over et visst minimum,

er verdiene til de andre tellerne brukt for denne linje. Imidlertid, dersom tellerverdien til hellingsmerket ikke tilfredsstiller minimumskravet, blir tellerverdiene antatt å være upålitelige. Som en videre sjekking av tolerer-

bar skråstilling av dekkarket, blir en hellingsteller holdt igang. Telleren øker hver gang tellerverdien til hellingsmerket overskrider terskelen. Dersom telleren ikke har overskredet en forutbestemt verdi, er siden ikke skråstilt. Topp og bunn gjenkjenningsbåndene har et annet styremerke for å spesifisere at hellings;bes:t:em— meisen skal utelates.. Dlsssse? feåradene har merker som; skiller-seg fra merkene til bruker' og maskinstyrebåndet og: derved"; tillater detektering- uten; behov for- helling.sb.esÆemmerls^e-..

Programmet (fig.. 8D)' be.gy.nne.r med IF setningen. (CSROOlSn.) . Dersom maskinvaretelleren. indiker.er- at he-lilxng-sprøven: skal f o rbipas.se r es:,, indikerer programmet en helling som er akseptabel! (SCR00182) og. programmet går tilbake til hovedprogrammet<t> i fig. 8A. Dersom hellingssjekken ikke skal forbipasseres, utfører programmet en helningsprøve definert av programtrinnene CSROOI83-CSROOI9O.

Den andre underrutine i hovedprogrammet vist i fig. 8A

er å omdanne tellerunderrutiner identifisert av program-trinn CSR 00059. Omformingstellerunderrutinen er gitt i fig. 8C. Omformingstellerunderrutinen omformer de totale tellere til en bitstrøm som korresponderer til de merkede og umerkede posisjoner på linjene eller radene av merker på styrearket 10 (fig. 3 og 4). Tellerene blir undersøkt en av gangen i omformingsprosessen. Omformingsprosessen består av å sammenligne en tellerverdi mot to terskelverdier; en minimum terskelverdi og en maksimum terskelverdi. Telleren som faller innenfor den foreskrevne undersøkelses-verdi, resulterer i en 1-bit tilført strømmen. Dersom telleren ikke faller innen den foreskrevne undersøkelses-verdi, blir telleren omformet til en 0-bit .

Den første instruksjonen i dette program er identifisert

med CSR00118. I denne instruksjon, innstiller programmet toppterskelverdien som, dersom overskredet, indikerer noe annet enn at merket ble sett. Instruksjonen CSR00120 innstiller den lave terskelverdien, som-dersom den ikke nås, indikerer at noe annet enn merket ble sett. Når vilkårene er innstilt av programmet, er den første instruksjonen en "GJØR-FOR" instruksjon identifisert ved nummer CSR00122. Denne GJØR-FOR instruksjon blir påtrykt alle merker og begynner med det første merke til høyre for gjen-kj enningsmerket for en soesiell linje inntil alle merkene på linjen er tatt med. Underrutinen kompletteres med instruksjonen CSR00129. Med andre ord blir for hvert merke regnskapstellingen sendt ut fra merkedetekteringsmaskin-varelogikk-anordningen 76 testet mot den tidligere inn-stilte teller for å se hvorvidt en 1 eller en 0 blir innleiret i bitstrømmen.

Fig. 8E viser subrutinen for entenprøven av styrebåndet. Denne underrutine er identifisert i hovedprogrammet ved

nr. CSR00061. Koden i denne underrutine sammenligner resultatene til maskinvaremikrokode PEL tellinger for å bestemme hvorvidt raden av tellinger representerer et

styrebånd. Dersom raden er virkelig et styrebånd, blir bitstreng representasjonen flyttet til styrebånddatatabellen for senere bearbeidelse. Dersom raden ikke er et styrebånd, blir den festet til bit-strengen for å bli utsendt ved et senere tidspunkt. Programmet gebynner med en HVIS setning identifisert ved nr. C5R00209 og slutter med en ELLER setning identifisert ved nr. CSR00212.

Underrutiner. for prøving av styrearket er identifisert i hovedprogrammet ved CSROOO63. Rutinen er identifisert i fig. 8F. Funksjonen til denne underrutinen er å bestemme hvorvidt styrebåndet som nettopp er opptalt er et topp-eller bunngjenkjenningsbånd. Dersom båndet blir funnet å være et toppgjenkjenningsbånd, blir arket akseptert.

Dersom båndet er et bunnbånd, ble båndet avsøkt fra bunn til topp (d.v.s. opp ned) og blir avvist. Det første trinnet i programmet er en HVIS setning som er identifisert ved CSR00229. Instruksjonen er identifisert ved CSR00230 og er en GJØR-SÅ setning. GJØR-SÅ instruksjonen blir prosessert dersom en styrearkbeslutning ennå ikke er blitt gjort. Instruksjonen blir avsluttet med STOPP-SA setningen CSR00250. På samme måte avslutter GJØR-FOR setningen CSR00232 ved STOPP-FOR setningen CSR00242. GJØR-SÅ setningen CSR00234 blir avsluttet med STOPP-SÅ setningen CSR00241. GJØR-SA setningen CSROO236 blir avsluttet ved STOP-SÅ setningen CSR00239. Til slutt blir ELLER setningen CSR00240 avsluttet med STOP-ELLER setningen CSR00248.

Fig. 8B viser underrutinen for "summen av regnskaps-tellinger". Denne underrutine er identifisert i hovedprogrammet ved nr. CSR00071- Denne underrutine adderer regnskaps-tellingene på styreark-gjenkjennings-maskinevare-anordningen til de totale tellinger. Disse tellinger er tellingen av PEL innen et gitter anordnet over et merket område. En teller er tilordnet for hver merkelokalisering tvers over papiret. Disse tellinger blir summert under opp-tiden. Disse tellinger blir summert for avsøkerlinjene når et referansemerke blir sett. Når bunnen av et merke blir sett, hvilket skjer når intet referansefunn blir mottatt, blir tellingene omformet til bitstrenger av ett og nuller som representerer posisjonene som er merket og umerket. Programmet begynner med GJØR-FOR setningen CSR00096 og slutter med en SLUTT-FOR setning CSROOO98. Selv om et spesielt sett av programvareprogrammer er blitt beskrevet for å'prosessere merkene på styrearket, bør en merke seg at det ligger innen vanlig fagkunnskap å skape andre programmer uten å forlate ideen og ånden ved den foreliggende oppfinnelsen.

Som angitt tidligere blir nettverkinformasjon som relaterer seg til dokumentfordelingsparameteret innpodet i avsøker-styreanordningen og sendt til et nettverksknutepunkt for videre prosessering. Ved nettverksknutepunktet oversetter en flerhet av programvareprogrammer den kodede bitstrøm til nettverksdistribusjons-parametere. Programvare-programmene vil nå bli beskrevet.

3.. Vertstyreark- støtte- algoritmen.

Det refereres nå til fig. 7 hvor et detaljert blokkdiagram av nettverks-disfribusjons-systemet er vist. Systemet omfatter en konventionell optisk avsøker 178. Funksjonen til avsøkeren er å avsøke styreark og dokumenter som skal sendes til ett eller flere mottakende knutepunkt. Utgangssignalet fra avsøkeren blir sendt over en kommunikasjonskjede 180 til et første vertknutepunkt 182. Kommunikasjonskjeden l80 kan omfatte en kommunikasjons-styre-anordning (CC) slik som en 3705- Utgangssignalet fra 3705 blir matet inn i en kommunikasjonsstyremodem 186. Utgangssignalet fra kommunikasjonsmodem 186 blir matet over kommunikasjonskanal 188. Kommunikasjonskanalen 188 kan være telefonlinje, satellitt, mikrobølger etc.

Kommunikasjonsmodem 190 og kommunikasjons-styre-anordning 192 blir forbundet i serier. Deres funksjon er å akseptere signalet fra kommunikasjonskanalen 188 og levere det til knutepunkt 182. Vertknutepunktet 182 omfatter vanligvis et sentralt prosesserings-system så som en konventionell datamaskon. Funksjonen til datamaskinen i vertknutepunktet 182 er å akseptere de transmitterte data og styreinforma-sj on fra styrearket, prosessere informasjonen, gjenutsende den over kommunikasjonskanal 196 til mellomknutepunkt 198. Både mellomknutepunkt 198 og vertknutepunkt 194 er utstyrt ved hjelpelagre-anordninger 200 og 202, respektivt. Som et eksempel kan visse hjelpelageranordninger være direkte-drivere etc. FRa mellomknutepunkter 198 blir data over-sendt til et destinasjonsknutepunkt 204. Hjelpelager 206 er koplet til knutepunkt 204. Utgangssignalet fra desti-nas j onsknutepunkt 204 blir koplet over kommunikasjonskjede 208 til mottaks-knutepunkt 210. Kommunikasjonskjeden 208 omfatter elementer som er hovedsaklig ekvivalente til .elementene beskrevet i kommunikasjonskjede l80. Som sådann vil detaljene vedrørende disse komponenter ikke bli gjenomtalt. I den foretrukne utførelsen av denne oppfinnelse, er mottakerknutepunkt 110 en faksimileskriver. Unntatt styreark-programvare-programmene som ligger i knutepunktene på fig. 7, er elementene i fig. 7 hovedsaklig ekvivalente med elementene i en konventionell IBM S/370 eller et ekvivalent system. IBM S/370 er beskrevet i den ovenfor nevnte artikkel av Gary D. Schultz. Artikkelen kan konsulteres for detaljert beskrivelse av systemet. Læren i disse systemer og artikkelen er innbefattet heri ved referanse og detaljer vil ikke bli gitt.

En venner seg nå til fig. 9 hvor prqgrammeringsmodulene eller komponentene som befinner seg i knutepunkter 194,

198 eller 204 er vist. Knutepunktet omfatter et sikkerhetslager 212. Funksjonen til sikkerhetslageret er å lagre data. Hittil er sikkerhetslageret en konventionell buffer som har konventionelle styreanordninger for å rette strømmen av data inn og ut av bufferen. Terminaldokument-

distribusjons-anordningen 214 er koplet over leder 216 til sikkerhetslageret. Utgangssignalet fra terminaldokument-distribusjonsanordningen 214 blir koplet over kommunikasjonskanal 217 til en start eller mottaks-knutepunkt-terminal 218. I den foretrukne utførelsen av denne oppfinnelse, er startknutepunktet en konventionell optisk avsøker mens mottaksknutepunktet er en faksimileskriver. Terminal-dokument-distribusjons-anordningen omfatter en flerhet av programvare-programmet tilpasset for å prosessere henvendelser som kommer fra et start-mottaks-knutepunkt så som en avsøker som omfatter et dekkark. Terminaldokument-distribusjonsanordningen utfører de følgende funksjoner: Bruker sikkerhetslager-mulighetene for å lagre transmit- / terte dokumenter og bitavbildninger på permanent basis.

Tolker bitavbildingen tilstrekkelig for å fastslå at den

er virkelig en dokument-distribusjonshenvendelse.

Transformerer distribusjons-styremerkene til ekvivalente distribusjons-styre-parametere under anvendelse av et translasjonskart for distribusjonshenvendelser.

Bruker et blankett tall indikert ved et parti av bitavbildingen som representerer et bestemt adressemerke-translasjonskart .

Gjenfinner translasjons-kartet og bruker det for å omdanne adressebåndmerker til nettverkadresser til dokument-distribusjons-knutepunktet som involverer den tiltenkte mottaker.

Erstatter den bitkodede dokumentdistribusjons-henvendelses-leder med den virkelige dokumentdistribusjonshenvendelses-leder.

Køordner-dokument-distribusjons-henvendelse for prosessering ved lagre og videresendingprosessen. Herfra kan henvendel-seslederen bli betraktet som om den hadde kommet fra en kodet informasjonsterminal så som et tastatur.

Som indikert ved styreanrodninger, eller som særlig fore-spurt via separate dekkark eller kodet informasjon (CI), terminalhenvendelser, etablerer terminal-dokuement-distribusjonsanordningen også en kommunikasjons periode med hver adressert mottakende terminal, transmitterer terminaltrykk-styre-anordningene som opprinnelig indikert via merker av senderen og transmitterer dokumentinnholdet til det mottakende knutepunkt for trykking.

Lagre og videresendings prosess komponenten 220 er koplet til sikkerhetslageret 212 ved leder 222. Funksjonen til lagre og videresendings prosesskomponenten 220 er å prosessere dokumentruter og transmisjons algoritmer som blir ledet av distribusjons styreanordninger, opprinnelig indikert via merker på det avsøkte dekkstyrearket. Lagre og videresendingsprosesskomponenten utfører de følgende funksjonene:

Gjenfinner dokumentdistribusjons-henvendelses-rederen

og opplister nettverk mottåkerbruker identifikasjon og dokument distribusjons knutepunktet. Bruker distribusjons styreanordningene for å indikere transmisjons-

modus (eksempel: øyeblikkelig, forsinket, etc.) distri-bus jonskjennsgjerninger henvendelser, etc.

Bruker mottaksnettverkets lokaliserings adresse for å utsortere ved bestemte destinasjons knutepunkter identifi-kasjoner og tilføyer den spesifikke listen av mottakende identifikasjon for hver destinasjons identifikasjon.

Køordner en henvendelse for hvert tilliggende mellom eller destinasjons knutepunkt. Interknutepunkt-dokument-distribusjons-anordningen 224 er koblet via leder 226 til sikkerhetslageret. Mellomknutepunkt-dokuments-distribusjons-anordningen blir koblet via kommunikasjonskjede 228 til et tilliggende mellom-eller destinasjonsvert-knutepunkt. Det er verdt å verke seg at dersom et mellomknutepunkt ikke er tilstede i systemet, føres data fra startknutepunktet til dokumentfordelings-knutepunktet og så til mottaksknutepunktet. I tilfelle systemet omfatter mellomknutepunkter, blir dokument-og styreinformasjon videresendt gjennom mellomknutepunktet til destinasjonsknutepunktet. Hittil utfører interknutepunkt-dokuments-distribusjons-anordningen 224 forskjellige funksjoner. Funksjonen avhenger av hvorvidt det befinner seg ved et mellomknutepunkt så som knutepunkt 198 (fig. 7) eller i et destinasjonsknutepunkt, slik som 204 (fig. 7). Ved mellomknutepunktet utfører interknutepunkt-dokument-■ distribusjons-anordningen de følgende funksjonene: Gjenfinner et dokument fra sikkerhetslager via sikkerhets-lagermulighetene.

Transmitterer en enkel kopi av dokumentets datainnhold og listen over destinasjonsknutepunktets distribusjonshenvendelser til hvert tilliggende mellom-eller destinasjonsknutepunkt under anvendelse av transmisjons-skjemafaktorer styrt av distribusjonsstyre-anordninger.

Når dets eget knutepunkt opptrer som destinasjonsknutepunktet, køordnes prosesseringshenvendelser av terminal-dokumentdistribusj ons-anordningen.

Ved hvert destinasjonsknutepunkt utfører interknutepunkt-dokumentdistribusjonsanordningen de følgende funksjonene: Interkhutepunkt-dokument-distribusj ons-anordnings-komponenten mottar dokumentshenvendelsen og bruker sikkerhetslager-mulighetene for å lagre innholdet.

Lagre-og videresendingsprosessen tolker henvendelsen for

å avgjøre om det er en eller flere mottakere tilknyttet en eller flere mottaksknutepunkter (terminal) tilknyttet til dette knutepunkt.

Genereringen av digitale datamaskinprogrammer for å utføre de ovenfor nevnte punksjoner eller trinn ligger innen vanlig fagknunnskap for en fagkyndig datamaskinprogrammerer. Siden dette er tilfelle, vil detaljene for et slikt program ikke bli gitt. Det er tilstrekkelig å si at programmet som omfatter de ovenfor gitte handlinger innkoser bitstrømmene som bringer dokument-distribusjonsinformasjon. Disse rutiner fordeler dokumentet i samsvar med de transmitterte instruksjoner. Som eksempel kan nevnes en artikkel i IBM System Journal, "Electronic Information Inter-change in an Office Environment", av M.R. DeSousa, pp. 4-22, som beskriver en utforming som kan anvendes for å fordele instruksjonene. Artikkelen er innbefattet heri som referanse .

FUNKSJON

Under drift etterfølger dokumentene som skal transmitteres over faksimilenettverket et dokumentstyreark. Dokument-styrearket inneholder informasjon som styrer inngangs-avsøkeren, nettverkknutepunkt/punkter og faksimiletrykkeren som reproduserer de transmitterte dokumentene. I tilfelle andre typer styreark er nødvendige, følger disse ark dokumentdistribusjonsarket. I hovedsak er rekkefølgen som dokumentene blir prosessert som følger: Dokumentstyre-arket som er det første arket for hver jobb blir avsøkt av avsøkeren. Dersom en fortsettelse eller annen type ark er nødvendig, er dette arket det neste som blir avsøkt.

De virkelige dokumentene blir så avsøkt av avsøkeren. Fort-settelsesarket er et eksempel på andre typer styreark. Styreinformasjonen på styrearket er forberedt av en ope-ratør i samsvar med det ønskede avsøking, distribusjon

og trykkeangivelser.

Operatøren plasserer så arbeidsstyrearket på dokumeritklasse til avsøkeren. Avsøkeren og avsøkerstyremekanismen formulerer bit med digital informasjon som representerer de styrte instruksjonene på arbeidsstyrearket. Bitene som representerer instruksjoner blir buffret i en konventionell buffer som er tilknyttet avsøkeren. De digitale data i bufferen er så tilgjengelig for merkedeteksjonsmaskin-varelogikk-anordningen og dekkarkmikrokode-algoritme-anordningen. Disse anordninger identifiserer instruksjonene som er utpekt for å styre avsøkeren, nettverkknutepunktene og faksimileutgangsskriveren.

Viltstrømmene som representerer informasjon for styring

av avsøkeren og skriveren blir formulert til parametere for å styre disse anordninger. Parametrene for å styre skriverne blir trukket ut og sendt til de konventionelle avsøkerstyreanordningene. Disse konventionelle avsøker-styreanordninger er del av avsøkermekanismen, og som så-danne vil detaljer ikke bli gitt. Avsøkerstyreparametrene blir brukt av avsøkerstyreanordningen for å styre avsøkeren i samsvar med instruksjonene. På samme måte blir parametrene for å styre skriverne transmittert over nettverket hvor de blir' sendt til de respektive skriverne. Ved skriverne nytter de konventionelle skriverkonstyreanord-ningene de transmitterte parametrene for å reprodusere dokumentet. Fordi skriverstyre-informasjonen blir prosessert (d.v.s. transformert til skriverstyre-parametre) i avsøkerenheten, er der ikke behov for å innbefatte proses-seringskretene i skriveren. En bør merke seg at slike kretser kan innbefattes uten å forlate ideen ved den foreliggende oppfinnelsen.

Informasjonen for å styre dokument-distribusjonen blir kodet til bitstrømmerkelapper ved identifikasjonsnummer og transmittert over transmisj onsnettverket.'. I néttvérk-knutepunktet gir vertstyreark-støtte-algoritmen adgang til bitstrømmene og omformer bitstrømmene til nettverkparametere. Disse nettverkparametere blir brukt av vertdatamaskinen i nettverket for distribuering og/eller ordning av dataene.

Mens oppfinnelsen er blitt spesielt vist og beskrevet med referanse til en foretrukket utførelse, må det forstås av fagkyndige at forskjellige endringer i form av detaljer kan gjøres uten at rammen for oppfinnelsen forlates.

Claims (4)

1. System for overføring av et dokument fra minst en sendeterminal (12) til minst en bestemmelsesterminal (16, 18; 210) via minst en knute i et kommunikasjonsnettverk innbefattende flere knuter, hvorved sendeterminalen (12) innbefatter et organ for avsøkning av informasjonsinnholdet i de dokumentene som skal overføres og for omforming av informasjonen til bitstrømmer, hvilket system også innbefatter organ (124, 126,

128; 180, 208) for overføring av bitstrømmer til bestemmel-sesterminalene (16, 18; 210), organ for mottagning av bitstrømmene og omforming av disse til dokument, samt utskrift av dokumentet, karakterisert ved et styre- eller kontrolldokument (10) fra hvilket avsøkningsorganet (12) henter den informasjon ved hjelp av hvilken systemet styres, en oppsetting av sammenkoblede nettverksknuter (14) for selektivt å dirigere bitstrømmene mellom terminaler og knuter i samsvar med informasjonen i kontrolldokumentet, og at hver nettverksknute er forsynt med organ (80) for gjenkjenning og tolking av informasjonen i kontrolldokumentet, slik som antall dokument som skal overføres, hvor i nettverket dokumentene skal dirigeres og informasjon til utmatingsenheten i bestemmelsesterminalen (16, 18; 210).

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at hver knute innbefatter organ (64) for å dirigere bitstrøm-mer fra en av de i nettverket oppkoblede terminaler til en første av nettverksknutene, fra den første nettverksknuten til den andre nettverksknuten og fra den andre nettverksknuten til den andre terminalen.

3. System ifølge krav 1 eller 2 , karakterisert ved at sender- og mottagerterminalene er telefax-stasjo-ner.

4. Fremgangsmåte for å styre overføringen av dokument mellom et antall terminaler i et kommunikasjonsnettverk i hvilket hver terminal er selektivt sammenkoblbar med hver annen terminal i nettverket via en serie av n knuter, hvorved n er et helt tall større enn en, samt reaksjon på mottagerinformasjonen i form av bitstrømmer, karakterisert ved følgende trinn: lesing ved en senderterminal av et kontroildokument, hvorved kontrollinformasjonen på dokumentet overføres til bitstrømmer, videreføring av bitstrømmene til første nettverksknute, sammenkobling av sendeterminalene med minst en andre nettverksknute via den første knuten i samsvar med informasjonen i bitstrømmene, ,-v;>-' overføring av info 2 rmasj. tonen i bitstrømmene fra den første knuten til den andre knuten for styring av den andre knuten og alle påfølgende knuter i en rekke med knuter, gjentagelse av sammenkoblings- og overføringstrinnet i nødvendig grad for å tilslutte en i'te knute med en (i+1)'te knute i samsvar med informasjonsinnholdet,i bit-strømmene for styring av den (i+1)'te knuten og alle påføl-gende knuter i rekker med knuter, hvorved i er et helt tall større enn eller lik 2 og mindre enn eller lik n-1, og sammenkobling av den n'te knuten med en bestemmelsesterminal i samsvar med informasjonen i bitstrømmene.